Vegvann utfordringer og muligheter

Transkript

1 Vegvann utfordringer og muligheter Norsk Vannforening 19.januar 2015 Sivilingeniør Christen Ræstad ( online.no - tel )

2 Ønskeliste til dagens foredrag. Med vekt på de eksisterende, kommunale veiene Oddvar Lindholm, NMBU: - Hvor mye betyr veiforurensningen? - Hva oppnås ved bruk/tømming av sandfang? Gjert Egil Johansen, Tønsberg -- veietaten - Er veieier miljøbevisst? Line Diana Blytt, Aquateam Cowi - Utnytter vi ny kunnskap og teknologi? Svein Ole Åstebøl, Cowi - Undervurderer vi naturen som renseanlegg? Sondre Meland, Statens Vegvesen - Hva bør vi lære fra motorveienes rensedammer? Camilla Gremmertsen, Vianova - Tunnelene vaskes hva lærer vi av det? 2

3 Nye lover og forskrifter Nye definisjoner Ny overvannsmyndighet Nye flomveger Nye samarbeidsformer NYTT! Nye avløpsløsninger --- på overflaten Nye vegtverrsnitt??? Nytt at vegforurensning kanskje blir til handling. osv. «Håndteringen av overvann fra urbane veger» er ikke i avslutningen. Den er i starten! 3

4 Hva er dette? Takvannet blir vegvann,. men hvem sitt ansvar? Takvann Vegvann 4

5 Hva er dette? 1. Vegens overvannsanlegg? 2. Avløpsvirksomhetens overvannsanlegg? 3. Kommunens flomveg? Pinoso i Spania okt Ja takk, alt sammen??? 5

6 Er dette et avløpsanlegg? Danmark: Veigrøftene kan lagre og infiltrere regnvannet Foto: Erling Holm 6

7 Aftenposten 29.okt.2014 Flom 152 mm pr DØGN i Etne. Vassdrag 332 mm på 3 døgn Vassdrag går over sine bredder Overvann Oversvømmelse 150 mm på 2 timer i København 2011 Tørre områder under vann 7

8 Veiledninger i klimatilpasning Norsk Vann veiledninger, DSB, mfl Etter hvert stort tilfang av veiledninger. Norsk Vann arbeidsgruppe for klimatilpasning Solstrand MSekse 8

9 Fokus har hittil vært på UTBYGGING, nyanlegg, reduksjon av fremmedvann når arealer går fra grønt til tette flater. Her finnes mange gode veiledninger og retningslinjer Utfordringene fremover er knyttet til EKSISTERENDE områder, bygatene osv. Bygatene har ingen rik onkel (=utbygger) 9

10 Håndtering av overvann fra urbane veger Samarbeidsprosjekt finansiert av Norsk Vann og Vegdirektoratet Norsk Vann Vegdirektoratet KS, representert av VBT (Vegforum Byer og Tettsteder) Prosjektperiode juli 2013-mai 2014 Norsk Vann rapport nr.200 / 2014 Utgis også av Vegdirektoratet 10

11 Rapporten 1. Innledning Avgrensning 2. Fakta km 3. Spørreundersøkelser 4. Gjeldende rett 5. Uklart ansvar for veivannet 6. Økonomi 1/3 av avløpskostnader er overvann 7. Viktige prinsipielle spørsmål 8. Scenarier forvaltning 4 konkrete ytterpunkter 9. Samhandling Vedlegg1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Andre land mht overvannsgebyrer Eksempel Bergen kommune Eksempel sandfang Nøkkeltall og statistikk 11

12 Nøkkeltall og noen antakelser for Hele landet km kommunale veier km riks- og Europa-veier km fylkesveier km offentlige veier km spillvannsledninger km overvannsledninger km fellesledninger km kommunale avløpsledninger km overvannsførende ledninger (15700 fellesl overvannsl.) La oss anta at km av de overvannsførende ledningene ligger i offentlig veggrunn og tilføres vegvann 12

13 For NYANLEGG er det fornuftig og billig å planlegge for ekstreme hendelser Ekstrem nedbør som København 2011 / 2014 og Frida 2012: 15 mm på 5 minutter 25 mm på 10 min 80 mm på 1 time 160 mm på 2 timer Mangelvare: Arealer til flomveier der det ikke står hus Veibanen og veikanten er våre viktigste flomveier Ekstreme høyvannstander: Langvarig storm og orkan mer enn 10 timer Lavtrykk 950 millibar Mangelvare: Hus og anlegg som tåler å stå dykket i 1.etasje München: Kjeller er OK, men avløp fra kjeller må løftes 1 etasje opp

