Nasjonal IKT Tiltak 48: Appendiks
|
|
- Emil Bråthen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nasjonal IKT Tiltak 48: Appendiks Appendiks A: Ryggpasient Appendiks B: Kreftpasient Appendiks C: Visualiseringer
2 Appendiks A - Ryggpasient Casebeskrivelse Pasienthistorie ryggoperasjon 1. Pasienten Ole Olsen født i 1936 henvender seg til fastlegen på grunn av smerter i korsrygg, setet og ben. Han opplever også nummenhet og svakhet i bena. Symptomene blir verre når han går og den siste tiden klarer han kun å gå veldig korte distanser. 2. Fastlegen Fastlege Dr. Johansen undersøker pasienten og starter utredning ved å henvise til MR av ryggen. Resultat fra MR viser at pasienten har forsnevring av spinalkanalen (Spinalstenose) over 3 nivå i korsryggen. I samarbeid med pasienten henviser fastlegen til videre utredning hos ryggteamet ved Fysikalsk avdeling på det lokale sykehus. Pasienten får innkalling i løpet av kort tid. 3. Fysikalsk avdeling Det tverrfaglige teamet ved Fysikalsk avdeling undersøker pasienten, ser på resultater av prøver og vurderer sammen med pasienten at det kan være aktuelt med kirurgisk behandling. Pasienten søkes til kirurgisk behandling og får etter noen uker innkalling til Ryggmøte. Sammen med innkalling får pasienten et Skjema med generelle helseopplysninger som skal fylles ut og medbringes til ryggmøtet. 4. Ryggmøte Under det tverrfaglige møtet presenterer Fysikalsk avdeling en oppsummering av sine funn og vurderer røntgenbilder sammen med blant annet nevrokirurg. De beslutter i felleskap at det er indikasjon for operasjon og inviterer pasienten inn i møtet. Pasienten leverer sitt ferdig utfylte skjema for generelle helseopplysninger hvor han blant annet har oppgitt at han har hjerteproblemer, ingen allergier og hvilke legemidler han bruker. Pasienten informeres om anbefalingen ift operasjon, mulige komplikasjoner, prognose ift infeksjon og nerveskader samt pasientfornøydhet for ryggoperasjon ved sykehuset (info fra ryggregisteret). På grunn av pasientens hjerteproblemer er anestesilege med i vurderingen. Anestesilegen mener det er forsvarlig med operasjon og pasienten beslutter å ta imot tilbudet. Pasienten får diagnosen spinal stenose L2 4. Det sendes søknad til operasjon med kopi til fastlegen og pasienten settes opp til operasjon i løpet av en måned.
3 Pasienten får innkalling til forundersøkelse sammen med informasjon om forholdsregler før operasjon (legemidler som ikke skal brukes osv). og et Spørreskjema for pasienter som skal opereres i ryggen fra Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi. Utfylt skjema skal tas med til forundersøkelsen. 5. Forundersøkelse Noen dager før operasjon møter pasienten opp til forundersøkelse ved Nevrokirurgisk avdeling. Pasienten leverer ferdig utfylt spørreskjema med opplysninger om hvordan ryggplagene påvirker dagligdagse gjøremål og hvordan han opplever sin helserelaterte livskvalitet. Legen som tar imot pasienten dokumenterer innkomstjournal og gir pasienten både muntlig og skriftlig informasjon om den forestående operasjon og det videre forløp. Pasienten får tatt blodprøver og anestesilegen er innom for en siste sjekk før operasjon. Alt ser ut til å være klart for operasjon om 2 dager. 6. Operasjon Pasienten møter opp fastende og blir tatt imot av helsepersonell som gjennomfører de siste forberedelser før operasjon. Kirurgen har samtale med pasienten hvor informasjon om operasjonen og det videre forløp gjentas. Operasjonen gjennomføres uten komplikasjoner og pasienten blir observert ift blodtrykk, puls, blødning og sensibilitet/bevegelighet i underekstremiteter. Det tas blodprøver for å følge med infeksjon og evt andre helseproblemer. Kirurgen fyller ut Registreringsskjema for pasienter som opereres i ryggen til Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi. Pasientens utfylte skjema Spørreskjema for pasienter som skal opereres i ryggen sendes også registeret. Dagen etter operasjon starter pasienten med trening og får instruksjon av fysioterapeut. Han får utlevert øvelsesskjema som skal følges opp på sykehuset og i tiden etter operasjon. Pasienten opplever stor bedring av sine ryggsmerter etter operasjonen og etter noen dager reiser han hjem. Han får med seg NAV sykemelding, resept på blodfortynnende legemiddel (Klexane) og beskjed om å hente hjelpemidler (Toalett forhøyer) hos kommunen. 