Liv og Røre metodebok, Ringerike kommune. Liv og Røre metodebok

Transkript

1 Liv og Røre metodebok 1

2 Innledning Målet med denne metodeboken er å bidra med råd og veiledning til helsepersonell som ønsker å iverksette forebyggende tiltak for barn med overvekt eller fedme. Parallelt med arbeidet har undertegnede utarbeidet prosedyre for henholdsvis overvekt og fedme for skolehelsetjenesten i Ringerike kommune. Metodeboken er tilgjengelig på Ringerike kommunes nettsider og beskriver kurset Liv og Røres innhold, gjennomføring samt utarbeidelse av resultater. Liv og Røre er et kurs for barn med overvekt og foreldrene deres. Kurset startet opp i 2007 av helsesøstrene Eirin Viktil og Lillan Tangen Bratsberg og er et kommunalt tiltak i førstelinjetjenesten. Hovedmål: Endring av levevaner i sunnere retning slik at barnet gradvis får mindre overvekt. Delmål: -At deltagerne erfarer glede ved fysisk aktivitet. -At deltagerne deltar i organisert idrett. Målgruppe: Skolebarn med overvekt i aldersgruppen trinn. Det er plass til 12 barn og deres foreldre. Ressurser: En helsesøster i 20 % stilling, en helsesøster i 10% stilling og to kommunale fysioterapeuter to timer i uka. Varighet: Ett skoleår aktivt på kurs. En time i uken, vi følger skoleruta med hensyn til fridager. Deretter følges barna opp i fire nye år med måling av vekt og lengde, og individuelle samtaler. Fire ganger år to, to ganger år tre og fire, en gang år fem. Lokaler: Vi holder til på Elixia treningssenter. Der leier vi en sal, og får tilgang på personalrommet hvor samtalegruppene foregår. Innhold: Barna trener hver gang. Foreldrene trener med barna annen hver gang. Annen hver gang kommer foreldrene til samtalegruppe. Treningen er lekbasert. Hønefoss, 2014 Lillan Tangen Bratsberg Kontaktinformasjon: Eirin.viktil@ringerike.kommune.no Lillan.bratsberg@gmail.com 2

3 Innholdsfortegnelse Liv og Røre metodebok... 1 Innledning... 2 Påmelding og rekruttering... 4 Invitasjonsbrev... 5 Kursmateriell... 6 Halvårsplan... 7 Samtalegrupper... 9 Overvekt, årsaksfaktorer og helse... 9 Fysisk aktivitet - hverdag og helg Endringshjulet og endringsfokusert veiledning Samtale med barna «Bra mat for bedre helse» kurs Individuelle samtaler med foreldre og barn Motivasjon og endring Psykisk helse, mat og overvekt Veien videre etter endt kurs Veiing og måling Gjennomføring av trening Fravær Måling og utarbeidelse av resultater for vekt/kmi Utarbeidelse av resultater for mental helse, SDQ Måling av fysisk form Evaluering

4 Påmelding og rekruttering Helsesøstre i alle barneskoler i Ringerike kommune finner aktuelle barn etter å ha veid og målt. Foreldre kan også melde på barna selv. Barn kan delta på Liv og Røre dersom iso-kmi er over 25. Jfr. Nasjonale faglige retningslinjer- IS-1736, veies og måles barna ved skolestartundersøkelsen, i 3. trinn og ellers etter behov eller foreldrenes ønske. Ved skolestartundersøkelsen tilbys barn og foreldre å delta på liv og røre i løpet av samtalen. Invitasjonsbrev kan sendes med foreldrene hjem. Elever på 3.trinn: Veies og måles etter gjeldende retningslinjer og prosedyre. Dersom overvekt eller fedme avdekkes kan invitasjonsbrev sendes hjem til foreldre etter telefonkontakt, se neste side. Nye deltakere føres opp på deltakerlista for årets kurs. Annonsering: Kurset annonseres på Ringerike kommunes nettsider og i Ringerikes blad. 4

5 Invitasjonsbrev LIV OG RØRE Et kurs for barn med overvekt i trinn, og foreldrene deres. Kursets varighet: Ett skoleår, samt oppfølging i totalt fem år. Hovedmål: At barna skal stabilisere vekten ved at familiene endrer livsstil i positiv og helsefremmende retning. Målet skal nås gjennom et sunnere kosthold og økt fysisk aktivitet. Hva gjør vi? Vi trener hver mandag på Elixia Hverven fra kl Annen hver gang er en forelder med og trener, annen hver gang kommer foreldrene til samtalegruppe. Der snakker vi om å endre vaner, være fysisk aktiv, og vi holder kurset Bra mat for bedre helse. Fysioterapeut og helsesøster leder gruppene. Gruppen består av ca 12 barn med foreldre. TILBUDET ER GRATIS FOR DELTAGERNE! Ansvarlige for gjennomføringen: Helsesøster Eirin Viktil, helsesøster Lillan T. Bratsberg og fysioterapeut. 5

