Sluttrapport. for. Kjemikaliekampanjen
|
|
- Aase Mathisen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sluttrapport for Kjemikaliekampanjen
2 Sluttrapport Kjemikaliekampanjen Kjemisk helsefare Oppsummering etter tilsyn i tre utvalgte bransjer. Saksnummer: 2002/14271 Rapporten er utarbeidet av prosjektgruppen for Kjemisk helsefare. Denne hadde følgende sammensetning: Uno Abrahamsen Prosjektansvarlig/økonomiansvarlig Direktoratet for arbeidstilsynet Gry E. B. Koller Prosjektleder Arbeidstilsynet Indre Østland Liv Brubakk Overingeniør Arbeidstilsynet Oslo Ingrid Enoksen Rådgiver Direktoratet for arbeidstilsynet Kjell-Arne Johansen Senioringeniør Arbeidstilsynet Indre Østland Tove Olberg Rådgiver Direktoratet for arbeidstilsynet Liv Osmundsen Rådgiver Direktoratet for arbeidstilsynet Marit Bjerknes Overingeniør Arbeidstilsynet Østfold og Akershus Ellen Lunde Overingeniør Arbeidstilsynet Oslo Valgerd Tobiassen Seniorinspektør Arbeidstilsynet Indre Østland Ingvill Hornkjøl Senioringeniør Arbeidstilsynet Sør Norge Kampanjen har hatt flere prosjektledere og -ansvarlige. Gry E. B. Koller prosjektleder Arbeidstilsynet Indre Østland Stig Magnar Løvås Prosjektansvarlig (2006) Direktoratet for arbeidstilsynet Uno Abrahamsen Prosjektansvarlig ( ) Direktoratet for arbeidstilsynet Nils-Petter Wedege Prosjektansvarlig (2003) Direktoratet for arbeidstilsynet Gjennomføring av kampanjen i Arbeidstilsynets regioner ledes av regionale kampanjeledere som rapporterer til prosjektleder. Følgende personer er delprosjektledere i Arbeidstilsynet: Bilverksteder Verksted- og mekanisk industri GUP-bransjen Grafisk bransje Substitusjon Gry E. B. Koller Ingvill Hornkjøl og Eva Haug John Jacobsen og Ragnhild Eriksen Ellen Lunde Morten Buhagen Kampanjen som helhet har også hatt Statens forurensningstilsyn (SFT) og Fylkesmannens miljøvernavdeling som medvirkende interessenter. I tillegg har Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) vært involvert som bidragsyter. Trondheim, 14. juni 2007 Direktoratet for arbeidstilsynet Stig Magnar Løvås Avdelingsdirektør, Dokumentasjon og analyse stig.lovas@atil.no Telefon:
3 Innhold 1 INNLEDNING SAMMENDRAG BAKGRUNN HVORFOR KJEMIKALIER? VALG AV BRANSJER OG KJEMIKALIER MÅL FOR KAMPANJEN KAMPANJENS HOVEDMÅL ARBEIDSTILSYNETS BIDRAG RESULTATMÅL TILTAK STRATEGI FOR KAMPANJEN RESULTATER FRA BRANSJENE HOVEDRESULTATER BILVERKSTEDER GRAFISK BRANSJE VERKSTED- OG MEKANISK INDUSTRI GUP-BRANSJEN ANDRE RESULTATER OG FUNN BEDRIFTSHELSETJENESTEN ANMELDELSESPRAKSIS FRIVILLIGE AVTALER SUBSTITUSJON KARTLEGGING AV HELSEFARLIGE KJEMIKALIER INFORMASJONSARBEIDET EVALUERING
4 1 Innledning 20. oktober 2003 markerte Europeisk uke oppstarten på Kjemikaliekampanjen, en landsdekkende kampanje med tre års varighet. Ved veis ende har over 1700 virksomheter hatt førstegangs tilsynsbesøk av Arbeidstilsynet. Disse befinner seg i bransjer hvor risikoen for å komme i kontakt med helsefarlige kjemikalier er spesielt stor; bilverksteder, verksted- og mekanisk industri, plastbåtindustri og grafisk bransje. Kampanjens hovedmål har vært å øke kunnskapsnivået om kjemisk helsefare, og å redusere sannsynligheten for at arbeidstakere utvikler løsemiddelskader, hud- og luftveislidelser. Strategien har fulgt tre hovedlinjer: Å føre tilsyn for å kontrollere at bedriftene ikke bryter gjeldende lover og forskrifter, å imøtekomme behovet for informasjon og veiledning hos de prioriterte målgruppene, samt å sørge for å ha et nært samarbeid med andre tilsynsmyndigheter, bransjeorganisasjoner og bedriftshelsetjenester. 2 Sammendrag Resultatene for de ulike bransjene er nokså like. Rundt 75 prosent har ikke gjennomført en risikovurdering, og har da heller ikke laget noen handlingsplan basert på dette. Godt over halvparten har heller ingen kunnskap om hva slags typer forurensinger de arbeider i, eller hvor omfattende disse er. Dette på grunn av manglende målinger av luften i arbeidslokalene. De ansatte har i 1 av 3 tilfeller ikke fått opplæring i hvordan de kan beskytte seg mot kjemikalier. Dette betyr at arbeidstakerne ikke vet hvilken risiko de utsetter seg for når de håndterer eller puster inn helsefarlige stoffer. Mange tar derfor ikke nødvendige forholdsregler. Bruken av punktavsug og nødvendig verneutstyr er manglende. 1 av 3 virksomheter mangler også god nok ventilasjon. Disse resultatene sier oss at de aller fleste virksomhetene som ble besøkt i Kjemikaliekampanjen mangler den oversikten som er nødvendig for å kunne jobbe systematisk med sikkerheten. De har svært ofte en bedriftshelsetjeneste som kunne ha bistått dem i HMS-arbeidet. Men den benyttes tydeligvis ikke. Kampanjen har fra starten fått mye omtale i media, og det er holdt flere møter med bransjeforeninger og andre interessenter. Det er skrevet flere artikler i fagtidsskrifter både om bakgrunn og resultater, og kampanjen har vært tema for flere innlegg og foredrag i ulike fagfora og i bransjesammenhenger. 3 Bakgrunn 3.1 Hvorfor kjemikalier? Kjemisk helsefare er et alvorlig problem i arbeidslivet, og er utpekt som et satsningsområde både i Norge og EU. Kjemisk helsefare har siden nittitallet vært et hovedsatsningsområden for Arbeidstilsynet. Ifølge Produktregisteret (2002) er det registrert rundt farlige kjemikalier i Norge. De fleste av disse har allergifremkallende, etsende eller irriterende egenskaper, eller er løsemidler som kan føre til skader på sentralnervesystemet. De siste ti årene har det vært en økning i antall registrerte allergi- og kreftfremkallende kjemikalier. Dette viser ikke nødvendigvis en reell økning i bruken, men kan skyldes bedre registrering av helsefarlige kjemikalier. 4
5 Likevel tyder undersøkelser på at det i denne perioden har skjedd en forverring med hensyn til kjemisk eksponering. Statistikk over antall yrkessykdommer som skyldes kjemikaliebruk viser at det er spesielt mange arbeidstakere som pådrar seg hud-, lunge- og/eller luftveislidelser. Verst rammes unge arbeidstakere. I motsetning til andre typer yrkessykdommer, har de en større forekomst av allergi og overfølsomhetsreaksjoner. Symptomene rammer øyne, nese, lunger og hud. I verste fall kan sykdommene være invalidiserende. Mange av disse arbeidsmiljøproblemene er godt kjent i næringen. Siden 1979 er det gjennomført tre tilsvarende kampanjer innen bransjen: 1979: Lansering av et standardisert rammekrav for arbeid med armert polyester. Arbeidstilsynet gjennomførte deretter en grundig kartlegging i de fleste virksomhetene. 1986: Bransjen ble på nytt gjennomgått i forbindelse med løsemiddelkampanjen. Midten av 1990-årene: Bransjen ble på ny gjennomgått. Gjennomgående trekk for hver av disse kampanjene var at standarden i bedriftene ble hevet, men over tid falt det tilbake selv om bransjeorganisasjonene deltok i kampanjenes planleggings- og gjennomføringsfaser. 3.2 Valg av bransjer og kjemikalier Følgende bransjer ble valgt ut i kampanjen: Bilverksteder Verksted- og mekanisk industri GUP-industrien; en del av mekanisk- og verkstedindustri som arbeider med glassfiberarmert umettet polyester (GUP) Grafisk bransje Kjemikalier som var i fokus: Maling og lakk med isocyanater og epoksy Sveiserøyk Oljeprodukter Løsemidler Skjærevæsker Blåsemidler Herdeplaster Organiske peroksider Helseproblemer som bruk av disse kjemikaliene kan forårsake: Hudlidelser (oljeprodukter, epoksy etc.) Luftveislidelser pga. sveising (isocyanater, blåsemidler, skjærevæsker etc.) Løsemiddelskader Kreft pga. sveising o.l. Hudlidelser (etter kontakt med herdeplast) Etseskader (ved kontakt med organiske peroksider) 5
