MØTEINNKALLING Formannskapet

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 109/16 16/2 Referat og meldinger, formannskap og kommunestyre 110/16 16/115 Sørborgen kunstgressbane, søknad nytt dekke med undervarme 111/16 11/530 Eiendomsskatt fra næringseiendommer - retningslinjer for disponering 112/16 13/647 Byggesak - gnr 17/1,2,3 Aunet og gnr 16/1 Lysklett - utvidelse eksisterende massetak 113/16 14/400 Forslag til detaljert reguleringsplan for Forset - Tanem Grustak, gnr 38/2, 39/1 114/16 16/911 Sellesbakken deponi - rekkefølgebestemmelse i kommunedelplanen, forespørsel om regulering 115/16 15/1059 Gnr 2/13, Fjærem Søndre - spørsmål til formannskapet 116/16 15/550 Utredning av framtidig arealbehov for boliger og virksomhet i sentrum

2 117/16 15/978 Kommunal planstrategi /16 16/6 Åpen post, formannskapet /16 11/2574 Revidering av økonomireglementet 120/16 16/1175 Rådmannens forslag til handlingsprogram , økonomiplan og budsjett 2017 Klæbu, ordfører

3 Sak 109/16 Referat og meldinger, formannskap og kommunestyre Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 109/16 Formannskapet Rådmannens innstilling Kommunestyret tar framlagte referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak tom Side 3 av 37

4 Sak 110/16 Sørborgen kunstgressbane, søknad nytt dekke med undervarme Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Anders Stenvig Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 110/16 Formannskapet Rådmannens innstilling Formannskapet vil vurdere søknad om økonomisk tilskudd og garanti av nytt undervarmet kunstgressdekke på Sørborgen idrettspark i forbindelse med fastsetting av kommunebudsjettet for SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Søknad Klæbu IL Sørborgen kunstgressbane 2. Brev til formannskapet Referat styremøte Sørborgen kunstgressbane AS 4. Vedtekter Sørborgen kunstgressbane AS 5. Budsjett fra Klæbu IL Saksopplysninger Fungerende leder for Sørborgen kunstgressbane AS og samtidig leder for Klæbu IL, Terje Lillemo, orienterte formannskapet 6.oktober for utfordringen om utskifting av banedekke med- eller uten undervarme. Det vises her til utdelt orienteringsskriv utdelt på møtet, og også vedlagt dette saksfremlegget. Saken fremlegges nå for formannskapet basert på omforent søknad fra aksjeselskapet- og Klæbu IL om kommunal støtte- og garanti for et dekke med undervarme, som grunnlag for ny revidert anleggsgodkjenning og tippemiddelsøknad Styret i Sørborgen kunstgressbane AS besluttet tilbake i april å utsette plan om å utskifting av utslitt kunstgressdekke uten undervarme, med det formål å utrede løsning med undervarme enda en gang. En løsning som styret tidligere hadde gått bort i fra pga. økonomiske forutsetninger. Formelt sett er det aksjeselskapet Sørborgen kunstgressbane AS som er søker. Aksjeselskapet vurderes nedlagt av sine eiere, Klæbu IL, Klæbu kommune og Klæbu sparebank. Den ene av 3-parts aksjeholderne: Klæbu sparebank, har fremsatt ønske om å trekke seg ut av aksjeselskapet og tilbudt sin aksjeandel til øvrige aksjeholdere. Dette forholdet er per dato Side 4 av 37

5 Sak 110/16 ennå ikke formelt avklart. Klæbu IL og Klæbu kommune sin administrasjon vurderer per nåværende, at fremtidig organisering- og eierstruktur av Sørborgen idrettspark og kunstgressbane bør samles i en enhetlig struktur. Det innebærer også enighet om at aksjeselskapet bør avvikles når det er enighet om ny organisering- og eierstruktur. I mellomtiden haster det å få utskiftet eksisterende kunstgressdekke som er helt nedslitt. En avklaring som følgelig også haster å få navigert gjennom tippemiddelprosessen. Den primære og optimale løsningen er et nytt dekke med undervarme. En løsning som selvsagt er betydelig mer krevende økonomisk både ifht. investering- og drift. Sekundære løsning, dekke uten undervarme, ble allerede innvilget i fjor, i Om Klæbu kommune ikke finner grunnlag til å kunne innvilge økt økonomisk tilskudd til et undervarmeanlegg, reaktiveres fjorårets uten-undervarme løsning/tippemiddelsøknad og dekket blir utskiftet sommeren Da er banen låst for å kunne få undervarme minimum 10 år frem i tid, tilsvarende dekkets levetid. Sørborgen kunstgressbane AS har som formål jfr. vedtektene 3: Selskapet skal bygge og drive kunstgressbane i Klæbu med sikte på å tilrettelegge for økt aktivitet innenfor den organiserte idretten. Banen skal også dekke skolenes behov for aktivitetsområder i skoletiden. Selskapet skal ikke ha som formål å skaffe aksjeeierne økonomisk utbytte. Selskapets aksjekapital er kr ,- fordelt på 100 aksjer à kr.1.000,- lydende på: - Klæbu kommune - 33 aksjer - Klæbu Sparebank - 33 aksjer - Klæbu idrettslag - 34 aksjer Mer enn 50 % av aksjene er ved stiftelsen og skal til enhver tid være eiet av Klæbu idrettslag og Klæbu kommune. Sørborgen kunstgressbane AS og Klæbu IL sin begrunnelse for å prioritere undervarme er følgende: Redusert belastning på brukernes føtter: Vi har hatt en eksplosiv økning i belastningsskader på barn og ungdom sine føtter de siste årene, grunnet svært hardt dekke, hele året. Denne utviklingen MÅ snus. Lengre levetid på dekket: Leverandørene anslår 4-5 års levetid på dekket, med normalt vedlikehold, uten undervarme år med undervarme Mindre brøyting: Mindre belastning på miljøet og økt oppetid Mindre salting: Mindre belastning på miljøet Økt brukstid: Flere treningstimer - bedre helse Bedre spillegenskaper: Økt aktivitet - bedre helse Side 5 av 37

6 Sak 110/16 Vurdering Det er hevet over enhver tvil at fordelene med en kunstgressbane med undervarme er betydelige ifht. forebygging av skader og levetidsaspektet av kunstgressdekket. Åpenbart også positivt ifbm. mer stabil- og lengre oppetid av baneanlegget. Miljøvurderingen vil avhenge av tekniske løsninger, praktisk kompetanse på drift og typen vintre. Den økonomiske forskjellen mellom en bane med- eller uten undervarme er dessverre svært betydelig, ca. dobbelt så kostbar både i investering og drift. I fotball-norge er det mange ulike erfaringer med undervarme-anlegg, både positive og mindre heldige. Den siste kategorien refererer seg primært til høyere driftskostnader enn forventet. Ofte begrunnet med manglende oppstartskunnskap og dermed kostbar innkjøring. Klæbu IL har i flere år vært svært bestemt på at nettopp en løsning med undervarme er den absolutt mest fornuftige løsningen, selv etter at kostnadsforskjellen er veid inn på bunnlinjen. Isolert sett er det ikke det vanskelig å tilslutte seg en slik vurdering, men regnskapet blir betydelig vanskeligere når den økonomiske merinnsatsen skal veies opp mot prioriteringer av annen kulturinnsats for barn- og unge og kommunale prioriteringer generelt. Rådmannen har ikke hatt økonomisk mulighet til å innarbeide en økning av kulturbudsjettet for 2017 og årene fremover, hvilket en positiv innstilling til denne søknaden vil innebære. Heller ikke en vurdering om engangsinvestering har vært mulig å prioritere inn i investeringsbudsjettet. Derfor sender rådmannen vurdering og konklusjon på prosjekt og søknad inn i den politiske prosessen etter rådmannens budsjettfremlegg for budsjettåret Om rådmannens forslag vedtas, innebærer det en parallell prosess videre av begge løsninger, - både med- og uten undervarme. Begge løsninger må kjøres frem gjennom tippemiddelssystemet i kommunen, slik at når kommunestyret fastsetter budsjettet for 2017 d.15.des., kan den aktuelle søknaden klargjøres for oversendelse til Fylket innen fristen 15.januar. Økonomiske og administrative konsekvenser Utskifting av dekket UTEN undervarme er kostnadsestimert til: Investering: kr Drift: kr Årlig kostnad: kr Denne økonomiske rammen er allerede godkjent- og innvilget av Klæbu kommune gjennom fjorårets vedtak av årlig leieavtale og 10-årig garantistavtale. Kommunens årlige utgift blir fremdeles: kr Utskifting av dekket MED undervarme er kostnadsestimert til: Investering: kr Drift: kr Årlig kostnad: kr Denne løsningen innebærer en økning på kr Søknaden er spesifisert til YTTERLIGERE kr + nåværende kr Kommunens årlige utgift blir dermed: = kr Side 6 av 37

7 Sak 110/16 Klæbu IL sitt budsjett og grunnlag for økonomisk søknad: Beskrivelse Uten varme Med varme Differanse Merknad Investering Tilbud/budsjettpri s kr kr Margin 5 % kr kr Sum kr kr Tippemidler -kr kr Nettoinvestering kr kr Sum 1 Tilsv., kr/år kr kr kr Tilbud/budsjettpris, ProTurf AS okt - 16 NB. Tippemidler gis ikke før 1-3 år etter innsendt regnskap Drift Renovasjon kr kr Lys kr kr Reb/vedl. Bane kr kr Rev./regnskap kr kr Div. kostnader kr kr Brøyting, salting kr kr jf. SKAS. Bekostes av SKAS jf. SKAS. Bekostes av SKAS jf. SKAS. Bekostes av SKAS jf. SKAS. Bekostes av SKAS jf. SKAS. Bekostes av SKAS Bekostates av Klæbu IL Kjøp varme kr 0 kr Estimat Sum 2 kr kr kr kr Sum kostnad kr kr Leieinntekter Fotball kr kr Klæbu kommune kr kr Sponsor kr kr Sum inntekt kr Resultat kr Forutsetninger Rente 4,0 % Løpetid, år 10 Varmebehov, kwh/år Varmepris, kr/kwh 0,70 kr kr - -kr kr Alle tall inkl. mva KMS, Side 7 av 37

8 Sak 111/16 Eiendomsskatt fra næringseiendommer - retningslinjer for disponering Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 111/16 Formannskapet Rådmannens innstilling 1) Kommunestyret vedtar at 1 c i vedtekter for bruk og forvaltning av næringsfondet, vedtatt , endres til: «Kommunestyret i Klæbu kan i tillegg bevilge midler til næringsfondet etter eget vedtak. Beløpsavsetning gjøres i tilknytning til behandlingen av det enkelte årsbudsjett». 2) Kommunestyret viser til at næringsfondet pr har en fondskapital som ligger kr ,- over det som er fondets vedtaksfestede grunnkapital, og at tilsagn om støtte for 2016 ligger innenfor det som er forventet avkastning. På den bakgrunn vedtar kommunestyret at fondet ikke tilføres ekstra midler fra eiendomsskatt på øvrig næring for årene 2016 og Kommunestyret vil vurdere dette på nytt i forbindelse med behandlingen av årsbudsjettet for SAKSUTREDNING Saksopplysninger I tilknytning til behandlingen av økonomirapport 3 for 2016 er rådmannen bedt om å legge fram en sak der det fastsettes retningslinjer for disponering av inntekter fra eiendomsskatt på næringseiendom. Bakgrunnen for dette er at vedtaket i kommunestyrets sak 61/10 kan ha vært ment å være en slik retningslinje, men at det viser seg at dette vedtaket kun var gjeldende for Den delen av vedtaket i k-sak 61/10 som det vises til, hadde denne ordlyd: «For budsjettåret 2011 benyttes kommunens inntekter fra øvrig næring til etablering og drift av næringsforum under stiftelse. Eiendomsskatten anses i denne sammenheng å erstatte et nødvendig bidrag fra næringsorganisasjonene til samme formål». Klæbu Næringsforum AS ble stiftet , og kommunens årlige driftstilskudd ble fastsatt til kr ,-. Side 8 av 37

9 Sak 111/16 I forbindelse med etableringen av NIT (Næringsforeningen i Trondheimsregionen), avdeling Klæbu, behandlet kommunestyret i møte , sak 45/14, spørsmålet om driftstilskudd til foreningen. Kommunestyret vedtok å gi foreningen årlig driftstilskudd med kr ,- i fire år. Vedtaket ble gjort under forutsetning av at den årlige støtten til Klæbu Næringsforum AS ble redusert fra kr ,- til kr ,-. I saken er det under rådmannens vurdering anført følgende: «Det ble ved innføring av eiendomsskatt på øvrig næringsliv høsten 2010 vedtatt at den del av den nye skatten som ikke ble benyttet til driftsstøtte til Klæbu Næringsforum AS skulle inngå i kommunens næringsfond. Selv om driftsstøtten til Klæbu Næringsforum AS reduseres til kr ,- etter ovennevnte modell så øker kommunens utgifter ved at det gis driftsstøtte til NIT Klæbu med Etter rådmannens syn er det derfor rimelig at den del av eiendomsskatten på øvrig næring som er overskytende overføres næringsfondet. For årene er det kun for 2015 at det er overført midler fra eiendomsskatt fra øvrig næring til næringsfondet. Under behandlingen av økonomirapport 2 for 2015 vedtok kommunestyret en overføring på kr ,-. Kommunens næringsfond er pr på kr ,-. Vedtektene gir anledning til å disponere fondsmidler ned til fondets grunnkapital på kr ,-, men som hovedregel er det fondets årlige avkastning som skal nyttes til tilskudd og eventuelle lån. De siste årene har den årlige avkastningen (konsesjonsavgifter med tillegg av renter) ligget i størrelsesorden kr. For 2016 er det gitt tilsagn om støtte på i alt kr, hvilket er godt innenfor rammen av forventet avkastning. Inntekter fra eiendomsskatt på øvrige næringseiendommer varierer fra år til år. For 2016 er det utskrevet skatt på til sammen kr ,-. Gjennom vedtak i k-sak 45/14 er kommunen forpliktet til utbetaling av driftstilskudd til NIT Klæbu og Klæbu Næringsforum AS på til sammen kr ,- pr. år til og med Fra og med 2019 vil driftstilskuddet bare gjelde Klæbu Næringsforum AS med kr ,-. Vurdering Størrelsen på utskrevet eiendomsskatt på øvrig næring vil variere fra år til år. På den bakgrunn vil rådmannen tilrå at eventuelle ekstra avsetninger til næringsfondet blir vurdert i tilknytning til behandlingen av det enkelte årsbudsjett. Rådmannen foreslår at vedtektene for næringsfondet, 1 c, endres slik at dette blir vedtektsfestet som retningslinje. Eiendomsskatt fra øvrig næring er frie inntekter. I en situasjon der kommunen styrer mot driftsunderskudd for 2016, og utsiktene for 2017 er usikre, vil rådmannen frarå at frie inntekter blir overført til bundet fond (næringsfondet). Begrunnet i så vel formelle som reelle hensyn er det rådmannens anbefaling at det ikke overføres ekstra midler til næringsfondet for 2016 og Rådmannen mener det er viktig at næringsfondet til enhver tid har en akseptabel størrelse. Fondets status medio oktober 2016 tilsier etter rådmannens oppfatning at kommunen, fram til , vil ha tilstrekkelige økonomiske virkemidler for å utøve en næringspolitikk på dagens nivå. Side 9 av 37

10 Sak 111/16 Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen økonomiske konsekvenser utover det som er anført. Saken har ingen administrative konsekvenser. Side 10 av 37

11 Sak 112/16 Byggesak - gnr 17/1,2,3 Aunet og gnr 16/1 Lyskeltt - utvidelse eksisterende massetak Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Frode Solbakken Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 112/16 Formannskapet Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet gir med hjemmel i plan og bygningsloven 19-2 dispensasjon fra reguleringsbestemmelsenes 4.6 tilknyttet reguleringsplan for Aunet, oppfylling/sorteringsanl. 17/1.2.3+del av 16/1, vedtatt av kommunestyret den Dispensasjonen gjelder økt maks fyllingshøyde. Begrunnelse Tiltaket gir bedre avrenning og kontroll på overflatevannet. Bedre avrenning gjør arealet bedre egnet til jordbruk. Tiltaket gir også fordeler med sammenkobling av eksisterende dyrka mark. Gjennomføringen er geoteknisk forsvarlig i forhold til sikkerhet mot kvikkleireskred. Fordelene er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Formannskapets vedtak Saken utsettes til neste formannskapsmøte. Rådmannen bes om å ta kontakt med partene for å finne en omforent løsning på utfordringene. Formannskapet behandling : Medlem Jarle Martin Gundersen (SP) fremmet følgende tilleggsforslag: «Graving av nytt utløp fra samlegrøft til naboeiendommen gbnr 16/1 med tilstrekkelig fall mot dal, slik at tilstrekkelig avløp etableres. I tillegg bør åpen grøft mot naboeiendommen lukkes. Disse tiltakene må være utført før dispensasjon gis. Tiltaket Aunet og Lysklett forutsettes ferdigstilt innen 1.mai 2018». Medlem Jarle Martin Gundersen (SP) fremmet følgende forslag: «Saken utsettes til neste formannskapsmøte. Rådmannen bes om å ta kontakt med partene for å finne en omforent løsning på utfordringene». Ved votering ble Gundersens utsettelsesforslag enstemmig vedtatt. Side 11 av 37

12 Sak 112/16 SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart, M 1: Utsnitt kommuneplan, M 1: Reguleringsplan, M 1: Reguleringsbestemmelser. 5. Tilsynsrapport, datert Søknad om dispensasjon, datert Følgebrev til dispensasjonssøknad. 8. Høringsuttalelse fra NVE, datert Høringsuttalelse fra Leander Lysklett, datert Revidert geoteknisk dokumentasjon, datert Uavhengig kontroll av geoteknisk dokumentasjon, datert Høringsuttalelse fra NVE, datert Saksopplysninger: Green Advisers AS søker på vegne av tiltakshaver Forset Grus om utvidet oppfylling på eiendommen med gnr. 17 bnr. 1 i Klæbu kommune. Søknaden gjelder økt høyde på fyllinga. Tillatt maks kotehøyde er 130 fastsatt i reguleringsbestemmelsenes 4.6. Omsøkt fylling vil være mellom 2-4 meter høyere, jf vedlagt snitt tegninger. Dette tilsvarer økt tilføring av masse, anslått til m3. Hensikten er å ivareta avrenning av området gjennom selvfall i åpne grøfter, og sørge for at skråninger, spesielt i overgangsområdet deponi og dyrka mark imot sør/sørøst lar seg opparbeide som ett jordstykke. Søknaden ble første gang sendt på høring den i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningslovens 19-1 med uttalefrist Høringen ble sendt til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, NVE, Leander Lysklett og Olav Aune. Innen uttalefristen ble det mottatt uttalelse fra Leander Lysklett som mener at allerede gjennomførte tiltak har resultert i dårlige avrenningsforhold for sin eiendom 16/1 og at det på deler av arealet vil bli vanskelig å lage landbruksjord på grunn av for høy vannstand. Innen uttalefristen ble det mottatt uttalelse fra NVE som hadde følgende konklusjon: «krav til dokumentasjon av skredsikkerhet gitt i geoteknisk utredning G er så mangelfullt oppfylt i den foreliggende saken at vi vil sterkt tilrå at det kreves en ny utredning som følges av en uavhengig kvalitetssikring. Vedrørende utførelse av geoteknisk utredning og uavhengig kvalitetssikring, vil vi henvise til NVEs retningslinje R. 02/2011, sist revidert , kap. 7.3.» Som følge av uttalelsen fra NVE ble det igangsatt ny geoteknisk utredning i tråd med anbefalingene. Revidert geoteknisk utredning ble mottatt Revidert dokumentasjon ble sendt på høring til NVE den med uttalefrist den Innen uttalefristen ble det mottatt uttalelse fra NVE som hadde følgende konklusjon: «Vi anser nå utredningen som tilstrekkelig iht. kravene i TEK 10/PBLs 28-1 vedrørende skredfare Side 12 av 37

