TYPE PLAN TEMARAPPORT FRILUFTSLIV. E6 Moelv-Biri. Ringsaker og Gjøvik kommune

Transkript

1 TYPE PLAN TEMARAPPORT FRILUFTSLIV E6 Moelv-Biri Ringsaker og Gjøvik kommune Region øst Hamar kontorsted 23. august 2013

2

3 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Rapporttittel: Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: M-004 Lagringsnavn mal tema.docx Oppdrag: Kommunedelplan med KU og design for ny Mjøsbru Oppdragsbeskrivelse: (Basert på tilbud ): Kommunedelplan med KU Oppdragsleder: Ola S. Brandvold Fag: Analyse og utredning Tema Konsekvensutredninger Leveranse: Konsekvensutredning Skrevet av: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS Jørund Aasetre Nils-Ener Lundsbakken

4 2 Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU FORORD En utbygging av E6 er høyt prioritert, og det er et sterkt ønske om å få fremmet formelle planer for strekningen så raskt som mulig. Som bakgrunn for arbeidet med kommunedelplan for strekningen Moelv Biri, foreligger det en godkjent KVU, (konseptvalgutredning), for strekningen Kolomoen Lillehammer fra november 2007, som ble fastsatt av Samferdselsdepartementet i mai Statens vegvesen har i samarbeid med Ringsaker og Gjøvik kommuner startet arbeidet med ny kommunedelplan med konsekvensutredning for E6 Moelv - Biri. Planarbeidet er basert på planprogram, godkjent av Gjøvik og Ringsaker kommuner, våren Hensikten med den foreliggende rapporten er å belyse konsekvenser for de to aktuelle traséene og eventuelle forskjeller mellom dem. Arbeidet ledes av Statens vegvesen Region øst med Taale Stensbye som prosjektleder og Jan Terje Løitegård som planleggingsleder. Kontaktpersoner i kommunene er Ingrid Finne Klynderud i Gjøvik og Ole Roger Strandbakke i Ringsaker. En konsulentgruppe med Dr.ing. A. Aas-Jakobsen AS som hovedkonsulenter er engasjert for å utarbeide planer og utredninger, der Per Meaas er prosjekteringsleder. Asplan Viak AS ved Ola Brandvold er disiplinansvarlig for konsekvensutredningene. For øvrig deltar Vianova, Lillehammer AS og NGI i konsulentgruppen. Trondheim, 23. august 2013 Jørund Aasetre temaansvarlig Ola Brandvold disiplinansvarlig

5 Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 Sammenstilling og sammendrag Beskrivelse av tiltaket Metode Overordnet beskrivelse Konsekvensvurdering Tiltaksbeskrivelse Generelt Tiltakets avgrensing og utforming Dagens situasjon Beskrivelse av tiltaket Om temautredningen Avgrensing av tema Planprogrammet Metode og datagrunnlag Beskrivelse og verdi Overordnet beskrivelse Delområder: Beskrivelse og verdisetting Vurdering av omfang Konsekvensvurdering Konsekvenser i anleggsperioden Avbøtende tiltak Kilder...46 Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS

6 4 Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 0 SAMMENSTILLING OG SAMMENDRAG 0.1 Beskrivelse av tiltaket Utredningen er basert på to alternative løsninger for etablering av ny brukryssing over Mjøsa mellom Moelv og Biri. Alternativ nord ligger tett inntil og nord for dagens bru. Alternativ sør ligger ca. 750 meter sør for dagens kryssing. Planen omfatter også nødvendige tiltak på land for å etablere E6 og lokalvegnett mellom kryss med fv. 213 i Moelv og fram til Fremstadodden sør for Biri travbane på Gjøviksida. 0.2 Metode Konsekvensutredningen er gjennomført i henhold til planprogram for kommunedelplan med konsekvensvurdering E6 Moelv-Biri. Metodisk bygger konsekvensutredningen på Statens vegvesens håndbok 140, 2006 supplert med kartleggingsmetodikk fra Direktoratet for naturforvaltning håndbøker og I sin helhet baseres vurderingene på en systematisk tretrinns prosedyre: Trinn 1 er en inndeling av planområdet i delområder med beskrivelse og verdivurdering. Influensområdet fastsettes. Trinn 2 omfatter en vurdering av hvilken type og grad av omfang (positivt eller negativt) det planlagte tiltaket medfører for nærmiljøet. Trinn 3 omfatter en vurdering av konsekvenser basert på en syntese av verdi og omfang. Vurderingen er relatert til syv ulike delområder vist i vedlegg 1. Utredningen er basert på: sekundærkilder som informasjon i eksisterende databaser, litteratur m.m.; en befaring i området; Informantsamtaler; dvs. et møte med representanter for Ringsaker og Gjøvik kommuner, samt seks lokale informanter. Denne informasjonen ble så brukt i analyser basert på metodikken i Statens vegvesen sin håndbok Overordnet beskrivelse Planområdet omfatter begge sider av Mjøsa med Moelv på østsiden og Biri på vestsiden av innsjøen. Dagens E6-bru krysser i dag over Mjøsa her, og områdene utgjør strandsonen på begge sider. På Moelv-siden er det deler av byen med boligområder, friluftsområder og rekreasjonsområder som kan bli berørt, mens det på Biri-siden er spredte boliger og gårdsbruk som kan bli berørt.

7 Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU Konsekvensvurdering Samlet oversikt over konsekvensene for de to alternativene er vist i Tabell 0-1. Som en ser har vi rangert alternativ sør som det mest fordelaktige alternativet. Dette alternativet medfører negative konsekvenser i noen områder, men dette vil til en viss grad veies opp av positive konsekvenser i andre områder. De positive konsekvensene ved alternativ sør vil eventuelt komme i områder som grenser til viktige eksisterende friluftslivsområder ved Moelv. Da enkelte beskrivelser av bruk bygger på informantintervjuer, er det en viss usikkerhet knyttet til nøyaktigheten av verdisettingen og følgelig også for konklusjonen. Tabell 0-1. Samlet oversikt over konsekvenser Nr Tema Verdivurdering Konsekvenser Alt. nord Alt. sør Ringsaker I Steinvik Camping Middels/stor Brennerivika II Brennerivika Moelv Middels - - o brygge III Området rundt østre Liten + / + + brufot av eksisterende Mjøsbru IV Moskogen søndre Stor V Moskogen nordre Stor - / - - o Ringsaker Rangering Ringsaker 2 1 Gjøvik VI Fjordheim og Skulhusodden Middels / VII Øvrige områder på Liten - - Mjøsas vestbredd Gjøvik - / Rangering Gjøvik 2 1 Samlet rangering 2 1 Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS

8 6 Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 1 TILTAKSBESKRIVELSE 1.1 Generelt E6 parsellen Moelv Biri strekker seg over Mjøsa og fylkesgrensen mellom Hedmark og Oppland. Gjøvik og Ringsaker kommune berøres av tiltaket. Statens vegvesen har utarbeidet ny kommunedelplan med konsekvensutredning for strekningen. Som bakgrunn for arbeidet med kommunedelplan for strekningen Moelv Biri, foreligger det en godkjent KVU (konseptvalgutredning), for strekningen Kolomoen Lillehammer fra november 2007, som ble fastsatt av Samferdselsdepartementet i mai KVUen er kvalitetssikret eksternt gjennom KS1 der følgende føringer ble lagt til grunn for planstrekningene i Mjøsregionen: Firefelts motorveg i eksisterende trasé fra Kolomoen til Moelv/Biri, og midtdeler videre til Lillehammer. Dobbeltsporet jernbane til Hamar, og dobbeltsporsparsell derifra til Lillehammer Kryssingsspor nord for Lillehammer (gods) Halvtimes frekvens jernbane til Hamar, og 1 times frekvens med økt punktlighet og raskere reisetider til Lillehammer Alnabruterminalen Gode knutepunkter for spesielt godstrafikken, men også persontrafikken Styrket regionalt og lokalt kollektivtilbud i Mjøsregionen Lokalvegutbedringer/ gang- og sykkelveger/ flaskehalsutbedringer m.v. Planarbeidet er videre basert på vedtatt planprogram der følgende tema er fremhevet som sentrale for konsekvensutredningen: Landskapsbilde Lokalt utbyggingsmønster / arealbruk Nærmiljø og støy Transportsystem, kollektiv og næringsliv Kulturminner og kulturmiljø Konsekvenser i anleggsperioden Prissatte konsekvenser o Anleggskostnader o Drift- og vedlikeholdskostnader o Kjøre- og tidskostnader Planprogram for kommunedelplan med konsekvensutredning for firefelts E6 over Mjøsa mellom Moelv og Biri ble fastsatt av Gjøvik kommune 27. april 2011 og av Ringsaker kommune 25. mai mai 2012 oversendte Statens vegvesen et silingsdokument for Mjøsbruetableringen til de berørte kommuner, regionale myndigheter og NVE. Vegvesenet besluttet ut fra innkomne merknader og orientering i de respektive planfora å arbeide videre med alternativ nord (1.3)