6 4 Mål for kampanjen 4.1 Kampanjens hovedmål Kampanjens hovedmål har vært å øke kunnskapsnivået om kjemisk helsefare, og å redusere sannsynligheten for at ansatte kan utvikle løsemiddelskader, hud- og luftveislidelser ved eksponering for kjemikalier. 4.2 Arbeidstilsynets bidrag Arbeidstilsynet ønsker å bidra til at virksomhetene får et bevisst forhold til sin bruk av kjemikalier. Dette skal skje gjennom kartlegging og risikovurdering av kjemisk helsefare i eget arbeidsmiljø. På bakgrunn av dette skal virksomhetene kunne lage en handlingsplan for hvordan risikoen for helseskader kan reduseres. Samtidig må de ansatte gis økt kunnskap om arbeidsoperasjonene de utfører, slik at de blir bedre i stand til å ivareta egen sikkerhet. Kampanjen tar også sikte på å skape økt bevissthet rundt hvilke oppgaver verne- og helsepersonale skal kunne bistå virksomhetene med. 4.3 Resultatmål Prosjektet hadde følgende resultatmål: Resultatmål 1 Alle besøkte virksomheter skal kunne legge frem en risikovurdering for kjemisk helsefare. Resultatmål 2 Alle besøkte virksomheter skal kunne legge frem en tidfestet handlingsplan for kjemisk helsefare basert på en risikovurdering. Resultatmål 3 Alle besøkte virksomheter skal ha gjennomført opplæring av de ansatte i kjemisk helserisiko. Resultatmål 4 Resultatmål 5 Resultatmål 6 Alle besøkte virksomheter innen de aktuelle bransjene skal ha knyttet til seg bedriftshelsetjenester (BHT) som har tilgang til relevant yrkeshygienisk kompetanse. Alle besøkte virksomheter skal søke å erstatte helsefarlige kjemikalier med mindre helsefarlige alternativer. Øke Arbeidstilsynets kompetanse innen kjemisk helsefare. 4.4 Tiltak For å oppnå disse målene omfattet kampanjen følgende tiltak: risikovurdering/vurdering av eksponeringsnivå i alle virksomhetene utarbeidelse av tidsberammet handlingsplan i alle virksomhetene, innbefattet reduksjon av eksponering, herunder bruk av åndedrettsvern ved spesielle arbeidsoperasjoner, tiltak for substitusjon av kjemikalier, hudvern med mer opplæring i bruk av kjemikalier i alle virksomhetene etablering av helsetjenester fra verne- og helsepersonale 6
7 4.5 Strategi for kampanjen Strategien innbefattet: Tilsyn: for å kontrollere at plikter etter lover og forskrifter ivaretas. Informasjonsarbeid: for å imøtekomme behov for informasjon og veiledning hos de prioriterte målgruppene. Samarbeid: o med bransjeorganisasjonene og partene i arbeidslivet for å kunne utarbeide et godt grunnlagsmateriale og for å synliggjøre sammenhenger og konsekvenser i henhold til det som avdekkes i kampanjen. o med STAMI og bedriftshelsetjenesten, med særlig vekt på å øke virksomhetenes bevissthet på hva de har krav på av tjenester fra sistnevnte, og hva de kan bruke den til. Vi ønsket også at bedriftshelsetjenesten selv skulle arbeide mer aktivt og målrettet opp mot virksomhetene o med andre tilsynsmyndigheter; Statens forurensningstilsyn/fylkesmannens miljøvernavdeling 7
8 5 Resultater fra bransjene 5.1 Hovedresultater I Kjemikaliekampen ble det ført tilsyn med 1748 virksomheter. Av disse er 347 fulgt opp med andregangs tilsyn. Omregnet utgjør dette nesten 20 prosent av virksomhetene fra førstegangs tilsyn. Totalt er det dermed gjennomført nesten 2100 tilsyn. Kampanjen har vært positivt mottatt i virksomhetene; det har vært et tydelig behov for å ta tak i problematikken. Reaksjonsprosenten har vært høy. Det ble gitt 1255 reaksjoner eller enkeltkrav om forbedringer. Områdene der det er gitt flest pålegg er risikovurdering, handlingsplaner samt vurdering av eksponeringsnivå (yrkeshygieniske målinger). En del pålegg er også gitt på opplæring, periodiske planer/årsrapporter, samt på ventilasjon. Med unntak av i GUPbransjen, ser man en generell forbedring fra første- til andregangs tilsyn. Kampanjens viktigste funn er at det systematiske arbeidet for å bedre arbeidsmiljøet er svært utilfredsstillende. Virksomhetene har generelt lite kunnskap om helsefarer, og mange mangler oversikt over sine kjemikalier. Dette gjelder for alle de undersøkte bransjene. Når tre fjerdedeler av bedriftene som ble inspisert ikke har gjennomført skriftlige risikovurderinger, og heller ikke har utarbeidet handlingsplaner, betyr det at det systematiske HMS-arbeidet ikke tas på alvor: Virksomhetene svikter i kravet om systematisk å forbedre det kjemiske arbeidsmiljøet. Erfaring fra tilsyn har for eksempel vist at bevisstheten rundt farene ved eksponering for sveiserøyk er svært mangelfull, både blant ansatte og ledere i sveisebedrifter. I et arbeidslokale der det sveises eller foregår tilsvarende varmt arbeid, finnes det en rekke helsefarlige stoffer som kan bidra til å utvikle alvorlige sykdommer, for eksempel kroniske lungesykdommer, kreft og nervesykdommer. Uten oversikt over hvor forurenset lufta i arbeidslokalet er, og hva slags forurensninger det er snakk om, kan man ikke gjennomføre forebyggende tiltak slik at ventilasjon og punktavsug får den virkning de skal ha. Riktignok var det i de aller fleste virksomhetene gjort konkrete tekniske tiltak, men uten en forutgående risikovurdering er det ikke mulig å gjøre tiltak i en riktig prioritert rekkefølge (jf. kjemikalieforskriftens 7). De er også ofte tilknyttet bedriftshelsetjenester med yrkeshygienisk kompetanse. På denne måten er kompetansen tilgjengelig for virksomhetene men den benyttes altså ikke. 8
