OIS. Politiske vedtak. Landsmøtet Lillehammer november 2009

Transkript

1 HT T 319 U ET M A OIS PA RE Politiske vedtak Landsmøtet 2009 Lillehammer november 2009 U

2 Forord Heftet inneholder vedtak som ble gjort i de politiske sakene på Utdanningsforbundets landsmøte De øvrige vedtakene kommer i protokollen fra landsmøtet. Det gjelder vedtektsendinger, bl.a. struktur (sak 4), valg (sak 5), regnskap og budsjett (sak 6). Melding for perioden (sak 6) finnes som eget hefte. Innhold Verdiar og prinsipp for Utdanningsforbundet (sak 2) side 3 Morgendagens barnehage og skole (sak 3) side 7 Uttalelse: Fagbevegelse og utdanning for et grønnere samfunn (sak 7) side 20 Uttalelse: Om regjeringens nordområdepolitikk (sak 8) side 22 Illustrasjonsfoto: Ole Walter Jacobsen, Linda Cartridge Trykksak

3 Verdiar og prinsipp for Utdanningsforbundet (sak 2) Verdiar og prinsipp for Utdanningsforbundet Verdiar og prinsipp for Utdanningsforbundet tek utgangspunkt i menneskerettane og dei demokratiske grunnverdiane fridom, likeverd og solidaritet. Våre verdiar og prinsipp er forpliktande for medlemmer og tillitsvalde. Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finn vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet er ei partipolitisk uavhengig fagforeining for pedagogisk personale innanfor alle utdanningsnivå. Utdanningsforbundet skal ivareta interessene til medlemmene når det gjeld lønns- og arbeidsvilkår, og når det gjeld profesjonsfaglege og utdanningspolitiske spørsmål. Utdanningsforbundet skal arbeide for at barn, unge og vaksne får eit kvalitativt godt opplæringstilbod, og for at utdanning skal ha ei sentral rolle i samfunnet. (Vedtekter for Utdanningsforbundet 2) Utdanningsforbundet skal vere ei sterk og solidarisk fagforeining Utdanningsforbundet skal vere ein tydeleg samfunnsaktør. Standpunkta og handlingane våre skal byggje på kunnskap og politisk analyse. Det er ein styrke for organisasjonen at vi kan påverke både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Utdanningsforbundet treng aktive og engasjerte medlemmer, godt skolerte tillitsvalde og handlekraftige organisasjonsledd på alle nivå. Politiske vedtak skal utformast gjennom opne diskusjonar, brei deltaking og demokratiske prosessar i organisasjonen. Medlemsdemokrati inneber også lojalitet mot demokratisk fatta vedtak. Utdanningsforbundet skal ta opp aktuelle tema, setje dagsorden, og vere oppteke av langsiktige og prinsipielle saker. Vi skal stille spørsmål ved tilvande tenkjemåtar og vurdere etablerte standpunkt. Utdanningsforbundet skal engasjere seg breitt i det internasjonale arbeidet. Dette arbeidet er forankra i verdsorganisasjonen vår, Education International (EI), og i Tusenårsmåla til FN. Internasjonalt vil vi samarbeide med andre lærarorganisasjonar og fagforeiningar om spørsmål knytt til utdanning, arbeidsliv og menneskerettar. Gjennom aktiv bruk av medlemskapen vår i internasjonale organisasjonar vil vi gjere oss kjende med internasjonale utviklingsdrag som kan komme til å påverke den nasjonale utdanningspolitikken. Vi vil setje eit kritisk søkjelys på internasjonale føringar som einsidig sett fokus på læringsresultat som kan målast. Vi vil òg påverke det internasjonale arbeidet til norske styresmakter, vere ein pådrivar for rettferdig handel og motarbeide sosial dumping. 3

4 4 Å sikre barn og unge rett til god og likeverdig utdanning i eit trygt oppvekstmiljø står sentralt i det internasjonale engasjementet vårt. I bilateralt samarbeid med lærarorganisasjonar i andre land skal vi medverke til at retten til utdanning av høg kvalitet blir sjølvsagt over heile verda, og at alle lærarar får gode lønns- og arbeidsvilkår. Utdanningsforbundet vil verne om og vidareutvikle dei faglege rettane og styrkje organisasjonane sin plass i samfunnet. Vi vil forsvare organisasjonsretten, forhandlingsretten og streikeretten. Vi vil forsvare den retten lærarar, førskulelærarar og leiarar har til å ytre seg offentleg. Retten til å vere med og påverke arbeidsvilkåra må ivaretakast gjennom dei tillitsvalde på alle nivå. Medråderetten skal baserast på partssamarbeid og kollektiv påverknad. Utdanningsforbundet må ha evne til å mobilisere medlemmene og om nødvendig ta i bruk kampmiddel som streik eller andre maktmiddel for å nå måla våre. Gjennom alliansebygging og samarbeid med andre samfunnsaktørar og gjennom hovudorganisasjonen vår, Unio vil vi styrkje påverknadskrafta vår. og arbeidsgjevarar legg til rette for kompetanseutvikling. Utdanningsforbundet vil arbeide for reell likestilling og for eit samfunn der kvinner og menn har likeverdige vilkår og blir like høgt verdsette. Likelønnsprinsippet må liggje til grunn for arbeidet vårt, og kvinnedominerte yrkesgrupper skal ha same lønn og lønnsutvikling som mannsdominerte yrke med tilsvarande utdanning, kompetanse og ansvar. Utdanningsforbundet skal arbeide for gode lønns- og arbeidsvilkår Utdanningsforbundet vil arbeide for ein arbeidsmarknads- og inntektspolitikk som sikrar full sysselsetjing. Arbeidstakarane må få ein større del av verdiskapinga i samfunnet. Utdanningsforbundet vil arbeide for at alle medlemmer skal ha trygge tilsetjingsforhold, medråderett og gode lønns- og arbeidsvilkår. Vi skal basere lønnspolitikken vår på sentrale og kollektive avtalar og arbeide mot individuelle og lokale forhandlingar. Alle medlemmer skal ha tariff- og pensjonsavtale. For å kunne rekruttere og behalde godt kvalifiserte arbeidstakarar må utdanningsgruppene i offentleg sektor ha eit lønnsnivå som samsvarer med lønnsnivået for utdanningsgruppene i privat sektor. Medlemmene skal ha ei lønn som gir utteljing for utdanning, kompetanse og ansvar. Alle medlemmer skal ha rett og plikt til etter- og vidareutdanning. Å utvikle kompetansen til yrkesutøvarane er eit arbeidsgjevaransvar. Utdanningsforbundet vil vere ein aktiv pådrivar for at nasjonale styresmakter Utdanningsforbundet vil gi medlemmene styrke og tryggleik til å ta opp moglege brot på lover, forskrifter og avtalar. Eit godt arbeidsmiljø er ein føresetnad for å utføre arbeidet på ein god måte og ein føresetnad for utvikling og læring. Utdanningsforbundet vil arbeide for eit inkluderande arbeidsliv fri for diskriminering på grunn av kjønn, sosial og etnisk bakgrunn, funksjonsevne, religion og seksuell orientering. Alle medlemmer må ha arbeidsvilkår som gjer det mogleg for dei å oppfylle samfunnsmandatet. Utdanningsforbundet skal arbeide for at alle medlemmer i både private og offentlege verksemder skal ha gode, føreseielege og trygge pensjonsordningar. Arbeidet må leggjast til rette slik at den enkelte har eit reelt val mellom pensjonering og vidare yrkesaktivitet.

