Del 1: Kongelig Resolusjon

Transkript

1

2 Del 1: Kongelig Resolusjon

3 Miljøverndepartementet Miljø- og utviklingsminister: Erik Solheim KONGELIG RESOLUSJON Ref.nr.: Saksnr: Dato: Kongelig resolusjon Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag 1. Innledning Miljøverndepartementet har mottatt Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag for planperioden til godkjenning ved kongelig resolusjon. Planen er en regional plan utarbeidet etter reglene i forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som er hjemlet i plan- og bygningsloven, vannressursloven og forurensningsloven. Planen omfatter vannområdene Gaula, Nidelva med tilløpselver nedstrøms Selbusjøen, Stjørdalsvassdraget (med sjøområder også i Malvik kommune) og Follafjorden, og er vedtatt i fylkestinget i Nord-Trøndelag 30. september 2009 og Sør- Trøndelag 8. oktober Vannforskriften ble fastsatt i 2006 som en gjennomføring i norsk rett av EUs rammedirektiv for vann fra Hovedformålet med direktivet og forskriften er å beskytte, og om nødvendig forbedre, tilstanden i ferskvann, grunnvann og kystnære områder. Vannforskriften gir rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Det skal utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer med sikte på å oppfylle miljømålene, og fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet. Forskriften setter miljømål for alt ferskvann, grunnvann og kystvann inntil 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen, og ut til territorialgrensen når det gjelder miljømål for kjemisk tilstand. I henhold til vannforskriften skal alle vannforekomster opprettholde eller oppnå minst god tilstand eller godt potensial innen seks år etter at første forvaltningsplan er trådt i kraft. Det er anledning til å utsette måloppnåelsen eller vedta mindre strenge miljømål, dersom det er umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målet om god tilstand eller godt potensial. For å oppfylle miljømålene, skal det utarbeides sektorovergripende forvaltningsplaner og tiltaksprogram. Når de regionale forvaltningsplanene er godkjent skal de legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet og være retningsgivende for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionene. Berørte myndigheters ansvar for lovverk og virkemidler ligger fast i tråd med eksisterende ansvarsfordeling, og vedtak om oppfølgende tiltak hjemles i sektorlovverket. Det er sektormyndighetene selv som, innenfor sine ansvarsområder, har ansvar for å utrede forslag til typer tiltak. Det følger av vannforskriften at vannforvaltningsplanene skal godkjennes av Kongen. I godkjenningsbehandlingen har regjeringen vurdert planprosessen og forvaltningsplanen på bakgrunn av reglene i vannforskriften, plan- og bygningsloven og rundskriv T-3/98 om arbeidet med Fylkesplanene. Regjeringen har tatt stilling til innholdet i planen ut fra: Om planen oppfyller kravene i vannforskriften 1

4 De mål og strategier som fremgår av forvaltningsplanen, sett i forhold til gjeldende statlig politikk og interesser Forventet deltakelse fra statlige etater i oppfølging og gjennomføring av forvaltningsplanen Uenighet regionalt som det er ventet at regjeringen skal avklare Planen blir først endelig når sentral godkjenning foreligger. Eventuell uenighet skal gjengis i planforslaget. Regjeringen tar stilling til eventuell uenighet i sin behandling av fremlagt plan ved kongelig resolusjon. Den fremlagte forvaltningsplanen og den kongelige resolusjonen utgjør til sammen den godkjente planen. Regjeringens merknader er knyttet til de enkelte hoveddelene i planen, med kravene i vannforskriften som bakgrunn. 2. Regjeringens merknader A. Om planprosessen Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har vært vannregionmyndighet, og utarbeidet planen i samarbeid med vannregionutvalget, som har bestått av representanter for fylkesmannsembetene, fylkeskommunene, berørte sektormyndigheter og kommunene. Det har ikke vært opprettet vannområdeutvalg eller arbeidsutvalg i Trøndelag. En referansegruppe har deltatt i prosessen og planen har vært på høring. Mange personer, instanser og aktører har tatt del. Flere av sektormyndighetene i vannregionutvalget har tatt opp at planen for Trøndelag ikke har fulgt prosessene som vannforskriften krever, fordi uenigheter i vannregionutvalget ikke er synliggjort i endelig planutkast. Regjeringen mener at fremgangsmåten som ble valgt av vannregionmyndigheten har vært uheldig, og at prosessen har vært mangelfull. Dette kan forstås i lys av stort tidspress, men tidspresset har ikke vært spesielt for Trøndelag. Regjeringen vil understreke at uenighet som medlemmer av vannregionutvalget krever gjengitt, faktisk må være gjengitt i planutkastet. Det må også komme klart fram hvis en sektormyndighet er uenig i mål eller tiltak innenfor sine ansvarsområder. I forbindelse med godkjenning av planen har regjeringen også vurdert de oversendte merknadene fra sektormyndighetene. Fylkestinget i Sør-Trøndelag påpeker at det er viktig med god samhandling mellom de aktuelle aktørene for å nå målet om god økologisk vannkvalitet. Regjeringen er enig i dette. Det er positivt at planen er ferdigstilt og behandlet innen den tid som var til rådighet. Å legge til rette for god dialog og tidlig medvirkning er en sentral oppgave for vannregionmyndigheten, og vil også være det i den videre oppfølgingen av forvaltningsplanene. For arbeidet videre framover er det spesielt viktig med god bilateral kontakt mellom vannregionmyndigheten og sektormyndighet/kommune. Nye og uvante arenaer og arbeidsformer for de som har deltatt i arbeidet, begrenset ressurstilgang og manglende nasjonale avklaringer av sentrale tema, har medført at det er noen svakheter ved planen. Planen danner likevel et viktig grunnlag for å sette i verk nødvendige tiltak for å opprettholde eller forbedre vannmiljøtilstanden i Trøndelag i tråd med det vannforskriften forutsetter. B. Om vannforvaltningsplanen Planen omfatter vannområdene Gaula, Nidelva med tilløpselver nedstrøms Selbusjøen, Stjørdalsvassdraget (med sjøområder også i Malvik kommune) og Follafjorden. 2

5 Regjeringen støtter i hovedsak planens vurderinger, men stiller blant annet spørsmål ved karakteriseringen av Follafjorden, behandlingen av sterkt modifiserte vannforekomster, samt økonomiske vurderinger. Der dette er tilfelle fremgår det av merknadene under. Det forutsettes at regjeringens merknader følges opp i forhold til enkeltsaker og ved revisjon av planen. Regjeringen gjør oppmerksom på at tiltaksprogrammet etter vannforskriften ikke er en del av forvaltningsplanen, og dermed heller ikke gjenstand for godkjenning. Regjeringen tar kun stilling til innholdet i selve forvaltningsplanen. Forvaltningsplanen skal imidlertid inneholde en sammenfatning av tiltaksprogrammet. Forhold som berører rikspolitiske interesser, og som omtales i tiltaksprogrammet, bør derfor også fremgå av denne sammenfatningen. Regjeringen savner derfor en noe utvidet beskrivelse i selve forvaltningsplanen av hvem som er ansvarlig for gjennomføring av tiltak og hvilke typer av tiltak som ikke kan knyttes til en tiltakshaver. Vedtatt forvaltningsplan skal imidlertid ikke ha et slikt detaljeringsnivå at skjønnsrommet for sektormyndighetene for de enkelte tiltakene blir vesentlig redusert. Dersom det er uoverensstemmelse mellom forvaltningsplan og tiltaksprogram er det den godkjente forvaltningsplanen som gjelder. C. Om vannforvaltningsplanens innhold C. 1 Miljøtilstanden i vannforekomstene (karakterisering) Planen viser at 141 vannforekomster i vannområde Gaula er i risiko eller mulig risiko for ikke å nå miljømålet om god tilstand. 22 av disse er foreslått som sterkt modifiserte vannforekomster. I vannområde Nidelva er 51 vannforekomster i risiko eller mulig risiko. 5 av disse er foreslått som sterkt modifiserte. I Stjørdalsvassdraget er 56 vannforekomster i risiko eller mulig risiko. I Follafjorden er 17 vannforekomster i risiko eller mulig risiko, og 4 av disse er foreslått som sterkt modifiserte. Det er uenighet om hvordan Follafjorden skulle vært karakterisert. Det er gjennomført undersøkelser som viste at Follafjorden var klassifisert til god tilstand. Vannregionmyndigheten har karakterisert fjorden til mulig risiko. Fiskeridirektoratet mener at fjorden skulle vært kategorisert som god tilstand og ikke som mulig risiko. Regjeringen understreker at klassifisering og karakterisering er to forskjellige ting. Mens klassifisering er knyttet til overvåkingsresultater fra tiden ved prøvetakingen, er karakterisering en risikovurdering av om man vil nå miljømålet i Det er derfor ikke noen automatikk i at enhver vannforekomst som i dag er klassifisert til god tilstand må settes til ingen risiko, selv om det vanligvis er en slik sammenheng. Regjeringen legger vekt på at det, slik planen skisserer, gjennomføres supplerende undersøkelser med bruk av nytt klassifiseringssystem for å kartlegge mulig eutrofieringsutvikling, og at disse legges til grunn for den nye karakteriseringen av vannforekomsten. Regjeringen forutsetter at det i Vann-nett inntil videre fremkommer at klassifiseringen av Follafjorden er i god tilstand på bakgrunn av tidligere undersøkelser og at dette også legges til grunn ved behandling av enkeltsaker. Utpekingen av kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster er ikke blitt tilstrekkelig diskutert i vannregionutvalget, og denne er derfor å regne som foreløpig. Listen bør oppdateres. Regjeringen vil understreke at for å endelig peke ut en vannforekomst som sterkt modifisert skal det først vurderes om miljømålet for naturlige vannforekomster ( god økologisk tilstand ) kan oppnås. 3

6 Fisk er ikke et kvalitetselement ved klassifisering av kystvann. Regjeringen forutsetter at dette legges til grunn ved oppfølging av planen. Ved karakterisering av vannforekomster stilles det større krav til faglig kunnskap og kompetanse, og det er sterkere fokus på lokale forhold, enn før. Dette utløser et betydelig behov for lokal kunnskap om naturgitte forhold og deres betydning for vannkvaliteten. Karakteriseringen er et svært viktig grunnlag for å utrede og planlegge tiltak for å nå vannforskriftens mål. Behovet for kunnskap og kompetanse er stort innen landbruket. God kunnskap om prosesser i naturen er av grunnleggende betydning for å få gjennomført tiltak på en effektiv måte. Regjeringen vil arbeide for økt forskningsfokus for å bidra til at kunnskapsgrunnlaget, inkludert blant annet kunnskap om jordsmonn og klimaets betydning, erosjon i bekke- og elveløp, samt frigjøring av næringsstoffer fra sedimenter, blir styrket. C. 2 Vesentlige belastninger og virkninger av menneskelig virksomhet I følge planen er det følgende forhold som påvirker vannforekomstene i regionen: Overgjødsling (avløp og landbruk), vassdragsreguleringer, fysiske inngrep, sikringstiltak, forurenset grunn og sedimenter, avrenning fra nedlagte gruver, industri, introduserte fiske- og plantearter. C. 3 Overvåking av miljøtilstanden Planen viser til at det er foretatt problemovervåking i et betydelig omfang i 2007/2008 (vannanalyser, bunndyr- og fiskeundersøkelser). Det foreligger ikke plan for overvåking for hele perioden , men dette forventes å komme på plass i løpet av Det er viktig at all relevant overvåking inngår som grunnlag for planene. Regjeringen forventer at det utarbeides et helhetlig overvåkingsprogram for vannregion Trøndelag. C. 4 Miljømål for vannforekomstene Planen har ikke satt mindre strenge miljømål for noen vannforekomster. Det er ikke angitt hvor mange eller hvilke vannforekomster det er behov for unntak i form av utsettelse i, men det forventes i planen at mange sterkt modifiserte vannforekomster som er regulert til kraftverksformål kan trenge utsatte frister, ettersom beslutning og gjennomføring av aktuelle tiltak ofte må skje på grunnlag av tidsbestemt vilkårsrevisjon. Regjeringen vil påpeke at det skal fastsettes miljømål for alle vannforekomster, selv om utsettelse av måloppnåelse brukes. Regjeringen savner en oversikt over hvor mange vannforekomster man kan forvente ikke kommer til å nå målet om god tilstand eller godt potensial i første planperiode. Det vil alltid være usikkerhet om i hvilken grad miljømålene for den enkelte vannforekomst kan nås gjennom de foreslåtte tiltakene i planen. Det er blant annet usikkerhet knyttet til utilstrekkelig kunnskap om naturgitte forhold, effekten av klimaendringer og tiden det tar før man ser effekt av tiltak. Der det er usikkerhet om oppnåelse av miljømål, må det vurderes om det er behov for å utvikle nye virkemidler innenfor planperioden, eller om måloppnåelsen skal utsettes (utarbeide unntak). Vurdering av nye virkemidler vil måtte følge de alminnelige prosesser for dette. Regjeringen forutsetter at det er gjort en ny vurdering av om de planlagte (og gjennomførte) tiltakene vil være tilstrekkelige til å nå miljømålene eller om det også bør vurderes å bruke unntaksbestemmelsene i flere tilfeller senest innen statusrapportering til det europeiske overvåkingsorganet i

7 For de sterkt modifiserte vannforekomstene er det ikke satt miljømål. Regjeringen understreker at vannforskriften ikke åpner for å gjøre unntak fra kravet om å fastsette miljømål, og at det bør være mulig å sette miljømål for de sterkt modifiserte vannforekomstene, i tillegg til god kjemisk status, slik vannforskriften forutsetter. Regjeringen er imidlertid klar over at det er behov for mer veiledning på området, og tar sikte på å utvikle veiledningsmateriell knyttet til sterkt modifiserte vannforekomster og miljømål tilpasset norske forhold. Appendiks 5 i planen angir hvilke vannforekomster som er forslått som kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster(smvf). For noen vannforekomster er det foreslått en mer langsiktig miljøambisjon. Om miljømål i regulerte vassdrag: Forvaltningsplanene må være helhetlige og økosystembaserte. I forvaltningsplanen kan det foreslås en fremtidig miljøtilstand som kan innebære endret minstevannføring i vassdraget. Miljømål i regulerte vassdragsstrekninger i den 6-årige planperioden skal settes basert på eksisterende vilkår i reguleringskonsesjoner. Endring av konsesjonsvilkår fastsettes med bindende virkning av konsesjonsmyndighetene ved vilkårsrevisjon. Det er 6-årsmålene som rapporteres til ESA som forpliktende mål. Planen har ikke med brukermål for områdene. Det vil være positivt om planen også synliggjør andre målsettinger som gjelder for vannforekomstene. C. 5 Tiltak for å oppnå miljømålene (sammendrag av tiltaksprogrammet eller -programmene) Planen beskriver at de sektorene som blir sterkest berørt av tiltaksprogrammet er landbruk, avløp og vassdragsregulering. Kommuner, næring (inkl landbruk), private (inkl spredt avløp) og regulanter er ansvarlig for de fleste av de foreslåtte tiltakene. Utfasing av prioriterte stoffer fra nedlagte deponier er viktig i alle vannområder. I Follafjorden konkluderer planen med at det vil være behov for fortsatte undersøkelser for å følge utviklingen. Planen understreker at vurdering av kostnaden og nytten av tiltakene i tiltaksprogrammet er omtrentlige og skjematiske. Det er i liten grad gjort økonomiske analyser. Forvaltningsplanen inneholder ikke kostnadsanslag og effektvurderinger for de foreslåtte tiltakene. Regjeringen mener dette er et noe tynt grunnlag for å vurdere hvilke tiltak som er mest kostnadseffektive, og finner også få prioriteringer mellom tiltak i planen. Regjeringen ser at usikkerhetsmomentene ved kostnadsanslag gjør det vanskelig med presise vurderinger, men vurdering av kostnader er viktig for å kunne prioritere tiltak og vurdere unntak i kommende forvaltningsplaner. Regjeringen forventer derfor at det vil bli jobbet videre med dette i planperioden, slik at et bedre økonomisk grunnlag foreligger senest innen statusrapportering til det europeiske overvåkingsorganet innen Regjeringen anbefaler også en oversikt over totalkostnaden for alle tiltak som er nødvendige for å oppnå miljømålene i hvert vannområde, og en oversikt over hvilke kostnader som ikke kan knyttes til en ansvarlig tiltakshaver. Bedre nasjonal veiledning vil bli utviklet. Regjeringen legger til grunn at vannregionmyndigheten innretter gjennomføringen av forvaltningsplanen slik at tiltak som er samfunnsøkonomisk lønnsomme gjennomføres, det vil si at kvantifiserbare og ikke-kvantifiserbare nyttevirkninger for samfunnet ved tiltaket som skal gjennomføres er større enn kostnadene. Der nyttevirkningene er vesentlig mindre enn kostnadene skal unntaksbestemmelsene anvendes. Lovpålagte tiltak skal likevel gjennomføres. 5