6 Kursmateriell Alle deltakere får utdelt en kursperm. Dette er en perm med integrerte plastlommer. Permen har en forside, deltakerliste og halvårsplan for høstsemesteret. De ledige plastlommene brukes til kursmateriell fra «Bra Mat for bedre helse»-kurset og samtalegruppene. Foreldrene tar med permen hver kurskveld Side 1: Forside med barnets navn Side 2: Deltakerliste Side 3: Halvårsplan høstsemesteret Side 4: Halvårsplan vårsemesteret Side 5 og videre: Materiell fra «Bra mat»-kurs og samtalegruppene som deles ut underveis Foreldrene får utdelt boken «Mathjelpen for foreldre»-2013, som brukes i «Bra mat»-kurset. Denne boken er valgt fremfor «Kokebok for alle» fordi den er nyere og inneholder Helsedirektoratets nyeste ernæringsråd. 6

7 Halvårsplan Alle deltakere får utdelt halvårsplan for hvert semester. HALVÅRSPLAN HØST 2013 UKE DATO AKTIVITET ANSVAR 36 2/9 Velkommen! Veie og måle barna. Alle trene. Bli kjent Alle 37 9/9 Samtale: Overvekt og helse + uteaktivitet Eirin 38 16/9 Testing av barna + uteaktivitet Hege/Eir 39 23/9 Samtale: Fysisk aktivitet hva er gøy å gjøre? Hege 40 30/9 Høstferie. Egentrening. Alle 41 7/10 Samtale: Endring Lillan 42 14/10 Alle trene aktivitetstur i skogen Hege/Eir 43 21/10 Samtale: Bra mat - kurs Eirin 44 28/10 Alle trene leke i skogen Hege/Eir 45 4/11 Samtale: Bra mat - kurs Eirin 46 11/11 Alle trene + individuelle samtaler. Alle 47 18/11 Samtale: Bra mat - kurs Lillan/Eirin 48 25/11 Alle trene + individuelle samtaler. Hege/Eir 49 2/12 Samtale: Bra mat - kurs Eirin 50 9/12 Julebord på Vang skole. Veie og måle barna. Denne dagen Alle trenger vi litt mer tid. Ta med tørr t-skjorte til barna. Eirin Viktil helsesøster Lillan T. Bratsberg, helsesøster / Trenere: kommunefysioterapeut 7

8 HALVÅRSPLAN VÅR 2014 UKE DATO AKTIVITET ANSVAR 2 6/1 Alle trene Eir/Christian 3 13/1 Alle trene + samtalegrupper Alle 4 20/1 Alle trene + samtalegrupper Alle 5 27/1 Samtale: Fysisk aktivitet Eir 6 3/2 Alle trene, ski på Ringkollen Eir/Christian 7 10/2 Samtale: Bra mat-kurs 5 Eirin 8 17/2 Alle trene, ski på Ringkollen Eir/Christian 9 24/2 Vinterferie. Egentrening Alle 10 3/3 Samtale: Motivasjon og endring Lillan 11 10/3 Alle trene: Ake på Ringkollen Eir/Christian 12 17/3 Samtale. Veie/måle Motivasjon og endring Lillan/Eirin 13 24/3 Alle trene Eir/Christian 14 31/3 Samtale: Kropp, mat og følelser Ingrid Søns. 15 7/4 Alle trene: Utetrening ved Elixia Eir/Christian 16 14/4 Påskeferie - trene på egen hånd! Alle 17 21/4 Påskeferie - en gang til Alle 18 28/4 Samtale. Veien videre etter endt kurs. Friskis og Svettis Stine L 19 5/5 Alle trene. Sykkeltur Christian 20 12/5 Alle trene. Sykkeltur Christian 21 19/5 Pinsefri. Ut og løp og lek! Alle 22 26/5 Alle trene- testing Christian 23 2/6 Samtale. Veie og måle Lillan/Eirin 24 9/6 Pinsefri. Ut og løp og lek! Alle 25 16/6 Sommertur Alle Eirin Viktil, helsesøster Lillan T. Bratsberg, helsesøster / Trenere: Kommunefysioterapeut 8

