Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Transkript

1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Indre Oslofjord Vest Fiske i Sandvikselva

2 1. Oppsummering Vannområdet ligger i et av landets tettest befolkede områder og de viktigste utfordringene ligger derfor i hovedsak at det er et stort press på arealene langs og rundt vannforekomstene i vannområdet. Påvirkningene er både relatert til jordbruk og som følge av betydelig befolkningsøkning. Store arealer langs vannforekomstene endres hvert år som følge av dette og en lang rekke av påvirkninger bidrar til sammen til store utfordringer for tilstanden i vannforekomstene. Mye kan forebygges gjennom godt planverktøy, men skal vannområdet nå vannforskriftens mål er det helt nødvendig med betydelige tiltak i de store vassdragene og i enkelte områder langs kysten. Av 97 overflatevannforekomster er 42% satt i Risiko og 20% i Mulig risiko. Alle kystvannsforekomstene er antatt å ha risiko for ikke å nå miljømålene innen Om vannområdet Vannområde Indre Oslofjord Vest omfatter nedslagsfeltene til elver og vassdrag som har utløp i den indre delen av Oslofjorden, unntatt Bunnefjorden. Følgende kommuner inngår i vannområdet: Kommune Oslo Bærum Asker Røyken Hurum Lier Hole Ringerike Frogn Nesodden %vannområdeareal Vassdragene i den nordvestre delen av vannområdet har nedslagsfelt i lite påvirket natur, renner deretter gjennom landbruksområder og sterkt urbaniserte områder før vannet til slutt renner ut i Oslofjorden. Sydlige og østre deler av vannområdet preges av mindre urbane områder med jordbruk, spredt bebyggelse og noen båthavner langs kysten. Det er registrert 3 kystforekomster, men ingen grunnvannforekomster. Vannområdet er delt inn i 97 vannforekomster, hvorav 30 er innsjøforekomster og 64 er bekker og elver. 13 av ferskvannsforekomstene er kalkfattige og humøse. De resterende 81 er kalkrike og humøse. Lysaker-/Sørkedalsvassdraget (Lysakerelva) omfatter 5 av vannforekomstene. Disse vannforekomstene følger planperiode 1, men er i dette dokumentet inkludert på lik linje med de øvrige vannforekomstene i vannområdet. 1

3 Kartet over: viser vannområde Indre Oslofjord Vest 3. Påvirkninger De viktigste påvirkningstypene for vannområdet, vektet etter påvirkningsgrad og antall vannforekomster, vises i tabellen under. Tabell 2 : Viktige påvirkninger i vannområdet (kilde: Vann-Nett ) Påvirkningstype Påvirkningsgrad, antall Effekt liten middels stor Avrenning fra landbruk Forurensning og eutrofiering. Begrepet avrenning fra landbruk en samlebetegnelse for grønnsaksproduksjon, hestehold, gjødslet eng med mer Avrenning, byer, tettsteder Forurensning og eutrofiering. Transport og infrastruktur Forurensning, eutrofiering og saltinduksjon i innsjøer Avrenning fra kommunalt Uønsket bakterievekst og eutrofiering. avløpsanlegg Fysisk endring av elveløp Forhindrer økologisk balanse og biologisk mangfold Avrenning fra fulldyrket mark Eutrofiering og tilslamming. 2

