Høringssvar fra Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag.

Transkript

1 Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler / Lisbet Strickert Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune, v/personal- og org.avd. Postboks 2350, Sluppen 7004 Trondheim Trøndelagsutredningen Høringssvar fra Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag. Innhold Innledning... 1 Bosetting og skolestruktur... 2 Nye oppgaver... 3 Demokrati... 4 Ansatte... 4 Økonomi... 5 Konklusjon... 5 Innledning Det er et omfattende arbeid som er utført i trøndelagsutredningen og den får frem mange ulike forhold og problemstillinger rundt en eventuell sammenslåing av trøndelagsfylkene. Utdanningsforbundet Sør Trøndelag har fulgt dette arbeidet over lang tid gjennom deltagelse i ulike arbeidsgrupper. Videre har utredningen vært tema på kurs og de ulike klubbene i fylket har blitt invitert til å komme med innspill. Det har vært avholdt møter med representanter fra Utdanningsforbundet i Nord-Trøndelag og vi har ved flere anledninger hatt Trøndelagsutredningen oppe i fylkesstyret. Postadresse Besøksadresse E-post/Internett Sommerveita 4-6 sortrondelag@utdanningsforbundet.n Tlf Org.nr o 7011 TRONDHEIM Faks + 47 Bankkonto

2 2 Innledningsvis vil vi peke på to forhold. For det første mener vi rapporten mangler en utredning om antatte konsekvenser dersom en ikke velger å slå seg sammen. Denne delen synes underkommunisert. Uavhengig av om denne underkommunikasjonen er et bevisst valg fører det til at viktige moment i debatten mangler. Det andre forholdet er knyttet til oppgavefordeling og Stortingets oppgavemelding. Så lenge det ikke er klart hvilke oppgaver den nye regionen skal overta blir Trøndelagsutredningen en utfordrende oppgave og ta stilling til. Det skjer noe i møtet mellom kommunereform og regionreform som er uavklart. I forbindelse med dette savner vi også en gjennomgang av mulige konsekvenser hvis Trondheim kommune overtar ansvaret for videregående opplæring og kollektiv tilbudet. Bosetting og skolestruktur Nord- og Sør Trøndelag har som rapporten peker på, en betydelig ressursrikdom som er fordelt på ulike næringer og med geografisk spredning. Dersom det skal være formålstjenlig med en sammenslåing av fylkene må det være mulig å opprettholde spredt bosetting slik at vi kan ta vare på og utvikle den lokale kompetansen. Ikke minst i dagens situasjon, med usikre utsikter spesielt i oljeindustrien, er det viktig at vi tar vare på distriktene og den ressursrikdommen som ligger der. Trøndelagsutredningen peker på viktigheten av å ha tilgang til arbeid for å opprettholde en viss balanse mellom by og land i et samlet Trøndelag. Den demografiske utviklingen vil være utfordrende med tanke på å opprettholde den nødvendige livskrafta i store deler av distriktene i Trøndelagsregionen. Livskraft i distriktene er en forutsetning for å gjøre samfunnene bærekraftige. Det vil også være avgjørende med tanke på å utnytte regionens ressurser slik at en kan oppnå gevinst på en bærekraftig måte også i fremtiden. I den demografiske utviklingen som rapporten løfter frem ser vi at vi får en økning i elevtallet i sør og en nedgang i nord. Rapporten påpeker videre at økningen i elevtallet, med noen unntak, vil komme i Trondheim. Utredningen sier at dette på sikt vil føre til en omfordeling av ressursene. I den forbindelse vil vi understreke betydningen av å opprettholde den desentraliserte skolestrukturen i hele Trøndelag. For å opprettholde og videreutvikle samfunn er det viktig å beholde ungdom i distriktene. Dess lengre ungdom kan bo hjemme dess større er sjansen for at de blir værende. Derfor er det viktig at flest mulig av Trøndelags ungdommer har et skoletilbud de ønsker å benytte i nærheten av der de bor. Dette er også viktig for å sikre bedrifter i distriktene tilgang til lærlinger / arbeidskraft, slik at disse kan bidra til utnyttelse av regionens ressurser og fremtidig verdiskapning. Nedleggelser av skoler og / eller studietilbud i distriktene kan på sikt føre til mangel på kompetent arbeidskraft og dermed nedleggelse av bedrifter. I rapporten er det beskrevet utfordringer knyttet til Trondheims posisjon som storby i et samlet Trøndelag. Vi er enige i at en må søke å sikre en regional bosetting gjennom å etablere / opprettholde regionsentra utenfor Trondheim. Disse «tyngdepunktene» bør inkludere videregående skoler. Sør Trøndelag har i dag et vedtak om desentralisert skolestruktur og et nærskoleprinsipp. Hvordan vil dette bli i et sammenslått fylke? Hvor mange spesielle studietilbud som «Blå