9 5.2 Bilverksteder Førstegangs tilsyn i bilverksteder ble avsluttet i virksomheter ble besøkt i førstegangs tilsyn mot planlagte 673. Reaksjonsfrekvens ble 76,8 prosent, med et snitt på 3,9 påleggspunkter per virksomhet som fikk reaksjon. Arbeidet ble stanset i 6 av virksomhetene. I 28 av påleggene ble det gitt varsel om tvangsmulkt. I andregangs tilsyn ble 149 virksomheter besøkt 19,3 prosent av virksomhetene fra førstegangs tilsyn. Kjemikaliekampanjen Bilverksteder 2.gangs ja % ja % 02 handlingsplan 01 skriftlig risikovurdering 18 vurdert eksponeringsnivået 05 periodisk plan med BHT 03 ansatte fått opplæring 12 tilstrekkelig ventilasjon 04 bedriftshelsetjeneste (BHT) med yrkeshygienisk kompetanse 19 redusert eksponeringsnivået til under norm 13 rutiner for vedlikehold/rengjøring 06 vurdert substitusjon 21 riktig åndedrettsvern ved sprøyting av isocyanater 14 punktavsug 22 eksosavsug 23 riktig hudvern 20 personlig verneutstyr ved lakkering Andel JA-verdier ved første og andre gangs tilsyn (%) Sammenligning av antall virksomheter vist med prosentandel «JA» etter første- og andregangs tilsyn. På bakgrunn av resultatene fra førstegangs tilsyn i bilverkstedene i Kjemikaliekampanjen, innledet Arbeidstilsynet våren 2004 et samarbeid med Norges bilbransjeforbund (NBF) for å følge opp åpenbare svakheter i bransjens overholdelse av kjemikalieregelverket. Det ble gjennom kampanjeperioden holdt flere møter mellom Arbeidstilsynet og NBF, og representanter fra foreningen har også deltatt og holdt innlegg på kampanjeledersamlinger. På det siste møtet i 2005 presenterte NBF en gjennomgang av både tidligere prosjekter og prosjekter det skulle søkes midler til å gjennomføre. I det ene prosjektet, som går på etablering av retningslinjer for forberedelsessoner i bilverksteder, vil Arbeidstilsynet være med å fastsette retningslinjer for hvordan disse skal utformes, slik at både leverandører og kunder har noe å rette seg etter. 9
10 5.3 Grafisk bransje Førstegangs tilsyn i grafisk bransje ble avsluttet i virksomheter ble besøkt, mot planlagte 199. Reaksjonsfrekvensen ble 78,1 prosent, med et snitt på 3,5 påleggspunkter per virksomhet som fikk reaksjon. Arbeidet ble stanset i én virksomhet og i 16 av påleggene ble det gitt varsel om tvangsmulkt. I andregangs tilsyn ble 38 virksomheter besøkt 16,3 prosent av virksomhetene fra førstegangs tilsyn. Kjemikaliekampanjen Grafisk 2.gangs ja % ja % 02 handlingsplan 01 skriftlig risikovurdering 18 vurdert eksponeringsnivået 05 periodisk plan med BHT 03 ansatte fått opplæring redusert eksponeringsnivået til under norm bedriftshelsetjeneste (BHT) med yrkeshygienisk kompetanse 14 punktavsug personlig verneutstyr ved rengjøring av maskiner 13 rutiner for vedlikehold/rengjøring 12 tilstrekkelig ventilasjon 06 vurdert substitusjon Andel JA-verdier ved første og andre gangs tilsyn (%) Sammenligning av antall virksomheter vist med prosentandel «JA» etter første- og andregangs tilsyn. I 2005 hadde Arbeidstilsynet et møte med Viskom, bransje- og arbeidsgiverorganisasjonen for bedrifter i visualiserings- og grafisk sektor. Viskom forpliktet seg i 2004 til å anbefale sine medlemsbedrifter å velge en annen tilsetningskombinasjon, slik at bruken av løsemiddelet isopropanol kan reduseres. I møtet mellom Viskom og Arbeidstilsynet i år kom det fram at Viskom ikke har drevet noen konkret kampanje når det gjelder utfasing av dette stoffet. Arbeidstilsynet har bedt Viskom redegjøre for hvilke tiltak organisasjonen har planer om å iverksette for å bidra til utfasing av isopropanol. I samarbeid med Statistisk Sentralbyrå ble det avdekket bruk av anilinfargestoffer som er klassifisert som mulig kreftfremkallende. Arbeidstilsynet har også gjort Viskom og Grafisk forbund oppmerksomme på at det er påvist overhyppighet av blærekreft blant ansatte i grafisk bransje i Norge, og at det er grunn til å undersøke om aromatiske aminer som en finner i trykkfarger kan være en mulig forklaring. Arbeidstilsynet har skriftlig bedt Viskom om å vurdere hvordan de kan bidra til å erstatte disse pigmentene med mindre helsefarlige alternativer. Det er videre skrevet brev til de to norske importørene av anilinfargestoffer og bedt dem vurdere å erstatte disse stoffene med andre og mindre helseskadelige fargestoff. 10
11 5.4 Verksted- og mekanisk industri Kampanjens førstegangstilsyn i verksted- og mekanisk industri ble avsluttet 1. april virksomheter ble besøkt i førstegangs tilsyn, mot planlagte 647. Reaksjonsfrekvensen ble 74,7 prosent, med et snitt på 4,2 påleggspunkter per virksomhet som fikk reaksjon. Det ble gitt varsel om tvangsmulkt i 112 av påleggene. I andregangs tilsyn ble 142 virksomheter besøkt 21,7 prosent av virksomhetene fra førstegangs tilsyn. En del av virksomhetene som skulle vært fulgt opp i 2005 ble ikke fulgt opp før i Årsaken er at mange av virksomhetene har fått tidkrevende pålegg. Kjemikaliekampanjen Verksted og mekanisk 2.gangs ja % ja % 02 handlingsplan 01 skriftlig risikovurdering vurdert eksponeringsnivået periodisk plan med BHT 03 ansatte fått opplæring 12 tilstrekkelig ventilasjon 18 redusert eksponeringsnivået til under norm 04 bedriftshelsetjeneste (BHT) med yrkeshygienisk kompetanse 13 rutiner for vedlikehold/rengjøring 14 punktavsug 35 riktig åndedrettsvern ved sprøyting av isocyanater 06 vurdert substitusjon 19 riktig hudvern Andel JA-verdier ved første og andre gangs tilsyn (%) Sammenligning av antall virksomheter vist med prosentandel «JA» etter første- og andregangs tilsyn. Det har vært registrert en markant økning i målinger og analyser av løsemidler og sveiserøyk utført av, eller sendt til, STAMIs eksponeringsdatabase EXPO, som inneholder alle STAMIs yrkeshygieniske målinger og analyser siden
12 5.5 GUP-bransjen Førstegangs tilsyn i kampanjen ble avsluttet i virksomheter ble besøkt i førstegangs tilsyn mot planlagte 188. Reaksjonsfrekvens ble 82,5 prosent, med et snitt på 4,2 påleggspunkter per virksomhet som fikk reaksjon. Det ble gitt varsel om tvangsmulkt i 10 av påleggene. I andregangs tilsyn ble det besøkt 18 virksomheter 20,5 prosent av virksomhetene besøkt i førstegangs tilsyn. Etter kampanjeplanen skulle det i 2005 gjennomføres førstegangs tilsyn i 188 virksomheter i denne bransjen. Kjemikaliekampanjen Armert herdeplast 02 handlingsplan skriftlig risikovurdering vurdert eksponeringsnivået 05 periodisk plan med BHT redusert eksponeringsnivået til under norm bedriftshelsetjeneste (BHT) med yrkeshygienisk kompetanse 12 tilstrekkelig ventilasjon 03 ansatte fått opplæring 13 rutiner for vedlikehold/rengjøring 14 punktavsug 06 vurdert substitusjon 20 riktig verneutstyr ved sprøyting og ved støvfylte arbeidsoperasjoner Andel JA-verdier ved første og andre gangs tilsyn (%) ja % 2.gangs ja % Sammenligning av antall virksomheter vist med prosentandel «JA» etter første- og andregangs tilsyn. For parameter 18 finnes det ikke opplysninger for andregangs tilsyn. For denne bransjen kan man ikke se noen økning i ja-andelene, som tilfellet er for de andre bransjene. Snarere har det skjedd en økning i andelen av virksomheter som har mangler. Dette kan delvis begrunnes i at det nok er de «dårligste» som har fått oppfølging i et andregangs tilsyn. Like fullt er det klart at denne bransjen trenger ytterligere oppfølging og tilsyn framover. 12