8 Det er utarbeidet en veileder om unntak fra miljømål (Guidance Document nr 20 Technical Report ), som nylig er oversatt til norsk, og som gir retningslinjer knyttet til blant annet uforholdsmessige kostnader og bruk av unntaksbestemmelser. Forebygging av forurensning er et viktig tiltak for å minske risikoen for at vannforekomsten ikke oppnår god tilstand. Regjeringen savner en omtale av eksisterende og eventuelt ytterligere tiltak knyttet til forebygging av risiko og akutt beredskap i planen. Om miljømål i regulerte vassdrag: Forvaltningsplanene må være helhetlige og økosystembaserte. I forvaltningsplanen kan det foreslås en fremtidig miljøtilstand som kan innebære endret minstevannføring i vassdraget. Miljømål i regulerte vassdragsstrekninger i den 6-årige planperioden skal settes basert på eksisterende vilkår i reguleringskonsesjoner. Endring av konsesjonsvilkår fastsettes med bindende virkning av konsesjonsmyndighetene ved vilkårsrevisjon. Det er 6-årsmålene som rapporteres til ESA som forpliktende mål. C. 6 Særlig om kystnære farvann For de planene som godkjennes nå er det bestemt at biologiske påvirkningsfaktorer i kystvann, herunder rømt oppdrettslaks, lakselus, taretråling, krepsetråling, og kongekrabbe, ikke skal inkluderes i karakteriseringen og følgelig heller ikke i forvaltningsplaner og tiltaksprogram. Sett i lys av praksis i sammenlignbare EU-land, samt målet om å skape en helhetlig og økosystembasert vannforvaltning, vil imidlertid utgangspunktet for de neste planene være at alle påvirkninger, inkludert biologske påvirkninger, skal kunne veies og tas med i karakteriseringen. Dette innebærer en del endringer i forhold til hvordan bl.a. akvakultur skal håndteres i arbeidet etter forskriften. Det innebærer også endringer i forhold til hvordan fiskeriaktiviteter (heretter høsting av levende marine ressurser ) skal håndteres. Dette er utdypet under. Det er kun påvirkninger som anses å være vesentlige som skal tas med i karakteriseringen. Sektormyndighetene er ansvarlig for at relevante og vesentlige påvirkninger inkluderes i karakteriseringen, er premissleverandør for fastsettelse av miljømål (jf. vannforskriftens 22) innenfor egne ansvarsområder, samt for fastsettelse og gjennomføring av tiltak ( 22) etter eget lovverk i oppfølging av planen. Ved eventuell uenighet i vannregionutvalget er det viktig at dette er gjengitt i utkast til forvaltningsplan (jf. 26 i vannforskriften), slik at uenigheten blir tatt opp til avgjørelse når planen behandles i departementene. Akvakultur I de planene som nå godkjennes er det kun påvirkning som skyldes utslipp av næringssalter og organisk materiale som har vært tatt med i karakteriseringen av kystvann. I de neste planene vil imidlertid alle relevante påvirkninger, herunder rømt fisk og lakselus kunne tas med i karakteriseringen. Når det gjelder tiltak mot påvirkninger fra akvakultur legges regjeringens Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring til grunn. Strategien skal i denne sammenheng være en nasjonal retningslinje for den regionale planleggingen. I strategien er særlig rømming, utslipp av næringssalter og fiskesykdommer, herunder lakselus, vektlagt som de viktigste miljøutfordringer i dag og i den nærmeste framtid. Mål og tiltak på disse områdene er derfor særlig relevant for utarbeiding av de neste forvaltningsplanene. Det 6

9 følger av vannforskriften at fiskerimyndighetene har ansvaret for utredning av forslag til tiltak samt premissene for fastsettelse av miljømål. Om høsting av viltlevende marine ressurser Høsting kan utgjøre en stor påvirkning på økosystemet og påvirker både bestandenes størrelse og sammensetning. Denne påvirkningen er direkte relatert til, og er bl.a. et resultat av ressursforvaltningen. Havressursloven stiller krav til fiskerimyndighetene om en løpende vurdering av hvilke forvaltningstiltak som er nødvendige for å sikre en bærekraftig forvaltning av alle bestander det fiskes på. I denne vurderingen skal det blant annet legges vekt på økosystemtilnærmingen, som tar hensyn til leveområder og biologisk mangfold (forvaltningsprinsippet). For øvrig er de marine økosystemene i stadig endring. Også i bestander det høstes av kan det være store, naturlige svingninger i antall fra et år til et annet. Som et eksempel kan det være store forskjeller fra år til år i mengden lodde som kommer inn til kysten av Finnmark for å gyte. Det er viktig for fiskerimyndighetene å presisere at slike eksempler viser at et lite loddeinnsig et år, ikke nødvendigvis betyr at den økologiske tilstanden langs Finnmarkskysten er dårlig. I dette tilfellet er lodda en del av et økosystem som over tid preges og kjennetegnes av naturlige bestandssvingninger. Tilsvarende gjelder ved endringer i bestander som følge av geografiske forflytninger. Ved behandling av fiskerisektorens aktiviteter i det videre arbeidet med karakterisering, tiltaksprogram og forvaltningsplan skal det legges vekt på følgende: Det skal skilles mellom høstingens påvirkning på målarten(e) og påvirkningen høstingen har på økosystemet for øvrig. Når det gjelder vurderinger/tiltak knyttet til forvaltningen av målarter (for eksempel kvotefastsettelse i fiskeriene eller åpning og stenging av høstefelt for tare) vil fiskerimyndighetenes reguleringer være en nasjonal ramme for vannforvaltningen, og behandles i fiskerimyndighetens løpende forvaltning etter havressursloven, som i dag. Annen form for påvirkning på økosystemet enn bestandspåvirkning som følge av høsting kan være gjenstand for behandling etter vannforskriften: Dersom påvirkning fra bruk av bunnberørende redskap anses å sette vannforekomster i fare slik at miljømålene ikke nås, kan det være naturlig at dette inngår i karakteriseringen, og følgelig eventuelt også i forvaltningsplaner og tiltaksprogram. Det følger av vannforskriften at fiskerimyndighetene har ansvaret for utredning av forslag til tiltak samt premissene for fastsettelse av miljømål. Fremmede arter Fremmede/introduserte arter er uønsket i norsk marin flora og fauna. Et eksempel på en slik art er amerikansk hummer. Dersom tilstedeværelse av fremmede arter anses å sette enkelte vannforekomster i fare slik at miljømålene ikke nås, kan det være naturlig at slike arter inngår i karakteriseringen og eventuelt også forvaltningsplaner og tiltaksprogram. Særskilt om kongekrabbe: Kongekrabben er en fremmed art i norske farvann, som det i tråd med St. meld. nr. 40 ( ) Forvaltning av kongekrabbe (kongekrabbemeldingen) er etablert et særskilt forvaltningsregime for. Regjeringen har i denne stortingsmeldingen fastsatt en målsetting om i størst mulig grad å begrense en videre spredning av kongekrabbe i norske 7

10 havområder, og sikre en lavest mulig bestand av kongekrabbe utenfor kommersielt fangstområde. I tråd med stortingsmeldingen skal kongekrabbe kystnært øst for 26 Ø forvaltes slik at det tilrettelegges for varig næringsaktivitet og sysselsetting i området, mens det utenfor dette området er et mål å begrense en videre spredning av arten. Vest for 26 grader øst, hvor det er et mål å begrense spredning og etablering av kongekrabbe, er det utkastforbud og fri fangst av kongekrabbe. I områder der kongekrabben anses å sette vannforekomster i fare slik at en risikerer ikke å nå miljømålene, kan forekomster av kongekrabbe tas med i karakteriseringen. Tiltak overfor kongekrabbe er imidlertid et nasjonalt anliggende fastsatt i kongekrabbemeldingen. Kongekrabbemeldingen legger således føringer på hvilke tiltak som eventuelt kan foreslås i det kvoteregulerte området, og hvilke tiltak som eventuelt kan foreslås utenfor det kvoteregulerte området. Her er det fiskerimyndighetene som har overordnet ansvar og myndighet gjennom hjemler i sektorlovverket. C. 7 Annet Planen angir en oversikt over de viktigste formene for vannbruk i vannområdet, men anser ikke å ha nok kunnskap og bakgrunnsmateriale til å kunne utarbeide en økonomisk analyse slik forskriften beskriver. Det er også i liten grad gjort en vurdering av de samlede økonomiske og administrative kostnader i planen. Dette kan skyldes manglende nasjonale føringer og verktøy på området. Regjeringen vil arbeide med å utvikle nasjonale verktøy på området i løpet av planperioden. Stjørdalsvassdraget starter i Sverige. Det har vært gjennomført felles befaring med svenske myndigheter i Storlienområdet, og vært avklart at svenskene skulle overvåke mulige effekt av overløp fra avløpsanleggene og rapportere til vannregion Trøndelag. Svenske myndigheter har også deltatt på fagsamlinger om vassdraget. Regjeringen syns det er positivt at arbeidet er blitt samordnet på tvers av grensen. I planarbeidet hittil har det vært lite fokus på arbeidet med de prioriterte stoffene. Noen av stoffene skal fases ut av bruk på nasjonalt nivå, mens andre skal reduseres gjennom tiltak skissert i den regionale planen. Et eget datterdirektiv på prioriterte stoffer vil bli tatt inn i EØSavtalen, og ventelig bli inkludert i vannforskriften i løpet av Fram mot neste planperiode forventer regjeringen derfor at arbeidet med de prioriterte stoffene blir trappet opp. Kulturminner er ikke en del av vannforskriften. Regjeringen ønsker likevel å understreke koblingen mellom hensynet til kulturminner og vannforvaltning etter vannforskriften. Når tiltak planlegges i detalj er det viktig å ta hensyn til eksisterende kulturminner på et tidlig tidspunkt i planleggingsprosessen. Også koblingen mellom fylkeskommunens rolle som planmyndighet og regional utviklingsaktør gir grunnlag for økt merverdi i skjæringspunktet mellom vannforvaltning og øvrige utviklingsoppgaver. Planen har med et eget kapittel om klimaendringer, med en vurdering av hvilke utslag det kan gi for vannforekomstene i vannregionen (blant annet økning i eutrofiering). Regjeringen syns det er positivt at planen omtaler mulige effekter av klimaendringer, selv om det i denne omgang er på et relativt overordnet nivå. Naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli Regjeringen mener at vannforvaltningsplanene vil bidra til å ivareta naturmangfoldlovens forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter i 4 og 5. Kravet om kunnskapsgrunnlaget i 8 oppfylles gjennom arbeidet med kartlegging 8

11 og karakterisering. Forvaltningsplanene legger økosystemtilnærming til grunn, og er slik sett i samsvar med naturmangfoldloven 10. De øvrige prinsippene (føre-var, kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfold skal bæres av tiltakshaver og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) vil måtte trekkes inn ved den konkrete utformingen av det enkelte tiltak. 3. Avslutning Forvaltningsplanen omfatter en rekke tiltak hvor det er meldt behov for statlig finansiering. Godkjenning av forvaltningsplaner etter vannforskriften omfatter imidlertid ikke konkret ressursbruk. Prioritering og tildeling av ressurser må vurderes i de årlige budsjettprosessene. Godkjenning av denne forvaltningsplanen kan ikke legge føringer for Regjeringens og Stortingets prioriteringer i fremtidige statsbudsjetter. Godkjent forvaltningsplan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen. Forvaltningsplanen gir klare regionale og statlige signaler til kommunene i vannregionen og skal bidra til å samordne og styre arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Dersom en kommune fraviker retningslinjene, gir dette grunnlag for å fremme innsigelse til kommunens planer. Vedtak om gjennomføring av de tiltakene som inngår i tiltaksprogrammet treffes av ansvarlig myndighet etter relevant lovgivning. Godkjent regional plan vil inngå i grunnlaget for sektormyndighetens saksbehandling. I sektormyndighetenes saksbehandling vil det bli foretatt ytterligere avklaringer og konkrete vurderinger av fordeler og ulemper ved de enkelte tiltak før endelig beslutning om tiltaksgjennomføring blir tatt. Her vil det også legges vekt på andre hensyn enn de som er vektlagt i planene. Sektormyndighetene har derfor adgang til å fatte vedtak som ikke er i samsvar med planen. Dersom det i oppfølgingsarbeidet blir aktuelt å fravike forutsetningene i den godkjente planen, skal vedkommende myndighet sørge for at vannregionmyndigheten er informert. Årsaken til at planen er fraveket må beskrives ved rapportering av tiltaksgjennomføring innen utgangen av 2012 og ved neste rullering av planen. Det gjøres spesielt oppmerksom på at tiltakene skal være operative og at fremdrift skal rapporteres til EU innen utgangen av Det blir derfor en viktig oppgave for vannregionmyndigheten å følge opp planen og rapportere gjennomføringen til sentrale myndigheter. Miljøverndepartementet tilrår: Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag for planperioden , vedtatt av fylkestingene i Nord-Trøndelag 30. september 2009 og Sør- Trøndelag 8. oktober 2009, godkjennes i medhold av vannforskriften 29-3, med de merknader og forbehold som er gitt i foredraget. 9

12 Del 2: Vedtak fylkesting

13 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag Behandlet av Møtedato Saknr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen /2009 Fylkesutvalget /2009 Fylkestinget /2009 Saksbehandler: Kari Braun Arkivsak: Fylkestinget har behandlet saken i møte sak 80/2009 Protokoll Følgende forslag ble fremmet: 1. Ronny Kjelsberg(Rødt): Tillegg til punkt 2. Spesielt er det viktig at Staten raskt får på plass varige tiltak mot avrenninga fra de nedlagte gruvene i fylket, for å hindre forurensningskatastrofer i vassdragene. Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt Forslag 1 ble enstemmig vedtatt Vedtak 1. Fylkestinget i Sør-Trøndelag slutter seg til Forvaltningsplan vannforvaltning for Vannregion Trøndelag med tilhørende tiltaksprogram for Sør-Trøndelag og vedtar oversendelse av planen til Regjeringen til endelig godkjenning. 2. Fylkestinget forutsetter at den videre oppfølging av tiltaksprogrammet skjer i henhold til de ulike forvaltningsorganers ansvars- og myndighetsområder. Spesielt er det viktig at Staten raskt får på plass varige tiltak mot avrenninga fra de nedlagte gruvene i fylket, for å hindre forurensningskatastrofer i vassdragene. 3. Fylkestinget forutsetter videre at tiltaksprogrammet rulleres i samsvar med kravene i den nye plan-og bygningsloven. 4. Fylkestinget ser det som særlig viktig at den videre prosessen stimulerer til samhandling mellom de aktuelle aktørene for å nå målet om god økologisk vannkvalitet

14 Vedtak, fattet i fylkestingets plenumssamling, 30 Vedtak, fattet i fylkestingets plenumssamling, 30. september 2009 på Steinkjer Rådhus (Midlertidig versjon) Page 1 of 1 Sak nr 09/66 Fylkesdelplan vannforvaltning. Felles forvaltningsplan for Vannregion Trøndelag. Tiltaksprogram for Follafjorden og Stjørdalsvassdraget Fylkestinget i Nord-Trøndelag vedtar oversendelse til Regjeringen til endelig godkjennelse av utkast til Fylkesdelplan/forvaltningsplan vannforvaltning for Vannregion Trøndelag, samt tilhørende Tiltaksprogram for Follafjorden og Stjørdalsvassdraget vannområder. Fylkestinget framhever at den videre oppfølging av Tiltaksprogram må skje i henhold til de ulike forvaltningsorganers ansvars- og myndighetsområder opp mot de berørte tiltakshavere. ---

