VANG KOMMUNE. Dykkar ref.: Vår ref.: Arkiv: Vår dato: PETHAL - 17/2175 M12,

Transkript

1 Internt notat VANG KOMMUNE Landbruk/teknisk etat Dykkar ref.: Vår ref.: Arkiv: Vår dato: PETHAL - 17/2175 M12, Notat vedrørende finansiering av nye Tyinkrysset vassverk og selvkost Innledning Tyinkrysset vassverk eies og driftes i dag av Vang kommune, vassverket forsyner ca 680 abonnenter og utgifter til driften dekkes gjennom tilkoblingsgebyr, årsgebyr og forbruksgebyr(selvkost). Vassverket har ikke kapasitet til å levere vann til flere abonnenter. Private utbyggingsselskap som ønsker å fortsette utviklingen av sine områder er avhengig av økt vasskapasitet for å fortsette med sitt virke, de har så bedt Vang kommune redgjøre for hvordan selvkost fungerer. Gjennom dette notatet håper Vang kommune å ha fått frem de viktigste lovene som regulerer vannforsyning. De generelle lovene i starten er viktige for å forstå hvordan man har kommet frem til den praksisen som er i dag. Dette notatet inneholder utklipp av lovverk, for den fullstendig lovtekst så henviser vi til lovdata.no Krav til drikkevann og rensing av avløpsvann Kommunen er ikke forpliktet til å besørge eller bekoste utbygging av kapasitet til drikkevannsproduksjon eller avløpsrensing for ny bebyggelse. Plan og bygningsloven (heretter pbl) stiller uavhengig av dette krav til forsvarlig adgang til hygienisk betryggende og tilstrekkelig drikkevann, samt slokkevann i Vannforsynin, og bortledning av avløpsvann i Avløp Pbl Vannforsyning. Bygning må ikke føres opp eller tas i bruk til opphold for mennesker eller dyr med mindre det er forsvarlig adgang til hygienisk betryggende og tilstrekkelig drikkevann, samt slokkevann. Det samme gjelder opprettelse eller endring av eiendom for slik bebyggelse Pbl 27-2.Avløp Før opprettelse eller endring av eiendom til bebyggelse eller oppføring av bygning blir godkjent, skal bortleding av avløpsvann være sikret i samsvar med forurensningsloven.

2 Hvem skal bygge og bekost VA infrastruktur? Pbl Kapittel 17. Utbyggingsavtaler regulerer hvem som skal betale for tiltak (nytt vassverk for eksempel) som er nødvendige for å få gjennomført planvedtaket (utbyggingen). Kravet om opparbeidelse av hovedledninger for vann og avløp fremkommer I pbl 18-1.Krav til opparbeidelse av veg og hovedledning for vann og avløpsvann. Her er noen sentrale punkter. Pbl 17-3.Avtalens innhold Avtalen kan også gå ut på at grunneier eller utbygger skal besørge eller helt eller delvis bekoste tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av planvedtak. Slike tiltak må stå i rimelig forhold til utbyggingens art og omfang og kommunens bidrag til gjennomføringen av planen og forpliktelser etter avtalen. Kostnadene som belastes utbygger eller grunneier til tiltaket, må stå i forhold til den belastning den aktuelle utbygging påfører kommunen Pbl 18-1.Krav til opparbeidelse av veg og hovedledning for vann og avløpsvann I regulert strøk kan grunn bare bebygges eller eksisterende bebyggelse utvides vesentlig eller gis en vesentlig endret bruk, eller eiendom opprettes eller endres, dersom: a. hovedavløpsledning, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Kommunen kan godta avløpsforbindelse til annet hovedavløpsanlegg. b. hovedvannledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm. Kommunen kan godta vannforsyning fra annen vannledning. Kommunen kan gi kommuneplanbestemmelser om utførelsen av arbeid etter første ledd. Kommunen kan også stille krav til løsninger og produktvalg, innenfor gjeldende bestemmelser og så langt det er nødvendig for å sikre rasjonell drift og vedlikehold av anlegget. Hovedavløpsledning og hovedvannledning som er lagt av grunneier eller fester etter denne paragraf, holdes ved like av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Det skal holdes overtakelsesforretning. Utbygger kan jf. pbl 18-1 pålegges å bygge og finansiere hovedledninger for vann og avløp samt kommunal vei, kommunen kan kreve å få dette overdratt vederlagsfritt. Utbygger kan dog ikke pålegges å bygge vassverk eller renseanlegg jf. Pbl Vang kommune har vedtatt at rekkefølgekrav i kommunedelplan Tyinkrysset skal regulere utvidelsen av vasskapasiteten på en hensiktsmessig måte. Finansieringen av utvidelsen av vasskapasitet kan så skje gjennom utbyggingsavtaler hvor kostnaden fordeles forholdsmessig. Side 2 of