13 Sak 112/16 knyttet til kvikkleire, herunder også anbefalte krav til utredning gitt i NVEs veileder 7/2014.» Vurderingsgrunnlag for DISPENSASJON Dispensasjon fra en bindende plan eller fra lovkrav kan gis i visse tilfeller, jfr. pbl Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det søkes om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsenes 4.6 om økt maks fyllingshøyde. Samlet vurdering, konklusjon: Klæbu kommune gjennomførte tilsyn på deponiet ved eiendommen Aunet den De resterende avvikene fra tilsynet er fortsatt ikke lukket på grunn av geotekniske og anleggstekniske utfordringer ved deponiet. Denne søknaden kan medføre at alle avvik fra tilsynet kan lukkes, og at arealet igjen kan utnyttes til landbruksdrift. Det har oppstått store utfordringer med avrenning av overflatevann ved deponiet. Slik situasjonen er blitt vil makshøydene i gjeldende reguleringsplan gjøre det vanskelig å få tilstrekkelig selvfall og dette har gitt dårlig avrenning med bløte masser og damdannelser som resultat. Søknaden vil bidra til bedre avrenning av området gjennom selvfall i åpne grøfter. Økt fyllingshøyde gjør det også mulig å sammenkoble eksisterende dyrka mark med deponiet med tilfredsstillende helning, slik at det oppnås et sammenhengende jordstykke. Dette vil være en landbruksmessig fordel, samtid som landskapet vil få en naturlig sammenheng. Deponiet ligger i en registrert kvikkleiresone. Sikkerheten mot kvikkleireskred har vært avgjørende for aktiviteten og utforming av deponiet. Den siste reviderte geotekniske dokumentasjonen konkluderer med at omsøkt tiltak ivaretar sikkerheten mot kvikkleireskred, noe som også er bekreftet av NVE i sin høringsuttalelse. Rådmannen forutsetter at tiltaket vil gjøre det mulig å ta i bruk arealene til landbruksformål, også for arealene til Leander Lysklett (gnr. 16/19), slik intensjonen var med reguleringsplanen. Lysklett fremhever det som dette tiltaket skal bidra til å løse, at hele deponiet får bedre drenering og kan tas i bruk til landbruksjord. Bakgrunnen for at reguleringsbestemmelsene satte en grense for maksimal oppfylling til kote 130, var de geotekniske vurderingene som ble foretatt med de forutsetninger og den kunnskap som forelå på det tidspunkt reguleringsplanen ble behandlet. Det er nå foretatt flere grunnboringer, og ferske geotekniske vurderinger og beregninger gjør det fullt forsvarlig å øke oppfyllingsnivået noe. Kommunen kan ikke se at det har vært landskapsmessige eller andre hensyn som har vært førende for denne bestemmelsen. Ulempene ved å gi dispensasjon vil være at det åpnes for noe mer massetransport på veiene, som igjen vil medføre økt trafikkstøy og mulig tilgrising av veg. Rådmannen understreker at det er satt økt fokus på rengjøring av veg de senere årene, sammen med Statens Vegvesen, og at dette vil bli fulgt opp av kommunen. Fordelene er at man kan opparbeide deponi og tilliggende dyrka mark som ett jordstykke. Ny geometri sammen med åpne grøfter vil løse utfordringene med overflatevann, og dermed Side 13 av 37

14 Sak 112/16 gjøre hele arealet egnet til jordbruksland. Bedre drenering av deponiet vil også gi bedre avrenning for områder av deponiet som ligger på eiendommen til Lysklett. Etter en samlet vurdering er fordelene ved å gi dispensasjon klart større enn ulempene. Rådmannen anbefaler at søknad om dispensasjon innvilges, med følgende begrunnelse: Tiltaket vil gi bedre avrenning av overflatevann, arealene kan tas i bruk som landbruksareal og sammenkobles med eksisterende dyrka jord. Sikkerheten mot kvikkleireskred er godt dokumentert med ekstra grunnboringer og omfattende geotekniske vurderinger. Side 14 av 37

15 Sak 113/16 Forslag til detaljert reguleringsplan for Forset - Tanem Grustak, gnr 38/2, 39/1 Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 113/16 Formannskapet Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven å legge forslag til reguleringsplan for Forset-Tanem grustak ut til offentlig ettersyn. Forslaget sendes samtidig på høring til berørte. 2. Før forslaget legges ut, må følgende endres på plankartet: Kartet tilføyes: Bestemmelsesområde «viltkorridor» innenfor formål råstoffutvinning/lnf. Bestemmelsesområde må strekke seg helt ned mot naboeiendom Nedre Forset. Område for næring endres til område for råstoffutvinning Før forslaget legges ut, må følgende innarbeides i reguleringsbestemmelsene: Generelle bestemmelser: - Ny bestemmelse «Uttak av grus»: Uttak av grus skal som prinsipp skje fra nord mot sør, slik at virksomheten tidligst mulig trekkes sørover, bort fra tettbebyggelsen på Tanem. Råstoffutvinning endres til Råstoffutvinning 1 og 2. Første avsnitt endres til: Området kan nyttes til uttak av grus, lagring/transport, knusing/sikting og vasking av masser. Femte avsnitt endres til: Innenfor området er det tillatt med midlertidig bebyggelse og virksomhet som er direkte knyttet til produksjon av masser; som matjordproduksjon, behandling av asfalt etc. Bestemmelsen suppleres med: Finknusing og sortering av stein fra grustaket skal skje i eksisterende steinbrudd når uttak av stein er fullført her. Det må ikke tas ut grus i vår og sommermånedene i skråninger hvor sandsvaler aktivt hekker. 4.2 Overskrift endres til Råstoffutvinning 3. Første setning endres til: Innenfor området er det tillatt med bebyggelse og virksomhet som er direkte knyttet til produksjon av masser; som matjordproduksjon, behandling av asfalt etc. Ved planlegging og utbygging skal det legges til rette for effektiv arealutnyttelse. Søknad om tiltak skal vise hvordan plassering og utforming av bebyggelse og uteareal kan bidra til god utnytting av tomta. Utnyttingsgrad innenfor området skal være BYA = %, inklusive parkeringsareal (oppstillingsplasser for bil). Det skal avsettes maksimum 1 parkeringsplass for personbiler pr. 100 m 2 BRA. Side 15 av 37

16 Sak 113/16 6 tilføyes ny 6.3 Råstoffutvinning/LNF og gis følgende ordlyd: Uttak innenfor formålsgrensen kan ikke skje før område avsatt til råstoffutvinning 2 er istandsatt. Områdene skal etter uttak benyttes til landbruksformål og skal sammen med grønnstruktur og LNF-områder utgjøre en grøntkorridor gjennom uttaksområdet, også i anleggsperioden. Grøntkorridoren skal også fungere som en viltkorridor. Det tillates etablert driftsveg til framtidig steinbrudd innenfor formålet, men grøntkorridorens funksjon skal tillegges vekt ved etablering av denne. 6.3 må flyttes foran 6, slik at rekkefølge på bestemmelsene blir riktig. Ny Grønnstruktur endres med følgende ordlyd: Områder avsatt til grønnstruktur skal beplantes/skjøttes slik at hensynet til bevaring av naturverdier og skjerming blir ivaretatt. Snauhogging skal unngås. Arealene skal fungere som en buffer mot grustaket. Turvegen/driftsvegen skal være tilgjengelig for bruk av allmennheten og for landbruksdrift. Innenfor arealene er det tillatt å etablere viltgjerde/sikringsgjerde mot område for råstoffutvinning. Kart og bestemmelser tilføyes nytt bestemmelsesområde #2 «viltkorridor» med bestemmelse om hvordan korridoren skal sikres, også i anleggsperioden. Følgende rekkefølgekrav tilføyes bestemmelsene: - Uttak i grenseområdet mellom kommuneplanens område K1 C og K2 B skal samordnes. Driftsplanen skal vise hvordan dette skal gjennomføres. - Før Råstoffutvinning 1 videreføres, skal det i buffersonen nord i planområdet være ferdig plantet tett skog. - Før uttak innenfor område avsatt til råstoffutvinning 2 videreføres, skal skråninger mot nord og vest i område avsatt til råstoffutvinning 1 være ferdig utviklet som permanent grønnstruktur. - Uttak i område avsatt til Råstoffutvinning/LNFR kan ikke skje før område K2 A i kommunedelplan for Vassfjellet, datert , er istandsatt. Driftstider endres som følger: Knusing og sortering Mandag torsdag kl Fredag kl Lørdag, søndag, hellig- og høytidsdager Ingen virksomhet Opplasting og utkjøring Mandag torsdag kl Fredag kl Lørdag kl Søndag, hellig- og høytidsdager Ingen virksomhet 4. Rådmannen gis myndighet til å foreta mindre endringer på plankart og bestemmelser, som ikke vil være av betydning for innholdet i planen. Dette gjøres før saken sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Reguleringskart, datert dat Reguleringsbestemmelser, dat Planbeskrivelse med illustrasjoner/3d-bilder, dat Side 16 av 37

17 Sak 113/16 Vedlegg til planbeskrivelsen: 4. ROS-analyse, dat Rapport Støvnedfall, NTNU v/tom Myran datert Støyutredning Vassfjellet, Rambøll datert Arkeologisk rapport, Sør-Trøndelag fylkeskommune, dat SAKSOPPLYSNINGER Saksframlegget er utarbeidet av Asplan Viak v/ingrid B Sæther i samarbeid med Klæbu kommune. Bakgrunn Planforslaget er innsendt av Rambøll på vegne av Søbstad AS og Forset Grus AS. Hensikten med planarbeidet er å sikre grusressursen og gi ramme for fortsatt drift og utvidelse av eksisterende grustak. Det skal i tillegg legges til rette for en permanent buffer mot Tanem og for næringsvirksomhet for øvrig, der ressursene er tatt ut. Næringsvirksomheten vil i hovedsak være knyttet til drift av grustaket. Store deler av området er allerede i bruk til masseuttak. Det fylles igjen til buffersone i nord. Det ønskes en utvidelse av eksisterende plan for området inn på eiendommen Øvre Tanem gnr/bnr 39/1. I kommunedelplan for Vassfjellet utgjør planområdet feltene K1 A, K1 B og K1 C, avsatt til uttak/næring, med omkringliggende grønnstruktur. Det oppgis at drift skal pågå med samme uttaksmengde som i dag når reguleringsplanen er vedtatt og driftsplan godkjent. Planforslaget legges fram for formannskapet som skal ta stilling til om det skal sendes ut på høring til berørte og legges ut til offentlig ettersyn. Planområdet Planområdet utgjør 508 daa og ligger like sør for tettstedet Tanem i Klæbu kommune. Atkomst til området er via FV 704 Brøttemsvegen. Reguleringsplanen omfatter eiendommene gnr/bnr 38/2 og 39/1. Tidligere regulert grustak og deler av område for oppfylling i nordvest vil inngå innenfor planområdet. Areal avsatt til råstoffutvinning omfatter et totalt areal på 369 daa. 39 daa av dette arealet skal tilbakeføres til LNF og sikre en framtidig viltkorridor. Det er avsatt et næringsformål på 37 daa, ellers er øvrig areal avsatt til grønne buffersoner. Gjeldende plangrunnlag Planområdet omfattes i dag av reguleringsplan for Forseth Grustak, vedtatt og reguleringsplan for Tanem Øvre oppfyllingsområde, vedtatt Planområdet grenser videre til to eldre reguleringsplaner for Tanemsflaten og Brannåsen. Reguleringsplan for Langmo boligfelt nord for planområdet er under behandling. Ny reguleringsplan erstatter gjeldende reguleringsplaner innenfor den viste planavgrensningen. Planområdet er i all hovedsak avsatt til uttak/næring i kommunedelplan for Vassfjellet. Utenfor uttaksområdet, er arealene avsatt til LNF og grønnstruktur. Side 17 av 37

18 Sak 113/16 Behovet for konsekvensutredning Området er konsekvensutredet og avklart i kommunedelplan for Vassfjellet. Ny konsekvensutredning i forbindelse med detaljplan vurderes ikke som nødvendig. Beskrivelse av planområdet, prosessen hittil og planforslaget Rambøll har utarbeidet planbeskrivelse der planområdet, prosessen hittil og planforslaget er nærmere beskrevet. Beskrivelsen med vedlegg belyser også konsekvenser av forslaget. VURDERING Hovedtrekk forholdet til kommunedelplanen Planforslaget er i hovedtrekk i tråd med gjeldende KDP for Vassfjellet, vedtatt Konsekvensutredning er utført i forbindelse med kommunedelplanen. Kommunedelplanen stiller konkrete bestemmelser for områdene benevnt som K1 og K2, herunder rekkefølge for driftsretning, uttak og istandsetting samt generell drift innenfor området. Med unntak av driftstid, anses planforslaget i hovedtrekk å være i tråd med generelle bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanen. Fremtidig trasé for ny fv. 704 er fortsatt ikke avklart, og hensynssone i forbindelse med båndlegging for regulering av fylkesvegen videreføres fra kommunedelplanen. Næringsareal Kommunedelplanen sier at masseuttaket kan reguleres og tas i bruk til næringsbebyggelse, men ikke før fv. 704 er ferdig utbedret forbi Tanem. Dette rekkefølgekravet gjelder ikke bebyggelse og virksomhet som er direkte knyttet til produksjon av masser; som matjordproduksjon, behandling av asfalt m.m. Det vises til tilbakemelding fra Klæbu kommune i brev av , der det anmodes om at område for næring endres til område for råstoffutvinning, og skilles ut som en egen etappe/avgrenset del av området. Naturverdier Viltkorridor De miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven (NL) 8 til 12 er vurdert i Kommunedelplan for Vassfjellet, vedtatt Vurderingene bygger på et oppdatert kunnskapsgrunnlag og er dekkende for det omsøkte tiltaket og tilstrekkelig konkret med unntak av for bevaring av sandsvaler. Disse vurderingene legges til grunn i saken. I henhold til kommunedelplanens bestemmelser, skal uttak i grenseområdet mellom område K1 C og K2 B samordnes. Uttak i område K1 C kan videre ikke skje før området K2 A (på Nedre Forset gnr/bnr 38/1) er istandsatt. Dette for å sikre en grøntkorridor som i dag fungerer som et dyretrekk/viltkorridor. Området er vist med kombinasjonsformål råstoffutvinning/lnf-område, og bestemmelsene sikrer at det skal opprettholdes en minimum grøntkorridor, også i anleggsperioden. Det bør i tillegg legges inn en bestemmelse om at uttak i område avsatt til Råstoffutvinning/LNFR ikke kan skje før område K2 A i kommunedelplan for Vassfjellet, datert , er istandsatt. Side 18 av 37

19 Sak 113/16 Sandsvaler Det er registrert yngleområder for sandsvaler i grusskråningene vest i grustaket. Disse er vurdert å ha verdi som regionalt viktige, og arten er rødlistet som Nær Truet. Tiltak for å bevare arten er ikke konkretisert i kommunedelplanen. Det foreslås derfor at det legges inn en bestemmelse i planen om at det ikke skal tas ut grus i vår- og sommermånedene i skråninger hvor sandsvaler aktivt hekker. Det vises her til NL 10 «økosystemtilnærming og samlet belastning» og 11 «kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver». Avbøtende tiltak - landskap, innsyn og friluftsliv Dagens terreng er preget av mange års drift med uttak av grus. Når grusen er tatt ut, vil kun skråninger reetableres, i tråd med driftsplan. Etablerte voller rundt grustaket er ment å være permanente. Buffer mot vest opprettholdes som grønnstruktur og kombineres med turveg/driftsveg. Buffersonen varierer i bredde mellom 25 og 60 meter. Det forutsettes at buffer mot nord, mot bebyggelsen på Tanem, og buffer mot fylkesvegen når disse er etablert sikres som grønnstruktur. Det stilles i bestemmelsene krav om at buffersonene skal tilsås med tett skog, der vegetasjon kan dempe noe av støvflukten fra uttaksområdet. I en permanent framtidig situasjon vil en buffersone rundt uttaket bidra til å tilpasse uttaksområdet til omgivelsene ved for eksempel terrengforming og revegetering. I anleggstiden vil endringen av terrenget være synlig, men det vil være begrenset innsyn i selve grusuttaket. Turveg/driftsveg vest for uttaket er del av et mye brukt turvegnett i Vassfjellet. Turvegen sikres som en del av grønnstrukturen vest for planområdet. Det stilles forutsetning om at turvegen skal holdes åpen for allmenn ferdsel og være tilgjengelig for landbruksdrift. Støv og støy Uttak av mineraler medfører økt belastning av støv og støy. Støv er som kjent et problem ved anlegget. Det er gjort avbøtende tiltak som vasking av fylkesvegen, vanning av biler og masser, bruk av klorkalsium på veger og masser samt etablering av støyvoller. Beboere på Tanem er utsatt for støvplager, spesielt i tørre perioder med vind fra sør og sørøst. Virksomhet i kort avstand til bebyggelse, medfører behov for restriksjoner. Det forutsettes etablert en buffersone/voll mot fylkesvegen med en minimum høyde på 3 meter og en buffersone i nord i form av voll. For at sistnevnte voll i tillegg til støy skal ha funksjon som en støvdemper mot tilgrensende boligbebyggelse, stilles det rekkefølgekrav om beplantning i form av tett skog av buffersonen. Skråninger skal generelt reetableres og tilsås i henhold til driftsplan. Til sammen anses disse tiltakene i tilstrekkelig grad å kunne skåne omgivelsene for støy og innsyn. Selv om mineralsk nedfall ligger under utslippskravet, er støv et reelt problem når vindretningen står mot boligbebyggelsen. Støvdempende tiltak ved anlegget er derfor av stor viktighet. Forset Grus har over flere år benyttet ulike støvdempende tiltak. Reguleringsplanen legger opp til etappevis tilbakeføring av området samt at permanent buffersone mot bebyggelsen på Tanem etableres raskt. Sammen med rekkefølgekrav om beplantning av buffersonen, vil dette tiltaket ha effekt i forhold til støvproblemet mot tilgrensende bebyggelse. Side 19 av 37