15 Del 3: Forvaltningsplanen

16 Alle henvendelser om forvaltningsplanen kan rettes til: Vannregionmyndigheten for Vannregion Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 7468 Trondheim E-post: postmottak@fmst.no Merk gjerne e-posten med Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag. Forvaltningsplanen er utarbeidet av Vannregionmyndigheten Trøndelag i samråd med Vannregionutvalget bestående av følgende organisasjoner: Vannregionmyndigheten /Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkeskommunene i Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag Fiskeridirektoratet region Trøndelag Kystverket Midt-Norge Mattilsynet NVE region Midt-Norge Statens Vegvesen region midt Bergvesenet Reindriftsforvaltningen Jernbaneverket Foto forside: Kulturlandskap på Byneset. Foto: Jan Habberstad Robåter ved Svean i Klæbu. Foto: Jan Habberstad Forvaltningsplanen gjelder for Vannregion Trøndelag og de delene av grensevassdragene i som drenerer fra Storlien til Stjørdalsvassdraget. Forvaltningsplanen for har i første planperiode fokus på vannområdene: Gaula Nidelva med tilløpselver nedstrøms Selbusjøen Foldafjorden Stjørdalsvassdraget Oversendt fylkestinget i Sør-Trøndelag for vedtak som regional plan 1. september For mer informasjon: Prosjektleder Jan Habberstad, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag tlf / Planprogrammet, vesentlige utfordringer, tiltaksanalyser og annen informasjon om helhetlig vannforvaltningen i vannregion Trøndelag finnes på For informasjon om EUs rammedirektiv for vann og forskrift om rammer for vannforvaltningen på nasjonalt og regionalt nivå, se den sentrale nettsiden Refereres som: Vannregionmyndigheten Trøndelag, Forvaltningsplan for Trøndelag Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag 2

17 FORORD Endelig kommer resultatet av 3 års intensivt arbeid ut fra Vannregionmyndigheten. Vi er nå klare for et tett og nært Samarbeid for bedre vann i Vannregion Trøndelag i perioden Oppgaven er stor og krevende, men mulighetene er også mange. Oppnåelsen av god økologisk kvalitet i de fleste av våre vannforekomster, vil utvilsomt gi innbyggerne i begge fylker, trøndersk næringsliv, aktører innen turisme og reiseliv, grunneiere og ikke minst kommunene et varig kvalitetsstempel. Endelig forslag til forvaltningsplan er en samlet og bearbeidet oversikt over tilstanden i vann og vassdrag i de fire utvalgte vannområdene. Den beskriver også miljømål for vannforekomstene og skisserer også hvilke tiltak som vil være nødvendig for å nå disse målene. Planen er utarbeidet av Vannregionmyndigheten i Trøndelag/ Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag med innspill fra berørte kommuner, sektormyndigheter, fylkeskommuner og organisasjoner. I planen redegjøres det for dagens tilstand, utfordringer i vassdragene og planlagte tiltak i de enkelte vannforekomstene for å oppnå målsetningen om god økologisk kvalitet senest i år Planen oversendes nå fylkeskommunene i begge Trøndelagsfylkene. Vannrammedirektivet forutsetter at forslag til forvaltningsplan sluttbehandles som fylkesdelplan og oversendes Miljøverndepartementet for fremlegging i Kongelig Statsråd innen utgangen av Hilsen Kåre Gjønnes Fylkesmann i Sør-Trøndelag og leder av vannregion Trøndelag Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag 3

18 INNHOLD FORORD.. 3 SAMMENDRAG 1. INNLEDNING Bakgrunn Omfang Formålet med forvaltningsplanen Vedtak av forvaltningsplanen ORGANISERING AV ARBEIDET Organisering av arbeidet på vannregionsnivå Offentlig informasjons- og høringstiltak MILJØTILSTANDEN I VANNOMRÅDENE Vannområde Gaula Vannområde Nidelva Vannområde Stjørdalsvassdraget Vannområde Follafjorden SAMMENDRAG AV VESENTLIGE UTFORDRINGER OG MILJØPROBLEMER Vannområde Gaula Vannområde Nidelva Vannområde FolLafjorden Vannområde Stjørdalsvassdraget BESKYTTA OMRÅDER OVERVÅKNING FASTSATTE MILJØMÅL Generelle miljømål Miljømål i sterkt modifiserte vannforekomster, SMVF Miljømål i beskyttede områder Unntak fra miljømålene SAMMENDRAG AV ØKONOMISK ANALYSEN FOR TILTAK I VANNOMRÅDENE EFFEKT AV KLIMAENDRINGER PÅ HYDROLOGISKE, ØKOLOGISKE OG FYSISKE FORHOLD SAMMENDRAG AV TILTAKSPROGRAMMENE REGISTER OVER TEMAPLANER, OMRÅDEVISE PLANER, SEKTORPLANER MV TILGJENGELIG BAKGRUNNSINFORMASJON Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag 4

19 Referanser Underlagsdokumentasjon. 56 Ord og uttrykk.. 60 Vedlegg 1 A. Sammendrag av Tiltaksprogram for vannregion Trøndelag. Del 1A: Sør-Trøndelag. B. Sammendrag av Tiltaksprogram for vannregion Trøndelag. Del 1B: Nord- Trøndelag. Appendiks 1. Oversikt over områder vernet etter Naturvernlov 2. Oversikt over områder utpekt eller tiltenkt for uttak av drikkevann 3. Oversikt over vannforekomster utpekt til rekreasjonsformål 4. Revisjon av konsesjonsvilkår og gjeldende regelverk (NVE) 5. Oversikt over kandidater sterkt modifiserte vannforekomster i de fire vannområdene Øvrige dokumenter 1. Tiltaksprogram for vannregion Trøndelag. Del 1A: Sør-Trøndelag. 2. Tiltaksprogram for vannregion Trøndelag. Del 1B: Nord- Trøndelag. Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag 5

20 SAMMENDRAG Rammedirektivet for vann (Vanndirektivet) er et av EUs viktigste miljødirektiver, og er banebrytende for europeisk vannforvaltning. Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand opp mot naturtilstanden i alt vann. Vannforskriften (Forskrift om rammer for vannforvaltningen) trådte i kraft i Den beskriver hvordan arbeidet med helhetlig vannforvaltning skal gjennomføres i Norge. I Norge har vi jobbet med å bedre vannkvaliteten i vassdragene våre i flere tiår, og sammenlignet med mange andre land i Europa har vi mye god vannkvalitet. Men vi har forskjellige problemer også, og det blir en utfordring å jobbe for å nå miljømålene innen 2015 i de utvalgte vannforekomstene. Dette dokumentet representerer en nyskapning innen norsk vannforvaltning. Aldri før har Norge og resten av Europa stått foran en total gjennomgang av sine vannressurser. Det er nå blitt satt fokus på god økologisk kvalitet i bekker, elver, tjern, grunnvann, fjorder og kystområder. Vi skal også nå målsetningen om godt økologisk potensial i våre mange regulerte vassdrag. Oppgavene er mange og krevende, og veiledere og maler har ennå ikke funnet sin endelige form. I første planfase har en valgt ut 4 vannområder i vannregion Trøndelag: Gaula Nidelva med tilløpselver nedstrøms Selbusjøen Stjørdalsvassdraget (med sjøområder også i Malvik kommune) Follafjorden Gjennom forvaltningsplanen er behovet for å løse en rekke forhold synliggjort gjennom tiltaksprogrammet. Noen av tiltakene er enkle å få gjennomført, andre er mer omfattende og ressurskrevende, både når det gjelder økonomi og administrativ kapasitet. Forvaltningsplanen er retningsgivende for sektormyndighetenes beslutninger i enkeltsaker. Formålet med vanndirektivet fremgår av Artikkel 1 i direktivet. Alt som direktivet etterspør skal være sammenstilt og gjøres tilgjengelig gjennom forvaltningsplanen. Planprogram for forvaltningsplanen og dokument om sentrale problemstillinger i vannregionen har vært på offentlig høring. Høringene er ment å gi alle myndigheter og andre berørte eller interesserte mulighet til å gi innspill underveis i prosessen. Informasjon og relevante dokumenter er tilgjengelig på internett, Miljømålene for naturlige vannforekomster av overflatevann er at de skal ha god eller svært god økologisk og kjemisk tilstand. For grunnvann er målet å oppnå god kjemisk og kvantitativ tilstand. Hvis en vannforekomst i utgangspunktet har god tilstand vil miljømålet være å opprettholde den gode tilstanden. For sterkt modifiserte vannforekomster er målet at det skal bli best mulig uten at man må endre det inngrepet som gjør vannforekomsten sterkt modifisert. I beskyttede områder kan miljømålet være strengere hvis det er nødvendig av hensyn til vernet. Tiltaksprogrammet for vannregionen er hittil bare delvis basert på tiltaksanalyser utført i de enkelte vannområdene. De sektorene som blir sterkest berørt av tiltaksprogrammet er landbruk, avløp og vassdragsregulering. En utfordring ligger i at kostnadsoverslag fortsatt ikke foreligger for alle tiltak. Når høringsuttalelsene foreligger vil en ha bedre oversikt over hvilke tiltak som kan komme til utførelse i første planperiode. Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag 6

21 Det er foretatt problemovervåkning i et betydelig omfang i Plan for nasjonal overvåkning foreligger ennå ikke utarbeidet. Det foreligger ikke plan for overvåkning for hele perioden , men dette forventes å komme på plass i løpet av Et sammendrag av tiltaksprogrammet finnes i kapittel 10 i denne planen. Tiltakene som er beskrevet i tiltaksprogrammet ligger oppsummert i vedlegg 1 til forvaltningsplanen både for Sør- og Nord-Trøndelag. Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag 7

22 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Rammedirektivet for vann (vanndirektivet) er et av EUs viktigste miljødirektiver og banebrytende for europeisk vannforvaltning. Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand det vil si tilnærmet naturtilstand i vann, både vassdrag, grunnvann og kystvann. Vanndirektivet ble gjort gjeldende for medlemsstatene 22. desember 2000, og innlemmet i EØS-avtalen Direktivet danner en overbygning over underliggende direktiver (datterdirektiver) som har betydning for vannforvaltningen, for eksempel avløpsdirektivet, drikkevannsdirektivet, badevannsdirektivet, prioriterte stoffer etc. I Norge ble forskrift om rammer for vannforvaltning vedtatt og gjort gjeldende fra Forskriften beskriver hvordan arbeidet med helhetlig vannforvaltning skal gjennomføres i landet. Formålet med forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannressursene. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram med sikte på å oppfylle miljømålene. Arbeidet med regionale forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer er hjemlet i forskriften. Vannforskriften er under revidering og ute på høring frem til 5. oktober inneværende år i regi av Direktoratet for naturforvaltning, DN. Miljøverndepartementet har ansvaret for gjennomføringen av vanndirektivet i Norge. Ni fylkesmenn ble i sin tid utpekt til vannregionmyndigheter og har ansvaret for arbeidet i hver sin region. Arbeidet innebærer kartlegging av vannmiljøet for å oppnå målet om god vanntilstand senest år 2015 for et utvalg vannområder. I vannregion Trøndelag gjelder dette 4 vannområder som er med i denne første planfasen. I neste planperiode skal alle vannforekomster innlemmes i arbeidet og få egne miljømål. Den koordinerende ansvaret for videre oppfølging av arbeidet med vanndirektivet overføres fra fylkesmannen til fylkeskommunen 1. januar Av praktiske hensyn, og av hensyn til vanndirektivets krav til at vannregioner skal følge naturgitte vannskiller, har departementet i forslag til revidert vannforskrift, foreslått å opprettholde de etablerte grensene for ni vannregioner. Det har også vært nødvendig å foreslå endringer for å sikre en riktig gjennomføring av vanndirektivet. Dels ved at ny plan- og bygningslov har fått et geografisk virkeområde som samsvarer med direktivet. Dette medfører at den fylkeskommunen som utpekes som vannregionmyndighet får en koordinerende rolle i forhold til de involverte fylkeskommunene i vannregionen. Endelig avklaring på dette vil ikke foreligge før ny vannforskrift er vedtatt. Arbeidet med vannforvaltningen skal være åpen og skje i dialog med alle berørte parter. Det er viktig å ha så god kunnskap som mulig om tilstanden til vannforekomstene og hvilke tiltak som finnes og gir best resultater. Dette forutsetter nært samarbeid med både forskermiljøer, sektormyndigheter, regulanter, havnemyndigheter, lag og foreninger og enkeltpersoner. Samtidig skal alle kunne påvirke hvilke vedtak og beslutninger som gjøres ved å delta i arbeidet, uttale seg til høringsforslag og i direkte dialog. 1.2 Omfang Vannforvaltningsforskriften omfatter alt ferskvann, både overflatevann og grunnvann. I tillegg omfattes kystvann ut til grunnlinjen. Vannforvaltningen har fokus på Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag 8

23 avrenningsområder, dvs. nedbørsfelt med tilhørende fjorder og kystlinje. Dette gjelder uavhengig av nasjonalitet eller fylkes- og kommunegrenser. Små bekker, store elver, dammer og innsjøer skal vurderes og det skal defineres miljømål. Av praktiske årsaker settes det en nedre grense for beskrivelse og inndeling av vannforekomster. Det betyr at bekker og vassdrag innenfor et område kan bli definert som en vannforekomst hvis de er av samme vanntype og har de samme påvirkningene og utfordringene. På samme måte blir ikke små dammer og pytter definert som egne vannforekomster, men inngår som en del av det bekkesystemet de hører til. Grunnvannsforekomstenes utrekning kan være vanskelig å definere, man har i stor grad basert inndelingen på kvartærgeologiske kart og lokalkunnskap. 1.3 Formålet med forvaltningsplanen Forvaltningsplanen for Trøndelag er en sammenstilling av kunnskap om vannet i regionen, og en analyse av hva som må gjøres for å nå direktivets mål om god vanntilstand. Planen inneholder også en prioritert liste over nødvendige tiltak i vannområdene i perioden Prosessen med utarbeidelse av planen, og planen i seg selv, forventes å være det viktigste verktøyet for informasjon og kommunikasjon mellom myndighetene og alle de som på en eller annen måte berøres av vannrelaterte spørsmål i regionen. I første planperiode vil forvaltningsplanen bare omfatte vannforekomstene i de fire utvalgte vannområdene i Vannregion Trøndelag. Det overordna målet med forvaltningsplanen er at elver, innsjøer, kystvann og grunnvann som omfattes av planen skal ha minst god tilstand innen Vann og vassdrag som allerede har god tilstand skal ikke forringes. Målene er de samme i hele EU/EØS-området. Utslipp av miljøgifter eller stoff som fører til overgjødsling eller annen forurensning skal begrenses. Skader som følge av flom, tørke og reguleringer skal reduseres mest mulig. Økologisk og kjemisk status fastsettes ut fra nye klassifiseringssystemer. Arbeidet med vanndirektivet vil derfor kunne sikre god økologisk tilstand i de aller fleste vannforekomster i utvalgte vannområder innen Dette gir stor mulighet for å oppnå et kvalitetsstempel for trønderske vannforekomster. Et slikt grønt kvalitetsstempel bør kunne utnyttes aktivt i markedsføring av og framtidig bruk av vannforekomstene. Den enestående posisjon Midt-Norge har i internasjonal sammenheng med mange og gode vannkilder, kan altså ytterligere styrkes gjennom dette nye Samarbeid for bedre vann i Trøndelag. Flere vannforekomster er sterkt påvirket av tekniske inngrep, hvor formålet gjerne har vært å regulere vannstand eller vannføring for å oppnå en økonomisk gevinst (eks. vannkraft), eller for å utnytte terrenget rundt det naturlige bekkeleiet, vannet, strandsonen etc. til formål som er vanskelig forenlig med å bevare en naturlig vannforekomst. Vannforekomster som på grunn av fysiske endringer, som følge av menneskelig virksomhet i vesentlig grad har endret karakter betegnes som sterkt modifisert (SMVF) (jf. 3 i vannforskriften). SMVF er en egen kategori vannforekomster med risiko, og ved fastsettelse av miljømål for disse vannforekomstene må en vurdere hvilke avbøtende tiltak som er realistiske å gjennomføre i hver enkelt SMVF. Den samlede økologiske effekten av de realistiske tiltakene utgjør miljømålet godt økologisk potensiale (GØP) (jf. kap 7). Grunnlaget for foreliggende plan er som nevnt over en tilstandsvurdering av alt vann i regionen. Vurderingen er gjennomført ved hjelp av en rekke vannundersøkelser, eksisterende kunnskap og erfaringer. Alt overflatevann er klassifisert i forhold til økologisk og kjemisk Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag 9

