Infrastrukturdagene mars (15) Håndtering av overvann fra urbane veger

Transkript

1 Infrastrukturdagene mars 2014 (15) Håndtering av overvann fra urbane veger Sivilingeniør Christen Ræstad ( online.no - tel )

2 Hva er dette? 1. Vegens overvannsanlegg? 2. Avløpsvirksomhetens overvannsanlegg? 3. Kommunens flomveg? Pinoso i Spania okt Ja takk, alt sammen??? «Kem ska belite seg, og kor mykje?» Oversatt: Ansvar og økonomi! 2

3 Håndbok i drenering Statens Vegvesen og Jernbaneverket kategorier, som vi også tar inn i vegvannprosjektet: Foto: Statens Vegvesen Kat.1 Redusert fremkommelighet Kat.2 Redusert kvalitet på vegen Kat.3 Vegbrudd 3

4 Hovedutfordring - vann på avveie Kilde: Godt Vann Drammensregionen GVD

5 Hovedutfordring - vann på avveie Kilde: Hovedplan VA i Stavanger 5

6 Mere grønt og mere vann i bymiljøet Er dette forbildet for fremtiden? De siste 20 årene er grøntarealer tilsvarende 12 slottsparker fortettet i Oslo Helt nye torg i store norske byer 6

7 Håndtering av overvann fra urbane veger

8 Stortingsmelding om klimatilpasning 2013 Klimatilpasningsutvalget 15.nov Overvannsmyndighet må utpekes (Miljødirektoratet) 2. Stort kompetansebehov: ~ 200 mill kr til øremerket planlegging av klimatilpasning i kommunene 3. Nye dimensjoneringsregler også for veier 4. Nye regler for finansiering av overvannshåndtering i VA-gebyrregelverket 5. Avklare kommunes rett til å frasi seg ansvar for skader pga for små avløpsledninger. 8

9 Meld. St. 33 ( ) Melding til Stortinget 7.mai 2013 Klimatilpasning i Norge Det utnevnes et lovutvalg for overvann

10 Lovutvalg for overvann En oppfølging av Stortingsmelding nr.33 ( ) Lovutvalget oppnevnes av Klima- og Miljødepartementet i disse dager: Allerede forespurt: KS Forbrukerrådet Statens Vegvesen Norsk Vann Finans Norge Huseiernes Landsforbund

11 Overvannet utfordrer både veieier og avløpsvirksomheten Klimatilpasning Våtere og villere Grensesnitt Hvem sitt overvann er det? Forsømte oppgaver Tømming av sandfang Pinoso i Spania okt Flomveier på overflaten I og utenfor veibanen. osv. 11

12 Håndtering av overvann fra urbane veger Samarbeidsprosjekt finansiert av Norsk Vann og Vegdirektoratet Norsk Vann Vegdirektoratet KS, representert av VBT Rapporteres april

13 NYTT! Nye lover og forskrifter Nye definisjoner Ny overvannsmyndighet Nye flomveger Nye samarbeidsformer Nye avløpsløsninger --- på overflaten Nye vegtverrsnitt???. osv. «Håndteringen av overvann fra urbane veger» er ikke i avslutningen. Den er i starten! 13

14 Nøkkeltall og noen antakelser for Hele landet km kommunale veier km riks- og Europa-veier km fylkesveier km offentlige veier km spillvannsledninger km overvannsledninger km fellesledninger km kommunale avløpsledninger km overvannsførende ledninger ( ) La oss anta at km av de overvannsførende ledningene ligger i offentlig veggrunn og tilføres vegvann 14

15 Kostnader Ingen kommuner har regnskap for overvannshåndtering Ingen vegeiere har regnskap for overvannshåndtering Bergen: En tredjedel av avløpskostnadene gjelder overvann (private eiendommer + veger + andre arealer) 10-15% av avløpskostnadene er overvann fra veger Hele landet: % av avløpskostnadene er overvann fra veger mill kr/ år 15

16 Håndtering av vann fra veger Samspill mellom overvann og kommunale avløpssystem >85% av disse vegene er kommunale Ikke gjenta spørsmål som er grundig utredet, for eksempel Forurensning fra veger Eks. salting og miljøgifter Utforming av nye motorveger mm. Fokus på byenes utfordringer Eksisterende veger Håndtering av overvann fra urbane veger

17 Virkemidler Teknologi Ansvar / jus Økonomi Samarbeid 17

18 1. Tekniske løsninger 2. Ansvaret 3. Økonomien 4. Samarbeid 18

19 Overordnet mål: Regnvann i rør bør unngås! Fornebu 2008 Foto: Johan Steffensen 19

20 Regnvannet/overvannet bør ikke inn i rør Overbelaster kloakkrørene og renseanleggene Øker overløpsutslippene Reduserer renseeffekten Trær, parker og hager trenger regnvannet Positiv landskapsfaktor Landskapsarkitektene inn i vannforvaltningen! Flomveier må planlegges på overflaten Redusere oversvømmelser og vannskader