20 Sak 113/16 Planforslaget medfører ifølge tiltakshaver ikke en økning av driftsaktivitet, kun en forflytning av uttaksaktivitet innenfor planområdet. Utfordringer med støv og støy vil da være tilnærmet likt som i dag. Det stilles i tillegg rekkefølgekrav om at uttak av grus som prinsipp skal skje fra nord mot sør, slik at virksomheten tidligst mulig trekkes sørover, bort fra tettbebyggelsen på Tanem. Dette vil kunne redusere sjenanse med tanke på støv og støy for nærmeste bebyggelse. Ifølge kommunedelplanen skal finknusing og sortering av stein fra grustaket skje i steinbruddet når uttak av stein her er fullført. Dette legges inn som bestemmelse. Driftstid Forslag til reguleringsbestemmelser viser en driftstid som avviker fra generelle bestemmelser og retningslinjer i kommunedelplan for Vassfjellet. Begrensninger i driftstider er et viktig tiltak for å bidra til å redusere støyplagene for nærmiljøet. Rådmannen er derfor skeptisk til å utfordre driftstider som er forankret i kommunedelplanen, og som går ut over forutsetninger i tidligere støyutredning (Vassfjellet støyutredning, Rambøll datert ). Det vises til tidligere vedtatt driftstid på hverdager fram til kl og fram til kl på lørdager. Det vises også til forslag til detaljregulering av Forset steinbrudd, som formannskapet vedtok å sende på høring og legge ut til offentlig ettersyn. Rådmannen mener at driftstidene for steinbrudd og grustak bør harmoniseres. Det anbefales at driftstidene endres som følger: Knusing og sortering Mandag torsdag kl Fredag kl Lørdag, søndag, hellig- og høytidsdager Ingen virksomhet Opplasting og utkjøring Mandag torsdag kl Fredag kl Lørdag kl Søndag, hellig- og høytidsdager Ingen virksomhet Side 20 av 37

21 Sak 114/16 Sellesbakken deponi - rekkefølgebestemmelse i kommunedelplanen, forespørsel om regulering Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 114/16 Formannskapet Rådmannens innstilling Formannskapet vil ut fra intensjonene i kommunedelplanen og status for øvrige deponi ikke anbefale at det igangsettes regulering av Sellesbakken deponi nå. SAKSUTREDNING Vedlegg Pro Invenia AS brev av Saksopplysninger Aunes Grus og Containerutleie AS ønsker å sette i gang regulering for Sellesbakken deponi. I vedlagte brev fra Pro Invenia AS bes det om at kommunen vurderer et unntak fra følgende bestemmelse om rekkefølge i kommunedelplanen for massedeponi: «Sellebakken og Lysklett kan tas i bruk til massedeponi når minst 80 % av den samlede kapasiteten i Sneegga, Torvmyra og Fjærem/Nidarheim er utnyttet.» Ønsket om unntak begrunnes bl.a. med at deponiet er forholdsvis lite, og at det kan være på markedet sammen med andre deponier. Videre hevdes at det først og fremst er Sneegga/ Torvmyra som er det aktuelle deponiet å hensynta, og at det ikke er startet reguleringsarbeid her. Sellesbakken kan være ferdig oppfylt når Sneegga/Torvmyra kommer på markedet. Det vises også til at det er underskudd på deponi i Trondheimsregionen, og at det er fordelaktig at området kan utnyttes til landbruksproduksjon fortest mulig. Administrasjonen har under arbeidet med saken forespurt andre aktører og grunneiere i Klæbu om status for planleggingen av de øvrige deponiene på østsida av Nidelva. Det ble også bedt om opplysninger om antatt framdrift og synspunkter på hvordan en prioritering av Sellesbakken vil virke inn på deres planer og framdrift. Henvendelsen er kun besvart av Ramlo Sandtak AS, som har interesser i området Bratsberg/Sneegga og Granmo/Sørborgen. Av deres svar framgår at de ikke har merknader til Side 21 av 37

22 Sak 114/16 omprioriteringen av Sellesbakken deponi. Dette deponiet vil ifølge tilbakemeldingen trolig være oppfylt før Bratsberg/Sneegga-prosjektet er i havn. På spørsmål om når dette og prosjektet ved Sørborgen kommer i gang, antydes 1-2 år. På østsiden av Granmo-ryggen er oppfylling igangsatt. Vurdering I arbeidet med kommunedelplanen for massedeponi var utgangspunktet bl.a. at slik virksomhet medfører ulemper for omgivelsene. Fordelene ut fra en samfunnsmessig vurdering er at utbygging og utvikling i regionen er avhengig av tilgang til deponi. Det ble derfor lagt vekt på at det måtte gjøres helhetlige vurderinger før det kunne åpnes for regulering av nye deponi. Bestemmelsene om rekkefølge som ble vedtatt for Klæbus vedkommende hadde som hensikt å unngå mange åpne deponi samtidig og over lang tid. Av retningslinjene til planen framgår bl.a.: «Det skal legges til rette for samtidig drift av 1-2 større deponi på begge sider av Nidelva». En endring av rekkefølgen i kommunedelplanen må være godt begrunnet ut fra intensjonene i planen. Det er grunn til å minne om at planen er av nyere dato og var gjennom en omfattende prosess før den ble vedtatt. Rådmannen er ikke uenig i at det kan ta noe tid før Sneegga/Bratsberg er avklart og regulert, slik som antydet. Det er imidlertid muligheter for at en liberal holdning overfor Sellesbakken kan brukes som argument for at også Lysklett bør få komme i gang. Dette kan i verste fall føre til at 5 deponier øst for Nidelva blir åpne samtidig. Situasjonen i Klæbu bør ses i sammenheng med Trondheim. Her er det et moment at reguleringsplaner for 2 deponi mellom Risvollan og Tillerbrua, dvs. Gisvål og Bjørka, ble vedtatt i 2014 og Disse har en kapasitet på mottak av ca. 1 mill. m 3 masse. Rådmannen vil ut fra dette ikke anbefale at det åpnes for å regulere Sellesbakken nå. Når deponering i området Nidarheim er kommet godt i gang, kan det være grunnlag for å vurdere prioriteringen på nytt. Formelt er det opp til grunneier/tiltakshaver om man vil sette i gang et reguleringsplanarbeid. Et råd fra kommunen om ikke å gjøre dette, medfører risiko for avslag. Usikkerhet omkring regionale myndigheters holdninger vil medføre det samme. Side 22 av 37

23 Sak 115/16 Gnr 2/13, Fjærem Søndre - spørsmål til formannskapet Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 115/16 Formannskapet Rådmannens innstilling Formannskapet går imot videre utbygging av Fjærem boligområde. Utvidelsen av området er i strid med kommuneplanen, nasjonal og regional politikk. Formannskapet vil derfor heller ikke anbefale grunneier å sette i gang arbeid med reguleringsplan for området. SAKSUTREDNING Vedlegg OBOS Basale AS v/advokat Geir Hatling, brev mottatt Saksopplysninger Formannskapet har tidligere avslått søknad om dispensasjon fra kommuneplanen med sikte på fradeling av 4 boligtomter på eiendommen gnr 2/13. OBOS Basale AS har på vegne av grunneier, Erling Liabø, reist to spørsmål knyttet til utbygging av boliger i området. Formannskapet fattet i møte , sak 55/16, følgende vedtak: «Formannskapet avslår med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 søknad datert om dispensasjon med sikte på fradeling og utbygging av 4 boligtomter på eiendommen gnr 2/13. Avslaget gjelder dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og reguleringsplan for Fjærem boligområde. Formannskapet mener ut fra en samlet vurdering at hensynet bak kommuneplanen og reguleringsplanen vil bli vesentlig tilsidesatt, og at fordelene ikke vil være klart større enn ulempene ved å gi dispensasjon i dette tilfellet. For øvrig begrunnes vedtaket med følgende: Dispensasjon vil være i strid med forutsetninger og intensjoner i kommuneplanen, og nasjonale og regionale mål, med hensyn til klimautslipp, utbygging og transport. Det er allerede åpnet for en betydelig utbygging i området. Avløpsløsning er ikke avklart. Adkomst og andre arealmessige forhold er ikke godt nok løst.» Side 23 av 37

24 Sak 115/16 Av vedlagte brev fra advokat Geir Hatling framgår at området i dag er lagt til rette for en samlet utbygging. Det er tale om nye boliger som skal ha de samme adkomstveger som dagens utbyggingsområde. Det foreligger tinglyste rettigheter for veg, vann og avløp. Videre opplyses at det er tatt høyde for utvidelse av utbyggingsområdet når det gjelder vannforsyning, og at det foreligger aksept fra eier av Søråsen at boligene kan knyttes til deres avløpsanlegg. Det er forutsatt at avløpsanlegget må utvides, og at Liabø må bidra med et anleggsbidrag til en slik utvidelse. Av brevet framgår videre at Liabø ser utbyggingen av området som et positivt tilskudd og naturlig ledd i utviklingen av boliger innenfor kommunen. En videre utvikling av området vil gjøre det mer attraktivt som boområde. Det framgår også at området ligger nært transport og sentrum. Følgende spørsmål rettes til formannskapet: 1. Vil det være tilstrekkelig for kommunen at det her lages avtale med Søråsen om utbygging av kloakkanlegg, med tilstrekkelig kapasitet? 2. Det forutsettes at videre utbygging skjer i samsvar med dagens planer for området, herunder felles adkomst og arrondering av areal, med klare avtaler med naboer. Vil dette være tilstrekkelig for kommunen? Vurdering Rådmannen vil som ved tidligere behandling hevde at det viktigste spørsmålet i saken er om det skal åpnes for utbygging av nye tomter. Av tidligere sak framgår bl.a. følgende vurderinger fra rådmannens side: «En slik utvidelse vil være i strid med det utbyggingsmønster som kommuneplanen forutsetter, og i strid med nasjonale og regionale føringer med hensyn til klimautslipp, utbygging og transport. Kommunestyret har i gjeldende kommuneplan hatt som intensjon å åpne for noe spredt utbygging, i form av små felt eller på annen måte. For denne konkrete søknaden vil imidlertid disse intensjonene bli strekt for langt dersom man gir dispensasjon. Det er tidligere regulert og godkjent i alt ca. 35 boligtomter langs denne siden av Fjæremsåsen, inklusive de som er bebygd. Over halvparten av tomtene er eller vil bli bebygd etter Dette er et høyt antall nye boliger, og utgjør langt mer enn den forsiktige utbyggingen som kommuneplanen la opp til. Det er også et moment at en liberal holdning bidrar til at det skapes framtidige behov for tiltak, og risiko for betydelige offentlige utgifter.» «Hvis det skulle bli konkludert med tillatelse til fradeling, må det først utarbeides og godkjennes en ny reguleringsplan.» Rådmannen kan ikke se at det er grunnlag for en positiv holdning fra kommunens side. Aktuell utbygging er klart i strid med kommuneplanen, og nasjonal og regional politikk. Argumentet om at området ligger nært transport og sentrum er ikke holdbart. Avstanden til viktige bussruter og til sentrum er langt større enn det som de nevnte føringene legger opp til. Side 24 av 37

25 Sak 115/16 Dersom det likevel skulle bli konkludert med at utbygging kan aksepteres eller vurderes, vil det være en klar forutsetning at det først må utarbeides og godkjennes en ny reguleringsplan. En slik prosess er imidlertid ganske omfattende og kostbar. I tillegg er det meget stor risiko for innsigelser fra statsetatene og fylkeskommunen, og at prosessen vil resultere i avslag. Avtale med Søråsen om utbygging av avløpsanlegg, og at videre utbygging skjer i samsvar med dagens planer for området, er nødvendige forutsetninger, men altså ikke tilstrekkelige. Rådmannen kan med bakgrunn i vurderingene ovenfor ikke anbefale en positiv holdning til utbyggingen, og heller ikke til at det settes i gang arbeid med reguleringsplan i denne forbindelse. Side 25 av 37

26 Sak 116/16 Utredning av framtidig arealbehov for boliger og virksomhet i sentrum Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 116/16 Formannskapet Rådmannens innstilling 1. Framlagt rapport og skisserte utfordringer og spørsmål i saken, offentliggjøres slik at det kan gis innspill og synspunkter til kommunen. Rapporten med innkomne innspill og rådmannens vurderinger og forslag til prinsipper og retningslinjer legges deretter fram for formannskapet og kommunestyret til behandling og avgjørelse. 2. Videre detaljregulering og annen planlegging gjennomføres av den enkelte utbygger. 3. Detaljregulering for området ved Langelandvegen/Rydlandvegen kan fremmes med utgangspunkt i at området i hovedsak reguleres til boliger. Rådmannen gis fullmakt til å fatte vedtak om offentlig ettersyn og høring. SAKSUTREDNING Vedlegg Utredning av framtidig arealbehov for boliger og virksomhet i sentrum, rapport dat Saksopplysninger I forbindelse med en ny gjennomgang av forutsetningene for en helhetlig planlegging av sentrum og Hallset-området vedtok formannskapet i møte , sak 47/16, følgende: «Formannskapet vedtar å omprioritere planarbeidet for Hallset og sentrum. Formannskapet ber rådmannen prioritere følgende: Det igangsettes snarest mulig detaljregulering av området mellom Rydlandvegen og Langelandvegen med sikte på boliger, og eventuelt næring/tjenesteyting. Samtidig med dette, og som grunnlag for forslaget til detaljregulering, utarbeides en nærmere vurdering av behov for areal for næring, tjenesteyting og bolig for Hallset og sentrumsområdet. Involvering av innbyggere og aktuelle aktører, skal ivaretas i vurderingen. Når vurderingene er gjort, kommer saken tilbake til formannskapet.» Arbeidet ble startet opp i mai med bistand fra Rambøll. Resultater fra første del av arbeidet med analyse av arealbehov ble presentert for formannskapet Detaljregulering for Side 26 av 37

27 Sak 116/16 området ved Rydlandvegen og Langelandvegen ble igangsatt i august. Forslag til plan for dette området forventes å foreligge i løpet av oktober. For analysens vedkommende foreligger det nå en sluttrapport som legges fram for formannskapet til drøfting og behandling se vedlegg. Rambøll vil bli bedt om å orientere og svare på spørsmål i møtet. Rapporten har til hensikt å legge til rette for videre tenkning rundt sentrums rolle og innhold, og omfatter en del vurderinger og råd som grunnlag for dette. Rådmannen vil trekke fram følgende: Klæbu sentrum er et lite senter sammenlignet med bydels-/lokalsentra i Trondheim, men bør over tid bli mer «robust» et funksjonelt lokalsenter i hht SSB s definisjon og Trondheim kommunes mål. Sentrum er sårbart med hensyn til handel. Klæbu er delt i to. Varehandel på Tanem vil svekke sentrums kundegrunnlag i betydelig grad. Befolkningsgrunnlaget i Klæbu sentrumsområde innenfor radius 2 km burde øke til for å bli mer «bærekraftig» som lokalsenter. Utbyggingstettheten i selve sentrum må økes betydelig. Det kan samtidig være et mål å oppnå en betydelig andel barnefamilier. Det er småhus (eneboliger og rekkehus) disse er interessert i, ikke leiligheter i blokk. Det kan dermed være en motsetning mellom dette målet og et mål om høy tetthet. Det er vist lokaliteter for boliger som vil styrke sentrum bl.a. området nord for Devlegården, ved Langelandvegen/Rydlandvegen, byggetrinn 2 av Holthegården, Grindvollen, Trøbakken. Det er uklart om det er gunstig å bygge ut Gjellan/Trøåsen. Krav om næring på gateplan ser ut til å være til hinder for oppføring av boliger i sentrum. Man må revurdere omfanget av det området hvor man skal kreve næring. Det foreslås en gradering, bl.a. med et «skal»-område med hensyn til krav om næring på gateplan, kun avgrenset til kvartalene fra Nordalsvegen i sør til og med Devlegården i nord. Det foreslås at «skal»-området ivaretas i reguleringsbestemmelser. Bestemmelser for «kan»-området bør vurderes, for å kunne ha en sikker nok begrensning på hvor en etablering av publikumsretta funksjoner kan være. Sentrum har store tomtereserver der næring kan innpasses. Enkle lokaler til rimelig leie er lite tilgjengelig. Det bør vurderes krav om små næringslokaler i sentrale eller store boligprosjekt, også utenfor «skal»-sonen. Det bør vurderes krav om transformasjonsmulighet fra bolig til forretningslokale på gateplan. Sosialt er skoleanlegget på Sørborgen sannsynligvis et langt viktigere senter enn sentrum. Først når det eventuelt blir bygd skole i sentrum, vil det bli en bedre balanse. For å sikre eller øke folks bruk av sentrum når det fortettes med utbygging av boliger, må samtidig sentrums attraktivitet økes. Rapporten inneholder også en del innspill om videre arbeid med offentlige veganlegg, fellesareal m.m. Rådmannen vil her trekke ut følgende: Aktivitetsparken bør vurderes flyttet sør for kulturhuset. Å flytte parkeringsplassen til nord for kulturhuset er en mulighet. Sambruk av parkeringsplasser. Side 27 av 37

28 Sak 116/16 Dagens regulerte firkant for gående (torget) mangler «enhver attraktivitet og brukbarhet». Området trenger et betydelig innslag av grønt. Det er skissert utvidelse av torget i nordøst. Parkeringsplasser for næringsdrivende opprettholdes, mens gjesteparkeringsplasser flyttes ut og legges langs kantstein i tverrgata. I miljøgata bør framfor alt krysningspunkter realiseres. Det bør vurderes en tverrforbindelse for gående som knytter de to sentrumskvartalene bedre sammen. Vurdering Det første spørsmålet som må besvares, er hvordan prosessen fram mot beslutninger bør være. Analysen reiser mange og i stor grad prinsipielle spørsmål ved den videre utvikling og utbygging i sentrum og Hallset-området, og også på Tanem. Det er fare for at en enkel behandling direkte mot en raskest mulig politisk avgjørelse kan føre til lite gjennomtenkte svar. Samtidig er det viktig at det snarest mulig skjer en del prinsipielle avklaringer som grunnlag for videre utvikling. Arbeidet med analysen har medført involvering av både næringsaktører og innbyggere. Resultatet av arbeidet er imidlertid ikke presentert offentlig ennå. Det er også et moment at administrasjonen har hatt begrenset tid til å vurdere mer konkret hvordan rådene i rapporten skal følges opp. Rådmannen vil foreslå at rapporten, med skissering av en del sentrale utfordringer og spørsmål, offentliggjøres gjennom først og fremst Klæbuposten og kommunens hjemmeside, med en frist på 3 uker til å komme med innspill og synspunkter til kommunen. Rapporten legges deretter fram for formannskapet og kommunestyret med tanke på vedtak av prinsipper og retningslinjer for videre detaljregulering og utbygging. Det er ellers rådmannens oppfatning at videre detaljplanlegging må gjøres av den enkelte utbygger. I de fleste tilfeller vil dette si private utbyggere, men for offentlige bygg og anlegg vil kommunen ha ansvaret. Det er opp til hver enkelt når man vil starte detaljregulering. Klæbu sentrum må bli mere robust som bydels-/lokalsenter. Når det gjelder sentrale utfordringer, spørsmål og mulige prinsipper for å legge til rette for dette, vil rådmannen skissere følgende: Mulighetene for å etablere varehandel på Tanem begrenses sterkt. Det forutsettes tett og omfattende boligbygging i og nært sentrumsområdet, men samtidig tilrettelegging for en betydelig andel familieboliger i rekke-, kjedehus o.l. Sentrumskjernen, med krav om næring på gateplan, reduseres i tråd med forslag i rapporten, og gradering av krav og føringer ellers. Slettentomta stilles fortsatt i bero med tanke på framtidige behov. Torget videreutvikles og forbedres i samarbeid med grunneier og utbygger, med sikte på forbedringer og et betydelig innslag grønt. Miljøgata opparbeides videre samordnet med avløpsutbygging. Eventuell etablering av permanente offentlige parker, aktivitetsanlegg o.l. må skje med grunnlag i reguleringsplan og konsekvensvurderinger. Rådmannen ser ikke behov for utvidelser av sentrums- og Hallset-området utover de byggeområder som er avklart i gjeldende kommuneplan. Det er nok arealer til boliger, næring og tjenesteyting i lang tid framover. Side 28 av 37