13 6 Andre resultater og funn 6.1 Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten (BHT) har vært holdt løpende informert om kampanjen. Målet har vært å øke bedriftshelsetjenestens fokus på kjemisk helsefare i utvalgte bransjer og at informasjonsmateriell blir distribuert av dem til deres kunder først og fremst kampanjens målgruppe. BHT-sekretariatet kan bidra ved å ta opp erfaringene fra kjemikaliekampanjen i ulike fora. 6.2 Anmeldelsespraksis I de generelle kriteriene Arbeidstilsynet har for anmeldelse, står det blant annet at man skal vurdere anmeldelse når det er overhengende fare for arbeidstakers liv og helse. Tilstanden ute i virksomhetene var slik at inspektørene ikke vurderte anmeldelse som virkemiddel. Alle tilsynene var også varslet, noe som medfører at virksomhetene kan ha gjort tiltak forut for tilsynene. 6.3 Frivillige avtaler Enkelte bedrifter har inngått frivillige avtaler som involver kjemikalier. Dette kan være som miljøfyrtårnbedrifter, miljøgodkjente billakkeringsverksteder eller som EMAS/ISO eller svanemerkede bedrifter. I løpet av Kjemikaliekampanjen ble det drøftet om disse må forventes å ha bedre arbeidsmiljøstandard enn gjennomsnittet. Under oppsummeringen av kampanjen ble det likevel tydelig at en ikke så synlig effekt av å ha slike avtaler. Kampanjeledelsen har et klart inntrykk av at bedriftene med slike avtaler i hovedsak ikke er noe bedre enn øvrige bedrifter. Når det gjelder de miljøgodkjente billakkerings_verkstedene var tallmaterialet såpass stort og systematisk at dette er uomtvistelig. Dette ble tatt opp med Teknologisk institutt som administrerer ordningen. Men for de andre bransjene mangler Arbeidstilsynet dokumentasjon på om de skiller seg ut på den ene eller andre måten. Per 28. september 2004 fantes det 39 svanemerkede grafiske virksomheter i Norge, og 14 av disse ble besøkt. Hovedinntrykket er at de svanemerkede virksomhetene ikke skiller seg ut på noen måte. De som likevel har god oversikt i eget hus har ikke dette fordi de er svanemerket, men fordi de har ledere og ansatte som er interesserte i arbeidsmiljøet. Det ble ikke ført tilsyn hos noen EMAS-virksomheter, så her har Arbeidstilsynet ingen bakgrunn for å si om de er bedre enn andre eller ikke. Når det gjelder de andre ordningene, er det satt i gang et arbeid for å identifisere dem og skille dem ut fra de andre virksomhetene, for på denne måten å kunne gi en mer objektiv beskrivelse av tilstanden. Resultatet vil være interessant i forhold til etatens tilsynsstrategi og i forholdet til de organisasjonene som organiserer de ulike frivillige ordningene og eventuell oppfølging av disse. 6.4 Substitusjon Substitusjon innebærer en overgang til kjemikalier med samme nyttefunksjon, men uten de samme helseskadelige implikasjonene. I denne kampanjen ble virksomhetene spurt om de hadde vurdert dette, og om de faktisk hadde byttet ut spesielt helseskadelige kjemikalier. I tillegg var det et løpende samarbeid med bransjeorganisasjoner og forhandlere på dette området. 13
14 Det bør i denne sammenheng nevnes at det ikke er mulig å bytte ut alle helseskadelige stoffer, siden erstatningsstoffene ikke nødvendigvis har gode nok egenskaper. 6.5 Kartlegging av helsefarlige kjemikalier I løpet av Kjemikaliekampanjen startet også tankene om utvikling av kjemikaliestatistikk. Denne kan bli et verktøy for kartlegging av bruk og eksponering av kjemikalier. Med utgangspunkt i dette, kom det i 2004 i gang et samarbeid mellom Direktoratet for arbeidstilsynet, Statistisk sentralbyrå og Produktregisteret. Prosjektet søkte å kartlegge bruken av helsefarlige kjemikalier i grafisk industri og i plastbåtindustrien. Motivasjonen for dette ligger i behovet for å kunne overvåke arbeidsmiljøet på en mer systematisk måte. Forhåpentligvis vil det også kunne danne mønster for lignende prosjekt i andre bransjer. Utarbeidelse av en årlig offisiell kjemikaliestatistikk vil være et viktig verktøy både i planlegging, trend- og resultatmåling. I etterkant av kampanjen har Nasjonalt senter for overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA) blitt opprettet som en enhet tilknyttet STAMI. De har fått som oppgave å samle, analysere og formidle informasjon innenfor nettopp dette feltet. 6.6 Informasjonsarbeidet Kampanjen har skapt oppmerksomhet rundt kjemisk helsefare. Arbeidsmiljøtilstanden i de utvalgte bransjene er langt dårligere enn lovverket krever og samfunnet forventer. Dette har ført til bred omtale i både regional og riksdekkende presse og kringkasting. Den oppmerksomheten og kunnskapen som medieoppslagene har skapt, har ført til etterspørsel etter mer kunnskap og informasjon. Arbeidstilsynet har produsert brosjyremateriell og informasjon på internett som tilfredsstiller dette behovet. Arbeidstilsynet har også sørget for økt kompetanse i kjemisk helsefare i virksomhetenes egne «kanaler», som bedriftshelsetjenesten, fagpresse og organisasjoner. Gjennom hele kampanjen har interessen vært stor både for bransjene Arbeidstilsynet valgte, og de resultatene en fant. Arbeidstilsynet har derfor drevet et utstrakt foredragsarbeid ved siden av tilsynsaktiviteten. 7 Evaluering Det er gjennomført en egen evaluering av kjemikaliekampanjen både av Arbeidstilsynet selv og av konsulentselskapet Prosjekt- og teknologiledelse AS (PTL). 14
Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg
Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg Seniorinspektør Alf Bratteng Arbeidstilsynet Nord-Norge alf.bratteng@arbeidstilsynet.dep.no Tlf: 78 95 44 88 Mob: 950 55 551 1 Disposisjon 1. Aktuelle lover, forskrifter,
Detaljer7920: Beskriv hvordan ansatte, verneombud, tillitsvalgte og eventuelt arbeidsmiljøutvalget medvirker i det systematiske HMS-arbeidet.
Sjekkliste Aktivitet - Tilsynspakke Bygg og anlegg - kjemisk helsefare og støv Del 1 - Generelle spørsmål 7917: Har virksomheten noen utfordringer i sitt arbeidsmiljø? Beskriv eventuelt disse. 7918: Fortell
DetaljerGode arbeidsplasser håndterer renholdskjemikalier på en trygg måte
Gode arbeidsplasser håndterer renholdskjemikalier på en trygg måte Bygg Ren Verdi Lederkonferansen 2019 Anne Marie Lund Eikrem Direktoratet for arbeidstilsynet EU-OSHA Kampanje 2018-2019 Healthy Workplaces
DetaljerLover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet
Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek, Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek. 2 Innhold INNHOLD... 2 HELSESKADER (JF.
DetaljerBedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet
Bedre kjemi Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Dagsorden 1. Innledning om aksjonen fra Arbeidstilsynet 2. Hva vil Arbeidstilsynet kontrollere 3. Hva må enheten kunne dokumentere 4. Hvordan kan vi går
DetaljerArbeidstilsynets publikasjoner Best.nr. 586. Få orden på kjemikaliene
Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr. 586 Få orden på kjemikaliene Utgitt første gang i 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim Desember 2006 Publikasjonen har fått ny design.
DetaljerLover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet
Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig
DetaljerSammendragsrapport Prosjekt: HMS-status i norske billakkeringsverksteder Gjennomført i perioden 2008-2009
Sammendragsrapport Prosjekt: HMS-status i norske billakkeringsverksteder Gjennomført i perioden 2008-2009 Prosjektet er gjennomført i samarbeid med billakkleverandørene i Norge. Prosjektet er støttet økonomisk
DetaljerFå orden på kjemikaliene. Farer Forebygging av skader Sjekkliste Handlingsplan Risikovurdering
Få orden på kjemikaliene Farer Forebygging av skader Sjekkliste Handlingsplan Risikovurdering Forord 2 Kjemikalier er en del av hverdagen på mange arbeidsplasser. Det er viktig at man har kunnskap om kjemikaliene
DetaljerLover og forskrifter. HMS-datablad og stoffkartotek Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet
Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek, 2005 1 Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek Innhold HELSESKADER (JF. MERKEFORSKRIFTENE)... 2 DOSE EKSPONERING... 2 VERNETILTAK... 2 ARBEIDSMILJØLOVEN
DetaljerArbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012
Arbeidstilsynet Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Hovedfunn 2010-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim «Føre var!»
DetaljerKan virksomheten legge frem en tidfestet handlingsplan (for kjemisk helsefare basert på en risikovurdering)?
Oversikt tilsyn / reaksjoner Tall for Komposittforbundet i parentes bedrifter besøkt: () tilsyn: () Sum antall ansatte: () pålegg: () bedrifter som fikk pålegg: () Det vil si at % ( %) av de besøkte bedriftene
DetaljerHva gjør Arbeidstilsynet?
Hva gjør? Skadedyrdagene Senioringeniør Vigdis Tingelstad 13.Mars 1 Arbeidsmiljølovens formål Norsk arbeidsliv skal være inkluderende, helsefremmende og meningsfylt Arbeidstakere skal ha full trygghet
DetaljerOm Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet
Om Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven,, Stoffkartotekforskriften er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens
DetaljerArbeidstilsynet og bedriftshelsetjenesten sammen for et bedre arbeidsliv. Ingrid Finboe Svendsen, Direktør Arbeidstilsynet
Arbeidstilsynet og bedriftshelsetjenesten sammen for et bedre arbeidsliv. Ingrid Finboe Svendsen, Direktør Arbeidstilsynet Hva mener Arbeidstilsynet om BHT i framtiden? Arbeidstilsynet 11.3.2010 2 BHT
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN Postboks 7800 5020 BERGEN TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 22.01.2010 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Petter Flo tlf 915 61 122 UNIVERSITETET I BERGEN Postboks 7800 5020 BERGEN TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG Vi viser til
DetaljerHMS i praksis. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus
HMS i praksis Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Østfold og Akershus Arbeidsdepartementet Overordnet enhet: Direktoratet for Organisert i 7 regioner Tilsynsmyndighet som fører tilsyn med at virksomhetene
DetaljerKjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef
Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg Vemund Digernes Fagsjef 1 Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca 757 mrd kr Eksport: ca 300
DetaljerForebygging av arbeidsrelaterte støyplager
Arbeidstilsynet Forebygging av arbeidsrelaterte støyplager Hovedfunn 2012 Innhold Gjennomføring av Arbeids tilsynets støyprosjekt...s. 3 Viktige inntrykk fra tilsynene...s. 6 Tema på tvers av næringene...s.
DetaljerBEDRIFTSHELSETJENESTEN
BEDRIFTSHELSETJENESTEN HMS-rådgiver Silvia Stranden Møre og Romsdal Fylkeskommune, 28.2.2018 / SIDE 1 AML 3-3 Bedriftshelsetjenesten Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for oppfølging og kontroll av arbeidsmiljøet
DetaljerINNHOLD 1. HMS-MÅLSETTING 2. HMS-HÅNDBOK 3. ORGANISASJONSPLAN 4. LEDEROPPLÆRING (HMS-KURS) 5. OPPLÆRING AV ANSATTE OG VERNEOMBUD
KJØREREGLER FOR HMS INNHOLD 1. HMS-MÅLSETTING 2. HMS-HÅNDBOK 3. ORGANISASJONSPLAN 4. LEDEROPPLÆRING (HMS-KURS) 5. OPPLÆRING AV ANSATTE OG VERNEOMBUD 6. KARTLEGGING AV RISIKOFORHOLD 7. AVVIKSHÅNDTERING
DetaljerRoller i arbeidslivet
Roller i arbeidslivet Kjenner du din rolle på arbeidsplassen? Rolleforståelse og klare ansvarsområder Unngår konflikter og misforståelser på arbeidsplassen. Effektivitet og produktivitet. Trivsel. Kvalitet
DetaljerSjekkliste. Aktivitet - Tilsynspakke. Bygg og anlegg - tunnel
Sjekkliste Aktivitet - Tilsynspakke Bygg og anlegg - tunnel Del 2 - Arbeidsavtale, arbeidstid, BHT 5782: Er det inngått skriftlig arbeidsavtale med de ansatte? arbeidsmiljøloven 14-5 første ledd (Ikke
Detaljer1.3. POLICY Riis Bilglass har som mål gjennom IK-systemet å kontinuerlig oppfylle myndighetenes og markedets krav til godt HMS-arbeid.
Side 1 av 6, versjon 02 2008-06 1. DEFINISJONER OG MÅL 1.1. DEFINISJONER Med INTERNKONTROLL menes å påse at krav til å fremme helse, miljø og sikkerhet fastsatt i, eller i medhold av lov eller forskrift,
DetaljerRisikovurdering kjemisk og biologisk arbeidsmiljø hvor viktig er det, og hvordan prioritere?
Risikovurdering kjemisk og biologisk arbeidsmiljø hvor viktig er det, og hvordan prioritere? Arbeidsmiljøloven Primærkilde til krav, rettigheter og plikter for: arbeidsgiver arbeidstaker verneombud osv.
DetaljerKRAVSPESIFIKASJON. Alstahaug kommune
KRAVSPESIFIKASJON Alstahaug kommune Åpen anbudskonkurranse om levering av bedriftshelsetjeneste til Alstahaug kommune Rammeavtale Avtaleperiode 01.01.11 31.12.2012 + opsjoner INNHOLDSLISTE 1.1 Generelt
DetaljerBedriftshelsetjenesten
Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Best.nr. 578 Bruk og bedriftshelsetjenesten bruk den riktig! Bedriftshelsetjeneste er noe annet enn helsesjekk... 2 En bedriftshelsetjeneste består
Detaljereksponering for skadelige stoffer i
Hvordan jobbes det med å unngå unødig eksponering for skadelige stoffer i brann-norge? Tilsyn og veiledning om eksponering for brannrøyk Astrid Lund Ramstad Direktoratet for arbeidstilsynet Bakgrunn Arbeidsmiljøutfordringer
DetaljerHMS-arbeid - Erfaringer fra tilsyn ved legekontor 23.10.2015 1
HMS-arbeid - Erfaringer fra tilsyn ved legekontor 23.10.2015 1 Helse, miljø og sikkerhet på legekontoret Elin Skancke Seniorinspektør ved Midt-Norge 19.10.2015 HMS-arbeid - Erfaringer fra tilsyn ved legekontor
DetaljerTilsyn - ULLERUD HELSEBYGG
VÅR DATO VÅR REFERANSE 19.12.2017 DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Monica Brox, tlf. 95275018 FROGN KOMMUNE Postboks 10 1441 DRØBAK Orgnr 963999089 Tilsyn - ULLERUD HELSEBYGG Vi viser til tilsyn den 24.10.2017.