21 Solstrand MSekse 21

22 Mål for overvasshåndtering i Bergen kommune: RETNINGSLINJER FOR Det skal benyttes løsninger for overvannshåndtering som ikke medfører skade på miljø, bygninger og konstruksjoner. OVERVANNSHÅNDTERING I BERGEN KOMMUNE Lokal overvannshåndtering (LOH) skal benyttes der dette er mulig. Bergen kommune Byrådsavdeling for byutvikling Vann- og avløpsetaten Solstrand MSekse 22

23 Er dimensjoneringen i Stavanger ekstrem? l/s ha (opp fra 140) - Tilsvarer 12 mm nedbør på 10 minutter MEN: Hvis dette varer i 2 timer, da kommer det 144 mm Den 2.juli 2011 kom det mm på 2 timer i København Legg ikke for små dimensjoner! Tenk flomveier! «Vi må bygge om København til Venedig, med flere kanaler!» Dir. Per Jacobsen, VA i KE

24 1. Tekniske løsninger 2. Ansvaret 3. Økonomien 4. Samarbeid 24

25 Hva er dette? Takvannet blir vegvann,. men hvem sitt ansvar? Takvann Vegvann 25

26 Dette er et avløpsanlegg? Danmark: Veigrøftene kan lagre og infiltrere regnvannet Foto: Erling Holm 26

27 1. Tekniske løsninger 2. Ansvaret 3. Økonomien 4. Samarbeid 27

28 Kostnader Ingen kommuner har regnskap for overvannshåndtering Ingen vegeiere har regnskap for overvannshåndtering Bergen: En tredjedel av avløpskostnadene gjelder overvann (private eiendommer + veger + andre arealer) 10-15% av avløpskostnadene er overvann fra veger Hele landet: % av avløpskostnadene er overvann fra veger mill kr/ år 28

29 Sandfang et eksempel på utfordringene Rister/sluk og sandfang eies av veieier Tømming av sandfang forsømmes Problemet ender i avløpsnettet: Økt forurensning bl.a. miljøgifter Sedimentering i rørene, økt tilstopping, vannskader og kostnader Trondheim kommune et eksempel: sandfang km veger drenert til kommunalt avløp 2,5 mill kr til tømming av sandfang, hvorav 0,8 mill fra avløpsbudsjettet Ingen systematisk tømming av kommunale sandfang Tømming initieres primært av telefoner fra publikum pga tilstoppinger 29

30 Sandfang Tønsberg kommune et forbilde 274 km ledninger fører overvann (103 km AF km overv.) 190 km kommunale veger, 15 km riksveg og 123 km fylkesveg Anslagsvis 180 km veger drenert til kommunalt avløpsnett 1060 sandfang før tilførsel til kommunalt avløpsnett fra kommunale veger Sandfangene tømmes i forkant av rutinemessig spyling av avløpsnettet. Sandfang tømmes ca hvert 5 år på etter behov/inspeksjon/erfaring. Tønsberg fremhever at 2-2,5 mill kr til spyling av avløpsnette er svært vel anvendte penger for å forebygge problemer. 30

31 Eksempler: Hvordan finansierer vi veivannet? Avløpsabonnentene beliter seg! Avløpsabonnentene (=huseierne) betaler svært ofte tømmingen av sandfangene for vegene «Det er veieiers sandfang, men veieier har ingen plikt til å tømme dem!» (!!! =????) «Dette er bedre enn at sanden ender i avløpsrørene!» Avløpsabonnentene (=huseierne) betaler svært ofte standardhevingen på veiene når VA-ledningene fornyes 31

32 Hvordan finansierer vi veivannet? Alternativ 1 (status quo): Beregn hva det koster, men la de øvrige avløpsabonnentene betale. Ikke plag veisjefene med ytterligere belastninger på en allerede stresset kommunekasse. «Overvannsgebyret» inkluderes i avløpsgebyr basert på drikkevannsforbruket (målt eller stipulert) Alternativ 2: (Tyskland + under utvikling i Danmark, Sverige, mm) Veisektoren bør dekke sine overvannskostnader. Insitament for å finne bedre løsninger lokalt Veieier blir «abonnent».. ( mottrekk: Gateleie?) Alternativ 3: (Finland) Kommunen har eget overvannsbudsjett for klimatilpasning Finland foreslår eget klimatilpasningsgebyr for LOD Lovforankres i plan- og byfgnuingsloven 32