5 Utdanningsforbundet vil styrkje kvaliteten i utdanninga Kunnskap, dugleik og haldningar er grunnleggjande for personleg vekst og utvikling. Utdanninga skal utvikle kritisk refleksjon og sjølvrespekt og gi meistringsglede. Utdanning er avgjerande for å vinne innsikt og forståing, og for å utvikle etisk medvit. Utdanningsforbundet skal vere ein pådrivar for høg kvalitet i utdanning og opplæring. Vi vil styrkje og vidareutvikle dei sterke sidene i norsk utdanning, og samstundes rette opp svake sider. Vi vil medverke til å finne tiltak for å løyse utfordringane i utdanninga og samarbeide med arbeidsgjevar om det. Likeverdige og inkluderande utdanningstilbod med høg kvalitet krev statleg styring, nasjonale standardar og god tilgang på ressursar. Å gi arbeidstakarane gode vilkår for kompetanseheving er ein annan viktig føresetnad for å styrkje kvaliteten. Kvalitet i utdanningssystemet er å oppfylle dei vide måla samfunnet har vedteke for barnehagen og skulen. Smale testregime og overdrivne dokumentasjonskrav vil både snevre inn det breie samfunnsmandatet og svekkje profesjonaliteten hos yrkesutøvarane. Utdanningsforbundet vil styrkje barnehagen som ein viktig del av utdanningsløpet og sikre og vidareutvikle barnehagen sin eigenart. Vi vil forsvare danningsaspektet i utdanninga og motarbeide eit einsidig instrumentelt læringssyn. Kvalitet i utdanningssystemet er avhengig av trygge, profesjonelle og fagleg kompetente yrkesutøvarar som tek ansvar for kvaliteten i opplæringstilbodet både enkeltvis og som kollegium. Gjennom god yrkesutøving og fagleg kompetanse vinn vi tillit og legitimitet. Kvalitet i utdanningssystemet er å gi alle utan omsyn til kjønn, sosial og etnisk bakgrunn, funksjonsevne, religion og seksuell orientering rett til likeverdig utdanning og tilpassa opplæring. Utdanningsforbundet ønskjer tilpassa opplæring med tett fagleg oppfølging innanfor eit inkluderande fellesskap. Likeverdige opplæringstilbod må ta utgangspunkt i føresetnadene til det einskilde barnet eller eleven. Barn, unge og vaksne som treng særskild oppfølging, skal ha rett til spesialundervising. Alle barn, unge og vaksne skal få oppfylt retten 31 sin til utdanning i eit godt læringsmiljø. Vi vil arbeide for eit sterkt offentleg utdanningssystem der styresmaktene 3198 tek ansvar gjennom klar og sterk styring av heile sektoren. Utdanning skal vere gratis og tilgjengeleg for alle. Økonomi skal ikkje hindre unge menneske i å ta utdanning. Offentlege tilskot til private verksemder skal ikkje takast ut som utbyte, men komme barna og elevane til gode. God og tilrettelagt utdanning kvalifiserer for deltaking i arbeidslivet, både gjennom grunnutdanninga og ved omskolering eller kompetanseutvikling gjennom yrkeskarrieren. Utdanning er avgjerande for å ta fullverdig del i samfunnslivet, utvikle samhald, demokrati og samkjensle og hindre utstøyting og marginalisering. Utdanningsforbundet skal stå for fagleg og profesjonell styrke Utdanningsforbundet skal ta vare på dei profesjonelle interessene til medlemmene. Vi skal vere eit talerøyr for lærarprofesjonen. Vi skal medverke til felles forståing av kva yrkesrollene inneber, og vi skal støtte medlemmene og hjelpe dei til å handtere dei utfordringane dei møter i yrka. Førskulelærarar, lærarar, leiarar og forskarar som er organiserte i same fagforeining, styrkjer organisasjonen som utdanningspolitisk aktør slik at han vil vere den naturlege samarbeidspartnaren for politiske styresmakter. Med basis i fagleg, didaktisk og pedagogisk kompetanse og solide yrkesetiske haldningar skal medlemmene leggje best mogleg til rette for læring og utvikling. Som profesjonelle yrkesutøvarar og som organisasjon tek vi ansvar for at barn, unge og vaksne skal møtast med respekt og anerkjenning. Medlemmene skal både individuelt og i fellesskap ha handlingsrom til å utøve yrka 5

6 6 med profesjonell fridom. Dei tillitsvalde i Utdanningsforbundet vil derfor vere aktive pådrivarar for å sikre eit profesjonelt handlingsrom og yte motstand der styringsverktøyet til arbeidsgjevar en er i strid med samfunnsmandatet. Førskulelærarar, lærarar og leiarar har yrke der ein skal prøve å oppfylle tilsynelatande motstridande mål. Dei skal vere med og byggje den kompetansen samfunnet har behov for. Samtidig skal vi motverke negative sider i samfunnet. Utdanningsforbundet må seie ifrå om forhold som påverkar det samfunnsoppdraget lærarprofesjonen skal utføre. Kunnskapen og kompetansen til lærarprofesjonen byggjer på forsking og praktisk erfaring. Utdanningsforbundet vil styrkje forskingsinnsatsen i utdanningssektoren. Innsatsen må stå i forhold til kunnskapsbehovet og kor viktig sektoren er. Utdanningsforbundet vil utvikle og styrkje den yrkesetiske kompetansen til profesjonen. Vi vil medverke til å vidareutvikle eit fagspråk som medlemmene kjenner seg att i. Utdanningsforbundet skal vere ein profilert samfunnsaktør Utdanningsforbundet skal påverke samfunnsutviklinga og vere ein tydeleg samfunnsaktør som taler på vegner av medlemmene. Vi skal ha offensive og løysingsorienterte haldningar til utfordringane i samfunnet. Utdanning skal styrast etter demokratiske prinsipp og gjennom folkevalde organ. Vi tek avstand frå marknadsorienterte styringsideologiar. Vi vil arbeide for at det blir nytta demokratiske styringssystem utan preg av marknadsorientert målstyring. Å vere med i ei fagforeining er den vanlegaste forma for å delta i det sivile samfunnet i Noreg. Fagforeiningar er med og set standard for heile samfunnslivet. Som ei av dei største fagforeiningane i Noreg spelar Utdanningsforbundet ei viktig rolle i arbeidet for å bevare og vidareutvikle velferdsstaten. Ein godt fungerande velferdsstat er ein føresetnad for god og likeverdig utdanning, økonomisk vekst og verdiskaping i alle sektorar. Utdanningsforbundet byggjer arbeidet sitt på menneskerettserklæringa, på konvensjonane om rettane til barn og kvinner og på ILO-konvensjonane. Vi vil forsvare og profilere desse rettane og konvensjonane nasjonalt og internasjonalt. Dei er grunnleggjande for den profesjonelle yrkesutøvinga til medlemmene og for rolla vår som ansvarleg samfunnsaktør. Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfald. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skule er viktige fellesarenaer for å utvikle demokrati og toleranse i eit fleirkulturelt samfunn. Miljø- og klimaendringar krev satsing på utdanning og forsking. Utdanningsforbundet meiner at ein arbeidsstyrke med høg fagleg kompetanse og med sterkt utvikla ansvar for miljøet er ein viktig føresetnad for at samfunnet skal kunne handtere miljø- og klimautfordringane. Utdanningsforbundet skal vere ein premissleverandør når det gjeld kunnskapsformidling, haldningar og åtferd. Utdanningsforbundet vil arbeide for å oppnå mål innanfor klima- og miljøspørsmål ved å påverke nasjonale styresmakter, arbeidsgjevarar, samarbeidspartnarar og gjennom internt arbeid i eigen organisasjon.

