Norsk vannforening Forurenset overvann. Hvordan møte utfordringene? Svein Håkon Høyvik Vann og avløpsverket, Stavanger kommune

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Norsk vannforening 23.05. 2012. Forurenset overvann. Hvordan møte utfordringene? Svein Håkon Høyvik Vann og avløpsverket, Stavanger kommune"

Markus Holte
8 år siden
Visninger:

1 Norsk vannforening Forurenset overvann Hvordan møte utfordringene? Svein Håkon Høyvik Vann og avløpsverket, Stavanger kommune

3 «Mandat» Er overvannsstrategi nødvendig? Separering fordeler /ulemper; konsekvenser for renseanlegg og overløpsdrift? Krav til utbyggere hvilke verktøy er aktuelle?

4 Om Stavanger Ca innbyggere Ca. 72 km2 Ca. 640 km ledningsgrøft fellesavløp ca. 280 km separatsystem ca.360 km Ca abonnenter c/c stikkledninger ca. 18 m

5 Om Stavanger forts. Litt historikk Fellessystem Litt ett rørs separatsystem (sjønært) 1960 tallet: ukritiske og urimelige krav fra myndighetene om å bruke separatsystem mange ulogiske løsninger ingen «rene» avløpssoner

6 Om Stavanger forts. Mer historikk Valg av separatsystem nedslagsfelt til drikkevanns- /reservekilde separatsystem bortleding av over vann for å beskytte kilden resultat: for lav utveksling i kilden med algeproblemer som følge skille: «skittent» og «rent» overvann

/reservekilde separatsystem bortleding av over vann for å

7 Overvannsstrategier: Saneringsplaner (1983 og 1992) Separering Egne vannbruksplaner for ferskvann Renseparker Private renseløsninger i nedslagsfeltene Hovedplaner (1997 og 2010)

8 Saneringsplaner: Utviklingstrekk samordnet plan for tiltak innen avløp for å øke tilknytningsgrad, redusere tap av forurensinger og tilførsel av fremmedvann samt å forbedre driften. rendyrke avløpssoner enten felles eller separatsoner Separering vesentlig del

og tilførsel av fremmedvann samt å forbedre driften.

9 Saneringsplanens målformuleringen av 1992: «Avløpssystemet skal til enhver tid innenfor optimale økonomiske rammer tilfredsstille interne og eksterne krav til funksjon og standard og ikke i noen områder forårsake utslipp som er i konflikt med de bruker interessene som er formulert». Hovedplanen av 2010: Stor vekt på vannmiljø viderefører tidligere mål setninger

standard og ikke i noen områder forårsake utslipp som er i konflikt med de bruker

10 Separering: Politisk: separering i hh til planen av 1992 (kfr. kart) stort sett akseptert. 100% dekning av eiendomseiers stikkledningskostnader nå: høyere grad av aksept fokus på badevannskvalitet

11 Saneringsplan/separering: Vurderinger: Fordeling felles -/separatsystem Kost/nytte Tilstand Miljø/brukerinteresser Forurensningsbidrag til ferskvannsforekomster Hovedplan av 1997 Videreføring av saneringsplanen om separering

Miljø/brukerinteresser Forurensningsbidrag til

12 Hovedplan av 2010 Ledningsnett Videreføring av tidl. separeringsplan samt: vurdere nye soner «separering light» (tak og veivann/grunn grøft) LOD Vannmiljø Kompetanse/rekruttering følge opp målsetninger i planene

light» (tak og veivann/grunn grøft) LOD Vannmiljø

13 Vann og avløpsverket

14 Vann på avveie «fremmedvann (2009 tall)

15 IVF gamle (1972); + 20%; «nye» (Madla ca. 20 år) år - gammel kurve 2 år + 20% - gammel kurve 2 år - Madla 10 år - gammel kurve 10 år + 20% - gammel kurve 10 år - Madla min 10 min 15 min 20 min 25 min 30 min 35 min 40 min 45 min 50 min 55 min 60 min

16 Nedbør «fremmedvann»: Utfordringer: Nedbørsintensitet utvikling: 10min./10 år) (?) l/s ha Fortetting fra grønt til asfalt To forhold som trekker i samme negative negative retning! Skal vi måtte oppgradere gode anlegg pga mulige kapasitetsproblemer?

17 NEI! men hva så? Separering «separering light» Tak og veivann i grunnere grøft Redusere tetteflater/hindre ytterligere økning LOD I særdeleshet på egen grunn LOD i Stavanger Liten anvendelse til nå, men.

18 LOD Bestemmelser i Stavanger kommune: Kommuneplan: Retningslinjer for utarbeiding av reguleringsplan og samfunnssikkerhet: «System for håndtering av overvann ved overskridelse av kapasitetsgrensa for avløpssystemet (flomveier) skal utredes.

samfunnssikkerhet: «System for håndtering av overvann ved

19 Kommuneplan forts.: «Fremtidig økning i nedbørsintensiteten og mengder gjør at kommunen må ha økt fokus på håndtering av overvann. Midlertidige nye dimensjonskriterier er nylig innført for å øke sikkerheten. Ved all arealplanlegging skal det foreligge en vurdering av ulike former for overvannshåndtering, herunder også lokal håndtering på egen grunn. En slik vurdering skal omfatte alternative vann veier og fordrøyning».

overvann. Midlertidige nye dimensjonskriterier er nylig innført for å øke sikkerheten.