29 Sak 116/16 Når det gjelder detaljreguleringen for området ved Langelandvegen/Rydlandvegen, gir rapporten tydelige signaler om at området kan benyttes til boliger. Ut fra denne forutsetningen, og for å spare litt tid, foreslås at rådmannen gis fullmakt til å vedta offentlig ettersyn for denne planen. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske konsekvenser for kommunen er først og fremst knyttet til realisering av kommunale bygg og anlegg i området. Rådmannen vil advare mot å skape forventninger om større kommunale engasjement og investeringer utover det som allerede er forutsatt gjennomført eller videreført i perioden fram mot Rådmannen vil også advare mot at det legges opp til større kommunale planarbeider utover den fastlegging av prinsipper som denne saken skal føre fram til. Side 29 av 37

30 Sak 117/16 Kommunal planstrategi Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 117/16 Formannskapet Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 10-1 forslag til planstrategi, dat , med følgende endringer av kap. 8: Nytt punkt under kommunedelplaner og temaplaner: «Kulturminneplan» SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Forslag til kommunal planstrategi for Klæbu kommune, dat Uttalelser Saksopplysninger Kommunen har etter plan- og bygningsloven 10-1 plikt til å vedta en kommunal planstrategi senest ett år etter at det nye kommunestyret er konstituert. Formålet med planstrategien er å klargjøre og prioritere hvilke planoppgaver kommunen skal starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling. Forslag til kommunal planstrategi for Klæbu kommune ble behandlet av formannskapet i møte Her ble det fattet vedtak om offentlig ettersyn, og at forslaget skulle sendes på høring til statlige og regionale organer og til nabokommuner. Saken legges nå fram med sikte på vedtak i kommunestyret, jf. forslaget i vedlegg 1 og innkomne uttalelser i vedlegg 2. Her skal også nevnes at rådmannen la fram følgende vurdering i saksframlegget til formannskapet : «Avklaringen av spørsmålet om kommunesammenslåing er avgjørende for hvordan kommunens planstrategi bør innrettes. Det har derfor ikke vært mulig å legge fram et forslag tidligere. Rådmannen vil ikke anbefale at det settes i gang et eget arbeid med kommuneplan i perioden. Dette har bl.a. sin bakgrunn i vedtaket om kommunesammenslåing og Side 30 av 37

31 Sak 117/16 intensjonsavtalen, samt begrensede egne ressurser. Tilpasninger med tanke på å forene strategier for de to kommunene bør ha oppmerksomhet. Rådmannen ser derfor positivt på Trondheim kommunes forslag om å prioritere ny samfunnsdel som omfatter begge kommunene. Fokus for Klæbu kommune bør ellers være å forberede og gjennomføre kommunesammenslåingen, og videreføre den planlegging som er igangsatt eller har stor betydning for kommunens virksomhet fram til 2020.» Videre skal nevnes at formannskapet ved sin behandling ga følgende uttalelse og innspill til Trondheim kommunes forslag til planstrategi: «Formannskapet støtter Trondheim kommunes forslag om å utarbeide en felles kommuneplans samfunnsdel. Med grunnlag i intensjonsavtalen, og som innspill til Trondheim kommunes planstrategi, vil formannskapet framheve følgende konkrete oppgaver som særlig viktige for Klæbu: Gjennomføring av kommunesammenslåingen Fv. 704 Tanem-Tulluan Utvikling av næringsarealer ved Vassfjellet Utvikling av Klæbu sentrum Vann- og avløpsanlegg Klæbu-Trondheim Nidelvstien og skiløype Tiller-Vassfjellet» Gjennomgang av uttalelser Det foreligger 4 uttalelser til forslaget til planstrategi for Klæbu kommune: 1. Direktoratet for mineralforvaltning, brev av ingen kommentarer 2. Sør-Trøndelag fylkeskommune, brev av Forum for Natur og Friluftsliv, brev av Fylkesmannen, brev av Nedenfor følger en kort oppsummering av uttalelsene, og rådmannens kommentarer: Sør-Trøndelag fylkeskommune mener at planstrategien tar opp og svarer ut de viktigste utfordringene i Klæbu de nærmeste årene, men uttaler at den kunne ha vært tydeligere på utfordringer innen folkehelse. Som regional kulturminnemyndighet ser de stor nytte av Trondheim kommunes aktsomhetskart for kulturminner, og anbefaler at dette utvides til å ta med seg også Klæbu, seinest ved kommunesammenslåingen i 2020, og at Klæbu etter hvert omfattes av Trondheims kulturminneplan. Kommentar Folkehelse er nevnt i dokumentet, og er også tema i gjeldende kommuneplan. Etter rådmannens oppfatning bør føringer omkring dette og andre viktige hensyn klarlegges i arbeidet med ny kommuneplans samfunnsdel i samarbeid med Trondheim kommune. Når det gjelder kulturminneplan, er dette er et arbeid som er i gang, og som vil resultere i en egen plan for Klæbu. Denne bør derfor nevnes blant kommunedelplaner og temaplaner i planstrategiens kap. 8. På lik linje med andre planer må denne innpasses og integreres i den nye kommunens planverk fra Forum for Natur og Friluftsliv tar opp betydningen av å koble friluftsliv og folkehelse, og at det bør være et klart fokus på forebygging. Å kartlegge, bevare og opparbeide attraktive frilufts- og turområder er ifølge FNF et viktig folkehelsetiltak. Uttalelsen tar videre opp bl.a. følgende: Side 31 av 37

32 Sak 117/16 Hensyn til nærturområder og grøntdrag/grønnkorridorer må tas i ulike planer. Det bør utarbeides grønnplaner for tettsteder. Kan det være en idé med en egen delplan for bevaring og forvaltning av natur- og friluftslivsområder? Bærekraft bør ligge til grunn for alle planer som berører natur og miljø, boforhold, bruk av arealer osv. Uttalelsen inneholder en del innspill i mer konkret retning knyttet til adkomst til natur- og friluftsområder, kollektivtransport og gang/sykkel, vannforekomster, sikring av friluftslivsområder, klima- og energivennlige løsninger, frivillig medvirkning til tilrettelegging og vedlikehold m.m. Kommentar Rådmannen har i arbeidet med planstrategien bevisst prioritert kommunesammenslåingen og videreføring av planlegging som er igangsatt eller har stor betydning for kommunens virksomhet fram til Ambisjonen har med andre ord ikke vært å gjennomføre en brei drøfting av aktuelle utfordringer og føringer for planleggingen. Som nevnt under fylkeskommunens uttalelse vil dette bli tema i arbeidet med ny samfunnsdel. På den annen side er natur- og miljøhensyn uansett sentrale tema i en stor del av kommunens planlegging. Rådmannen vil ellers være forsiktig med å ta initiativ til omfattende nye planprosesser med et langsiktig perspektiv. Dette vil ikke være særlig meningsfylt i overgangsperioden mot kommunesammenslåing, i tillegg til at det vil være vanskelig å prioritere ressurser til dette. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag tar først og fremst opp følgende i sin uttalelse: De minner om at planstrategien er en mulighet for kommunen til å prioritere og rydde i plansystemet og sikre oppdaterte temaplaner tilpasset behovet. Kommunen bør i planarbeidet bl.a. ha fokus på en årlig utarbeiding av tilstandsrapport for grunnskolen med drøfting i kommunestyret, ruspolitisk handlingsplan med innsats på rusfrie arenaer og holdningsskapende arbeid rettet mot barn og unge, og mottak og bosetting av flyktninger. Det anbefales at revidering av ROS-analysen gjøres i samråd med Trondheim kommune, og det pekes på at kommunen skal ha en oppdatert beredskapsplan. Planlagt revidering av kommunens helhetlige ROS-analyse og beredskapsplan kan med fordel synliggjøres i planstrategien. Det er naturlig å bruke planstrategien til å fastsette føringer for arbeidet med ROS-analyser og beredskapsplaner, og hvordan ROS-analysene, beredskapsplanene og andre planer skal henge sammen. Det forventes at kommunene tar hensyn til nye klimautfordringer og at fremtidens klimautfordringer blir vurdert i kommunenes videre planarbeid. Kommentar Rådmannen mener de tema som Fylkesmannen tar opp er berørt i planstrategien. Opplistingen av temaplaner er basert på en gjennomgang i kommunen, og vurderes som planoppgaver det er nødvendig å ha fokus på i perioden Den overordnede ROS-analysen ble sist revidert i 2015, og kommunens beredskapsplaner er revidert samme år. Rådmannen har vært i kontakt med Trondheim kommune om dette temaet. Trondheim kommune planlegger å gjennomføre en revisjon av sin overordnede ROS-analyse i 2017, og det vil være naturlig at kommunene samarbeider om en felles analyse. Det er ikke tatt en endelig beslutning om dette. Side 32 av 37

33 Sak 117/16 Samlet vurdering, konklusjon Rådmannen anbefaler at framlagt forslag til planstrategi vedtas, med den endring at kulturminneplan tas med som et punkt under kommunedelplaner og temaplaner. Rådmannen har i arbeidet med planstrategien bevisst prioritert kommunesammenslåingen og videreføring av planlegging som er igangsatt eller har stor betydning for kommunens virksomhet fram til Ambisjonen har ikke vært å gjennomføre en brei drøfting av aktuelle utfordringer og føringer for planleggingen. Dette vil bli tema i arbeidet med ny samfunnsdel og etter hvert andre planoppgaver i samarbeid med Trondheim kommune. Side 33 av 37

34 Sak 118/16 Åpen post, formannskapet Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 118/16 Formannskapet Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. Saker / Tema Det er ikke meldt saker under åpen post. Side 34 av 37

35 Sak 119/16 Revidering av økonomireglementet Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Jan Petter Opedal Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 119/16 Formannskapet Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar å endre gjeldende økonomireglement, slik at det blir i henhold til vedlagte forslag. SAKSUTREDNING Vedlegg Forslag til nytt økonomireglement, der endringer fra gjeldende dokument er avmerket med skravering. Saksopplysninger I gjeldende økonomireglement, kapittel 13 står det at reglementet inntil videre skal revideres årlig i forbindelse med budsjettbehandlingen om høsten. Siste revidering fant sted i Forslag til endringer fra gjeldende reglement er anmerket med skravering. Det er ikke lagt opp til en omfattende revidering av reglementet i denne omgang. Her gjengis hvilke endringer som foreslås: a) Det foreslås en endring i hvilke tidspunkter det utarbeides Økonomirapporter på, både til kommunestyret, og administativt. Se side 2,10 og 13. I dag lages det Økonomirapporter til kommunestyret pr 31.3, 30.5 og Det foreslås at dette gjøres på tertialbasis, dvs pr 30.4, 31.8 og (foreløpig regnskap som fremlegges i mars). Tilsvarende at intern økonomioppfølging skjer annenhver måned, pr februar, april, juni, august, oktober og desember. Bakgrunnen for dette er at det er mer standard prosedyre og enten ha kvartals- eller tertialregnskap, og at det er bedre å ha kvalitet i rapporteringen enn kvantitet. Det gir god mening at Klæbu i likhet med andre mindre kommuner lager tertialregnskap, og ikke kvartalsregnskap. I så fall vil det lages intern økonomioppfølging annenhver måned, der kommunestyret får rapportering hver fjerde måned. Kommunestyret vil Side 35 av 37

36 Sak 119/16 også få en «tidlig-rapport» over hele året i mars, og ikke måtte vente til juni. Jeg tror økonomioppfølgingen vil bli minst like god ved dette opplegget som dagens opplegg. b) Frister i forbindelse med budsjettprosessen er noe justert (side 3). c) Oversikten over hvilke enheter det rapporteres på er oppdatert. Det gjøres oppmerksom på at det for 2017 er opprettet fire nye enheter for å sikre bedre oppfølging / forberede integrasjonen med Trondheim; 122 Personal (utskilt fra 110/120), 125 IKT (utskilt fra 110/120), 214 Tanem Barnehage (utskilt fra 221 Tanem Oppvekstsenter) og 280 Flyktningetjenesten (utskilt fra 299 Felles Oppvekst). d) Økt fullmakt til Formannskapet om å omprioritere i investeringsbudsjettet (fra 0,5 til 1,0 mill kr som følge av inflasjon siden 2010). Side 7. e) Endringer i formulering om «tiltakslista» i forhold til hva som eventuelt skal inngå. Side 10. f) Presisering av at samme person ikke kan attestere og anvise en utbetaling (side 13). g) Økt fullmakt til Rådmannen til å endre betingelser og avskrive tap på fordringer (fra kr til kr som følge av inflasjon siden 2010). Side 23/24. h) Oppdatering i retningslinjer for Startlån i forhold til hvordan denne ordningen har utviklet seg de siste årene (side 31-33). Vurdering Det vurderes at punkt a-c ovenfor vil bidra til en bedre økonomistyring i kommunen. Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen direkte økonomiske konsekvenser. Side 36 av 37

37 Sak 120/16 Rådmannens forslag til handlingsprogram , økonomiplan og budsjett 2017 Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Jan Petter Opedal Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 120/16 Formannskapet Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Rådmannen vil i møtet presentere sitt forslag til handlingsprogram , økonomiplan og budsjett for Alle dokumenter med vedlegg vil bli delt ut i møtet. Side 37 av 37

38 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/2-21 Referat og meldinger, formannskap og kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret tar framlagte referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak tom

39 Delegerte vedtak Dato: tom Utvalg: Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 16/ DS BYG 120/16 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Nerland Prosjektutvikling Søknad innvilget Melding om delegert vedtak - Byggesak gnr 39/214 - Flatheimvegen - nytt bygg 13/ DS BYG 121/16 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Agraff AS Søknad innvilget Rammetillatelse - endring 16/ DS DEL 113/16 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Opplysningsvesenets Fond Søknad innvilget Delegert vedtak - delingsak - Delingssak - gnr 21/444/41 - Finnmyrvn 1b 16/ DS DEL 114/16 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Opplysningsvesenets fond Søknad innvilget Delegert vedtak - delingsak - Delingssak - gnr 21/444/11 Krokvegen 12 c 16/ DS DEL 115/16 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Opplysningsvesenets fond Søknad innvilget Delegert vedtak - delingsak - Delingssak - gnr 21/444/36 Finnmyrvegen 13 16/ DS DEL 116/16 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Opplysningsvesenets fond Søknad innvilget Delegert vedtak - delingsak - Delingssak - gnr 21/444/32 - Ordfører Johan Nerviks veg 7 16/ DS DEL 118/16 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Opplysningsvesenets fond Søknad innvilget Delegert vedtak - delingsak - Delingssak - gnr21/444/15 - Finnmyrvn 9

40 16/ DS DEL 119/16 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Opplysningsvesenets fond Søknad innvilget Delegert vedtak - Delingssak - gnr 21/444/24 - Ordfører Johan Nerviksveg 1 16/ DS DEL 122/16 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Opplysningsvesenets fond Søknad innvilget Delegert vedtak - delingsak - Delingssak - Rekvisisjon av deling/oppmåling Finnmyrvegen 3C gnr 21/444/40 Side 2

41 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: tom Utvalg: Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 16/ RÅD/STAB/STØ/SLI /16 KonSek Midt-Norge IKS Protokoll fra representantskapsmøte Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS / RÅD/STAB/STØ/SLI /16 Eva J Bekkavik Kontrollutvalgets møteprotokoll

42 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anders Stenvig Arkiv: D11 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/115-3 Sørborgen kunstgressbane, søknad nytt dekke med undervarme Rådmannens innstilling Formannskapet vil vurdere søknad om økonomisk tilskudd og garanti av nytt undervarmet kunstgressdekke på Sørborgen idrettspark i forbindelse med fastsetting av kommunebudsjettet for SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Søknad Klæbu IL Sørborgen kunstgressbane 2. Brev til formannskapet Referat styremøte Sørborgen kunstgressbane AS 4. Vedtekter Sørborgen kunstgressbane AS 5. Budsjett fra Klæbu IL Saksopplysninger Fungerende leder for Sørborgen kunstgressbane AS og samtidig leder for Klæbu IL, Terje Lillemo, orienterte formannskapet 6.oktober for utfordringen om utskifting av banedekke med- eller uten undervarme. Det vises her til utdelt orienteringsskriv utdelt på møtet, og også vedlagt dette saksfremlegget. Saken fremlegges nå for formannskapet basert på omforent søknad fra aksjeselskapet- og Klæbu IL om kommunal støtte- og garanti for et dekke med undervarme, som grunnlag for ny revidert anleggsgodkjenning og tippemiddelsøknad Styret i Sørborgen kunstgressbane AS besluttet tilbake i april å utsette plan om å utskifting av utslitt kunstgressdekke uten undervarme, med det formål å utrede løsning med undervarme enda en gang. En løsning som styret tidligere hadde gått bort i fra pga. økonomiske forutsetninger. Formelt sett er det aksjeselskapet Sørborgen kunstgressbane AS som er søker. Aksjeselskapet vurderes nedlagt av sine eiere, Klæbu IL, Klæbu kommune og Klæbu sparebank. Den ene av 3-parts aksjeholderne: Klæbu sparebank, har fremsatt ønske om å trekke seg ut av aksjeselskapet og tilbudt sin aksjeandel til øvrige aksjeholdere. Dette forholdet er per dato ennå ikke formelt avklart. Klæbu IL og Klæbu kommune sin administrasjon vurderer per nåværende, at fremtidig organisering- og eierstruktur av Sørborgen idrettspark og kunstgressbane bør samles i en enhetlig struktur. Det innebærer også enighet om at aksjeselskapet bør avvikles når det er enighet om ny organisering- og eierstruktur. I mellomtiden haster det å få utskiftet eksisterende kunstgressdekke som er helt nedslitt. En avklaring som følgelig også haster å få navigert gjennom tippemiddelprosessen.

