OSEN KOMMUNE Arkiv: 026

Transkript

1 OSEN KOMMUNE Arkiv: 026 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Osen kommunestyre Saksbehandler: Roar Leirset Selve utredningen er ikke vedlagt i saken, men med link til elektronisk versjon: HØRINGSSAK - TRØNDELAGSUTREDNINGEN Sakens bakgrunn og innhold: Fylkeskommunene i Nord- og Sør- Trøndelag har som mål å slå sammen fylkene Nord- Trøndelag og Sør-Trøndelag fra Ved sammenslåingen skal dagens to fylkeskommuner erstattes av en ny region som dekker hele Trøndelag. Bakgrunnen for utredningen er et likelydende vedtak i de to fylkestingene i oktober I følge vedtakene er utredningen en del av en prosess hvor målet er å skape «en region med livskraft, bærekraft og konkurransekraft». Søknad til Stortinget om sammenslåing vedtas i de to fylkestingene. Utredningen om en slik sammenslåing er sendt ut til offentlig høring og skal i den sammenheng behandles av kommunestyret i Osen. I intensjonsplanen for samling av Nord- og Sør- Trøndelag fylkeskommune har man satt mål for sammenslåingen av de to fylkene Hovedmål - En region med livskraft, bærekraft og konkurransekraft - Etablere et nytt fylke og ny folkevalgt region, hvor fylkesnivåets ressurser og innsats kan organiseres på en mer helhetlig måte for å fremme Trøndelags samfunns- og næringsmessige utvikling - Gi bedre muligheter til å sikre en balansert utvikling i Trøndelag, til å fremme Trøndelag som en attraktiv region, og gjøre regionen bedre i stand til å ta på seg nye oppgaver - Gi Trøndelag tyngde på den nasjonale arena, for å sikre regionen en rettmessig andel av statlige ressurser, etableringer, prosjekter osv - Sikre og videreutvikle kvalitet i regionenes tjenester til innbyggerne Delmål - Utvikle regionen som demokratisk og involverende arena - Styrke regionens rolle som samfunnsutvikler - Utvikle regionen som effektiv myndighet og lov-forvalter - Umiddelbart søke om nye oppgaver til regionen etter forsøksloven

2 - Tilpasse regionens tjenester til beste for Trøndelag og den enkelte - Bidra til en balansert bosettings- og næringsstruktur - Fremme en helhetlig utvikling av Trøndelags kulturliv og institusjoner - Bidra til en positiv utvikling for det samiske språkområdet og samisk kultur Fylkestingene går inn for at: - Regionens navn blir Trøndelag - Folkevalgte enheten benevnes Trøndelagsregionen - Regionens merke blir Olavskorset (i dag Nord-Trøndelags fylkesmerke) - Antall representanter i regiontinget blir 59 - Regionen utgjør èn valgkrets til storting- og regiontingsvalg - Formannskapsmodellen skal benyttes som styringsform - Fire av de årlige regiontingene avholdes i henholdsvis Trondheim og Steinkjer med to hver, og at øvrige avholdes på ambulerende steder i Trøndelag. Regionutvalgets møter ambuleres likt mellom Steinkjer og Trondheim - Regionens administrasjonssenter med rådmannsfunksjon legges til Steinkjer, mens ordførerfunksjonen legges til Trondheim. Steinkjers andel av de administrative stillingene forutsettes å være minimum på dagens nivå - Den nye regionen skal være del av forvaltningsområde for samisk språk - Alle ansatte gis et vern mot oppsigelse i 3 år fra sammenslåingsdato, men må forvente endringer i stilling, og arbeidsområde - Disponibel formue i de to fylkeskommunene skal disponeres av det nye regiontinget, unntatt dette er økonomisk virkning av eventuelle overgangsordninger knyttet til Nord-Trøndelags eierskap i NTE, slike midler forbeholdes aktivitet i dagens Nord- Trøndelag - Fylkestingene er enige om å arbeide for at fylkesmannsembetet i en sammenslått region skal ha hovedsete i Steinkjer Vurdering: Ett samlet Trøndelag har lenge vært et tema som innbyggere og politikere i Osen har diskutert, og i mange henseende har ønsket. Per i dag er avstanden stor (3 timer) inn til fylkessenteret i Sør- Trøndelag, mens man har tre ganger så kort avstand (tidsmessig) til fylkessenteret i Nord- Trøndelag. Dette