3 3 sektor»», naturbruk, idrettsfag og musikk- dans-drama er det snakk om å ha? Hvordan vil disse linjene fordeles i en ny region? I de to fylkene har vi i dag to ulike ressursfordelingsmodeller som angir hvordan fordelingen av økonomiske ressurser skal være. Hvordan vil dette slå ut ved en eventuell sammenslåing? En større region bør være fordelaktig for å gi et bedre tilbud og utvidet valgfrihet innenfor studietilbud og samtidig opprettholde nærskoleprinsippet. På den måten kan vi sikre balanse mellom by og distrikt samtidig som en ivaretar valgfrihet for elevene og næringslivets behov for fremtidig arbeidskraft. Utdanningsforbundet vil understreke det offentliges ansvar for videregående opplæring. Et likeverdig skoletilbud i by og distrikt sikres best gjennom fylkeskommunalt eierskap. Dersom skoler flyttes eller legges ned er vi bekymret for at dette skal bane vei for en ytterligere privatisering innenfor opplæringssektoren. Dersom vi skal si ja til en sammenslåing av Nordog Sør- Trøndelag er det under forutsetning av at skolestrukturen i dagens to fylker i størst mulig grad videreføres, og at nærskoleprinsippet består. Utdanningsforbundet støtter en desentralisert befolknings-nærings- og skolestruktur. Nye oppgaver Flere steder i rapporten skrives det at den nye regionen skal kunne overta flere og større oppgaver. Vi er usikre på hva slags oppgaver myndighetene ønsker tilført regionalnivå? Hva ønsker myndighetene med det regionale nivået? Så lenge disse spørsmålene står ubesvart er det problematisk å ta stilling til et delt eller sammenslått Trøndelag. Trøndelagsutredninga nevner en del nye oppgaver som det kan være aktuelt for et nytt og større fylke å søke på med basis i Forsøksloven. Vi vil igjen få påpeke at dette er høyst usikkert og vanskelig å ta stilling til så lenge spørsmålene rundt kommunereform og regionreform ikke er nærmere avklart. Vi er kritisk til at dette ikke har vært tydeligere fra departementet. Ett av delmålene i rapporten er at en sammenslåing av fylkene skal «Gi Trøndelag tyngde på den nasjonale arena, for å sikre regionen en rettmessig andel av statlige ressurser, etableringer, prosjekter.» Det må være en forutsetning at overføringene fra staten ikke går ned samlet sett, men at gevinsten hentes ut i bedre tjenester. Effektiviseringsgevinst som følge av nye stordriftsfordeler må føres inn i utvikling av tjenestene og ikke til billigere drift. Dette vil være en fornuftig innretning for å få kvalitativt bedre tjenester. Vi forventer en økning i oppgaver og ressurser for at en sammenslåing skal være formålstjenlig. Det vil være viktig at beslutningstakerne gjennom en sammenslåing er kreative og nyskapende slik at det nye fylket kan bidra til at fylkeskommunen blir styrket i sin rolle som samfunnsutvikler jmf. ADAM rapporten. I dette arbeidet vil den kompetansen miljøene ved videregående opplæring besitter være av stor betydning da de både driver opplæring, integrasjon og er aktive innen ulike næringsutviklingsprosjekter. Ansatte har god kjennskap til sine lokalmiljø og det lokale næringslivet. De kan dermed være viktige knutepunkter mellom fylket, næringsliv og innbyggere. De videregående skolene er imidlertid avhengig av et stabilt og forutsigbart linjetilbud for å beholde sine fagkompetansemiljøer. Det vil være viktig at det nye fylket virkelig utnytter den kompetansen og kjennskapen til sin lokalmiljø som de videregående skolene besitter.