43 Den primære og optimale løsningen er et nytt dekke med undervarme. En løsning som selvsagt er betydelig mer krevende økonomisk både ifht. investering- og drift. Sekundære løsning, dekke uten undervarme, ble allerede innvilget i fjor, i Om Klæbu kommune ikke finner grunnlag til å kunne innvilge økt økonomisk tilskudd til et undervarmeanlegg, reaktiveres fjorårets uten-undervarme løsning/tippemiddelsøknad og dekket blir utskiftet sommeren Da er banen låst for å kunne få undervarme minimum 10 år frem i tid, tilsvarende dekkets levetid. Sørborgen kunstgressbane AS har som formål jfr. vedtektene 3: Selskapet skal bygge og drive kunstgressbane i Klæbu med sikte på å tilrettelegge for økt aktivitet innenfor den organiserte idretten. Banen skal også dekke skolenes behov for aktivitetsområder i skoletiden. Selskapet skal ikke ha som formål å skaffe aksjeeierne økonomisk utbytte. Selskapets aksjekapital er kr ,- fordelt på 100 aksjer à kr.1.000,- lydende på: - Klæbu kommune - 33 aksjer - Klæbu Sparebank - 33 aksjer - Klæbu idrettslag - 34 aksjer Mer enn 50 % av aksjene er ved stiftelsen og skal til enhver tid være eiet av Klæbu idrettslag og Klæbu kommune. Sørborgen kunstgressbane AS og Klæbu IL sin begrunnelse for å prioritere undervarme er følgende: Redusert belastning på brukernes føtter: Vi har hatt en eksplosiv økning i belastningsskader på barn og ungdom sine føtter de siste årene, grunnet svært hardt dekke, hele året. Denne utviklingen MÅ snus. Lengre levetid på dekket: Leverandørene anslår 4-5 års levetid på dekket, med normalt vedlikehold, uten undervarme år med undervarme Mindre brøyting: Mindre belastning på miljøet og økt oppetid Mindre salting: Mindre belastning på miljøet Økt brukstid: Flere treningstimer - bedre helse Bedre spillegenskaper: Økt aktivitet - bedre helse Vurdering Det er hevet over enhver tvil at fordelene med en kunstgressbane med undervarme er betydelige ifht. forebygging av skader og levetidsaspektet av kunstgressdekket. Åpenbart også positivt ifbm. mer stabil- og lengre oppetid av baneanlegget. Miljøvurderingen vil avhenge av tekniske løsninger, praktisk kompetanse på drift og typen vintre. Den økonomiske forskjellen mellom en bane med- eller uten undervarme er dessverre svært betydelig, ca. dobbelt så kostbar både i investering og drift. I fotball-norge er det mange ulike erfaringer med undervarme-anlegg, både positive og mindre heldige. Den siste kategorien refererer seg primært til høyere driftskostnader enn forventet. Ofte begrunnet med manglende oppstartskunnskap og dermed kostbar innkjøring.

44 Klæbu IL har i flere år vært svært bestemt på at nettopp en løsning med undervarme er den absolutt mest fornuftige løsningen, selv etter at kostnadsforskjellen er veid inn på bunnlinjen. Isolert sett er det ikke det vanskelig å tilslutte seg en slik vurdering, men regnskapet blir betydelig vanskeligere når den økonomiske merinnsatsen skal veies opp mot prioriteringer av annen kulturinnsats for barn- og unge og kommunale prioriteringer generelt. Rådmannen har ikke hatt økonomisk mulighet til å innarbeide en økning av kulturbudsjettet for 2017 og årene fremover, hvilket en positiv innstilling til denne søknaden vil innebære. Heller ikke en vurdering om engangsinvestering har vært mulig å prioritere inn i investeringsbudsjettet. Derfor sender rådmannen vurdering og konklusjon på prosjekt og søknad inn i den politiske prosessen etter rådmannens budsjettfremlegg for budsjettåret Om rådmannens forslag vedtas, innebærer det en parallell prosess videre av begge løsninger, - både med- og uten undervarme. Begge løsninger må kjøres frem gjennom tippemiddelssystemet i kommunen, slik at når kommunestyret fastsetter budsjettet for 2017 d.15.des., kan den aktuelle søknaden klargjøres for oversendelse til Fylket innen fristen 15.januar. Økonomiske og administrative konsekvenser Utskifting av dekket UTEN undervarme er kostnadsestimert til: Investering: kr Drift: kr Årlig kostnad: kr Denne økonomiske rammen er allerede godkjent- og innvilget av Klæbu kommune gjennom fjorårets vedtak av årlig leieavtale og 10-årig garantistavtale. Kommunens årlige utgift blir fremdeles: kr Utskifting av dekket MED undervarme er kostnadsestimert til: Investering: kr Drift: kr Årlig kostnad: kr Denne løsningen innebærer en økning på kr Søknaden er spesifisert til YTTERLIGERE kr + nåværende kr Kommunens årlige utgift blir dermed: = kr Klæbu IL sitt budsjett og grunnlag for økonomisk søknad: Beskrivelse Uten varme Med varme Differanse Merknad Investering Tilbud/budsjettpri s kr kr Margin 5 % kr kr Sum kr kr Tippemidler -kr kr Tilbud/budsjettpris, ProTurf AS okt - 16 NB. Tippemidler gis ikke før 1-3 år

45 Nettoinvestering kr kr Sum 1 Tilsv., kr/år kr kr kr etter innsendt regnskap Drift Renovasjon kr kr Lys kr kr Reb/vedl. Bane kr kr Rev./regnskap kr kr Div. kostnader kr kr Brøyting, salting kr kr jf. SKAS. Bekostes av SKAS jf. SKAS. Bekostes av SKAS jf. SKAS. Bekostes av SKAS jf. SKAS. Bekostes av SKAS jf. SKAS. Bekostes av SKAS Bekostates av Klæbu IL Kjøp varme kr 0 kr Estimat Sum 2 kr kr kr kr Sum kostnad kr kr Leieinntekter Fotball kr kr Klæbu kommune kr kr Sponsor kr kr Sum inntekt kr Resultat kr Forutsetninger Rente 4,0 % Løpetid, år 10 Varmebehov, kwh/år Varmepris, kr/kwh 0,70 kr kr - -kr kr Alle tall inkl. mva KMS,

46 Sunday, September 18, 2016 at 11:15:48 AM Central European Summer Time Emne: Finansiering Sørborgen Kunstgress Dato: mandag 12. september sentraleuropeisk sommer=d Fra: Til: Kopi: Hei! Terje Lillemo Anders Stenvig Kjell Morten Staberg Viser =l kort møte på fredag, samt =dligere møter i denne forbindelse. Klæbu IL og Klæbu Kommune er enige om at nym dekke på Sørborgen kunstgress, skal ha undervarme. DeMe for å sikre at dekket er «mykt lenger», for å forebygge skader (barnas helse), for å bidra =l mindre forurensning gjennom å redusere behovet for brøy=ng, samt generelt gi banen økt oppe=d, for at flere skal kunne bruke banen vinters=d og ikke minst redusere presset på hall=d i Klæbu. DeMe er alle vik=ge momenter, men det aller vik=gste er å forebygge sliteskader hos barna, som er blim et stort problem. For at det skal bli mulig for Klæbu IL å få deme =l, må vi søke Klæbu kommune om et årlig drius=lskudd, som sikrer driuen i min 10 år, =l dekket skal bymes igjen. Merkostnadene med undervarme, er så langt anslåm =l 5,5-6 mill. I =llegg kommer noe økning i driuskostnadene =l bl.a. oppvarming, men sam=dig en reduksjon i kostnader =l bl.a. brøy=ng, sal=ng mv. DeMe kan kanskje synes som en høy kostnad, men sem iu barnas helse og mulighet =l å drive idrem, mener vi at deme er en meget god og lønnsom investering for Klæbusamfunnet. Klæbu IL og Klæbu fotball har begrensede midler, men er enige om at deme har høy prioritet og vil derfor øke sine bidrag =l driu av Sørborgen kunstgress, for å sikre driuen. Vi er klar over at Klæbu kommune kun kan gi et drius=lskudd =l deme prosjektet, hvis selskapet ikke er organisert som et AS. Det er derfor beslumet å oppheve AS et og å finne en annen etableringsform, i samarbeid med Klæbu kommune. DeMe arbeidet er vi i fellesskap i gang med. Det vil derfor være Klæbu IL som søker om =ppemidler =l deme prosjektet, ikke minst for å sikre at eierskapet =l Sørborgen Kunstgress blir hos medlemmene/innbyggerne. Klæbu IdreGslag søker med dege Klæbu kommune om et årlig drilsmlskudd på ,- kr i 10 år, som finansieringsgrunnlag for investering i undervarme, ifm nyg kunstgress på Sørborgen. Vi er avhengige av å overholde fristene for =ppemiddelsøknader. Søknadsfristen er 15/ Det betyr at søknaden på være inne =l kommunen senest denne dato, så vi håper på posi=v =lbakemelding innen denne dato. NB! Vi er kjent med at det er et formannskapsmøte den 6/10. Hvis det er ønskelig fra kommunens side, kommer vi gjerne =l formannskapet for å redegjøre for denne saken og også for å presentere våre tanker om utvikling av områdene rundt kunstgresset, som har fåm arbeids=melen «Sørborgen Arena». Med vennlig hilsen Klæbu IL Terje Lillemo, Leder Epost: terje.lillemo@gmail.som Mob: Page 1 of 1

47 Notat til Formannskapet 6/10-16, ifm nytt dekke på Sørborgen Kunstgressbane Klæbu IL har i ca 1,5 år jobbet med det mål å få etablert undervarme på Sørborgen kunstgressbane. Vi anmodet Sørborgen Kunstgress AS om å utrede dette ifm ny tippemiddelsøknad for nytt dekke, i Styret i Sørborgen Kunstgress AS diskuterte dette, men landet på at de ikke ville gå inn for det. For Klæbu IL, som største aksjonær og ansvarlig for aktiviteten på banen, var dette problematisk, all den tid dette handler om mye mer enn økonomi, som var styret i selskapets ankepunkt. Klæbu IL sin begrunnelse for å legge undervarme er følgende: Redusert belastning på brukernes føtter Vi har hatt en eksplosiv økning i belastningsskader på barn og ungdom sine føtter de siste årene, grunnet svært hardt dekke, hele året. Denne utviklingen MÅ snus. Lengre levetid på dekket Leverandørene anslår 4-5 års levetid på dekket, med normalt vedlikehold, uten undervarme år med undervarme. Mindre brøyting Mindre belastning på miljøet og økt oppetid Mindre salting Mindre belastning på miljøet. Økt brukstid Flere treningstimer - bedre helse Bedre spillegenskaper Økt aktivitet - bedre helse Ut fra rent økonomiske vurderinger, kan vi forstå at Sørborgen kunstgress AS vurderte undervarme som for dyrt. Det som gjorde at vi reagerte og måtte ta grep, var at Klæbu kommune og Klæbu Sparebank, som de viktigste samfunnsaktørene i kommunen, ikke vektla vår argumentasjon og gikk i dialog for å finne løsninger. Da tippemiddelsøknaden fra Sørborgen kunstgress AS ble sendt inn høsten 2015, ble det derfor gjort uten undervarme. Denne søknaden ble «heldigvis» underkjent, grunnet manglende midler. Klæbu IL gikk da i dialog med Klæbu kommune, for å se om man fra politisk side kunne se annerledes på dette. Det ble raskt tydelig at også Klæbu kommune også hadde et ønske om å sikre at det blir lagt undervarme på kunstgresset og kanskje gjennom det, indirekte sikre driftsgrunnlaget for en annen virksomhet i området også. Med de positive tilbakemeldingene vi fikk fra politisk hold (Ordfører og Varaordfører), startet vi jobben med å finne en løsning på dette. Dette endte med at Leder i Klæbu IL overtok som styreleder i Sørborgen kunstgress AS og et nytt styre ble valgt. Videre ble det besluttet at prosessen med legging av nytt dekke i 2016 skulle stoppes og ny prosess med dekke med undervarme skulle settes i gang. Med de positive signalene fra politisk ledelse, har dialogen med Klæbu kommune v/anders Stenvig og Thor Eivik vært svært god og løsningsorientert.

48 Status pr i dag er følgende: Det er inngått skriftlig 10 års leieavtale mellom Sørborgen kunstgress AS og Klæbu Kommune, vedr leie av kunstgressbanen i skoletiden. Denne avtalen er på ,- kr pr år og forsvarer delvis kostnader til lån, drift og vedlikehold, av dekke som i dag, uten undervarme. Klæbu IL har søkt Klæbu kommune om et driftstilskudd i tillegg på ,- kr pr år i 10 år, for dekning av kostnader til dekning av kostnader til lån, drift og vedlikehold, av dekke med undervarme. (Det er søkt om kommunal garanti for begge disse avtaler (tippemiddelsøknaden krever dette) og lånekostnadene blir lavere med kommunal garanti) Søknader til tippemidler for nytt dekke og undervarme (separate søknader) er under arbeid og alle forhold, unntatt finansieringsplanen, har vi kontroll på. I prosessen er det kommet opp et forhold, som er viktig for å få realisert prosjektet. Klæbu kommune kan ikke gi driftstilskudd til et AS. Klæbu IL har derfor, som største aksjonær, tatt initiativet til ekstraordinær generalforsamling i Sørborgen kunstgress AS, med den hensikt å avvikle AS et og om nødvendig flytte alle eiendeler, plikter og muligheter, til Klæbu IL. Dette forutsetter i så fall at Klæbu IL eier alle aksjene i Sørborgen kunstgress AS, noe som er ivaretatt gjennom separate avtaler, om de økonomiske forutsetningene skulle falle på plass. Da Klæbu IL, ikke under noen omstendighet, kan ta risiko med medlemmenes penger, er vi helt avhengig av hjelp fra Klæbu kommune, med nødvendige garantier, for å overta ansvaret for eierskap og drift av Sørborgen kunstgress. Dette koker derfor ned til følgende tre alternative veier å gå: 1. Sørborgen kunstgress AS opprettholdes som i dag og sender inn søknad om tippemidler til nytt dekke, uten undervarme, med grunnlag i etablert leieavtale med Klæbu kommune. 2. Søknader fra Klæbu IL, om driftstilskudd på ,- kr pr år i 10 år, samt kommunale garantier innvilges, til dekning av kostnader ifm nytt dekke med undervarme. Klæbu IL vil da ha de nødvendige garantier for å kunne overta ansvaret som eier av kunstgresset og kan således sende inn søknader om tippemidler. Sørborgen kunstgress AS oppløses. 3. Klæbu kommune overtar alle aksjene i Sørborgen kunstgress AS og endrer selskapet til ønsket modell og sender inn søknader om tippemidler. Skal dette være et alternativ, er Klæbu IL naturlig nok avhengig av å få på plass avtaler og garantier rundt økonomi, drift, vedlikehold mv, som sikrer alle forhold, slik at medlemmene får et mye bedre tilbud enn i dag, ihht intensjonen Klæbu IL og Klæbu kommune har hatt, i hele prosessen. Uansett hva Klæbu kommune lander på, er vi helt avhengige av at prosessen går videre som planlagt, hvor nytt dekke, med eller uten undervarme, legges sommeren Alternativet er å stenge kunstgresset i påvente av nytt dekke, noe vi antar ikke er et alternativ for noen. Klæbu IL håper på positiv behandling av denne henvendelsen og ber om at saken settes på sakskartet for behandling og vedtak med det første, slik at vi kan gjøre det vi skal, for å sikre medlemmenes treningstilbud og helse. Våre barns helse er det aller viktigste. Klæbu kommune og Klæbu IL har et felles ansvar for å legge til rette for dette, gjennom bl.a. gode treningsmuligheter inne og ute. Nytt dekke på Sørborgen kunstgress med undervarme, er et viktig tiltak i så måte!

49

50

51

52 Vedtekter for Sørborgen Kunstgressbane A/S 1. Firma Selskapets navn er Sørborgen Kunstgressbane A/S. 2. Forretningskontor Selskapets forretningskontor er i Klæbu kommune. 3. Formål Selskapet skal bygge og drive kunstgressbane i Klæbu med sikte på å tilrettelegge for økt aktivitet innenfor den organiserte idretten. Banen skal også dekke skolenes behov for aktivitetsområder i skoletiden. Selskapet skal ikke ha som formål å skaffe aksjeeierne økonomisk utbytte. 4. Aksjekapital Selskapets aksjekapital er kr ,- fordelt på 100 aksjer à kr.1.000,- lydende på: - Klæbu kommune - 33 aksjer - Klæbu Sparebank - 33 aksjer - Klæbu idrettslag - 34 aksjer Mer enn 50 % av aksjene er ved stiftelsen og skal til enhver tid være eiet av Klæbu idrettslag og Klæbu kommune. 5. Selskapets styre Selskapets styre består av 5 medlemmer, som velges for 2 år av gangen. Ved konstituerende generalforsamling velges dog to av medlemmene for 1 år. Inntil halvparten av styrets medlemmer skal utpekes av Klæbu idrettslag og Klæbu kommune. Minst halvparten av styrets medlemmer skal i henhold til aksjeloven velges av generalforsamlingen. Styrets leder velges av generalforsamlingen for ett år av gangen. Styret er beslutningsdyktig når minst 2/3 av medlemmene er tilstede. Selskapets firma tegnes av styreleder. Styret kan meddele prokura.

53 6. Anvendelse av overskudd/formue Selskapets overskudd skal anvendes til oppbygging av fond til framtidig rehabilitering og investeringer i anlegget. Ved eventuell oppløsning/avvikling av selskapet skal eiendeler og netto formue tilfalle Klæbu kommune til investeringer i og vedlikehold av kunstgressbanen. 7. Bestemmelser om aksjeoverdragelse Overdragelse av aksjer er betinget av samtykke fra selskapets styre. Ved overdragelse av aksje skal salgsvederlag ikke overstige aksjens pålydende, justert for alminnelig prisstigning (konsumprisindeks el tilsvarende) i perioden. Selskapet skal nekte overdragelse av aksjene dersom overdragelsen vil medføre brudd på bestemmelsene i vedtektene. 8. Ordinær generalforsamling Ordinær generalforsamling avholdes innen utgangen av juni måned. Styret innkaller generalforsamlingen med minst 14 dagers varsel. Innkallingen må angi tid, sted og dagsorden for generalforsamlingen. Årsberetning, årsoppgjør samt revisors beretning skal følge som vedlegg til innkallingen. Generalforsamlingen skal ledes av styreleder Generalforsamlingen skal behandle: 1. Fastsetting av resultatregnskap og balanse. 2. Anvendelse av årsoverskudd eller dekning av underskudd i henhold til den fastsatte balanse og evt. tildeling av utbytte. 3. Valg av styremedlemmer, og valg av styrets leder blant disse. 4. Fastsettelse av styrets godtgjørelse. 5. Valg av revisor og fastsettelse av revisors godtgjørelse 6. Andre saker som styret fastlegger eller som aksjeeire ønsker behandlet og som vedkommende aksjeeier har framsatt krav om innen 3 uker før generalforsamlingen. 7. Andre saker som etter lov eller vedtekter hører inn under generalforsamlingen. 9. Ekstraordinær generalforsamling. Ekstraordinær generalforsamling skal av styret innkalles med minst 8-åtte-dagers varsel når styret, revisor eller aksjeeiere som representerer minst ¼ av aksjekapitalen skriftlig krever det og samtidig oppgir hvilket emne som ønskes behandlet. 10. Vedtektsendringer Eventuelle endringer i vedtektene skal umiddelbart sendes Kultur-og kirkedepartementet. Kostnader ved stiftelsen. Selskapet skal dekke kostnadene ved stiftelsen, jfr. aksjelovens 2-4.