14 Frida i Nedre Eiker kommune 6.-7.august mm på 3 timer (skader > 300 mill kr) Foto: Rune Folkedal, Drammens Tidende 14

15 Jusen er kanskje ikke det viktigste? 15

16 Problemeierne må selv løse problemene Rettssaker: Retten og partenes advokater «overtar» saken Partene blir tilskuere til sin egen konflikt! Overvannssakene trenger et «konfliktråd»: Partene må finne løsningene selv Lokaltilpassede løsninger, «det muliges kunst» Kompromisser Kostnadsdeling 16

17 Virkemidler for bedre overvannshåndtering 1. Idealisme. Samfunnsansvar «Jeg vil yte min andel av innsats til et tryggere vannmiljø og reduksjon av vannskader!» 2. Planlegging og fornuft - Fungerer godt ved utbygging (reguleringskrav, byggevilkår osv) - Begrenset nytte i eksisterende områder Et positivt eksempel: Frakobling av takrenner i Fredrikstad 3. Lovverket. Sterkere og mer konkrete krav, hjemler, myndighet og ansvarsplassering - Jo mer konkret du blir, jo flere unntak og dispensasjoner trenger du! - Vanskelig, fordi rammevilkårene varierer så mye at likebehandling ofte er umulig. «Det som passer å kreve av huset i Gamlebakken 4, er umulig i Gamlebakken 13!» 4. Økonomi - La folk betale for overvannstilførsel til kommunale fellesledninger, evt til alle kommunale avløpsledninger. Deretter kan de velge selv! KONKLUSJON: Alle virkemidlene bør anvendes. Men «Økonomi» vil gi best konkret effekt i eksisterende områder

18 Hovedutfordring AVLØP --- Fremmedvannet Kilde: Godt Vann Drammensregionen GVD

19 København 2.juli

20 København 2.juli mm på 2-3 timer forsikringssaker med mer enn 6 mrd kr i skader 1 mrd kr i skader på offentlige anlegg 20

21 Håndbok i drenering Statens Vegvesen og Jernbaneverket kategorier, som vi også tar inn i vegvannprosjektet: Foto: Statens Vegvesen Kat.1 Redusert fremkommelighet Kat.2 Redusert kvalitet på vegen Kat.3 Vegbrudd 21

22 Sandfang Oslo har sandfang på kommunale veier, men tømmer bare ca.1000 pr år. Manglende tømming av sandfang fordobler forurensingen fra veiene til avløpsnettet Fylkesmannen fokuserer på dette og ber om data fra kommunene i Akershus / Oslo KONKLUSJON: Sand og sedimentering må tas mer på alvor: 1. Fei gatene / tøm sandfangene (Veieiers ansvar!) 2. Vurder å erstatte sluk/rister med LOD. «Stop the water where it falls!» 3. Vurder hovedsandfang på viktige avløpsledninger 4. Skaff dere oversikt og dokumentasjon

23 I desember 2012 tok IVAR ut 200 tonn sand fra tunnelen ut til SNJ Stavanger tok ut enda mer fra sin avløpstunnel. Det er dyrt å fjerne sand fra avløpsrør og fra tunnelene. Dessuten sliter vi ut pumpene. Tenk hvor mye bedre og enklere det hadde vært, om man i stedet hadde tømt sandfangene?

24 En del steder går veivannet til kloakkrenseanleggene der det enkelt kunne slippes ut lokalt. 24 Slik kan vi ikke ha det!

25 Virkemidler Teknologi Ansvar / jus Økonomi Samarbeid 25

26 Overordnet mål: Regnvann i rør bør unngås! Fornebu 2008 Foto: Johan Steffensen 26

27 Demonstrasjonsprosjekt overvannshåndtering Undersøke og måle sammenheng og effekt av overvannsløsninger, infiltrasjon og fordrøyning Demonstrere at uteområde kan opparbeides uten avrenning av overvann ved at vann infiltreres der det er mulig Klargjøre for fremtidige og strengere krav om overvannshåndtering Vil etter hvert utvikles som et testområde der nye løsninger kan utvikles og testes Testområd e