7. Telefonisk kontroll etter 6 uker 6 uker etter operasjonen blir pasienten oppringt av kirurgen som blant annet etterspør pasientens nåværende evne til å gjennomføre dagligdagse gjøremål og hvordan han opplever sin helserelaterte livskvalitet. (Utgangspunkt i spørsmål fra Spørreskjema for pasienter som er operert i ryggen fra Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi) Pasienten er veldig fornøyd etter operasjonen. Både smerter og nummenhet har forsvunnet og gangdistansen har økt betraktelig de siste ukene. Kirurgen ønsker pasienten lykke til videre og anbefaler å ta kontakt med fastlegen om det skulle oppstå noen problemer. Behandlingen er fullført. 8. Oppfølging fra Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi Pasienten får tilsendt spørreskjema fra Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi 3 måneder og 2 år etter operasjonen. (Med samme innhold som Spørreskjema for pasienter som skal opereres i ryggen )
4 Pasient fakta Andre sykdommer: Pasienten har gjennomgått flere hjerteinfarkt og plages med brystsmerter i perioder Medikamenter ikke fullstendig liste: Nitroglycerin Sublingvaltablett: 0,25 0,50 mg under tungen ved anfall eller før aktiviteter som utløser anfall. Selo-Zok 100 mg depottabletter: 100mg x1daglig Zestril 10 mg, tabletter: 10mg x 1 daglig Furosemid 40mg tabletter: 40mgx1 daglig Albyl-E 75 mg enterotablett: 75mg x 1 daglig Blodprøvesvar før operasjon: Hemoglobin 14,2 g/dl CRP: <5 mg/l Hvite: 4,2 x 109/L Natrium: 140 mmol/l Kalium: 4,0 mmol/l Leucocytter: 4,8 x 10 9 /L Trombocytter: Kreatinin: Albumin: ALAT: ASAT: Troponin T: CK-MB: PT-INR: MR resultat: Oswestry score før og etter operasjon: EQ 5D score før og etter operasjon:
5 Arkitekturskisser / arbeidsprosessbeskrivelser «case ryggpasient» Prosessmodellen beskriver dagens situasjon av "ryggoperasjon" hvor opplysninger om pasienten, sykdommen og inngrepet både lagres i pasientjournalen og rapporteres til Kvalitetsregister for Ryggkirurgi. Helfarget blå bokser beskriver aktiviteter knyttet til papirbaserte rygg-skjema. For fullstendig tegnforklaring, se Figur 5. Figur 1 Arbeidsprosess "ryggoperasjon" med bruk av kvalitetsregister, nåsituasjonen Avgrensninger: - "Utredning" som en del av pasientbehandlingsprosessen er utelatt. - "Oppfølging" er beskrevet i egne diagram, Figurene 3 og 4. - Hvordan kirurgen utvikler sine egne kirurgiske ferdigheter er utelatt. Generelt for arbeidsprosessdiagrammene: plassering av delprosesser/aktiviteter gir ingen indikasjon for prioritet eller hva som er i fokus avstander horisontalt gir ikke indikasjon for avstand i tid heltrukne piler viser sekvens mellom delprosesser/aktiviteter stiplede piler viser informasjonsflyt Standard BPMN (Business Process Model and Notation) er benyttet.
6 Prosessmodellen i beskriver framtidig situasjon for "ryggoperasjon" med bruk av kvalitetsregister. Oransje bokser beskriver aktiviteter med ny funksjonalitet. Grønne bokser viser tilgang til informasjon gjennom ulike «portaler». Med «portal» menes her en hensiktsmessig sammenstilling og framstilling av informasjon. Stiplet «boks» rundt klinikers aktiviteter angir en gruppering av aktivitetene, dvs. at aktivitetene ikke nødvendigvis utføres i den tegnede sekvensen. Figur 2 Arbeidsprosess "ryggoperasjon" med bruk av kvalitetsregister, framtidig situasjon
7 Figur 3 Oppfølging av pasient etter "ryggoperasjon" med bruk av kvalitetsregister, nåsituasjonen
8 Figur 4 Oppfølging av pasient etter "ryggoperasjon" med kvalitetsregister, fremtidig situasjon Sekv ens Figur 5 Tegnforklaring Ytterste ramme, «pool», representerer en prosess. En prosess kan ha en eller flere aktører. Innerste ramme/bane (svømmebane), representerer en aktør/rolle.
