OSLOREGIONENS PROSJEKTGRUPPE OG FAGGRUPPE FOR ATP

Transkript

1 OSLOREGIONENS PROSJEKTGRUPPE OG FAGGRUPPE FOR ATP REFERAT FRA MØTE GODKJENT I MØTE Til stede: Arthur Wøhni (Vestregionen) Bjørn Helgesen (Plansamarbeidet Oslo-Akershus/PBE, Oslo kommune) Edvin Straume (Hadelandsregionen) Elin Tangen Skeide (Østfold fylkeskommune), møteleder faggruppe Elisabet Frøyland (ØRU) Ellen Korvald (Buskerud fk) Espen Sørås (Haldenregionen) Henrik Skarpeid (Jernbaneverket) Hilde Nygaard (Glåmdalsregionen) Ingebjørg Trandum (Kongsbergregionen) Jan Erik Lindøe (Vestviken) Katja Buen (Nordre Vestfold) Nina Fjeldheim Hoelsæter (Statens vegvesen Region øst) Peter Austin (Oslo kommune, BYU) Ragne Storsul (Folloregionen) Sølve Bjørkevoll (Indre Østfold) Theis Juell Theisen (Akershus fylkeskommune) Ikke til stede: Frode Graff (D5, Drammensregionen) Inge Brørs (Østlandssamarbeidet) Jannike Hovland (Nedre Romerike) Kristen Sollesnes, (Oslo kommune, MOS) Laila Vestby (Nedre Glomma) Lars Olsen (Ringeriksregionen) Marianne Skjetne Bøe (Midt-Buskerud) Rune Hoff (Hedmark fylkeskommune) Terje Pettersen (Mosseregionen) Tore Kaurin (Statens vegvesen Region sør) Sekretariatet: Grethe Salvesvold og Njål Nore, TØI (referenter og møteledelse prosjektgruppemøte) Øyvind Såtvedt (deler av møtet)

2 DAGSORDEN: 1. GODKJENNING AV INNKALLING OG DAGSORDEN Godkjent. 2. GODKJENNING AV REFERAT FRA MØTE Referatet godkjennes. DEL 1, PROSJEKTGRUPPEMØTE 3. ORIENTERINGSSAKER a) Politisk workshop , kort oppsummering. Se dokumentasjon på Osloregionens hjemmeside: b) Politisk workshop : kort orientering/drøfting av program og arbeidsformer. d) Kommunikasjonsstrategi for prosjektet, orientering om status og drøfting av aktiviteter fremover. Lysark fra orienteringene følger vedlagt referatet. 4. UTKAST TIL REVIDERT STRATEGIDOKUMENT Utkast til revidert versjon av «Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen» var vedlagt saklisten, og ble gjennomgått i møtet. Innspillene som ble gitt i møtet er oppsummert i vedlegg. Konklusjon: Innspillene til revidert strategidokument legges til grunn for videre bearbeiding. Prosjektgruppens medlemmer anmodes om å gi skriftlige innspill i forlengelsen av møtet om evt. forhold som ikke ble godt nok belyst i møtet. De anmodes også om melde inn konkrete og gode eksempler på arealog transportutvikling fra hele regionen. Det er nå vi trenger forslag, gjerne med kilder, underlagsmateriale og forslag til illustrasjoner! DEL 2, FAGGRUPPEMØTE Del 2 ble avlyst pga tidsnød. Det vises til lenkene nedenfor for nærmere informasjon om sakene som skulle vært tatt opp. 5. ORIENTERINGS- OG DRØFTINGSSAKER a) Avisinnstikk om Osloregionen i Aftenposten : b) BEST konferansen : se dokumentasjon her: c) Saker til Osloregionens styre Kopi av dagsorden med vedlegg ble sendt prosjektgruppens medlemmer Det orienteres

3 kort om: - KVU for kryssing av Oslofjorden, høringsuttalelse fra Osloregionen 1 - Klima som nytt politikkområde i Osloregionen oppfølging av Osloregionens HP 2015 d) NTP , samlerapport fra utredningsfasen er publisert: 6. EVENTUELT Ingen saker. 1 Styret i Osloregionen besluttet i møte ikke å avgi høringsuttalelse til KVU for kryssing av Oslofjorden.