4 4 Utdanningsforbundet Sør Trøndelag vil påpeke at sammenslåingen ikke skal være en sentraliseringsreform, men at det blir en reform hvor hensikten blir å bevare og utvikle et desentralisert næringsliv og bosettingsmønster samt utvikle kvalitativt gode tjenester til alle innbyggerne i regionen. Demokrati Vi stiller oss positivt til valg av formannskapsmodellen og vi ser det som naturlig at den nye regionen skal utgjøre en valgkrets til Stortings og regiontingsvalg. Vi har ingen kommentarer til at den nye regionens navn blir Trøndelag, og at den folkevalgte enheten benevnes som Trøndelagsregionen eller til at Olavskorset blir den nye regionens merke. Vi ser videre at det er naturlig at det opprettes en fellesnemd som skal arbeide videre med en evt. sammenslåing. Det vil bli lagt mye makt til den nye nemda og det er uklart hvordan en har tenkt at samarbeidet med de ulike fagforeningene skal skje. På hvilket nivå i styringsprosessen kommer fagforeningene inn i arbeidet? Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag støtter tanken om at den nye regionen har to lokaliteter. Det vil imidlertid være viktig at en har en grundig gjennomgang av hvor de ulike funksjonene skal være. Det skal utvikles helhetlige tjenester og hensynet til brukere, ansatte og miljø må ivaretas. Det må stilles spørsmål ved om en større region skaper med nærhet. Både historien og nyere forskning (Todal Jensen) viser at nærhet til tjenestene og myndighetene er en viktig faktor for involvering og deltakelse. Det vil være viktig at en ivaretar de gruppene som vil stå i fare for å bli marginalisert ved større geografisk, sosial og forvaltningsmessig avstand. Det er avgjørende at innbyggernes behov for nærhet blir ivaretatt. Ansatte Sammenslåingen skal skape bedre forutsetninger for en kompetent og effektiv administrasjon og tjenesteproduksjon, med attraktive og utviklende arbeidsplasser. En sammenslåing av to fylker er en stor og komplisert operasjon som nødvendigvis vil kreve mye av de ansatte. Det legges videre opp til to administrasjonssentre, noe som nok er lurt med tanke på nærhet, service og arbeidsplasser for regionens innbyggere. For å lykkes er det viktig med god informasjon og forutsigbarhet både for tjenesteyting og for den enkelte arbeidstaker. Utdanningsforbundet Sør Trøndelag setter pris på at det er gitt en politisk garanti på at ingen ansatte skal miste jobben som følge av sammenslåing av fylkene. Det vil imidlertid føre til at enkelte ansatte får endringer i sine stillinger og arbeidsoppgaver. Ansatte som blir berørt må få tilbud om samtaler / drøftinger i samsvar med avtaleverket. Det må legges til rette for videreutdanning for arbeidstakere som har behov for ny kompetanse. Verneperioden mot oppsigelse bør vurderes til 4 eller 5 år slik at de ansatte kan ta en ny utdannelse og på den måten bli aktive bidragsytere i den nye organisasjonen. Det er også sannsynlig at noen ansatte må pendle mellom de to administrasjonslokalitetene. Her kan Trønderbanen bli en viktig aktør. Det må bli bedre nettdekning og dermed mulighet til å

5 5 arbeide på denne reisestrekningen. Utdanningsforbundet Sør Trøndelag mener at reisetid bør regnes som en del av arbeidstid for de som blir berørt av dette, og viser til Trøndelagsutredningen delrapport for Personal- og organisasjonsutvikling Utdanningsforbundet Sør Trøndelag vil understreke at vernet mot oppsigelse regnes fra sammenslåingsdato. Her er 1. januar 2018 satt som dato. Prosessen ved en eventuell sammenslåing vil føre til at gjeldende avtaler må reforhandles. I dette arbeidet må det opprettes et organ mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver for regelmessige møter. Denne prosessen vil føre til en betydelig økning i arbeidsmengde. En eventuell sammenslåing må utløse en ekstra ressurs til Utdanningsforbundets HTV på 100 % i en overgangsperiode, slik at tillitsvalgte har en reell mulighet til og være en samarbeidspartner og bindeledd mellom arbeidsgiver og ansatte i en ny og krevende arbeidshverdag. Det bør videre vurderes om en også bør styrke ressursen til hovedverneombudet slik at en kan nyttiggjøre seg denne funksjonen fullt ut i overgangsperioden fra to til ett fylke. Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag mener at det må være en målsetting å videreutvikle det beste i hvert fylke, eksempelvis innen arbeidsgiverpolitikk, finansiering pr. elev, og skolestruktur. Økonomi Intensjonsplanen går inn for at disponibel formue fra de to fylkeskommunene skal disponeres av det nye regiontinget til det beste for innbyggere, samfunn og næringsliv. Dette er gode intensjoner som det er lett og si seg enig i. Det står imidlertid betenkelig lite om økonomi i intensjonsplanen. Det vil være avgjørende at fylkene får en skriftlig garanti fra Stortinget om at fylkene IKKE vil få en reduksjon i sine inntekter som følge av en sammenslåing. Dersom dette fører til at en får en nedgang i de statlige overføringene vil mye av grunnlaget for å slå seg sammen bli borte. Da handler det ikke lengre om å utvikle en region for å bevare og utvikle kvalitativt gode tjenester til alle innbyggerne i regionen. Da blir dette en sammenslåing hvor hovedmålsettingen blir å drive mer kostnadseffektivt med de negative konsekvenser dette nødvendigvis vil ha for tjenestetilbudet for regionens innbyggere. Konklusjon Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag er positive til en sammenslåing av Sør- og Nord- Trøndelag under forutsetninger som fremgår av innspillene i høringssvaret. For oss er det viktigste at den nye regionen ivaretar distriktsprofilen. Næringslivet er avhengig av et desentralisert bosetningsmønster og videregående opplæring i distriktene. Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag tror et samlet Trøndelag er bedre rustet til å ivareta disse oppgavene enn fylkene vil være hver for seg i fremtida. Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag mener det er av avgjørende betydning for fortsatt å kunne opprettholde en desentralisert skolestruktur at ansvaret for videregående opplæring holdes på

6 6 fylkeskommunalt-/regionalt nivå. Ved å slå sammen fylkene styrkes sannsynligvis muligheten for at ansvaret for videregående skoler i framtiden ikke fordeles mellom region og store kommuner som Trondheim. Med vennlig hilsen Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag Hans Lieng Fylkesleder