(4) Myndighet, ansvar og finansiering

Transkript

1 Tekna seminar 6.-7.april 2011 Overvannshåndtering i urbane områder (4) Myndighet, ansvar og finansiering Sivilingeniør Christen Ræstad Strøtvetveien 2 B, 3014 Drammen online.no

2 Konklusjoner 1. NVE er eneste aktuelle overvannsmyndighet.. og det haster! 2. For NYE utbyggingsområder må lovverket og kommunens reguleringsbestemmelser avgjøre hvilken overvannsløsning som velges, gjerne supplert med lav tilknytningsgebyr for LOD. 3. For EKSISTERENDE områder må huseier bli med på separering 4. For FELLESLEDNINGER i EKSISTERENDE områder har lovverket liten virkning pga behovet for lokale vurderinger. Huseier må få en økonomisk belønning for å legge om til lokal overvannshåndtering. - Avløpsårsgebyr = Spillvannsgebyr + overvannsgebyr 5. Kommuner som tillater fortetting, må ta ansvaret for vannskadene nedstrøms,. med tilbakevirkende kraft! 6. Grensesnittene må avklares: - Mellom veiens avløpssystem og avløpsnettet (veieier som abonnent?) - Når blir overvannet til avløpsvann ( inngangen til røret?)

3 Klimatilpasningsutvalget 15.nov Overvannsmyndighet må utpekes (NVE!) 2. Stort kompetansebehov: ~ 200 mill kr til øremerket planlegging av klimatilpasning i kommunene 3. Nye dimensjoneringsregler også for veier 4. Nye regler for finansiering av overvannshåndtering i VA-gebyrregelverket 5. Avklare kommunes rett til å frasi seg ansvar for skader pga for små avløpsledninger. 3

4 Tilpasning til Klimatilpasningsutvalget 1. NVE må snarest utnevnes til Overvannsmyndighet 2. Stort kompetansebehov: ~ 200 mill kr til øremerket planlegging av klimatilpasning i kommunene. EKSEMPLER 3. Nye dimensjoneringsregler også for veier prinsipper viktigst! 4. Nye regler for finansiering av overvannshåndtering i VA-gebyrregelverket... inklusive veieier som overvannsabonnent! 5. Avklare kommunes rett til å frasi seg ansvar for skader pga for små avløpsledninger og selvforskyldt overbelastning pga. fortetting. 4

5 NVE er eneste aktuelle overvannsmyndighet 1. Urbanhydrologisk fagmiljø 2. Forvalter flomdirektivet 3. Kan risikohåndtering og risikovurdering (ras og skred osv) 4. Flomveier blir også en form for «vassdrag». 5. Ingen alternativ når lenger enn til knærne på NVE (DSB, BE osv) 6. Ikke bruk tid og forsinkelser på selvsagte valg! Ikke alt må «utredes»! 5

6 Ansvar Ta konsekvensene av EGNE handlinger 6

7 Nå må vi henge bjella på katten! : Juridisk, praktisk, økonomisk og forvaltningsmessig et eksempel: Overbelastningen av felles avløpsnett for spillvann og overvann skyldes i HOVEDSAK kommunenes egen sakshåndtering og i liten grad klimautviklingen. 7

8 Påstand 1. Overbelastningen av felles avløpsnett for spillvann og overvann skyldes i HOVEDSAK kommunenes egen sakshåndtering og i liten grad klimautviklingen. 2. Kommunene er skyldige i hovedandelen av vannskadene fordi kommune tillater fortetting uten konsekvensvurderinger: Grønne områder blir hus og veier Hager og parker blir asfaltert eller brosteinbelagt Kommunene og huseierne hogger ned trærne 3. Avrenningskoeffisienten 4-dobles fra 25% til > 90% Dette betyr mye mer enn økning i nedbørintensitet og hyppighet av ekstremvær Ingen vurderer hva avløpsnettet tåler Kommunene fraskriver seg ansvar (ref. Stavangerdommen!) Flomveier eksisterer ikke i arealplanene 8

9 Utfordring: Klimaendringene er allerede i gang! Men vi kan endre avrenningen Kilde: Norsk Vann

10 Stavanger-, Fredrikstad- og Altadommen To kolliderende prinsipper Enighet: Huseier får dekket skaden, enten via forsikring eller fra kommunen. Uenighet: 1. Rettsavgjørelser: - Kommunen tar forbehold i abonnementsvilkår - Kommunen frikjennes selv om ledningen NÅ er for liten og vedlikeholdet er for dårlig (..men ikke uaktsomt dårlig!) 2. Opponentene (Klimatilpasningsutvalget, Ræstad m.fl) Kommunen har tillatt økt tilrenning, uten å vurdere konsekvensene «Objektivt ansvar» med så omfattende forbehold blir en selvmotsigelse Det er kommunen som eier den overbelastede ledningen, innehar avløpskompetansen (?) og kan ta stordriftutjevningen Begge parter trenger det økonomiske insitamentet som ansvarsplasseringen innebærer, men kommunen (årsakseier) mer enn huseier (tilbakeslagsikring) 10