9 Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 7 og alternativ sør (2.3), og fremme disse to hovedalternativene i kommunedelplanen med konsekvensutredning for E6 Moelv Biri. 1.2 Tiltakets avgrensing og utforming Det varslede planområdet er vist i figuren under. Dette er basert på en bestilling om planer for utvidelse av E6 til fire felt, der eksisterende E6 skal inngå i en framtidig firefelts løsning mellom Gardermoen og Moelv (Biri). Over Mjøsa skal det vurderes to alternative korridorer, en i sør og en i nord ved eksisterende bru. I Ringsaker er plangrensa avgrenset i øst av tilgrensende reguleringsplan for E6 på strekningen Botsenden-Moelv, dvs. noe vest for Moelvkrysset. På vestsiden av Mjøsa, i Gjøvik kommune, strekker planområdet seg fra Skulhusodden i sør til nord for Fremstadodden i nord og omfatter en relativ smal korridor langs Mjøsa. Figur 1-1: Det varslede planområdet E6 mellom Moelv og Biri er i dag ca. 5 km, og er en tofelts veg med blandet trafikk. Vegstrekningen ligger i kommunene Ringsaker i Hedmark fylke og Gjøvik i Oppland fylke og hovedproblemet knyttet til trekningen er bl.a. alvorlige ulykker og stor trafikk. I tillegg til å løse disse problemene vil en bedre standard på E6 sikre forutsigbare reisetider og bedret framkommelighet. Dette vil stimulere til vekst og utvikling i det indre Østlandet. Statens vegvesen Region øst satte i 2000 i gang et plan- og utredningsarbeid for utvikling av eksisterende E6 til firefeltsveg på strekningen Gardermoen Moelv. Utbyggingen er forutsatt delfinansiert med bompenger, noe som også legges til grunn for en videre utbygging av E6 opp til Otta i Gudbrandsdalen. Konsekvensutredningen for utvidelse av E6 for hele strekningen Gardermoen Moelv ble godkjent av Vegdirektoratet 14. april Den godkjente konsekvensutredningen for E6 tar stilling til valg av hovedkorridor, men overlater en rekke problemstillinger til senere planfaser. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS

10 8 Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 1.3 Dagens situasjon Veg Dagens geometri på E6 har i store trekk tilfredsstillende kurvatur med hensyn til utvidelse til fire felt. Minste radius er kurve mellom Moelvtunnelen og Mjøsbrua som anslagsvis er ca. 800 m. Del av eksisterende E6 går gjennom Moelvtunnelen som er en løsmassetunnel fra 1980-tallet. Tunnelen har en lengde på ca. 200 meter og er bygd i en åpen byggegrop uten bruk av spunt. Den er ikke prosjektert for ensidig jordtrykk. Eksisterende Mjøsbru har et separat fortau over brua for gående og syklende. På Moelvsiden knyttes fotgjengere og syklister til lokalvegnettet langs Mjøsa sør for brua. På Biri-siden kobles trafikken til lokalvegen vest for E6 etter Sandvold gangbru. Mjøsbrua fungerer også som lokalveg for lokaltrafikken mellom Moelv og Biri. Skissene under viser årsdøgntrafikk (ÅDT) i 2013 i krysset mellom E6 og rv. 4 på Biri, og svingebevegelser i samme kryss i Figur 1-2: ÅDT per mars 2013 i rundkjøringen på Biri til venstre og svingebevegelser samme sted i 2004 til høyre. Mjøsbrua Eksisterende bru fra 1985 er en betongkassebru med totallengde 1420 m og bruspenn på 69 m. Brua har store deformasjoner ved fugene. Dette medfører behov for ekstraordinært vedlikehold. Brua har ikke tilstrekkelig bæreevne til å kunne utvides. 1.4 Beskrivelse av tiltaket Tverrprofilet Avhengig av om det er fri vegstrekning, bru eller tunnel vil tverrsnittene på strekningen variere noe. Vegen skal bygges som firefeltsveg med 3,5 meter kjørefelt og 1,5 meter skulder og med midtrekkverk. E6 forutsettes bygd med samme tverrprofil som E6-prosjektet sør for Moelv. Ved bygging av ny rv. 4 vil tilsvarende tverrprofil bli benyttet.

11 Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 9 Figur 1-3: Tverrsnitt for ny firefelts E6 Normaltverrsnitt for brua er vist under. Tverrsnittet lages symmetrisk ved at det etableres en 3 m bred gang- og sykkelveg på sørsiden og et 3 m bredt servicefelt på nordsiden. Figur 1-4: Tverrsnitt for ny bru Selv om det er ikke foretatt endelig valg av brutype i kommuneplanfasen, er betongbru lagt til grunn for utarbeidelse planforslaget. (se figur under). Hele E6 planlegges å ligge minimum 0,5 meter over 200 års flom - nivå. Hele E6 inkludert tilhørende ramper legges da på kote eller høyere. Dette gjelder også det som blir bygd av ny veg på rv. 4. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS

12 10 Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU Figur 1-5: Illustrasjoner som viser betongbruløsning (extradozed) i alternativ sør, sett fra Biri. Alternativ nord Traséfremføring for alternativ nord er vist i figuren under. Løsningen bygges så tett inntil eksisterende bru på nordsiden som mulig. Eksisterende bru består i anleggsperioden for trafikkavvikling og rives etter at ny bru er på plass. Figur 1-6: Ny bru bygges tett inntil eksisterende bru. På Birisiden kobles moped og saktegående kjøretøy til den eksisterende rundkjøringen og gang- og sykkelvegen til eksisterende gang- og sykkelveg. På Moelvsiden kobles moped og saktegående kjøretøy til vegsystemet på østsiden av E6, mens gang- og sykkelvegen får tilsvarende tilkoblinger som i dag. På Birisiden blir det planskilt kryss med rv. 4 slik at hastigheten på E6 kan være 100 km/t. I krysset plasseres E6 så høyt at rampene kan ligge under E6 og likevel gå klar av 200-års flomnivå i Mjøsa. Rv. 4 knyttes til dagens rundkjøring på Biri. Den planlagte kollektivterminalen som etableres i 2013 kan, inntil 4-felt rv.4 etableres, beholdes slik den nå er planlagt med tilknytning til denne rundkjøringen.

13 Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 11 I Moelvtunnelen kan den eksisterende tunnelen benyttes for sørgående trafikk på E6. Det må bygges et nytt løp ved siden av for nordgående trafikk. Den eksisterende brua har en spennvidde på 69 m. Når ny bru skal bygges nær inntil den eksisterende, må de nye pelefundamentene plasseres helst midt mellom de eksisterende fundamentene eller i alle fall forskjøvet en ¼ spennvidde for å unngå at nye peler kolliderer med eksisterende peler nede i grunnen. Vertikalkurvaturen på ny bru vil inn mot Moelv lande noe høyere enn dagens bru, og på Birisiden vil brua ligge høyere enn dagens bru. Det vil gi en finere linjeføring enn dagens bru som lander ganske lavt på Birisiden. Alternativ sør Traséfremføring for alternativ nord er vist i figuren under. Alternativet innebærer etablering av ny bru ca. 750 m sør for eksisterende bru. Den nye traseen vil gå fra Moelvkrysset i Moelv og ilandføres ved Fjordheim på Biri og herfra følge strandsonen, vest for dagens rv. 4, til den kobles inn på eksisterende E6-trasé lenger nord. Figur 1-7: Ny bru bygges i ny trasé ca. 750 meter sør for eksisterende bru. På samme måte som i alternativ nord, blir det på Birisiden et planskilt kryss med rv. 4 slik at hastigheten på E6 kan være 100 km/t. I krysset plasseres E6 så høyt at rampene som tilknyttes nordgående trafikk kan passere under E6 og likevel ligge høyere enn 200-års flomnivå i Mjøsa. Rv. 4 knyttes til en rundkjøring på Biri sør for det nye krysset. Den planlagte kollektivterminalen kan eventuelt beholdes som stopp for sørgående busser og i en kombinasjon med nytt busstopp og eventuelle rasteplass ved eksisterende brukar. Alternativt foreslås at løsninger for buss på sikt kanaliseres til krysset i Moelv, på Biri og et eventuelt framtidig kryss i Redalen. Etter bygging av ny bru rives eksisterende bru. Løsningen er tilpasset en framtidig utbygging av rv. 4 til firefelts veg. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS

14 12 Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 2 OM TEMAUTREDNINGEN 2.1 Avgrensing av tema Friluftsliv defineres ofte som: Opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse (St. melding 40, 86-87). Friluftsliv inneholder en rekke ulike aktiviteter, men foregår på fritiden med sikte på å få gode opplevelser og i områder med et visst naturpreg. Jakt og fiske i fritiden regnes vanligvis som friluftsliv. Breivik (1978) snakker om de to tradisjoner i norsk friluftsliv. På ene siden har en byens friluftsliv som har vokst ut av nasjonalromantikkens idealer om det frie livet ute i naturen. På andre siden har en landsbygdens friluftsliv som i større grad knyttes opp mot nytteorienterte aktiviteter som for eksempel jakt og fiske. I et mer urbant område som områdene rundt Moelv (eksempelvis Moskogen) vil friluftslivet i stor grad handle om mer urbane aktiviteter som spaserturer/fotturer, jogging og trim o.l. Idrett regnes tradisjonelt ikke som friluftsliv, men i influensområdet vil grenselandet mellom friluftsliv og idrett være flytende. Sannsynligvis vil mange benytte eksempelvis Moskogen til joggeturer, og spørsmålet er om dette er idrett, friluftsliv eller begge deler. Gode opplevelser er kjernen i friluftslivet. I tillegg kommer eventuelt goder som sosialt samhold, bedre helse og eventuelt materiell nytte som kjøtt, fisk og bær (spesielt i landsbygdens friluftsliv). Selv om gode opplevelser er kjernen i det utøverne søker er ofte folks oppmerksomhet mer rettet mot selve friluftslivsaktivitetene, og de områdene friluftslivet skjer i. Enkelte har kalt dette et hierarki av behov, hvor utøverne er mest bevisst de to laveste nivåene (behov for aktivitetsmuligheter og miljømuligheter), mens det høyeste (behov for opplevelsesmuligheter) vil være viktigst i forhold til i hvilken grad folk er fornøyd med sitt friluftsliv (Driver & Brown 1978). Da det ikke er noen direkte sammenheng mellom folks opplevelser og bestemte aktiviteter i bestemte miljø, kan en ikke alltid slutte ut fra en bestemt miljøtilstand at gitte aktiviteter gir gode opplevelser (eller motsatt). Dette vil avhenge av preferanser og personlighet til den enkelte. Tiltak i friluftslivsområder vil kunne ha negative effekter dels gjennom fysisk å hindre mulighetene for friluftslivsaktiviteter, og dels gjennom miljøendringer som reduserer kvaliteten til utøvernes opplevelser. Dette medfører også at reduksjon i områders estetiske eller naturmessige kvaliteter vil kunne redusere folks utbytte selv om aktivitetene i seg selv ikke blir hindret. Motsatt kan miljøendringer som øker områdets kvaliteter gi økt utbytte for brukerne. Ulike typer områder vil ha ulik bruk, bruksidentitet, og vil gi brukeren ulike opplevelsesmuligheter. Direktoratet for naturforvaltning sin Håndbok Kartlegging og verdsetting av friluftsområder gir kriterier for klassifisering i ulike områdetyper (Direktoratet for naturforvaltning 2004). Klassifisering av influensområdet vil også gi informasjon om innholdet i bruken av området, og hvordan sammenhengene mellom bruk og tiltak vil være. I mange tilfeller vil friluftsliv ha betydning for og være en del av andre fagtema. I dette prosjektet omtaler friluftsliv friluftsområdene og tursti i strandsonen, mens nærmiljø omtaler boligområdene og enkelte friluftsområder tett knyttet til disse samt småbåthavnen. Reduksjon av utearealenes kvaliteter på grunn av luftforurensning, støynivå og/eller støytiltak behandles under dette tema for både boliger, gårdsbruk og uteområder. Helsemessige konsekvenser pga. luftforurensning og innendørs støy inngår i prissatte konsekvenser.

15 Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 13 De visuelle kvalitetene i omgivelsene/opplevelsesverdier behandles under tema landskapsbilde 2.2 Planprogrammet I planprogrammet omtales temaet separat for Ringsaker (s. 34) og Gjøvik (s. 40). Omtalen er gjengitt nedenfor Ringsaker: Alternativ 1 vil berøre Moelv småbåthavn og Moelv brygge støymessig, som i dag. Alternativene 2a og 2b vil berøre områder som er attraktive mht. friluftsliv, bl.a. viktige badeplasser langs Mjøsa. Alternativ 4a og 4b kan påvirke friluftslivet positivt. Alternativet bidrar til at trafikkbelastningen i området blir redusert noe som resulterer positivt i forhold til støyulemper, spesielt ved Moelv småbåthavn og Moelv brygge. Utredningsbehov: Det vurderes ikke å være behov for ytterligere utredninger i tilknytning til kommunedelplanen. I kommunedelplanen skal det sees på eventuelle konflikter i forhold til strandsonen. Det skal i det videre arbeidet tilrettelegges for atkomstmuligheter til strandsonen Gjøvik Ved i landføring av ny bru på vestsiden vil alternativene 2a og 2b (sørlige alternativer) berøre eksisterende områder som er sentrale for friluftslivet lokalt. Utredningsbehov: Det vurderes ikke å være behov for ytterligere utredninger i tilknytning til kommunedelplanen. I kommunedelplanen skal det sees på eventuelle konflikter i forhold til strandsonen. Det skal i det videre arbeidet tilrettelegges for atkomstmuligheter til strandsonen. 2.3 Metode og datagrunnlag Generelt Konsekvensutredningen er gjennomført i henhold til planprogrammet, og med korrigeringer og supplement utført i tilknytning til silingsdokumentet datert Det er avholdt møte med Ringsaker og Gjøvik kommuner samt befaring Metodisk bygger konsekvensutredningen på håndbok 140, Konsekvensutredninger. Trinn 1 i konsekvensutredning er kartlegging og karakteristikk av verdier, trinn 2 er omfangsvurdering og trinn 3 er konsekvensvurderinger Delområder/-strekninger Planområdet omfatter en relativ smal korridor langs Mjøsa. Strekningen er inndelt i delområder med forholdsvis ens karakter og betydning for friluftslivet. Planområdet starter ved Moelvkrysset i Ringsaker kommune og ender nord for Fremstadodden i Gjøvik kommune og er delt inn i sju delområder: Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS

16 14 Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU Delområde I: Steinvik Camping Brennerivika Delområde II: Brenneribukta Moelv brygge Delområde III: Området rundt østre brufot av eksisterende Mjøsbru. Delområde IV: Moskogen søndre Delområde V: Moskogen nordre Delområde VI: Fjordheim og Skulhusodden Delområde VII: Øvrige områder på Mjøsas vestbredd Delområdene er vist på vedlegg 1. Beskrivelse og vurdering av de ulike delområdene er gjort i avsnitt 3.2. og Kriterier for verdi Verdivurderingen fastsettes normalt ut fra en regional vurdering. Verdivurderingsskalaen er tredelt som vist under. Liten Middels Stor Verdien av delområdene blir fastsatt langs en trinnløs skala Kriterier for vurdering av et enkeltområdes verdi er basert på Statens vegvesen håndbok 140 supplert med kartleggingsmetodikk fra Direktoratet for naturforvaltning sin håndbok Vurderingen tar utgangspunkt i hvilken betydning et område har for ulike brukergrupper. I Statens vegvesen sin håndbok 140 oppgis følgende verdiskala for verdsetting av friluftslivsområder. Disse kriteriene går dels på attraktivitet og dels på bruk. Tabell 2-1. Kriterier for verdsetting av friluftslivsområder (etter Statens vegvesens håndbok 140) Friluftslivsområder Liten verdi Middels verdi Stor verdi - Områder som er - Områder som brukes av mindre brukt til mange til friluftsliv friluftsliv - Området som er særlig godt egnet til friluftsliv - Områder som brukes svært ofte/av svært mange - Områder som er en del av sammenhengende områder for langturer over flere dager - Områder som er attraktive nasjonalt og internasjonalt og som i stor grad tilbyr stillhet og naturopplevelse Kriterier for omfang (påvirkning) Omfangsvurderinger er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for det enkelte delområde. Omfanget rangeres på en skala fra stort negativt til stort positivt.

