Saksframlegg. Forslag til innstilling: Bystyret vedtar Hovedplan avløp og vannmiljø Planen følger saken som vedlegg.

Transkript

1 Saksframlegg Hovedplan avløp og vannmiljø for perioden Arkivsak.: 11/27828 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar Hovedplan avløp og vannmiljø Planen følger saken som vedlegg. Strategier, tiltak og prioriteringer i Hovedplan avløp og vannmiljø legges til grunn for rådmannens årlige forslag til handlings- og økonomiplan, og budsjett. Bakgrunn Bakgrunn Hovedplan avløp og vannmiljø er den overordnede planen for avløpsvirksomheten og arbeid knyttet til vannmiljø. Planen dekker områdene kommunale avløpssystemer, avløp fra spredt bebyggelse og forhold knyttet til vannmiljø. Planen fastsetter framtidige rammebetingelser for rådmannens arbeid innenfor området. Hovedplan avløp og vannmiljø gir en beskrivelse av dagens situasjon. Planen angir hvordan kommunen som ansvarlig for avløpshåndteringen skal oppfylle konkrete krav gitt i lover og forskrifter, og den definerer operative mål. Hovedplanen gjelder for tidsrommet , og sammenfaller med tidsrommet for kommuneplanens arealdel. Hovedplanen ender opp i en tiltaksplan med kostnadsramme og tidsplan for tiltakene. Eksisterende Hovedplan avløp ble utarbeidet for perioden Store deler av de prioriterte oppgavene fra denne hovedplanen er gjennomført. I den nye planen er det beskrevet en rekke nye momenter som påvirker planleggingen i dag. Krav til vannkvalitet har økt ytterligere og det forventes klimaendringer som vil påvirke avløpssystemene. Det vil bli økt press på eksisterende infrastruktur på grunn av befolkningsvekst og fortetting, i tillegg har kunnskapen om forfall på avløpsnettet økt. Hovedplan avløp og vannmiljø er et omfattende dokument. Planen er lagt ved saken som et vedlegg. Et sammendrag er gitt i egen rapport vedlagt denne saken. Mål Arbeidet med avløpshåndtering har flere formål. Det skal sikre at avløp ikke forringer vannkvaliteten i vannforekomstene. Samtidig skal byens innbyggere og næringsliv betjenes på en god måte, og tjenestene skal være kostnadseffektive. De overordnede målene er: Godt vannmiljø God tjenesteyting Effektiv avløpshåndtering Saksfremlegg - arkivsak 11/

2 Planen beskriver mer detaljert hvordan de overordnede målene skal nås gjennom spesifikke delmål og operative mål. De operative målene beskriver målbare indikatorer som benyttes for å vurdere måloppnåelse innenfor avløpssektoren. Rådmannen evaluerer årlig en rekke av sine oppgaver mot disse operative målene. Likeledes benyttes resultatene til å sammenligne Trondheim med sammenlignbare kommuner gjennom KOSTRA og spesialtilpassede benchmarkingsystemer for vann- og avløpssektoren. Måloppnåelse knyttet til tilstand i vannforekomstene er en viktig faktor for å vurdere om kommunen når målene i vanndirektivet. Hovedutfordringer og strategier Ved å sammenligne målene for avløpsvirksomheten og vannmiljøet med dagens situasjon har en identifisert syv hovedutfordringer og beskrevet strategier for å møte dem. De tre viktigste er: Fornyelse og effektivisering av ledningsnettet Ledningsnettet har i lang tid opplevd et forfall. For å sikre en god tilstand på avløpsnettet i framtiden legges det opp til en fornyelse av avløpsledninger som øker fra 5 km/år i starten av planperioden til 7 km/år i slutten av planperioden. Overvannsmengdene vil øke For å sikre tilstrekkelig kapasitet på ledningsnettet i framtiden er separering en viktig langsiktig strategi. Eksisterende fellessystemer, dvs. samme ledning for spillvann og kloakk som for overvann eller regnvann, legges om til separate ledninger for spillvann og overvann. Overvannet føres til elv, bekk