4 Det er landbruk, fysisk endring av elveløp og bekkelukking, avrenning fra transport og infrastruktur, avrenning fra byer og tettsteder og avrenning fra kommunalt avløp som er de største påvirkningsfaktorene i vannområdet. Dette forsterker oppfatningen om at landbruk og urbanitet er hovedårsakene til at så mange av vannforekomstene er i risikogruppen for ikke å nå målene om god miljøtilstand i Saltvannsarealene er inndelt i 3 forekomster og kommer derfor ikke rettmessig frem på statistikken i tabellen over, til tross for at det er betydelige utfordringer knyttet til disse tre vannforekomstene. Karakteriseringsarbeidet høst og vinter 2011/2012 danner grunnlaget for resultatene. På bakgrunn av målte data, ekspertskjønn og forventninger om framtidig utvikling, er det gitt en skjønnsmessig vurdering av hver enkelt vannforekomst i vannområdet. Data fordelt på hver enkelt vannforekomst er å finne i vedlegg Brukerinteresser og særlige interesser Bruksverdien knyttet til vassdragene og kystområdene er stor, og bading og bruk av strender og elvekanter til friluftsliv og fiske er de mest utbredte brukerinteressene. Det er også godt tilrettelagt for aktiv bruk av vannforekomstene. Tabellen under oppsummerer de viktigste brukerinteressene i vannområdet. Tabell 3 : Brukerinteresser i vannområdet Brukerinteresse Beskrivelse Drikkevann Kommunene Hurum, Bærum, Oslo, Nesodden og Frogn, har drikkvannskilder i nedslagsfelt til vannforekomster i vannområdet. Beskyttelse av drikkevannsressursene kan bli en utfordring på sikt, da befolkningsvekst vil føre til økt bruk av naturområdene rundt disse vannforekomstene og økt uttak av drikkevann. Biologisk mangfold Bading, friluftsliv, idrett Fiske, jakt Bebyggelse Infrastruktur - Næringsutvikling Store arealer er vernet etter naturmangfoldloven, men få km2 er vernet for å sikre vannforekomster. Mange vannforekomster har flere rødlistearter og viktige naturtyper som må bevares. Bading først og fremst i innsjøene, langs kysten og på øyene, men også noe bading i elvene. Alle vannforekomstene er mye i bruk av mennesker og dyr. Tapping av vann til snøproduksjon. Yrkesfiske i liten grad. Mye fritidsfiske langs kysten og ved innsjøer. Laksefiske i Åroselva og Sandvikselva. Boligbygging, boligfortetning og boligvekst medfører store utfordringer med hensyn til vannforvaltning. Befolkningstettheten i området samt forventet stor befolkningsvekst presser frem utvidelser av eksisterende infrastruktur, samt nye vei- og avløpsanlegg. Salting av de større veiene påvirker flere vannforekomster. Alle utvidelser øker risikoen for påvirkninger til 3

5 vannforekomstene. Vassdrag som resipient Flere instanser er avhengige av vassdrag som resipient for påslipp av overvann og renset avløpsvann. Vannforekomstene må tåle nødvendige påslipp av dette. Annet: Hytter Båtliv Landbruk Kulturminner Det er spredt og ubetydelig hyttebebyggelse i utmarksområdene. På øyene i fjorden er hyttene tilknyttet kommunalt vann og avløp på vestsiden av fjorden, ikke på østsiden. Det er svært mange fritidsbåter i indre Oslofjord og båthavner og utslipp fra båt kan gi utfordringer. Vassdragene har vært viktige ferdselsårer og energikilder til industri og handel. Dette er synlig i form av kulturminner på øyene i fjorden og langs vassdraget. Interessemotsetninger I et område med store naturverdier, mange brukerinteresser, stor befolkningstetthet og høy bruksaktivitet, vil det naturlig nok være interessemotsetninger. De viktigste antas å være følgende: Drikkevann resipient for avløp bading biologisk mangfold (tørrlegging) Biologisk jordbruk/skogbruk mangfold flomvern/forbygninger, vannføringsreguleringer (tørrlegging, minstevannsføring) press på utbygging med areal til næring, bolig, kommunale anlegg og infrastruktur. uønsket spredning av arter Bading resipient for avløp og overvann fra veianlegg og tette flater, avrenning fra jordbruk/naturlig erosjon Fiske vannføringsreguleringer (tørrlegging) næringsvirksomhet og byggevirksomhet kan forårsake midlertidige eller permanente fiskevandringshindre Bebyggelse arealbruk, arealprioriteringer flomvern/forbygninger biologisk mangfold Infrastruktur salting overflatevann feilkoblinger 4

