Forslag til ny lokal forskrift om tvungen tømming av private slamavskillere m.v. i Bergen kommune.

Transkript

1 Byrådssak 400/15 Forslag til ny lokal forskrift om tvungen tømming av private slamavskillere m.v. i Bergen kommune. ANLS EVA Hva saken gjelder: Saken gjelder forslag til ny lokal forskrift om tvungen tømming av private slamavskillere m.v. i Bergen kommune. Vann- og avløpsetaten har laget et forslag til ny lokal forskrift om tvungen tømming av private slamavskillere m.v. Byrådet vedtok å sende forslaget ut på høring i møtet den , sak Høringsrunden er gjennomført i tråd med forvaltningsloven 37. Innkomne høringsuttalelser, i alt 3, er vurdert i Vann- og avløpsetatens fagnotat datert Forskriftsforslaget, høringsuttalelsene og endringene er redegjort nærmere for under saksutredning. Gjeldende forskrift ble vedtatt i 1985 (bystyresak 235/85). Den er en del av den tidligere Renovasjonsforskriften. Forskriften fastsetter regler for tvungen tømming av mindre renseinnretninger som slamavskillere og andre samlekummer for avslamming av sanitært avløpsvann og overvann, samt for oppsamlingstanker med ubehandlet sanitært avløpsvann. Hjemmel for lokal forskrift er forurensingsloven 26, 3. ledd, 30 om kommunal avfallsinnsamling og 34 om avfallsgebyr. Forslaget til ny forskrift er en tilpasning av tidligere regelverk til nye lover, nytt regelverk, samt til ny organisering. Forslaget inneholder ingen materielle endringer. Etter Vann- og avløpsetatens mening er det likevel nødvendig med en oppdatering, blant annet at hjemmelen om tømmeplikt blir klarere ved at det benyttes likelydende formuleringer i den kommunale forskriften som i det sentrale regelverket, jf. forurensingsloven 26. Som forurensningsmyndighet er det også Vann- og avløpsetatens ansvar å ha kontroll på forurensende utslipp. Det oppstår mange praktiske spørsmål rundt selve tømmesituasjonen. I den forbindelse er det nødvendig å få klargjort hva som er kommunens plikter og hva som er abonnentens plikter. Det er gjort noen redaksjonelle endringer i forslaget til ny forskrift etter høringsrunden. Resultatet av arbeidet er det foreliggende forslaget om ny lokal "[F]orskrift om tvungen tømming av private slamavskillere m.v. i Bergen kommune", hjemlet i forurensingsloven 26, 3. ledd, 30 og 34. Byrådet viser til Vann- og avløpsetatens notat datert og slutter seg i hovedsak til de vurderinger som fremkommer der. Forslaget om ny forskrift om tvungen tømming av private slamavskillere innebærer først og fremst en modernisering av forskriften, samt at innholdet i den vil bli lettere tilgjengelig for abonnentene. Byrådet anbefaler at forslaget til forskrift vedtas slik det fremkommer i vedlegg 1 til Vann- og avløpsetatens fagnotat. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Det tilligger bystyret å fatte vedtak om lokale forskrifter. 1

2 Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Med hjemmel i forurensingsloven av 13. mars 1981 nr. 6 26, 30 og 34 vedtas lokal forskrift om tvungen tømming av private slamavskillere mv. i Bergen kommune slik det fremkommer i vedlegg 1 til Vann- og avløpsetatens notat. 2. Forskriften kunngjøres i henhold til lov om Norsk Lovtidend av 19. juni 1969 nr. 53 og trer i kraft en måned etter kunngjøringen, jf. samme lovs 3. Dato: 13. oktober 2015 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Martin Smith-Sivertsen byrådsleder Henning Warloe byråd for byutvikling, klima og miljø Vedlegg: Vann- og avløpsetatens fagnotat datert med følgende vedlegg: 1. Revidert forskrift Fagnotat datert Forskrift sendt på høring 4. Brev ut om høring 5. Høringsuttalelse Fylkesmannen i Hordaland 6. Høringsuttalelse Grønn etat 7. Høringsuttalelse Privat person 2