eller sjø, mens spillvannet transporteres til renseanleggene. Separering vil gi bedre kapasitet på avløpsnettet, redusere belastningen til renseanleggene og redusere tap av forurensninger fra ledningsnettet. Separering innebærer også fornyelse ved at gamle fellesledninger blir skiftet ut. Reduksjon av forurensingsutslipp fra avløpsnettet Strategiene nevnt over med separering og fornyelse, vil bidra til å møte også denne utfordringen. I tillegg må det arbeides videre med å avdekke feilkoblinger i eksisterende nett, og det foreslås å utrede tiltak for å sikre at nye anlegg blir tilkoblet riktig. For å hindre utslipp fra pumpestasjoner må gode drifts- og vedlikeholdsrutiner videreføres og videreutvikles, og det må satses på oppgradering eller nybygging av gamle stasjoner. Hovedplan avløp og vannmiljø beskriver mer utfyllende disse og andre utfordringer som er avdekket og strategier som er utarbeidet for å møte disse. Tilstand Omfanget av menneskelig påvirkning i vann og vassdrag har økt i takt med byutvikling og arealutnyttelse. De sektorene som bidrar mest til forurensing og inngrep i vassdrag er kommunalt avløp, spredt avløp og landbruk. De fleste bynære bekker og bekker i landbruksområder har dårlig eller i beste fall moderat tilstand. Badeplassene i ferskvann holder utmerket badevannskvalitet, mens det for badeplassene langs fjorden er mer variabelt. Når alle innlandsresipientene ses under ett, er avrenning fra landbruksarealer den største forurensningskilden, mens den nest største kilden er tap fra avløpsnettet. I byområdene er tap fra avløpsnettet den største kilden til forurensning. Tilstanden på avløpsnettet er variabel og mye er dårlig. Uten tiltak vil ledningsnettet forfalle ytterligere. Planmessig fornyelse er avgjørende for å sikre en god tilstand på avløpsnettet i framtiden, men dette har kun foregått systematisk de siste 10-årene. For å sikre en god og Saksfremlegg - arkivsak 11/

3 langsiktig forvaltning av avløpsnettet er det avgjørende å prioritere fornyelse. Fortettingsstrategien og de forventede klimaendringer vil medføre betydelig økning i toppbelastningene når det gjelder overvannsmengder. Dette vil føre til kapasitetsproblemer i en rekke områder dersom det ikke settes inn tiltak for å bøte på dette. I Trondheim kommune er det to store hovedrenseanlegg (Høvringen og Ladehammeren renseanlegg), samt flere mindre renseanlegg og kommunale slamavskillere. Høvringen og Ladehammeren er robuste anlegg som har potensial for økt tilkobling. Høvringen og Ladehammeren oppfyller ikke gjeldene rensekrav fullt ut med hensyn på reduksjon av suspendert stoff. For begge anleggene har Trondheim kommune søkt ESA om endrede rensekrav. Søknad om endrede krav er begrunnet i resipientundersøkelser som viser at rensing ut over dagens nivå ikke vil gi noen målbar gevinst for miljøet. I Trondheim kommune finnes mange mindre private avløpsanlegg. Det er usikkerhet knyttet til tilstand på disse anleggene, og om de tilfredsstiller dagens krav. Det antas at disse anleggene er en kilde til forurensning av kommunens vassdrag. Ved bruk av KOSTRA og andre benchmarkingssystemer har tilstanden på Trondheim kommunes vann- og avløpstjenester blitt sammenlignet med andre kommuner. Trondheim kommune ligger på nivå med andre kommuner det er naturlig å sammenligne seg med når det gjelder gebyrnivå, fornyelsestakt og utslipp fra ledningsnettet. Trondheim kommune skårer dårligere på måleparametere knyttet til renseanleggene. Dette henger i stor grad sammen med den uavklarte søknaden til ESA om endrede rensekrav. Tiltaksplan Det er ut fra de beskrevne rammebetingelser, målsettinger, situasjonsbeskrivelse, hovedutfordringer