28 4 testfelter Testfelt 1 og 2 Tilførselsvei med permeabelt dekke Testing av stabilitet Testfelt 3 Parkeringsareal med permeabelt dekke som mottar avrenning fra stort areal med tett dekke Kraftig belastning for å finne grenseverdier Demonstrere effekt av infiltrasjons-kummer og fordrøyningsmagasin Testfelt 4 Demonstrasjonsfelt med permeabelt dekke Demonstrere 200 års nedbør (20 mm på 5 min) 4

29 Status Opparbeidelse gjennomført Instrumentering pågår Oppstart av målinger januar / februar 2015 Resultater vil bli tilgjengelige

30 Prosjekt i Vagleskogveien med uttesting av infiltrasjon Håndtering av overvann i del av kommunalt ledningsnett Perforerte overvannsledninger og infiltrasjonskummer Fire infiltrasjonskummer instrumenteres Måling av flyt inn/ut samt vannnivå gir infiltrasjonskapasitet Måling av slamnivå for optimal tømming Luker for inspeksjon av infiltrasjonsmasse

31 31

32 Kostnader Ingen kommuner har regnskap for overvannshåndtering Ingen vegeiere har regnskap for overvannshåndtering Bergen: En tredjedel av avløpskostnadene gjelder overvann (private eiendommer + veger + andre arealer) 10-15% av avløpskostnadene er overvann fra veger Hele landet: % av avløpskostnadene er overvann fra veger mill kr/ år 32

33 2 viktige faktorer: 1. Skaffe pengene Kanskje ikke så viktig Alle betaler jo avløpsgebyr likevel! 2. Insitament til fornuftig overvannshåndtering Jusen virker bare ved nye utbygginger utbygger får pålegg og må bekoste LOD osv. LOD i eksisterende områder: Alle snakker om det ingen gjør noe med det! Gjør hva du vil, men dekk overvannskostnadene selv! Bruk LOD og reduser avløpsgebyret ditt! 33

34 Hvordan finansierer vi veivannet? Alternativ 1: Status quo: Del av avløpsgebyret, ikke skilt ut som overvannsgebyr Alternativ 2: Veisektoren bør dekke sine overvannskostnader. Insitament for å finne bedre løsninger lokalt Alternativ 3: Kommunalt klimatilpasningsbudsjett 34

35 Spildevandsudvalget i Danmark (desember 2011) Overvannshåndteringen utgjør 43% av avløpskostnadene.. og denne andelen vil øke med klimaforverringen 1. Er det da fornuftig at dette dekkes etter forbruket av drikkevann? 2. Hvem skal finansiere dette? - VA-abonnentene - Kommunekassen? 3. Bør ikke Lokal OvervannsDisponering (LOD) belønnes? - Innfør LOD og unngå overvannsgebyret Både i Danmark, Sverige og Norge er gebyrsystemet for overvann i støpeskjeen, ref Flæteutvalgets NOU 2010 og Lovutvalget

36 Munchen og andre tyske byer har hatt overvannsgebyr i årevis 1. Kommunen inndeles i avløpssoner. Avrenningsfaktor angis for hver sone. 2. Overvannsårsgebyr ca 11 kr pr m2 flate = Virkelig areal x avrenningsfaktor 1000 m2 tomt x 0,5 x 11= 5500 kr/år SELVKOST!!! 3. Eieren kan søke om særskilt avrenningsfaktor for sin eiendom. FORDELER: - Gir individuell vurdering av lokale forhold Rettferdig forskjellsbehandling! - Enkel å administrere. I stor grad huseiers initiativ, ikke kommunens! Krav om LOD ved alle utbygginger og saneringsprosjekter - Gir klare insitamenter for LOD 36

37 Enkel justering av forurensingsforskriftens 16-5 (evt i 16 4) med følgende tillegg til de øvrige frihetsgradene som angis: Det kan fastsettes årsgebyr for avløp der gebyret deles i en del for spillvann og en del for overvann som tilføres det kommunale avløpsnettet. 37

38 1. Tekniske løsninger 2. Ansvaret 3. Økonomien 4. Samarbeid 38

39 Overvannsutfordringene må løses av flere enn avløpssektoren (areal, bygg, vei osv.) Pinoso i Spania okt

40

41 I praksis vil veibanen være den viktigste flomveien København Sankt Annæs plass inntil 10 cm vann i veibanen

42 Nye løsninger for veikanter og midtrabatter

43 Kom med synspunkter og gode eksempler