24 tilstand som svært god, god, moderat, dårlig eller svært dårlig med utgangspunkt i vannets naturtilstand uten menneskelig påvirkning. Grunnvannets tilstand er også vurdert som god eller dårlig i forhold til kjemisk og kvantitativ tilstand. I forvaltningsplanen er god vanntilstand avveiet mot andre samfunnsinteresser. Dette har i noen tilfeller ført til at det er satt lavere mål for enkelte vannforekomster. Dette gjelder for eksempel vassdrag som er utnyttet til vannkraftproduksjon eller havneområder og lignede. I andre vannforekomster er det behov for strengere miljømål enn det vanndirektivet krever. Dette kan for eksempel gjelde områder med spesielt verdifulle vannmiljø eller arter eller store brukerinteresser. Forvaltningsplanen synliggjør omfattende og kostnadskrevende tiltak innen flere sektorer. Ansvaret for gjennomføring og finansiering av tiltak for å bøte på skader på vannmiljøet tilligger tiltakshaver/eier, i dialog med aktuelle sektormyndigheter. Forvaltningsplanen er retningsgivende for sektormyndighetenes beslutninger i enkeltsaker Et sektorovergripende tiltaksprogram for den enkelte vannregion er en viktig del av forvaltningsplanen. Hensikten med tiltaksprogrammet er å sørge for at de miljømålene som er fastsatt for vannforekomstene oppnås innen utgangen av Det kan bli gitt utsatt frist for enkelte vannforekomster etter vannforskriften. Tiltaksprogrammet omfatter vannforekomster som har risiko for å ikke oppnå god status i 2015 i de 4 utvalgte vannområdene i vannregionen. Tiltaksprogrammet skal oppsummere alle relevante fastsatte tiltak og alle relevante typer av tiltak som i tillegg foreslås for å oppfylle miljømålene i forvaltningsplanen. Det skal også fremgå av tiltaksprogrammet hvem som er tiltakshaver og hvilken myndighet som har ansvar for gjennomføring av tiltaket. Tiltaksprogrammet skal bygge på tiltaksanalyser dvs. en opplisting og faglig vurdering/ rangering av relevante tiltak i et avgrenset område, normalt et vannområde. Det vil normalt være en arbeidsgruppe (vannområdegruppe) knyttet til det enkelte vannområde som utarbeider tiltaksanalysen, som vil være et faglig innspill til arbeidet på vannregionnivå med å sette sammen et tiltaksprogram. Forvaltningsplanen skal revideres hvert sjette år og blir en rullerende rapportering av utviklingen i vanntilstanden i regionen. Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag 10

25 1.4 Vedtak av forvaltningsplanen Forvaltningsplanen skal vedtas som fylkesdelplan etter plan- og bygningsloven, jf. Plan og bygningsloven Forslag til forvaltningsplan for vannregionen oversendes fra Vannregionmyndigheten til Fylkeskommunen i Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag. Planen vedtas i de respektive fylkesting. Forvaltningsplanen skal sluttbehandles som fylkesdelplan og oversendes av Fylkeskommunen til Miljøverndepartementet for fremlegging i Kongelig Statsråd. I oversendelsen til departementet skal det fremgå om det er gjort endringer i forhold til planutkastet og begrunnelsen for eventuelle endringer. I forbindelse med godkjenning kan Kongen fastsette slike endringer i planen som finnes påkrevd ut fra hensynet til rikspolitiske interesser. Forvaltningsplanen skal godkjennes første gang senest innen utgangen av 2009 og skal deretter revurderes og om nødvendig oppdateres hvert sjette år. Godkjente forvaltningsplaner skal legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet og være retningsgivende for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen. 2. ORGANISERING AV ARBEIDET Stortinget vedtok i 2006 at Norge skulle deles inn i ni vannregioner med en egen vannregionsmyndighet i hver (fig. 1). I hver vannregion er det pekt ut en fylkesmann til vannregionmyndighet som har fått ansvaret for å koordinere arbeidet med å gjennomføre forskriften i sitt område. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag fikk rollen som Vannregionmyndighet for Vannregion Trøndelag. Miljøverndepartementet har samordningsansvaret på nasjonalt nivå. Det er etablert en departementsgruppe og en direktoratsgruppe. Basert på forslag til revidering av vannforskriften ( Forskrift om rammer for vannforvaltningen av 15.desember 2006) (jf. ovennevnte) vil vannregionmyndigheten tilfalle utvalgte fylkeskommuner fra årsskiftet. Flere opplysninger om det nasjonale arbeidet finnes på Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag 11

26 Figur 1. Kart som viser de 9 vannregionene i Norge Vannregion Trøndelag omfatter begge Trøndelagsfylkene og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er vannregionmyndighet (VRM). Vannregionen er delt inn i vannområder basert på nedbørfelt og eksisterende samarbeid. Fire av vannområder omfattes av første planperiode og omfattes av denne forvaltningsplanen, jf. vannforskriften 30. De fire er (jf. fig. 2 og 3): Gaula, Sør- Trøndelag Nidelva med tilløpselver nedstrøms Selbusjøen, Sør- Trøndelag Follafjorden, Nord- Trøndelag Stjørdalsvassdraget (Nord- Trøndelag og Sør-Trøndelag) Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag 12

27 Figur 2. Vannområde Gaula og vannområde Nidelva med tilløpselver nedstrøms Selbusjøen i Sør-Trøndelag, samt vannområde Stjørdalsvassdraget i Nord-Trøndelag. Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag 13

28 Figur 3. Vannområde Follafjorden i Nord-Trøndelag. Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag 14

29 2.1 Organisering av arbeidet på vannregionnivå Vannregionmyndighetens rolle og funksjon beskrives i vannforvaltningsforskriften. Fylkesmennenes oppdrag og ansvar beskrives i embetsoppdrag fra departement og direktorater. Vannregionutvalg Det er opprettet et vannregionutvalg (VRU) for vannregion Trøndelag (jf. vannforskriften 22). Vannregionutvalget består av representanter for fylkesmannsembetene, fylkeskommunene, berørte sektormyndigheter (NVE, Mattilsynet, Statens Vegvesen, Kystverket, Fiskeridirektoratet, Jernbaneverket, Reindriftsforvaltningen), og kommunene. Vannregionutvalget har hatt 2-3 møter i løpet av året. Av praktiske årsaker og for å kunne arbeide mer effektivt, har en i enkelte tilfeller valgt å dele vannregionutvalget for Nord- og Sør-Trøndelag. Vannregionutvalget skal samarbeide med Vannregionmyndigheten for å gjennomføre oppgavene som framkommer av vannforvaltningsforskriften: Ha en oppdatert oversikt over tilstanden i ferskvann og marint miljø Dele regionen inn i vannområder Utarbeide planprogram Utarbeide miljømål Utarbeide tiltaksprogram for regionen Utarbeide utkast til forvaltningsplan Tilrettelegge for medvirkning Beslutte at forskriften bare skal gjelde for et utvalg vannområder i første planperiode Vannområdeutvalg Vannforvaltningsforskriften beskriver hvordan vannregionmyndigheten i samarbeid med Vannregionutvalget kan dele vannregionen inn i mindre enheter Vannområder. Vannregionmyndigheten og fylkesmennene har arbeidet for å få etablert vannområdeutvalg/ arbeidsutvalg i de vannområdene som er med i første planperiode. En har tiltross for dette dessverre ikke fått på plass en slik inndeling i Vannregion Trøndelag, men dette planlegges fulgt opp i Det er gjennomført et stort antall møter på alle nivåer i de ulike vannområdene i løpet av planperioden. Vannregionmyndigheten har særlig hatt aktiv møtevirksomhet med berørte kommuner. Det har også vært flere møter i perioden mellom representanter fra fylkeskommunenes administrasjon, sektormyndigheter og vannregionmyndigheten. Alle interesserte lag og organisasjoner er invitert til å delta i vannregionutvalgets referansegruppe. Det gjelder representanter for eierinteresser, brukerinteresser, frivillige organisasjoner, interesseorganisasjoner med mer. Disse får tilsendt alle dokumenter som går til vannregionutvalget og er også invitert til å delta på vannregionutvalgets møter. Oppslutningen fra nevnte grupper har ikke vært så god som ønsket. De viktigste innspillene fra disse gruppene har kommet på vannområdenivået. Kommunenes rolle Kommunene er den viktigste aktøren i arbeidet med vanndirektivet. Kommunene har allerede i mange år arbeidet med temaplaner knyttet til vann gjennom sin løpende kommuneplanlegging. Mange utfordringer er derfor allerede løst eller er i ferd med å bli løst. Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag 15

30 En ny vinkling av oppgavene er imidlertid nå på sin plass, når vanndirektivets oppgaver også skal være en del av kommunenes forvaltning og drift. Hovedutfordringen for kommunene i perioden blir å integrere arbeidet med denne type vannforvaltning i egen virksomhet, samt sørge for at ulike aktørers innsats i forvaltning av vannforekomstene gjenspeiles i kommunens egen kommuneplan. Dette krever disponering av faglig kvalifisert personell, deltakelse i ulike faglige fora, integrering av vanndirektivets planer i egen virksomhet, disponering av egne økonomiske ressurser, og vedtak av egne forvaltningsplaner. Kommunenes store utfordring i første halvår 2010 vil bli å vurdere sine muligheter for på kort og mellomlang sikt å følge opp foreslåtte tiltak i tiltaksprogrammet i den enkelte vannforekomst. Dette betyr at kommunene må sammenlikne de foreslåtte tiltak med sine egne langtidsplaner. Deretter må det legge en plan for hvordan disse tiltakene kan utføres i perioden Foreslåtte tiltak som av viktige grunner ikke kan oppfylles i perioden, eller som viser seg å kunne nedprioriteres, kan det søkes om fristforlengelse for til neste periode (jf. kap 7). I møter i Vannområdeutvalget for de fire vannområdene, samt i møter i Vannregionutvalget for region Trøndelag, vil kommunene fra våren 2010 kunne drøfte egne og felles utfordringer i oppfølgingen av arbeidet i vannregion. Dette samarbeidet skal fortsette i hele perioden Sektormyndighetens rolle Sektoretatenes rolle i vanndirektivsammenheng er å delta/møte i VRU. Sektorene skal samarbeide med vannregionmyndigheten om utforming av planprogram, stille egne ressurser til rådighet, og utrede forslag til vesentlige spørsmål som berører vannforvaltningen innenfor egen virksomhet. Innenfor sitt sektoransvar skal sektorene påse at egen aktiv knyttet til vannområdene blir gjennomgått og analysert mht mulige virkemidler og tiltak. Sektormyndigheter har iht vannforskriftens 22 innenfor sine ansvarsområder ansvar for å utrede forslag til tiltak, samt å utrede premissene for fastsettelse av miljømål. Sektoretatene er høringsparter på plandokumenter utarbeidet av VRM. Kontakt med svenske myndigheter vedr. Stjørdalsvassdraget VRM har i 2007 deltatt på befaring sammen med svenske myndigheter i Storlienområdet. Deler av Storlien har avrenning til Tevla, som er del av Stjørdalsvassdraget. I påfølgende møte ble det avklart at svenskene skulle overvåke mulig effekt av overløp fra avløpsanleggene, og rapportere til Vannregion Trøndelag. Svenske myndigheter er også invitert til fagsamlinger om Stjørdalsvassdraget, og har deltatt på dette. 2.2 Offentlige informasjons- og høringstiltak Regionale høringer Høringene er ment å gi alle myndigheter og andre berørte eller interesserte mulighet til å gi innspill underveis i prosessen. Høringene har derfor vært gjennomført på følgende måte: Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag 16

31 Det har vært sendt ut brev til alle regionale myndigheter og kommuner, og til alle organisasjoner og interessenter (herunder grunneierlag, friluftsorganisasjoner, kraftregulanter m.fl.). Utover ordinær postgang er epost også benyttet. Høringsdokumentene har ligget ute på Høringene har vært kunngjort i lokalaviser i de vannområdene som er berørt av denne forvaltningsplanen Innkomne høringsuttalelser gjennomgås av vannregionmyndigheten og legges frem for Vannregionsutvalget til diskusjon og vedtak Det gjennomføres tre høringsprosesser i første planperioden: Planprogrammet var på høring fra 1. april til 1. oktober Planprogrammet gir oversikt over framdrift, organisering, utvelgelse av områder og ansvarsforhold i arbeidet med å sikre en god vannkvalitet i hele regionen. Formålet med planprogrammet var å informere om planarbeidet og få inn synspunkter i en tidlig fase i arbeidet. Det kom inn 13 uttalelser til planprogrammet. De fleste av uttalelsene er positive og synes planprogrammet synliggjør hvordan arbeidet skal foregå regionalt på en grei måte. Det ytres ønske om aktiv deltagelse i det videre arbeidet fremover. En sterkere konkretisering av hvordan arbeidet skal foregå i vannområdene savnes. Det etterlyses større klarhet rundt ansvarsforhold generelt og kommunenes rolle spesielt, samt en bedre synliggjøring av hvilke virkemidler kommunen, fylkeskommuner og sektormyndigheter har for å nå målsetningen om god økologisk tilstand. Mange uttalelser etterlyser analyser av ressursbehov, både økonomiske og arbeidsressurser, særlig for kommunene. Det ble ytret sterke forventninger om at staten bidrar med ressurser. Det var også flere konkrete tilbakemeldinger om aktuelle vannforekomster som må karakteriseres som sterkt modifisert, og dette er fulgt opp av VRM gjennom oppdateringer på Vann-nett. Enkelte høringsparter anså skissert framdriftsplan som noe ambisiøs. Det ytres en viss skepsis til at bare deler av Nidelva er valgt ut i første planperiode. Fra regulantens hold ble det påpekt at forvaltningsplanen ikke må bli for detaljert og overlappe NVE sin behandling av konsesjoner og tillatelser. Videre ble det poengtert at forvaltningsplanen ikke måtte skape problemer for småkraftutbyggingen. Kostnadseffektive tiltak må utarbeides. Planprogrammet er justert på bakgrunn av innkomne høringskommentarer og ble godkjent av Vannregionsutvalget i møte 28. februar Sentrale problemstillinger ( Vesentlige spørsmål ) i vannområdene var på høring fra 1. februar 2008 til 1. september Hensikten var å få innspill til viktige problemstillinger og mulige tiltak i vannområdene. Flere av de totalt 17 høringsuttalelsene fremhever viktigheten av at de økonomiske forholdene bedrer seg, slik at det blir realistiske muligheter for kommunen å innfri vannforskriftens målsetning. Flere av uttalelsene viser til manglene statlig finansiering og uavklarte roller/struktur og virkemidler. Klare kriterier for hvem har ansvaret for ulike typer belastning mhp. hvem skal bekoste overvåkning og eventuelle tiltak savnes. Utfordringene for landbrukssektoren mhp. håndtering av forurensningsbidrag til vann og vassdrag fremheves i flere uttalelser. Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag 17

32 Aktuelle kraftverksreguleringer og aktuelle kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster fremmes. En oppsummering av høringsuttalelsene ble presentert i Vannregionsutvalgsmøte 8. oktober Mange av de innkomne uttalelsene har gitt gode og konkrete innspill som er fulgt opp i det videre arbeidet med forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet. Høringsdokumentet og uttalelsene kan lastes ned fra Utkast til forvaltningsplan var på høring i perioden 1. januar 2009 til 30. juni Det foreligger 42 høringsuttalelser som er sammenstilt sammen med VRM sine kommentarer. Innspillene til forvaltningsplanen er bearbeidet og fulgt opp gjennom revidering av forslag til plan så langt VRM har funnet det nødvendig. Omtalte høringsdokumenter og en oppsummering av høringsuttalelsene kan lastes ned fra Lokale informasjons- og høringstiltak Metoder som har vært brukt for å fremme lokal medvirkning: Direkte involvering, gjennom invitasjon til åpne møter i berørte kommuner regi av vannregionmyndigheten. Utstrakt høring lokalt og regionalt underveis hos alle regionale myndigheter og kommuner, og til alle organisasjoner og interessenter (herunder grunneierlag, friluftsorganisasjoner, kraftregulanter m.fl.) både under utarbeidelse og av ferdige dokumenter parallelt med de regionale høringene. Bruk av Vannportalen, der vannområdene har egne sider. Alternativt at vannområdet har egen side et annet sted, med lenke fra Vannportalen. Mest mulig dokumentasjon, referater osv bør legges ut. Fylkesmannens egne hjemmesider er flittig brukt til annonsering og informasjon om møteaktivitet og arbeidet med vanndirektivet underveis. Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag 18