og strategier, utarbeidet en tiltaksplan som beskriver nye tiltak i planperioden. Tiltaksplanen omfatter de tiltak som er selvkostfinansiert og dekkes over avløpsgebyrene. Tiltak knyttet til spredte avløpsanlegg dekkes over et eget gebyr for saksbehandling og tilsyn, hjemlet i lokal forskrift, og er ikke tatt med i tiltaksplanen i Hovedplan avløp og vannmiljø. Tiltak knyttet til landbrukssektoren er heller ikke inkludert i hovedplanen. Det er foreslått gjennomført en rekke forvaltnings-, dokumentasjons- og plantiltak i planperioden. Dette gjelder for eksempel tiltak for å øke kompetanse som sikrer riktige og effektive investeringer, utredningstiltak for å avklare forvaltningsprinsipper og overordnede planer for ulike områder. Disse tiltakene dekkes over driftbudsjettet. Investeringsplan Det er utarbeidet en investeringsplan for perioden , hvor tiltakene er delt i tre grupper, generelle tiltak, renseanleggene og større hovedanlegg. De generelle tiltakene omfatter ledningsfornyelse, rehabilitering, separering, diverse anlegg (anlegg initiert av andre slik som større utbyggere, Statens Vegvesen eller andre) og tiltak spesielt knyttet til oppnåelse av målene i vanndirektivet. Generelle tiltak utgjør mellom 50 og 80 millioner kroner per år i planperioden. Tiltak knyttet til renseanleggene omfatter årlige utgifter til nødvendig oppgradering og rehabilitering i tillegg til tiltak knyttet til luktreduksjon fra Ladehammeren renseanlegg. Tiltak Saksfremlegg - arkivsak 11/

4 knyttet til renseanleggene utgjør mellom 12 og 15 millioner kroner per år i planperioden. Større hovedanlegg omfatter en rekke større separeringsprosjekter slik som Fossumdalen, Fredlybekken, Heimdal og Ladebekken. Større hovedanlegg omfatter også tiltak for tilknytning av nye områder til Høvringen renseanlegg, slik som avløpsvannet fra Melhus kommune og avløp fra blant annet Bratsberg, Leirfallet og Spongdal i Trondheim kommune. Tiltak knyttet til større hovedanlegg utgjør mellom 95 og 117 millioner kroner per år i planperioden. For flere detaljer knyttet til investeringsplanen vises til Hovedplan avløp og vannmiljø, fullversjon eller sammendragsrapport. Totalt legger investeringsplanen opp til et investeringsomfang som øker fra 153 millioner kroner i år 2013 til 180 millioner kroner i år 2016 (2013-kroner) og forelås holdt på det nivået ut planperioden. Driftskostnader Driftsutgifter knyttet til avløp er budsjettert til 102 millioner kroner i Hovedpostene er drift av renseanleggene, ledningsnettet, pumpestasjoner, overløp og målestasjoner. Øvrige driftskostnader fordeles på indirekte kostnader knyttet til pensjonsutgifter og direkte kostnader til gjennomføring av forvaltnings-, dokumentasjons- og plantiltak. Det antas samlet sett at driftskostnadene vil øke lite utover i planperioden. Erfaringsmessig har driftskostnadene hatt en liten årlig økning. Basert på faktorene nedenfor er det lagt inn en årlig økning i driftskostnader på 0,25 % i planperioden. Noen mindre renseanlegg vil legges ned og gi en besparelse i drift. Fornyelser av avløpsledninger og pumpestasjoner vil gi reduserte driftskostnader for disse anleggsdelene. Investering i separeringstiltak og fjerning av fremmedvann fra avløpsanleggene vil gi reduserte driftskostnader ved pumpestasjoner og renseanlegg. Det ligger derfor innbakt i planen en betydelig effektivisering av avløpssystemene. Melhus kommune vil betale et årlig tilskudd som skal dekke kostnader til drift. Samtidig vokser byen, flere abonnenter tilknyttes og mer spillvann må behandles og avløpsnettets totale lengde vil øke. Dette øker driftskostnadene. Indirekte driftsutgifter forventes å øke i