17 Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 15 Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positivt I Omfang av tiltaket angis på en trinnløs skala Omfanget vurderes i forhold til alternativ 0 som er dagens situasjon. Omfangskriterier er knyttet til bruksmuligheter, barrierer for ferdsel og opplevelser, attraktivitet og identitetsskapende betydning. Påvirkning kan være arealbeslag, barrierer, støy- og luftforurensning. Som bakgrunn for vurdering av omfang er det også benyttet en modell over mulige reaksjoner blant friluftslivsutøvere på miljøendringer (DN håndbok ) Kriterier for konsekvens Del 3 av konsekvensutredningen består av å kombinere verdien av området og omfanget av konsekvensene for å få den samlede konsekvensutredningen. Konsekvenser er de fordeler og ulemper et tiltak medfører i forhold til 0- alternativet. Konsekvenser vurderes langs en glidende skala fra svært negativ konsekvens til svært positiv konsekvens. Grunnlaget for å vurdere verdi og konsekvens framgår av Figur 2-1, mens Tabell 2-2viser karakteristikker og fargekoder for samlet konsekvensvurdering. Figur 2-1. Konsekvensvifta. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS

18 16 Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU Tabell 2-2. Karakteristikker og fargekoder for konsekvens. Meget stor positiv konsekvens Ingen / liten negativ konsekvens 0 / - Stor / meget stor positiv konsekvens + + +/ Liten negativ konsekvens - Stor positiv konsekvens Liten / middels negativ konsekvens - / -- Middels / stor positiv konsekvens + + /+ + + Middels negativ konsekvens - - Middels positiv konsekvens ++ Middels / stor negativ konsekvens - - / Liten / middels positiv konsekvens + / ++ Stor negativ konsekvens Liten positiv konsekvens + Stor / meget stor negativ konsekvens - - -/ Ingen / liten positiv konsekvens 0 / + Meget stor negativ konsekvens Ubetydelig konsekvens 0 Ikke relevant / det kartlagte området blir ikke berørt Tiltaks- og influensområde Med tiltaksområdet menes det som benevnes som undersøkelsesområdet (se Feil! Fant kke referansekilden.). Influensområdet er imidlertid et noe større området som vises i vedlegg 1. Innenfor influensområdet ligger boligområder, skoler, barnehager og gang- og sykkelveger som vil bli berørt av tiltaket Datagrunnlag Utredningen bygger på følgende datakilder: Sekundærdata fra databaser som Naturbase (Direktoratet for naturforvaltning 2012), andre offentlige dokument eller utredninger. Samt orienteringskart som viser stinettet i detalj er innhentet (Ringsaker OK 2010). Befaring: Det ble gjennomført en befaring i området 9. oktober Befaringen ble koordinert med et møte med aktuelle aktører: Statens vegvesen, Gjøvik og Ringsaker kommune. Under befaringen ble aktuelle lokaliteter både i Gjøvik og Ringsaker besiktiget, og hele strekningen fra Steinvik camping og opp til Boligvika (lokalisering se Figur 3-2) ble gått opp. Representative foto ble tatt langs hele strekningen. Informantsamtaler: I tillegg ble det gjennomført seks telefonsamtaler med nøkkelinformanter. Disse ble rekruttert gjennom «nøsting» basert på idrettslag i området som inngangsport. En fare ved denne typen rekruttering er at «nøsting» kan gi personer med like synspunkt, noe som kan medføre at en ikke fanger bredden av synspunkt i en debatt. Et annet problem i forhold til ny Mjøsbru er at dette er et omdiskutert tema hvor folks generelle holdning vil virke sterkt inn på hvordan de beskriver friluftslivet i området. Det betyr at forhold som hvordan de selv vil bli berørt, eller synspunkter på utvikling av Moelvsamfunnet generelt, vil kunne påvirke hvordan friluftslivet i området beskrives. Informantene var omtrent delt på midten i forhold til synspunktet om hvilket bru-alternativ som var best. Det tyder på tilstrekkelig spredning av informanter, samtidig som det peker på at det kan være en vanskelig sak å gi en klar rangering av de ulike alternativene. I tillegg baseres utredningen på tilgjengelig bakgrunnsinformasjon fra planprogrammet, kommuneplaner, barnetråkkundersøkelser samt vurderinger i andre delutredninger.

19 Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 17 Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS

20 18 Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 3 BESKRIVELSE OG VERDI 3.1 Overordnet beskrivelse Influensområdet kan klart deles i to, dvs. områdene på vestsiden i Gjøvik kommune (syd av Biri) og østsiden i Ringsaker kommune ved Moelv. Disse to områdene er relativt ulike, og da ikke minst i forhold til befolkning. På østsiden av Mjøsa ligger Moelv, en by/tettsted med 4151 innbyggere per 1. januar 2012 (Kilde: Rundt Moelv ligger viktige rekreasjonsområder for tettstedet/lokalsamfunnets bruk. Dette gjør områdene på Moelvsiden til bynære/ tettstedsnære friluftslivsområder som må antas å ha et relativt stort brukspotensial. På vestsiden av Mjøsa er det i mindre grad tettstedsområder som potensielt vil kunne bli berørt. Nærmeste større tettsted er her Biri med 1376 innbyggere per 1. januar 2012 (kilde: Noe bebyggelse ligger imidlertid også langs E6/R4. Dette betyr at for friluftslivet vil de potensielt største effektene være på østsiden av Mjøsa, selv om det også på vestsiden vil finnes områder av verdi for friluftslivet. I forhold til influensområdet vil dette handle om strandlinjen på de to sidene av Mjøsa og en sone inn fra disse. Disse arealene er vist i kartet på Figur 3-1, fordelt etter arealklassene jordbruksland, skog og tettstedsareal (i tillegg til Mjøsa). Forhold knyttet til henholdsvis østsiden (Ringsaker) og vestsiden (Gjøvik) er drøftet i de to neste kapitlene Østsiden av Mjøsa På østsiden av Mjøsa (se Figur 3-1) dekker tettstedsarealet i Moelv et stort område. Mellom tettstedet Moelv og Mjøsa finnes en smal stripe land kartlagt som skog eller dyrket mark. Denne stripen mer naturpreget areal er delt hvor veg og tettstedsareal går helt ned til Mjøsa (dvs. omtrent ved dagens Mjøsbru). Området nord for dagens Mjøsbru er en god del større enn området syd for dagens Mjøsbru. Moskogen: Området nord for dagens Mjøsbru utgjør det som benevnes som «Moskogen». Moskogen oppfattes av de informantene vi var i kontakt med som det viktigste rekreasjonsområdet i Moelv. Dette er et område som er mye brukt, og som har meget stor betydning for Moelvs befolkning. En stor del av befolkningen i Moelv vil reagere dersom «det skjedde noe negativt» med Moskogen. Som skogområde brukes Moskogen til fotturer, trening, jogging osv. Slik sett har Moskogen en allsidig bruk året igjennom. Videre finner en i strandkanten langs Moskogen enkelte viktige badeplasser. Boligvika og Smedstavika ble vurdert av informantene som de viktigste badeplassene. Enkelte nevnte også strandlinjen ved Skotten som badeplass. Mellom disse og dagens Mjøsbru er det få viktige badeplasser, men en informant fremhevet at også her finnes fire mindre plasser mellom eksisterende Mjøsbru og Skotten. I Moskogen finnes en rekke stier på kryss og tvers, noe som orienteringskartet for området viser. Gjennom samtaler med informanter pekte en på en rekke punkter folk brukte som inngangsportaler til Moskogen. Disse inngangspunktene er markert med piler i Figur 3-2. Det er vanskelig å si noe om fordelingen av bruken ut over disse inngangsportene, men sannsynligvis er bruken størst i de midtre og nordligste delene av Moskogen. Uansett må vi konkludere med at Moskogen er et av de viktigste friluftsområdene for befolkningen i Moelv.