4 VEDLEGG 4. UTKAST TIL REVIDERT STRATEGIDOKUMENT Oppsummering av prosjektgruppens innspill. Tekst i kursiv viser rammene som var gitt i dagsorden for møtet. a) Strategidokumentets struktur - Osloregionens rolle er å utforme deler av/innspill til nasjonal politikk for hovedstadsområdet. Avgjørende å se ATP i sammenheng med økonomiske utvikling og nye vekstnæringer. Speil «den grønne økonomien» tydeligere, med ATP som ramme. - Strategidokumentet må stille de rette spørsmålene knyttet til vekst og samfunnsøkonomisk utvikling, og knytte disse til vekstkraft og vekstfordeling. Osloregionen har mye å lære av byer som Stockholm, Malmö, Gøteborg, Amsterdam og Wien når det gjelder omstilling til nye næringer og denne utviklingens konsekvenser for byutvikling. - Med dagens geografiske avgrensning består Osloregionen av flere bolig- og arbeidsmarkeder, vi må allikevel være bevisste på at medlemmene i Osloregionen ser seg som en del av hovedstadsregionen, dette er en viktig ramme for strategier og prioriteringer. - Osloregionen må sette seg høye og langsiktige mål. Mål og strategier skal være en rettesnor når kommunene spør seg hva min kommune skal gjøre for å spille med på veien mot en grønnere økonomi. - Løft det visjonære og overordnede. Den sosiale dimensjonen bør komme tydeligere frem, som et supplement til den økonomiske og økologiske. - Samordnet areal- og transportplanlegging er et virkemiddel for et høyere mål. Er vi visjonære nok, og burde dette f.eks. speiles i dokumentets tittel, av typen «Miljøprogram for en grønnere Osloregion»? - Det er en annen bevissthet rundt og aksept for å prioritere vekstområder i dag enn i 2008, jfr. innholdet i regionale planer i Oslo/Akershus og Buskerudbyen. - Vi må synliggjøre de sterke næringsmiljøene i Osloregionen, og la dette gir føringer for ATP, slik det er gjort i Plansamarbeidet Oslo/Akershus, der Ås er utpekt som «regional by» på grunn av universitetet (NMBU). Tydeliggjør potensialet i sterke næringsmiljøer som Kongsberg, Kjeller m.fl. Understøtting av slike miljøers videre utvikling er en hovedhensikt med strategidokumentet. Vær tydelig på at tyngde og konsentrasjon er viktig for utvikling av sterke byer og næringsmiljøer. - Strategien bør angi prinsipper for god byutvikling for alle kategorier av byer/tettsteder. - Rollen til de mindre kommunene og stedene utenom de største byene bør tydeliggjøres. - Osloregionens samferdselsprioriteringer må være synkronisert med Østlandssamarbeidets «Østlandspakke», men må kunne inneholde nyanser, i lys av de to organisasjonens mandat og geografiske avgrensing. - Ønske om mer motstrøms pendling bør omtales enda tydeligere, jfr. den store samfunnsnytten som ligger i dette. - Innfartsparkering bør gis en noe grundigere omtale. - Vær realistisk mht strategidokumentets rolle og ambisjoner.