var også en av årsaken til at man i 2009 foretok en gjennomgang av fylkestilhørighet. Resultatet av den rådgivende folkeavstemmingen den gang viste at befolkningen var delt nesten på midten i sitt syn, og kommunestyret valgte ut fra dette å bli værende Sør- Trøndere. For Osen vil et samlet Trøndelag gi en mere geografisk sentral plassering i regionen, uten at dette i seg selv gir kortere veg til fremtidig regionsenter inneholdende politisk og administrativ styring. Dette avhenger av de valg fylkeskommunene gjør i forhold til maktfordeling mellom dagens fylkessentre. De 5 hovedmålene i de to fylkeskommunenes utredning inneholder mange gode intensjoner, men også en del moment som gir grunn til diskusjon og refleksjon; «En region med livskraft, bærekraft og konkurransekraft» Her ligger store muligheter, og man må gå ut fra at et samlet Trøndelag vil stå sterkere totalt sett, i forhold til alle disse temaene. Men dette vil være avhengig av ståsted og på hvilket nivå men legger «konkurrentene» (lokalt, regionalt eller nasjonalt). Skal man lykkes på dette punktet er man avhengig av at hele Trøndelag, med sine store samlede naturressurser brukes som enhet, og ikke bare regionens befolkningsmessige tyngdesenter som uansett vil være vekstkraftig.

3 «Etablere et nytt fylke og ny folkevalgt region, hvor fylkesnivåets ressurser og innsats kan organiseres på en mer helhetlig måte for å fremme Trøndelags samfunns- og næringsmessige utvikling» Dette målet går delvis inn i første hovedmål, og her vil man også for å lykkes, være avhengig av å skape enheten Trøndelag. Dette igjen betinger en spredning av oppgaver, ressurser og arbeidsplasser ut over hele regionen, og ikke bare inn mot de mest sentrale strøk. De største fremtidige naturgitte ressursene vil, slik det ser ut i dag, ligge i perifere strøk og distriktene i regionen. «Gi bedre muligheter til å sikre en balansert utvikling i Trøndelag, til å fremme Trøndelag som en attraktiv region, og gjøre regionen bedre i stand til å ta på seg nye oppgaver» For å få en balansert utvikling i hele Trøndelag er det overordnet viktig at et samlet fylke ikke har hovedfokus på Trondheim, eller andre sentrale strøk. Aksen Trondheim Steinkjer vil være sterk, med tyngde både innenfor industri, kompetansearbeidsplasser, utdanningsinstitusjoner og offentlig administrasjon. «Balansen» her må søkes opprettholdt ved en for-prioritering av øvrige distrikter, hvis man ønsker å lykkes med målet. I tillegg er det grunn til å stille spørsmål rundt dette med nye oppgaver til et større fylke. I forbindelse med kommunereformen har staten vert tydelig på at kommuner som slår seg sammen til store nok enheter, skal tilføres nye oppgaver. Så langt ser det ut til at noe av denne oppgaveporteføljen er oppgaver som i dag tilligger fylkeskommunene. Det er ingenting som tyder på at staten ønsker å overføre vesentlige statlige oppgaver til andre nivå, ei heller fra direktoratsnivå, og dermed ser det ikke ut til at nye oppgaver må kunne påregnes til nye sammenslåtte fylker. «Gi Trøndelag tyngde på den nasjonale arena, for å sikre regionen en rettmessig andel av statlige ressurser, etableringer, prosjekter osv» Samlet sett vil man kunne oppnå denne effekten ved en sammenslåing, men det er viktig med fokus på å spre godene, for å lykkes. Et ensidig fokus på sentrale strøk vil forverre mulighetene for regionens distrikter. Statlige ressurser og nye etableringer vil komme i de sentrale områdene av regionen uansett sammenslåing eller ikke. Det vil derfor være viktig at man er politisk samstemt i forhold til å satse på distriktspolitikk også innenfor et nytt sammenslått fylke. «Sikre og videreutvikle kvalitet i regionenes tjenester til innbyggerne» Dagens fylkeskommunale tjenester vil i utgangspunktet kunne opprettholdes enten man er ett eller to fylker, i alle fall på kort sikt. En videreutvikling, og gjerne forbedring vil kunne bli