33 3. Miljøtilstanden i vannområdene 3.1 Vannområde Gaula Vannområde Gaula dekker nedbørsfeltet til Gaula, vassdrag i Skaun frem til grensen mot Orkdal og kystfeltet på Byneset. I nedbørsfeltet til Gaula inngår vannforekomster i Røros, Holtålen, Midtre Gauldal, Rennebu, Tydal, Selbu, Tynset, Os, Melhus, Skaun og Trondheim kommuner. Gaula er Midt-Norges største elv med et nedbørsfelt på km 2. Ettersom det ikke finnes innsjøer langs hovedelva som gir flomdempende effekt, er Gaula en av landets kraftigste flomelver. Fra kildene rundt Gaulhåvola nord for Aursunden renner hovedelva vestover i en vid og åpen dalbunn hvor gran etter hvert er det dominerende treslag. Hoveddalføret er dypt nedskåret. Det samme er tilfellet for de nedre deler av de mange sidedalførene som munner ut i Gauldalen. Berggrunnen er hovedsakelig av kambrosilurisk opprinnelse og mange steder skaper disse kalkholdige bergartene gode vekstforhold for en frodig plantevekst. De store variasjonene både i klima og bergrunn gjør at nedbørfeltet rommer de fleste plantearter og vegetasjonstyper i Trøndelag. Et typisk trekk i de nedre deler av Gaula er de store gråorskogene både langs elva og i liene. Vassdraget er vernet i Verneplan III for vassdrag. Det er flere naturvernområder i nedbørsfeltet til Gaula. Forolhogna nasjonalpark dekker store deler av nedbørfeltet i sør. I tilknytning til nasjonalparken ligger også 5 landskapsvernområder. Gaulosen er fredet som naturreservat, både på grunn av vegetasjonen og det rike fuglelivet. Gaulosen er en del av Ramsarområdet 1198 Trondheimsfjorden våtmarkssystem og er særlig verdifullt for fuglelivet ( ). Gaula regnes som Europas nest beste lakseelv i oppfisket kvantum (etter Tana). Den lakseførende strekningen er hele 114 km (200 km med sideelver). Gaula er nå et nasjonalt laksevassdrag. Den store spennvidden i naturtyper gjør også at dyrelivet er svært variert, fra villrein, bjørn, fjellrev og jaktbare arter som elg og rådyr. Skogsområdene og ikke minst i gråor-heggeskogene i liene og langs elva huser en rik og interessant fuglefauna. Spesielle lokaliteter er Lauglolia, Loddgårdåsen og Våttåsen. Langs elva finnes en rekke små vann og kroksjøer med en rik vegetasjon og en særpreget fauna. Nedbørsfeltet til Gaula domineres av skog/utmark og intensivt drevet jordbruksareal i hoveddalføret. Flere sidebekker er påvirket av forurensning. Dalføret preges ellers av et stort innslag av spredt bebyggelse med private avløpsløsninger, men vi finner også områder med tett bebyggelse. I nedre deler av vassdraget er flere sidebekker påvirket av forurensing fra spredt avløp og landbruk. Grusinteressene er store langs og i Gaula. Flere vannverk ligger i Gaulas nedbørsfelt, noen av disse er grunnvannsbasert. En regional grunnvannsressurs er hovedvannforsyningskilde for Klæbu kommune. Det er registrert flere områder med forurenset grunn. I selve elvestrengen finnes mange forbygninger. Det er også et stort innslag av nedgravde oljetanker i Gaulas nedbørsfelt. Av større kraftutbygginger med reguleringsanlegg finnes anlegg i Lundesokna og som også berører overførte sidevassdrag. Noen mindre kraftanlegg finnes i Gaula ved Reitan, Holta i Holtålen, Benna, Igla, Stavilla og Hauka. Fra Benna er det i tillegg uttak av drikkevann til Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag 19

34 Melhus kommune. Det vil i framtiden også bli uttak av drikkevann/forsyningsvann til deler av Trondheim kommune og reservevannskilde for Trondheim og Malvik kommune. Rørosbanen følger Gaula nesten hele veien og ved Støren kommer også Dovrebanen og E6 inn i dalføret. Til tross for dette er det få steder hvor kulverter representerer oppgangshindre for fisk. Avrenning for sterkt belastede veger kan noen steder påvirke vannforekomstene negativt. Bosetningen er størst i de nedre deler av vassdraget hvor det også er mye dyrket mark. En rekke kulturminner finnes langs vassdraget. Spesielt er det mange spor etter gruvevirksomhet som særlig ble drevet i øvre deler. Virksomheten går tilbake til 1600-tallet da Røros Kobberverk ble etablert. På Eidet i Holtålen ligger landets eldste bevarte smeltehytte fra Forurensing fra nedlagte gruver i Røros og Holtålen kommune har lenge utgjort et problem i øvre deler av Gaula. I kystfeltet på vestre side av Gaulas, utløp ligger flere vannforekomster i Skaun kommune. Disse domineres av Børselva med innsjøen Laugen og tilløpselver, og Vigda med innsjøene Ånøya, Gaustadvatnet og Skjeggstadvatnet. Vannkilden Malmsjøen har avløp til Ånøya. Skaun er en utpreget jordbruksbygd og mange vannforekomster er preget av dette. Lokale tettsteder har i dag utilstrekkelig kloakkrensing. Så vel Vigda og Børselva er viktige vassdrag for anadrom fisk, men ligger i skredutsatte områder som for noen år siden ble rassikret. Det er kraftverk i så vel Vigda, Børselva og Hammerbekken. Kystfeltet nord for Gaulas utløp omfatter Leinstrand og Byneset i Trondheim kommune. Her er store landbruksarealer og lokale vannforekomster, inkludert den største vannforekomsten Ristbekken er preget av dette. Flere små, men viktige gytebekker er påvirket av oppgangshindre. Det er kraftverk i Vigda og Børselva. I Skaun er både Vigda og Børselva sterkt påvirket av forbyggingsvirksomhet mot leirskred. Kartutsnittene under (fig. 4 og 5) viser karakteriseringen i de to vannområdene Gaula og Nidelva mhp risiko (jf. Vann-Nett). Tegnforklaring til kartene er vist under. En oppsummering av tilstand og risikovurdering av vannområde Gaula er fremstilt i fig. 6. Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag 20

35 TEGNFORKLARING: Figur 4. Karakterisering i vannområde Nidelva med tilløpselver nedstrøms Selbusjøen og nedre del av vannområde Gaula. Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag 21

36 Figur 5. Karakterisering i øvre del av vannområde Gaula. Figur 6. Vurdering av tilstand og risiko i vannområde Gaula (status fra Vann-Nett). Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag 22

37 3.2 Vannområde Nidelva med tilløpselver nedstrøms Selbusjøen Nidelva er navnet på den nedre del av Neavassdraget. Nedslagsfeltet for Nea er km2, der km 2 ligger oppstrøms Selbusjøens utløp. Feltet starter på svensk side inne i fjellene syd for Sylan, så også Nea er et grensevassdrag. Vassdragsnummeret for Nea er 123.Z. I første planperiode er bare den nedre del av Nea/Nidelva tatt med begrenset til områdene nedenfor Selbusjøen. Kystfeltet mellom Nidelvas utløp og Gaulas kystfelt er tatt med, sammen med tilhørende del av Trondheimsfjorden. Vannføringen er 110 m 3 /s i middel, mens flomvannføringen er målt til hele 950 m 3 /s. Siden 1881 er den laveste vannføringen ved Rahte vannmerke målt til 8 m 3 /s. Elvestrekningen i Nea inkludert Nidelva er totalt ca 160 km og går gjennom kommunene Tydal, Selbu, Klæbu og Trondheim. Nidelva nedenfor Selbusjøen er 30 km lang. Strekningen nedenfor Nedre Leirfoss er 9,7 km lang og er påvirket av flo/fjære opp til området ved Nidarø. Litt av nedbørfeltet ligger også i Holtålen, Melhus, Stjørdal, Meråker og i Sverige. Dalføret er lite markert i landskapet. Den største moreneryggen strekker seg fra Ekle over Tiller fram til Rødde. Hele dalføret er mer eller mindre dekket av marine avsetninger. Det har gått betydelige leirras i området, med Tillerraset i 1816 som det største i historisk tid. I de øvre delene av dalføret domineres vegetasjonen av barskog, i de nedre av gråorskog og kulturmark. Hyttfossberga og Bratsbergåsen har en rik bergskrentvegetasjon. Den sørvestvendte lia mellom Leirfossene er fredet som naturreservat i edellauvskogplanen. Nidelva har stor betydning som fugleområde. Elva har mange viktige natur- og kulturbiotoper som gir mange kanteffekter og økologiske nisjer. Velutviklet vannvegetasjon og isfritt vann er viktig for overvintrende vannfugl, særlig ender og sangsvaner. De nedre delene av elva har innslag av marine arter som ærfugl og havelle. Ca 120 fuglearter er registrert i og i umiddelbar nærhet av Nidelva. Elvekorridoren utgjør en viktig grønnstruktur som er mye benyttet til friluftsliv og ulike aktiviteter. Moodden ved Svean og området nedenfor Nedre Leirfoss er friområder som er mye benyttet. I en særstilling står Marinen og Nidarø som nærturområder. Flere stier følger elva og på flere strekninger spesielt i nedre del kan det også sykles langs elva. Det er mange bruer som krysser elva hvor en kan iaktta det spesielle Nidelvlandskapet. Imidlertid er det fortsatt mange delstrekninger der tilgjengeligheten for folk flest kan forbedres ytterligere. Også Bymarka har svært viktige friluftsområder. Her ligger mange mindre vann som fra gammelt av ble demmet opp. Noen av disse vannene har introduserte fiskearter. Nidelva har en anadrom strekning opp til nedre Leirfoss på 10,2 km. Nidelva er storlaksens elv. Den største laksen ble tatt i 1950 og var på 31, 8 kg. Årlig fiskes mellom 3 og 10 tonn laks og ørret i Nidelva. Innlandsfisket i Nidelva må sies å være en ressurs av meget høy verdi. Strekningen mellom Øvre og Nedre Leirfoss er fiskerik og meget godt besøkt av flue- og markfiskere. Leirelva med sideløp er det viktigste sjøørretproduserende sidevassdraget med en potensiell produksjonsstrekning på 3-5 kilometer. I de senere år er det foretatt flere fiskefremmende tiltak i dette vassdraget. Det kan i den sammenheng nevnes det i løept av de senere år har ørekyte spredd seg fra Selbusjøen nedover Nidelva. Vannkvaliteten i Nidelva varierer mye fra Selbusjøens utløp til Nidelvas utløp ved Trondheim havn. Elva overvåkes nøye og endringer de siste 20 årene er godt dokumentert gjennom Trondheim kommunes måleprogram fra 6 prøvepunkter. Markavrenning, landbruksforurensning, spillvann- og overvannsavrenning setter sitt preg på vannets kvalitet. Totalt sett er Nidelva med sidebekker karakterisert som risiko eller mulig risiko, dvs. at det Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag 23

38 må påregnes gjennomført en god del tiltak, eller avklaringer om tiltak skal gjennomføres, i vassdraget. Det er 7 kraftverk i Nidelva. Bratsberg kraftverk har inntak i Selbusjøen og slipper vannet ut ved Nedre Leirfoss. Nedre Leirfoss kraftverk ble bygget i 1910 og benytter vann fra Nidelva. Øvre Leirfoss kraftverk ble etablert i De to kraftverkene er nå erstattet av Leirfossene kraftverker inne i fjellet. Fjæremsfossen kraftverk kom i drift i Svean kraftverk i Klæbu tar vann fra Selbusjøen og har vært i drift siden Løkaunet kraftverk med inntaksdam ved Hyttfossen er det som ligger øverst i Nidelva og kom i drift i Nidelva er således gjennomregulert. Selbusjøen reguleres mellom kote 155,0 og 161,3, mens Bjørsjøen som ligger mellom Selbusjøen og Hyttfossen reguleres mellom kotene 156,8 og kote 161,3. De nedre delene av elveløpet nedenfor Nidelv bru er sterkt modifisert i forbindelse med utbygging av Trondheim havn. I Trondheim havnebasseng er det påvist varierende grad av metallforurensning og organiske miljøgifter i sedimentene. Forurensningen stammer fra tidligere og eksisterende industri, generell bydrift og diffus avrenning fra tette flater. Store deler av landarealene i havneområdet er utfyllingsmasser som kan være forurenset og to deponier for forurenset avfall/masse er lokalisert i havneområdet. Havnevirksomhetens krav om mudring kan gi behov for ytterligere et deponi for forurensede mudringsmasser i likhet med Pilotprosjektets deponi på Pir II. Ettersom mye av vannregimet i Nidelva også er påvirket av vassdragsreguleringer, er store deler av vassdraget karakterisert som SMVF sterkt modifisert vannforekomst. En oppsummering av tilstand og risikovurdering av vannområde Nidelva er fremstilt i fig. 7. Figur 7. Vurdering av tilstand og risiko i vannområde Nidelva med tilløpselver nedstrøms Selbusjøen (status fra Vann-Nett). Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag 24

39 3.3 Vannområde Stjørdalsvassdraget Vannområde Stjørdalsvassdraget omfatter vannforekomster i Meråker og Stjørdal kommuner, vannforekomster på svensk side samt fjordområdet i Stjørdal og Malvik. Nedbørsfeltet til Stjørdalsvassdraget starter i Sverige i øst og omfatter kommunene Meråker og Stjørdal med utløp i Trondheimsfjorden. Vassdraget er et av de store hovedvassdrag i Midt-Norge med flere store sidevassdrag som Torsbjørka, Dalåa, Sona, Forra og Leksa. Feren er største innsjø med over 26 km 2. Stjørdalsvassdraget fanger opp store deler av biotop- og artsmangfoldet i indre Trøndelag. Barskog og myr er karakteristisk for vassdraget. Sidevassdragene Sona og Forra er varig vernet (Verneplan III). Referanseverdien i disse uberørte sidevassdragene er stor. Vassdraget har verneverdige bre- og breelvavsetninger. Det er store grunnvannsakviferer (grunnvannsforekomster) i dalføret, som i nedre del er vurdert å ha risiko. De fleste vegetasjonstyper og plantearter i regionen finnes i Stjørdalsvassdraget. Fuglelivet, særlig det som er knyttet til skog og våtmark, er rikt representert. Stjørdalsvassdraget har mange miljøpåvirkninger. Øvre del av vassdraget er delvis forurenset av Cu og Zn som følge av tidligere tiders gruvevirksomhet. Problemet er forsterket av kraftutbygginger som har medført redusert fortynning av gruveforurenset vatn. Følgelig er det tunge fysiske inngrep i vassdraget, hvor godt økologisk potensiale skal vurderes i henhold til vanndirektivet. Funna kr.v. ligger et stykke opp fra hovedelva i Meråker. Fra Funnsjøen og ned til Stjørdalselva er det ikke fastsatt minstevannføringer. Fra Fjergen i Kopperåa er det ingen minstevannføring. I Tevla oppstrøms dam Tevla er en del av feltet overført. Nedenfor Tevla er det minstevannføring på mellom 0,2 og 0,5 m 3 /s (ikke endelig bestemt). I Dalåainntaket er det m.v.f. mellom 0,2 og 0,8 m 3 /s (ikke endelig bestemt). I Torsbjørka nedenfor inntaket er m.v.f. mellom 0,1-0,5 m 3 /s (ikke endelig bestemt). I Stjørdalselva etter samløpet med Funna skal det aldri gå mindre enn 9,5 m 3 /s. Det er også kraftverk i drift i Gråelva i Stjørdal og et mikrokraftverk i Ingstadbekken. Utstrakt jord- og skogbruk drives i nedslagsfeltet, og det er dokumentert betydelig avrenning fra jordbruksdrift og spredt bebyggelse i Stjørdal kommune. Det er tatt prøver i bekker i Meråker, og data er nå mottatt fra kommunen. Stjørdal kommune er ellers den kommunen i Nord-Trøndelag med størst utbyggingspress, dette som følge av økt tilflytting. Videre er det avrenning fra gammel fyllplass for forbruksavfall i Stjørdal. I Stjørdal er det også utfordringer knyttet til flyplassen og bruk av avisingsvæske. Nedre del av vassdraget er urbant påvirket, bl.a. er det opprinnelige elvedeltaet ikke lengre intakt pga. forbygninger. Gråelva har vært gjennom omfattende tiltak med heving av elvebunnen som sikring mot kvikkleireskred. Det samme planlegges for Hofstadelva. Kartutsnittet under (fig. 8) viser karakteriseringen i vannområde Stjørdalsvassdraget mhp. risiko (jf. Vann-Nett) (jf. tegnforklaring til kartet side 21). En oppsummering av tilstand og risikovurdering av vannområdet er fremstilt i fig. 9. Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag 25

40 Figur 8. Karakterisering i vannområde Stjørdalsvassdraget. Figur 9. Vurdering av tilstand og risiko i vannområde Stjørdalsvassdraget (status fra Vann- Nett). Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag 26