9 Samtalegrupper Samtalegruppene holdes annenhver uke med foreldrene. Samtalegruppene varer en time mens barna trener. Temaer for samtalegruppene høstsemesteret: Individuell samtale med utfylling av skjema, veie og måle barna. Overvekt, årsaksfaktorer og helse Fysisk aktivitet Endring, endringshjulet Samtale med barna Bra mat-kurs: kurskveld 1-4 Temaer for samtalegruppene vårsemesteret: Individuelle samtaler med alle barn m/foreldre. Fysisk aktivitet Bra mat kurs: Kurskveld 5 Veie/måle og vurdere resultater(før påske). Hver enkelt får se sine percentilskjemaer. Kropp, mat og følelser. Veien videre etter endt kurs Veie/måle og vurdere resultater ved kursslutt. Overvekt, årsaksfaktorer og helse Helsesøster har samtalegruppen Fakta om overvekt : Pressemelding] WHO har definert overvekt som ein ny global epidemi. Overvekt er i ferd med å verte ei av Noregs største helseutfordringar. Overvekt og fedme er ikkje lenger forbeholdt vestlege land, men er eit sterkt aukande problem også i den fattige delen av verda, seier Gunn - Elin Aa. Bjørneboe, divisjonsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet. 9

10 Folk i Noreg har gått kraftig opp i vekt dei siste åra. Gjennomsnittsvekta for norske 40-årige kvinner har auka med 3,7 kilo dei siste 30 åra. I løpet av dei same åra er norske menn på 40 år blitt 9,1 kilo tyngre. Det er urovekkjande at ferske tall viser ein negativ trend blant born og unge. I følgje upubliserte tal frå nasjonale kosthaldsundersøkingar blant ungdommar i 1993 og 2000 auka prosenten 13-åringer som var overvektige og feite frå omlag 8 til 12 %, seier Bjørneboe. Selv om genetiske faktorer spiller en betydelig rolle for utviklingen av overvekt, er det gode holdepunkter for at overvekt i dagens samfunn skyldes for høyt energiinntak og for lavt energiforbruk. Stillesittende arbeid, energisparende innretninger, utstrakt bruk av motoriserte transportmidler og passiv fritid er viktige i denne sammenhengen. Økt fysisk aktivitetsnivå fører som regel til økt stoffskifte via økning i muskelmassen. Økt muskelmasse fører til økt stoffskifte, og virker bl.a positivt inn på sukkernivået i blodet. Studier viser at de som er fysisk aktive under en vektreduksjon, og som fortsetter med regelmessig fysisk aktivitet etter vektreduksjonsperioden har lettere for å opprettholde vekttapet. Folkehelseinstituttet: Fett er menneskets viktigste energilager, og fettlagrene innebærer at vi kan klare oss med lite mat i lang tid. Verdens helseorganisasjon (WHO) har publisert definisjoner for overvekt og fedme hos voksne. Disse definisjonene benyttes både i Norge og en rekke andre land. Her benyttes begrepet kroppsmasseindeks (KMI) som regnes ut ved å dividere vekten med høyden ganger høyden (kg/m2). KMI kan ikke brukes som eneste vurderingsmål for enkeltpersoners vekt, fordi kroppsform, beinmasse og muskelmasse også varierer. KMI er først og fremst interessant for å følge utviklingen i befolkningen over tid. I et samfunn vil det alltid være en spredning i ulike kroppstyper, og noen barn og voksne lagrer mer fett på kroppen enn andre. De fleste barn med overvekt er fysisk friske, men noen kan ha psykososiale plager. Svært høy vekt og fedme kan også gi fysiske helseproblemer, Etter treårsalderen er fedme hos barn forbundet med økt risiko for fedme i voksen alder. Risikoen øker med stigende alder, og er enda større hvis en eller begge foreldre har fedme. Forebyggende tiltak bør rette seg mot både kosthold og fysisk aktivitet. I voksen alder er fedme forbundet med ulike følgesykdommer, særlig hjerte- og karproblemer og stoffskifteproblemer (Ebbeling, 2002, Franks, 2010). 10