9 Appendiks B - Kreftpasient Casebeskrivelse Pasienthistorie cancer mamma Pasienthistorie Undersøkelser Prøvesvar lab Bakgrunn: Det er ikke brystkreft i slekten. Hun har 3 barn. Pasienten har ellers vært stort sett frisk, trener og har et moderat alkoholforbruk. Journalen forteller om et forbruk av sigaretter på 3-6 per dag. Hendelse 1 Vedkommende fikk utført bilateral brystreduksjonsplastikk ca 20 år gammel. Hendelse 2 Mammografi Hendelse 3 Kjent kul i brystet Fastlegen henviser til mammografi i mai Hendelse 4 Innleggelse Juni 2008 innlegges pasient for vaktpostlymfeknutebiopsi og reseksjon av venstre mamma. Hendelse Mammografi 2001 u a 2003 ble anført noe tettere vev i venstre bryst ellers uforandret fra Kontrollbilder fra 2003 viser overprojiserende kjertelvev. Trippeldiagnostikk i mai Ved palpasjon oppdages diffus tumor som er malignitetssuspekt i venstre bryst. 2. Mammografi viser malign tumor. Dette bekreftes også ved ultralyd (2,5 cm). 3. Finnålsaspirasjonscytologi viser cancerceller forenlig med infiltrerende carcinom. 1. Histologi biopsi viser en lymfeknute med Ref 1
10 Pasienten opereres Vaktpostlymfeknutebiopsi, venstre bryst fjernet og lymfeknutetoilette utføres. 13 lymfeknuter (inkludert vaktpostlymfeknuten) ble undersøkt og det er metastaser til 2 av disse. Operasjon gikk bra og forløpet var ukomplisert, bortsett fra væskeansamling carcinommetastase. Perinodal infiltrasjon ikke påvist. 2. Røntgen thorax og blodprøver er normale og gir ikke mistanke om metastaser. Hendelse Poliklinikk Tappet væskeansamling i såret på kirurgisk poliklinikk ca 2 uker etter operasjon. Hendelse 7 Indikasjon for adjuvant kjemoterapi etterfulgt av strålebehandling mot brystvegg og lymfeknutestasjoner. 1. Juli 2008 oppstart kjemoterapi/fec kur 2. August 2008 får tredje FEC kur. Pasienten har vært i god form og har ikke hatt feber eller andre tegn på infeksjon. 3. September 2008 får siste og fjerde adjuvante FEC kur. Fortsatt i god form og opplever lite bivirkninger. 4. Senere samme måned startes ukesbehandling med Taxol, samt behandling med Herceptin. Hendelse 8 Henvisning for vurdering av rekonstruksjon venstre bryst sendes. Hendelse Oktober 2008 kardiologisk undersøkelse og vil følges med pro-bnp framover. Eller noe stiv i ledd og en del hetetokter. Hendelse Kontroll poliklinisk Desember 2008 avsluttet kjemoterapi og lokalregional strålebehandling med fraksjonering planlegges fra januar Ref 2 Ref 3 Ref 4 Hendelse 11 Strålebehandling, poliklinisk Januar 2009 oppstart strålebehandling og Tamoxifen (5 år). Ingen symptomer på residiv. Lymfeødem i venstre overekstremitet. Hendelse 12 Kontroll poliklinisk Juni 2009 mammografi høyre bryst upåfallende forhold.
11 Hendelse 13 Kontroll poliklinisk Oktober 2009 plages fortsatt med litt lymfeødem i venstre overekstremitet. Ikke indikasjon for videre utredning av hjertefunksjon. Hendelse 14 Kontroll poliklinisk April 2010 oppstart av behandling knyttet til psykiske plager i stor grad relatert til kreftsykdom. Hendelse 15 Kontroll poliklinisk Hendelse 16 Kontroll poliklinisk Desember 2010 time hos ernæringsfysiolog (pga lymfeødem) og skifter medikament fra Tamoxifen til Femar. Hendelse 17 Kontroll poliklinisk Hendelse 18 Psyk poliklikk Februar 2012 Hendelse 19 Kontroll poliklinisk Hendelse 20 Kontroll poliklinisk Juni 2010 mammografi uendrede og upåfallende forhold i gjenværende bryst. Mars 2011 mammografi framskyndet rutinekontroll pga planlagt brystrekonstruksjon uendrede og upåfallende forhold i gjenværende bryst. April 2012 mammografi høyre bryst upåfallende forhold. Juni 2012 røntgen thorax er negativt November 2012 røntgen thorax og røntgen øvre abdomen med: ikke påvist lymphadenopati eller lungemetastaser. Skjellettscintigrafi Uavklarat lesjon i corpus L3. Desember 2012 røntgen thorax ingen skjelettmetastase. Pasient informeres i brev om at det ikke er spredning til skjelett eller benmarg. Det er bare mindre slitasjeforandringer. Mai 2013 mammografi høyre bryst upåfallende uendrede forhold. Rutinekontroll 5 år Pro-BNP lett forhøyet siden mai Ref
12 etter operasjon- ingen symptomer på residiv. Linker til behandlingslinje ved brystkreft, SSHF, må åpnes for å finne referansene
13 Lab data; se referanse nr i høyre kolonne Ref 1 :
14 Ref 2:
15 Ref 3: Ref 4:
16 Ref 5:
17 Arkitekturskisser / arbeidsprosessbeskrivelser «case kreftpasient» Diagrammet viser overordnet flytskjema for standardisert behandlingslinje for Brystkreft ved Sørlandet sykehus HF, utarbeidet etter behandlingsanbefalinger fra Norsk Brystcancer Gruppe (NBCG), «Blåboka». Norsk Brystcancer Gruppe (NBCG) har utgitt behandlingsanbefalinger (i form av Blåboka ) siden 1981, elektronisk på vår nettside siden Hensikten er å bedre kvaliteten og øke engasjementet innen diagnostikk, behandling og omsorgsarbeid i forbindelse med brystkreftsykdommen i vårt land. Våre anbefalinger oppdateres i tråd med tilgjengelig kunnskap og dokumentasjon ervervet fra forskning og klinisk praksis. Referanse: NBCGs behandlingsanbefalinger (Blåboka), Tilgjengelig fra: (Hentet ) Skjermutklipp tatt: :26 Flytskjemaet viser i utgangspunktet ikke dokumentasjon av behandling eller sending av informasjon til Kreftregisteret. Dette er tydeliggjort i et eget diagram (utsnitt av flytskjemaet). Diagrammet på neste side viser ønsket situasjon sett fra Kreftegisterets side og viser hvor i behandlingslinjen ulike meldinger til Kreftregisteret bør registreres ut fra de meldingstypene som finnes pr i dag.