54 Beskrivelse Uten varme Med varme Investering Tilbud/budsjettpris kr kr Margin 5 % kr kr Sum kr kr Tippemidler -kr kr Nettoinvestering kr kr Sum 1 Tilsv., kr/år kr kr Drift Renovasjon kr kr Lys kr kr Reb/vedl. Bane kr kr Rev./regnskap kr kr Div. kostnader kr kr Brøyting, salting kr kr Kjøp varme kr 0 kr Sum 2 kr kr Sum kostnad kr kr Leieinntekter Fotball kr kr Klæbu kommune kr kr Sponsor kr kr Sum inntekt kr kr Resultat kr kr Forutsetninger Rente Løpetid, år Varmebehov, kwh/år Varmepris, kr/kwh 4,0 % ,70 Alle tall inkl. mva

55 Differanse Merknad Tilbud/budsjettpris, ProTurf AS okt -16 NB. Tippemidler gis ikke før 1-3 år etter innsendt regnskap kr kr kr jf. SKAS. Bekostes av SKAS jf. SKAS. Bekostes av SKAS jf. SKAS. Bekostes av SKAS jf. SKAS. Bekostes av SKAS jf. SKAS. Bekostes av SKAS Bekostates av Klæbu IL Estimat kr -kr KMS,

56 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Flatmo Arkiv: 252 U00 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Eiendomsskatt fra næringseiendommer retningslinjer for disponering Rådmannens innstilling 1) Kommunestyret vedtar at 1 c i vedtekter for bruk og forvaltning av næringsfondet, vedtatt , endres til: «Kommunestyret i Klæbu kan i tillegg bevilge midler til næringsfondet etter eget vedtak. Beløpsavsetning gjøres i tilknytning til behandlingen av det enkelte årsbudsjett». 2) Kommunestyret viser til at næringsfondet pr har en fondskapital som ligger kr ,- over det som er fondets vedtaksfestede grunnkapital, og at tilsagn om støtte for 2016 ligger innenfor det som er forventet avkastning. På den bakgrunn vedtar kommunestyret at fondet ikke tilføres ekstra midler fra eiendomsskatt på øvrig næring for årene 2016 og Kommunestyret vil vurdere dette på nytt i forbindelse med behandlingen av årsbudsjettet for SAKSUTREDNING Saksopplysninger I tilknytning til behandlingen av økonomirapport 3 for 2016 er rådmannen bedt om å legge fram en sak der det fastsettes retningslinjer for disponering av inntekter fra eiendomsskatt på næringseiendom. Bakgrunnen for dette er at vedtaket i kommunestyrets sak 61/10 kan ha vært ment å være en slik retningslinje, men at det viser seg at dette vedtaket kun var gjeldende for Den delen av vedtaket i k-sak 61/10 som det vises til, hadde denne ordlyd: «For budsjettåret 2011 benyttes kommunens inntekter fra øvrig næring til etablering og drift av næringsforum under stiftelse. Eiendomsskatten anses i denne sammenheng å erstatte et nødvendig bidrag fra næringsorganisasjonene til samme formål». Klæbu Næringsforum AS ble stiftet , og kommunens årlige driftstilskudd ble fastsatt til kr ,-. I forbindelse med etableringen av NIT (Næringsforeningen i Trondheimsregionen), avdeling Klæbu, behandlet kommunestyret i møte , sak 45/14, spørsmålet om driftstilskudd til foreningen. Kommunestyret vedtok å gi foreningen årlig driftstilskudd med kr ,- i fire år. Vedtaket ble gjort under forutsetning av at den årlige støtten til Klæbu Næringsforum AS ble redusert fra kr ,- til kr ,-. I saken er det under rådmannens vurdering anført følgende: «Det ble ved innføring av eiendomsskatt på øvrig næringsliv høsten 2010 vedtatt at den del av den nye skatten som ikke ble benyttet til driftsstøtte til Klæbu Næringsforum AS skulle inngå i kommunens næringsfond. Selv om driftsstøtten til Klæbu Næringsforum AS reduseres til kr ,- etter ovennevnte modell så øker kommunens utgifter ved at det gis driftsstøtte

57 til NIT Klæbu med Etter rådmannens syn er det derfor rimelig at den del av eiendomsskatten på øvrig næring som er overskytende overføres næringsfondet. For årene er det kun for 2015 at det er overført midler fra eiendomsskatt fra øvrig næring til næringsfondet. Under behandlingen av økonomirapport 2 for 2015 vedtok kommunestyret en overføring på kr ,-. Kommunens næringsfond er pr på kr ,-. Vedtektene gir anledning til å disponere fondsmidler ned til fondets grunnkapital på kr ,-, men som hovedregel er det fondets årlige avkastning som skal nyttes til tilskudd og eventuelle lån. De siste årene har den årlige avkastningen (konsesjonsavgifter med tillegg av renter) ligget i størrelsesorden kr. For 2016 er det gitt tilsagn om støtte på i alt kr, hvilket er godt innenfor rammen av forventet avkastning. Inntekter fra eiendomsskatt på øvrige næringseiendommer varierer fra år til år. For 2016 er det utskrevet skatt på til sammen kr ,-. Gjennom vedtak i k-sak 45/14 er kommunen forpliktet til utbetaling av driftstilskudd til NIT Klæbu og Klæbu Næringsforum AS på til sammen kr ,- pr. år til og med Fra og med 2019 vil driftstilskuddet bare gjelde Klæbu Næringsforum AS med kr ,-. Vurdering Størrelsen på utskrevet eiendomsskatt på øvrig næring vil variere fra år til år. På den bakgrunn vil rådmannen tilrå at eventuelle ekstra avsetninger til næringsfondet blir vurdert i tilknytning til behandlingen av det enkelte årsbudsjett. Rådmannen foreslår at vedtektene for næringsfondet, 1 c, endres slik at dette blir vedtektsfestet som retningslinje. Eiendomsskatt fra øvrig næring er frie inntekter. I en situasjon der kommunen styrer mot driftsunderskudd for 2016, og utsiktene for 2017 er usikre, vil rådmannen frarå at frie inntekter blir overført til bundet fond (næringsfondet). Begrunnet i så vel formelle som reelle hensyn er det rådmannens anbefaling at det ikke overføres ekstra midler til næringsfondet for 2016 og Rådmannen mener det er viktig at næringsfondet til enhver tid har en akseptabel størrelse. Fondets status medio oktober 2016 tilsier etter rådmannens oppfatning at kommunen, fram til , vil ha tilstrekkelige økonomiske virkemidler for å utøve en næringspolitikk på dagens nivå. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen økonomiske konsekvenser utover det som er anført. Saken har ingen administrative konsekvenser.

58 SAKSFRAMLEGG DISPENSASJON Saksbehandler: Frode Solbakken Arkiv: GNR 17 1,2,3, 16 1 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/ Byggesak - gnr 17/1,2,3 Aunet og gnr 16/1 Lysklett - utvidelse eksisterende massetak Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet gir med hjemmel i plan og bygningsloven 19-2 dispensasjon fra reguleringsbestemmelsenes 4.6 tilknyttet reguleringsplan for Aunet, oppfylling/sorteringsanl. 17/1.2.3+del av 16/1, vedtatt av kommunestyret den Dispensasjonen gjelder økt maks fyllingshøyde. Begrunnelse Tiltaket gir bedre avrenning og kontroll på overflatevannet. Bedre avrenning gjør arealet bedre egnet til jordbruk. Tiltaket gir også fordeler med sammenkobling av eksisterende dyrka mark. Gjennomføringen er geoteknisk forsvarlig i forhold til sikkerhet mot kvikkleireskred. Fordelene er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart, M 1: Utsnitt kommuneplan, M 1: Reguleringsplan, M 1: Reguleringsbestemmelser. 5. Tilsynsrapport, datert Søknad om dispensasjon, datert Følgebrev til dispensasjonssøknad. 8. Høringsuttalelse fra NVE, datert Høringsuttalelse fra Leander Lysklett, datert Revidert geoteknisk dokumentasjon, datert Uavhengig kontroll av geoteknisk dokumentasjon, datert Høringsuttalelse fra NVE, datert Saksopplysninger: Green Advisers AS søker på vegne av tiltakshaver Forset Grus om utvidet oppfylling på eiendommen med gnr. 17 bnr. 1 i Klæbu kommune. Søknaden gjelder økt høyde på fyllinga. Tillatt maks kotehøyde er 130 fastsatt i reguleringsbestemmelsenes 4.6. Omsøkt fylling vil være mellom 2-4 meter høyere, jf vedlagt snitt tegninger. Dette tilsvarer økt tilføring av masse, anslått til m3.

59 Hensikten er å ivareta avrenning av området gjennom selvfall i åpne grøfter, og sørge for at skråninger, spesielt i overgangsområdet deponi og dyrka mark imot sør/sørøst lar seg opparbeide som ett jordstykke. Søknaden ble første gang sendt på høring den i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningslovens 19-1 med uttalefrist Høringen ble sendt til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, NVE, Leander Lysklett og Olav Aune. Innen uttalefristen ble det mottatt uttalelse fra Leander Lysklett som mener at allerede gjennomførte tiltak har resultert i dårlige avrenningsforhold for sin eiendom 16/1 og at det på deler av arealet vil bli vanskelig å lage landbruksjord på grunn av for høy vannstand. Innen uttalefristen ble det mottatt uttalelse fra NVE som hadde følgende konklusjon: «krav til dokumentasjon av skredsikkerhet gitt i geoteknisk utredning G er så mangelfullt oppfylt i den foreliggende saken at vi vil sterkt tilrå at det kreves en ny utredning som følges av en uavhengig kvalitetssikring. Vedrørende utførelse av geoteknisk utredning og uavhengig kvalitetssikring, vil vi henvise til NVEs retningslinje R. 02/2011, sist revidert , kap. 7.3.» Som følge av uttalelsen fra NVE ble det igangsatt ny geoteknisk utredning i tråd med anbefalingene. Revidert geoteknisk utredning ble mottatt Revidert dokumentasjon ble sendt på høring til NVE den med uttalefrist den Innen uttalefristen ble det mottatt uttalelse fra NVE som hadde følgende konklusjon: «Vi anser nå utredningen som tilstrekkelig iht. kravene i TEK 10/PBLs 28-1 vedrørende skredfare knyttet til kvikkleire, herunder også anbefalte krav til utredning gitt i NVEs veileder 7/2014.» Vurderingsgrunnlag for DISPENSASJON Dispensasjon fra en bindende plan eller fra lovkrav kan gis i visse tilfeller, jfr. pbl Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det søkes om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsenes 4.6 om økt maks fyllingshøyde. Samlet vurdering, konklusjon: Klæbu kommune gjennomførte tilsyn på deponiet ved eiendommen Aunet den De resterende avvikene fra tilsynet er fortsatt ikke lukket på grunn av geotekniske og anleggstekniske utfordringer ved deponiet. Denne søknaden kan medføre at alle avvik fra tilsynet kan lukkes, og at arealet igjen kan utnyttes til landbruksdrift. Det har oppstått store utfordringer med avrenning av overflatevann ved deponiet. Slik situasjonen er blitt vil makshøydene i gjeldende reguleringsplan gjøre det vanskelig å få tilstrekkelig selvfall og dette har gitt dårlig avrenning med bløte masser og damdannelser som resultat. Søknaden vil bidra til bedre avrenning av området gjennom selvfall i åpne grøfter.

60 Økt fyllingshøyde gjør det også mulig å sammenkoble eksisterende dyrka mark med deponiet med tilfredsstillende helning, slik at det oppnås et sammenhengende jordstykke. Dette vil være en landbruksmessig fordel, samtid som landskapet vil få en naturlig sammenheng. Deponiet ligger i en registrert kvikkleiresone. Sikkerheten mot kvikkleireskred har vært avgjørende for aktiviteten og utforming av deponiet. Den siste reviderte geotekniske dokumentasjonen konkluderer med at omsøkt tiltak ivaretar sikkerheten mot kvikkleireskred, noe som også er bekreftet av NVE i sin høringsuttalelse. Rådmannen forutsetter at tiltaket vil gjøre det mulig å ta i bruk arealene til landbruksformål, også for arealene til Leander Lysklett (gnr. 16/19), slik intensjonen var med reguleringsplanen. Lysklett fremhever det som dette tiltaket skal bidra til å løse, at hele deponiet får bedre drenering og kan tas i bruk til landbruksjord. Bakgrunnen for at reguleringsbestemmelsene satte en grense for maksimal oppfylling til kote 130, var de geotekniske vurderingene som ble foretatt med de forutsetninger og den kunnskap som forelå på det tidspunkt reguleringsplanen ble behandlet. Det er nå foretatt flere grunnboringer, og ferske geotekniske vurderinger og beregninger gjør det fullt forsvarlig å øke oppfyllingsnivået noe. Kommunen kan ikke se at det har vært landskapsmessige eller andre hensyn som har vært førende for denne bestemmelsen. Ulempene ved å gi dispensasjon vil være at det åpnes for noe mer massetransport på veiene, som igjen vil medføre økt trafikkstøy og mulig tilgrising av veg. Rådmannen understreker at det er satt økt fokus på rengjøring av veg de senere årene, sammen med Statens Vegvesen, og at dette vil bli fulgt opp av kommunen. Fordelene er at man kan opparbeide deponi og tilliggende dyrka mark som ett jordstykke. Ny geometri sammen med åpne grøfter vil løse utfordringene med overflatevann, og dermed gjøre hele arealet egnet til jordbruksland. Bedre drenering av deponiet vil også gi bedre avrenning for områder av deponiet som ligger på eiendommen til Lysklett. Etter en samlet vurdering er fordelene ved å gi dispensasjon klart større enn ulempene. Rådmannen anbefaler at søknad om dispensasjon innvilges, med følgende begrunnelse: Tiltaket vil gi bedre avrenning av overflatevann, arealene kan tas i bruk som landbruksareal og sammenkobles med eksisterende dyrka jord. Sikkerheten mot kvikkleireskred er godt dokumentert med ekstra grunnboringer og omfattende geotekniske vurderinger.

61 Oversiktskart - Aunefyllinga 1:50000 Norkart AS

62

63 Kommuneplan - utsnitt 1:10000 Norkart AS

64

65 Reguleringsplan 1:2000 Norkart AS

66

67 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FYLLING I BEKKEDAL OG SORTERINGSANLEGG FOR AVFALL PÅ DELER AV EIENDOMMENE AUNET, GNR 17/1, 2 OG 3 SAMT DELER AV LYSKLET SØNDRE, GNR 16/1 I KLÆBU KOMMUNE. Reguleringsplan datert Siste revisjon etter kommunestyrets vedtak, sak 14/00: Egengodkjenning kommunestyret: FORMÅL Formålet med reguleringsplanen og reguleringsbestemmelsene er todelt. 1. Fylle igjen bekkedaler og sette området i stand for å drive jordbruk. 2. Foreta sortering av tilkjørt avfall og ta hånd om disse ressursene. Avfallet vil, både for grunneier og samfunnet for øvrig, bli tatt hånd om på en miljøvennlig og økonomisk forsvarlig måte. AVGRENSNING Disse reguleringsbestemmelser gjelder for det område som på plankartet er vist med reguleringsgrense. GENERELT Området er regulert til følgende formål: Landbruksområder. Fareområder: - Høyspentlinje. Spesialområder: - Oppfyllingsområder (S1, S2 og S5). - Område for sortering av avfall (S3). - Granskog som skjerm for sortering (S4). Fellesområder. - Felles atkomstveg for 16/1 og 17/1 1. FELLES BESTEMMELSER 1.1 Tidsramme Formålet spesialområde oppfyllingsområde (S1, S2 og S5) har en tidsramme fram til år Oppfylling og istandsetting av området etter endt uttak skal gjennomføres innenfor denne tidsrammen. Etter dette går området over til å bli landbruksområde. 1.2 Plankrav A. Driftsplan Det vil bli utarbeidet egen driftsplan både for spesialområde-oppfyllingsområde (S1 og S2) og spesialområde område for sortering av avfall (S3). Det er en egen driftsplan for spesialområde-oppfyllingsområde (S5). B. Landskapsplan Formålet med landskapsplanen er å sikre istandsetting av spesialområde oppfyllingsområde (S1, S2 og S5) slik at arealet blir tilbakeført til jord- og skogbruksdrift. Landskapsplanen viser terreng etter endt oppfylling med ny kotering. I tillegg vises terreng før og etter oppfylling med profiler. Landskapsplanen har målestokk 1:2000.