DetaljerHva er status når det gjelder kjemikalieeksponering og helseeffekter i den norske oljeog gassindustrien
Hva er status når det gjelder kjemikalieeksponering og helseeffekter i den norske oljeog gassindustrien OLF, Forus 4. November 2011 Steinar Aasnæss St. meld 29 (2010-2011) Felles ansvar for eit godt og
DetaljerArbeidstilsynets tilsynsarbeid oppfølging av sykemeldte. Steinar Høiback Arbeidstilsynet Tlf: 91174848 Mail: steinar.hoiback@atil.
s tilsynsarbeid oppfølging av sykemeldte Tlf: 91174848 Mail: steinar.hoiback@atil.no s prioritering - 2008-2011 Forebygge muskel- og skjelettplager Forebygge uheldige psykiske belastninger Styrke tilrettelegging
DetaljerI brev med varsel om pålegg av fikk dere frist til for å komme med kommentarer. Vi har mottatt kommentarer fra dere.
VÅR DATO VÅR REFERANSE 14.12.2017 DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Monica Brox, tlf. 95275018 NAV AKERSHUS Postboks 6603 St Olavs plass 0129 OSLO Orgnr 974652250 Tilsyn - NAV FROGN Vi viser til tilsyn
DetaljerTILSYN - MALVIK KOMMUNE
VÅR DATO VÅR REFERANSE 25.04.2019 DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Margrethe M Aune, tlf. 90541602 MALVIK KOMMUNE Postboks 140 7551 HOMMELVIK Orgnr 971035560 TILSYN - MALVIK KOMMUNE 971035560 Vi viser
DetaljerFor et godt arbeidsliv i Norge
For et godt arbeidsliv i Norge Presentasjon om Arbeidstilsynet for grunnkurs i HMS Av: Inger Næstby, seniorinspektør Arbeidstilsynet Nord-Norge 15.02.2018 Hva Arbeidstilsynet jobber med - mange veier til
DetaljerArbeidstilsynets tilsynsaktivitet i bakerier. Sluttrapport Juni 2019
Arbeidstilsynets tilsynsaktivitet i bakerier Sluttrapport Juni 2019 Juni 2019 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 4720 Torgarden 7468 Trondheim ISBN: 978-82-90112-81-8 Tittel: Arbeidstilsynets tilsynsaktivitet
DetaljerTilsyn - HJEMMETJENESTEN SONE SØR
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av 5 08.01.2014 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Kirsti By Raaum, tlf. 97027352 MODUM KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON v/rådmann Aud Norunn Strand Postboks 38 3371 VIKERSUND
DetaljerBedriftshelsetjenesten
Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utgitt juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim
DetaljerArbeidstilsynet Rett start for unge arbeidstakere
Arbeidstilsynet Rett start for unge arbeidstakere Hovedfunn 2009-2012 Innhold Hvorfor satsing på unge arbeidstakere?...s. 3 Erfaringer fra tilsyn og veiledning...s. 5 Funn fra prosjektet...s. 8 Veien videre...s.
DetaljerNy forskrift om BHT og ny Bransjeforskrift
Ny forskrift om BHT og ny Bransjeforskrift Arbeidshelse Quality Hotel Augustin 19. Mai 2010 Ingun Elisabeth Rosenberg, seniorinspektør Arbeidstilsynet 25.05.2010 2 Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent
DetaljerTILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG TEMA: INNEKLIMA I OFFENTLIGE BYGG, HERUNDER SKOLER
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 05.12.2011 2011/14733 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Rita Lindbom tlf 971 97 095 FET KOMMUNE Postboks 100 1901 FETSUND TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG TEMA: INNEKLIMA
DetaljerHolmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID
HMS-system og HMSarbeid hånd i hånd. Holmen fjordhotell 18/10-2012 HMS: Håpløst Mye Stress eller noe å kunne leve med HMS er forkortelsen for Helse, Miljø og Sikkerhet. Alle faktorer som på alle mulige
DetaljerProsjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.
!" # $%& '&% %" ("%) % % *+",(*!" #$%&'$($%)#%*!!" +#+)%&))$ Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.
Detaljer47-6. Fra tematiske regler til systematisk fragmentarisme
47-6 Fra tematiske regler til systematisk fragmentarisme Bakteppet Arbeidstilsynet har holdt på med prosjektet sitt i over 10 år Innspillene/kravene kom særlig fra NHO og små- og mellomstore bedrifter:
DetaljerGodkjent bedriftshelsetjeneste
Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Godkjent bedriftshelsetjeneste en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utarbeidet juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 4720,
DetaljerArbeidstilsynet som samarbeidspartner 9/11 2006 2. Er det mulig?
som samarbeidspartner. Er det mulig? HMS-konferansen 2006 "Den viktigste møteplassen for HMS- og HR - engasjerte ledere og medarbeidere på Sør - Vestlandet" Direktør Ingrid Finboe Svendsen som samarbeidspartner
DetaljerForskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste
Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten
DetaljerRadon. Nytt fra Arbeidstilsynet. Astrid Lund Ramstad Direktoratet for arbeidstilsynet
Radon Nytt fra Astrid Lund Ramstad Direktoratet for arbeidstilsynet Innhold Hva er radon? Regjeringens radonstrategi 2009-2014, 2015-2020 Radon på arbeidsplasser og i arbeidslokaler Arbeidsmiljølovgivningen
DetaljerKan vi spore forbedring?
Kjemisk arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten 2007-2012 Kan vi spore forbedring? Sikkerhetsforum 21.11.2013 Sigvart Zachariassen - Petroleumstilsynet Kjemisk arbeidsmiljø Petroleumstilsynets oppfølging
DetaljerTILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG VEDRØRENDE SIKRING AV VEDLIKEHOLD OG ET TILFREDSTILLENDE INNEKLIMA I AUDNEDAL KOMMUNE SINE SKOLEBYGG
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 13.10.2010 2010/13981 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Conny Bruun tlf 938 95 566 Audnedal Kommune v/ Rådmannen Postboks 68 4525 KONSMO TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM
DetaljerP7?l m>km MILJØVERNDEPARTEMENTET. Strategi. Barn og kjemikalier. Strategi for å bedre barns beskyttelse mot farlige kjemikalier
P7?l m>km 1 MILJØVERNDEPARTEMENTET Strategi Barn og kjemikalier Strategi for å bedre barns beskyttelse mot farlige kjemikalier Innhold FORORD 3 UTFORDRINGER 4 Alle produkter inneholder kjemikalier Barn
DetaljerTilsyn - BALSFJORD KOMMUNE
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av 5 12.12.2016 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER FRID MIKKOLA, TLF. 41543255 BALSFJORD KOMMUNE Rådhusgata 11 9050 STORSTEINNES Orgnr 940208580 Tilsyn - BALSFJORD KOMMUNE
DetaljerRygge kommune v/rådmann Larkollveien DILLING TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG. Vi viser til tilsyn den hos Rygge kommune.
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 06.01.2011 2010/19750 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Jan Ivar Marthinsen tlf 918 14 505 Rygge kommune v/rådmann Larkollveien 9 1570 DILLING TILSYNSRAPPORT OG VARSEL
DetaljerTilsyn - ULLERUD HELSEBYGG
VÅR DATO VÅR REFERANSE 30.10.2017 DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Monica Brox, tlf. 95275018 FROGN KOMMUNE Postboks 10 1441 DRØBAK Orgnr 963999089 Tilsyn - ULLERUD HELSEBYGG Vi viser til tilsyn den 24.10.2017.