5 - Støtte til enkeltkapitlenes struktur, med strategier som første underkapittel. Vær tydelig på øvrige underkapitlers status (ikke del av politisk vedtak, det er bare mål og strategier som skal vedtas politisk). Burde fakta og utfordringer vært skilt tydeligere? - Se på språkdrakten til mål og strategier, slik at de i større grad oppfyller allmenne formkrav: Mål skal beskrive ønsket tilstand, strategier skal beskrive en handling/aktivitet. - Det er viktig at mål og strategier er tydelige, slik at evt. politisk uenighet fanges opp i prosessen frem til vedtatt dokument. - Vurder bruk av ingresser og stikkord i marg for å gjøre dokumentet mer tilgjengelig. b) Gjennomgang av strategiutkast (kap. 1-6) Utkast til revidert strategidokument ble gjennomgått, med hovedfokus på forslag til strategier. Drøftingspunkter i utsendt dagsorden er gjengitt i kursiv. Kap. 2 Mål og hensikt: Utgangspunktet er at overordnede mål ligger fast, men at klima tas inn. Er det hensiktsmessig med delmål/underordnede mål i tillegg til hovedmålene? Hva bør disse i så fall omfatte? - Behold dagens struktur med visjon, mål og strategier (ikke delmål) - Vurder å foreslå mer målbare mål, eksisterende mål utfordrer lite, i lys av den økte forståelsen vi i dag har for utfordringene knyttet til SATP, byutvikling og klima. - Mer ambisiøse/konkrete mål krever en tydeligere utfordringsbeskrivelse, denne bør inn i kap. 2 (kanskje som kap. 2.1) Kap. 3 Regional utvikling: Er strategiene tydelige nok på styrking av byklyngene og de største byene? Bør vi gå lenger i å tydeliggjøre ambisjoner for disses regionale rolle? - Kap. 3.1: strategiene gjennomgås i lys av innspillene til øvrige underkap. nedenfor. - Strategier bør være konkrete og tydelige, «..bidra til.» er det konkret nok?. - Kap. 3.2: Vær tydeligere på hva det innebærer å «omstille regionens fysiske struktur». Speiler mål og strategier godt nok hva dette betyr? - Kap. 3.3: Tydliggjør det næringspolitisk perspektivet, komplette kjerner og «konkurransekraft-logikken» i regionforstørring, regional dynamikk. Vurder om det bør være et eget underkapittel om verdiskaping, som bl.a. belyser regional arbeidsdeling mellom byer. - By- og tettstedsstrukturen er svært viktig. Tydeliggjør bedre kriteriene (funksjon + størrelse) for de fire kategoriene. Kartet i kap er kun ment som et utgangspunkt for drøfting, og må bearbeides med bakgrunn i avklart by-/tettstedshierarki i det enkelte fylke. Nødvendige avklaringer gjøres med den enkelte fylkeskommune. - Generelt ønskelig med «strammere begrepsbruk» i omtale av byer og tettsteder. - Kap. 3.4: Planprosessen i Oslo/Akershus har vist at det er bred støtte til «stjernebyen» som langsiktig utviklingsstrategi for Osloregionen, bygg videre på dette. - Hva skal til for at motstrømstrafikk ikke tas med bil? Motstrømspendling med tog gratis? - Kap. 3.5 om klima bør bearbeides, og vise tydeligere viktige veivalg, gjerne underbygget med noen utvalgte nøkkeltall.