68 Ingen skråninger vil noe sted være brattere enn 1:3. Arealene som tas i bruk til dyrka mark etter at oppfyllingen er foretatt vil ikke være brattere enn 1:7. I kantsonen i fyllingens vestre begrensning vil det bli etablert skog med stedegne treslag. 2. LANDBRUKSOMRÅDER Området nyttes til tradisjonell landbruksdrift. Bygninger som er knyttet til denne kan oppføres i området. 3. FAREOMRÅDER Området omfatter sikkerhetssone for høyspentlinje. 4. SPESIALOMRÅDER OPPFYLLINGSOMRÅDE (S1, S2 OG S5) 4.1 Klassifisering masser Innenfor områdene S1 og S2 kan det foregå oppfylling av rene masser, det vil si kun stein, jord, tegl og betong. Hvis det blir fylt torv må støttedemning og ekstra drenering etableres. I område S5 kan det deponeres silikastøv. Tillatelse med vilkår gis her i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars Søknadsplikt Tiltaket er vesentlig terrenginngrep og krever søknad og tillatelse etter plan- og bygningslovens Drift Det skal fylles nedenfra (vest) og komprimeres slik at en unngår fare for utglidninger og setninger. Fyllingsfrontene som legges ut i rasvinkel vil ikke være høyere enn 5 meter. En skal så fylle seg østover. Delområde S1 skal fylles opp før delområde S Sikring Oppfyllingen skal foregå på en slik måte at det ikke medfører noen fare for allmennheten. I og med at en fyller nedenfra i dalen finner en det ikke nødvendig med oppsetting av gjerde. 4.5 Skråningsvinkler Arealer som etter endt oppfylling skal bli dyrka mark skal ikke være brattere enn 1:7. Overflatehelningen på fyllingen vil være 1:50 vestover. Fyllingsavslutningen i vest vil ha et fall på 1: Høyder Fot fylling vil på det laveste ligge på kote 110. Topp fylling vil på det høyeste ligge på kote Etterbruk istandsetting Etter at oppfyllingen er foretatt endres formålet fra spesialområde oppfyllingsområde til landbruksområde. Området som etter oppfyllingen er tilnærmet flatt vil bli brukt til jordbruk, mens det i kantsonen i vest vil bli etablert skog. Så snart arealet S1 er oppfylt vil området bli satt i stand til landbruk. S1 vil bli satt i stand før fylling i S2 starter. 2

69 5. SPESIALOMRÅDER SORTERINGSANLEGG FOR AVFALL (S3) 5.1 Avfallstyper Det vil bli mottatt for sortering og mellomlagring følgende typer avfall: Bygge- og anleggsavfall, avfall fra industri, annet avfall fra næringsvirksomhet samt annet grovavfall. Det vil ikke bli tatt imot avfall som spesialavfall, asbestholdig avfall, slam, husholdningsavfall og annet våtorganisk avfall. 5.2 Drift Tilkjørt avfall vil bli sortert og midlertidig deponert før det til slutt blir bortkjørt. Selv om det ikke skal taes imot spesialavfall, kan noe av det tilkjørte avfallet inneholde dette. Spesialavfallet vil i disse tilfellene bli låst inn, og så snart praktisk mulig kjørt bort. 5.3 Kompletterende anlegg og installasjoner Sorteringsanlegget skal gjerdes inn. Det skal settes opp port / bom i nordøst slik at en unngår ukontrollert tømming på og ved området. Enkle bygninger knyttet til driften av anlegget kan oppføres på området. 6. SPESIALOMRÅDER - GRANSKOG (S4) 6.1 Klassifisering av området Området er et spesialområde i den forstand at granskogen skjermer for innsyn til sorteringsanlegget (S3) Etterbruk Etter at driften ved sorteringsanlegget (S3) er flyttet eller opphørt, endres formålet fra spesialområde til landbruksområde. 7. FELLESOMRÅDE Atkomstveg regnes som fellesområde for eiendommene 17/1 og 16/1. 8. ANDRE BESTEMMELSER 8.1 Driftstider Drift er tillatt i ukedagene mandag-fredag, så lenge disse ikke faller på helligdag, i tidsrommet Dette inkluderer den totale virksomheten innenfor det regulerte området, også kjøring/transport til og fra spesialområde oppfyllingsområde (S1, S2 og S5). Transportbehovet innen det tradisjonelle jord- og skogbruket er unntatt fra bestemmelsene om driftstider. 8.2 Forurensning Støy fra virksomheten skal ikke overstige gjeldende retningslinjer for begrensning av støy og industri, jfr. Rundskriv TA-506 fra Statens forurensningstilsyn. Klæbu kommune kan gi pålegg om støv- og støydempende tiltak. Oljeskift på hjulgående maskiner er ikke tillatt innenfor reguleringsområdet. Det skal iverksettes tiltak som forhindrer flygeavfall. Eventuelt flygeavfall skal samles opp daglig. 3

70 Klæbu kommune Eiendom og kommunalteknikk Forset Grus AS 7540 KLÆBU Vår ref. Saksbehandler/enhet Deres ref. Dato 11/ GNR 17 1 FSO/EIEN/KOM Forset Grus as oversendelse av tilsynsrapport Deponi på eiendommen Aunet Vedlagt følger tilsynsrapport fra tilsynet på deponiet ved eiendommen Aunet Det ble funnet 5 avvik. Forset Grus AS plikter å lukke alle avvik innen oppgitt frist i rapporten. Tilsynsrapporten Dersom bedriften mener at rapporten inneholder faktiske feil, ber vi om tilbakemelding på dette innen 2 uker etter at brevet er mottatt. Dersom vi ikke hører noe innen denne fristen, regner vi med at det ikke er noe å bemerke. Vi gjør oppmerksom på at fristene for lukking av avvik likevel gjelder selv om det gis tilbakemelding innen 2 ukers fristen. Avvik nr. 1. Det er foretatt oppfylling utenfor regulert område. Dette gjelder drenerende masser i bunn av dalen videre nordover mot gammel fylling ved hovedvegen. Oppå massene er det anlagt en midlertidig anleggsveg. Dette er relativt små mengder i forhold til deponiet ellers, men er såpass omfattende at det rammes av søknadsplikten i pbl Arealet er allerede avsatt til massedeponi i kommuneplanen. En evt. godkjent søknad om å videreføre deponiet opp mot hovedvegen vil være det som trengs for å lukke dette avviket. Avvik nr. 2 Kontrollmålinger med punktref GPS0020 GPS0024, viser at bredden på fylling lengst øst i S2 er bredere enn avsatt område for oppfylling i reguleringsplanen. Dette er sannsynligvis tilfelle også lenger vest i S2. Avvik nr. 3 Følgende dokument er styrende for hvor høyt det kan fylles i S2: Reguleringsplankart, reguleringsbestemmelser, byggetillatelse og driftsplan. Gjeldende byggetillatelse og driftsplan er i samsvar med gjeldende regulering og det er ikke gitt dispensasjoner i forhold til plan. Dette betyr at topp fylling ikke kan ligge høyere enn kote 130. Kontrollmål lengst øst i S2 med punktref GPS0020 GPS0024 viser kotehøyder fra 134,3 til kote 135,9. Det viser seg at terrengkotene fra 2008 viser høyder på ca kote 133 i samme område. Det betyr sannsynligvis at det er foretatt oppfylling her mellom tiden for vedtatt plan Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks: E-post: Postboks 200 Vikingvegen postmottak@klabu.kommune.no 7541 KLÆBU 7540 Klæbu

71 og fram til Uansett er terrenget her over 5 meter for høyt i forhold til oppgitte høyder i reguleringsplan. Kontrollmål med punktref GPS0006 lenger vest i S2 viser kotehøyde på 133,5 m. Her ligger fyllinga over 3,5 meter for høyt. Det må også tas hensyn til overflatehelning vestover på 1:50. Kontrollmål med punktref GPS0007 GPS0009 viser kotehøyder fra 133,3 til 134,6 m. GPS0008 sentrisk i S2 har kotehøyde 133,9 m. Her ligger fyllinga om lag 4 meter for høyt. Avvik nr. 4 Samme dokumenter som beskrevet under avvik 3 er styrende også for fyllingshøyder i S1. Det er heller ikke her gitt dispensasjoner i dette område. Kontrollmål øverst i S1 på anleggsvegen med punktref GPS0013 har kotehøyde 133,7 m. GPS0014 noen meter lenger vest på antatt laveste punkt på vegen har kote 132,3m. Her ligger altså fyllinga ca 2-4 meter for høyt. Avvik nr. 5 Følgende dokumenter er styrende for hvor høyt det kan fylles i S5: Reguleringsplankart, reguleringsbestemmelser og byggetillatelse. Det er gitt dispensasjon for oppfylling med rene masser istedendor Silica. Høydene følger reguleringsplan med bestemmelser, dvs. maks kote 130. Det er kun ett kontrollmål i S5 med punktref GPS0019, som har høyde 130,8. Her er det også en liten meter for høyt. Kommunen gjør oppmerksom på at det kun er foretatt stikkprøvemålinger. Ansvarlig foretak bør gjennomføre målinger i hele deponiet for å fastslå at høyde, plassering og fall er i henhold til reguleringsplan og driftsplan. Geoteknikk Siden fyllingen inneholder langt mer masse enn forutsatt i reguleringsplanen, forutsetter kommunen at dette er vurdert sikkerhetsmessig av geoteknisk rådgiver i forhold til kvikkleire. Kommunen ønsker likevel å få tilsendt en skriftlig vurdering av sikkerheten mot kvikkleireskred fra geoteknisk rådgiver. Advarsel til foretaket Med bakgrunn i avvik som er funnet under dette tilsynet og tidligere tilsyn, vurderer kommunen å utstede en advarsel til foretaket med innrapportering til den sentrale godkjenningsordningen, jf pbl Det er kommunens plikt å melde fra om forhold som kan ha betydning for den sentrale godkjenningsordningen, til Direktoratet for Byggkvalitet. FORHÅNDSVARSEL OM ILEGGELSE AV OVERTREDELSESGEBYR: I henhold til pbl 32-8 tredje ledd gis det med dette forhåndsvarsel om at det med hjemmel i pbl 32-8 første ledd bokstav a, b og c, jf byggesaksforskriften ( SAK10) 16-1 første ledd bokstav c nummer 3, vil kunne bli fattet vedtak om ileggelse av overtredelsesgebyr. Det følger av bestemmelsen at kommunen kan ilegge overtredelsesgebyr ved denne type overtredelser. Det vises for øvrig til bakgrunn for forhåndsvarselet ovenfor.

72 Andre opplysninger: Det er i utgangspunktet eiers/tiltakshavers ansvar at plan- og bygningsloven, herunder tidligere gitte tillatelser/vedtak, overholdes. Det orienteres om at endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg etter pbl 32-8 siste ledd. Deres rettigheter: De har rett til å uttale Dem før vedtak om ileggelse av overtredelsesgebyr fattes. Frist for dette settes til 3 uker fra brevets dat, jf. pbl 32-8 tredje ledd. Vi gjør oppmerksom på at Forset Grus AS plikter å lukke alle avvik innen oppgitt frist i rapporten. Med hilsen Knut Brauteset Enhetsleder Frode Solbakken Saksbehandler Vedlegg: Tilsynsrapport. Kart med målepunkt Kopi: Rådgiver Kjell Nygård Rambøll AS, v/bjørnar Kristiansen Olav Aune Rådmannen i Klæbu kommune

73

74

75

76 Klæbu kommune Postboks KLÆBU Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 323 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandlere: Finn Herje/Einar Lyche 1 Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for oppfylling - Aunetippen, GBnr 13/647 - Klæbu kommune Vi viser til ovennevnte søknad om dispensasjon av Bakgrunn Dispensasjonssøknaden gjelder ny arrondering av «Aunet-tippen» i Klæbu kommune, primært for å skape bedre overflateavrenning og drenering av arealer som skal tas i bruk som nytt dyrkningsareal. I forhold til dagens status, må det tilføres rundt m3 masser for å oppnå aktuell arrondering. Aunet-tippen er et stort massedeponi for rene fyllmasser, anlagt i en markert ravinedal på eiendommen 13/647 i Klæbu. Ravinedalen, som utgjør Aunet-tippen, munner ut i Sunndalen på nivå ca kote Massedeponiet er i dag fylt opp mot ca kote NVE har følgende kommentarer til dispensasjonssøknaden: Aunet-tippen ligger praktisk talt i sin helhet innenfor registrert Kvikkleirefaresone «1099 Aunet», kartlagt av NGI med faregrad høy og risikoklasse 2 (jfr. NVE Atlas). Høyeste faregrad indikerer potensielt lav sikkerhet, og er førende for krav til sikkerhet ved utredning av reell skredfare for tiltak. Risikoklasse har ingen betydning i denne sammenheng, men uttrykker produktet av sannsynlighet og konsekvens dersom skred inntreffer. Lav risikoklasse, som ved foreliggende sak, avspeiler at det primært vil være begrensede verdier som står på spill ved evt. skred. Oppfylling av ravinedalen vil i utgangspunktet være positivt for områdestabiliteten ut mot selve ravinedalen og bidra til økt sikkerhet for de tilstøtende arealer. Dette betinger at ravinen blir fylt opp suksessivt fra bunnen og oppover i hele ravinens lengde. Dette vil sikre mot kritisk lokalstabilitet ved at det ikke oppstår kritiske høydeforskjeller lokalt. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

77 Side 2 Den kritiske stabiliteten som denne type oppfyllinger kan medføre, vil være ved avslutning av fyllingen ut mot den «møtende» hovedravinen Sunndalen. Her vil dybden til kvikkleire ofte være minst, og den drivende høydeforskjellen størst. Det er i dette kritiske snittet gjennom deponiets planlagte endetipp at det er behov for å dokumentere tilfredsstillende sikkerhet i hht. NVEs veileder 07/14 og TEK10 for å oppfylle kravene om tilstrekkelig sikkerhet mot naturfare. På oppdrag fra tiltakshaver har GeoMidt AS gjennomført en geoteknisk utredning (oppdrag G) av Det er positivt at tiltakshaver har knyttet til seg rådgiver for å ivareta sikkerheten. Utredningen fra GeoMidt AS fyller imidlertid på ingen måte kravet til utredning av områdestabilitet i tråd med veileder til TEK10s kapittel 7, sikkerhet mot naturpåkjenninger og vår veileder NVE 07/14. Utredningen har ingen referanse til nevnte veileder, og utredningen er også gjort med manglende forståelse for essensielle problemstillinger ifbm. områdestabilitetsvurderinger. Dette innebærer at også de utførte grunnundersøkelser nærmest fremstår som verdiløse både ut fra lokalisering og tolkning. Utført stabilitetsanalyse er også formålsløs ved at den ikke belyser sikkerheten i det kritiske profilet ved Aunet-tippens avslutning ut mot Sunndalen. Vi stiller også spørsmål om det er utført faglig sidemannskontroll, og dokumentert uavhengig kvalitetssikring mangler. Vi finner det ikke hensiktsmessig her å peke detaljert på feil/avvik, men kan ved behov ta dette i et eget møte dersom dette er ønskelig. Vi minner om at en stabilitetsutredning plassert i Tiltakskategori K2 ihht. TEK10 og NVEs V07/14, skal underlegges uavhengig kvalitetssikring dersom faregraden er høy. Dette innebærer at det skal kontrolleres at alle relevante anvisninger i NVEs veileder 07/14 er fulgt, vurdert faglig og funnet i orden. Det skal utarbeides en rapport fra den uavhengige kvalitetssikringen som skal følge saken til plan- og byggesaksmyndigheten. Konklusjon Krav til dokumentasjon av skredsikkerhet gitt i geoteknisk utredning G er så mangelfullt oppfylt i den foreliggende saken at vi vil sterkt tilrå at det kreves en ny utredning som følges av en uavhengig kvalitetssikring. Vedr. utførelse av geoteknisk utredning og uavhengig kvalitetssikring, vil vi henvise til NVEs retningslinje R. 02/2011, sist revidert , kap Med hilsen Kari Øvrelid Finn Herje Regionsjef Senioringeniør Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Kopi til: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

78 Side 3

79

80 Org.no Geoteknisk utredning Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Gnr/bnr 17/1 Aune deponi Geoteknisk utredning, Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Side 1 av 24

81 Org.no Fylke: Sør Trøndelag Kommune: Klæbu Sted: 17/1, Aune Tiltakshaver Forset Grus Oppdragsgiver: Forset grus, Ole Arild Haugum, mob Pro invenia, mob Oppdrag formidlet av: Joakim Dørum Oppdragsreferanse: Joakim Dørum, mob Antall sider: 24 Prosjekt-tittel: Rapport tittel: Oppdrag: G Oppdragsleder: Tegn.nr Geoteknisk utredning, Aune Deponi Rapport: 01 Rev 02: Rev 03 : Tillegg kartsymboler 117, 118 Oppdrag: G Dato: Kontr.: Arnstein Vaslag / av Utarbeidet av: Olav R Aarhaug / Olav R Aarhaug Olav R Aarhaug, olav.r@geomidt.no mob SAMMENDRAG: Aune deponi i Klæbu har vært benyttet til deponering av rene fyllmasser i en årrekke. Forset Grus AS planlegger nå en begrenset tilleggsfylling for deretter å arrondere og avslutte deponiet slik at det får bedre overflateavrenning og kan tas i bruk som nytt dyrkingsareal. Det planlegges å tilføre ca m 3 nye masser. Deponiet ligger på eiendommen Aune, gnr/bnr 17/1 i Klæbu kommune. Skrednett.no / kvikkleire viser at området ligger i registrert kvikkleiresone 1099 Aunet, risikoklasse 2 (av 5) se tegning Området grenser inn til risikoklasse 4 og 5. Det ble derfor foretatt grundige grunnundersøkelser. Det ble i april 2014 foretatt dreietrykksonderinger i fem punkter hvor fjell ble registrert i dybder fra ca 15 til 31 meter. Det ble tatt opp og analysert 4 uforstyrrede sylinderprøver ned til dybde på ca 4 meter i to punkter, se borplan, tegning 103 og profiler tegning Grunnundersøkelsene og rutinelab av opptatte prøver fra kritiske borpunkter viser siltig leire / fast leire over fjell. Skjærstyrkeundersøkelse viser middels fast til fast leire med uomrørt skjærstyrke s u fra kpa. Omrørt skjærstyrke s r varierer fra 3 50 kpa. Leira i øvre del av området er lite til middels sensitiv. Planlagt ekstra oppfyllingsgrad er relativt beskjeden, (0 3 meter) i forhold til allerede oppfylte masser i området, se profileringer, tegning Tilleggsundersøkelser: I uke 47/2015 ble tre nye punkter i nedre del av området mot Sunndalen testet, BP 6, 7 og 8. I uke 23/2016 ble nye prøver tatt til dybde 14,8 meter i BP7, tegning 110. resultater presentert på tegning Kvikkleire er påvist i prøver fra dybde 11 og 14 meter i borpunkt 7. Her er uomrørt skjærfasthet s u = 50 kpa. Omrørt skjærfasthet s r = 0.1 kpa. Utfyllende vurderinger og kommentarer på side 4-6. Konklusjon Grunnundersøkelsene viser at løsmassene i området består av leire, middels fast til fast, ned til fjell i dybde m under terreng. Det er registrert kvikkleire i punkt 7 fra dybde 11 m under terreng. Sonderingen tyder på sensitiv og mulig kvikk leire i flere av borpunktene. Oppfyllingen av området har gjennomgående bedret stabiliteten. Den kritiske problemstillingen er knyttet til stabiliteten ut mot Sunndalen i sør-vest. Stabilitetsberegningen viser tilfredsstillende stabilitet for dagens situasjon. For å sikre tilfredsstillende sikkerhet er det avgjørende at det sikres mot inngrep eller erosjon som kan utløse initialskred i området ut mot Sunndalen. Olav R Geoteknisk utredning, Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Side 2 av 24

82 Org.no INNHOLD side 0. SAMMENDRAG 2 1. INNLEDNING Prosjektet Oppdrag Innhold 4 2. UTFØRTE UNDERSØKELSER Feltundersøkelsene 4 Innmåling av borpunkter Laboratorieundersøkelser Resultater 4 3. GRUNNFORHOLD Terreng/ topografi Karakteristiske egenskaper 5 4. GEOTEKNISK VURDERING Generell vurdering Geotekniske problemstillinger Geoteknisk stabilitet 5 5. KONKLUSJONER 5 6. FAREGRADSEVALUERING 6 TEGNINGER Tegnng nr / Tittel Målestokk side 101 Oversiktskart, Klæbu kommune 1: Område Aune deponi 1: Situasjonsplan, Aune deponi m/borplan 1: Borprofil 400, borpunkt 1, DTR 1: Borprofil 500, borpunkt 2, DTR og prøveserie 1: Borprofil 550, borpunkt 3 og 4, DTR og prøveserie 1: Borprofil 150, borpunkt 5, DTR 1: Borprofil, borpunkt 2 med rutineundersøkelse og DTR 1: Borprofil, borpunkt 4 med rutineundersøkelse og DTR 1: Nye boringer, november 2015, BP6, 7 og 8 1: Profilering A-B og C-D, borprofil BP 6, 7 og 8 1: Borprofil BP7 1: Lab BP Stabilitetsberegning profil A-B og C-D fra tegning 110 1: Kvikkleirekart fra skrednett.no, område Klæbu 1: Kvikkleiresone 1099 Aunet 1: / 118 Symbolbruk Felt og Lab Geoteknisk utredning, Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Side 3 av 24