21 Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 19 BIRI A 1. MOELV A 2. Figur 3-1. Tettsteder og arealbruk i distriktet Brennerivika-Steinvik Camping: Dette området er mindre enn Moskogen, men inneholder en mer tilgjengelig strandlinje der stien i stor grad går langs strandkanten. Stien langs strandkanten er i store deler av dette området sammenfallende med «Pilegrimsleden». Ved dette området finnes to badeplasser, dvs. Sanna og Møkkvika. Begge disse er relativt idylliske steder (se bilder under omtale av delområde I). I forhold til bruksnivå er det vanskelig å vurdere bruken her opp mot bruken av Moskogen. Det inntrykket vi fikk var likevel at bruksintensiteten er noe mindre i dette området og mer konsentrert til bade-/ sommer sesongen. Det er imidlertid viktig å nevne at bruksnivået ble beskrevet noe forskjellig fra informant til informant. Blant informantene var det enkelte som hevdet at Sanna var mer brukt enn Møkkvika (tidligere også kaldt Paradisbukta). Noen sa også at bruken hadde vært lavere de siste åra (med hentydning til de dårlige somrene i det siste). Det ble også fra flere påpekt fra enkelte at de mente bruken av disse to badeplassene spilte en mindre rolle enn Boligvika og Smedstavika nord i Moskogen. Ut fra samtalene med informantene fremkom det (som nevnt i metodebeskrivelsen) klart at vurderingene av områdenes betydning for friluftslivet fort ble sammenblandet med personlige interesser, oppfatningen av hva som ville være riktig for Moelvsamfunnet som helhet og en rekke andre politiske forhold aktualisert av «brustriden». Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS

22 20 Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU B B BOLIG- VIKA P b P Figur 3-2. Friluftslivsbruken av Moskogen. Pilene viser adkomstruter inn i Moskogen; B står for viktig badeplass; b for ikke så viktig badeplass, mens P står for parkering.

23 Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 21 Naturminne B B Figur 3-3. Sydligste delen av østre Mjøsbredd. B er viktige badeplasser. I tillegg er Moelven Brygge naturminne avtegnet. Moelven brygge og Brennerivika: Dette området er ikke i samme grad et naturpreget område som de to tidligere avgrensa områdene. Dette området omfatter blant annet Skibladnerbrygga og Moelven småbåthavn i Brennerivika. Slik sett kan ikke dette oppfattes som et tradisjonelt friluftslivsområde. Likevel har området en viktig betydning dels som oppholdssted og turutgangspunkt for båtfolket. Videre knytter området de ulike friluftslivsområdene sammen. Det er også viktige miljøkvaliteter knyttet Skibladnerbrygga og Moelven Brygge naturminne. Det freda naturminnet er knyttet til verneverdige geologiske kvaliteter (Moelv-tillit). Badeplasser på østsiden av Mjøsa: Det finnes en del badeplasser langs østsiden av Mjøsa. I Tabell 3-1 angis de viktigste badeplassene, hvor antallet stjerner gir uttrykk for forskjeller i bruk mellom de ulike badeplassene. Vurderingen av bruksnivå er gjort etter skjønn basert på utsagn blant informanter, selv om disse ikke gir noe entydig bilde. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS

24 22 Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU Tabell 3-1. Badeplasser på østsiden av Mjøsa Tabellen bygger på informantenes utsagn om bruksvolum for de ulike badeplassene. *Skotten badeplass er privat område. Badeplass Bruk Smedstavika ***** Boligvika ***** Skotten* ** Møkkvika *** Sanna **** Andre * Vestsiden av Mjøsa Strandlinjen på vestsiden av Mjøsa er i mye større grad preget av samferdsel enn østsiden. Mesteparten av strandsonene preges av E6 og rv. 4 sydover til Gjøvik. Dette påvirker i stor grad friluftslivsmulighetene i dette området. Imidlertid finnes det områder som i mindre grad er preget av veg. Dette gjelder spesielt områdene ved Fjordheim og Skulhusodden. Ved Fjordehim finnes også et museum. Museeumsbesøk regnes ikke tradisjonelt som friluftsliv og gir derfor strengt tatt ikke område verdi som friluftslivsområde. Verdimessig er det naturlig å skille mellom områdene ved Fjordheim og Skulhusodden og de resterende områdene. Fjordheim og Skulhusodden er relativt naturprega, men utgjør små areal.

25 Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 23 Figur 3-4. Utsnitt av Mjøsas østbredde med områdeinndeling Andre forhold av betydning for friluftslivet i området Også andre kilder og typer data gir informasjon om området. I ble det gjennomført et strandlinjeprosjekt, «Strandsone Mjøsa» (Prosjektet inngikk i Interreg prosjekt Big Lakes II). Som ledd i dette prosjektet ble det utarbeidet et kart som viser tilgjengeligheten til strandsonen langs Mjøsa. Et utsnitt av kartet viser at spesielt strandsonen ved Moelv har god tilgjengelighet (Figur 3-5). Tilgrensende områder på begge sider av Mjøsa er imidlertid preget av i all hovedsak middels eller dårlig tilgjengelighet. Dette dokumenterer noen av kvalitetene på østre Mjøsbredd ved Moelv. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS

26 24 Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU Moelv Figur 3-5. Tilgjengeligheten av strandsonen i nordre del av Mjøsa. (Kilde: En annen kilde til informasjon er Direktoratet for naturforvaltnings Naturbase. Dette er en innsynsbasert kartbase (Kilde: som blant annet inneholder opplysninger om både verneområder og friluftslivsområder (se Figur 3-6). Det fremgår av Naturbase at pilegrimsleden går på begge sider av Mjøsa. Imidlertid er det en klar forskjell på øst og vestsiden av Mjøsa. På østsiden går Pilegrimsleden helt i eller nær strandsonen til Mjøsa. På vestsiden svinger Pilegrimsleden vestover og inn i landet og berører derfor i mindre grad influensområdet. I tillegg finnes et verneområde (Moelv Brygge et geologisk naturminne). Naturminnet Moelv Brygge finnes rett syd av dagens Mjøsbru. Slik sett dokumenterer også de to omtalte kildene i dette avsnittet kvaliteter av betydning for friluftslivet, og at disse er størst i strandsonen på østbredden av Mjøsa ved Moelv.

27 Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 25 Figur 3-6. Utsnitt fra naturbase (Kilde: Delområder: Beskrivelse og verdisetting Samlet verdisetting av de ulike delområdene. Direktoratet for naturforvaltning gir i håndbok 25 (2004) gitt en rekke ulike kriterier for verdisetting av friluftslivsområder. For å gi en mer systematisk vurdering av de ulike delområdene har vi søkt å fastsette verdi på enkelte av de parameterne som oppgis i Direktoratet for naturforvaltningshåndbok Vi har ikke brukt denne fullt ut, men etter skjønn prøvd å tilskrive de ulike delområdene verdi basert på denne metodikken. Gjennom rangeringen på de ulike parameterne i kap viser vi også at verdisettinga av de ulike delområdene er et samspill av ulike egenskaper. Eksempelvis skårer noen områder lavere enn andre på bruk, samtidig som de skårer høyre på opplevelseskvaliteter. Dette viser igjen problemet med denne typen vurderinger. Delområde I er det området vi vurderer å ha de høyeste opplevelseskvalitetene, samtidig som det sannsynligvis ikke er det mest brukte delområdet. Hva som utgjør opplevelseskvaliteter må nødvendigvis inneholde elementer av smak og behag, og antagelser rundt hva som utgjør verdsatte elementer blant viktige brukergrupper (se kap ). Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS

28 26 Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU Tabell 3-2. Ulike friluftslivskvaliteter ved de ulike delområdene. De ulike kvalitetene vurderes på en skala fra 1 (lavest) til 5 (høyest). (Etter Direktoratet for naturforvaltnings Håndbok ) Del I Del II Del III Del IV Del V Del VI Del VII Bruk 4,0 3,0 3,0 5,0 5,0 3,0 1,0 Regionale/nasjonale brukere Opplevelseskvaliteter 5,0 4,0 2,0 4,0 4,0 3,0 1,0 Symbolverdi Funksjon 4,0 4,0 2,0 5,0 5,0 4,0 1,0 Egnethet 4,0 3,0 2,0 4,0 5,0 3,0 1,0 Tilrettelegging 4,0 4,0 4,0 5,0 5,0 2,0 1,0 Kunnskapsverdier Inngrep Utstrekning Potensiell bruk Tilgjengelighet 4,0 4,0 3,0 4,0 5,0 3,0 1,0 Snitt 4,2 3, 7 2,6 4,5 4,8 3,0 1, Delområde I: Steinvik Camping Brennerivika Dette utgjør et fint strandlinjeområde med landskap av litt ulik karakter. Området strekker seg fra Steinvik Camping og nordover forbi Sanna som i følge informantene er en av de mer viktige badeplassene i området. Langs strandlinjen i denne delen ligger også stien med Pilegrimsleden ganske nære strandlinjen. I den nordligste delen av området er terrenget mer berglent og preget av mer kupert furuskog. I dette området finner en også fornminner (kulturminnerapporten). Helt nord i dette delområdet finner en Møkkvika (tidligere kaldt Paradisbukta) badeplass. Informantene fremhever at dette området er en god del brukt som friluftslivsområde, men at bruken nok er noe mindre enn Moskogen. Videre fremheves det at badeplassene Sanna og Møkkvika er godt besøkt, men enkelte oppfatter likevel at disse er mindre brukt enn Smedstavika og Boligvika. Imidlertid har området viktige opplevelseskvaliteter knyttet til en fin strandlinje og fine badeplasser og landskap. Området er derfor vurdert å ha større opplevelseskvaliteter, på tross av at det er mindre brukt enn Moskogen. Vurderingen modereres dog noe av at selve arealet er mer begrenset enn Moskogen. For å gi et inntrykk av delområdet har vi i Figur 3-7 satt sammen fire bilder fra området (to fra den flatere sydligste delen og to fra den mer berglente nordligste delen som inkluderer Møkkvika).

29 Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 27 Figur 3-7. Bilder som illustrerer landskapet i delområde I. To bilder nær Sanna, gravrøys og Møkkvika: Verdivurdering: Basert på kriteriene i DNs håndbok 25 (2004) og en tilpassing av disse til Statens vegvesens håndbok 140 gis området verdien Middels til stor. Liten Middels Stor Delområde II: Brennerivika Moelv brygge Dette området er av en helt annen karakter enn delområde I. Området er i liten grad naturpreget. I området finner en Moelv småbåthavn. Videre finner en Skibladnerbrygga. Slik sett er dette et område med stor verdi for rekreasjon, men utgjør ikke et viktig friluftslivsområde i seg selv. Likevel kan en anta at området har en del nærmiljøfunksjoner. Videre at folk oppholder seg i området under båtpuss og lignende aktiviteter i småbåthavnen. Området binder også sammen ulike deler av strandlinjen langs Mjøsa, blant annet med stier (unner eksisterende Mjøsbru) inn i Moskogen. Området inneholder også en del idylliske landskapselementer med opplevelsesverdi slik som Skibladnerbrygga. Bilder fra området er vist i Figur 3-8. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS

30 28 Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU Figur 3-8. Bilder fra delområde II Verdivurdering: Basert på kriteriene i DNs håndbok 25 (2004), og en tilpassing av disse til Statens vegvesens håndbok 140 gis området verdien Middels. Liten Middels Stor Delområde III: Området rundt østre brufot av eksisterende Mjøsbru. Dette delområdet preges i dag av eksisterende E-6 og eksisterende Mjøsbru. Området inkluderer også «skogområdene» på begge sider av nåværende E-6. En gangveg/turveg som krysser E-6 nord-syd under eksisterende Mjøsbru går gjennom dette området. Utenfor den eksisterende vegtraseen er det skog. Området er likevel tungt påvirket av eksisterende trafikk, noe som påvirker kvaliteten av opplevelsene i området. Spesielt undergangen under E-6 (se Figur 3-9) virker lite innbydende. Dette viser at E-6 dels virker som en barriere og dels reduserer opplevelseskvaliteten i dette delområdet. Imidlertid fungerer området og undergangen som et bindeledd mellom områder nord og syd for eksisterende E-6. Enkelte informanter pekte på dette som en av flere inngangsporter til Moskogen. Stien gjennom området utgjør en del av Pilegrimsleden.

31 Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 29 Figur 3-9. Delområde III, dvs. områdene rundt eksisterende E6- trasé. Verdivurdering: Basert på kriteriene i DNs håndbok 25 (2004) og en tilpassing av disse til Statens vegvesens håndbok 140 gis området verdien liten. Liten Middels Stor Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS

32 30 Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU

33 Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU Delområde IV: Moskogen søndre Som beskrevet i utgjør Moskogen det viktigste friluftslivsområdet i nærmiljøet ved Moelv. Selv om vi ikke har annet enn kvalitative beskrivelser virker området mye brukt. Bruken vil være både knyttet til trening, jogging, fotturer med mer. Området utgjør på en måte en mellomting mellom et nærfriluftslivområde og ei bymark, samtidig som det også har strandlinje. Moskogen søndre skiller seg i terreng lite fra resten av Moskogen, men vil av naturlige grunner være noe mer berørt av støy fra eksisterende E6/Mjøsbru. Ut fra befaring opplevdesstøyen som høyere nær strandlinjen enn inne i skogen. Søndre del av Moskogen har også færre større badeplasser enn lenge nord, men det betyr nødvendigvis ikke at strandlinjen ikke brukes. Samtaler med lokale informanter vektla bruken av Moskogen, men ga ikke noen direkte indikasjoner på mindre bruk av søndre enn nordre del av Moskogen. Pilegrimsleden krysser også dette området på langs. Bildene i Figur 3-10 viser noe av terrenget og skogen i området. Figur Utsnitt fra Delområde IV - Morskogen søndre. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS

34 32 Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU Verdivurdering: Basert på kriteriene i DNs håndbok 25 (2004) og en tilpassing av disse til Statens vegvesens håndbok 140 gis området Stor verdi. Liten Middels Stor Delområde V: Moskogen nordre Den nordre delen av Moskogen skiller seg i hovedsak ikke fra den søndre delen i karakter og bruk, men inneholder likevel elementer som gir dette området noe høyere verdi enn den søndre delen. For det første ligger området lengre unna eksisterende E6, noe som gir mindre støypåvirkning. Videre inneholder området også de to mest brukte badeplassene ved Moelv, dvs. Boligvika og Smedstavika. Selve skogsterrenget er relativt likt det i søndre del av Moskogen. Som for søndre del går også Pilegrimsleden gjennom dette området. Videre oppfatter vi at strandsonen i dette området er noe mer attraktiv enn søndre del av Moskogen. Ut i fra hva våre informanter har sagt utgjør dette sannsynligvis det mest brukte friluftslivsområdet innen influensområdet (kanskje sammen med søndre del av Moskogen). Utsnitt av området er vist i Figur Verdivurdering: Basert på kriteriene i DNs håndbok 25 (2004) og en tilpassing av disse til Statens vegvesens håndbok 140 gis området Stor verdi. Liten Middels Stor

35 Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 33 Figur Utsnitt av delområde V. dvs. nordre del av Moskogen Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS

36 34 Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU Delområde VI: Fjordheim og Skulhusodden Fjordheim og Skulhusodden er to mindre områder på vestbredden av Mjøsa mellom eksisterende hovedveg og Mjøsa. De to områdene er relativt idylliske, men med størrelse som en viktig begrensende faktor. Fjordheim er mindre enn Skulhusodden, og er dominert av Fjordheim galleri som ligger i en verneverdig bygning på dette området. Skulhusodden er noe større og mer preget av å være et «naturområde». På området finner en enkelte stier, en plass til å sjøsette småbåter, og en paintballbane litt syd for Skulhusodden. De to delene av delområde VI er små, men begge har en relativt idyllisk strandlinje. Figur Utsnitt fra strandlinjen på Skulhusodden