planperioden. Konsekvenser for økonomi og avløpsgebyr Konsekvensene for gebyrnivå er basert på planens omfang av investeringer og driftskostnader. Det er for hele perioden lagt til grunn en generell prisstigning på 2,5 prosent, for lønn er det forutsatt en økning på 3 prosent. Kapitalkostnadene på investeringene er beregnet ut fra reglene i selvkostreglementet. Kalkylerenten for årene er i denne beregningen satt til 3,5 prosent. Fra og med 2016 er den antatt økt til 5 prosent. Det er knyttet stor usikkerhet til det framtidige rentenivået. En økning i rentenivået på ett prosentpoeng medfører en gebyrøkning på om lag 0,5 prosent. Foreslåtte investeringsplan tar ikke høyde for en eventuell avgjørelse i ESA som medfører ombygging og/eller omlegging av driften ved renseanleggene. Beregningene viser i gjennomsnitt over perioden en reell kostnadsøkning på 2,3 prosent årlig (beregnet i 2012-kr). Kostnadene øker fra 159 millioner kroner i 2013 til 204 millioner kroner i 2024 (alt i 2012-kr). Driftskostnader forventes å stige svært lite, mens kapitalkostnadene øker fra Saksfremlegg - arkivsak 11/

5 57 millioner kroner i 2013 til 97 millioner kroner i 2024 (alt i 2012-kr). Beregninger viser at det ikke er behov for å øke gebyrinntektene i Trondheim kommune like mye som kostnadene stiger. En av årsakene er at inntektene i en periode har vært høyere enn utgiftene på grunn av lavt rentenivå, og det er blitt lagt opp penger i et fond som skal brukes på området. Dagens lave rentenivå medfører at fondet fortsatt vil øke de nærmeste årene. En annen årsak er at det forutsettes en årlig inntektsvekst på om lag 1,5 millioner kroner i året på grunn av befolkningsvekst som gir økning i antall abonnenter. Konklusjon Hovedplan avløp og vannmiljø legger opp til en betydelig økning i investeringer knyttet til avløpssystemene i kommunen. Det gir en dobling av årlige investeringer fra det nivået man har ligget på de siste 4 år. Det foreslåtte omfang av tiltak er nødvendig for å oppfylle pålagte lover og forskrifter og for å sikre en bærekraftig forvaltning av avløpsinfrastrukturen. Høy alder og forfall på ledningsnettet gjør at det er viktig å holde utskiftingstakten på et jevnt og tilstrekkelig høyt nivå. Omfattende separeringstiltak ansees som nødvendig både for å redusere tap av forurensninger fra avløpsnettet og for å sikre tilstrekkelig kapasitet på avløpsnettet i framtiden. Det vil være utfordrende å øke investeringsomfanget som foreslått, både mht kapasitet innad i organisasjonen og i markedet av planleggere og entreprenører. I planperioden ligger det inne flere kostnadskrevende prosjekter. De forventes å gi stordriftsfordeler som gjør det lettere å gjennomføre investeringer. Større prosjekter krever relativt sett mindre kapasitet, enn ved gjennomføring av flere og mindre prosjekter slik tilfellet er i dag. Ved å øke investeringsomfanget utover foreslåtte plan vil man raskere rydde opp i forurensningsproblemer og dermed nå målene i vanndirektivet på et tidligere tidspunkt. Et høyere investeringsomfang er imidlertid ikke foreslått da det ikke vurderes som realistisk. Driftskostnadene vil øke lite utover i planperioden. I forhold til forventet gebyrnivå er framtidig rentenivå en usikkerhetsfaktor. Beregninger viser imidlertid at det ikke er behov for å øke gebyrinntektene i Trondheim kommune like mye som kostnadene stiger. Rådmannen i Trondheim, Einar Aassved Hansen Anne Kristine Misund kommunaldirektør teknisk sjef Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: Sammendragsrapport Hovedplan avløp og vannmiljø datert Fullstendig versjon Hovedplan avløp og vannmijø datert med vedlegg og tegninger Saksfremlegg - arkivsak 11/