83 Org.no INNLEDNING 1.1 Prosjektet Aune deponi i Klæbu har vært benyttet for deponering av rene fyllmasser i en årrekke. Forset Grus AS planlegger nå en begrenset tilleggsfylling for deretter å arrondere og avslutte deponiet, slik at dette får bedre overflateavrenning og kan tas i bruk som nytt dyrkingsareal. Det er planlagt å tilføre i størrelsesorden m 3 masser. Deponiet ligger på eiendommen gnr/bnr 17/1 i Klæbu kommune. Området er vist på situasjonskart/planutkast tegning nr Området ligger innenfor registrert kvikkleirefaresone 1099 Aunet i henhold til NGI s kartlegging, og er gitt faregrad høy og risikoklasse 2 (av 5). Det grenser også inn mot områder med risikoklasse 4 og 5. Se vedlagte tegning nr. 115 og 116. Det har derfor vært nødvendig å gjennomføre forholdsvis omfattende geotekniske undersøkelser, for å kunne dokumentere områdestabilitet og sikkerhet mot utrasing i henhold til TEK 10, kap. 7 og NVE s veileder 07/ Oppdraget GeoMidt AS har hatt i oppdrag å foreta geotekniske undersøkelser i felt og laboratorium, og på det grunnlag gjøre en vurdering av stabiliteten i området. 1.3 Innhold Rapporten presenterer i tekst og tegninger resultatene fra felt- og laboratorieundersøkelsene, og gir en vurdering av sikkerheten i området. 2. UTFØRTE UNDERSØKELSER 2.1 Feltundersøkelsene Feltarbeidet ble utført hhv i uke 18/2014, uke 47/2015 og uke 23/2016. Det er foretatt dreietrykksonderinger i 8 punkter, og tatt opp uforstyrrede sylinderprøver i tre borpunkter. Borplan er presentert på tegning nr. 103 og Laboratorieundersøkelsene Prøvene ble analysert på geoteknisk laboratorium ved HIST. 2.3 Resultater Resultatene fra felt- og laboratorieundersøkelsene er vist på tegning nr og Disse viser m tykk avsetning av siltig leire / fast leire over fjell i store deler av området. Lengst i sørvest mot bekkedalen Sunndalen er leira bløtere, og laboratorieundersøkelsene av prøver fra borpunkt nr. 7 viser generelt lav omrørt skjærfasthet. Kvikkleire er påvist for prøver fra hhv 11 og 14 m dybde. Sonderingene tyder også på at det kan være kvikkleire i dybden i flere av de øvrige sonderingspunktene. 3. GRUNNFORHOLD 3.1 Terrenget / topografien Terrenget er et ca. 650 m langt dalsøkk som går i retning VSV fra kote 148 ved Aune Gård / FV 885 i øst til bekkedal, Sunndalen i vest, kote 106 ved profil 0 tegning 103, en gjennomsnittlig helning på 1:15 (eller ca. 4 grader). Sunndalen er senere oppfylt til ca. kote 113, se tegning 110, og er dermed stabilisert i forhold til opprinnelig terreng. Geoteknisk utredning, Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Side 4 av 24

84 Org.no Karakteristiske egenskaper Løsmassene består gjennomgående av leire, m tykkelse, ned til fjell. Leira er gjennomgående middels til meget fast. uomrørt skjærstyrke fra opptatte prøver varierer mellom kpa. I punkt 7 er det funnet kvikkleire, med omrørt skjærstyrke lavere enn 0,5 kpa, i dybde 11 og 14 m. Ut fra sonderingene er det antatt at det er kvikkleire i dybde 9-20 m i dette området. Sonderingene kan tyde på at det er sensitiv og mulig kvikk leire i dybden i flere av punktene (BP1, BP2, BP3, BP4, BP7). 4. GEOLOGISK / GEOTEKNISK VURDERING 4.0 Geotekniske vurderinger Vurderingene er gjort i henhold til TEK 10 og NS-EN Faregrad er bestemt ut fra NVEs Kvikkleireveileder 7/2014, se vedlagte tabell. Faregradsklasse bedømmes ut fra dette som lav. Pålitelighetsklasse bestemmes i henhold til NS-EN 1990: 2002+NA:2008 Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner, Tabell NA.A.1 (901). Siden tiltaket ligger i et område som er rapportert å kunne være sensitivt, plasseres det i Pålitelighetsklasse 2, selv om det ut fra lav fareklasse (ovenfor) burde ha kunnet plasseres i Pålitelighetsklasse 1. Pålitelighetsklasse 2 medfører Kontrollklasse N (Normal kontroll). Tiltaket plasseres i Tiltaksklasse 2 i henhold til Veiledning om byggesak paragraf 9-4. Tiltaksklasse 2 medfører krav om uavhengig kontroll. Det plasseres videre i Geoteknisk kategori 2 (som har krav til kvantitative geotekniske data og analyse), samt Tiltakskategori 1 (ut fra at tiltaket ikke vil forverre dagens situasjon). 4.1 Geotekniske problemstillinger Oppfyllingen av i hoveddelen av området har en stabiliserende effekt i og med at det reduserer høydeforskjellene. Den kritiske problemstillingen er derfor knyttet til avslutningen av fyllingsområdet ut mot Sunndalen i sør-vest. 4.2 Geoteknisk stabilitet Det er foretatt stabilitetsberegninger i to profiler i SV ut mot Sunndalen. Profilene er vist på tegning nr. 110 og beregningsresultatene på tegning nr Se også geotekniske data (felt og laboratorie) på tegning 112 og 113. Stabilitetsberegningene viser tilfredsstillende stabilitet for dagens situasjon. 5. KONKLUSJONER Grunnundersøkelsene viser at løsmassene i området består av leire, middels fast til fast, ned til fjell i dybde m under terreng. Det er registrert kvikkleire i punkt 7 fra dybde 11 m under terreng. Sonderingen tyder på sensitiv og mulig kvikk leire i flere av borpunktene. Oppfyllingen av området har gjennomgående bedret stabiliteten. Den kritiske problemstillingen er knyttet til stabiliteten ut mot Sunndalen i sør-vest. Stabilitetsberegningen viser tilfredsstillende stabilitet for dagens situasjon. For å sikre tilfredsstillende sikkerhet er det avgjørende at det sikres mot inngrep eller erosjon som kan utløse initialskred i området ut mot Sunndalen. Geoteknisk utredning, Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Side 5 av 24

85 Org.no FAREGRADSEVALUERING Tabell for evaluering av faregrad etter NVEs kvikkleireveileder 7/ poeng gir lav faregrad, p middels Faktorer Vekttall Score Produkt Merknad / vurdering Tidligere skredaktivitet Ingen registrerte Skråningshøyde, meter Maks ca 15 meter mot Sunndalan tegning 114 Tidligere / nåværende terrengnivå (OCR) Poretrykk. Overtrykk kpa / Undertrykk kpa Basert på tolking av utførte forsøker OCR i kritisk fall = 1,3 3 / Det antas hydrostatisk poretrykk, ingen momentan pålasting eller massefortrengende pæling. Kvikkleiremektighet Ikke registrert, men i kritisk fall halve skråningshøyden Sensitivitet S t er maks målt til 27 i bunn kritisk punkt BP7. Erosjon Ingen registrert erosjon Inngrep; Forverring / Forbedring 3 / I kritisk fall settes liten forverring Poengverdi 14 = faregradsklasse lav. Evaluering av faregrad, prosjekt G, Aune Deponi Olav R Olav R Aarhaug GeoMidt AS den Geoteknisk utredning, Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Side 6 av 24

86 Org.no Tegning 101 N Oversikt 1, Klæbu kommune Oppdrag G Innringet: Område Aune (deponi) Gnr/bnr 17/1 Klæbu kommune Prosjekt Aune Deponi Mål 1: Dato / sign / Olav R Geoteknisk utredning, Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Side 7 av 24

87 Org.no Tegning 102 N Oversikt 2, Utsnitt av Klæbu kommune Innringet: Område Aune (deponi) Se Situasjonsplan /Planutkast tegning 103 Oppdrag G Innringet: Regulert oppfyllingsområde, tegning 103 Gnr/bnr 17/1 Klæbu kommune Prosjekt Aune Deponi Mål 1: Dato / sign / Olav R Geoteknisk utredning, Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Side 8 av 24

88 Org.no Tegning 103 Borpunkt 2, 140 Borpunkt 3, kt 141 Borpunkt4, kt 138 Borpunkt 1, kt 138 Borpunkt 7, kt119 N Borpunkt 6, kt125 Borpunkt 5, kt131 Borpunkt 8, kt113 Fargekoder: Grønn: Regulert område. Brun: Område tidligere regulert fylling samt utvidelse (lys brun) for å få oppnå planens intensjon om landbruksareal. Situasjonsplan /Planutkast Aune deponi med borplan Profiler vist på tegning Regulert område med Prosjekt fargekoder Gnr/bnr 17/1 Klæbu kommune Oppdrag G Aune Deponi Borpunkter Dreietrykksonderinger, DTR, 8x Prøveserier, borpkt 2, 4 og 7 Mål 1:4.000 Dato / sign / Olav R Geoteknisk utredning, Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Side 9 av 24

89 Org.no Tegning 104 BP 1 Leire Fjell Profil 400, Borpunkt 1 kote 138. Fjelldybde 31,1 m, fjell kote 107. DTR borpunkt 1. Aune Gård i bakgrunnen. Profil 400 Aune deponi, Klæbu Se situasjonsplan tegning 103 Gnr/bnr 17/1 Klæbu kommune Oppdrag G Prosjekt Aune deponi Dreietrykksondering, DTR Georigg Geotech 605D Datalogg Geologg 8259 Mål: HM: 1:500 Dato / sign / Olav R Geoteknisk utredning, Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Side 10 av 24

90 Org.no Tegning 105 BP 2 Leire Fjell ProfIl 500, Borpunkt 2 kote 140. Fjelldybde 27,4 m, kote 113, prøveserie fra 1 4 meter Profil 500 Aune deponi, Klæbu Se situasjonsplan tegning 103 Gnr/bnr 17/1 Klæbu kommune Oppdrag G Prosjekt Aune deponi Dreietrykksondering, DTR Prøveserie 54 mm Georigg Geotech 605D Datalogg Geologg 8259 Mål: HM: 1:500 Dato / sign / Olav R Geoteknisk utredning, Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Side 11 av 24

91 Org.no Tegning 106 BP 3 BP 4 Leire DTR borpunkt 4 Fjell Profil 550, Borpunkt 3 kote 141, fjelldybde 14,8 m Borpunkt 4 kote 138, fjelldybde 16,9 m, prøveserie fra 2 3 meter Profil 550 Aune deponi, Klæbu Se situasjonsplan tegning 103 Gnr/bnr 17/1 Klæbu kommune Oppdrag G Prosjekt Aune deponi Dreietrykksonderinger, DTR Prøveserie 54 mm Georigg Geotech 605D Datalogg Geologg 8259 Mål: HM: 1: 500 LM: 1: Dato / sign / Olav R Geoteknisk utredning, Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Side 12 av 24

92 Org.no Tegning 107 Kritisk profil før oppfylling: Stabilitet γ m = 1,4, s um= 40 kpa. Etter oppfylling: γ m > 50. BP 5 Leire Fjell Profil 150, Borpunkt 5 Terreng kote 131, fjelldybde 31,2 m, Fjell kote 100. Profil 150 Aune deponi, Klæbu Se plassereing, situasjonsplan tegning 103 Stabilitetstest i mest kritisk Prosjekt profil. Gnr/bnr 17/1 Klæbu kommune Oppdrag G Aune deponi Dreietrykksondering, DTR Georigg Geotech 605D Datalogg Geologg 8259 Mål: HM: 1:500 LM: 1: Dato / sign / Olav R Geoteknisk utredning, Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Side 13 av 24

93 Org.no Tegning 108 Fjell / berg Borprofil, borpunkt 2 med dreietrykksondering, og prøveserie Se plassering tegning103 Gnr/bnr 17/1 Klæbu kommune DTR til 27,4 meter Prosjekt Aune deponi Georigg Geotech 605 D Datalogg Geologg 8259 Oppdrag G Mål = 1:250 Dato / sign / Olav R Geoteknisk utredning, Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Side 14 av 24

94 Org.no Tegning 109 Borprofil, borpunkt 4 med dreietrykksondering, og prøveserie Se plassering tegning103 Gnr/bnr 17/1 Klæbu kommune DTR til 16,9 meter Prosjekt Aune deponi Georigg Geotech 605 D Datalogg Geologg 8259 Oppdrag G Mål = 1:250 Dato / sign / Olav R Geoteknisk utredning, Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Side 15 av 24

95 C D Org.no Tegning 110 BP7, z = 119 m B A BP8, z = 113 m BP6, z = 125 m BP5, z = 131 m Nye boringer: borpunkt 6, kote 125 borpunkt 7, kote 119 borpunkt 8, kote 113 Tidligere boring, BP 5 kote 131, DTR til dybde 31,2 m. Gnr/bnr 17/1 Klæbu kommune Oppdrag G2 DTR til 30.1 m DTR til 33 m Prøver til 14,8 m DTR til 18,5 m Prosjekt Mål = 1: Aune deponi Georigg Geotech 605 D Dato / sign Geosuite / Olav R Geoteknisk utredning, Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Side 16 av 24

96 Org.no Tegning 111 B 125 D A C Profil D-C og A-B fra tegning 110 Borprofil, borpunkt 6 DTR til 30.1 m borpunkt 7 DTR til 33 m Prøver til 14,8 m Borpunkt 8 DTR til 18,5 m Stabilitetsberegning Prosjekt tegning 114. Aune deponi Gnr/bnr 17/1 Georigg Geotech 605 D Klæbu kommune Geosuite Oppdrag G2 Mål = 1:250 Dato / sign / Olav R Geoteknisk utredning, Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Side 17 av 24

97 Org.no Tegning 112 BP7 Omrørt konus,s r Uomrørt konus s u Enaks s u Borprofil borpunkt 7 kote 119 DTR til 33 m Prøver til 14,8 m s u = kpa, Prosjekt s r = 0,1 4 kpa Aune deponi Forstørret detalj til tegning 113 Gnr/bnr 17/1 Klæbu kommune Georigg Geotech 605 D Geosuite Oppdrag G2 Mål = 1:250 Dato / sign / Olav R Geoteknisk utredning, Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Side 18 av 24

98 Org.no Tegning 113 BP7 Siltig leire Uomrørt konus s u Leire Omrørt konus,s r Enaks s u Kvikkleire Borprofil, Borpunkt 7, kote 119 Prøveserie til 14,8 m Oppdrag G2 s u = kpa, s r = 2,5 4 kpa Gnr/bnr 17/1 Klæbu kommune Prosjekt Aune deponi Georigg Geotech 605 D Geosuite Dato / sign / Olav R Geoteknisk utredning, Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Side 19 av 24

99 D Org.no Tegning A γ m = 1,40 s um = 60 kpa γ = 19,5 kn/m 3 BP8 BP6 BP5 Driftsveg B BP7, z = 119 m γ m 1,85 s um = 60 kpa γ = 19,5 kn/m 3 BP C A BP8, z = 113 m BP8 BP6, z = 125 m Anleggsveg NVE 104 γ m 3,3 s um = 60 kpa γ = 19,5 kn/m 3 BP5, z = 131 m Prøveserie D B s um = 60 kpa og γ = 19,5 kn/m 3 fra laboratorietest BP7 tegning 113. Profil A-B: BP 5 kote 131 BP 6 kote 125 BP 8 kote 113 Profil C-D: BP 7 kote 119 BP 8 kote 113 Gnr/bnr 17/1 Klæbu kommune DTR til 31,2 m DTR til 30.1 m DTR til 18,5 m DTR til 33 m Prøver til 14,8 m DTR til 18,5 m Prosjekt Aune deponi Georigg Geotech 605 D Geosuite Oppdrag G2 Mål = 1: Dato / sign / Olav R Geoteknisk utredning, Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Side 20 av 24

100 Org.no Tegning 115 Utsnitt kvikkleirekart, fra skrednett.no Del av Klæbu Innringet: Kvikkleiresone Prosjekt 1099 Aunet, til tegning 115 Aune Deponi Gnr/bnr 17/1 Klæbu kommune Oppdrag G Mål = 1: Dato / sign / Olav R Geoteknisk utredning, Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Side 21 av 24

101 Org.no Tegning 116 Deponiområdet Utsnitt kvikkleirekart, fra skrednett.no Sone 1099 Aunet Innringet: Oppfyllingsområdet, fra tegning 103 Gnr/bnr 17/1 Klæbu kommune Prosjekt Aune Deponi Oppdrag G Mål = 1:7.500 Dato / sign / Olav R Geoteknisk utredning, Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Side 22 av 24

102 Org.no Tegning 117 Symbolbruk, Feltundersøkelser Oppdrag G Dato Gnr/bnr 17/1 Klæbu kommune Prosjekt Aune Deponi Dato / sign / Olav R Geoteknisk utredning, Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Side 23 av 24

103 Org.no Tegning 118 Symbolbruk, laboratorieundersøkelser Oppdrag G Dato Gnr/bnr 17/1 Klæbu kommune Prosjekt Aune Deponi Dato / sign / Olav R Geoteknisk utredning, Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Side 24 av 24

104

105

106

107

108

109

110 Klæbu kommune Postboks KLÆBU Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 323 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Finn Herje Revidert dokumentasjon for Aunetippen i Klæbu til høring Vi viser til ovennevnte sak samt vår uttalelse til søknaden om dispensasjon av NVE har følgende kommentarer til saken: I vår uttalelse av var vi svært kritiske til kvaliteten på den framlagte dokumentasjonen og vi tilrådde derfor sterkt at det ble utarbeidet en ny utredning med tilhørende uavhengig kvalitetssikring. Dette er nå gjennomført og NVE har gjennomgått tilsendt supplerende dokumentasjon, geoteknisk rapport G rev 03 datert fra Geo Midt AS og geoteknisk kontroll (3. partskontroll) dokumentert i notat 1022 datert utført av Watn Consult AS. Vi anser nå utredningen som tilstrekkelig iht. kravene i TEK 10/PBLs 28-1 vedrørende skredfare knyttet til kvikkleire, herunder også anbefalte krav til utredning gitt i NVEs veileder 7/2014. Det bemerkes at valgt tiltaksklasse iht. SAK 10 gir føringer for geoteknisk kontroll i byggesak, både for prosjektering og utførelse. Det er således særdeles viktig at dette blir fulgt opp av kommunen og den ansvarlige søker i den videre prosessen, da prosjektering og/eller utførelsesfeil vil kunne medføre skred med store konsekvenser. Med hilsen Kari Øvrelid Regionsjef Finn Herje Senioringeniør Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR