Snåsa kommune Sentraladministrasjonen

Transkript

1 Snåsa kommune Sentraladministrasjonen Nord Trøndelag Fylkeskommune Postboks STEINKJER Vår ref: L.nr. Arkiv: Deres ref: Dato: 15/ TEG 4982/ & MELDING OM POLITISK VEDTAK - TRØNDELAGSUTREDNINGEN OG TILHØRENDE INTENSJONSPLAN - HØRING Snåsa formannskap har i møte den behandlet sak 19/16 og fattet slikt vedtak: Snåsa formannskaps vedtak til uttalelse: Snåsa kommune ønsker med dette å komme med en høringsuttalelse om en eventuell fylkessammenslåing. Vi ser store utfordringer med prosessen rundt denne sammenslåingen og konsekvensene av den. Vi er kritiske til utføringen av Trøndelagsutredningen og innholdet i utredningen. I tillegg synes vi tidspunktet for behandlingen av denne saken er svært dårlig, og vi mener at det eneste demokratisk riktige er å avholde en folkeavstemning om fylkessammenslåing. Snåsa kommune er svært kritisk til at 'Trøndelagsutredningen' i all hovedsak er gjennomført av de to fylkeskommunene selv. Når vi vet at begge fylkesledelsene er sterke tilhengere av ei fylkessammenslåing, svekker det troen på at det er laget ei objektiv utredning. Innholdet forsterker inntrykket av subjektive anbefalinger om fylkessammenslåing. Ei slik utredning burde derfor vært skrevet av en uavhengig forskningsinstitusjon som hadde større troverdighet på objektivitet, og kunne bidratt med en breiere samfunnsanalyse, blant annet på utfordringene for nærings- og samfunnsliv i distriktene. Det ville gitt en mer troverdig utredning. I tillegg er hovedfokuset i utredninga i alt for stor grad på Steinkjer og Trondheim, på hvordan man skal unngå at alle fylkeskommunale arbeidsplasser havner i Trondheim, samtidig som Trondheim må få sin andel av arbeidsplassene. Spørsmålet er viktig nok, men det aller viktigste spørsmålet er om ei fylkessammenslåing i sterkere grad vil kunne bidra til å opprettholde arbeidsplasser og aktivitet innafor både privat og offentlig sektor, og innafor lag og organisasjoner i hele Trøndelag - også i distriktene. Ut over at det i generelle vendinger snakkes om en balansert utvikling, er nevnte område skremmende lite problematisert. Ei fylkessammenslåing er i seg selv en sentraliseringsprosess, og vil som andre prosesser mest sannsynlig forsterke sentralisering på alle samfunnsområder. 'Trøndelagsutredningen' blir for snever. Ei fylkessammenslåing vil berøre alle deler av samfunnet, og denne bredden mangler i utredninga. Når Nord-Trøndelag opphører som politisk enhet, så opphører også Helse Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag idrettskrets og en rekke andre frivillige organisasjoner. En Trøndelagsorganisering av lag og organisasjoner vil mest sannsynlig føre til en massiv forflytting Postadresse: Sentralbord: Postgiro: Sentrum Telefaks: Bankgiro: Snåsa Saksbehandler tlf: Org. nr: NO E-post: postmottak@snasa.kommune.no

2 av arbeidsplasser og kompetanse fra Steinkjer til Trondheim. For de lokale lag og organisasjoner vil det for de fleste bety lengre møteavstander, lenger veg til idretts- og kulturarrangement. Det vil kunne svekke den nærhet, folkelige engasjement og dugnadsinnsats som står så sterkt i idrett, kultur, lag og organisasjoner i dag. Snåsa kommune avviser hovedpåstanden til utredninga og dets talspersoner om at dersom aksen Steinkjer - Trondheim - Orkanger blir styrket, så vil det også automatisk tjene distriktene. Selv om man har intensjoner om å spre politisk ledelse og administrasjonen geografisk, ser vi for oss at det vil være vanskelig å holde dette. Over tid vil administrativ kapasitet og saksbehandlerkapasitet bli flyttet fra nord til sør. All erfaring fra andre sektorer (bank, landbrukssamvirket, varehandel og industri) viser at dette vil skje til tross for gode intensjoner på fusjonstidspunktet. Dette vil på sikt svekke Steinkjer, distriktene og Nord-Trøndelag. Det sammenslåtte fylket skal fortsatt styres politisk. Med fylkesordføreren i Trondheim, vil den politiske beslutningskraften flyttes fra nord til sør og dermed forsterke Trondheims dominerende rolle. Dette vil svekke fokuset på en helhetlig regional utvikling. Vi ser at Nord-Trøndelag blir den tapende part i en slik organisering. Forslaget om ei sammenslåing svarer heller ikke på de framtidsutfordringer vi har foran oss. Klima- og miljøutfordringene i verden krever nytenking. Det er ikke lenger slik at alt som blir større blir bedre, og at all vekst er positiv. Framtidssamfunnet må i langt større grad bygge på nærhet, folkelig engasjement, miljøvennlig produksjon og bruk av hele landet. Primærproduksjonen foregår i all hovedsak i distriktene. Et miljøvennlig framtidssamfunn må legge til rette for at flyttestrømmen til byene reduseres, og at bosetting og sysselsetting skjer i hele landet. Da trengs det handlekraftige politikere som ikke bare flyter medstrøms, men som ser løsninger på lokalt nivå. Vi er også kritiske til at forslaget om sammenslåing av Trøndelagsfylkene kom midt oppe i forberedelsene til kommunereformen. Denne forhastede behandlingen av fylkessammenslåing kompliserer arbeidet med å få til en ryddig og god prosess. Når spørsmålet om fylkessammenslåing skal avgjøres før kommunene har landet sine løsninger, blir det en vanskelig rekkefølge på prosessene. Vi synes det er viktig å ha avklart hva slags roller og ansvarsoppgaver nye storkommuner skal ivareta før vi kan ha et tydelig bilde av hvilken rolle fylkeskommunen skal fylle etter kommunereformen. Det er mer naturlig at kommunereformen får gjøre sine saksbehandlinger først i 2016, også kan en eventuell behandling av fylkessammenslåing komme tidligst i En fylkessammenslåing vil berøre alle deler av samfunnet. Derfor krever Snåsa kommune ei folkeavstemning i forbindelse med forslaget om ei fylkessammenslåing. Dette kravet er godt forankret i 'Lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (Inndelingsloven)', som krever at innbyggerne skal høres ved slike endringer. Det er ikke tilfeldig at folkeavstemning er nevnt først av flere måter å høre innbyggerne på. Høring og innbyggerundersøkelse er vel og bra, men til slutt i prosessen bør det være ei rådgivende folkeavstemning, før politikerne tar sin endelige avgjørelse i fylkestinget. En organisering med innbyggerundersøkelse hadde vært mer spiselig hvis fylkessammenslåing hadde vært en av valgkampsakene under valget høsten I og med at den ikke var det, har ikke velgerne hatt nødvendig kjennskap til politikernes ståsted i denne saken under fylkestingsvalget til at fylkespolitikerne kan ta denne avgjørelsene for innbyggerne i Nord-Trøndelag. Side 2 av 5

3 Snåsa kommune mener ei folkeavstemning bør legges sammen med Stortingsvalget i september Dersom det blir gjort et positivt vedtak om fylkessammenslåing i fylkestinget i april, vil Snåsa kommune understreke viktigheten av : -at formannskapsmodellen velges som styringsform for den nye regionen. -at regionen inngår i det samiske språkområdet, slik Nord-Trøndelag gjør i dag. -at det søkes om nye oppgaver etter forsøksloven. -at Steinkjer ikke blir svekket som administrasjonsby-med fredningstid for dette på minst 20 år. -at alle regioner i Trøndelag må utvikles og styrkes gjennom tiltak og virkemidler. -at det ivaretas et godt tilbud i videregående skoler i hele Trøndelag. -at tilbringertjenesten opprettholdes i distriktene. -elektrifisering av Nordlandsbanen-forlengelse av Trønderbanen til Grong. - at man i større grad enn i dag utnytter NTNU og Nord Universitet i utviklingen av Trøndelag. - Fordeling av NTE eierandelene i NTF må foretas etter tre kriterier som vil ivareta innbyggernes interesser på best mulig måte kommunekriteriet, kraftkommune og antall innbyggere Snåsa kommune kan ikke støtte en sammenslåing av de to trøndelagsfylkene med den politiske ledelsen lokalisert i Trondheim og den administrative ledelsen lokalisert i Steinkjer. Forslaget er tenkt lagt ut på høring kombinert med en innbyggerundersøkelse med svært korte frister. Snåsa kommune støtter ikke en slik prosess. Utredningen og intensjonsavtalen må legges ut til folkeavstemning i forbindelse med stortingsvalget i september En eventuell fylkessammenslutning kan da tidligst skje med virkning fra 1. januar Protokolltilførsel: Forslag til høringsuttalelse fra Arbeiderpartiet vedlegges formannskapets høringsuttalelse I henhold til forvaltningslovens 28 kan vedtaket påklages innen 3 uker etter mottatt varsel. Eventuell klage sendes rådmannen og stiles til. Dette til Deres orientering. Jijnjh heelsegh / Vennlig hilsen Truls Eggen Raeriålma/Rådmann Side 3 av 5

