(2) Hva er våre utfordringer?

Transkript

1 Infrastrukturdagene februar 2011 Rørledninger, kabler og asfalt i veigrunnen (2) Hva er våre utfordringer? Sivilingeniør Christen Ræstad Strøtvetveien 2 B, 3014 Drammen online.no

2 ?? 2

3 Mange parter må samarbeide og respektere hverandres interesser og motiver Vi bygger i gatene! Enorme verdier! 3

4 4

5 Usynlige byggverk kontroversiell graving 5

6 Nesten km offentlig vei km riksveier - inkl motorveier nesten uten rør og kabler - en del bygater er riksveier km fylkesveier - med Statens Vegvesen som forvalter km kommunale veier - der GATENE er mest interessante for oss 6

7 Samlet lengde (km) Andel i eller langs vei (km) Gjenanskaffelseskostnad (mrd kr) for anlegg i veigrunnen Elektrisitet Vannforsyning Avløp inkl overvann (VA i felles grøft) 350 Telenor Annen telekom (BaneTele, energiselskap mm) Fjernvarme ,5 Gass 500 Totalt Ca km Ca km Ca. 430 mrd kr 7

8 Utfordringer og problemer Antall infrastrukturanlegg øker - Gass, fjernvarme, bredbånd, avfallsug osv Hver sektor er seg selv nok - Kortsiktig økonomi og sektorhensyn - Sektorene foran helheten Ingen ivaretar fellesskapet og samordningen - Hvor er kommunen som grunneier og samordner? - Ingen departementer ser helheten 8

9 Nytt siden sist Initiativ på geodatasamordning (MD / Statens Kartverk m.fl) «State of the Nation!» Gjentatt budskap i «moderne» innpakking! Staten (3 statsråder) ber kommunene moderere gravekrav overfor bredbåndutbygging,.. men firer ikke på kravene i forslag til 32-forskrift Standard Norge ser behov for standarder for rør og kabler i veigrunnen 9

10 men: «Frontene» er som tidligere mellom vei og rør/kabler Vi venter fortsatt på 32-forskriften Flere kommuner kommer med graveinstrukser med strenge krav og høye kostnader Det graves fortsatt som aldri før! Vi trenger en Infrastrukturlov! 10

11 Eksempel 1 fra siste uke Oslo deltok i konkurranse om miljøplanlegging i Europa! 11

12 Eksempel 2 fra siste uke Stillingen omfatter ansvaret for 700 medarbeidere, (blant annet): Bymiljø og nærmiljø Infrastruktur og samferdsel Trafikk Mange gode skritt i helt riktig retning! 12

13 Eksempel 3 fra siste uke Kåre Valebrokk: Politikerne må prioritere infrastrukturen 13

14 Det burde jo være så enkelt: 1 Rør og kabler ligger vederlagsfritt i veigrunnen 2 Veieier skal ikke ha merkostnader på grunn av rør og kabler i veien 3 Eiere av veigrunn, rør, kabler og asfalt plikter å tenke helhetlig og samfunnsoptimalt med et langsiktig perspektiv 4 Kostnadene for nyanlegg, fornyelser og flytting fordeles iht 1-3 etter avtale mellom partene 5 Rør og kabler skal nøye registreres 14

15 Nå må vi skjerpe oss! Samfunnskritisk infrastruktur som ALLE er helt avhengige av (..med noen få unntak!) ALLE skal bidra med betalingen for dette (med få unntak). Regningen kommer som skatt, VA-gebyr, brukerbetaling, strømregning, bensinavgift osv 15

16 Mellomfaktureringer den nye skattleggingen! Betaling for friluftsområder og fjellstier Kystsonebruk Statlig tilsyn (f.eks Mattilsynet for vannforsyningen) Gateleie for bredbånd (ref. Oslo kommune og bredbånd til Operaen) Gateleie for VA, strøm og annen IT Skal veiene betale avløpsgebyr for overvannet? 16

17 Hver sektors rammevilkår Fiberbredbåndselskapene, herunder også Telenor og energinettselskapene: - underlagt kommersielle rammevilkår - strenge krav til inntjening, overskudd og utbytteutbetaling Energinettselskapene er underlagt inntektsrammestyring Fjernvarme, fjernkjøling, gass og bossug konkurrererer med andre energibærere eller tekniske løsninger - Man MÅ ikke ha disse systemene i en overfylt gategrunn. Vann og avløp er underlagt et selvkostregime. - VA-sektoren er den sektoren som har best rammevilkår for langsiktig planlegging og forebyggende innsats. Veisektoren finansieres over skatteseddelen og må konkurrere om begrensede midler med pleie- og omsorgssektoren, kultur og skole 17

18 Hvorfor blir det så vanskelig? Sektorisering Hver sektor har fokus kun på seg selv Strengere økonomisk styring. Mindre «raushet»! Alt lovverk er sektororientert Veglovens 32 ivaretar ikke samordning mellom systemene, kun forhold til veigrunnen Svekket kultur for helhet, langsiktighet, samarbeid og samordning. 18

19 Burde alle bygater være kommunale? - Samordnet veidrift (hvorfor skal vi ha delt brøyting?) - Samordnet virksomhet ved graving. osv 19

20 Hvem skal betale. og hvordan? Veieier skal ikke ha merkostnader på grunn av rør- og kabelgraving Definering av veiforringelse, skader og feil. Fordeling av ansvarsfordeling mellom veieier eierne av rør- og kabelsystemene Hvordan skal veieiers interesser sikres? Garantier, kortsiktig / langsiktig Forringelsesgebyr Skjerpede tekniske krav Andre løsninger eller kombinasjoner av løsninger Graving i allerede forringede veier Hovedvekt på kabelfremføring i de øverste cm (Hvorfor skal legging av fiberbredbånd stanses dersom veien er elendig og fornyelse ikke planlegges på mange år?) Fondsavsetninger for senere oppgraderinger av veien 20

21 Standard for kostnadsfordeling - Tverrsnittsareal - Prisen for å være initiativtaker / primæraktør - Marginalprising eller gjennomsnittlig selvkost - Oppgradering av veifundament og veidekke. Hvem betaler? 21

22 22

23 Et viktig omdømmeproblem! 23