11 Mulige årsaker til vektøkning Årsaken til vektøkningen i befolkningen er en ubalanse mellom energiinntak og energiforbruk. Hos den enkelte er det mange biologiske og psykologiske forhold som kan påvirke energiregnskapet. Vi vet at arvelige forhold kan ha stor betydning for den enkelte. Derfor vil noen ha større problemer enn andre med å holde vekten. Endringer i miljøforhold må forklare de betydelige endringene vi har sett i vekten i den norske befolkningen de senere tiårene, det gjelder også barn og unge. Det at dagliglivet har blitt mindre fysisk aktivt har trolig hatt betydning. Vi har ikke data som kan fortelle om det er endringer i fysisk aktivitet eller endringer i kosthold og energiinntak som spiller størst rolle. Trolig er det en kombinasjon av begge. Vanskelig tema. Tabubelagt? Dere er kommet til kurs, det er en super start! Alle her er ulike. Ulike livssituasjoner 1 eller 2 hjem? Ulik grad av overvekt Flere i familien overvektige? Ulik motivasjon? Ulike utfordringer; matglad, usunt, inaktiv, grenser? Generelle samtalegrupper. Deltagende, gi og få. Gruppeprosess. Bli trygge. Ikke moraliserende. Vi vet: Når vi blir ivrige på deres vegne, skjer det INGENTING. Bare når dere vil noe selv, skjer det noe. Vi har et avklart mål: Redusere overvekt ved å endre vaner. Hvilke(t) mål har dere for kurset? Relatert til persentilskjemaet? Har dere snakket med barna deres om hvorfor dere er her? Har barna egne mål? Passe klær de ønsker seg? Henge bedre med i gymmen? Dere har begynt på kurs for å endre vaner. Hvem trenger å endre? Bare barnet? Hele familien? Kan være vanskelig å forandre livsstil. Jeg har de vanene jeg har fordi jeg liker dem. Hvem i familien vil yte mest motstand? Dere skal øve på å begynne på noe nytt, og øve på å slutte med det gamle. Vi skal ha et helt skoleår her sammen! Dere er litt heldige gratis kurs Benytt sjansen nå som dere har den. 11

12 Det vi skal starte med nå er ganske krevende. Dere må sette av tid og krefter til å gjøre dette. Barna vil bli hjulpet, ikke bare fysisk, men også psykisk og sosialt. Dere må sette grenser. Mye god omsorg i et nei. Værra vaksin den som e det no. Bare den voksne har oversikten og kjenner konsekvenser. Derfor må den ta ansvaret. Be nettverket deres om hjelp. Inviter dem med i grensesettingen. Noe annet enn kake til kaffen? Si nei takk, fordi dere jobber med å redusere sukkerinntaket deres. Kroppen kan varsle fare ved endring: En som er vant til å spise mye pølse, og ikke får det over tid, men får mye grønsaker. Kroppen sier : Hm, blir det ikke litt mye gulrøtter nå? En som er vant til å spise mye frukt og grønt, og får bare pølser etc. Kroppen vil savne frukten! Fysisk aktivitet: En veltrent person vil oppleve FLYT ved å trene hardt. Tilsvarende vil en utrent person oppleve ubehag og vondt ved fysisk aktivitet/trening. Fysisk aktivitet - hverdag og helg Fysioterapeut har samtalegruppen Hva er fysisk aktivitet? Gi eksempler på hva som for deg er fysisk aktivitet. Definisjon: All kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulatur som resulterer i en vesentlig økning av energiforbruket utover hvilenivå Hva sier denne definisjonen om fysisk aktivitet? Vesentlig økning energiforbruket utover hvilenivå Gi eksempler på fysisk aktivitet med definisjonen i bakhodet Hvilken virkning har fysisk aktivitet på kroppen vår? Belaster hjertet, økt krav til sirkulasjon blodet pumpes raskere, økt følsomhet for insulin, kortvarig blodtrykkssenkende, bedre immunforsvar Sterkere skjelett og muskulatur forebygger benskjørhet, høyere arbeidskapasitet Kognitivt gir fysisk aktivitet økt konsentrasjon 12