11 11

12 Utette og sammenraste avløpsrør 12

13 Utette og sammenraste avløpsrør 1. Akutte hendelser og skader 2. Innlekking av fremmedvann 3. Utlekking av kloakk, forurensing av vannforekomstene 13

14 Hovedutfordring - vann på avveie Kilde: Godt Vann Drammensregionen GVD

15 Hovedutfordring - vann på avveie Kilde: Godt Vann Drammensregionen GVD

16 Nå må vi alle skjerpe oss, særlig kommunene! 1. Redusere lokale utslipp og forurensninger Finne punktfeil (feilkoblinger, utette rør, overløp i kummer osv) Fornye de riktige rørene 2. Redusere fremmedvann til overløp og renseanleggene Lokal overvannshåndtering med få unntak Overvannshåndtering inn TIDLIG i arealplanleggingen Obligatorisk i reguleringsplaner Frakoble overvann fra veier og bygninger hvis mulig! 3. Flomveier Ref. 5.juli 2009 i Drammensregionen mm på 2 timer Hvor vil vannmengder ta veien på overflaten (ikke ned i nærmeste kjellergarasje, ref juli 2009) 4. Økonomiske virkemidler Splitte kostnadene i spillvann og overvann Overvannsgebyr (tilknytning- og årsgebyr) 16

17 Fornebu 2008 Regnvann i rør bør unngås! Foto: Johan Steffensen 17

18 Regnvannet/overvannet bør ikke inn i rør Overbelaster kloakkrørene og renseanleggene Øker overløpsutslippene Reduserer renseeffekten Trær, parker og hager trenger regnvannet Positiv landskapsfaktor Landskapsarkitektene inn i vannforvaltningen! Flomveier må planlegges på overflaten Redusere oversvømmelser og vannskader

19 Juli 2009: -Østlandet vått -Våtest i Rogaland (270 mm)

20

21 5.Juli 2009: mm på 2 timer års regnet eller.. Oftere i fremtiden?

22

23 Flomveier Ref. 5.juli 2009 i Drammensregionen mm på 2 timer. Hvor vil vannmengder ta veien på overflaten? (ikke ned i nærmeste kjellergarasje!) Ta hånd om ekstremnedbøren og overvannet FØR det blir avløpsvann (dvs. kommer inn i rørene) Fremtvinge tverrsektorielt samarbeid - Arealplaner, byggesak, veieier og VA 23

24 Hvem skal betale. og hvordan? 1. Vi skal alle betale for å dekke kostnadene, men hvor detaljert? Skatter Avløpsgebyr Er særkostnader et økonomisk insitament, eller bare skjult skattlegging? Skatt / eiendomsskatt / særgebyrer Fra selvkost til inntektsrammestyring og utbyttebetaling Ref. mange milliarder i overskudd fra nettselskap til kommunene 2. Hvor mange særgebyrer er fornuftig? Gateleie for rør og kabler Alle bruker veiene og alle har VA.. men VA-abonnenten skal også betale moms! Avløpsgebyr for veiens overvann? Statlig tilsyn med avløpsanlegg Bruk av friluftsområder (inngangspenger på Nordkapp!) Bruk av skiløyper Rør og kabel i kystområdene 24

25 Hva kan inngå i selvkost for avløp? Forskjellsbehandling er nødvendig! LOD for nye områder / nybygg (unngå tilkobling til avløpsnett): - Park- og vassdragsmessige tiltak på overflaten - Kostnadene dekkes av utbygger / huseier - Inngår ikke i selvkost for avløp Frakobling fra avløpsnettet. Tilrettelegging for LOD: - Terreng- og vassdragstilpasning for avrenning og flomveier. Alternativt overvannsystem - Nødvendige tiltak for vannavledningen bør inngå i selvkost for avløp - Parkmessig tilrettelegging bør i hovedsak holdes utenfor selvkost for avløp 25

26 Bør veieier bli overvannsabonnent? 1. Overvannet medfører betydelige avløpskostnader,.. men likevel? 2. Stockholm avkrever riksveiene i byen 6 mill kr pr år i overvannsgebyr. Selvkost! Omstridt! 3. VA og veisektoren må finne vettuge løsninger på felles utfordringer: - Mange veier bør frakobles avløpsnett Enkle løsninger med avrenning lokalt. - Kommunikasjon og samarbeid er mange steder altfor dårlig. Veieier er blakk og VA frykter gateleie. 26