18 Figur 1 Utsnitt av «flytskjema brystkreft» m/angivelse av hvilke meldinger Kreftregisteret ønsker utfylt. Nummer i figuren viser til beskrivelse i tabellen nedenfor. 1: Patologi LAB svar sendes som melding direkte til Kreftregisteret 2: Lege mottar svar fra trippeldiagnostikk og/eller bildediagnostikk og registrerer kreftmelding med tentativ diagnose 3: Patologi LAB svar sendes som melding direkte til Kreftregisteret (dvs. 1 & 3 er samme type melding, men som kan sendes flere ganger i løpet av forløpet, da det kan gjøres flere undersøkelser) 4: Melding om kirurgi pre og per til Kreftregistret 5: Melding til NPR etter opphold (registreringer knyttet til økonomi/finansiering inkl. diagnoser og prosedyrer). Informasjon sendes videre fra NPR til Kreftregisteret. 6: Meldinger til Kreftregisteret: Kontroll / Postoperativ kirurgi (ca. 3 uker etter kirurgi) 7: Meldinger til Kreftregisteret om behandling 8: Under oppfølging skal det sendes melding til Kreftregisteret ved hver «hendelse». 9: Ingen behandling (ingen funn eller besluttet av pasient) Ref. v1_3_demopublished.xsn&defaultitemopen=1, Skjermutklipp tatt: :56
19 I Figur 2 er arbeidsflyt i behandlingslinjen for brystkreft vist i sammenheng med overordnet prosessbeskrivelse. Det har i denne sammenhengen vær hensiktsmessig å plassere pasient og kliniker i samme «svømmebane» siden alle aktiviteter berører pasient og en eller flere klinikere. Aktiviteter som utføres under utredning og behandling av pasienten er detaljert for å vise hvor i prosessen Kreftregisteret ønsker å få informasjon. Alle kreftmeldinger som ønskes rapportert er vist, unntatt kreftmelding fra «hendelser» under oppfølging. Figur 2 Arbeidsprosess for utredning og behandling av brystkreft vist i sammenheng med overordnet prosessbeskrivelse KDOK og Kreftregisteret
20 Appendiks C - Visualiseringer Det har vært utarbeidet en rekke ulike visualiseringer til bruk i forbindelse med tiltak 48. Disse er til dels anvendt i rapporten som illustrasjoner. En samlet oversikt over visualiseringer som prosjektgruppen har lagt til grunn i sine diskusjoner er vist i appendiks c
21 Nedre luftvegsinf Blødning Reoperasjoner Norge Sh 1 Sh 2 Urinvegsinf Postopr blødn Mål Trykksår
22
23
24
Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF
Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Indikasjon for brystdiagnostikk Symptomer Økt risiko: familiær, tidligere sykdom/ behandling, premalign
DetaljerKvalitetsindikatorer Brystkreft og Hjerneslag erfaringer fra Helse-Bergen
Kvalitetsindikatorer Brystkreft og Hjerneslag erfaringer fra Helse-Bergen Sidsel Aardal overlege, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling Helse-Bergen Logistikk henviste pasienter med kliniske funn/symptomer
DetaljerPakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling
Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000
DetaljerPakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling
Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000
DetaljerBedre behandling og arbeidsflyt
Bedre behandling og arbeidsflyt Wasim Zahid Oslo universitetssykehus Et pasienteksempel 49 år gammel mann Lett overvektig Røyker Bruker medisiner for høyt blodtrykk Brystsmerter til og fra de siste ukene
DetaljerTil deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS Norsk lymfomgruppe
Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS-1883 Norsk lymfomgruppe 2 Viktig informasjon om oppfølging og forebygging av
DetaljerManual. Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum
Manual Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum Innhold 1. Introduksjon... 3 2. Lovhjemmel... 3 3. Opprettelse av Norsk Colorectalcancer Gruppe... 3 4. Om Melding
DetaljerNytt pasientforløp for brystkreft
Nytt pasientforløp for brystkreft Avdelingsoverlege Anders M Hager Avdeling for radiologi og nukleærmedisin Sykehuset i Vestfold HF Samhandlingsmøte 29.10.14 BDS og de fagansvarlige overleger Brystdiagnostikk,
DetaljerD A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin
D A G K I R U R G I Relieff - Elisabeth Helvin Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 Velkommen til Ortopedisk avdeling, Betanien Hospital. Du skal
DetaljerErfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling
Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft
DetaljerUtredning av forstørret, uøm lymfeknute. Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF
Utredning av forstørret, uøm lymfeknute Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF Litt om lymfom Malign lymfoproliferativ sykdom Kan ha både T- og B-celleopphav Ca 90 sykdomsentiteter 4 Hodgkin
DetaljerGod kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg.