3 Hvem skal eie og drifte VA infrastruktur? Hovedledninger for vann og avløp skal holdes ved like av kommunen etter pbl Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg styrer eigarskap til selve vannverket og avløpsanlegg. Vang kommune har I tillegg tydeliggjort gjennom et forutsigbarhetsvedtak at nye vannverk på Tyinkrysset skal være kommunalt eid og kommunalt drifta. Lov om kommunale vass og avløpsanlgg 1.Kommunalt eigarskap til vass- og avløpsanlegg Nye vass- og avløpsanlegg skal vere eigd av kommunar. Eksisterande vass- og avløpsanlegg kan berre seljast eller på annan måte overdragast til kommunar. Vesentleg utviding eller samanslåing av eksisterande private anlegg kan berre skje med løyve frå kommunen etter 2. Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg gir kommunen rett til å kreve gebyr fra dei som knytter seg til vann og avløpsanlegg. Loven regulerer også hva slags gebyr dette skal være. Lov om kommunale vass og avløpsanlgg 3.Kommunale vass- og avløpsgebyr Når ein fast eigedom har tilknyting til kommunal vass- eller avløpsleidning, anten beinveges eller gjennom privat samleidning, har eigaren skyldnad til å svare vass- og avløpsgebyr til kommunen. Det same gjeld når kommunen med heimel i plan- og bygningslova 27-1 eller 27-2 har kravd at eigedomen skal ha slik tilknyting. Gebyr kan krevjast jamvel av eigedom som det ikkje er hus på, når kommunen kunne kravd tilknyting til slike leidningar om det hadde vore hus på eigedomen. Lov om kommunale vass og avløpsanlgg 4.Ramma for kommunalt eigarskap til vass- og avløpsanlegg og hovudreglane for fastsetjing av vass- og avløpsgebyr Gebyra skal vera eingongsgebyr for tilknyting og årlege gebyr. Forurensningsloven og Forurensningsforskriften henviser også til lov om kommunale vass og avløpsanlegg for å kreve inn gebyrer fra sine abonennter I tillegg til å definere hvor mye kommunen kan kreve I gebyr. Forurensningsloven 25.(utgifter til anlegg, drift og vedlikehold av avløpsanlegg) Utgiftene til anlegg, drift og vedlikehold av avløpsanlegg som drives av kommunen, dekkes av kommunen. Kommunen kan kreve full eller delvis dekning av sine kostnader ved innkreving av avgift i samsvar med lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg. Forurensningsforskriften 16-1.Rammen for gebyrene Vann- og avløpsgebyrer fastsatt i medhold av lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren. Ved beregning av selvkost bør de til enhver tid gjeldende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester legges til grunn. Kommunen fastsetter i forskrift regler for beregning og innkreving av vann- og avløpsgebyrene, samt gebyrenes størrelse, innenfor rammene av denne forskriften. Før kommunen gjør vedtak om gebyrenes størrelse, skal det foreligge et overslag over kommunens antatte direkte og indirekte kostnader knyttet til drifts-, vedlikeholds- og kapitalkostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren for de nærmeste tre til fem årene. Overslaget skal så vidt mulig utarbeides i sammenheng med kommunens rullerende økonomiplan. Det skal også foreligge et overslag over hvilke beløp gebyrene antas å innbringe. Side 3 of