7 Morgendagens barnehage og skole (sak 3) Utdanningsforbundets visjon og politikk Morgendagens barnehage og skole vår visjon 7 Førskolelærere, lærere og ledere i barnehage og skole er en sterk og viktig profesjon. Sammen med barn, unge og voksne åpner vi dører mot verden og framtiden. I et samfunn der det stilles stadig høyere krav til kunnskap og kompetanse, har utdanning stor betydning. Vi legger til rette for å virkeliggjøre de mulighetene utdanning kan skape i alles liv. I et samfunn preget av raske endringer, mangfold og kompleksitet, og der hver enkelt stilles overfor et vell av muligheter, er det også en risiko for å falle utenfor. En god og inkluderende utdanning er en ubetinget styrke for demokrati, velferd og kultur. Vi har påtatt oss oppgaven med å bidra til at alle barn, unge og voksne får de kunnskaper, ferdigheter og holdninger de trenger for å delta i samfunn og arbeidsliv på en meningsfull måte. Profesjonen forsvarer barndommens egenverdi, slik at barnehagen og skolen ikke bare forbereder til voksenlivet. Det er etablert gode overganger mellom nivåene i utdanningsløpet. Vi tar ansvar og stiller store krav til oss selv, og har ambisjoner på vegne av barna i barnehagen, elevene i skolen og lærlingene i bedriftene. Men vi har ikke ansvaret alene. Vi formidler derfor tydelige forventninger til foresatte, og vi stiller krav til myndighetene på alle nivåer i systemet slik at utdanningen blir den beste. Utdanningsforbundet er profesjonens talerør og premissleverandør i den utdanningspolitiske debatten. Førskolelærere, lærere og ledere har gode vilkår, høy lønn og makt til å påvirke. Vi har gode muligheter for personlig utvikling i yrket, godt omdømme og høy status. Dette bidrar til god rekruttering og til at vi blir i yrkene våre. for barn, unge og voksne I barnehage og skole møtes barn, unge og voksne med respekt, forventninger og omsorg, uavhengig av kjønn, sosial og etnisk bakgrunn, funksjonsevne, religion og seksuell orientering. Her lærer de, undrer seg og inspireres til å tro på egne evner og muligheter. Skolen og skolefritidsordningen utfyller hverandre på en god måte. Gjennom et rikt kunnskapsgrunnlag rustes barn, unge og voksne til å bli samhandlende, kritiske og kreative deltakere i samfunnet. De opplever at de betyr noe og at deres innsats og bidrag er avgjørende for dem selv og for fellesskapet. Barn, unge og voksne opplever glede ved å lære. De deltar i varierte læringssituasjoner som gjenspeiler et helhetlig læringssyn. Barnehagen og skolen bidrar til å utjevne sosiale forskjeller i samfunnet.

8 8 I morgendagens barnehage og skole gis elever og barnehagebarn et vidt spekter av rollemodeller blant annet ved at profesjonen gjenspeiler befolkningssammensetningen. Slik utveksles kunnskap og erfaringer, og man opplever seg selv som en del av en mangfoldig verden der alle må ta ansvar for å bidra til en bærekraftig utvikling. Alle barn og unge har et utdanningstilbud med høy kvalitet i sitt nærområde. Barnehage- og skolebygg er miljøvennlige og skaper stolthet og trivsel. De har god arkitektur, estetiske og funksjonelle rom, og de er ryddige og rene. Barnehager og skoler assosieres umiddelbart med steder der det skjer verdifulle aktiviteter. for førskolelærere, lærere og ledere Lærere i hele utdanningsløpet har et av samfunnets viktigste oppdrag. Vi er bevisst på de forpliktelsene og det ansvaret som er knyttet til dette oppdraget. Arbeidet i barnehage og skole er krevende og mangfoldig, med mange og varierte oppgaver. Som førskolelærere, lærere eller ledere møter vi oppgavene med faglig kunnskap, pedagogisk dyktighet, profesjonell trygghet og engasjement. Vi tar våre yrkesetiske forpliktelser på alvor. Vi tar ansvar for egen yrkesutøvelse og drøfter åpent med hverandre de yrkesetiske dilemmaene og konfliktene som oppstår. Som representanter for en sterk og åpen profesjon deltar vi i samfunnsdebatten og stiller tydelige krav til myndighetene når det er nødvendig. Samarbeidet med andre yrkesgrupper er godt. Samlet har dette gitt oss samfunnets tillit og mulighet til å utføre yrket med profesjonell autonomi. Barnehagens og skolens oppgaver blir godt ivaretatt. Den pedagogiske bemanningen gir lærere i hele utdanningsløpet mulighet til å arbeide med gruppestørrelser som passer med de aktivitetene som skal foregå og som tar hensyn til barnehagebarnas og elevenes behov. Alle har en lærerutdanning som er solid forankret i forskning og i profesjonens kunnskaper og erfaringer. Det skjer blant annet fordi vi har gode lærerutdannere og fordi lærerstudenter og nyutdannede får den oppfølging og veiledning de har behov for. Arbeidstiden gir tilstrekkelig rom for arbeidet med elevenes og barnehagebarnas læring, utvikling og danning, og vi har tid til refleksjon og utviklingsarbeid. Det finnes et rikt tilfang på relevant forskning, og profesjonen er selv med på å utvikle kunnskapsplattformen som praksisen bygger på. Det er naturlig å delta i forskningsprosjekter og å samarbeide nært med lærerutdannere, utdanningsforskere og andre relevante fagmiljøer. Vår forpliktelse og rett til videreutdanning er godt ivaretatt, og det finnes en rekke ulike karriereveier innenfor yrkene våre. i et godt styringssystem Likeverdighet i utdanningen sikres gjennom entydige krav, gode rammebetingelser basert på nasjonale standarder og et godt offentlig utdanningssystem. Alle får den utdanningen de har rett til. Nasjonale, regionale og lokale myndigheter tar ansvar for at barnehager og skoler har tilstrekkelige ressurser, og for at nasjonale, politiske beslutninger følges opp i den praktiske hverdagen. Lokale myndigheter har god skole- og barnehagefaglig kompetanse, og det er tillit og samarbeid mellom myndighetene og profesjonen selv. Utdanningen utvikles gjennom dette gode samarbeidet. Profesjonens kunnskap er retningsgivende for hvordan den enkelte barnehage og skole drives. Profesjonens vurderinger veier tungt i beslutninger som angår utøvernes egen arbeidsdag. Lederne legger til rette for at handlingsrommet utnyttes til beste for barn og unges læring, utvikling og danning. Det er mulig nettopp fordi de har pedagogisk utdanning og solid innsikt i personalledelse, organisasjon og økonomi.

9 med attraktive arbeidsplasser I morgendagens barnehage og skole er man stolt av arbeidsplassen sin, en attraktiv arbeidsplass hvor den enkelte arbeidstaker blir sett, og arbeidet verdsatt. Her er gode systemer og god kultur for å gi tilbakemeldinger, og ledere følger opp den enkelte førskolelærer og lærer slik at jobben utføres best mulig. Vi har godt lønnsnivå, god lønnsutvikling og gode arbeidsvilkår over hele landet. Vi har sentrale lønnsog forhandlingssystemer som har legitimitet og oppleves som rettferdige. De bidrar til lønnsmessig uttelling for kompetanse, utdanning og ansvar, og det finnes mange attraktive karriereveier og karrierestillinger. Det blir stadig mer attraktivt å ta de ulike lærerutdanningene, og det er stor søkning til studieplasser og stillinger. De som rekrutteres, er motiverte for å ta fatt på det komplekse, mangfoldige og viktige arbeidet. Gjennom en krevende og relevant lærerutdanning får vi godt kvalifiserte førskolelærere, lærere og ledere som liker og behersker yrket sitt. Profesjonen har godt omdømme, det er en allmenn oppfatning at vi har gode barnehager og skoler, og det vises ofte til hvor fornøyde og kunnskapsrike barn og unge er. Virkeliggøring av morgendagens barnehage og skole Vår profesjon har ansvar for å virkeliggjøre morgendagens barnehage og skole. Utdanning har verdi i seg selv og gir alle barn, unge og voksne mulighet for deltakelse i samfunnslivet. Hver førskolelærer og lærer har rett og plikt til å skape en praksis som åpner for det i sine barne- og elevgrupper. Med forankring i vår kultur og våre tradisjoner og med solid kunnskap om samtiden skal vi i fellesskap utvikle utdanningen slik at den møter stadige endringer og økt mangfold i samfunnet på best mulig måte. Dette ansvaret har vi ikke alene, men det er vi som gjennom våre daglige møter med barn og unge, kan virkeliggjøre mulighetene som utdanning skaper i den enkeltes liv. xutdanningsforbundets bilde av morgendagens barnehage, grunnskole og videregående opplæring må realiseres av en aktiv profesjon som målrettet arbeider for å få gjennomslag for det vi vet er bestemmende for utviklingen av et godt og inkluderende utdanningssystem. Utdanningsforbundet mener dette systemet best skapes gjennom gode muligheter for profesjonell yrkesutøvelse, god styring og ledelse, samt god lønn og gode arbeidsvilkår. Gjennom vår yrkesutøvelse skaper vi tillit mellom profesjonen og samfunnet. Et gjensidig tillitsforhold åpner for større profesjonell autonomi og mer anerkjennelse av arbeidet vi gjør og den verdiskapingen vi bidrar til. Det er samlet sett avgjørende for å virkeliggjøre alle mulighetene utdanning kan gi barn, unge og voksne. Våre medlemsgrupper er forpliktet til å ivareta barn, unge og voksne under utdanning. Vi vet hva som trengs for god yrkesutøvelse. Det er Utdanningsforbundets oppgave å sikre at profesjonen har sterk innflytelse på utviklingen av utdanningssystemet og at medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår stadig forbedres. Utdanningsforbundet skal være en troverdig stemme på vegne av hele profesjonen og alle medlemmene. Det fordrer god kommunikasjon mellom alle nivåer i forbundet, slik at den politikken som utvikles, er i samsvar med medlemmenes profesjonelle interesser. 9

10 10 Utdanningsforbundet skal være en sterk og tydelig fagforening med vekt på profesjonsbevissthet, der alle ledd arbeider for å nå organisasjonens mål. Profesjonell yrkesutøvelse Arbeidet vårt i barnehage og skole er med på å forme morgendagens samfunn. I møte med barn, unge og voksne forvalter vi derfor et bredt samfunnsmandat. Med utgangspunkt i samfunnsmandatet er det vår rett og plikt å bidra til at barn og unge får best mulige oppvekstvilkår. I en barnehage og skole for alle, arbeider vi for et utdanningstilbud tilpasset den enkelte. Det er nødvendig å se på skole og skolefritidsordninger (SFO) som en del av helheten. Der rammene ligger til rette blant annet ved god pedagogisk bemanning, vil SFO være et pedagogisk fritidstilbud. Som profesjon stiller vi tydelige krav til politikere, skoleeiere og arbeidsgivere når det gjelder rammevilkår. Det er gjennom faglig kompetanse og god yrkesutøvelse at det skapes legitimitet og tillit til profesjonen. Vi har et stort ansvar for barns, unges og voksnes læring, utvikling og danning, og må derfor sørge for at yrkesutøverne får den beste utdanningen. Førskolelærere, lærere og ledere må kontinuerlig utvikle egen kompetanse med utgangspunkt i et solid kunnskapsgrunnlag der erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap forenes. Det må legges til rette for gode faglige utviklingsmuligheter og profesjonelt handlingsrom i yrkesutøvelsen. Vi må ta et spesielt ansvar for de utfordringene bruken av digital teknologi medfører for våre yrkesgrupper. Som en naturlig del av vårt oppdrag overfor både samfunn og enkeltpersoner tar vi også ansvar for å utfordre og være tydelige på hva som trengs fra andre parter for at vi skal gjøre en best mulig jobb. En forankret kunnskapsplattform For alle lærere og ledere er solid faglig og pedagogisk kunnskap en forutsetning for profesjonalitet i yrkesutøvelsen. I økende grad forventes det at vi skal begrunne vår praksis med forskning. Profesjonens faglig argumenter må bygge på forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap. Som profesjon må vi ta ansvaret for vår særegne kunnskapsplattform og medvirke til at ny og relevant kunnskap utvikles, formidles og tas i bruk. Det avgjørende at Utdanningsforbundet søker økt innflytelse over og bidrar til den forskningmessige uviklingen som er relevant for medlemmenes yrkesutøvelse. Det forutsetter nært samarbeid med forskings- og lærerutdanningsmiljøer og praksisfeltet. Studenter og yrkesaktive må få anledning til å ta del i forsknings- og utviklingsarbeid. Utdanningsforbundet må fortsette sitt arbeid for god forskningsformidling og ta et større medansvar for kunnskapsutvikling. At profesjonen møter forskning med en analytisk og kritisk holdning er en forutsetning for at en ikke blir offer for skiftende pedagogiske moteretninger og forskning med lav kvalitet. Innsatsområder i landsmøteperioden Utdanningsforbundet vil videreutvikle og tydeliggjøre profesjonens kunnskapsplattform gjennom nært samarbeid med forskningsfeltet, ved å påvirke bruken av forskningsmidler og gjennom utvikling og formidling av ny kunnskap. Utdanningsforbundet vil arbeide for at medlemmer tar del i profesjonens kunnskapsutvikling gjennom deltakelse i forsknings- og utviklingsprosjekter og ved at flere i praksisfeltet tar doktorgradsutdanning eller tilsvarende. Utdanningsforbundet vil avsette og disponere midler til forskning slik at vi kan initiere og finansiere profesjonsrettede forskningsprosjekter.

11 Profesjonskvalifisering Profesjonskvalifisering er en kontinuerlig prosess og må ha et yrkeslangt perspektiv. Grunnutdanning, veiledning av nyutdannede, etter- og videreutdanning samt kollegasamarbeid må sees i sammenheng og inngå som nødvendige deler i kvalifiseringen. Lærerutdanningene må være relevante for den praksisen studentene skal møte, ha høy akademisk kvalitet og bør være på mastergradsnivå. Lærerutdannerne må ha gode forskningsvilkår, og det må legges til rette for kompetanseheving til doktorgrad eller tilsvarende. Førstekompetanse bør bli minstekravet for fast tilsetting med mulighet for kompetanseheving til professor- og dosentnivå. For å videreutvikle sin bevissthet om innholdet og kompleksiteten i yrkets oppgaver og rammer må kommende førskolelærere og lærere utvikle et kritisk og reflektert blikk på lov- og planverk, på forskning og på egen praksis. Det er på dette grunnlaget profesjonen begrunner sine valg og oppnår tillit. Gjennom gode forskningsvilkår og muligheter for samvirke med praksisfeltet må lærerutdannerne sørge for at forskningstilknytning og yrkesnærhet sammen bidrar til godt kvalifiserte lærere i hele utdanningsløpet. Lærerutdannere må ha god forskningskompetanse og bred erfaring fra praksisfeltet. Det kan sikre lærerutdanningen tilstrekkelig og relevant praksisnærhet, og knytte forskningen nært til relevante problemstillinger for praksisfeltet. Førskolelærere, lærere og ledere må gis mulighet til relevant forskningsutdanning for å kvalifisere seg til å forske på egen praksis, og involveres i forskningsarbeid som likeverdige partnere med forskere i lærerutdanningen og andre institusjoner. Nyutdannede må gis rett og plikt til å motta systematisk veiledning. Arbeidsgiveren må ta ansvar for god oppfølging med utgangspunkt i den nyutdannedes behov og i møte med en kvalifisert veileder som er gitt gode arbeidsvilkår og nødvendig tid til oppgaven. Nyutdannede må på sin side ha arbeidsvilkår som gjør det mulig å utnytte veiledningen og bearbeide de erfaringene som gjøres. Førskolelærere, lærere og ledere har som profesjon en rett og en forpliktelse til å vedlikeholde, oppdatere og videreutvikle kunnskap og faglighet. Det er vesentlig for vedvarende høy kvalitet i yrkesutøvelsen og forutsetter et permanent og gjensidig forpliktende system for etter- og videreutdanning. Profesjonen må selv ha stor innflytelse på systemets innhold og innretning. Det må også legges til rette for at førskolelærere, lærere og ledere deltar i de kollektive prosessene på arbeidsplassen som skal ivareta den vitenskapelige og kritiske vurderingen av vår praksis. For å stimulere til kontinuerlig utvikling i yrkesutøvelsen og inspirere førskolelærere og lærere til å bli i yrkene må det også finnes gode faglige karrieremuligheter innenfor barnehagen, grunnskolen og videregående opplæring. For lærerutdannere er det viktig at de karriereveiene som finnes, tas i bruk. Systemet med karriere- og avansementsstillinger må ikke bidra til å fjerne yrkesutøveren fra primæroppgavene. Mangel på førskolelærere og lærere svekker kvaliteten i barnehagen og skolen. Det er bekymringsfullt, og tendensen til å tilsette arbeidstakere uten godkjent utdanning svekker arbeidet med rekruttering av førskolelærere og lærere. Mulighetene for dispensasjon fra utdanningskravet i barnehagen må fjernes fra barnehageloven, og innsatsen i rekrutteringsarbeidet til læreryrkene intensiveres. Kvaliteten på lærings-, utviklings- og danningsarbeidet kan bare sikres ved godt kvalifiserte yrkesutøvere. Denne kvalifiseringen oppnås gjennom god utdanning. 11

12 12 Innsatsområder i landsmøteperioden Utdanningsforbundet vil arbeide systematisk for å styrke alle elementer i kvalifiseringen av førskolelærere, lærere og ledere. Det innebærer at langt flere skal ha utdanning på mastergradsnivå, at veiledning for nyutdannede blir en rett og plikt, at vi har et godt og varig system for etter- og videreutdanning, at det blir flere i yrkesfeltet med forskningskompetanse, og at det blir gode muligheter for kunnskapsdeling mellom kolleger. Utdanningsforbundet vil arbeide for at lærerutdannere får gode forskningsvilkår og for at de som ikke har doktorgrad eller tilsvarende, gis gode muligheter for slik kompetanseheving. Utdanningsforbundet vil arbeide for å styrke førskolelæreres og læreres faglige karrieremuligheter, for å rekruttere og beholde yrkesutøvere og for å stimulere til kontinuerlig profesjonskvalifisering. Utdanningsforbundet vil arbeide for at lærere i hele utdanningsløpet har god flerkulturell forståelse, migrasjonspedagogisk og spesialpedagogisk kompetanse. Det profesjonelle handlingsrommet Sentralt for profesjonen står undervisning, ledelse, danning, refleksjon, omsorg, lek og læring. Profesjonell yrkesutøvelse er en forutsetning for at arbeidet med disse kjerneoppgavene skal komme alle til gode. At den enkelte blir sett som unikt individ og som en del av et fellesskap, er en forutsetning for en god barnehage og skole. Vi må kunne se hva som både hemmer og fremmer læring, utvikling og danning. Det må føres en kontinuerlig debatt om kunnskapssyn, menneskesyn og læringssyn på arbeidsplassen og i organisasjonen. For å kunne gjøre dette må vi ha god faglig og pedagogisk kompetanse, tilstrekkelig tid og stor grad av profesjonell autonomi i yrkesutøvelsen. Utdanningsforbundet vil arbeide for at det fastsettes nasjonale standarder i opplæringsloven for å sikre likeverdige og kvalitativt gode tilbud. Arbeidet med barn, unge og voksne under utdanning er preget av at vi hele tiden står overfor kompliserte og sammensatte situasjoner, som krever at vi foretar valg. Profesjonell yrkesutøvelse fordrer også at en er bevisst på hvilke oppgaver en skal utføre og kan påta seg. Vår profesjonalitet skal være avgrenset av vår faglige og pedagogiske kunnskap og kompetanse, vårt yrkesansvar og den tiden vi har til rådighet. Andre profesjoner må ha som oppgave å utføre arbeid som støtter opp under det lærings-, utviklings- og danningsarbeidet som førskolelærere og lærere har hovedansvaret for. Den pedagogiske lederrollen til rektor og styrer må styrkes. Til dette må lederne ha gode rammebetingelser. Som profesjon må vi også ha høy bevissthet om hvordan oppgavene skal utføres. I møte med yrkets innebygde dilemmaer og paradokser må lærere i hele utdanningsløpet møte barn, unge og voksne ut fra en høy etisk standard. Det må finnes et system for å melde avvik når grensene for pedagogisk og trygghetssmessig forsvarlighet overskrides. Forståelsen for når grensene overskrides må bygge på profesjonelt skjønn og vurdering. Profesjonen har yrkesetiske forpliktelser til å varsle når en mener at barnehage- og skoleeiere ikke følger opp sitt ansvar.

13 Innsatsområder i landsmøteperioden Utdanningsforbundet vil forankre og synliggjøre våre verdier, rettigheter og plikter som førskolelærere, lærere eller ledere gjennom å utarbeide yrkesetiske retningslinjer. Utdanningsforbundet vil arbeide for økt vektlegging på pedagogisk ledelse og tid til kjerneoppgaver. Styring og ledelse i et profesjonsperspektiv Et godt styringssystem setter kvalitet og målene som skal nås, fremst. Markedsøkonomisk tenkning og brukerstyring skal ikke definere hvordan utdanningssektoren skal styres og ledes. Styringssystemet må sikre godt samspill mellom nivåer og aktører. Profesjonens kunnskap og vurderinger skal være retningsgivende for hvordan den enkelte barnehage og skole skal drives. Styrere og rektorer har ansvar for å balansere eksterne krav og forventninger mot tid og rom for profesjonell yrkesutøvelse. Krav til statlig og lokal styring Som høyeste utdanningsmyndighet skal staten fastsette de utdanningspolitiske målene. Videre har staten rett og plikt til innsyn og kontroll av offentlige og private utdanningsinstitusjoner. Styringen fra nasjonalt og lokalt nivå må være konsistent. Nasjonale mål må være godt forankret i regionale og lokale styringsledd, og i den enkelte barnehage og skole. Nasjonale standarder, forutsigbare økonomiske rammer og gode finansieringsordninger er nødvendige for å skape likeverdige forhold i utdanningssektoren. Det innebærer også at alle barn får like gode muligheter til å benytte seg av SFO-tilbudet. Vurdering må skje kontinuerlig og primært gjennomføres for å støtte og utvikle læringsarbeidet. I tillegg må utdanningssektoren utvikle gode nasjonale systemer for tilsyn og kontroll, og finne fram til hensiktsmessige måter å vurdere ressursinnsatsen på. Lovverket må sikre et økt antall pedagoger i barnehagen og en maksimumsgrense for antall elever per lærer. Da forhandlingsansvaret for undervisningspersonalet ble overført til kommunene i 2003, mistet nasjonale myndigheter et viktig styringsverktøy. Forskjellen mellom kommunene er blitt større. Mer likeverdig utdanning kan sikres ved at mål, standarder og økonomiske rammer, finansieringsordninger og øvrige rammevilkår for lærerprofesjonens arbeidshverdag utformes i et forpliktende samarbeid mellom staten, representanter for arbeidsgiverne for barnehager og skoler og lærerorganisasjonene. Gjennom ulike former for forpliktende samarbeid og partnerskap kan Utdanningsforbundet søke økt innflytelse og medbestemmelse på utformingen av et styringssystem hvor profesjonens kunnskaper, vurderinger og erfaringer veier tungt. Slikt samarbeid mellom likeverdige parter, både internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt, kan styrke kvaliteten i utdanningssystemet. Forholdet mellom autonomi, styring og støtte kan være en skjør balanse, og målstyring gjennom kontroll og testing tillegges ofte for stor vekt. Profesjonens oppgaver er komplekse og mangesidige. Kvalitetsvurdering av utdanning kan derfor ikke bare dreie seg om det som tilsynelatende lett lar seg måle og tallfeste. Det må være rom for 13

14 14 kontinuerlig å kunne reflektere over og diskutere innhold, metoder, didaktikk, vurderingsarbeid og det brede samfunnsmandatet barnehagen og skolen har. Skal barnehager og skoler utvikles som lærende organisasjoner, må styringssystemene være basert på at profesjonen selv i større grad formulerer målene. Det må legges vekt på kollektive og helhetlige mål framfor individuelle delmål som kan undergrave helheten. Målene må gi grunnlag for systematisk refleksjon, erfaringslæring og problemløsning framfor krav om rapportering og ytre vurdering, kontroll og rangering. Slike mål vil også fremme samarbeid framfor konkurranse, og indre motivasjon framfor ytre belønning. Det er også slik man kan motarbeide styringssystemer basert på New Public Management-tenkningen. Nasjonale prøver må videreutvikles til et godt redskap for læring og utvikling. Offentliggjøring av prøveresultatene på skolenivå og rangering av skoler kan være et hinder for god bruk av prøveresultatene og til skade for prøvenes legitimitet. I styringssystemet må det være barnehage- og skolefaglig kompetanse på kommunalt og regionalt nivå. Godt tverretatlig samarbeid og et høyt kvalifisert og lett tilgjengelig støttesystem er nødvendig for å gi alle barn og unge de beste mulighetene for å lykkes. Hver barnehage og hver skole skal ha god tilgang til spesialpedagogisk, sosialpedagogisk, migrasjonspedagogisk og psykologisk kompetanse. Elever i skolen skal få god rådgiving om utdanning, yrkestilbud og yrkesvalg. Det er en stor utfordring å sikre konsistent styring fra nasjonalt nivå til den enkelte barnehage og skole. I tillegg til at det kreves sentrale og lokale politiske prioriteringer og beslutninger som setter høye krav til kvalitet i utdanningen, kreves det at styrere og skoleledere har formell utdanning som er spesielt innrettet mot å lede barnehager og skoler. God opplæring av tillitsvalgte, som inkluderer kompetanse i hvordan vi best kan påvirke styringen av utdanningssektoren, er også vesentlig. For å styrke profesjonens innflytelse ytterligere kan opprettelse av et nasjonalt profesjonsråd være hensiktsmessig. Et slikt profesjonsråd, der lærere fra hele utdanningssystemet er i flertall, kan bidra til en mer autonom profesjon med større innflytelse på utviklingen av eget yrke og på utdanningspolitikken. Utdanningsforbundet vil utrede spørsmålet om etablering av et profesjonsråd. Innsatsområder i landsmøteperioden Utdanningsforbundet vil arbeide for nasjonale standarder som sikrer likeverdige rammevilkår for kvalitativt god og inkluderende utdanning. Utdanningsforbundet vil arbeide for at ressurser til ledelse, rådgivingstjeneste og andre støttefunksjoner er i samsvar med de oppgaver og det ansvar barnehager og skoler er pålagt. Utdanningsforbundet vil arbeide for å videreutvikle kvalitetsutviklingssystemer for barnehage og skole. Utdanningsforbundet vil arbeide for å styrke det barnehage- og skolefaglige kompetansemiljøet på kommunalt og regionalt nivå. Utdanningsforbundet vil arbeide for å etablere forpliktende partnerskap på alle nivåer.

15 Betydningen av ledelse og samhandling Styrere og rektorer skal handle på vegne av sentrale og lokale myndigheter, og være godt synlige ledere på arbeidsplassen. Lederne spiller en helt sentral rolle for lærings-, utviklings- og danningsarbeidet. Tydelig lederskap med vilje til samhandling med barnehage- og skoleeiere, andre ledere, støttesystemet, kollegiet og de tillitsvalgte er nødvendig. Som viktige samfunnsaktører må ledere delta åpent og uredd i den offentlige debatten. Ledelse av utdanningsinstitusjoner er en kompleks og krevende oppgave som fordrer høy kompetanse. Ledere i barnehager og skoler skal derfor ha lærerutdanning og i tillegg ha god ledelsesfaglig kompetanse. Rektorer og styrer må ha rammebetingelser som gjør det mulig å utøve pedagogisk ledelse, og bli møtt med forståelse for det ansvaret og den kompleksiteten som ligger i lederoppdraget. Trygge ledere skaper rom og arenaer for dialog og diskusjon om pedagogiske og faglige spørsmål på en måte som fremmer den enkeltes og kollektivets yrkesutøvelse, og gir tid til felles kritisk refleksjon over praksis. Gode ledere gir førskolelærere og lærere stor grad av profesjonell autonomi og viser tillit til deres kompetanse. Den enkelte medarbeider skal bli sett, få tilbakemelding og veiledning på arbeidet som utføres. Slik bidrar lederen til å utvikle medarbeiderne. Det må være en styrer i hver barnehage og en rektor på hver skole. Rektor skal også være øverste leder for SFO. Det må stilles krav om pedagogisk utdanning for SFO-ledere. Lederne har mange roller og må i sin virksomhet balansere mellom tillit og kontroll, nærhet og avstand, medbestemmelse og styring. God samhandling på alle nivåer mellom ledelse og tillitsvalgte er avgjørende for å kunne utvikle barnehager og skoler til beste for barn, unge og voksne. Begge parter har ansvar for at samarbeidet baseres på gjensidig tillit og respekt. God kommunikasjon og gode medbestemmelsesordninger er en forutsetning for å håndtere ulike krav og interesser på en konstruktiv måte. I det profesjonelle ansvaret ligger det at ledere og ansatte må si fra om pedagogisk uforsvarlige forhold. Det må gjøres på en saklig og forsvarlig måte. Den som sier fra, skal ikke risikere noen former for sanksjoner. Innsatsområder i landsmøteperioden Utdanningsforbundet vil arbeide for god lederutdanning for barnehage og skole. Utdanningsforbundet vil styrke arbeidet med ledelsesspørsmål i organisasjonen. Utdanningsforbundet vil arbeide for å styrke medbestemmelsesordningene og sikre tilstrekkelig tid til oppgaven som tillitsvalgt. 15 Attraktive yrker med gode lønnsog arbeidsvilkår Vi er kompromissløse forsvarere av kvalitet i hele utdanningssystemet. Vi skal sørge for at utdanning av barn, unge og voksne har høy kvalitet. Utdanningssystemet må sikre likeverdige tilbud til alle, uavhengig av hvor i landet en bor. Verdsetting av kompetanse, muligheter for god yrkesutøvelse og økt status er forutsetninger for å kunne rekruttere og beholde dyktige førskolelærere, lærere og ledere i hele utdanningssystemet. Som kunnskapsarbeidere motiveres vi av mulighetene

16 16 for faglig og personlig vekst, profesjonell autonomi, kollektiv måloppnåelse og lønns- og arbeidsvilkår som er gode og oppleves som rettferdige. Gode lønns- og arbeidsvilkår er avgjørende for en utdanning av høy kvalitet. Arbeid for gode lønnsog arbeidsvilkår er derfor en av Utdanningsforbundets høyest prioriterte oppgaver. Gode lønnsog arbeidsvilkår som fastsettes gjennom sentrale og kollektive tariffavtaler og ikke gjennom lokale forhandlinger basert på individuelle prestasjoner og resultater, bidrar til likeverdige utdanningstilbud i hele landet. Godt lønnsnivå og god lønnsutvikling Høy kvalitet på utdanningstilbudet forutsetter godt utdannede førskolelærere og lærere. Profesjonens utdanningsnivå må gjenspeiles i lønnen. Vi vil arbeide for at utdanningssektorens bidrag til verdiskapingen i samfunnet anerkjennes. Likelønn for kvinnedominerte og mannsdominerte yrkesgrupper med samme eller likeverdig utdanning, kompetanse og ansvar må realiseres. Lønnsnivået for arbeidstakere med høyere utdanning i offentlig sektor må samsvare med lønnsnivået for tilsvarende grupper i privat sektor. Vi skal også bidra til å avdekke kjønnsbaserte lønnsforskjeller i virksomhetene, og arbeide for å fjerne dem. Det kompetanselønnssystemet som i dag er avtalefestet for lærere i skolen, er et viktig bidrag for å stimulere til kontinuerlig etter- og videreutdanning og lønnsutvikling. Et kompetanselønnssystem bygd på de samme prinsippene må utvikles for førskolelærere i barnehagen. I tillegg til et kompetanselønnssystem må det legges til rette for faglige karrierestillinger i barnehager og skoler. Utdanning, kompetanse, og utvidet ansvar må gi lønnsmessig uttelling. Faglige karrierestillinger kan for eksempel dreie seg om stillinger med særskilt kompetanse innenfor lese- og skriveopplæring, fagutvikling og forskning, fagligpedagogiske koordineringsoppgaver, hovedlæreransvar eller ansvar for veiledning av studenter og nyutdannede. Med nye karriereveier må stillingsstrukturen utvikles i det sentrale avtaleverket. Et system for vurdering og dokumentasjon av kompetanse for profesjoner som i utgangspunktet har høy utdanning, må også etableres. Gode skoler og barnehager må ha dyktige ledere. For å rekruttere kompetente og motiverte ledere må det tilbys høyere lønnsnivå. Ledernes ansvar og oppgaver som er nedfelt i lov- og planverk, må verdsettes. Lederlønn skal samsvare med lederansvar og størrelse på skolen eller barnehagen. Å bli leder må gi lønnsmessig nivåheving. God lærerutdanning forutsetter lønns- og arbeidsvilkår som bidrar til å rekruttere og beholde dyktige lærerutdannere, med god formidlingskompetanse, solid profesjonskunnskap og forskningskompetanse på doktorgradsnivå. Derfor må lønnsnivået for lærerutdannere heves. Vi vil arbeide for at alle medlemmer omfattes av en tariffavtale som sikrer et godt lønnsnivå, god lønnsutvikling, full sykelønnsrett, en solidarisk AFP og gode, ytelses-baserte bruttopensjonsordninger. Utdanningsforbundet vil arbeide mot en svekking av dagens uførepensjon. Pensjonsordningene må gi forutsigbarhet og trygghet for alle, enten en må slutte i arbeidet på grunn av sykdom eller på grunn av alder.