13 Effekter av fedme (forebygge hjerte og kar, diabetes type to, belastning på muskel og skjelett særlig kne og hofter, høyt blodtrykk) Fys aktivitet forebygger også enkelte krefttyper Fysisk aktivitet bedrer lungefunksjon, muskelstyrke, balanse og motorikk, forebygger ryggplager og styrker tarmfunksjonen. Økt velvære, bedre evne til å takle stress, gir mer energi og bedre søvn. Menneskekroppen er skapt for bevegelse, men mengden bevegelse har forandret seg fra vi var bønder og skogbrukere til mer stillesittende arbeid. Det anbefales at barn og unge er i fysisk aktivitet med moderat til høy intensitet i minst 60 minutter hver dag Størstedelen av dagen tilbringes i ro eller i aktivitet med lav intensitet Både moderat og hard fysisk aktivitet, som kan deles i flere kortere økter i løpet av dagen Så allsidig som mulig: kondisjon, muskelstyrke, bevegelighet, hurtighet, kortere reaksjonstid, koordinasjon For voksne er det anbefalt 30 minutter hver dag (Helsedirektoratet) Hvordan ser hverdagen ut? Hvordan kan den endres? Hvordan står det til med fysisk aktivitet i hverdagen? Ønsker dere å endre? Helg: fysisk aktivitet i helgen Hva er foreldrenes rolle Motivator Deltagelse/støtte Grensesetter (sette grenser på skjermtid og bruk av tlf) Oppleve glede sammen med barna Det er bedre å være overvektig og fysisk aktiv enn å ha normalvekt og være inaktiv. Bekledning/utstyr Klær ull innerst, lag på lag Skotøy Annet utstyr (informasjon om utstyrssentralen og dele ut brosjyre) Husk refleksvest når vi skal være ute 13

14 Testing, hvordan denne gjennomføres Avslutning Viktig å tenke på at dere er forbilder. I utgangspunktet er barn glad i å være i bevegelse, sjelden man ser barn som ikke gidder å røre seg, men trenger etter hvert tilrettelegging/støtte fra foreldre for å være i fysisk aktivitet. De tar gjerne etter deres vaner/uvaner. Å trene/være fysisk aktiv sammen med barna setter barna stor pris på. Det har dere kanskje observert på de få timene vi har hatt. Prøv å ikke la barna få vite så mye om deres vondter barna tar etter. Muskel og skjelettplager blir IKKE bedre av å sitte stille. Viktig med bevegelse for og blant annet få blodsirkulasjon til. Stillesittende, stivhet, lite blodsirkulasjon gir mer stivhet og smerter. Endringshjulet og endringsfokusert veiledning Helsesøster har samtalegruppen. Endringsfokusert veiledning er en velegnet metode for atferdsendring og livsstilsendring, og tar utgangspunkt i at atferdsendring er en prosess som går gjennom ulike faser. Metoden anbefales av Helsedirektoratet. Endringshjulet: Modellen legger vekt på at veiledningen må tilpasses det enkelte individ etter hvilket stadium i endringsprosessen han befinner seg på. 14

15 FASENE: Føroverveielse- Still spørsmål og gi informasjon for å sette i gang en tankeprosess om livsstilsendring. Overveielse- Finn fram til grunner for livsstilsendring. Styrk individets mestringsforventning og løs ambivalens. Forberedelse- Lag en plan for livsstilsendring sammen med foreldre/barn. Finn metoder og verktøy som passer for hver enkelt. Handling- Følg opp barn/foreldre, gi oppmuntring og informasjon. Snakk om utfordringer og problemer ved å fortsette ny livsstil. Vedlikehold- Gi positiv tilbakemelding, ha fokus på livsstilsendring og bidra til strategier som kan forhindre tilbakefall. 15

16 Samtale med barna Helsesøster har samtalegruppen. Flere foreldre uttrykker at det er vanskelig å snakke med barna om vekt og hvorfor de er på kurset. De ønsker at kursholdere har en samtale med barna alene. Samtalen holdes i begynnelsen av treningen av helsesøster og tar ca minutter. Følgende spørsmål og temaer tas opp: Hvorfor går dere på kurs? Har mamma/pappa snakket med dere om det? Dere er på kurs her for å bli sunnere, sprekere og sterkere. For å bli det så må dere gjøre noen forandringer. Har dere gjort noen forandringer? Noen må gjøre forandringer i forhold til aktivitet og trening og alle må gjøre forandringer i forhold til maten, men dere må ikke gjøre de samme forandringene alle sammen.. For å gjøre forandringer, så må kanskje mamma og pappa lage noen nye regler hjemme. Har noen av dere fått noen nye regler? Hva tenker dere om forandringer og nye regler? Blir dere sinte eller blir det mer krangel? Det er uansett mamma og pappa som må bestemme hva som er best for dere. Hvordan kan dere hjelpe mamma og pappa til å kjøpe nok frukt og grønnsaker? Hvis foreldrene ønsker det så kan samtalen gjentas mot slutten av kurset. «Bra mat for bedre helse» kurs Kurset holdes av helsesøster. Kurset holdes over 5 kvelder av 1 time i stedet for 2 timer på grunn av at treningstiden til barna er 1 time. Foreldrene får hjemmelekse til hver gang der de må lese noen sider i boken «Mathjelpen for foreldre». Kurskveld 4 er siste kurskveld før juleferien og gjennomføres som julebord. Vi låner da en skole med skolekjøkken og gymsal. Barna trener med fysioterapeut mens foreldrene lager ulike retter, pynter og dekker langbord. Når maten er klar spiser vi alle sammen. Denne 16