41 3.4 Vannområde Follafjorden Vannområdet i Follafjorden ligger i hovedsak i Nærøy og Høylandet kommuner, men med en god del utmarksarealer i Namsskogan kommune. Indre Follafjorden strekker seg fra Kolvereid til Kongsmoen, en strekning på ca 42 km. Fjorden dekker et areal på 48 km2. Bassenget mellom Kolvereid og Foldereid er ca. 26 km langt. Fjorden er lang og smal for det meste under 1 km bred. Største dyp er 173 m, mens innløpsterskelen er på kun 12 meters dyp. Ved Foldereid finnes en ny terskel på 27 m. Innerst i fjorden, ved Kongsmoen, ligger et settefiskanlegg. Vanninntaket fra Aunvatnet påvirker vannføringen i elva Nordfolda. I bassenget mellom Kolvereid og Foldereid er det drevet lakseoppdrett siden I de senere år er det også etablert blåskjellanlegg i fjorden. Terskelfjorder er mer sårbare for tilførsler av næringsstoffer enn vanlige fjorder. Miljøsituasjonen i indre del av Follafjorden var før oppstartene av vanndirektivarbeidet usikker, men en undersøkelse av bunndyr og oksygen i 2007 viste god økologisk tilstand. Flere undersøkelser av bunndyr og oksygen i bassenget mellom Kolvereid og Foldereid gjennomført i regi av akvakultunæringen har også vist god økologisk tilstand. Mange brukere opplever likevel ikke fjorden slik. Det pekes bl.a. på økt begroing, mer slimål, deformert sei samt reduserte fangster av uer og sjøørret. Lokale observasjoner kan tyde på en uavklart økologisk funksjon. Miljømyndighetene er usikre på om om de parametre som er undersøkt mht eutrofiering i Follafjorden gir et godt nok grunnlag for å konkludere om den økologiske tilstanden er god. Ny klassifikasjonsveileder foreligger fra juli 09, og en overvåkingsveileder forventes å bli ferdigstilt høsten Ut fra dette konkluderer Vannregionmyndigheten med at fjordsystemet har behov for oppfølgende undersøkelser mht mulig eutrofiering i henhold til ny klassifikasjonsveileder i perioden , og at ny oppdrettsvirksomhet må avventes inntil fjordsystemets tilstand er bedre dokumentert. Follafjorden foreslås tatt inn i basisovervåkingen. Kolvereidvågen er resipient for avløp fra Kolvereid tettsted. Vågen har i lengre tid vært lokalitet for et båtbyggeri /verksted for båter. Firmaet disponerer bl.a. tørrdokk. Sedimentene i verftsområdet i Kolvereidvågen er betydelig forurenset av bly, kobber og sink og tributyltinn. Miljøgifter i Kolvereidvågen er vurdert til å være den mest vesentlige utfordringen i Follafjorden vannområde. Nye miljødata fra 2007 og 2009 viser at klassifikasjonsveilederens grenseverdi for innhold av Tributyltinn i sedimenter er betydelig overskredet. Dette er imidlertid en situasjon som er vanlig ved havner og sliper langs Norges kyst. De verdier som er funnet i Kolvereidvågen er ut fra forvaltningspraksis ikke tilstrekkelige til å utløse krav om fysiske tiltak. Også sjømat som fisk og blåskjell er undersøkt, uten at grenseverdiene for miljøgifter i biota er overskredet. Det behov for å videreføre tiltaksovervåking i Kolvereidvågen. Det er to store vassdrag som munner ut innerst i fjorden; Kongsmoelva og Nordfolda. Begge vassdrag er laks og sjøaureførende, og er også vernet mot kraftutbygging. Kongsmoelvas nedbørsfelt ligger hovedsakelig i Høylandet kommune. En mindre, østlig del av vassdraget ligger i Namsskogan kommune. Kongsmoelva er navnet på den nederste delen av vassdraget, lenger opp får vassdraget navnet Lonelva, Skogaelva og Folldalselva. Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag 27

42 Folldalselva er navnet fra Skogafossen oppover til Folldalsvatnet (487 moh.) ved vassdragets kilder i Namsskogan kommune. Det granskogdominerte landskapet nederst i vassdraget er relativt typisk for regionen. Folldalselva drenerer forøvrig de sørligste delene av fjellområdet mellom Høylandet og Namsskogan. Vassdraget har stor verneverdi på grunn av betydelige verdier innen dyreliv, flora og friluftsinteresser. Vassdraget framstår med preg av urørthet og villmarkspreg i midtre og øvre deler. Kobberkis fra Skorovass gruver ble tidligere fraktet til Kongsmoen og skipet videre med båt. Nordfoldas nedbørsfelt ligger i hovedsak i Høylandet kommune. En mindre, østlig og nordlig del av vassdraget ligger i hhv. Namsskogan kommune og Bindal kommune (Nordland). Nordfolda renner ut i Kongsmoelva ca. 1 km før utløp i sjøen ved Kongsmoen innerst i Indre Follafjorden. Nordfolda er navnet på den nederste strekningen av vassdraget, ca. 2 km fra delingen med Kongsmoelva og opp til Første Aunvatn der vassdraget deler seg i to. Den minste greina, Grøtesåa, går i nordlig retning og har sine kilder inne i Nordland fylke nord for Drottendalsfjellet ca. 15 km opp fra Første Aunvatn. Hovedgreina, Øysterelva (med navnet Mellomelva mellom Første og Andre Aunvatn) har sine kilder inne ved Nonsvatnet ca. 12 km opp fra Første Aunvatn. Vannføringen i elva er påvirket av vanninntaket til et settefiskanlegg. Det skal tidligere ha vært sjørøye i vassdraget. Vassdraget har lav naturlig ph og er sårbart for forsuring. I Ytteråa er det etablert et småkraftverk. I elva Bjøråa har det tidligere vært et settefiskanlegg. Rokkvatnet i Nærøy er regulert til drikkevannsforsyning. Kartutsnittet under (fig. 10) viser karakteriseringen i vannområde Follafjorden mhp. risiko (jf. Vann-Nett) (jf. tegnforklaring til kartet side 19). En oppsummering av tilstand og risikovurdering i vannområdet er fremstilt i fig. 11. Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag 28

43 Figur 10. Karakterisering i vannområde Follafjorden. Figur 11. Vurdering av tilstand og risiko i vannområde Follafjorden (status fra Vann-Nett). Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag 29

44 4. SAMMENDRAG AV VESENTLIGE UTFORDRINGER OG MILJØPROBLEMER Gjennom karakteriseringsarbeidet ble vassdragenes tilstand vurdert og der det er problemer er de viktigste årsakene til dårlig miljøtilstand/økologisk tilstand blitt listet opp. Karakteriseringsarbeidet viste at alle vannområdene har store miljøutfordringer, og flere av vannforekomstene i vannområdene oppfyller ikke miljømålet om god kjemisk og økologisk tilstand. Resultatene og vurderingene som er gjort er presentert i Vann-Nett for hver vannforekomst. I dokumentet Vesentlige spørsmål er en beskrivelse av de vesentligste interessene og utfordringer for å oppnå god vanntilstand i de ulike vannområdene sammenstilt. Dokumentet var ute på offentlig høring våren/sommeren I dokumentet ble resultatene av de første vurderingene presentert. Utfordringene varierer fra område til område. Påvirkning og belastning fra landbruk og fra spredte avløp går igjen i mange vannforekomster, mens andre påvirkninger er spesifikke for enkeltvassdrag. Videre oppfølging av høringsuttalelsen til Vesentlige spørsmål er omtalt under kap VANNOMRÅDE GAULA Følgende forhold påvirker den økologiske tilstanden i vannområde Gaula: Overgjødsling der hovedkilden er avløp fra kommunal kloakk med utette ledninger og overløp, samt avrenning fra spredt bebyggelse og landbruksarealer. Overvannsavrenning bidrar også. Enkelte grunnvannsforekomster kan være påvirket. Vassdragsreguleringer knyttet både til kraftverk og til drikkevannsforsyning. Det er flere kraftverk i vannområdet. Noen av de berørte vannforekomstene er sterkt modifiserte. Fysiske inngrep i vassdragsstrengen forårsaket av vei- og jernbaneutbygging. Kulverter blir lett fysiske barrierer for vannlevende dyr. Sikringstiltak. I flere elver i vannområdet er det foretatt tiltak mot kvikkleireskred. Tiltak mot flom er også gjennomført. Forurenset grunn. Det ligger flere fyllplasser og områder med forurenset grunn i avrenningsområdet. Det er grunn til å tro at det lekker miljøskadelige stoffer fra noen av disse. Avrenning av tungmetaller som Cu og Zn fra tidligere tiders gruvedrift i Røros og Holtålen førte til betydelige forurensningsproblemer som gjør deler av vassdraget ulevelig for enkelte vannorganismer, bla laksefisk. Tidligere gjennomførte tiltak har gitt positive resultater og utlekkingen av nevnte tungmetaller er redusert. Omfanget av avrenningen i perioden må avklares. Restene fra gruvevirksomheten representerer viktige kulturminner, men en bør søke å redusere forurensningsutviklingen mest mulig. Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag 30

45 4.2 VANNOMRÅDE NIDELVA MED TILLØPSELVER NEDSTRØMS SELBUSJØEN Nidelva har en sammensatt miljøpåvirkning. Vassdraget er regulert til vannkraftproduksjon og påvirket av bygg, anlegg og trafikk. Periodevis høy forurensning kan forekomme, i første rekke høyt bakterieinnhold. Følgende forhold påvirker den økologiske tilstanden i vannområde Nidelva: Overgjødsling der hovedkilden er avløp fra kommunal kloakk med utette ledninger og overløp, avrenning fra spredt bebyggelse og fra landbruksarealer. Overvannsavrenning bidrar også. Industri (eksisterende og nedlagt). Avrenning av miljøgifter (prioriterte stoffer). Gamle synder mht forurenset grunn. Avrenning av miljøskadelige stoffer fra gamle nedlagte deponier og forurenset grunn i vannområdet. Vassdragsreguleringer knyttet både til kraftverk og til drikkevannsforsyning. Det er flere kraftverk i vannområdet. Noen av de berørte vannforekomstene er sterkt modifiserte. Fysiske inngrep i vassdragsstrengen forårsaket av vei- og jernbaneutbygging. Kulverter blir lett fysiske barrierer for vannlevende dyr. Sikringstiltak. I flere elver i vannområdet er det foretatt tiltak mot kvikkleireskred. Tiltak mot flom er også gjennomført. Introduserte fiske- og plantearter. Forurenset grunn/sedimenter i fjordene. Gamle synder i form av organisk materiale og miljøgifter i sedimentene. Avrenning fra deponier og forurenset grunn. Kostholdsrestriksjoner. 4.3 VANNOMRÅDE FOLLAFJORDEN Følgende forhold påvirker den økologiske tilstanden i vannområde Follafjorden: Overgjødsling. Noen småvassdrag langs Follafjorden framsto som overgjødslet sommeren Vassdragsreguleringer knyttet både til kraftverk og til drikkevannsforsyning. Det er flere kraftverk i vannområdet. Noen av de berørte vannforekomstene er sterkt modifiserte. Forurensning. Skipsverftsdrift i Kolvereidvågen har medført forurensning med prioriterte farlige stoffer Avfall. Avfall i form av rørgater fra settefiskproduksjon ligger igjen i elva Bjøråa. Uavklart økologisk status mhp. forholdene i fjorden. Det er gjort flere observasjoner av bla. økt begroing, større mengder slimål, reduksjon i fiskebestander i fjorden. Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag 31

46 4.4 VANNOMRÅDE STJØRDALSVASSDRAGET Følgende forhold påvirker den økologiske tilstanden i vannområde Stjørdalsvassdraget: Overgjødsling der hovedkilden er avløp fra kommunal kloakk med utette ledninger og overløp, samt avrenning fra spredt bebyggelse og landbruksarealer. Vannanalyser i mange av sidebekkene i Stjørdal viser høge verdier av næringsstoffer og tarmbakterier. Landbruk antas å være en hovedkilde. Vassdragsreguleringer. Deler av Stjørdalsvassdraget og Gråelva er sterkt modifisert pga redusert vannføring eller regulering av magasin. Avløp av kloakk og avisningsvæske til Stjørdalsfjorden. Er det god økologisk tilstand ved fjordbotnen? Prioriterte stoff. Foregår det avrenning av prioriterte farlige stoffer fra nedlagte fyllinger og forurenset grunn til overflatevann eller grunnvann i Stjørdalsvassdraget? Gruvedrift. Avrenning av tungmetaller som Cu og Zn fra tidligere tiders gruvedrift i Meråker gjør deler av vassdraget ulevelig for enkelte vannorganismer, bla laksefisk. Fysiske inngrep i vassdragsstrengen forårsaket av vei- og jernbaneutbygging. Kulverter blir lett fysiske barrierer for vannlevende dyr. Sikringstiltak. I flere elver i vannområdet er det foretatt tiltak mot kvikkleireskred. Tiltak mot flom er også gjennomført. Utsetting/spredning av fremmede arter som kanadisk bekkerøye, gjedde og ørekyte er en stor utfordring. Gjedde er ulovlig utsatt i deler av Tylda-vassdraget, en sideelv til Forra. Gjedda sprer seg. Kanadisk bekkerøye sprer seg nedover i Stjørdalsvassdraget etter utsetting på svensk side (Storlien-området). Kanadisk bekkerøye er påvist i Skurdalssjøen og Tevla. 5. BESKYTTA OMRÅDER Vannforskriften stiller krav om at det innen utgangen av 2009 skal opprettes et register over beskytta områder i vannregionen. Registeret skal inneholde alle vannforekomster i regionen som har blitt utpekt til å kreve spesiell beskyttelse. Uttrykket beskytta områder omfatter mye mer enn verneområder. Alle områder hvor det er lagt føringer på bruken for å ta vare på overflate- eller grunnvann eller for å beskytte livsmiljøer og arter som er direkte avhengige av vann skal med i registeret. Registeret skal holdes oppdatert og presenteres i den nasjonale databasen Vann- Nett ( Her kan alle se hvilke områder som er beskytta og hva som er grunnlaget for vernet. Det er den strengeste eller mest ambisiøse bestemmelsen som gjelder hvis vannforekomsten er underlagt en eller flere regimetyper, i tillegg til de standarder miljømålbestemmelsene som direktivet foreskriver. Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag 32

47 Det er særlig viktig å være oppmerksom på dette ved praktisering av unntak f.eks. i planperioden. Dersom en skal sette i gang tiltak i en vannforekomst for å nå miljømål som er forutsatt i forvaltningsplanen, skal en også sjekke at tiltaket ikke strider mot regelverket i et beskytta område. Oversikten over beskyttede områder skal forebygge at misforståelser skjer, og at mangel på kunnskap og/eller kommunikasjon skal føre til at motstridende vedtak fattes. Oversikten kan også ha betydning ved prioritering av tiltak hvis det er knapp tid, knappe ressurser, osv. Den har også betydning ved utvikling av overvåkingsprogrammet, fordi noen typer beskyttede områder skal overvåkes. En samlet oversikt over områder vernet etter naturvernloven i vannområdene er vist i appendiks 1. Øvrige temaer mhp. beskyttede områder er presentert nærmere nedenfor. Områder utpekt eller tiltenkt for uttak av drikkevann Alle vannforekomster i vannregionen som brukes til uttak av drikkevann og hvor uttaket er større enn 10 m 3 vann per dag i gjennomsnitt eller forsyner mer enn 50 personer, skal inkluderes i registeret over beskytta områder (jf. vannforskriften 17). Dette gjelder også vannforekomster som er tiltenkt slik bruk i fremtiden. Beskyttelsen omfatter både overflatevann og grunnvann. Det er altså størrelsen på drikkevannsuttaket, eller det fremtidige drikkevannsuttaket, som avgjør om en drikkevannskilde identifiseres som et beskytta område eller ikke. Beskyttelsen gjelder både drikkevannskilder i bruk og reservedrikkevannskilder, og drikkevannsuttak for permanent bruk og for fritidsbruk. Drikkevannskilder som er identifisert som beskytta område skal beskyttes mot forringelse av kvaliteten. Flere kommuner har beskyttet sine drikkevannskilder i medhold av plan- og bygningsloven. Informasjon om alle drikkevannskilder i Norge er samlet i Folkehelseinstituttets vannverksregister og i Mattilsynets oversikt over vannverk. Drikkevannskildene vises også i Vann-Nett. Appendiks 2 lister opp områder utpekt eller tiltenkt for uttak av drikkevann i de ulike vannområdene. Områder utpekt for vern av økonomisk viktige akvatiske arter Dette er områder som er underlagt beskyttelse etter havressurslova (tidligere saltvannsfiskeloven) og lakse- og innlandsfiskeloven samt nasjonale laksevassdrag/laksefjorder vedtatt av Stortinget. I sjøen utenfor de fleste laks- og sjøørretvassdrag i Trøndelag er det opprettet egne munningssoner med restriksjoner i fiske med faststående redskap (garn, not m.m.). I tillegg er det etablert fredningssoner ved alle fisketrapper. Nærmere informasjon om munningssoner og fredningssoner i aktuelle vassdrag finnes på fylkesmannens nettside ( under tema Miljøvern/Fiskeforvaltning Fiskerimyndighetene har en rekke ordninger hjemlet i sitt lovverk (lov om forvaltning av viltlevende marine ressursar, havresurslova) som gir en sterkere beskyttelse av bestemte områder og arter enn områdene rundt, og innenfor 1 nautisk mil av grunnlinjen. Det er ingen slike områder i de fire vannområdene plukket ut i første planperiode. Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag 33