6 5. Utviklingstrekk Det forventes en betydelig befolkningsvekst i vannområdet de neste 50 årene. SSB anslår veksten til 50%. Dette alene vil ha betydning for vannforekomstene, fordi press på arealutnyttelse og rekreasjon langs og rundt vannforekomstene vil påvirke vannkvaliteten. I tillegg må avløpsrenseanleggene og drikkevannsforsyningen tilpasses befolkningsveksten. Det vil være viktig med god oppfølging av løsninger for beskyttende kantvegetasjon, byggeforbudssoner og løsninger for overflatevann. I tillegg kommer kontroll av vann og avløpsnettet, risiko for innføring av fremmede arter samt tilførsler av næringsstoffer og miljøgifter. Økt andel tette flater fører også til større tilførsel av forurensning til vannforekomstene bl.a. fordi befolkningstettheten i sum forårsaker mer forurensning av overflatevannet og fordi overvannsnettet enkelte steder må oppgraderes for å ha kapasitet til økt volum. Det forventes hyppigere tilfeller av intens nedbør, særlig i perioden sensommer - høst, samt mer nedbør totalt sett gjennom året. Dette vil igjen medføre økte problemer med overløp på kommunaltekniske anlegg og utvasking/avrenning fra eksponerte jordbruksområder og driftsveier i skogbruket. Videre forventes økt erosjon som følge av kortere periode med is/snødekt mark og hyppigere perioder med smelting og tining gjennom vinterhalvåret. Dette kan gi skader på infrastruktur og tilbakeslag i ledningsnettet, mer overløpsdrift og behov for flomvoller og andre tiltak. Det er gjort flere kartlegginger som viser at overflatevann og elve- og bekkeløp drar med seg betydelige mengder næringsstoffer og miljøgifter ut i indre Oslofjord. Det er vanskelig å peke ut hovedårsakene til at vannet er forurenset, og en mengde tiltak må til for å redusere tilførselen. I deler av Nordmarka og på Hurumlandet har det vært og er fortsatt noen utfordringer knyttet til forsuring. I en årrekke har derfor en del vann i dette området blitt kalket. Sur nedbør har imidlertid avtatt de senere årene, slik at kalkingsaktiviteten etter hvert er trappet ned. Det er store verneområder langs kystlinjen og på og rundt øyer og skjær i indre Oslofjord. Verneområdene er primært etablert for å beskytte fugl og botanikk, men sikrer også mye kystvann. Store områder med ålegress og spesiell bunnfauna er vernet, i tillegg har Naturmangfoldloven fra 2009 satt ekstra fokus på utvalgte naturtyper, som for eksempel åpen grunnlendt kalkmark og ålegressenger. Nye statlige planretningslinjer fra 2011, for arealbruk i 100-metersbeltet langs kysten, medfører også en streng beskyttelse av strandsonen mot utbygging. Alle vassdrag i Oslomarka, som renner ut i indre Oslofjord, er dessuten vernet etter rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag fra For vannområdet gjelder dette og dette Lysaker- og Sandvikselva. Brukerintensiteten på vannforekomstene er forventet å øke, og dette i kombinasjon med mer kunnskap om biomangfold og verneverdier, vil bidra til at flere områder kan få et vern etter Planog Bygningsloven eller naturmangfoldloven i fremtiden. 5

7 6. Når vi miljømålene innen risikovurdering 43 av de 97 vannforekomstene har risiko for ikke å nå miljømålene innen Ca tilsvarende antall er definert med dårlig eller moderat miljøtilstand i dag. 19 vannforekomster er betegnet med mulig risiko, samtidig er 18 vannforekomster er i god tilstand idag. 26 vannforekomster sies å være uten risiko for ikke å nå miljømålene i Dette betyr at det i hovedsak er 42 vannforekomster som må ha gode tiltaksplaner innen 2015 for å bedre miljøtilstanden. Tabellen under gir en oversikt over type vannforekomst og tilstandsklasse. Tabell 4: Dagens miljøtilstand for vannforekomstene VF (kilde : Vann-Nett pr ). Type VF Moderat/dårlig God tilstand Svært Udefinert tilstand god tilstand Innsjø 40%(12) 27%(8) 3%(1) 30%(9) Elve 47%(30) 16%(10) 2%(1) 35%(23) Kyst 30%(1) %(2) Grunnvann SMVF Alle 46%(43) 18%(18) 2%(2) 35%(34) Tabell 5: Risikovurdering for alle vannforekomster VF (kilde : Vann-Nett pr ). Type VF Risiko Mulig risiko Ingen risiko Udefinert Risikofordeling alle VF Innsjø 14%(4) 23%(7) 40%(12) 23%(7) Elve 55%(35) 19%(12) 22%(14) 4%(3) Kyst 100%(3) Grunnvann SMVF Alle 43%(42) 20%(19) 27%(26) 10%(10) Risiko Mulig risiko Ingen risiko Udefinert Generelt sett kan man si at vassdragene har hoveddelen av nedslagsfeltet i områder med vannforekomster i god tilstand, mens de etter påvirkning fra landbruk og urbane strøk får tilførsler av vann i mindre god tilstand. Alle vassdragene renner ut i indre Oslofjord og er betydelige bidragsytere med hensyn til tilførsel av næringsstoffer, miljøgifter og uønskete bakterier. På Nesodden og Frogn-siden er vannforekomstene mindre og vannkvaliteten og resipienten generelt bedre. Dermed er det i hovedsak vestsiden av indre Oslofjord som mottar vann fra vannforekomster med dårlig tilstand. Sandvikselva skiller seg mest ut, da denne mottar overflatevann fra store deler av Bærum, og er den av elvevannforekomstene som har størst risiko for ikke å nå miljømålene i Mange tiltak er iverksatt allerede og mange er planlagt. Den største utfordringen vil være befolkningsvekst og økt anleggsaktivitet langs vannforekomstene, samt flom og erosjon. Av innsjøer og tjern som er undersøkt for påvirkning av veisalt i 2010, er det påvist saltindusert oksygensvikt i 3 4 vann (ett i Bærum, 2-3 i Asker). Det er en forverring fra

8 Langs kysten er det en rekke viker og sund som krever betydelige tiltak. Saltvannsarealene kan bli vannområdets største utfordring, både økonomisk og tiltaksmessig. Dette må imidlertid dokumenteres ytterligere før en kan definere problemstillinger og tiltak. 7. Hovedutfordringer Det ligger en betydelig utfordring i å møte den forventede befolkningsveksten i området, samt å forebygge konsekvensene av et mer ekstremt klima. Kommune og stat har et stort ansvar her, da mye av dette kan forebygges gjennom et godt planverktøy. Det gjelder både utbygging av ny infrastruktur og bebyggelse og rehabilitering av eldre boligområder og anlegg. Som påvirkningstabellen i kap. 3 viser, er det i hovedsak landbruk og avrenning fra tette flater samt transport og infrastruktur som påvirker vannkvaliteten i vassdragene mest. Langs kysten er det høye miljøgiftkonsentrasjoner i sedimentene samt stor tilførsel av næring og tidvis også bakterier som påvirker vannkvaliteten. Tabellen under viser en oversikt over de viktigste utfordringene. Tabell 6 : Oversikt over utfordringer og problemeiere i vannområde Indre Oslofjord Vest Utfordring Problemeier (hvem har ansvar for å Kommentar/påvirkninger løse problemet) Avrenning fra tette flater (transport og infrastruktur, byer og tettsteder). Kommunale planleggere, Utbyggere, Statens vegvesen, fylkeskommunen, fylkesmannen Partikler, veisalt, tungmetaller, oljeforbindelser, andre miljøgifter. Kan løses med mer fokus på realplanleggingen i kommune og stat, og samarbeid mellom ulike fagavdelinger og planleggere. Forurensning - miljøgifter til ferskvannsforekomster. Forurensede sedimenter - miljøgifter i marine sedimenter Avløp fra spredt bebyggelse Kommunalt og statlig ansvar, Statens vegvesen. Uklare ansvarsforhold. Blant annet næringsvirksomhet og båthavner. Kommunen har myndighet, grunneier har ansvar Kilde: avrenning fra tette flater samt transport og infrastruktur. Gamle fyllinger og industriavløp. Økt fare for utvasking av miljøgifter fra gamle utfyllinger mm pga. klimaendringer. Kartlegging av problemomfang/ risikoområder er planlagt,bla et samarbeidsprosjekt for å få oversikt over miljøgifttilstanden i Vestfjorden Mistanke om at en del separate anlegg er i dårlig stand og bidrar til forurensning til elver og vassdrag Private feilkoblinger Gammelt kommunalt avløpsnett Avrenning primært fra landbruket, men også private hager Kommunen har myndighet, grunneier har ansvar Kommunene, dvs. kommunale vannog avløpsavd. Kommunene, landbruket, stat og fylke 7 Bidrar til forurensning til elver og vassdrag Utfordring å hindre lekkasjer. Bakteriekonsentrasjonen langs kysten er høy ved flom og kraftig regnvær. Overløp går rett i fjorden. Næringsrikt og partikulært overflatevann fra fulldyrket mark, men også næringsrikt vann fra beiteområder, golfbaner og idrettsanlegg, samt private hager.

9 Klimaendringer Fremmede arter Tap av arter Kommunene, fylkesmannen, NVE, landbrukskontorene Kommunene, fylkesmannen, DN Effekt: tilgroing i sund, viker langs kysten og i ferskvannsinnsjøene. Overgjødsling. Mer nedbør, økende grad av erosjon og avrenning fra dyrket mark, gressdekte områder, eng og utmark. Endring i naturlig artssammensetning. Både salt og ferskvann. Uønsket spredning av arter. Press på arealer har fortrengt de opprinnelige artene. Tap av biologisk mangfold. 8. Uavklarte problemstillinger: Økonomiske og juridiske virkemidler Det er generelt behov for å få frem hensiktsmessige rammebetingelser, inkludert juridiske og økonomiske virkemidler for kostnadseffektiv gjennomføring. Primært gjelder dette for forventede store tiltak langs kysten, men det kan også være nødvendig langs vassdrag og innsjøer for å fremskynde og prioritere gode tiltak. Utfordringer knyttet til drikkevannsforsyning kan også medføre økonomiske, arealmessige og juridiske utfordringer. Enkelte problemområder har dessuten uavklarte problemeiere. For disse områdene bør det ytes økonomisk og juridisk bistand. Manglende metodikk/veiledninger/retningslinjer Det er behov for veiledningsmateriell og hjelpemidler til bla. å sjekke ut eller sjekke inn vannforekomster som ikke har risiko for å nå miljømålene, men som i dag ligger i gråsonen. Det er også behov for veiledningsmateriell for tiltaksmetoder, beregning av nytteverdi av tiltak, osv. Miljøgifter: Byvassdragene og fjorden får tilført mye miljøgifter, men kunnskapen om mengder og kilder er mangelfull. Det er også kommet til nye kategorier miljøgifter. Kartlegging av miljøgifter, spesielt i sedimenter, er svært kostbart og ressurskrevende, men må gjøres for å få klarhet i omfang og risiko. Oppfølging i plan og byggesak De mindre kommunene mangler ressurser til å legge inn informasjon om vannforekomstene i egne rutiner og kartverk. Dette medfører at viktig informasjon om vannforekomstene kan mangle når planer og byggesaker vedtas. 8

10 9