Arbeidsdeling : SiV-Tønsberg - - - Unilabs Røntgen Tønsberg God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Utveksler nå bilder digitalt. Tilpassede protokoller. Unilabs
DetaljerFAGLIG FORSVARLIGHET Andres Neset ass. fylkeslege
FAGLIG FORSVARLIGHET Andres Neset ass. fylkeslege 1 Forsvarlighet i helselovgivningen Spesialisthelsetjenesteloven 2-2 Helse- og omsorgstjenesteloven 4-1 Helsepersonelloven 4 Spesialisthelsetjenesteloven
DetaljerBare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende
Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis
DetaljerForløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15
Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft Fagseminar Sundvolden 29.10.15 1 2 PAKKEFORLØP FOR KREFT Utarbeidet av Helsedirektoratet Politisk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som skal
DetaljerDiagnostisk senter Stavanger Universitetssjukehus
Diagnostisk senter Stavanger Universitetssjukehus Olav Lutro Overlege Stockholm 16.11.18 Bakgrunn 01.10.15 Diagnostisk pakkeforløp «Personer med kreftsykdom som debuterer med uspesifikke symptomer opplever
Detaljer1.6 Flytskjema Nasjonalt)Flytskjema))Pasien1orløp)Lungekre8) )
KKEFORLØP 1.6 Flytskjema NasjonaltFlytskjemaPasien1orløpLungekre8 Figuren viser gangen i Pakkeforløp for lungekreft. Fastlege Andre sykehusavdelinger/ institusjoner Filter Røntgen thorax og/eller CT-thorax
DetaljerKYSTHOSPITALET I HAGEVIK
KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse eller
DetaljerIKT-prosjekter i Helse Nord - Utfordringer og gevinster. Hilde Rolandsen Anne Pauline Anderssen Tromsø, 31. oktober 2013
IKT-prosjekter i Helse Nord - Utfordringer og gevinster 1 Hilde Rolandsen Anne auline Anderssen Tromsø, 31. oktober 2013 Anskaffelsen Riksrevisjonens rapport ~420 millioner over 4 år + forutsetninger og
DetaljerCase og problemstillinger med koding. Erfaringsseminar 22. september 2015
Case og problemstillinger med koding Erfaringsseminar 22. september 2015 1. Hvis Sykehuset Innlandet trenger å få utført en PET og/eller en CTveiledet biopsi i OUS, skal Sykehuset Innlandet benytte Overføringskoden
DetaljerHallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos
Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Starten 2011-utspill: 80 prosent av kreftpasientene skal behandles innen 20 virkedager 2013: Ventetida er fortsatt like lang. Statsminister Jens
DetaljerHandlingsplan for kreftbehandling SSHF
Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Delplan for diagnosegruppe 4 Brystkreft Sist oppdatert 09.04.13 Sørlandet sykehus HF Rapport fra arbeidsgruppen for handlingsprogram for brystkreft ICD10 koder C50
DetaljerPå de neste sidene finner du nyttig informasjon og gode råd og tips til oppholdet på sykehuset. Du er viktig for oss og det er spørsmålene dine også.
På de neste sidene finner du nyttig informasjon og gode råd og tips til oppholdet på sykehuset. Du er viktig for oss og det er spørsmålene dine også. Innledning Å være ung på sykehuset kan være en god
DetaljerLANGVERSJON KODEVEILEDER. Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt
KODEVEILEDER Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til Pakkeforløp metastaser med ukjent utgangspunkt. Registreringen beskrives overordnet i kapittel 1, med en mer utdypende og supplerende
DetaljerSykepleie til pasienter som er levertransplantert.
Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. NSF/ FSG: Nasjonale fagdager på Hafjell 7. 9. februar 2008 Ved sykepleier Randi Marie Myklebust Historikk 1963: Den første levertransplantasjonen i verden
DetaljerPasientforløp Brystkreft
Pasientforløp Brystkreft Nidaroskongressen 2015 Jarle Karlsen Overlege Kreftklinikken St Olavs Hospital Brystkreft generelt Internt forløp Regionalt forløp Pakkeforløp Pasienthistorie Brystkreft Brystkreft
DetaljerKYSTHOSPITALET I HAGEVIK
KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Feilstilling av kneskjellet Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet feilstilling av kneskjellet. Se i tillegg folder med generell informasjon
DetaljerGenerell henvisningspraksis/ gjennomgang av regionale henvisningsråd
Muskel-skjelett radiologi: Generell henvisningspraksis/ gjennomgang av regionale henvisningsråd Mehdi Behzadi Seksjonsoverlege Avdeling for radiologi, SUS MSK radiologi ved SUS MSK radiologen er avhengig
DetaljerAKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012
AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012 Margreth Grotle, dr.philos/fysioterapeut FORMI, Oslo Universitetssykehus, Ullevål FORMI John-Anker
DetaljerIndikasjoner for rtg LS - columna
Indikasjoner for rtg LS - columna -og annen radiologisk utredning ved lave ryggsmerter eller isjias/nerverotaffeksjon Jonas Lind Overlege Nevroradiologisk seksjon, Haukeland Universitetssykehus Konklusjoner
DetaljerOm Brystkreft. Hva er brystkreft? Symptomer
Om Brystkreft Hva er brystkreft? Brystkreft er en ondartet sykdom som utgår fra celler (epitelcellene) i melkegangene eller melkekjertlene. Utviklingen skjer som regel trinnvis, ved forandringer (mutasjoner)
DetaljerTil deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.
Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?
DetaljerKreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013
Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Hoveddiagnosen er det viktigste -Ved nyoppdaget kreftsykdom koder man med
DetaljerDiagnostisk pakkeforløp i Norge
Diagnostisk pakkeforløp i Norge 2015-2018 Historikk Den Danske Sundhetsstyrelsens «Diagnostisk pakkeforløb for patienter med uspecifikke symptomer på alvorlig sygdom, der kunne være kræft» av 2012 Diagnostisk
DetaljerHelgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten
Medisinsk direktør Fred A. Mürer 21.Januar 2010 Medisinsk direktør Helgelandssykehuset HF Side 1 Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Arbeidsdeling i Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset
DetaljerMammografiprogrammet. -en kort presentasjon- Berit Damtjernhaug Leder
Mammografiprogrammet -en kort presentasjon- Berit Damtjernhaug Leder Forskningsrådet 17.aug.2007 Bakgrunn og historikk > 1985: de første internasjonale randomiserte studier blir publisert > 1993: Kreftforeningen
DetaljerTil deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.
Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?
DetaljerFORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten
FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,
DetaljerNajonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi
Om registereret Bakgrunn Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi (NKR) har som mål å sikre kvaliteten på ryggkirurgi som utføres ved norske sykehus. Målgruppen er pasienter som blir operert for degenerative
DetaljerPrioriteringsveileder - Urologi
Prioriteringsveileder - Urologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - urologi Fagspesifikk innledning - urologi Urologitilstander har ofte høy kreftforekomst.dette må
DetaljerRyggrehabilitering. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Side 1 av 5
Ryggrehabilitering Vertebra er latin og betyr ryggvirvel, og det er navnet på denne ryggrehabiliteringen. Rehabiliteringen ble utarbeidet ved poliklinikken i 2003, og er i samsvar med den nasjonale standarden
DetaljerAHUS Sykehus rett utenfor Oslo med et opptaksområde på ca mennesker
AHUS Sykehus rett utenfor Oslo med et opptaksområde på ca 500 000 mennesker 1 16.11.2018 Ellen Samuelsen, Akershus universitetssykehus overlege DE 16.11.2018 Bakgrunn Erfaring med pakkeforløp for kreft
DetaljerTverrfaglig ryggpoliklinikk
Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake
DetaljerPasientforløp i Nord-Trøndelag. Erfaringer fra et samhandlingsprosjekt.
Pasientforløp i Nord-Trøndelag. Erfaringer fra et samhandlingsprosjekt. En liten disposisjon Om prosjektet. Fra en brukers og pasients ståsted Fra en kommunens ståsted Fakta om prosjektet Deltakere: Namsos
DetaljerInformasjon til deg som skal opereres for spinal stenose
Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose Nevrokirurgisk avdeling St. Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Trondheim Generell informasjon Smerter i ryggen er svært vanlig. 60-80% av
DetaljerPrioriteringsveileder - Revmatologi
Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske
DetaljerTrude Strand prosjektleder
Trude Strand prosjektleder Trondheim 17. januar 2013 Vi må gjøre en del drastiske endringer for å sikre et godt framtidig helsetilbud. Noe annet ville være ren feighet! Styreleder HMN Kolbjørn Almlid Tema
DetaljerHoftesmerter-hofteproteser
Hoftesmerter-hofteproteser Informasjon og samhandlingsmøte Sykehuset Namsos Primærhelsetjenesten 6.november 2014 Viktig informasjon fra fastlegen Konservativ behandling med fysioterapi kan ved moderate
DetaljerKYSTHOSPITALET I HAGEVIK
KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Ryggoperasjon Dekompresjon ved spinal stenose Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført dekompresjon i rygg. Se i tillegg folder med generell informasjon
DetaljerPakkeforløp i Helse Vest. 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF
Pakkeforløp i Helse Vest 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Mål for utredning er : Skreddersydd behandling Kreftbehandling gir ofte betydelige skader Akkurat nok, mindre marginer
DetaljerPAKKEFORLØP FOR KREFT
PAKKEFORLØP FOR KREFT Spørsmål og svar om koding ved ulike problemstillinger Innhold Spørsmål og svar om koding ved ulike problemstillinger... 3 A... 3 Avslutning av koding pakkeforløp... 3 B... 4 Biopsi...
DetaljerLege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk
Lege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk Artrose er en svært vanlig sykdom som rammer hele leddet. Sykdommen rammer oftest hender, hofte, kne, tær og rygg. Kjente risikofaktorer:
DetaljerInformasjon til deg som skal opereres for spinal stenose
Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose Nevrokirurgisk avdeling St. Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Trondheim Generell informasjon Smerter i ryggen er svært vanlig. 60 80% av
DetaljerK N E P R O T E S E. Informasjon ved operasjon kneprotese. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien
K N E P R O T E S E Betanien Hospital Skien Informasjon ved operasjon kneprotese 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 KNEPROTESE Velkommen til 3. avdeling - Betanien Hospital. I forbindelse med kneproteseoperasjon
DetaljerLANGVERSJON KODEVEILEDER. Diagnostisk pakkeforløp alvorlig sykdom
KODEVEILEDER Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til. Registreringen beskrives overordnet i kapittel 1, med en mer utdypende og supplerende veiledning med eksempler i kapittel
DetaljerPasientforløp Cholecystitt
Cholecystitt For pasient Utredning Behandling Kontroll Oppfølging Kontakter For henviser Administrative opplysninger Mål og resultatoppfølging Cholecystitt For pasient Helsebiblioteket Cholecystitt For
DetaljerALS pasienten - en utfordrende pasient?