4 Vedlegg: Kopi: Side 4 av 5

5 Klageinstans Snåsa kommune Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak (Forvaltningsloven 27 tredje ledd) Mottaker (navn og adresse) Nord Trøndelag Fylkeskommune Postboks STEINKJER Dato Klageretten gjelder Vedtak fattet av Snåsa formannskap Sak nr: 19/16 MELDING OM POLITISK VEDTAK - TRØNDELAGSUTREDNINGEN OG TILHØRENDE INTENSJONSPLAN - HØRING Denne meldingen gir viktige opplysninger hvis De ønsker å klage over vedtak De har fått underretning om. Klagerett Hvem kan De klage til _ Frist til å klage Rett til å kreve begrunnelse Klagens innhold Utsetting av vedtak Rett til å se sakens dokumenter og til å kreve veiledning Kostnader ved klagesaken Klage til Sivilombudsmannen De har rett til å klage over vedtaket. De kan klage til klageinstansen, men klagen skal først sendes til avsender av denne meldingen. Hvis ikke dette organet endrer sitt vedtak som følge av klagen, vil den bli sendt videre til klageinstansen for avgjørelse. Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet kom fram. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristen løper ut. Dersom De klager så sent at det kan være uklart for oss om De har klaget i rett tid, bes De oppgi når denne meldingen kom fram. Dersom klagen blir sendt for sent, er det adgang til å se bort fra den. Om De har særlig grunn til det, kan De likevel søke om å få forlenget klagefristen. De bør da i tilfelle nevne grunnen til forsinkelsen. Dersom De ikke allerede har fått begrunnelse for vedtaket, kan De sette fram krav om å få det. Slikt krav må settes fram i løpet av klagefristen. Klagefristen blir i så fall avbrutt, og ny frist begynner å løpe fra det tidspunkt De mottar begrunnelsen. Klagen skal nevne det vedtak det klages over, og den eller de endringer som ønskes. De bør også nevne Deres begrunnelse for å klage og eventuelle andre opplysninger som kan ha betydning for vurderingen av klagen. Klagen må undertegnes. Selv om De har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. De har imidlertid adgang til å søke om å få utsatt iverksettingen av vedtaket inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Med visse begrensninger har De rett til å se dokumentene i saken. De må i tilfelle vende Dem til det forvaltningsorgan som har sendt denne meldingen. Der kan De også få nærmere veiledning om adgangen til å klage, om framgangsmåten ved klage og om reglene for saksbehandlingen ellers. De kan søke om å få dekket utgifter til nødvendig advokatbistand etter reglene om fritt rettsråd. Her gjelder imidlertid normalt visse inntekts- og formuegrenser. Fylkesmannens kontor eller vedkommende advokat kan gi nærmere veiledning. Det er også adgang til å kreve dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med klagesaken, f.eks. til advokatbistand. Men normalt er det et vilkår at det organ som har truffet det første vedtaket, har gjort en feil slik at det blir endret. Klageinstansen vil om nødvendig orientere Dem om retten til å kreve slik dekning for sakskostnader. Stortingetsombudsmann for forvaltning (Sivilombudsmannen) har ikke adgang til å behandle saker som er avgjort av Kongen i statsråd. Dersom De får Deres klage avgjort i statsråd fordi Kongen er klageinstans, kan De derfor ikke senere bringe saken inn for Sivilombudsmannen. Side 5 av 5