6 Kap. 4 Byutvikling og arealbruk: Det er skrevet svært mye bra og kunnskapsbasert om dette temaet i ulike rapporter og planer de siste årene. Har gruppen forslag til forbedringer/suppleringer og/eller gode referanser (dokumenter eller eksempler)? Bør strategiene ha tydeligere føringer for utvikling av ulike kategorier av byer/tettsteder, jfr. kategoriene i kap. 3.3 (en slik føring kunne f.eks. være knyttet til funksjoner og/eller tetthet, jfr. pkt. 4.3). - Kap. 4.1: pkt. 1: bør «gangavstand» suppleres med «sykkelavstand»? pkt. 2: savner «kvalitet» og definisjon av dette, gjerne relatert til demografisk utvikling (unge, voksne, eldre) pkt. 3 og 4: vurder formuleringene om vekst/vern - Kap. 4.4: Kanskje konkretisering av grøntstruktur kan være et oppfølgingspunkt i strategien? - Kap. 4.5: Kvalitetssikre omtalen av ABC-prinsippene. Kap. 5 Godslogistikk og arealkrevende næringer: Med planlagt fremdrift i prosjektet vårt får vi ikke fanget opp nasjonale konklusjoner knyttet til terminalstruktur, jfr. pågående KVU om terminalstruktur for Osloregionen. Har vi håndtert denne usikkerheten på en god nok måte? - Kap. 5.1: strategiene gjennomgås i lys av innspillene til øvrige underkap. nedenfor. - Kap. 5.2: - bør strategien inneholde prinsipper for småskala lager- og logistikkområder? - Jernbaneverket ser for seg et tydeligere skille mellom to nett i fremtiden: ett for persontransport og ett for gods+lokaltog. Dette vil gi føringer for terminalstruktur, og vil trolig innebære at Osloregionens antydninger om lokalisering av avlastningsterminaler til Alnabru må revurderes, slik det antydes i utkast til strategidokument. På lang sikt vil Alnabru trolig få en mer regional rolle, fordi utvidelsesmulighetene ikke er ubegrensede. - Kap. 5.3: Savner «handel med plasskrevende varer» som kategori. Illustrasjonene i dette kap. vurderes nærmere. Kap. 6 Utvikling av transportsystemet: Strategiene for bærekraftig byutvikling: Hva er det viktigste å ta med her, og hvor konkrete bør strategiene være? For kollektiv og veg er revidert Østlandspakke lagt til grunn. Bør vi tydeligere peke på enkelte prioriteringsdilemmaer? - Prioriteringsavveininger InterCity Østlandsstjerna: er Østlandsstjerna + indre del av IC den naturlige profilen i Osloregionens prioriteringer? Bør i så fall kravet være dobbeltspor, og ikke enkeltspor med krysningsspor som er referert til i teksten? - Hva bør være Osloregionens holdninger til nasjonalpolitiske føringer for Ringeriksbanen? - Speiler prioriteringsprinsippene for veg (pkt. 3 i strategiene) 0-vekstmålet for større byområder og øvrige mål for byutvikling og klimagassutslipp? - Kapasitetsutfordringene i Oslonavet og T-banesystemet er ikke ivaretatt - Høyhastighetsbane til Stockholm er ikke omtalt. - Kart på side 27 gjelder kun Oslo og Akershus, behov for denne?

7 - Hvor får vi penger fra? Kommer prioriterings-dilemma tydelig nok fram? I OP-3 brukes kun 25 prosent av inntektene til veier, hva er politikken for Osloregionen? - Den lange lista med veitilltak kan gi uheldige bindinger, tone ned «navns-nevnelse». Mulig kap. 7 Oppfølging og bruk (ikke utarbeidet): Bør strategien ha et slikt kapittel, slik gjeldene strategidokument har? Hvis ja, hva bør kapitlet inneholde? Et slikt kapittel kan bl.a. omhandle planlegging etter PBL, bymiljøavtaler og forventninger til statlig politikk for øvrig. Det kan også inneholde konkrete anbefalinger/råd til fylkeskommuner og kommuner (inkl. Oslo) om utredningstemaer o.l. - Det ble ikke tid til drøfting av dette kapittelets innhold, men det ble gitt støtte at dette bør med. GENERELT: Vi tror rapporten bør ha med mange konkrete og gode eksempler på areal- og transportutvikling fra hele regionen. Det er nå vi trenger forslag, gjerne med kilder, underlagsmateriale og forslag til illustrasjoner! - Prosjektgruppens medlemmer ble oppfordret til å melde inn gode eksempler. c) Avsluttende refleksjon: I lys av gjennomgangen under b), har gruppen supplerende innspill til dokumentets struktur og innhold? - det ble ikke tid til drøfting av dette punktet.