48 Områder som vert nytta eller er tenkt nytta til rekreasjonsformål Statlig sikrede friluftsområder er friluftsområder som er sikret for allmenn bruk ved at staten har kjøpt dem eller skaffet seg spesielle rettigheter i dem. Kommunene sikrer friluftsområder gjennom kommuneplaner og/eller reguleringsplaner i medhold av plan- og bygningsloven (Pbl). Ny Pbl trådte for øvrig i kraft De statlig sikrede friluftsområdene kan ses på kart i Naturbase ( mens friluftsområder som er sikret i medhold av planog bygningsloven finnes i de ulike kommunenes kommuneplaner og/eller reguleringsplaner. Plan- og bygningsloven er det viktigste styringsredskapet for arealbruken på det arealet som ikke er vernet etter naturvernloven. Loven inneholder blant annet bestemmelser om reguleringsplaner og detaljreguleringer ved planlegging av arealer på detaljert nivå. Dette er juridisk bindende detaljplaner med bestemmelser knyttet til planen. Kommunene kan ved aktiv bruk av ulike arealplantyper, bestemmelser og retningslinjer ha en mulighet til å styrke Pbl. sin betydning for forvaltningen av naturverdiene (for eksempel i naturområder, kystsonen, grønnstruktur og markaområder mv). Herunder kan også kommunen sette av område for blant annet friluftsliv. Vannforekomstene som er utpekt til rekreasjonsformål er foreløpig ikke lagt inn i Vann-Nett. De statlig sikrede friluftsområdene kan ses på kart i Naturbase, mens friluftsområder som er sikret i medhold av plan- og bygningsloven finnes i de ulike kommunenes kommuneplaner og/eller reguleringsplaner. Friluftsområder vernet etter Pbl, og de statlig sikrede friluftsområdene er listet opp i appendiks 3. Områder utpekt som sårbare soner i henhold til gjødselvareforskriften 24 (nitratdirektivet) Nitratdirektivet i EU omhandler vern om vann som forurenses av nitarter fra landbruket. De områdene som blir definert som eutrofe skal synliggjøres som sårbare soner. I Forskrift om gjødselvarer o.a. av organisk opphav 24 er aktuelle soner i Norge utpekt. I områder definert som sårbare etter EUs nitratdirektiv, skal ikke tilførselen av husdyrgjødsel overstige 17 kg total N/daa (jf. 24). Dette gjelder områder med avrenning til Glommavassdraget, medregnet Vorma og Lågen, Haldenvassdraget og øvrige områder med avrenning til Oslofjorden mellom svenskegrensa og Strømstangen fyr, samt til indre Oslofjord (innenfor Drøbaksterskelen). Trøndelag berøres således ikke av nitratdirektivet. Områder utpekt som følsomme områder i henhold til kapittel 11-6 i forureiningsforskrifta (avløpsdirektivet) Ifølge EUs avløpsdirektiv skal områder som er eutrofe eller kan bli eutrofe hvis det ikke gjøres beskyttende tiltak defineres som følsomme områder. Dette avgjør hvilke rensekrav avløpsanlegg skal ha når det gjelder utslipp av næringsstoffer. Følsomme områder i Norge er utpekt i henhold til forskrift om begrensning av forurensning (jf. kapittel 11-6 og vedlegg 1 i nevnte forskrift). Kyststrekningen Svenskegrensen-Lindesnes med tilhørende nedbørsfelt og Grimstadfjordområdet er utpekt som følsomme områder. Ingen områder i vannområdene i Trøndelag er således berørt som det fremgår av forurensningsforskriften. Kart over områdeinndelingen kan ses på om forurensningsforskriften. Til tross for at Trøndelag ikke har noen områder som er registrert som følsomme områder så er det enkeltområder kan være sterkt påvirket av forurensning fra avløp. Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag 34

49 Områder utpekt for beskyttelse av habitater eller arter (naturreservat, landskapsvernområde, verna vassdrag, nasjonale laksevassdrag, nasjonale marine verneområde) Områder som er utpekt til beskyttelse av habitater eller arter der vedlikehold eller forbedring av vannets tilstand er en viktig grunn for vernet skal defineres som beskyttede områder etter vannforvaltningsforskriften. Dette inkluderer vernede vassdrag, nasjonale laksevassdrag og fjorder, nasjonale marine verneområder, sjøfuglreservater, våtmarksreservater og andre relevante terrestriske vernede områder der vann er viktig for områdets funksjon. De aktuelle områdene er listet opp i tabell 1. Tab. 1. Oversikt over områder utpekt for beskyttelse av habitater eller arter. Nasjonal verdi Nasjonalt Verna Nasjonal laksefjord - innlandsfisk laksevassdrag vassdrag Verna område Gaula Trondheimsfjorden Forra Nidelva Sona Nordfolda Kongsmoelva Gaula Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag 35

50 6. OVERVÅKNING Vanndirektivet setter nye krav til overvåkning, og med vannforskriften følger en betydelig skjerping av vannovervåkningen i Norge i forhold til tidligere praksis både med hensyn til parametere og overvåkningsstasjoner (jf. vedlegg 5 i vannforskriften). Vanndirektivet fokuserer på økologisk tilstand i vannforekomstene og hovedvekten legges på biologiske parametere med de fysiske og kjemiske parametrene som støtteparametere. I overflatevann skal også hydromorfologisk og kjemisk tilstand (prioriterte stoffer/miljøgifter) overvåkes. For grunnvann skal kjemisk og kvantitativ tilstand overvåkes, mens det for drikkevann skal overvåkes kvalitet på råvannet. I tillegg skal beskytta områder overvåkes i henhold til verneformålet. Overvåkning av økologiske parametere i større målestokk er nytt i Norge. Lange tidsserier fra et større geografisk område er derfor mindre vanlig sammenlignet med for eksempel lange vannføringskurver fra kraftutbygginger eller fysisk-kjemisk overvåkning i forbindelse med utslipp. Overvåking av vannforekomstene deles inn i tre kategorier: 1. Basisovervåking er overvåking av langsiktige naturlige og menneskeskapte endringer. Kjennetegnes med få (faste) overvåkingsstasjoner, lav prøvetakingsfrekvens og overvåking av alle kvalitetselementer. Skal fange opp utviklingen både for referanseforhold (upåvirka forhold) og for påvirka områder på en representativ måte. Nasjonalt ansvar. 2. Tiltaksovervåking er overvåking av problemområder for å måle utviklingen i Tilstand, og om tiltakene virker etter hensikten. Kjennetegnes med relativt mange (fleksible) overvåkingsstasjoner, tilstrekkelig prøvetakingsfrekvens til å fastslå tilstanden, og overvåking av det mest følsomme biologiske kvalitetselementet relatert til påvirkningstypen. Vannregionmyndigheten har koordineringsansvar. Ansvaret for dette har ansvarlig myndighet som rapporterer til vannregionmyndigheten. 3. Problemkartlegging er overvåking ved usikre årsaker til problemer, eller ved uforutsette hendelser. Det er ikke spesielle krav til gjennomføringen. Vannregionmyndigheten har koordineringsansvar. For fysisk-kjemisk overvåkning benyttes standard metoder som NS eller tilsvarende. I det nasjonale klassifiseringssystemet som er under utarbeidelse vil det komme metodebeskrivelse for de parametrene som brukes for klassifisering. Overvåkningen av grunnvann skal omfatte grunnvannets kvantitative og kjemiske status. Grunnvannet vil i første omgang overvåkes i den grad det brukes til drikkevann eller det av andre grunner er eksisterende brønner. NVEs hydrologiske stasjonsnett består av omtrent 600 målestasjoner, fordelt på vassdrag over hele landet. Målestasjonene er instrumentert for å registrere og logge vannstand kontinuerlig med faste tidsintervaller. All data lagres i NVEs nasjonale database Hydra II. Registreringene av vannstanden danner grunnlaget for beregninger av den hydrologiske statusen for Norges vassdrag til enhver tid. En oversikt over NVE sine overvåkningsstasjoner i Midt- Norge er hentet fra Vann-Nett (jf. fig.12). Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag 36

51 Figur 12. Oversikt over NVE sine overvåkningsstasjoner i Midt- Norge (jf. Vann-Nett).

52 Vassdragsregulantene har en omfattende og døgnkontinuerlig overvåkning av hydrologiske og meteorologiske data i de regulerte vassdragene for å sikre at anleggene drives i tråd med regulantenes mål. Trøndelag - overvåkning En omfattende overvåkning i form av problemkartlegging er gjennomført i 2007/2008 i vannområdene (vannanalyser, bunndyr- og fiskeundersøkelser). Dokumentasjon fra dette arbeidet er gjort tilgjengelig i egne rapporter og ligger tilgjengelig på vannportalen.no/ trondelag. Oversikt over stasjonsnettet som Vannregionmyndigheten har benyttet, er forsøkt gjengitt i fig (hentet fra Vann-Nett). Overvåkning foretas også av regulantene, men en mangler kart over dette. For overflatevann bygger overvåkningen på eksisterende overvåkning gjennom flere år utført, men også et stort antall nye stasjoner er etablert av vannregionmyndigheten i anledning arbeidet med vannforskriften. I tillegg har både regionale og lokale aktører overvåkning i varierende grad. Blant annet har Trondheim kommune gjennom flere år gjennomført målinger av miljøtilstanden (kjemisk og økologisk) i elver, bekker og vann i Nidelva og Gaulas vannområde. I vannområdene Nidelva og Gaula er det lagt stor vekt på problemkartlegging i Det er valgt ut et stort utvalg stasjoner for å sjekke enten bunndyr, fisk og vannkvalitet, eller kombinasjoner av dette. Det har derimot ikke vært gjort basisovervåking i I noen utvalgte bekker i Trondheim og Klæbu er det iverksatt tiltaksovervåking i forhold til kommende tiltaksgjennomføring. En spesialovervåking av grunnvann i Melhus kommune fant sted i 2007 med tanke på mulig påvirkning av plantevernstoffer på grunnvannet. I 2009 har VRM foretatt en kompletterende problemkartlegging ved gruveanleggene i Killingdal i Holtålen kommune (fig. 13). Det er også opprettet noen få nye målestasjoner i vannforekomster som ikke ble undersøkt i For noen vannforekomster med risiko er analyseresultatene for 2008 kontrollert ved stikkprøver. Vannregionmyndigheten har planlagt å komplettere bunndyr- og fiskeundersøkelser i et utvalg av vannforekomster i Gaula og Nidelva der en er noe usikker på økologisk status. I vannområdene Follafjorden og Stjørdalsvassdraget er det lagt vekt på å dokumentere bekkesystemer og fjordavsnitt med antatte forurensningsproblemer. Det er i mindre grad benyttet fiske- og bunndyrundersøkelser i 2008, men dette vil bli supplert i et utvalg av vannforekomster i Det er også planlagt å ta ut påvekstalger for analyse i et utvalg vannforekomster i Dette vil gi en mulighet for å prøve ut klassifiseringsveilederen i praksis. Erfaringen fra problemkartleggingen i 2008 har vist et godt samsvar mellom antatt situasjon ut fra karakterisering. Dette gjelder særlig vannanalysene. Imidlertid er det stor årstidsvariasjon i vannparametrene spesielt i mindre bekker, noe som er vanskelig å fange opp over kort tid gjennom stikkprøver. Når det gjelder bunndyrundersøkelsene og fiskeundersøkelsene er det konstatert stor variasjon i økologisk tilstand. I noen vannforekomster er det påvist at enkelte årsklasser av fisk mangler. Dette kan skyldes forekomster av fiskeoppgangshindre, spesielle vannføringsendringer eller punktutslipp.

53 Figur 13. Gruvebekken er resipient for avrenning fra Killingdalsgruva. Resultatene fra overvåkningen er vist i Vann-Nett og vannforekomstene er klassifisert etter SFTs gamle klassifiseringssystem. Det nye økologiske klassifiseringssystemet forelå ikke ferdig før juli 2009 og er derfor ikke benyttet. Kartutsnittene under (fig ) gir en oversikt over stasjoner/lokaliteter som Fylkesmannen har benyttet i 2008 (evt IKS * i 2007) for prøvetaking av vannprøver for vannkjemi, samt undersøkelser av bunndyr og fisk (problemkartlegging). Dessverre finnes det foreløpig ingen ferdig etablert database som kan vise en samlet oversikt over dette, men arbeid pågår i sentral forvaltning og den nye databasen Vannmiljø skal etter planen tas i bruk i Utgiftene til vannovervåking har i 2008 i noen grad vært et spleiselag. En basisbevilgning fra DN og SFT ble supplert med bidrag fra begge fylkeskommunene, 2 av 3 større regulanter i vannregionen samt fra IKS-prosjektet. Det ble også avtalt kostnadsfordeling med kommuner i vannområdene Follafjorden, Gaula og Nidelva til problemovervåking, idet kommuner ble fakturert for sin andel av utgifter til vannanalyser der lov om vann- og kloakkavgifter gir hjemmel for dette. Flere av kommunene har senere innført gebyrbasert overvåking for spredt bebyggelse, som åpner for kostnadsdekking av vannanalyser også fra vannforekomster med hovedsakelig spredt bebyggelse. * IKS-prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene som inngår i vannområde Gaula, Nidelva og Stjørdalsvassdraget. Dvs. Trondheim, Melhus, Midtre Gauldal, Holtålen, Rennebu, Skaun, Malvik og Stjørdal. IKS- samarbeidet er finansiert ved skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, i tillegg til at hver kommune har bidratt med egeninnsats. Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag 39

54 TEGNFORKLARING til kartutsnittene i figur 14-18: Figur 14. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi i Meråker området (jf. Vann-nett). Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag 40

55 Figur 15. Overvåkningsstasjoner for vannkjemi samt prøvetakingslokaliteter for bunndyr og fisk i øvre del av Gaula (jf. Vann-nett). Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag 41

56 Figur 16. Overvåkningsstasjoner for vannkjemi samt prøvetakingslokaliteter for bunndyr og fisk i Nidelva og nedre del av Gaula vassdraget (jf. Vann-nett). Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag 42

57 Figur 17. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi i nedre del av Stjørdalsvassdraget (jf. Vannnett). I Voldselva og Leksa er det også foretatt bunndyr - og fiskeundersøkelser. Figur 18. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi i Follafjorden (jf. Vann-nett). Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag 43

58 Tiltaksprogrammet vil kunne gi nye føringer for tiltaksovervåkning i de enkelte vannområdene. I tillegg vil statlig medvirkning i basisovervåking fra 2009 og endrede økonomiske rammer kunne medføre justeringer og tilpasninger. Hittil har de økonomiske rammene for overvåkning vært lave i alle vannområdene, og de er ikke tilstrekkelige til å innføre en overvåkning som fullstendig dekker overvåkningskravene i vannforskriften. Plan for supplerende problemovervåking i vannområdene og plan for nasjonal basisovervåking er under utarbeidelse våren Vannregionmyndigheten vil gjennom oppslag i Vannportalen.no og informasjonsmøter informere medlemmer av Vannregionutvalg og Vannområdeutvalg fortløpende om overvåkingsplaner Tiltaksovervåkning kan bli aktuelt i noen områder også for grunnvann. Dette vil bli vurdert i løpet av Overvåkningen må inkludere alle forhold som kan antas å påvirke den økologiske tilstanden i vannforekomstene, herunder miljøgifter/prioriterte stoffer. Mange steder er det behov for en problemkartlegging, for å avklare hvorvidt den økologiske tilstanden er forstyrret eller ei. Systematisk overvåkning av beskytta områder mangler det også data for, selv om det for eksisterende drikkevannskilder er tatt vannanalyser i flere år av vannverkseiere. I enkelte områder er det også bedrifter med myndighetspålagt overvåkning. Pågående regional og lokal overvåkning bør i størst mulig grad justeres for å tilpasse overvåkningskravene i vannforskriften, både mhp. lokalitet, prøvetakingsfrekvens og parametere. 7. FASTSATTE MILJØMÅL 7.1 Generelle miljømål Etter vannforskriften er de generelle miljømålene for naturlige vannforekomster av overflatevann (elver, innsjøer og kystvann) at de skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand innen 2015 for alle områdene som er med i første planperiode. For de resterende naturlige vannforekomstene skal det samme målet nås innen 2021, dvs. andre planperiode. For grunnvann er målet å oppnå god kjemisk og kvantitativ tilstand. Hvis en vannforekomst i utgangspunktet har god tilstand vil miljømålet være å opprettholde den gode tilstanden. Samtidig forutsetter vanndirektivet at det må vurderes om forebyggende tiltak er nødvendige for å hindre forringelse i de vannforekomstene som i dag tilfredsstiller miljømålene. Grunnlaget for å fastslå miljøtilstanden skal være basert på faglig anerkjente kjemiske, fysiske og biologiske parametre og sees i forhold til avvik fra naturtilstanden. Naturtilstand og parametre skal defineres for hver vanntype. Dette kalles et klassifiseringssystem. Systemet skal bidra til å gjøre det enklere på lokalt og regionalt nivå å fastslå både den kjemiske og økologiske miljøtilstanden i vannforekomstene. Dette vil danne grunnlaget for å fastsette miljømål for naturlige vannforekomster og utarbeide tiltaksanalyser og tiltaksprogram. Det har lenge vært arbeidet med å få ferdig et klassifiseringssystem. Sommeren 2009 ble systemet lagt frem som et første generasjons klassifiseringssystem. En oversikt over økologiske tilstandsklasser, risikovurdering og miljømål er vist i tabell 2. Tab. 2. Tilstandsklasser og risikoinndeling ved vurdering av oppnåelse av miljømål Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag 44