ALS pasienten - en utfordrende pasient? En alvorlig sykdom med symptomer som arter seg forskjellig etter hvilket område som er affisert Ulike aldersgrupper, livsfaser, interesser, nettverk og ressurser
DetaljerInformasjon til deg som skal opereres for spinal stenose
Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose Nevrokirurgisk avdeling St. Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Trondheim Generell informasjon Smerter i ryggen er svært vanlig. 60-80% av
DetaljerTuberkulose blant ansatt i barnehage - smitteoppsporing
Oslo kommune Bydel Grünerløkka Grünerløkka Smittevern Tuberkulose blant ansatt i barnehage - smitteoppsporing Avdelingshelsesøster Mone Tsahai Kildal Grünerløkka Smittevern Oslo kommune Fagdag 6. november
DetaljerOrientering om Operasjon med Kneprotese
Orientering om Operasjon med Kneprotese Kneprotese er ett behandlingsalternativ ved artrose i kneet( se eget informasjonskriv ). Artrose-hva er det? Se illustrasjoner nedenfor! Artrose fører til 2 problemer:
DetaljerFØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON
FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har bestilt tid for en synslaseroperasjon. Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Uansett om du skal behandle langsynthet,
DetaljerVeileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag
Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget
DetaljerNordlandspasienten 10.februar 2010
Nordlandspasienten 10.februar 2010 Pasient 1 Mann -26.Konsultasjon legevakt. stabil AP fra 92.NG-spray før turer/belastninger På reise med hurtigruta. 2 siste netter våknet med retrosternale smerter. Ikke
DetaljerOperasjon ved Seneskade i Skulderen
Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen
DetaljerAkutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?
Akutt nefrologi i allmennpraksis - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Maria Radtke, Nidaroskongressen 2015 Alfred 73 år Hypertensjonsbehandlet siden -03, Prostatabesvær, BPH påvist
DetaljerKYSTHOSPITALET I HAGEVIK
KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.
DetaljerBrystkreft Diagnose Behandling Kontroller
Brystkreft Diagnose Behandling Kontroller SØ-9110 Innhold 3 4 5-7 8-9 10-11 12-13 14 15 16 Forord Brystkreftsykdommen Behandlingsformer Mulige komplikasjoner etter operasjonen Oppfølging etter operasjonen
DetaljerPasientinformasjon: Brystreduksjon for menn
Pasientinformasjon: Brystreduksjon for menn Menn som har gjennomgått store vektap, enten som følge av slanking eller etter overvektskirurgi, kan få store nærmest kvinnelignende bryster. Brystutvikling
DetaljerFørste Nordiske erfaring med Celsite Drainaport for ambulant behandling av residiverende malign pleuravæske/ascites
Første Nordiske erfaring med Celsite Drainaport for ambulant behandling av residiverende malign pleuravæske/ascites Frode Reier-Nilsen Overlege Avdeling for Kar/Thorax kirurgi Malign pleuravæske Pasienter
DetaljerThoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009
Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - Thoraxkirurgi 3 Håndsvetting og rødming 4 Lungemetastase
DetaljerKoordineringsgruppe kreftpakker
Organisering ved STHF Koordineringsgruppe kreftpakker Ledere, personell fra aktuelle fagmiljø, IKT, brukerrepresentanter, rep fra fastlegene DIPS Analyse Forløpskoordinatorer m/stedfortredere Prosjektleder/Kreftkoordinator
DetaljerHYPERTYREOSE høyt stoffskifte. Lene Kristine Seland Overlege
HYPERTYREOSE høyt stoffskifte Lene Kristine Seland Overlege Skjoldkjertelen - tyreoidea Høyt stoffskifte - symptomer Varme, svette, lett feber Uro, angst, søvnproblem Skjelvinger, irritabilitet, kort lunte
DetaljerFØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON
FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har reservert tid for et linsebytte (RLE). Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Det finnes en del retningslinjer som
DetaljerD A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien
D A G K I R U R G I Betanien Hospital Skien Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 Velkommen til Ortopedisk avdeling, Betanien Hospital. I forbindelse
DetaljerBrystkreft og gener. Vårmøtet 2013. Britt Fritzman
Brystkreft og gener Vårmøtet 2013 Britt Fritzman Hjelp jeg har fått brystkreft! Hvilken behandling skal jeg ha? Overlever jeg? Det er ingen i familien min som har hatt brystkreft! Hva har jeg gjort galt
DetaljerNeoadjuvant behandling for hvem?
Kurs i laparoskopisk kirurgi: Neoadjuvant behandling for hvem? Knut Jørgen Labori Seksjon for lever- og pankreaskirurgi Oslo universitetssykehus Disposisjon Forventet gevinst av neoadjuvant kjemoterapi?