17 kvelden bruker vi lenger tid (ca 2,5 t). Det oppleves som en positiv avslutning på første semester og bidrar positivt til gruppeprosessen. Individuelle samtaler med foreldre og barn Familiene får tilbud om individuelle samtaler 3 ganger i løpet av kurset. Ved oppstart, på slutten av første semester og på våren før kursslutt. Første kursdag er det individuelle samtaler med barna og foreldrene samt veiing og måling av barna. Vi informerer familien om innholdet i kurset, regler for fravær og forsøker å avdekke om barna eller familiene har andre utfordringer som kan ha betydning for utviklingen av overvekt. Følgende skjema fylles ut: 17

18 Navn: OPPGAVE Dato: RESULTAT/UTFØRT Vekt, måles i lett undertøy Høyde BMI/KMI Hvordan får de til å komme hver uke? Max fravær 5 ganger, unntatt sykdom Trening/samtalegrupper, et skoleår Oppfølging i 5 år Hva vi gjør på trening Ha med ute- og innesko, vannflaske Hvilke forventninger har dere til kurset? Er det andre utfordringer i familien enn vekt? På skolen faglig/sosialt På fritiden, venner/aktiviteter I familien, konflikter mellom søsken/foreldre/foeldre og barn Sover barnet nok og godt? Utfordringer hos foreldre? Bor barnet hos begge foreldre? Velkommen, vi skal ha det gøy Motivasjon og endring Samtalegruppen holdes av helsesøster og bruker deler av foreldreveiledningsprogrammet De Utrolige Årene (DUÅ). Å gjøre forandringer i forhold til kost og aktivitet vil i alle familier innebære nye grenser. Dette kan være i forhold til mengde godteri, skjermtid, aktivitet og hva 18

19 og hvor mye barna får spise. Målet med samtalegruppene er å gi foreldrene støtte og styrke i endringsarbeidet. Det blir fokusert på to hovedprinsipper, oppmerksomhetsprinsippet og rollemodellprinsippet. Underveis gjøres praktiske øvelser og konkrete eksempler brukes. Rollemodellprinsippet: «Barn gjør som du gjør, ikke som du sier» Når foreldre er gode rollemodeller for endring blir endring i familien enklere. «Skal jeg som voksen spise godteri og drikke brus i uken når barna ikke får lov til det?» «Hva er å kose seg for oss? Hva bør/kan endres hjemme hos oss når vi koser oss?» «Kan jeg bli med barnet ut å leke for å øke barnets aktivitetsnivå, eller skal jeg sende barnet ut for å leke?» Oppmerksomhet: Positiv oppmerksomhet i form av ros og lek blir mest vektlagt. Barn søker oppmerksomhet fra andre, positiv(ros) eller negativ(kritikk). Barn bør få ti positive tilbakemeldinger for hver negativ tilbakemelding/beskjed. Mangel på ros og oppmerksomhet for passende adferd kan føre til mer upassende adferd hos barn. Prinsipper for effektiv ros: Lek: Vær spesifikk, f.eks: «så fint at du smaker på en ny grønnsak» Gi ros på rett sted og til rett tid, dvs at rosen skal være betinget av at barnet viser passende adferd. Vis entusiasme, smil og blikkontakt når du gir ros. Unngå å kombinere ros og irettesettelse, f.eks: «Det er fint at du smaker på grønnsakene, men du kunne gjerne spist enda fler» Gi ros straks. Den mest effektive rosen er den som gis innen 5 sekunder etter den positive adferden. Velg konkret adferd å rose. Det kan være veldig effektivt å velge ut en bestemt adferd. Leken bidrar til å bygge et varmt forhold og sterke bånd i familien og til å skape et overskudd av positive følelser og erfaringer som dere kan dra veksler på i konfliktfylte perioder. Den grunnleggende betydningen av lek er å fremme barnas følelse av mestring og selvstendighet, og gi dem muligheter til lovlig kontroll og makt. Følg barnets initiativ og la barnet styre leken. La barnet styre tempoet i leken. 19