3 Saksutredning: Bakgrunn: Gjeldende forskrift ble vedtatt i 1985 (bystyresak 235/85). Den er en del av den tidligere renovasjonsforskriften, da tømming av slamavskillere var en oppgave som Renholdsverket hadde ansvaret for. Vann og avløpsetaten har registrert 5698 slamavskillere i drift i Bergen kommune av disse har utslipp til resipient. Tallet er avtagende som følge av videre utbygging av det offentlige avløpsnettet. Resterende slamavskillere er tilknyttet offentlig nett. I tillegg finnes blant annet renseløsninger som tett lukket tank og minirenseanlegg. Det er likevel en rekke områder i Bergen kommune som per dags dato ikke er dekket av det kommunalt utbygde avløpsnettet. Eiendommene som ligger i slike områder har vanligvis slamavskillere med infiltrasjon i grunnen, eller med direkte utslipp til vassdrag/fjord. Der resipientforholdene er dårlige, stilles det nå krav til biologiske/kjemiske minirenseanlegg. For slike renseinnretninger oppstiller forurensningsloven 26 en ubetinget tømmeplikt for kommunen. Det samme gjelder for oppsamlingstanker med ubehandlet sanitært avløpsvann. Hva spesielt gjelder tømming av privet, er kommunens tømmeplikt uten unntak i tettbebygd strøk, mens den utenfor tettbygd strøk kan bestemme selv hvorvidt den vil foreta tømming, jf. 26, 3.ledd. Kommunens plikter etter første ledd skal likevel gjelde både i og utenfor tettbygde strøk. Vann og avløpsetaten har avtale med et renovasjonsfirma som foretar regelmessig tømming av alle slamavskillere som er registrert i etatens system. Slam leveres godkjent mottak i Rådalen/ Flesland. Forslaget til ny forskrift er en tilpasning av tidligere regelverk til nye lover, nytt regelverk, samt til ny organisering. Forslaget inneholder ingen materielle endringer. Høringsinnspill: Forslag til lokal forskrift av tvungen tømming av private slamavskillere m.v. i Bergen kommune, har vært på høring i perioden Forslaget ble sendt på høring til 39 instanser, inkludert enkelte private brukere. Det er mottatt 3 tilbakemeldinger. Fylkesmannen i Hordaland hadde flere innspill i brev av , og Vann- og avløpsetaten har innarbeidet en del av disse, se under. 1. Hjemmelsgrunnlaget er endret. Nå vises det til rettsregelen, ikke ledd. 2. Fylkesmannen mener 2 trenger ytterligere definisjoner. Vann- og avløpsetaten har ikke vurdert behovet slik, da forurensningsforskriften 11-3 har definisjonene. 3. I 3 mener Fylkesmannen at unntaksbestemmelsene må konkretiseres for å unngå unødvendige søknader. Vann- og avløpsetaten har valgt å gjøre unntak i «særlig tilfelle», jfr. forskriftens 1, 3. ledd. Vann- og avløpsetaten har ingen erfaring med plombering i slike saker, og har ytterst sjelden søknader på dette området. Vann- og avløpsetaten viser til at «særlige tilfelle» vil omfatte de søknadene som kommer. 4. Fylkesmannen viser til at det kun er redegjort for kommunens varslingsplikt med slamavskillere og ikke for abonnenter med tette tanker og minirenseanlegg i forskriftens 4. Kommunens plikter er flyttet til ny 3. Kommunen har kun varslingsplikt overfor huseiere med slamavskillere, ikke overfor huseiere med andre renseinnretninger som er nevnt i 5. Dette presiseres også i 1, 2. ledd. 3