4 Selvkost Kommunen er pålagt å drifte vann og avløpsanlegg, og kommunen har mulighet til å kreve inn gebyr for å få dekket helt eller delvis sine utgifter til dette formålet. Inntektene og utgiftene skal settes opp i en selvkostkalkyle som til enhver tid bør følge de gjeldende retningslinjer. Gjeldende retningslinjer er fra 2014 og publisert av regjering. H-3/14 Retningslinjer forberegning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Denne er tilgjengelig for alle fra regjeringen sin hjemmeside. Noen sentrale definisjoner fra veilederen se retningslinjene for ytterligere definisjoner. Selvkost er den totale kostnadsøkningen en kommune eller et selskap har ved a produsere en bestemt vare eller tjeneste. En generasjon brukere skal ikke subsidiere eller bli subsidiert av neste generasjon. Kostnadene ved tjenestene som ytes i dag skal dekkes av de brukerne som drar nytte av tjenesten. Hvordan anskaffelsene er finansiert, skal ikke pa virke selvkost. Investeringstilskudd/anleggsbidrag fra eksterne (andre enn kommunen) kommer til fradrag fra anskaffelseskost ved fastsettelse av avskrivningsgrunnlaget i selvkostkalkylen. Tilknytningsgebyr er en driftsinntekt og kommer ikke til fradrag i anskaffelseskost. Kostnader ved bruk av varige driftsmidler som brukerne av betalingstjenester drar nytte av over flere a r, fordeles over samme avskrivningsperiode som i a rsregnskapet. For tomt, som ikke avskrives i regnskapet, legges det til grunn en avskrivningstid pa 50 a r. Avskrivninger i selvkostkalkylen er lineære. Hvert selvkostomra de skal ha sitt eget selvkostfond. Selvkostresultat, dvs. differansen mellom alle inntekter og kostnader i etterkalkylen, avsettes til et selvkostfond (ved overskudd) eller motregnes mot et selvkostfond (ved underskudd) dersom gebyromra det gjennom lov eller kommunestyrevedtak skal ha full kostnadsdekning. Tilsvarende gjelder for det over- eller underskytende i de tilfeller der kommunestyret har vedtatt at bare en bestemt andel av selvkost skal dekkes av gebyrer. Et positivt selvkostresultat (overskudd) tilbakeføres som hovedregel til brukerne av selvkosttjenesten innen fem a r. Tilsvarende dekkes et underskudd som hovedregel inn senest innen fem a r. Et vannverk som bygges i dag har en avskrivningstid på 20 år, vann og avløpsledninger har en avskrivningstid på 40 år. I tillegg til pbl sin regulering av hvem som skal dekke utgifter til vann og avløpsanlegg så fremkommer det i selvkostveilederen at en generasjon brukere ikke skal subsidiere neste generasjon. Som betyr at en investering som gjøres i dag, men ikke nyttes før om år ikke skal belastes dagens brukere. Veilederen sier at tilkoblingsavgifter er en driftsinntekt og kan ikke nyttes til å dekke direkte investeringsutgifter. Side 4 of

5 Hvem har nytte av nye Tyinkrysset vassverk? Dagens abonnenter og fremtidens abonnenter vil få nytte av nye Tyinkrysset vassverk, og det er utbyggere / grunneiere som gjennom utvikling av planvedtak utløser behovet for stadig større kapasitet. Rammeplan VA tar høyde for at Tyinkrysset skal kunne utvikle seg som turistdestinasjon og legger opp til en hensiktsmessig utbygging av infrastruktur. Rammeplan VA tyinkrysset ser altså lengre enn år frem i tid. Allikevel, dagens abonnenter vil få en gevinst i nytt vannverk. Sikrere vannforsyning med tanke på kapasitet og kvalitet på drikkevannet krav jfr. Drikkevannsforskriften og pbl. Sikrere slokkevannsforsyning krav jfr. pbl. Reservevannforsyning - bygging av nye Tyinkrysset vassverk gir mulighet til å ha gamle Børrelie vassverk i beredskap. Den nye drikkevannsforskrift påkrever i større grad enn før å ha reservevannforsyning. Med disse punktene så løser Nye Tyinkrysset vassverk flere lovpålagte oppgaver for abonnentene. Kostnaden for det kan kommunen med hjemmel i lov om kommunale vass- og avløpsanlegg tilegne selvkostbudsjettet, som igjen finansieres av abonnentene gjennom gebyr. Fremtidens abonnent vil også få nytte av nye Tyinkrysset vassverk, og den utløsende faktor her er grunneiere / utbyggere som ønsker å utvikle planer. Som tidligere nevnt, pbl 17-3 sier følgende <Kostnadene som belastes utbygger eller grunneier til tiltaket, må stå i forhold til den belastning den aktuelle utbygging påfører kommunen>. Kostnaden som påføres utbygger / grunneier skal altså harmonere med hva de får igjen for pengene. Siden vi har konstantert at dagens abonnentene også vil nytte seg av nye Tyinkrysset vassverk så er det altså anledning for å dele utgiften av nye Tyinkrysset vassverk mellom utbyggere og abonnentene. I alle tilfeller vil det være en skjønnsmessig fordeling av kostnader. Moment som er tatt med i denne vurderingen er. Hva er verdiene av de punktene som nye Tyinkrysset vassverk sikrer dagens abonnenter? Nye abonnenter medfører større inntekter på selvkostbudsjettet, dagens abonnenter vil ha en gevinst av stadig utvikling. Dagens abonnenter (hytter og fastboende) skal ikke være nødt til å betale uforholdsmessige høye gebyrer som følge av andre aktører sin aktivitet. Vang kommune har benytter seg av programmet momentum selvkost i oppsett av selvkostkalkyler og beregning av fremtidens gebyrnivå. Ved å ilegge selvkostkalkylen forskjellig andel av de totale kostnaden for nye Tyinkrysset vassverk (45 mill.kr) så får vi en prognose på utviklingen av gebyrnivået. % av investeringskostnad på selvkost 0% Pluss 8% 40% Pluss 30% 100% Pluss 60% % endring av gebyr i år 2022 i forhold til dagens nivå Side 5 of