20 Ikke konkurrer med barnet. Ros og oppmuntre barnets kreativitet og ideer. Vær en oppmerksom og støttende publikummer. Le og ha det gøy. Belønning: Håndfast belønning kan brukes som forsterker for å motivere barn til å lære nye ferdigheter eller adferd, f.eks å spise grønnsaker. Det er viktig å gi sosial belønning i tillegg, f.eks spesifikk ros for samme adferd. Håndfaste belønninger kan være tilleggsprivilegier, klistremerker eller en feiring når mål er nådd. Belønningen kan komme spontant eller den kan planlegges på forhånd sammen med barnet, f.eks belønningsskjema. Familien bør sette kortsiktige og lette mål for å oppnå mestring. Oppnådde mål bør belønnes. Psykisk helse, mat og overvekt Samtalegruppen holdes av kommunepsykologen. Temaer: - Psykisk helse og livskvalitet hos barn med overvekt - Stigmatisering - Vennskap - Kroppsbilde og selvfølelse - Forstyrret spiseatferd - Hva kan foreldre gjøre for å styrke barnas psykiske helse - Hvordan snakke med barn om overvekt på en god måte Veien videre etter endt kurs 20

21 Friskis og Svettis har gruppetreningstilbud for barn som likner treningen som gjennomføres på Liv og Røre. De kommer for å informere om tilbudet sitt. Videre motiveres foreldre til å bli fulgt opp gjennom sommeren for å oppdage eventuelle tilbakefall i endringsprosessen. Veiing og måling Jfr Nasjonale faglige retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, IS-1736,s 20, veies barna med minst mulig klær, helst i undertøy (truse/bokser evt. t-skjorte). Barna veies og måles ved kursstart, før jul, påske og sommeren. Foreldrene får presentert barnas percentilskjemaer for å se vektutviklingen. Ved siste veiing/måling i juni lages avtale om oppfølging frem til oppfølgingstreff i september. Familiene anbefales oppfølging med veiing (eventuelt hjemme) i løpet av sommeren for å oppdage tilbakefall tidligst mulig. Oppfølging i løpet av sommeren kan foregå per telefon eller som konsultasjon på helsestasjonen. 21

22 Gjennomføring av trening Treningen planlegges og gjennomføres av to kommunefysioterapeuter. Helsesøster deltar ved anledning. Oppvarming: Halesisten, sprette store baller rundt og dytte bort andres ball, jogge i ring og gjøre som den første i rekka (ta i gulvet med arm, strekke arm i været, lange skritt, korte skritt) Stasjonstrening: 4 stasjoner, 1 min på hver stasjon: Hoppe over 4 hindre og løpe tilbake, jogge opp og ned på bosuball, legge seg ned på ryggen reise seg opp og legge seg ned på magen og reise seg opp, situps (kan sitte to mot hverandre og holde i hendene mens man slipper seg sakte bakover). Stafett: Løpe til andre enden av salen og hente en ertepose hver til bøtten er tom (ca 50 poser og 12 deltakere), første runde rulle seg fra en ende til en annen og tilbake, froskehopp, museskritt, lange skritt. Kortleken:4 lag, en og en løper til andre enden og snur et kort, tar det med tilbake hvis det er «sin» farge, dette er en stafett som fortsetter til alle lag har hentet alle kort i sin farge. Hoppe tau:øve på å klare det alene og som slengtau. Dette er super trening og gir enorm mestringsfølelse når de får det til. Gå på ski: Vi drar to ganger på Ringkollen og går på ski sammen, foreldre og barn. Aking: En gang i løpet av vinteren drar vi på Ringkollen og aker sammen med foreldre og barn. Sykkeltur: To ganger på våren møtes alle og vi sykler sammen eller i puljer etter ferdigheter. Avslutningstur: Siste gang på kurset går vi sammen til Kongens utsikt hvor vi spiser fylte wraps. Etter hver trening serveres oppdelt frukt til alle. Etter skitur og aking får alle varm solbærsaft. Fravær For at familiene skal ha størst mulighet for å lykkes med kurset har vi sett at høy grad av tilstedeværelse har vært avgjørende. I tillegg er det ressurskrevende å følge opp de familiene som ikke møter på kurset da de mister viktig informasjon underveis. Derfor er grensen for fravær bortsett fra sykdom satt til 5 dager for å beholde plassen på Liv og Røre. 22