17 Innsatsområder i landsmøteperioden Utdanningsforbundet vil arbeide for høyere lønnsnivå og god lønnsutvikling for medlemmene. Et viktig element i dette arbeidet vil være å skape større forståelse for utdanningssektorens bidrag til verdiskapingen i samfunnet gjennom vår egen profesjonsutøvelse. Utdanningsforbundet krever at mindrelønnsutviklingen i skoleverket blir snudd og at lønnstapet blir kompensert. Utdanningsforbundet vil arbeide for likelønn for kvinnedominerte og mannsdominerte yrkesgrupper med samme eller likeverdig utdanning, kompetanse og ansvar. Lønnsnivået for arbeidstakere med høyere utdanning i offentlig sektor skal samsvare med lønnsnivået for arbeidstakere med høyere utdanning i privat sektor. Utdanningsforbundet vil arbeide for å sikre det eksisterende kompetanselønnssystemet for lærere i skolen, og et kompetanselønnssystem bygget på de samme prinsipper må utvikles for førskolelærere i barnehagen. I tillegg vil utdanningsforbundet arbeide for å utvikle faglige karrierestillinger på alle nivåer i utdanningssystemet, som gir lønnsmessig uttelling for utdanning, kompetanse og utvidet ansvar. Utdanningsforbundet vil forsvare dagens ytelsesbaserte bruttopensjonsordninger og vil motarbeide en svekking av dagens uførepensjon. Lønns- og forhandlingssystemer For at lønnsdannelsen skal ha legitimitet og gi motivasjon må den oppleves som rettferdig. For å sikre legitimitet må kriteriene for lønnsdannelsen være objektive, forutsigbare og etterprøvbare, og baseres på at det er utdanning, kompetanse, og ansvar som skal ligge til grunn. Lønnsdannelse som bygger på den enkeltes prestasjoner og resultater, kan virke demotiverende på den enkelte og ha negativ effekt på arbeidsmiljøet. Det må være reelle tviste- og konfliktrettigheter, og forhandlingene skal foregå mellom likeverdige parter. God og likeverdig kvalitet i skole og barnehage, med høyt kvalifisert pedagogisk personale, kan best utvikles gjennom likeverdige lønns- og arbeidsvilkår for alle som arbeider innenfor sektoren, uansett hvor i landet en arbeider. Det er derfor viktig med et lønns- og forhandlingssystem som er basert på sentrale og kollektive avtaler. Sentrale bestemmelser om et høyt lønnsnivå er også et viktig signal om den betydning profesjonens arbeid tillegges og den status pedagogisk arbeid i barnehage og skole skal ha. Utdanningsforbundet skal arbeide for at lønnsdannelsen skal skje sentralt. Samtidig skal vi aktivt bruke de til enhver tid gjeldende forhandlingsbestemmelsene i arbeidet med å oppnå god lønn for medlemmene. Gjennomføres lokale forhandlinger, må disse være basert på likeverdighet mellom partene. Forhandlingsprosessen må bygge på gjensidig tillit og respekt og forståelse for hverandres roller og interesser. Forhandlingsbestemmelsene som regulerer prosessen, skal bidra til at partene kommer fram til enighet om hva som skal ligge til grunn for lokal lønnsdannelse. Utdanningsforbundet vil styrke lokale tillitsvalgtes kunnskaper og ferdigheter knyttet til forhandlingssystemet, og videreutvikle støtteapparatet rundt dem. På denne måten vil vi styrke forhandlingskompetansen i forbundet. Forhandlingsbestemmelsene skal brukes strategisk, slik at utdanning, kompetanse og ansvar gir lønnsmessig uttelling for medlemmene. Innsatsområder i landsmøteperioden Utdanningsforbundet vil arbeide for lønns- og forhandlingssystemer som legger til rette for å rekruttere og beholde godt kvalifisert og høyt utdannet personale i hele utdanningssektoren. Utdanningsforbundet vil arbeide for at gode lønns- og arbeidsvilkår fastsettes gjennom sentrale og kollektive tariffavtaler og ikke gjennom lokale forhandlinger basert på individuelle prestasjoner og resultater. Utdanningsforbundet vil arbeide for forhandlingsbestemmelser og kriterier for lønnsdannelse som er basert på utdanning, kompetanse og ansvar. 17

18 18 Gode rammevilkår og godt arbeidsmiljø Gode rammevilkår er en viktig faktor for profesjonell yrkesutøvelse. Utdanningsforbundet skal arbeide for at kommuner, fylkeskommuner og den enkelte institusjon har økonomiske ressurser som setter dem i stand til å utføre velferdsoppgavene og videreutvikle gode barnehager og skoler. Nasjonale standarder som gruppestørrelse, pedagog- og lærertetthet, arealnormer og gode fysiske arbeidsforhold skal være med på å sikre likeverdige utdanningstilbud. Arbeidstidsordningene til de ansatte i barnehagen og skolen skal gjennom fastsatte bestemmelser gi et vern mot vilkårlighet og for høy arbeidsbelastning, og gi rammer som gjør at yrket kan utøves med høy kvalitet. Profesjonell yrkesutøvelse forutsetter at førskolelærere og lærere samarbeider med andre på og utenfor egen arbeidsplass. Den samlede arbeidstiden skal romme alle oppgaver knyttet til eget undervisningsarbeid eller arbeid i barnegruppen, og gi tid til utvikling av egen og kollektiv kompetanse. Arbeidstidsordningene skal gi rom for autonomi og fleksibilitet og gi lærere og førskolelærere stor innflytelse over organiseringen av eget arbeid og bruk av arbeidstiden. Utvidet åpningstid i barnehagen må også bety økt pedagogisk bemanning. I skolen er et system med maksimalt antall undervisningstimer per år et godt virkemiddel for å fastsette arbeidsbelastningen for den enkelte lærer og for å fordele undervisningsarbeidet mellom lærerne. Det må derfor fortsatt være et grunnleggende element i framtidige arbeidstidsordninger. Undervisningsbegrepet må bli klarere definert. Lærernes og førskolelærernes behov for nødvendig tid til blant annet eget for- og etterarbeid, samarbeid, planlegging, faglig ajourføring og kompetanseutvikling må ivaretas gjennom sentrale bestemmelser. Utstrekningen av elevenes skoleår og elevenes rett til opplæring i henhold til minste årstimetall i læreplanene med mer ligger som en basis for lærernes arbeidstidsordninger. Verken arbeidstidsordningene i seg selv eller praktiseringen av dem må kunne føre til en svekkelse av elevenes rett til opplæring. Elevenes rett til opplæring og økt behov for kontakt mellom lærer og elev må sikres gjennom økte ressurser. Lærerutdannernes arbeidsvilkår må sikre sammenhengende tid til forskning, slik at flere lærerutdannere kan kvalifisere seg og slik at de gjennom sin forskning kan bidra til videreutvikling av profesjonens kunnskapsplattform. Gode forskningsvilkår, kombinert med tid til undervisning og kontakt med praksisfeltet, er en forutsetning for kvalitet og relevans i utdanningen. Det forutsetter en solid basisfinansiering av universiteter og høyskoler. Utdanningsforbundet skal være en synlig og sterk organisasjon som gir medlemmene styrke og trygghet til å ivareta profesjonsansvaret, og til å ta opp forhold knyttet til manglende ressurser og brudd på lover, forskrifter og avtaler. Et godt arbeidsmiljø gir gode vilkår for utvikling og læring. Barnehagen og skolen skal være helsefremmende arbeidsplasser for alle. Det innebærer satsing på HMS, mulighet for personlig utvikling og påvirkning av egen arbeidssituasjon. Ledere på alle nivåer har det overordnede ansvaret for et godt arbeidsmiljø, i samarbeid med verneombud, tillitsvalgte og de ansatte. Alle har rett på en trygg arbeidsplass, fri for vold og trakassering. For å utføre godt lederskap må ledere også ha gode vilkår. Det innebærer for eksempel tid til både pedagogisk og administrativ ledelse, gode muligheter for