20 LOD i Hovedplanen: «sette krav om at arealbruksendringer ikke skal medføre økt belastning på avløpsnettet, slik at det eksisterende systemet i størst mulig grad skal kunne møte de forventede økte nedbørs mengdene».

på avløpsnettet, slik at det eksisterende systemet i

21 LOD i Sanitærreglementet: Pkt. 3.1: «Overvann og grunnvann må kunne bortledes slik at det ikke kan oppstå oversvømmelser eller andre ulemper ved dimensjonerende regn og smeltevannsmengder for området. Kommunen kan fastsette nærmere regler om dette».

22 LOD i Sanitærreglementet forts.: Pkt : «Takvann og overflatevann (overvann) skal infiltreres i grunnen, ledes bort i eget avløp til vassdrag eller fordrøyes og må ikke tilføres kommunens ledninger uten samtykke fra kommunen. Bortledning av overvann og drensvann skal skje slik at det ikke oppstår oversvømmelser eller andre ulemper ved dimensjonerende regns intensitet». Utfordring: likebehandling i ulike kommunale organer

23 LOD på egen grunn hos oss: Sterkt ønske: justert gebyrregelverk Splittede avløpsgebyr spillvannsgebyr overvannsgebyr håndtering på egen grunn: penger spart. incitament til LOD på egen grunn Politisk: positive holdninger

24 Dagens gebyrregelverk: avløpsgebyret beregnes som hovedregel på grunnlag av målte eller beregnede vannmengder «vann inn = vann ut» kostnadene for overvannet blir inkorporert i de samlede avløpskostnadene og fordelt på den enkelte eiendommen i forhold til spillvannet ( = vann ut).

25 Gjeldende forurensingsforskrift: Årsgebyr (utdrag): Årsgebyret skal enten beregnes på grunnlag av vannforbruk, eller en todelt gebyrordning med en fast og en variabel del. Vannforbruket baseres på målt eller stipulert anslag. For eiendom hvor vannmåler ikke er installert, skal vannforbruket stipuleres på grunnlag av bebyggelsens størrelse. Det stipulerte forbruket skal i størst mulig grad tilsvare reelt forbruk. Det kan dessuten tas hensyn til bebyggelsens art og den bruk som gjøres av den, samt eiendommens størrelse og beskaffenhet.

26 Gjeldende forurensingsforskrift forts.: Ulike gebyrsatser (utdrag) Det kan fastsettes ulike gebyrsatser for avløpsvann som forurensningsmessig avviker fra vanlig kommunalt avløpsvann. Forslag til tilføyelse: Det kan fastsettes årsgebyr for avløp der gebyret deles i en del for spillvann og en del for overvann som tilføres det kommunale avløpsnettet.

27 LOD og splittede avløpsgebyr Eksempel fra Tyskland «Wasserhaushaltgesetz» av Fellessystemet forbys LOD alternativt: egne rør til nærmeste resipient NB! egnethet/rensing Kfr. Sanitærreglementets pkt

28 Mer om LOD i Tyskland Regler mhp forurenset overvann og rensekrav DWA A 138 DWA: Deutsche Vereinigung für Wasserwirtschaft, Abwasser und Abfall e.v. DWA M 153 Stavanger: begrensede erfaringer med forurensingsnivå Beregning/splittede gebyrer Eksempel «Münchenmodellen»

29 München inndeles i avrenningssoner: Avrenningsfaktor for hver sone, i praksis mellom 0,35 og 0,90 Eieren kan søke om endret avrenningsfaktor, ned til null Blått område: Sentrum med fellesledninger og tette flater, dvs faktor 0,90 29

30 Regneeksempel fra Munchen-brosjyre Eiendom 1000 m2 Avrenningsfaktor 0,5 Normalt overvannsgebyr 1,30 Euro pr.m2: 11 Nok x 1000 x 0,5 = kr/år Eksempel fra brosjyre: Bygg 2 stk infiltrasjonsgrøfter: Euro = NOK Investeringen er inntjent på 3 år NB! For grønne tak er avrenningsfaktoren 0,3 30

31 Avslutning: Separering fordeler og ulemper: Resipientforhold rekreasjon, badeplasser etc. Færre overløp/forurensing Mindre pumping/nødoverløpsdrift/forurensing Bedre renseeffekter Kostnader???? LOD:nedbøren beholdes i nedslagsfeltet, minstevannføring, microklima/jordsmonn/biologisk mangfold Faktiske årlige mengdereduksjoner =? Nedbørsvariasjoner (viktigere)

32 Avslutning forts.: Krav til utbyggere: Viktig: tidlige og tydelige signaler Planverktøy inkl. reguleringsplaner Planleggere og byggesak Kommunal samordning Kommunaltekniske normer Sanitærreglement Ev. utbyggingsavtaler

33 Avslutning forts.: Er en overvannsstrategi nødvendig? JA! Dessuten: strategi for øking av grønne arealer og mot nedbygging av disse Vi trenger også en overvannsmyndighet Egen VA - lov Innføring av splittede avløpsgebyrer Tilpassede rensetiltak/ renseparket

34 Helt til slutt: Aqua Urbanica Sammenslutning av nasjonale VA organisasjoner i Sveits, Tyskland og Østerrike samt diverse universiteter i disse landene. Arbeidsområde: overvann, flom og tett steder. Seminarer, samarbeidsprosjekt

35 Vann og avløpsverket Når det siste tre er felt, den siste fisk er fanget, kommer dere til å forstå at man ikke kan spise penger Indiansk visdomsord

36 Vann er grunnlaget for alt liv. 36

Like dokumenter

( 8 ) Overvannsgebyr som virkemiddel. for LOD der fellesledninger skal. beholdes. Erfaringer fra München.

( 8 ) Overvannsgebyr som virkemiddel for LOD der fellesledninger skal beholdes. Erfaringer fra München. Svein Håkon Høyvik VA sjef, Stavanger kommune Bidrag fra: > Samtaler med representanter fra Münchner