23 Måling og utarbeidelse av resultater for vekt/kmi Resultater utarbeides med utgangspunkt i KMI ved kursstart. Barnet har redusert overvekt hvis differansen mellom KMI og grensen jfr. alder/kjønn (iso- KMI) er mindre etter kurset enn ved kursstart. Hvis barnet har KMI>iso-KMI 30 ved alle målinger, brukes iso-kmi 30-tallet som utgangspunkt, ellers brukes iso-kmi 25 som utgangspunkt for utregning. Vekt og høyde måles 4 ganger under kurset: ved kursstart, før jul, før påske og ved kursslutt. År to veies og måles barnet 4 ganger: september, desember, mars og juni. År tre veies og måles barnet to ganger, til jul og til sommeren. År fire veies og måles barnet to ganger, til jul og til sommeren. År fem veies og måles barnet en gang, til sommeren (5 år etter oppstart). Eksempel: Gutt 10 år, KMI 22,17 ved kursstart. Ved slutten av kurset: 10,5 år, KMI 20,22. Overvekten er redusert. Gutt 9 år, KMI 20,72 ved kursstart. Etter 4,5 års oppfølging: 13,5 år, KMI 22,85. Redusert overvekt (differansen mellom guttens KMI og iso-kmi 25 verdien i forhold til alder er mindre etter oppfølging enn før kursstart, gutt 9 år har grense 19 og gutt 13,5 år har grense 22). Resultatene publiseres slik: Resultater etter 5 år 23 barn startet på kurs. 13 fullførte oppfølging 5 år = 57 % 8/23 som startet på kurs har redusert overvekt = 35 % 8/13 som fullførte 5 år har redusert overvekt = 62 % Resultater gruppe 6 (etter endt kurs) 10 deltakere Resultater etter kurset 8 har redusert overvekt 2 har økt overvekt 23

24 KMI-tabell 2-18 år, jenter og gutter IS Nasjonale faglige retningslinjer for primærhelsetjenesten Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge 24

25 Skåring av mental helse med SDQ - Strengths and Difficulties Questionnaire - 'Sterkeogsvake sider' Gå inn på følgende side: Klikk på dette ikonet: Klikk på dette gule ikonet: The new SDQ scoring site for online scoring and report generation. Trykk continue Enter data from a parent or other carer Dette skjemaet brukes ved kursets start: Double-sided SDQ with the 25 core questions and impact supplement Standard version (4-17 year) Dette skjemaet brukes ved kursets slutt: Follow-up SDQ with 25 core questions and impact supplement including follow-up items Standard version (4-17 year) Klikk på ønsket skjema (blå farge) og kryss på svarene jfr. skjemaene foreldre har fylt ut. Fyll ut alle sidene, trykk save and continue for hver side. Deretter trykk: View, print or save report Trykk: Print or save PDF report nederst på siden. Skriv ut rapporten, trykk deretter clear data and score someone else. Skår så neste barn. Rapporten skal skannes inn i barnets journal under: ny kontakt - liv og røre - SDQ 25

26 Utarbeidelse av resultater for mental helse, SDQ SDQ, skåringsverktøy for mental helse, fylles ut av foreldre ved oppstart og avslutning av kurs. Ved oppstart brukes følgende skjema: (P SDQ and impact supplement for the parents of 4-16 year olds) Ved avslutning brukes følgende skjema: (P4-16 FOLLOW-UP - SDQ, follow-up questions and impact supplement for the parents of 4-16 year olds) Skjemaene skåres som beskrevet på forrige side( ) Eksempel på resultatsrapport etter oppstart-sdq Parent Questionnaire, completed 9th September 2012 by mother Score for overall stress Score for emotional distress Score for behavioural difficulties Score for hyperactivity and attentional difficulties Score for difficulties getting along with other children Score for kind and helpful behaviour Score for the impact of any difficulties on the child's life 19 (17-20 is high) 5 (5-7 is high) 7 (6-10 is very high) 4 (0-6 is close to average) 3 (3 is slightly raised) 5 (0-6 is very low) 5 (3-10 is very high) Eksempel på resultatsrapport etter avslutning-sdq (samme barn) Parent Questionnaire, completed 9th June 2013 by mother Score for overall stress Score for emotional distress Score for behavioural difficulties Score for hyperactivity and attentional difficulties Score for difficulties getting along with other children Score for kind and helpful behaviour Score for the impact of any difficulties on the child's life 9 (0-14 is close to average) 1 (0-4 is close to average) 3 (3 is slightly raised) 3 (0-6 is close to average) 2 (0-3 is close to average) 7 (7 is slightly low) 1 (1 is slightly raised) Hos dette barnet er alle parametre forbedret. 26