59 TILSTANDSKLASSE (ØKOLOGISK TILSTAND) Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig RISIKOVURDERING Uten risiko Risiko eller mulig risiko STATUS MILJØMÅL Miljømålet oppnådd Tiltak nødvendig for å oppnå miljømålet I påvente av at veiledningsmaterialet vil foreligge har vi for elver og bekker valgt å legge metodikk utarbeidet gjennom IKS- prosjektet til grunn for vurdering/ klassifisering av økologisk tilstand for fisk og bunndyr (jf. IKS-rapport oktober 2008). For vannkvalitet brukes for mange vannforekomster de «gamle» tilstandsklassene gitt av SFT (97:04). SFT sitt system anses derimot som noe upresist i forhold til innhold av fosfor og konsekvenser av eutrofiering i vannforekomster som har høyt innhold av leire. I leirpåvirkede vannforekomster i Nidelva og i Gaulas kystfelt vil det derfor være mer hensiktsmessig å benytte lokale miljømål utarbeidet av Trondheim kommune. Hver bekk må vurderes individuelt der nedbørfeltets karakteristiske trekk mht geologi og bonitet må vurderes nærmere. Verdier helt opp til 50 µg P/l kan være et realistisk miljømål for typiske leirbekker. I SFT sitt system tisvarer dette dårligste klasse (meget dårlig). NIVA har på oppdrag fra SFT utarbeidet forslag til naturtilstand og klassegrenser for fysiskkjemiske parametre i norske innsjøer og elver, inkludert leirvassdrag, samt forslag til nye kriterier og grenseverdier for egnethet for drikkevann, bading og jordvanning. Disse foreløpige grenseverdiene for fysisk-kjemiske og bakteriologiske parametre er et supplement til veilederen i økologisk klassifisering (jf. NIVA rapport l.nr ). Trondheim kommune sine allerede fastsatte miljømål stemmer godt overens med de grenseverdiene som NIVA har foreslått i nevnte rapport. For hydromorfologi er det utarbeidet forslag til metodikk for å fastsette tilstandsklasser ved hjelp av grenser utledet fra flere målbare parametere for grad av hydromorfologisk påvirkning (jf. rapport fra Multiconsult, aug. 2008). Det er foreslått å definere et vandringshinder ut fra laksefiskens evne til å passere under gytevandringen. For elver er det foreslått klassegrenser basert på de geometriske parametere for vandringshinder (primært høyde på vannstandsprang). En serie små vandringshinder gir også grunnlag for klassenedsettelser ut ifra typen inngrep. For fysiske inngrep i elver og innsjøer er det ulike forslag til grenser mellom tilstandsklasser (jf. nevnte rapport for flere detaljer). I kystvann er det foreslått en foreløpig uprøvd metodikk basert på eksisterende kartlegging av viktige marine naturtyper i grunnvannssonen. Tabell 3 viser det generelle miljømålet God økologisk tilstand (basert på IKS sin metodikk). Normalt vil fisk være hovedindikator (HI), og bunndyr støtteindikator (SI). Det er en forutsetning at naturgitte forhold ligger til rette for at det kan leve fisk og bunndyr i vannforekomsten. Dersom naturforholdene ikke er tilstede for at fisk kan oppnå god økologisk tilstand, benyttes bunndyr som HI. Vannanalyser og hydromorfologiske elementer (som for eksempel elvas kontinuitet) vil være støtteindikator (SI). Vannanalyser benyttes som hovedindikator (HI) i de tilfellene det ikke er tilfredsstillende forhold for fisk og bunndyr. En konkretisering av miljømålet gjøres ved gjennomgang av hver enkelt vannforekomst og resultatet sammenstilles i en egen matrise for hver vannforekomst med mulig risiko eller Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag 45

60 risiko i den enkelte kommune (jf. appendiks 1 i Tiltaksprogram for vannområde Nidelva og Gaula, Sør-Trøndelag). Tabell 3. Elementer for karakterisering av miljømålet God økologisk tilstand Indikator på Miljømål Kvalitetselementer miljømål God økologisk tilstand Biologiske elementer Kjemisk- fysiske elementer Hydromorfologi HI: Sammensetting, mengde og aldersstruktur for fiskefauna SI: Sammensetting og mengde av bunnlevende og virvelløse dyr SI: Vannkvalitet SI: Elvas kontinuitet Presisering av mål Livskraftig ørretbestand Naturlig fiskebestand med hjemlige arter God tilstand SI: God tilstand iht SFT Lokale miljømål Ingen menneskeskapte vandringshindre for fisk på naturlig fiskeførende strekning 7.2 Miljømål i sterkt modifiserte vannforekomster, SMVF Definisjon av en sterkt modifisert vannforekomst er gjort i vannforskriftens 3: En forekomst av overflatevann som på grunn av fysiske endringer, som følge av menneskelig virksomhet i vesentlig grad har endret karakter, og som er utpekt som sterkt modifisert i medhold av 5. Som oftest gjelder dette vassdrag med store vannkraftanlegg eller forbygninger, kystvann med havner og fjorder med forandret ferskvannspåvirkning. Kriterier for å endelig kunne fastsette en vannforekomst som sterkt modifisert: 1. Økologien i vannet er påvirket av et fysisk inngrep. 2. Den hydromorfologiske endringen i vannforekomsten som dette fysiske inngrepet har forårsaket skyldes et samfunnsnyttig formål (for eksempel havneanlegg, urbanisering, landbruksformål, samferdsel, energiproduksjon, flomdemping etc). 3. For å kunne oppnå god økologisk tilstand i denne vannforekomsten, så ville de nødvendige avbøtende tiltakene ført til at denne samfunnsnytten ble vesentlig redusert eller tiltakene ville gitt negative følger for miljøet generelt (feks. importert kullkraft som følge av redusert energiproduksjon). 4. Det finnes ingen alternativ til den samfunnsmessige bruken av vannet som er teknisk mulig, bedre miljømessig og som samtidig kunne gitt god økologisk tilstand i vannforekomsten. Dersom vannforekomsten ikke kan oppnå god økologisk tilstand innen 2015 skal vannforekomsten utpekes SMVF. Vannregionmyndigheten har i samråd med NVE vurdert hvilke vannforekomster (ferskvann) som skal utpekes til kandidater til SMVF (jf. appendiks 5). Endelig utpeking av SMVF skal baseres på økonomiske og samfunnsmessige vurderinger Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag 46

61 og muligheten for avbøtende tiltak i henhold til kriteriene satt ovenfor. Utpekingen skal i utgangspunktet foretas av vannregionmyndigheten i samråd med vannregionutvalget som en del av forvaltningsplanen. I vannregion Trøndelag vil det være listen over kandidater til SMVF som oversendes fra vannregionmyndigheten til fylkeskommunene. Årsakene til dette er at klassifiseringssystemet som skal danne grunnlaget for fastsetting av miljøtilstand først ble lagt ut nå i sommer og at det fremdeles mangler nasjonale veiledere for miljømålfastsetting. Klassifiseringssystemet som ble lagt frem sommeren 2009 viser miljømålet god økologisk tilstand for naturlige vannforekomster. Dersom vannforekomsten viser seg å klare å nå miljømålet god økologisk tilstand, så vil ikke vannforekomsten være sterkt modifisert. Klassifiseringssystemet vil således være en del av grunnlaget for å avgjøre om en vannforekomst er naturlig eller skal endelig utpekes som SMVF. For vannforekomster som er endelig utpekt som SMVF vil det så settes tilpassede økologiske miljømål ( godt økologisk potensial ) som vil variere fra vannforekomst til vannforekomst. I vannforskriftens 5 om miljømål for kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster fremgår det at tilstanden i sterkt modifiserte vannforekomster skal beskyttes mot forringelse og forbedres med sikte på at vannforekomsten skal ha minst godt økologisk potensial og god kjemisk tilstand, i samsvar med klassifiseringen i vedlegg V. Sterkt modifiserte vannforekomster er så påvirket av samfunnsnyttige fysiske inngrep at miljømålet god økologisk tilstand ikke med rimelighet kan oppnås. SMVF er ikke et unntak, men en egen kategori med vannforekomster med egne tilpassede økologiske miljømål som har hensyn til det fysiske inngrepet. Miljømålet for SMVF kalles godt økologisk potensial (GØP). Kravet om minst god kjemisk tilstand som for naturlige vannforekomster står fast. Norge (og de fleste andre land i Europa) har valgt å fastsette miljømål for SMVF ved å vurdere hvilke avbøtende tiltak som er realistisk å gjennomføre i hver enkelt SMVF. Den samlede økologiske effekten av de realistiske tiltakene utgjør miljømålet GØP. I tiltaksanalysene som er utarbeidet er det foreslått tiltak for SMVF. En veileder med metodikk for fastsettelse av miljømål for SMVF har lenge vært bebudet, men foreligger ikke ennå. I mangel av en nasjonal metodikk har vannregionmyndigheten foreslått operative miljømål for SMVF mye basert på forslag til lokal tiltaksanalyse. For noen vannforekomster er det foreslått en mer langsiktig miljøambisjon Miljømål i beskyttede områder I beskyttede områder skal vannkvaliteten være god nok til å at årsaken til at området er beskyttet blir ivaretatt. Det er ikke sikkert at god status etter vanlige kvalitetskrav vil være godt nok i alle tilfeller. Da må miljømålet være høy status. Mange arter er særlige hensynskrevende. I mange naturreservater med tilknytning til vann er det nødvendig med skjøtsel for å opprettholde verneverdiene. Appendiks 1-3 for oversikt over aktuelle beskyttede områder i de fire vannområdene. 7.4 Unntak fra miljømålene Vanndirektivet har unntaksbestemmelser for oppnåelse av miljømålet. Det er i første omgang snakk om utsatt frist for måloppnåelse i hhv. 6 eller 12 år. En forutseting er at det ikke skjer Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag 47

62 en ytterligere forverring av tilstanden i perioden, og at minst et av følgende forhold gjør seg gjeldende: Forbedringen kan av tekniske årsaker ikke gjennomføres innen fristen Det ville være uforholdsmessig kostnadskrevende å gjennomføre forbedringen innen fristen Det foreligger slike naturforhold at en forbedring innen fristen ikke lar seg gjennomføre Det er ikke mulig å kvalitetssikre utvelgelse til SMVF innen forvaltningsplanen skal vedtas Planlegging og tiltaksgjennomføring skal strekke seg så langt som mulig for å nå målene innen 2015 i de vannområdene som omfattes av første planperiode. Vannregionmyndigheten/vannregionutvalget skal spesielt se nøyere på samfunnsøkonomiske vurderinger der 1) det er tvil om nytten står i forhold til kostnadene og 2) en mener at kostnadene åpenbart er større enn nytten Dersom en kommer frem til at kostnadene er uforholdsmessig store i forhold til nytten som oppnås, kan det søkes om tidsutsettelse for gjennomføring eller varig unntak. I disse tilfellene skal både nytten og kostnader vurderes av vannregionmyndigheten/vannregionutvalget. Vannregionmyndigheten har utarbeidet en liste over kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) som har fulgt høringsprosessen, jfr. appendiks 5. Det har av kapasitetsmessige og tidsmessige årsaker ikke vært mulig å kvalitetssikre om alle disse foreslåtte kandidatene tilfredsstiller kravene til å få mindre strenge miljømål. Vannregionmyndigheten har utarbeidet en liste over kandidater til Sterkt Modifiserte VannForekomster (SMVF). Listen må gjennomgås samtidig med revisjon av tiltaksprogrammet i 2010 eller En må forvente at mange SMVF som er regulert til kraftverksformål kan trenge utsatte frister, etter som beslutning og gjennomføring av aktuelle tiltak ofte må skje på grunnlag av tidsbestemt vilkårsrevisjon. Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag 48

63 8. SAMMENDRAG AV ØKONOMISK ANALYSE FOR TILTAK I VANNOMRÅDENE I Norge har vi kommet svært kort på dette feltet, og vi har ikke kunnskap og bakgrunnsmateriale nok til å kunne utarbeide en økonomisk analyse slik direktivteksten beskriver. Dette er tilfellet også for våre naboland og en rekke andre land i EU. Under den første planperioden har det derfor ikke blitt gjennomført noen helhetlig gjennomgang av den økonomiske betydningen av ulike måter å bruke vannet på. Det er arbeidet mye med økonomiske analyser av tiltakene og deres konsekvenser, men mindre med prising av vanntjenester som drikkevann, industrivann, vannkraft etc. Tiltakenes økonomiske betydning er gjengitt i kapittelet om tiltak og i tiltaksprogrammet. I denne omgang er det forsøkt satt kronebeløp på noen tiltakstyper, mens andre bare er vurdert på en skala etter forventet kostnadseffektivitet. De viktigste formene for vannbruk i vår vannregion er: Vannkraft Industri Husholdninger/drikkevann Landbruk Disse sektorene påfører også betydelige belastninger på vannmiljøet. Eksempel på en analyse av økonomi og vannbruk Kostnadsdekningsgrad drikkevannsforsyning Statistisk sentralbyrås kommunevise oversikt over kostnadsdekning ift husholdninger er brukt til å beregne snittet for årene for hver vannregion. Kapitalkostnader er beregnet ut fra lineær avskrivningsmetode. Noen kommuner bruker andre avskrivningsmetoder i beregningen av gebyrgrunnlaget (= netto totalkostnad), og har dermed fått en annen finansiell dekningsgrad enn den som er beregnes her. Tab. 4. Gjennomsnitt av finansiell dekningsgradfor vannregionene i % Vannregion % Glomma 92 Vest Viken 91 Sør-Vest 91 Vestlandet 85 Møre og Romsdal 95 Trøndelag 85 Nordland 81 Troms 73 Finnmark 92 Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag 49

64 9. EFFEKT AV KLIMAENDRINGER PÅ HYDROLOGISKE, ØKOLOGISKE OG FYSISKE FORHOLD Klimaendring er ikke et vedtatt tema i vanndirektivet så langt, men den forventede effekten av endringene vil ha svært store konsekvenser for vann og vassdrag og forvaltningen av disse. Temaet vil ha en naturlig plass i forvaltningsplanen etter hvert som kunnskapen øker og nye utredninger og analyser kommer på bordet. Det arbeides i dag ganske intenst med å klarlegge de mest sannsynlige endringene som vil komme i Norge, forutsatt at klimapanelets estimater slår til. Det er grunn til å understreke usikkerheten og forbeholdene som er tatt, men vi må likevel forholde oss til scenariene. I forhold til gjeldende plan er det viktig å presisere at klimaendringene kan gi økt usikkerhet når en skal forutsi virkninger av tiltak i vannforekomstene. De eksisterende modellene blir mindre treffsikre når forutsetningene endres. Flere mener at endringene allerede kan registreres ved økt nedbørsintensitet og stigende havnivå. Det er ventet at klimaendringene vil øke i årene som kommer. I følge de siste klimascenariene vil middeltemperaturen i Trøndelag øke utover i dette hundreåret. Hvor mye varierer. For nedbør viser en midlet vurdering av scenarioene at middelnedbør vil øke med over 20 % mot slutten av hundreåret (jf. Norsk klimasenter, 2009). Det er stor sprik i prognosene. Dette vil gi mildere og kortere vintrer, større nedbørsintensitet, periodevis store nedbørsmengder, økt fare for skred, sterkere stormer og stigende havnivå (jf. fig. 19). Figur 19. Scenarier vedr. nedbør fremover i tid (hentet fra se.norge.no). Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag 50