DetaljerSjekkliste. Aktivitet - Tilsynspakke. Bygg og anlegg - anleggsplass (-område)
Sjekkliste Aktivitet - Tilsynspakke Bygg og anlegg - anleggsplass (-område) Del 2 - Innledende spørsmål 6929: Opplysninger om virksomheten hvor det gjennomføres tilsyn - navn, daglig leder, adresse, telefon,
DetaljerEndret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).
Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det
Detaljer«Siste nytt fra Arbeidstilsynet» Arbeidstilsynet. Elizabeth Ravn
1 «Siste nytt fra» Elizabeth Ravn Hovedtrekkene Hvilke prioriteringer har for 2016 på «kjemi området» Endringer i regelverket som har betydning for «kjemi området» EMF Radon EUs grenseverdiarbeid nye og
DetaljerRapport fra tilsyn med pålegg om redegjørelse - Slipen Mekaniske AS
Slipen Mekaniske AS post@slipen.no Saksb.: Solveig M. B. Lakså e-post: fmnosbe@fylkesmannen.no Tlf: 75531604 Vår ref: 2014/7109 Deres ref: Vår dato: 04.12.2014 Deres dato: Arkivkode: 461.3 Rapport fra
DetaljerTilsyn - KVINNHERAD KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av 9 30.01.2017 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER PETTER FLO, TLF. 91561122 KVINNHERAD KOMMUNE Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Orgnr 964967636 Tilsyn - KVINNHERAD KOMMUNE
Detaljerforskriftsendringer, kartlegging
Vold og trusler om vold - forskriftsendringer, kartlegging og risikovurdering Cathrine Holme og Annik A. Austad, Arbeidstilsynet Østfold og Akershus 19.02.2018 Presentasjon Hvem er vi? Bestillingen; Si
DetaljerTilsyn - BALSFJORD BO- OG SERVICESENTER
IAWYA VAR DATO 11 12 2015 DERES DATO DERES REFERANSE 1 av 7 Arbeidstilsynet VAR SAKSBEHANDLER OLAUG IREN FOSSBAKK 91889748 TLF BALSFJORD KOMMUNE v/rådmann Rådhusgata 11 9050 STORSTEINNES Tilsyn BALSFJORD
DetaljerArbeidsmiljøloven Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.
Arbeidsmiljøloven Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Vedtatt 17.juni 2005, endret ved lov av 21.desember 2005 og gjort gjeldende fra 01.01.06 litt om historien Tore Sund 1850.. Industrialisering,
DetaljerYrkeshygieniker, rolle og funksjon. En yrkeshygieniker. En yrkeshygieniker har spesialkompetanse innen: Hvor finner man yrkeshygienikere?
Yrkeshygieniker, rolle og funksjon Solveig Føreland Yrkeshygieniker Arbeidsmedisinsk avdeling St Olavs hospital En yrkeshygieniker Har som oftest en natur-/tekniskvitenskapelig bakgrunn. Tittelen eller
DetaljerTilsyn - BARNEVERNSTJENESTER
/[2rA Arbeidstilsynet BALSFJORD KOMMUNE v/rådmann Rådhusgata 11 9050 STORSTEINNES V Mr, 1h, I rtcrcrtmivo. 13.10.201201/65516 DERES DATODERES VAR SAKSBEHANDLER Olaug Iren Fossbakk, tlf. 9188978 REFERANSE
DetaljerArbeidsmiljøloven som kart ved omstillingsprosesser
Arbeidsmiljøloven som kart ved omstillingsprosesser Thor Pundsnes, seniorinspektør Vestlandet 1 26.04.2017 2 YTRE PÅVIRKNINGER ARBEIDSTILSYNETS ARBEIDSMILJØMODELL INNGANGSDØRER TIL VURDERING AV ARBEIDSMILJØ
DetaljerMiljøfarlig avfall. Rapport med resultater fra undersøkelse hos bilopphoggere, billakkeringsverksteder og bilverksteder April, 2003
Miljøfarlig avfall Rapport med resultater fra undersøkelse hos bilopphoggere, billakkeringsverksteder og bilverksteder April, 2003 Sammendrag Naturvernforbundet Hordaland har gjennomført undersøkelse om
DetaljerBedriftshelsetjeneste. «En nødvendighet eller en mulighet?
«En nødvendighet eller en mulighet? Hva bruker dere den til i dag? Aktiv Helse fakta Etablert i 2002 En del av FALCK konsernet pr. juli 2014 Kontor på Vennesla, Oslo, Arendal & Kristiansand 20 ansatte
DetaljerHMS ved arbeid på avløpsanlegg i M&R
-dagers driftsoperatørsamling 0 Rica Seilet Hotel, Molde onsdag 14. torsdag 15. november 0 HMS ved arbeid på avløpsanlegg i M&R Resultat av kartlegging utført av Driftsassistansen oktober/november 0 Jon
DetaljerHåndtering av risiko knyttet til kjemikalier
Håndtering av risiko knyttet til kjemikalier 29.1.2019 / SIDE 1 Agenda Regelverk (kortversjonen) Når er kjemiske stoffer farlige? Hvorfor er de farlige? Hvordan kan vi unngå risiko. Spesielle utfordringer
DetaljerBedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse
Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan
DetaljerTilsynsrapport og varsel om pålegg
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av 6 16.04.2012 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Rita Lindbom SENTRALADMINISTRASJON Postuttak 1640 RÅDE Tilsynsrapport og varsel om pålegg Dette brevet er en rapport
DetaljerVARSEL OM PÅLEGG, SYKEHUSKAMPANJEN GOD VAKT! TIL UBALANSE MELLOM OPPGAVER OG RESSURSER
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 22.06.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Heidi Wølneberg tlf 922 31 717 SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD Postboks 16 1603 FREDRIKSTAD VARSEL OM PÅLEGG, SYKEHUSKAMPANJEN
DetaljerArbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til?
Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13 Bedriftshelsetjeneste Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Formål: Denne brosjyren er rettet mot deg som verneombud og tillitsvalgt og dere som er medlemmer
DetaljerSUNNDAL KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJ Postboks 94 6601 SUNNDALSØRA TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 13.05.2011 2011/11278 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Bjørn Maur tlf 905 82 205 SUNNDAL KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJ Postboks 94 6601 SUNNDALSØRA TILSYNSRAPPORT OG
DetaljerHelseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg
Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Bakgrunn Bedriftshelsetjeneste er obligatorisk for store deler av næringslivet
DetaljerTILSYNSRAPPORT VEDRØRENDE SIKRING AV VEDLIKEHOLD OG ET TILFREDSTILLENDE INNEKLIMA I RÆLINGEN KOMMUNE SINE SKOLEBYGG
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 14.09.2011 2011/14619 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Jan Ivar Marthinsen tlf 918 14 505 Rælingen kommune v/rådmannen Postboks 100 2008 FJERDINGBY TILSYNSRAPPORT VEDRØRENDE
DetaljerArbeidstilsynets strategi
Innholdsfortegnelse Innledning 3 visjon og målbilde 4 strategi for perioden 2017-2019 3.1 Strategisk område: Forebyggende arbeidsmiljøarbeid 3.1.1 Strategisk mål: Styrke arbeidsmiljøarbeidet i risikoutsatte
DetaljerSjekkliste. Aktivitet - Tilsynspakke. Bygg og anlegg - byggeplass
Sjekkliste Aktivitet - Tilsynspakke Bygg og anlegg - byggeplass Del 2 - Innledende spørsmål 6929: Opplysninger om virksomheten hvor det gjennomføres tilsyn - navn, daglig leder, adresse, telefon, org.nr.
DetaljerAkupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet
INTERNKONTROLL HMS INNHOLD 1 Innledning 4 2 Hva er internkontroll? 4 3 Hvorfor er det nødvendig med internkontroll av HMS? 4 4 Hvem er ansvarlig for arbeidet med internkontroll? 5 5 Hvor omfattende skal
DetaljerSystematisk. Arbeid. Helse. Miljø. Sikkerhet
Systematisk Helse Miljø Sikkerhet Arbeid Hva er internkontroll / systematisk HMS arbeid? Forskriftens definisjon: Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres,
DetaljerArbeidstilsynets rolle i HMS arbeidet
Petroleumstilsynets seminar Stavanger - 12.12.2006 s rolle i HMS arbeidet (John W. Pettersen) 2 Organisasjon Direktoratet flyttet fra Oslo til Trondheim Antall ansatte i Direktoratet er redusert med 60
Detaljer5470 ROSENDAL lfa >*f='= ~];glfi _L!L,
305#186 1.c2ee49d2-8Cb4 4eb8 9C14-e7265f3bc3fd 1 PB 4720 Sluppen 7468 Trondheim TEKNISK ETAT VAKTMESTERE OG RENHOLDERE,/ «~- -*. " f L:L.: N??? 27 ( N! y(d!v1ih.:j\
DetaljerBest.nr. 377. kan skade helsen din
Best.nr. 377 Herdeplast kan skade helsen din maling lakk lim sparkel Innledning Herdeplast inngår i produkter som maling og lakk, lim, sparkel, fugemasse m.m. Disse inneholder stoffer som kan være helseskadelige.
DetaljerRapport fra tilsyn
BE Varme AS Postboks 1410 8002 BODØ Saksb.: Sten D. Bruaas e-post: fmnosbr@fylkesmannen.no Tlf: 75 53 15 53 Vår ref: 2013/4860 Deres ref: Vår dato: 02.02.2017 Deres dato: Arkivkode: 461.3 Rapport fra tilsyn
DetaljerTilsyn - SELBU KOMMUNE NESTANSRINGEN BOFELLELSKAP
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av 5 23.08.2017 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER GUNVOR STEINKJER SOLSTAD, TLF. 95741342 SELBU KOMMUNE SEKTOR HELSE OG SOSIAL 7580 SELBU Orgnr 974777509 Tilsyn - SELBU
DetaljerARBEIDSMILJØLOVEN. HMS-rådgiver Silvia Stranden Møre og Romsdal Fylkeskommune, / SIDE 1
ARBEIDSMILJØLOVEN HMS-rådgiver Silvia Stranden Møre og Romsdal Fylkeskommune, 1.3.2017 / SIDE 1 Målsetting med undervisningen : Gi en innføring og orientering om arbeidsmiljøloven Oversikt over roller,
DetaljerTilsyn med besetningsmedlemmers arbeidsmiljø. Torkjell Vik Seniorrådgiver Operativ avdeling Luftfartstilsynet
Tilsyn med besetningsmedlemmers arbeidsmiljø Torkjell Vik Seniorrådgiver Operativ avdeling Luftfartstilsynet Økt fokus på Luftfartstilsynets tilsyn med arbeidsmiljøet til flygende personell i sivil luftfart,
DetaljerGodkjent av: <ikke styrt>
Dok.id.: 1.2.2.2.4.1.2.2 Sjekkliste biologiske arbeidsmiljøfaktorer Utgave: 0.00 Skrevet av: kathrine Kristoffersen, BHT Gjelder fra: 14.08.2014 Godkjent av: Dok.type: Kontroll/sjekklister
DetaljerTilsynsmetodikk og erfaringer med tilsyn hos entreprenører i Bygg- og anlegg
Tilsynsmetodikk og erfaringer med tilsyn hos entreprenører i Bygg- og anlegg myndighet på arbeidsmiljøet 1893-2014. Gunnar Løvås Midt- Norge foredrag Steinkjer kommune verneombud 05.03.2014 2 Nøkkeltall
DetaljerTil stede fra Arbeidstilsynet ved samtlige verifikasjoner:
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 21.02.2012 2012/1276 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Bjørn Maur tlf 905 82 205 AUKRA KOMMUNE SENTRALE ORGANER Postboks 64 6480 AUKRA Att: Rådmann TILSYNSRAPPORT OG
DetaljerIIAUrA. Tilsyn - NORDRE LAND KOMMUNE ÅPEN OMSORG AVD BOFELLESSKAP. NORDRE LAND KOMMUNE v/rådmannen Storgata 28 2870 DOKKA
IIAUrA Arbeidstilsynet VAR DATOVAR 04.02.2014 DERES DATODERES REFERANSE REFERANSE 1 av 5 VAR SAKSBEHANDLER Jan Arne Erlimo, tlf. 99369113 NORDRE LAND KOMMUNE v/rådmannen Storgata 28 2870 DOKKA Tilsyn -
DetaljerHvor går BHT? 28.05.2015. Hvor går bedriftshelsetjenesten? Fremtid? Nåtid - godkjent. Fortid berglegen
1 Hvor går BHT? Tone Eriksen Overlege, Østfold og Akershus Hvor går bedriftshelsetjenesten? Fortid berglegen Nåtid - godkjent Fremtid? 3 1 Bedriftshelsetjeneste - historien bak Første bedriftslege: 1656
DetaljerVerne- og helsepersonale (under revisjon) Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid, Internkontroll
1 Spesifikke kvalitetskrav til bedriftshelsetjenesten (BHT) Bransjetilpasset for hotell- og restaurantbransjen Landsforening/Bransje: Bedrift:.. Denne sjekklisten skal gi arbeidsgiver et grunlag for å
DetaljerKRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD
KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø
DetaljerKjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag
Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag Pål Molander Direktør Prof. Dr. Status og kunnskap Kjemisk arbeidsmiljø Stavanger 13.12.2011 Hvilke informasjonskilder har vi? Overvåkingsdata? Levekårsdata nasjonalt
DetaljerOm Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet
19.09.201 7 1 Om er en statlig etat med ca 600 ansatte på landsbasis. Etatens hovedoppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens krav. s utadrettede virksomhet foregår hovedsakelig
Detaljerdieseleksos Fremtidens løsninger i dag
Å bli utsatt for dieseleksos Fremtidens løsninger i dag Hva er dieseleksos? Dieseleksos består av forbrenningspartikler og eksosgasser. Flere av gassene og de organiske stoffene som slippes ut er vist
DetaljerArbeidstilsynet Direktoratet for Arbeidstilsynet, Trondheim
21.10.2011 1 Arbeidstilsynet Direktoratet for Arbeidstilsynet, Trondheim ) - Arbeidstilsynet Oslo - Arbeidstilsynet Østfold og Akershus - Arbeidstilsynet Sør-Norge - Arbeidstilsynet Nord-Norge - Arbeidstilsynet
Detaljerwww.aktivhms.no Webbasert kjemikalidatabase - et hjelpemiddel i hverdagen
Webbasert kjemikalidatabase - et hjelpemiddel i hverdagen Hvorfor ta tak i dette? Det handler om: ansatte og brukeres, sikkerhet og helse egen sikkerhet og helse egen hverdag og felles miljø virksomhetens
DetaljerLover og forskrifter. Merking av kjemikalier Christian Dons, Statens forurensningstilsyn
Lover og forskrifter Merking av kjemikalier, Statens forurensningstilsyn 2003 1 Lover og forskrifter - merking av kjemikalier Innhold INNLEDNING... 2 GRUNNLAG FOR MERKINGEN KLASSIFISERING AV KJEMISKE STOFFER...
Detaljer