DetaljerPrioriteringsveileder - Revmatologi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse
DetaljerSymptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging
Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp
DetaljerSunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder
Sunniva avdeling for lindrende behandling Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder En innbygger en pasient og hennes familie 49 år gammel kvinne, gift, 3 barn (2 er ungdommer
DetaljerKYSTHOSPITALET I HAGEVIK
KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Oppretting av skjevstilling i kneet Kneosteotomier Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført osteotomi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon
DetaljerHvordan kan klinisk dokumentasjon gi oversikt og læring? HelsIT, 14. oktober 2014 Atle Sandal
Hvordan kan klinisk dokumentasjon gi oversikt og læring? HelsIT, 14. oktober 2014 Atle Sandal 1 Oppnevnt prosjektgruppe Nasjonal IKT tiltak 48 Prosjektgruppens medlemmer Andreas Hering Arild Faxvaag Rune
DetaljerPrioriteringsveileder - Thoraxkirurgi
Prioriteringsveileder - Thoraxkirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - thoraxkirurgi Fagspesifikk innledning thoraxkirurgi For de fleste pasienter som henvises til
DetaljerPasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi
Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del
DetaljerKYSTHOSPITALET I HAGEVIK
KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon
DetaljerCT thorax. Hege Nordlie Lege i spesialisering Avdeling for Bildediagnostikk Bærum Sykehus
CT thorax Hege Nordlie Lege i spesialisering Avdeling for Bildediagnostikk Bærum Sykehus Innhold Selve undersøkelsen Henvisninger Indikasjon Oppfølging av lungenoduli Protokoller Pakkeforløp for lungekreft
DetaljerDette er en randomisert, dobbelt-blindet studie, det betyr at verken du eller din behandlende lege vet hvilken type medisin du får.
TPO 150 versjon 5-161115 Forespørsel om deltakelse i legemiddelutprøving Bruk av depot-opioid som pre- og postoperativ smertelindring ved primærprotese i kneleddet. En dobbeltblindet randomisert kontrollert
DetaljerDet er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.
Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget
DetaljerStolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?
Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7
DetaljerHvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter
Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter Aleris Helse Norges største private helseforetak Sykehus og medisinske sentra i alle helseregioner Tromsø Sykehus
DetaljerMøteplassen 17.3.15. Harald Bergan Fagansvarlig radiologi Kongsberg
Møteplassen 17.3.15 Harald Bergan Fagansvarlig radiologi Kongsberg Temaer Henvisningsrutiner bedret kommunikasjon fra rtg ved avviste henvisninger Redusere bruk av CT ved lave ryggsmerter. Henvisningsrutiner
DetaljerDen vanskelige pasienten - finnes hun? Erik L Werner; fastlege / professor, UiO
Den vanskelige pasienten - finnes hun? Erik L Werner; fastlege / professor, UiO Den «vanskelige ryggpasienten» Vi må ha en strategi for å møte alle pasienter Vi må ha en strategi for å møte alle ryggpasienter
DetaljerSamhandlingsrutine for innleggelse i Sykehuset Innlandet. Rutinen beskriver følgende former for innleggelse/kontakt med SI:
Samhandlingsrutine for i Sykehuset Innlandet 1. Formål: Rutinen gjelder ved alle typer r og/eller henvisning til planlagt vurdering ved alle enheter i Sykehuset Innlandet. Samhandlingsrutinen er utarbeidet
DetaljerKasuistikker - prioritering. Rehabiliteringskonferansen 2010 Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF
Kasuistikker - prioritering Rehabiliteringskonferansen 2010 Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF Representerer (n=239) 0 = Ikke angitt 1 = Kommunehelsetjeneste 2 = Sykehus 3 = Privat rehabilitering 4 = Brukerorganisasjon
DetaljerPakkeforløp for kreft. Regional brukerkonferanse 2015
Pakkeforløp for kreft Regional brukerkonferanse 2015 Konteksten Nasjonal kreftstrategi 2013 2017 Målområder: En mer brukerorientert kreftomsorg Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp Norge
DetaljerDiagnostisering av endometriecancer i allmennmedisin
Diagnostisering av endometriecancer i allmennmedisin PMU 2016 Trine Livik Haugen Lege Lillestrøm Legesenter Kasuistikk - Kvinne, 72 år - Gul utflod i fire måneder. Står på Eviana. GU: Atrofiske forhold.
DetaljerPasientguide. Lymfødempoliklinikk
Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter
DetaljerNEVROKIRURGISK AVDELING
NEVROKIRURGISK AVDELING Til deg som skal innlegges for operasjon VIKTIG INFORMASJON OM FORBEREDELSE, OPPHOLD OG FORLØP St. Olavs Hospital HF www.stolav.no/nkis Nevrokirurgisk avdeling, St Olavs Hospital,
DetaljerBariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig
Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Nordlandssykehuset Bodø HF Bakgrunn Høsten 2004
DetaljerGenerell patologi, sykdomslære og mikrobiologi
Eksamensoppgave høsten 2010 Ny/utsatt eksamen Bokmål Fag: Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensdato: 10.desember 2010 Studium/klasse: Sykepleie Emnekode: DSYK4003-203 Eksamensform: Skriftlig
DetaljerCancer Ventriculi. Ola Røkke
Cancer Ventriculi Ola Røkke Maligne svulster i ventrikkel Adenocarcinom: 95% GIST-tumor Carcinoid tumor Lymfom Cancer ventriculi: adenocarcinom Incidens Menn/kvinner Oslo Akershus Totalt ca.500/år 3/2
Detaljer