enklere med ett fylke, forutsatt at fokus er at «hele regionen skal telle likt». I vurderingen velger rådmannen her å ta for seg hvert enkelt tjenesteområde som fylkeskommunen per i dag har ansvar for, og peke på potensielle forbedringsområder og utfordringer innenfor disse, ved et samlet Trøndelagsfylke; Det er en viss fare for at blant annet videregående utdanning kan bli utsatt for rasjonalisering om/når fylkesgrensa fjernes. For Fosen`s del vil en eventuell bygging av ny videregående skole i Vanvikan løse noe av denne utfordringen, men det er likevel grunn til skepsis i forhold til hva som vil skje med Åfjord videregående innenfor et større fylkesnivå. For Osen, og resten av Nord-Fosen er det viktig å beholde dette tilbudet også ved et sammenslått fylke. En strukturrasjonalisering angående linjetilbud vil også kunne by på fremtidige problemer. Et politisk fokus på tilbud til distrikts- Trøndelag vil være viktig med ett samlet fylke. I dag har Osen avtale om at ungdommen kan gå på videregående skoler i Nord- Trøndelag. Uten denne ordningen vil videreføring av 2 fylker kunne gi mindre fleksibilitet i forhold til valg av skole. For Åfjord videregående skole (som er Osen`s primærskole) vil det likevel være viktig at Osen-ungdommen velger Åfjord. Dette betinger opprettholdelse av gode og interessante linjetilbud ved skolen. Osen er per i dag sammen med Åfjord og Roan kommuner innenfor PPT. Her kan en ikke se at det vil bli spesielle endringer om man slår samme fylkene.

4 Det samme gjelder delvis bibliotektjenester. Muligens vil mulighetene bli større ved ett fylke, enn hva vi har i dag. Dette går i første rekke på avstand, og mulighetene for større samhandling mot dagens Nord- Trøndelag (eks. bokbuss). Tilbudet i Osen vil uansett kunne opprettholdes på minimum dagens nivå. Idrett og friluftsliv vil også kunne samhandle mer mot dagens nordfylke, og vil i utgangspunktet være lite påvirket av en eventuell sammenslåing. Kultur og kulturminnevern vil så langt man ser heller ikke påvirkes negativt, snarere gis større muligheter så lenge tilskuddsordninger og lovverk opprettholdes som i dag. Plan, klima og miljø vil ikke, så langt man kan se, endres vesentlig. Tannhelsetjeneste vil kunne gis større muligheter i Osen, ved ett sammenslått fylke. I dag har man utfordringer med å rekruttere tannleger for å betjene distriktene, og man har i lang tid hatt rekrutteringsutfordringer ved tannklinikken i Åfjord, noe som også påvirker tilbudet til innbyggerne i Osen. Ved ett sammenslått fylke vil man kunne foreta rekruttering og avtaler også mot Namsos og Steinkjer, noe som vil forenkle tannlegeutfordringen i forhold til den nye tannklinikken i Osen. Samferdsel er et område som kan påvirkes både negativt og positivt. Ved ett sammenslått fylke vil en større andel av fylket bli distrikt, og man vil ikke få med NTE- midler inn i det nye fylket, som i Nord- Trøndelag blant annet har vert brukt til vegvedlikehold. Det vil dermed bli en større intern kamp om samferdselsmidler, men samtidig økt mulighet for å innhente statlige midler til sektoren. Det er viktig med en god politisk prosess før det foretas en avgjørelse på hvilke samferdselsstrategier man skal benytte i ett nytt fylke. Dette er per i dag ikke likt i Nord- og Sør- Trøndelag. Næring og innovasjon vil kunne få større utviklingsmuligheter med ett samlet fylke, men det er viktig at man i tillegg til forskning og utvikling i de større kunnskapsmiljøene også setter fokus på næringsutvikling der potensialet for vekst er størst, nemlig i distriktene. Marin forvaltning er et fagområde som helt klart vil kunne gis større muligheter med ett samlet fylke, og fagområdet vil også få en nasjonal tyngde etter sammenslåing. Folkehelse er et område som i utgangspunktet ikke skal være påvirket av ett eller to fylker. Folkehelsearbeid inn mot befolkningen vil fortsatt måtte utøves lokalt. For Osen sin del