6 En økning i gebyr på 30 % i 2022 tilsvarer cirka 7 % økning pr år. Det er 2 % mer enn det Vang kommune har økt gebyrene med de siste årene, foruten 2017 hvor gebyret på vann ikke ble økt på grunn av overskudd på fond. (fondet er med i kalkylen for gebyrberegning) En kommune har flere roller En kommune kan ha flere roller i en utbyggingssak Næringsutvikler Utbygger egne tomter / byggefelt Drift av VA anlegg Uavhengig av hvilken rolle kommunen har i en sak så gjelder retningslinjene for selvkostberegning og øvrige lovverk likeså. Prinsipp for utbyggingsavtaler Vang kommune ønsker å likebehandler alle parter uavhengig av størrelse og tidspunkt utbyggingen skjer. Det skal inngås utbyggingsavtale med alle utbyggere innenfor kommunedelplan Tyinkrysset som skal nytte nye Tyinkrysset vassverk. Utbygger som ikke ønsker å inngå utbyggingsavtale har ikke anledning til å utvikle sine områder. Utbyggingsavtalene er knyttet til hver enkelt reguleringsplan og det er den som framlegger reguleringsplanen som blir ansett som avtalepart og utbygger. Utbyggingsavtalen forutsetter en årlig fast innbetaling av anleggsbidrag beregnet ut i fra antall tomter som er regulert. Nedbetalingstiden er 10 år, utbygger kan om ønskelig betale inn raskere om ønskelig. Det er mulig å overdra avtalen med godkjenning fra kommunen. Dersom kommunen får inn mer midler enn kostnadene tilsier kan disse midlene avsatt på et eget fond og tilbakebetalt utbyggere eller den som har overdratt avtalen. Oppsummering Side 6 of

7 Utbyggere og grunneiere plikter å besørge nødvendig infrastruktur i sine utbyggingsområder jfr. Pbl 18-1 Vang kommune og utbygger kan inngå en utbyggingsavtale som fastslår et forholdsmessig beløp til å dekke de kostnader vedrørende nye Tyinkrysset vassverk. Vang kommune skal eie og drifte et slikt vassverk, inkludert hovedledninger jfr. Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg 1 og vedtatt forutsigbarhetsvedtak. Tilkoblingsgebyr, abonnementsgebyr og forbruksgebyr skal til sammen dekke de årlige utgiftene på vann og avløp (selvkost) Kommunen har ikke lov til å «spare» gebyrinntekter, for så å bruke disse til investering. Utbygger bør stå for størstedelen av kostnadene vedrørende utbyggingen av vasskapasitet. Selvkostbudsjettet (abonnentene) kan stå for inntil 40 % av investeringskostnadene som følge av økt kvalitet på mottatt tjeneste. Investeringskostnadene vil fremkomme i driftsregnskapet som årlige avskrivninger og renteutgifter (kalkulatoriske renter). o Dette vil føre til at de årlige gebyrinntektene må økes ca 7 % pr år. Kostnadsøkningen bør i størst mulig grad belastes hyttebrukere fremfor fastboende, dette kan løses med differensierte årsavgifter. Konklusjon For å fortsette med utvikling av hytteområder på Tyinkrysset så er private utbyggingsselskap avhengig av økt vasskapasitet. Vang kommune kan tilby en frivillig avtale for bygging av nye Tyinkrysset vassverk hvor en mindre del av kostnaden tilfaller VA abonnentene i Vang kommune. Utbyggere må selv besørge nødvendig infrastruktur i sine områder, videre utvikling av vasskapasiteten på Tyinkrysset skal reguleres gjennom rekkefølgekrav i kommende kommunedelplan Tyinkrysset. Halvor Eggen Pettersen Side 7 of