4 5. Fylkesmannen mener at definisjonen i 5 siste ledd siste setning «slike tømminger dekkes ikke av avløpsgebyrene» fremstår som uklar. Regelen er flyttet til 5, bokstav c og sier at «Slike tømminger dekkes ikke av avløpsgebyrene». Det er ikke alle tanker som skal tømmes av Vann- og avløpsetaten. Minirenseanlegg skal kunden tømme selv, jfr. det som er beskrevet under pkt I høringsforslagets 7, 5 ledd (abonnentens plikter) står setningen «slam leveres godkjent mottaksanlegg». Spørsmålet er om denne er feil plassert i forskrift. Dersom abonnenten må fjerne slammet selv, skal dette levers til godkjent mottak. Vann- og avløpsetaten mener at dette er abonnentens plikt, slik at regelen er korrekt plassert i ny 4 siste ledd, andre setning. Gebyr for etterbehandling av slam betales av renovatører som leverer slam til etterbehandling på anlegget på Flesland. 7. I 9 retter Fylkesmannen innspill mot gebyrordningen og begrepet «tanker». Vann- og avløpsetaten vil endre begrepet «tanker» i økonomiregulativet til «slamavskiller». Dette kan tidligst skje ved årsskiftet til Det er videre innsigelse mot gebyrregulativet og at dette bør gjengis i forskrift. Vann- og avløpsetaten mener at dette er godt innarbeidet i forskrift 8, 3. ledd, som heter at «Kostnader ved ekstra tømming kommer i tillegg til ordinært gebyr». Dette oppfattes heller ikke som et problem i praksis. Det går et skille mellom hva abonnenten plikter å gjøre for å tømme slamavskillere og hva abonnenten skal betale for dette. Vann- og avløpsetaten har andre regler for gebyr og satsene er enklere å justere en gang i året i samsvar med de øvrige gebyrene. Renovatøren fakturerer selv når tømming ikke kan gjennomføres på grunn av feil hos abonnenten. Ut fra kontrakten så kan renovatøren fakturere tømmingen i sin helhet dersom de har vært 2 ganger på stedet uten at tømming har latt seg gjennomføre. Fritidsboliger skal tømmes hvert 4. år. Disse faktureres for hele tømmingen etter utført tømming, etter satsene i regulativet. Tette tanker, gråvannstanker og tilfeldige ekstratømminger faktureres fra renovatør. Ved felles slamavskiller fordeles gebyret på eiendommene som er tilknyttet, eller annen løsning ved avtale. Dette følger av økonomiregulativet, som gjengis nedenfor: «5. Tømming av slamavskiller inkl. behandling /avvanning av slam A) Tanker inntil 4 m3 kr 2 875,00 (2 300,00) B) Tanker over 4 til og med 6 m3 kr 4 325,00 (3 460,00) C) Tanker over 6 til og med 8 m3 kr 5 762,50 (4 610,00) D) Tanker over 8 til og med 10 m3 kr 7 200,00 (5 760,00) Gebyr pr. utført tømming: E) Tanker over 10 m3 pr. m3 tømt kr 720,00 (576,00) F) Slam levert til etterbehandling pr. m3 slam kr 453,75 (363,00) For slamavskillere kategori A - D som blir tømt en gang annet hvert år, vil beløpet bli fordelt på terminvise innbetalinger over 2 år. For slamavskillere som er tilknyttet offentlig avløpsnett, er kostnaden til tømming hvert andre år inkludert i det årlige avløpsgebyret». 9. «Avfallsgebyret» i 10 bør byttes ut med «gebyret». Dette er endret i forskrift. Grønn etat har i brev av ingen innspill til endringer i høringsforslaget. Grønn etat vurderer det som et positivt tiltak som vil være med på å sikre at forurensing fra denne type anlegg til vassdragene i Bergen blir redusert. 4

5 Trygve Hillestad påpeker i brev av at det foreligger en plikt til å unngå tilgrising i 4. Vann- og avløpsetaten mener dette er dekket i 3 siste setning «Anlegget skal forlates i lukket tilstand». Dersom det oppstår enkeltepisoder rundt dette, må det vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det er også rettet innsigelser mot høringsforslagets 7, 5. ledd. Disse er nå flyttet til ny 4 (se ovenfor). Egne endringer: Justis og beredskaps-departementet har en veileder for forskriftsarbeid for kommuner. Denne har Vannog avløpsetaten fulgt i utarbeidelsen av lokal forskrift. Derav er det gjort følgende endringer: - Det er inntatt en generell formålsbestemmelse. - 3 (omfang) er flyttet til siste ledd i 1 om virkeområde, ettersom virkeområdet skal si noe om hvem lokal forskrift retter seg mot, hva lokal forskrift skal regulere og hvor lokal forskrift skal gjelde. På den måten blir lokal forskrift også kortere. - Abonnentens plikter ( 4) er flyttet til etter kommunens plikter ( 3) for å få naturlig sammenheng i overskriftene. - 5 har fått oppdeling i bokstaver, samt oppdeling i 4 ledd. - I 8 siste ledd har blitt delt opp i to setninger. Vedrørende straffebestemmelsen i 11 er denne endret i henhold til «utforming av forskrifter» - forskriftsarbeid for kommuner bestemmelser om straff. Vann- og avløpsetaten har ikke delegert myndighet etter forurensningslovens kap. 10, som omhandler straffansvar, men kan sende begjæring om påtale som forurensningsmyndighet, jfr. forurensningslovens ledd og ledd. Straffelovens gir nærmere regler. Vann- og avløpsetaten ønsker å gjøre lokal forskrift kort, presis og lettlest. Dette har vært et moment ved utformingen av forskrift. Det kan bli aktuelt å lage en veileder til forskriften, dersom det oppstår behov for det. Vann- og avløpsetaten har god erfaring med dette fra lokal forskrift om olje og fett, som ble kunngjort i Veilederen der har fungert fint for problem som har oppstått etter forskriftens ikrafttredelse. 5