vil det likevel kunne være muligheter for noe forenkling, da vi i dag samhandler mot Namdalsregionen på helseområdet forøvrig. Fisk- og viltforvaltning vil antagelig ikke påvirkes vesentlig, da den lokale forvaltningen ikke påvirkes i særlig grad av fylkeskommunalt nivå, hverken hva angår strategi eller økonomi. Utredningens 8 delmål; «Utvikle regionen som demokratisk og involverende arena» Dette vil ved sammenslåing av dagens fylker være en utfordring. All erfaring tilsier at større avstander er utfordrende i forhold til befolkningens engasjement. Små, perifere kommuners muligheter for representasjon vil også gå ned ved større sammenslutninger. Heri ligger en viss fare for at fremtidig fylkesting vil bestå av representanter bosatt i sentrale strøk, og derigjennom fører en mer «sentralfokusert» politikk. «Styrke regionens rolle som samfunnsutvikler» Videregående skoler vil være en av de rollene som fylkeskommunen må opprettholde fokus på i forhold til samfunnsutvikling. I tillegg vil samferdsel, næring og innovasjon samt marin forvaltning være tema som inngår i regionens rolle som samfunnsutvikler. For små distriktskommuner som Osen, vil det i denne sammenheng være viktig at det politiske, fylkeskommunale nivået er bevisst sin rolle med å ivareta hele regionen, og ikke bare den sentrale aksen Trondheim Steinkjer. En sammenslåing av fylkene vil høyst sannsynlig ikke medføre endringer i rollen, eller utførelse av denne. Men, det vil være utfordrende rent geografisk å styrke rollen, da det blir en stor geografisk enhet som skal ivaretas. På den andre siden vil den samme enheten ha en nasjonal tyngde med tanke på å tilegne seg statlige midler for å utøve samfunnsutvikling.

5 «Utvikle regionen som effektiv myndighet og lov-forvalter» Her ligger det en mulighet for forvaltningsmessig likhet over et større område, og flere innbyggere. Det er likevel viktig å ta inn over seg at man i de store distriktsområdene ett nytt fylke vil få, ikke vil kunne «forvalte» på samme måte som i større byområder. «Umiddelbart søke om nye oppgaver til regionen etter forsøksloven» En større region gir stor mulighet for å kunne få oppgaver etter forsøksloven. Det er likevel grunn til å stille spørsmål ved realismen i målet, da staten ikke ser ut til å være villig til å gi fra seg oppgaver, samtidig som kommunene er lovet større oppgaveportefølje i forbindelse med kommunereformen. I tillegg kommer ekspertutvalgets rapport om oppgaveportefølje som også peker på et ønske om færre fylkeskommunale oppgaver, og at flere av dagens oppgaver skal over til de nye sammenslåtte kommunene. «Tilpasse regionens tjenester til beste for Trøndelag og den enkelte» På dette delmålet er det viktig å se forskjellene mellom by og distrikt. Mislykkes man i arbeidet med å tenke hele det nye fylket, så er hele trøndelagsprosjektet mislykket! I dette ligger også at man må være villig til å ta hensyn til de forskjeller og ulike behov man i utgangspunktet har, mellom de ulike områdene innenfor Trøndelag. «Bidra til en balansert bosettings- og næringsstruktur» På dette delmålet er det betimelig å stille spørsmålet om dette er mulig med et sterkt Trondheim som sentrum i et nytt fylke? Det er grunn til å tro at aksen Trondheim Steinkjer uansett fylkesstruktur vil være vekstområde. For å få en balansert bosettings- og næringsstruktur vil man derfor være avhengig av samordnet politisk vilje til å prioritere bosetting og utvikling i hele det nye fylket. Kanskje vil dette delmålet være lettere å oppnå med ett fylke, enn med to? Man har med et sammenslått fylke i det minste felles mål å arbeide for innenfor hele regionen, kontra med dagens fylker hvor man får en form for konkurranse mellom fylkene og dets sentra. «Fremme en helhetlig utvikling av Trøndelags kulturliv og institusjoner» Et godt punkt med stort potensiale. Trøndelag har samlet et stort volum av både kulturliv og