19 kompetanseheving, tid til den enkelte medarbeider og samhandling i kollegiet. I et godt og inkluderende arbeidsliv, fri for diskriminering på bakgrunn av kjønn, sosial og etnisk bakgrunn, funksjonsevne, religion og seksuell orientering, verdsettes mangfold og ulikhet, og den enkelte arbeidstaker får bruke sine særlige evner og sterke sider. Arbeidsgiveren har et hovedansvar for å gjennomføre og videreutvikle en livsfaseorientert personalpolitikk med vekt på unge arbeidstakere og seniorer. Arbeidslivet må ha rom for variert innsats og funksjonsevne gjennom livet. Motivasjonen til å bli i arbeidslivet må styrkes. Den samiske barnehagen og skolen har fortsatt store utfordringer når det gjelder læremidler på samisk, ressurser til tospråklighet og tilgang på kvalifiserte pedagoger med god kompetanse i samisk språk og kultur. Materiell og læremidler på samisk må utarbeides parallelt med norske. De samiske lærerne og førskolelærerne må gis arbeidsbetingelser som muliggjør reell likestilling for samisk, og det må iverksettes særskilte tiltak for rekruttering av fagfolk. Innsatsområder i landsmøteperioden Utdanningsforbundet vil arbeide for sentrale arbeidstidsordninger som gir rom for profesjonell yrkesutøvelse for alle medlemmer, og som sikrer vern mot for høy arbeidsbelastning. Utdanningsforbundet krever sentrale, kollektive arbeidstidsavtaler for førskolelærere i barnehagen som sikrer tid til eget for- og etterarbeid, tid med barna og tid til refleksjon og samarbeid. Utdanningsforbundet vil arbeide for at lederne får avsatt tilstrekkelig tid til pedagogiske lederoppgaver, og for at tilstrekkelige støttefunksjoner kommer på plass. Utdanningsforbundet vil arbeide for en sentral avtale som sikrer tid til forskning for fagligvitenskaplig tilsatte i høyere utdanning. Utdanningsforbundet vil arbeide for et inkluderende arbeidsliv med særlig vekt på helsefremmende arbeidsplasser, redusert sykefravær og færre uføre. Utdanningsforbundet vil arbeide for en god, livsfaseorientert personalpolitikk. 19

20 Uttalelse Fagbevegelse og utdanning for et grønnere samfunn (sak 7) 20 Endret klima vil kunne få dramatiske følger for alle i årene som kommer. På klimatoppmøtet i København må Norge være en aktiv aktør slik at en kommer fram til en ambisiøs og forpliktende avtale. Norge må forplikte seg til betydelige reduksjoner i egne utslipp av klimagasser, og vi må i kraft av vår velstand bidra økonomisk til tiltak som reduserer klimagassutslipp i andre land. Utdanning spiller en helt sentral rolle både for bygging av kunnskap om miljøspørsmål, men også for å ta i bruk og utvikle kunnskap, kompetanse og teknologi som kan bidra til å redusere og håndtere konsekvenser av klimaendringene. Barnehager og skoler har ikke minst et stort ansvar for å utvikle de holdninger og verdier som er nødvendig for at vi skal kunne håndtere utfordringene på en bærekraftig måte. Utdanningsforbundet vil være med å ta ansvar for løsningen av klimautfordringene. Vi vil bidra både på vegne av lærere som profesjonelle yrkesutøvere og som ansvarlig samfunnsaktør. Utdanning spiller en viktig rolle når det gjelder å formidle verdier og holdninger knyttet til forbruk og den type økonomisk vekst som er hovedårsaken til verdens klimautfordringer. Utdanning og forskning med høy kvalitet er nødvendig for å handle rasjonelt i forhold til klimaendringene. Derfor er økte investeringer i utdanning og forskning et helt nødvendig premiss for at Norge kan bidra til å redusere klimagassutslippene. Vi må som fagforening også erkjenne at vi, sammen andre sentrale aktører i arbeidslivet, har et medansvar for årsaken til klimautfordringene. Det stiller krav til den rollen vi må spille framover for å bidra til å løse disse utfordringene. Det haster med å redusere klimagassutslippene, og vi må utvikle et forbruk som er bærekraftig. Norge må bli ledende i å ta i bruk eksisterende og utvikle teknologi for ny, fornybar energiproduksjon, og det må innføres økonomiske insentiver som fremmer dette. Regjeringens mål om klimanøytralitet kan ikke ivaretas bare ved at Norge betaler for reduserte klimautslipp i andre land. Det er heller ikke en tilstrekkelig løsning på klimautfordringene å forsøke å rense utslippene som følger av dagens energi- og ressursforbruk. For å nå de nødvendige og ambisiøse klimamålene, må økonomien og samfunnet for øvrig dreies inn mot mer miljøvennlige løsninger på alle områder. Dette vil kreve store omstillinger både for samfunnet som helhet og for den enkelte borger. Belastningene ved denne omstillingen må fordeles på en rettferdig måte.

21 Utdanningsforbundet vil bidra til å gjennomføre planlagte klimatiltak og være en pådriver i overgangen til lavutslippssamfunnet. Utdanningsforbundet vil i løpet av 2010 utvikle en plan som beskriver hvordan organisasjonen skal arbeide for å oppnå viktige mål innenfor klima- og miljø. Planen skal tydeliggjøre hvordan Utdanningsforbundet skal arbeide overfor nasjonale myndigheter, arbeidsgivere, samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt og i egen organisasjon. Utdanningsforbundet vil arbeide for at: norsk utdanning i sterkere grad vektlegger kunnskap om klima- og miljøutfordringer og bidrar til at barn og ungdom får økt kunnskap og bevissthet om forholdet mellom ressursbruk og klimaendringer. det investeres mer i utdanning, forskning og utvikling som kan bidra til løsninger av klimautfordringene. prinsippene om føre-var, at forurenser betaler og krav om å ta i bruk best tilgjengelige teknologi, må bli styrende for utviklingen av et grønnere samfunn. klima- og miljøspørsmål blir en viktig del av dialogen mellom partene i arbeidslivet og myndighetene slik at det utvikles et samarbeid om å nå klima- og miljøpolitiske målsetninger. omstillinger som følge av tiltak for å utvikle lavutslippssamfunnet, gjennomføres i et samarbeid mellom fagbevegelsen, arbeidsgivere, lokale og nasjonale myndigheter. verneombudets og tillitsvalgtes hjemmel for å arbeide med ytre miljø blir styrket. Sendt: Kunnskapsdepartementet Kopi: Statsministerens kontor, Miljøverndepartementet, Finansdepartementet og Unio. 21