33 Før: Revirbygging Fra helhet til separate «forretningsområder» Én offentlig etat: Vannverket, vegvesenet, kloakkvesenet, elektrisitetsverket, osv. Telegrafverket i tillegg. Nå: Hver sin «bedrift». Skal alle fakturerer alle for alt? Kommunekassa er sprengt! Gateleie for rør og kabler (Kabelgateleie 10 kr pr m pr år foreslått Oslo 2006) Slokkevann for brannvesen og sprinkling Adgang til Nordkapp-platået Skiløypebruk på fjellet Eiendomsskatt Bompenger på «alle» veier Legging av rør og oppdrettsanlegg i sjøen Mattilsynet (Statens) tilsyn med drikkevann Overvann fra eiendommer Overvann fra veiene 33

34 2 viktige faktorer: 1. Skaffe pengene Kanskje ikke så viktig Alle betaler jo avløpsgebyr likevel! 2. Insitament til fornuftig overvannshåndtering Jusen virker bare ved nye utbygginger utbygger får pålegg og må bekoste LOD osv. LOD i eksisterende områder: Alle snakker om det ingen gjør noe med det! Gjør hva du vil, men dekk overvannskostnadene selv! Bruk LOD og reduser avløpsgebyret ditt! 34

35 Overvannsdisponeringen på overflaten =LOD er en del av avløpsgebyret Avløpsgebyr delt spillvann + overvann >30% av avløpskostnadene er overvann 35

36 Enkel justering av forurensingsforskriftens 16-5 (evt i 16 4) med følgende tillegg til de øvrige frihetsgradene som angis: Det kan fastsettes årsgebyr for avløp der gebyret deles i en del for spillvann og en del for overvann som tilføres det kommunale avløpsnettet. 36

37 Spildevandsudvalget i Danmark (desember 2011) Overvannshåndteringen utgjør 43% av avløpskostnadene.. og denne andelen vil øke med klimaforverringen Spørsmål: 1. Er det da fornuftig at dette dekkes etter forbruket av drikkevann? 2. Hvem skal finansiere dette? - VA-abonnentene - Kommunekassen? 3. Bør ikke Lokal OvervannsDisponering (LOD) belønnes? - Innfør LOD og unngå overvannsgebyret 37

38 München inndeles i avrenningssoner: Avrenningsfaktor for hver sone, i praksis mellom 0,35 og 0,90 Eieren kan søke om endret avrenningsfaktor, ned til null Blått område: Sentrum med fellesledninger og tette flater, dvs faktor 0,90 Hvite områder: Ett rørs separatsystem der overvann håndteres lokalt 38

39 Munchen og andre tyske byer har hatt overvannsgebyr i årevis 1. Kommunen inndeles i avløpssoner. Avrenningsfaktor angis for hver sone. 2. Overvannsårsgebyr ca 11 kr pr m2 flate = Virkelig areal x avrenningsfaktor 1000 m2 tomt x 0,5 x 11= 5500 kr/år SELVKOST!!! 3. Eieren kan søke om særskilt avrenningsfaktor for sin eiendom. FORDELER: - Gir individuell vurdering av lokale forhold Rettferdig forskjellsbehandling! - Enkel å administrere. I stor grad huseiers initiativ, ikke kommunens! Krav om LOD ved alle utbygginger og saneringsprosjekter - Gir klare insitamenter for LOD 39

40 Overvannsmengdene i avløpsnettet skal ned! Alle nye byggeprosjekter og renoveringsprosjekter krever LOD / infiltrasjon Redusert overvannsgebyr ved infiltrasjon - Munchen og andre tyske byer har det Kommunekassen belastes for overvann fra veier - Videreutvikles i Sverige og Danmark Systematisk informasjon og påvirkning Kontroll og oppfølging 40

41 1. Tekniske løsninger 2. Ansvaret 3. Økonomien 4. Samarbeid 41

42 Overvannsutfordringene må løses av flere enn avløpssektoren (areal, bygg, vei osv.) Pinoso i Spania okt

43 Veisektoren og VA-sektoren må samarbeide tettere! Vi er i samme båt, og alle må ro! = Alle må belite seg! 1. Overvannet må håndteres lokalt der dette er mulig! 2. Veiarealet er en del av flomveisystemet 3. Mellomfakturering og revirbygging bør unngås hvis mulig! Hvis: Overvannsgebyr faktureres veieier Da motkrav: Gateleie for rør og kabler 4. Jusen er lite egnet som verktøy altfor store variasjoner i lokale forhold. Likebehandling svært vanskelig! 5. Dette krever: Samarbeid, engasjement og forståelse Ydmykhet, gjensidig forståelse og respekt Forsøk og erfaringsutveksling 43