kulturinstitusjoner, med tradisjonelt prioriterte fyrtårn i regionen. Også her vil det være viktig å ivareta distrikts- Trøndelag. Per i dag ligger mye av det mest dugnadspregede kulturlivet i første rekke i distriktene, og det vil være viktig å fremme dette og ivareta det både med økonomiske bidrag og velvilje i et samlet Trøndelag. «Bidra til en positiv utvikling for det samiske språkområdet og samisk kultur» Bra, men også en distrikts- sak. Samisk må fokuseres som eget tema, og tilskuddsordningene må ikke «gå inn i» noen form for distriktspott, men opprettholdes/styrkes på siden av øvrige distriktselementer innenfor en større region. For øvrig har fylkestingene kommet frem til 12 punkt man går for. Av disse er det spesielt 4 punkt som kommenteres i denne utredningen; «Formannskapsmodellen skal benyttes som styringsform» Ut fra de erfaringer man har med de to ulike styringsformene i dagens to fylker, og for å sikre en god ivaretagelse av demokratiet, virker formannskapsmodellen å være et fornuftig valg av styringsform. «Fire av de årlige regiontingene avholdes i henholdsvis Trondheim og Steinkjer med to hver, og at øvrige avholdes på ambulerende steder i Trøndelag. Regionutvalgets møter ambuleres likt mellom Steinkjer og Trondheim» For representantene vil det være riktig og kanskje viktig å ambulere likt mellom møtesteder innenfor de opprinnelige fylkene. For innbyggerne virker det derimot å være mindre viktig

6 hvor møtene avholdes, da innholdet i saksliste og utfall av vedtakene vil være det essensielle. Skal man legge en form for rettferdighet til grunn for møtested, vil det være riktig at øvrige møter avholdes innenfor hele regionen. «Regionens administrasjonssenter med rådmannsfunksjon legges til Steinkjer, mens ordførerfunksjonen legges til Trondheim. Steinkjers andel av de administrative stillingene forutsettes å være minimum på dagens nivå» Dette virker på papiret «rettferdig», men vil høyst sannsynlig være lite formålstjenlig. Det vil være viktig at politisk og administrativ organisasjon er samlet. Noe annet vil være vanskelig gjennomførbart, og anses ikke ressursbesparende. Skal man likevel gjennomføre en deling, så bør dette foretas innenfor ulike fagområder. «Fylkestingene er enige om å arbeide for at fylkesmannsembetet i en sammenslått region skal ha hovedsete i Steinkjer» Man bør ikke bare arbeide for, men ha klar intensjon at de politiske partier står for at Steinkjer skal være hovedsete for fylkesmannen. For svake formuleringer her vil ikke hjelpe, da det er staten selv som fastsetter fylkesmannens kontorsted. Rådmannens innstilling: Osen kommunestyre viser til vurderingene i saken og gir følgende uttalelse; 1. Osen kommunestyre støtter sammenslåing av de to fylkene Sør- og Nord Trøndelag, og er enig i navneforslaget Trøndelag med benevnelsen Trøndelagsregionen for den folkevalgte enheten i det nye fylket. 2. Kommunestyret støtter valg av fylkesmerke og foreslått antall representanter i regiontinget på 59, og at regionen utgjør èn valgkrets til storting- og regionvalgsting. 3. Kommunestyret støtter formannskapsmodellen som styringsform og tiltenkt ambulering av møtepunkt for region-ting og regionutvalg. 4. Osen kommunestyre støtter ikke fylkestingenes forslag om deling av funksjoner mellom politisk og administrativt nivå, det anses som viktig at dette er samlet. Hvis man, for å opprettholde arbeidsplasser på Steinkjer, velger å ha 2 administrasjonssteder anbefales det at dette deles på fagområder. 5. Kommunestyret støtter at regionen skal være et forvaltningsområde for samisk språk, og at ansatte gis vern mot oppsigelse i 3 år fra sammenslåingsdato. 6. Osen kommunestyre støtter fylkestingenes intensjon om disposisjon av disponibel formue, samt at NTE- midler beholdes i dagens Nord- Trøndelag. 7. Osen kommunestyre ber om at det lages en mer forpliktende formulering angående plassering av Fylkesmannsembetet på Steinkjer.