27 Munchen og andre tyske byer har hatt overvannsgebyr i årevis 1. Kommunen inndeles i avløpssoner. Avrenningsfaktor angis for hver sone. 2. Overvannsårsgebyr ca 10 kr pr m2 flate = Virkelig areal x avrenningsfaktor 3. Eieren kan søke om særskilt avrenningsfaktor for sin eiendom. FORDELER: - Gir individuell vurdering av lokale forhold Rettferdig forskjellsbehandling! - Enkel å administrere. Huseiers initiativ, ikke kommunens! - Gir klare insitamenter for LOD 27

28 Munchenmodellen tilpasset Stavanger og Norge, enkelt og greit! 1. Avløpsgebyret splittes i en spillvannsdel og en overvannsdel. Danmark og Sverige har det allerede! VA-gebyrkapitlet i forurensingsforskriften må justeres / tydeliggjøres. 2. Stavanger bør innføre ordningen og dele erfaringene, gjerne i form av en dispensasjon 3. Terje Farestveit i KLIF har sannsynligvis skjønt det. Han ordner dette! Tusen takk Terje!

29 Stockholm Vatten AB - Selvkostberegning for overvann 1. Ny vattentjenstelag (VTL) fra 1.jan Overvannsgebyr for eiendommer («fastigheter») 2. Overvannsgebyr for veiarealer («allmän platsmark») 2. Forstudie utført for SV av PWC basert på tall fra Selvkostbasert, kan frafalles ved LOD Overvannsutgiftene 60% av kapitalkostnadene for avløpsnettet, 25% av driftsutgifter avløpsnett og 25% av avløpsrensingen og av adm % av overvannskostn. ligger på eiendommer, 50% på veier VA-abonnentene betaler 2/3 av veikostnadene for overvann Trafikverket (riksveier) betaler 1/3 av veikostn, dvs 1/6 av overvannskostnadene

30 Stockholm Vatten AB - Selvkostberegning for overvann 4. For 2005 var totale VA-kostnader 991 mill kr hvorav overvann 114 (nett) + 55 (rensing) + adm = 169 mill kr 5. 1/6 dvs 28 mill kr innregnes på hovedveinettet, der ÅDT > betaler dobbel sats. Dette gir: Riksveinettet 9,0 mill kr Stockholms hovedveier 17,5 mill kr Huddinge hovedveier (2% av SV) 1,5 mill kr Tilsvarende - 9,65 kr/m2 asfalt for ÅDT > og - 4,83 kr/m2 asfalt for kommunale hovedveier For ÅDT < innregnes dette i VA-gebyret uten særskilt veigebyr 6. Stockholm Vatten sendte regning til Trafikverket på 6 mill kr for 2009, da ble det rettssak dom er ikke falt!

31 Livet er for kort til å vente på staten. Kommunene sitter på nøkkelen. Vann i by --- et bedre bymiljø! Tverrfaglighet i praksis Arealplan / Byggesak Park og landskap. Bymiljø i praksis. Vann og avløp Veier Kommunen er operativ, mens staten tar sin tid... og vel så det! 31

32 Scenario Muligheter Bymiljø og vann i tettbygd strøk - Vann i landskapet i tettbygd strøk - Åpne bekker Fordrøyning / oppsamling av ekstreme nedbørmengder - Infiltrasjon - Kanalløsninger / overflateløsninger - Flomveier Kunnskap og handling - Vi vet hvor vannet er og hvor det skal - Vi gjør de riktige tiltakene 32

33 Konklusjoner 1. NVE er eneste aktuelle overvannsmyndighet.. og det haster! 2. For NYE utbyggingsområder må lovverket og kommunens reguleringsbestemmelser avgjøre hvilken overvannsløsning som velges, gjerne supplert med lav tilknytningsgebyr for LOD. 3. For EKSISTERENDE områder må huseier bli med på separering 4. For FELLESLEDNINGER i EKSISTERENDE områder har lovverket liten virkning pga behovet for lokale vurderinger. Huseier må få en økonomisk belønning for å legge om til lokal overvannshåndtering. - Avløpsårsgebyr = Spillvannsgebyr + overvannsgebyr 5. Kommuner som tillater fortetting, må ta ansvaret for vannskadene nedstrøms,. med tilbakevirkende kraft! 6. Grensesnittene må avklares: - Mellom veiens avløpssystem og avløpsnettet (veieier som abonnent?) - Når blir overvannet til avløpsvann ( inngangen til røret?)

34 Velkommen til vannmiljøbyen Drammen 200 år