37 Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 35 Verdivurdering: Basert på kriteriene i DNs håndbok 25 (2004) og en tilpassing av disse til Statens vegvesens håndbok 140 gis området Middels verdi. Liten Middels Stor Delområde VII: Øvrige områder på Mjøsas vestbredd De øvrige områdene på vestsiden av Mjøsa er i dag i stor grad preget av eksisterende vegsystemer. Dette utgjør eksisterende E6 nord for dagens Mjøsbru, samt riksveg 4 syd for eksisterende Mjøsbru i retning Gjøvik og Oslo. Hovedvegene går i nærheten av strandlinjen, om ikke helt i denne. Likevel vil vegsystemet dominere nærområdet såpass mye at det vil redusere verdien av området som friluftslivsområde. Vi ser ikke bort fra at enkelte mindre lokaliteter kan ha positive kvaliteter, men som helhet vil kvaliteten som friluftslivsområde være begrenset. Verdivurdering: Basert på kriteriene i DNs håndbok 25 (2004) og en tilpassing av disse til Statens vegvesens håndbok 140 gis området liten verdi. Liten Middels Stor Vurdering av omfang. Tiltaket omfatter bygging av ny bru over Mjøsa med trafikkanlegg på begge sider. Det foreligger to alternativer, dvs. et sydlig (Alternativ sør) og et nordlig nær nåværende Mjøsbru (alternativ nord). Ny bru og tilstøtende veganlegg vil være en firefeltsmotorveg, og selve veganlegget vil derfor beslaglegge noe mer areal enn dagens veg og bruanlegg. Samtidig vil utviklingen i biltrafikken medvirke til endringer i støynivået i influensområdet. Effektene av tiltaket vi derfor være knyttet til både direkte effekter som arealbeslag/arealfrigjøring og indirekte effekter som støypåvirkning. Direkte effekter: Arealbeslag vil innebære at områder blir endret i karakter slik at de i mindre grad kan brukes eller blir tilgjengelig for friluftslivet. I forhold til et motorvegprosjekt vi dette i hovedsak medføre at områdene ikke lengre kan brukes til friluftsliv. I forhold til det sydlige alternativet vil eksisterende Mjøsbru, og deler av veg til denne bli fjernet. Dette vil frigjøre areal som kan tilbakeføres som fremtidige friluftslivsområder. Dette vil også medføre nye muligheter knyttet til ferdsel og friluftsliv. Vi oppfatter at de ulike alternativene har følgende direkte effekter: Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS

38 36 Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 0-alternativet: o Dette vil være en videreføring av dagens situasjon og vil ikke føre til store arealmessige endringer. Alternativ nord o Dette vil gi arealbeslag i områdene rundt eksisterende Mjøsbru, og vil i all hovedsak påvirke følgende delområder: - Delområde III: Et større veganlegg vil medføre beslag av et noe større areal i dette delområde. - Delområde VII: Tiltaket vil også medføre noe større arealbeslag på vestsiden av Mjøsa knyttet til veganlegg ved eksisterende E-6 og nordover. Alternativ sør. o Dette alternativet vil føre til arealbeslag i delområde I hvor veg og bru vil krysse strandlinjen mellom Sanna og Møkkvika. Dette vil medføre en kraftig endring i områdets karakter, selv om det vil bli mulig å bevege seg igjennom område på eksisterende stier. o Dette alternativet vil også bidra til å frigi arealer i delområde III. Dette medfører endringer i den sydligste delen av Moskogen, og skape et sammenhengende friluftslivsområde fra Moelv småbåthavn og nordover. Slik sett får man en positiv effekt i dette delområdet og i Moskogen totalt sett. o På vestsiden av Mjøsa vil sydlig alternativ medføre store arealbeslag i delområde VI og VII. Blant annet må Fjordheim (en verneverdig bygning) rives og dette området vil helt bli beslaglagt av tiltaket. Indirekte effekter: Dette vil i all hovedsak dreie seg om støy. Denne typen effekter vil ikke nødvendigvis medføre at friluftslivsbruken endres. Friluftslivsutøverne kan fortsette å bruke området, men brukernes opplevelser vil være annerledes. Selv om støynivået i området har økt kan folk fortsatt gå tur der, men utbyttet kan ha blitt redusert (se også Figur 3-13). I forhold til vurdering av støy har vi tatt utgangspunkt i støysonekart utarbeidet for fremtidig situasjon for begge alternativene for år 2036 (se vedlegg 2). Det er utarbeidet kart for støy 4 meter og 1,5 meter over bakken. Reelt sett for friluftslivet vil 1,5 m gi det mest realistiske innblikket i hvordan friluftslivet påvirkes. Omfanget av indirekte effekter vil være omtrent som følger: 0-alternativet: o Med økt biltrafikk vil sannsynligvis også dagens situasjon medføre økt støy i omkringliggende områder. Alternativ nord. o Dette alternativet vil medføre svært stor støybelastning i delområdene II, III, VI og VII (> 65 db). o Videre vil vi få stor støybelastning (>55 db) i en ganske bred sone ut fra ny veg/bru. Dette vil omfatte øvrig areal i delområdene II, III, VII, samt delområde IV og VI. Videre vil også deler av delområdene I og V bli berørt.

39 Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 37 Alternativ sør. o Områdene med svært stor støybelastning (>65dB) vil øst for Mjøsa utgjøre deler av delområde I samt mye av delområde VI og VII. o På østsiden av Mjøsa vil en også ha positive effekter i delområdene II og III. Disse områdene vil få redusert støybelastning i forhold til dagens situasjon. Hvor støyen bare blir redusert ned til stor belastning (>55 db). o Utbredelsen av støysonen vil ved sydligste alternativ gå godt syd av delområde I og strekke seg inn i delområde II og III i nord. Til tross for at støysonen ved alternativ sør går lengre syd, går støysonen fortsatt godt inn i Moskogen. Imidlertid vil de helt nordlige delene av Moskogen da ligge under 55 db i søyberegningene. For vestsiden av Mjøsa ligger alle områdene innen støysonen med over 55 db i 2035 Figur Modell for vurderinger av effekter av tiltak på friluftslivet. (Etter: DN-håndbok ) Gitt effektene ovenfor vurdert ut fra modellen i Figur 3-13, og kriteriene for omfangsvurderinger gitt i statens vegvesen sin håndbok 140, vurderer vi tiltakene til å ha følgende effekter: Alternativ nord. I dette avsnittet vil vi presentere omfangsvurderingene av alternativ nord. Delområde I: Delområdet blir ikke direkte berørt av tiltaket, men vil bli noe påvirket av trafikkstøy. Omfanget vurderes som negativt Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positivt I Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS

40 38 Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU Delområde II: Delområdet blir ikke direkte berørt av tiltaket, men vil bli påvirket av trafikkstøy. Støyberegningene for 2035 tilsier til dels høy støybelastning. Omfanget vurderes som middels negativt. Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positivt I Delområde III: Delområdet blir både direkte påvirket gjennom arealbeslag, og vil (ut fra støyberegningene) få svært stor støypåvirkning. Omfanget vurderes som stort negativt. Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positivt I Delområde IV: Delområdet blir ikke direkte berørt av tiltaket, men vil bli noe berørt av trafikkstøy. Støypåvirkningen blir sterkest i sydligste del av området. Omfanget vurderes til middels negativt. Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positivt I Delområde V: Delområdet blir ikke direkte berørt av tiltaket, men sørligste delen av området vil bli noe påvirket av trafikkstøy. Omfanget vurderes til negativt. Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positivt I Delområde VI:

41 Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 39 Delområdet blir ikke direkte berørt av tiltaket, men vil bli påvirket gjennom økt trafikkstøy. Omfanget vurderes til middels negativt: Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positivt I Delområde VII: Delområdet blir direkte berørt av tiltaket gjennom trafikkanlegg som tar mer plass enn eksisterende installasjoner. I tillegg vil en få økt trafikkstøy. Omfanget vurderes til stor negativt. Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positivt I Alternativ sør. I dette avsnittet vil vi presentere omfangsvurderingene av alternativ sør. Delområde I: Delområdet blir sterkt direkte berørt av tiltaket, samtidig som området vil bli sterkt og til dels svært sterkt støypåvirket. Omfanget vurderes å være stort negativt. Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positivt I Delområde II: Delområdet blir ikke direkte berørt av tiltaket, sannsynligvis vil støybelastningen bli lavere enn 0-alternativet. Vi anser at alternativ sør har intet til svakt positivt omfang. Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positivt I Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS

42 40 Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU Delområde III: Delområdet er i dag sterkt påvirket av eksisterende E-6. Ved valg av sørlig alternativ vil dette området bli frigitt som fremtidig friluftslivsområde (inntil det eventuelt foreligger planer om utbygging). Alternativ sør. vil også sannsynligvis gi lavere støybelastning enn ved 0- alternativet. Isolert sett vil alternativ sør i delområde III ha stort positivt omfang. Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positivt I Delområde IV: Delområdet blir ikke direkte berørt av tiltaket, men vil bli noe berørt av trafikkstøy. Støypåvirkningen er likevel noe mindre enn ved 0-alternativet. Omfanget vurderes til (svakt) positivt. Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positivt I Delområde V: Delområdet blir ikke direkte berørt av tiltaket, men vil bli noe berørt av trafikkstøy sør i delområdet. Støypåvirkningen er likevel noe mindre enn ved nullalternativet. Omfanget vurderes til (svakt) positivt. Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positivt I Delområde VI: Delområdet blir direkte berørt av tiltaket (Fjordheim), og øvrige deler av området blir svært sterkt påvirket gjennom økt trafikkstøy. Omfanget vurderes til middels til stor negativt: Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positivt I

43 Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 41 Delområde VII: Delområdet blir direkte berørt av tiltaket gjennom trafikkanlegg som tar mer plass enn eksisterende installasjoner. I tillegg vil en få økt trafikkstøy. Omfanget vurderes til stor negativt. Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positivt I Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS

44 42 Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 4 KONSEKVENSVURDERING Graden av konsekvens vurderes ut fra å sammenholde områdets verdi og tiltakets omfang for hvert delområde ut fra konsekvensvifta (Figur 2-1). Gitt de verdier og det omfang som er beskrevet gjennom denne utredningen konkluderer vi som følger: I Ringsaker er alternativ sør det minst negative for friluftslivet, og nord det mest negative. Samlet vurderes alternativ nord å gi en middels negativ konsekvens, mens alternativ sør gis en liten negativ konsekvens (se Tabell 4-1). I Gjøvik vurderer vi derimot at alternativ nord er minst negativt for friluftslivet, og alternativ sør som mest negativt for friluftslivet. Samlet vurderes alternativ nord å gi en liten til middels negativ konsekvens, mens alternativ sør gis en middels negativ konsekvens (se Tabell 4-2). Om en ser begge kommunene samlet vil alternativ sør være det minst negative for friluftslivet og alternativ nord det mest negative. Det må påpekes at det blant informantene var delte oppfatninger, og at det bak utredningen også ligger en politisk diskusjon om «hvilke område» som må ofres. Konklusjonen bygger også på betydningen av de positive konsekvensene i delområde III og IV ved valg av alternativ sør. Disse konsekvensene bygger på at dersom sydlige alternativ velges, så rives eksisterende Mjøsbru og brufoten tilbakeføres til friluftslivsområde. Gjøres ikke dette forsvinner også forutsetningen for konklusjonen. Metodisk sett ligger det usikkerhet knyttet til skalering av verdi og omfang. Brukeromfanget er vurdert ut fra mer subjektive utsagn slik at en ikke kan gi nøyaktige sammenligninger. Dette gir en viss usikkerhet knyttet til rangeringen av de to alternativene. Tabell 4-1. Konsekvensvurdering Ringsaker Nr Tema Verdivurdering Konsekvenser Alt. nord Alt. sør I Steinvik Camping Middels/stor Brennerivika II Brennerivika Moelv Middels - - 0/+ brygge III Området rundt østre Liten - + / + + brufot av eksisterende Mjøsbru IV Moskogen søndre Stor V Moskogen nordre Stor - / - - o Ringsaker Rangering 2 1

45 Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 43 Tabell 4-2. Konsekvensvurdering Gjøvik Nr Tema Verdivurdering Konsekvenser Alt. nord Alt. sør VI Fjordheim og Skulhusodden Middels / VII Øvrige områder på Liten - - Mjøsas vestbredd Gjøvik -/-- -- Rangering 1 2 Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS

46 44 Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 5 KONSEKVENSER I ANLEGGSPERIODEN Konsekvenser for friluftslivet i anleggsperioden er først og fremst knyttet til arealinngrep, men også visuell påvirkning, støv og støy. Anleggsperioden kan medføre større negative konsekvenser for friluftslivet enn det fremtidige anlegget fordi større deler av friluftslivsarealet i området kan bli berørt enn selve det ferdige veganlegget. Anleggstrafikk, riggområder med mer kan også fungere som barrierer. Anleggsområdet samt tilkjøringsvegene og rigg- og deponiområder til anlegget kan gi stor påvirkning på friluftslivet i området. Negative konsekvenser i anleggsperioden kan imidlertid reverseres etter ferdigstillelse av anlegget dersom det planlegges for dette. Riggområdet for alternativ nord i Ringsaker er plassert på jordet nord for brua over Moelva. Her må gangveg langs elva sikres forbi riggområdet. Konsekvensene av riggområdet synes ikke å forskyve konsekvensvurderingene for de ulike delområdene. Riggområdet som er avsatt for alternativ sør i Moelv er ikke vurdert til å få store konsekvenser for friluftslivet i anleggsperioden. Det aktuelle rigg- og deponiarealet ved Biri bruk benyttes delvis som paintballbane i dag. Anleggsarbeidet vil kunne begrense denne typen friluftslivsaktiviteter ved Biri bruk.

47 Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 45 6 AVBØTENDE TILTAK Det kan gjennomføres en rekke avbøtende tiltak knyttet til tiltaket. Et viktig forebyggende tiltak, som egentlig er en integrert del av alternativene, er at etter at ny Mjøsbru er bygget fjernes eksisterende bru og brufot. Denne delutredningen bygger på at dette skal gjennomføres. Dette er viktig å holde antallet midlertidige anleggsveger på et minimum innenfor influensområdet. Ved etablering av under- og overganger for gående og syklende er det viktig at dette gjøres på en tiltalende måte slik at kryssingen av barrieren oppleves minst mulig negativ. Eksempelvis er det vår oppfatning at dagens undergang under eksisterende Mjøsbru ved Moelv har en lite tilfredsstillende utforming. En må også tenke utforming og ikke bare funksjon. Spesielt underganger kan fort bli slik at de gir en negativ opplevelse. Et siste element er at et «vakkert» anlegg er bedre enn et mindre estetisk vakkert anlegg. Estetiske forhold vil ikke kompensere fullt ut for arealbeslag eller nødvendigvis støy, men en god estetisk utforming vil isolert sett oppleves positivt av mange. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS

48 46 Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 7 KILDER Breivik, Gunnar To tradisjoner i norsk friluftsliv. I Breivik, G. & Løvmo, H. (red.) Friluftsliv fra Fridtjof Nansen til våre dager. Universitetsforlaget, Oslo. Direktoratet for naturforvaltning Friluftsliv i konsekvensutredninger. DN-håndbok Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. DNhåndbok Direktoratet for naturforvaltning Naturbase. Lest Driver, B. L. & P. J. Brown The recreation opportunity spectrum concept and behavioural information in outdoor recreation resource supply inventories: A rationale. In: Workshop on Integrated Inventories of Renewable Natural resources. USDA Forest Service Gen. Tech. Report RM-55. Fylkesmannen I Hedmark. Kart over tilgjengeligheten i strandsonen. Lest Ringsaker OK Moskogen utsnitt av kartbasen Moelv-Fossmarka (orienteringskart). Ringsaker OK. Statens vegvesen Planprogram for kommunedelplan med konsekvensutredning E6 Moelv-Biri Statens vegvesen Planprogram for kommunedelplan med konsekvensutredning E6 Moelv-Biri. Høringsuttalelser Statistisk sentralbyrå. Befolkningsstatistikk. Lest Stortingsmelding 40 ( ) Om friluftsliv. Miljøverndepartementet Andre kilder: Muntlige meddelelser fra Gjøvik og Ringsaker kommuner i møte Telefonintervju med seks lokal informanter i Moelvsamfunnet (anonyme).

49 Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 47 Vedlegg 1: Delområder benyttet i delutredningen VII VI VII VI Skjematisk presentasjon av de ulike delområdene. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS

50 48 Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU Vedlegg 2. Støyberegninger Støyberegninger 4 m over bakken. Alternativ nord til venstre og alternativ sør til høyre.

51 Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 49 Støyberegninger 1,5 m over bakken. Alternativ nord til venstre og alternativ sør til høyre. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS

52 50 Tema friluftsliv E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU Støyberegninger for nåværende situasjon Beregninger 4 m over bakken til venstre, 1,5 m over bakken til høyre