Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Transkript

1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Leira-Nitelva Vannoråde Hurdalsvassdraget/Vorma Gardermoen grunnvannsreservoar

2 1. Innledning Grunnvannsforekomsten ved Gardermoen er Norges største grunnvannsreservoar, og har et areal på om lag 85 km 2. Grunnvannet ligger i løsmasser dannet av breelver på slutten av siste istid, og får tilførsler utelukkende fra nedbør. Vannet har et naturlig høyt nivå av kalsium og magnesium ( hardt vann ) og har i tillegg relativt høye nivåer av jern og mangan. Forekomsten er del av både Leira Nitelva og Hurdalsvassdraget/Vorma vannområder, og er dermed med både i første og andre forvaltningsplan for Glommaregionen. Et strømskille deler forekomsten i en sør- og vestlig del og en nord- og østlig. Den sørlige og vestlige delen drenerer til et område med raviner rundt Sogna, og naturkvalitetene i disse ravinene opprettholdes av avrenning fra grunnvannet. I løsmassene finnes på overflaten finnes en rekke grytehullssjøer hvor noen står i forbindelse med grunnvannet, mens andre fylles direkte av nedbøren. Den nordlige og østlige delen av grunnvannsreservoaret drenerer til Risa. Grunnvannets volum og en vannkvalitet som drikkevann skal opprettholdes både av hensyn til evt. fremtidig drikkevannsforsyning og av hensyn til områdets økologiske verdier. Det er igangsatt klassifisering av grunnvannet som ledd i arbeidet med å få frem et koordinert tiltaksprogram. For den sørvestlige delen av grunnvannsforekomsten har OSL siden etableringen av Oslo lufthavn gjennomført overvåking og tiltak for å opprettholde vannbalanse og vannkvalitet i grunnvannsreservoaret. 2. Oppsummering hovedutfordringer Det er flere viktige utfordringer i forvaltningen av grunnvannsreservoaret. Påvirkninger fra hovedflyplassen på Gardermoen virker inn på både vannbalanse og vannkvalitet, og videre utbygging vil ytterligere øke andelen tette flater over reservoaret og forsterke allerede eksisterende påvirkning. Jordbruksaktivitet fører til avrenning av næringssalter og rester av plantevernmidler, mens gamle deponier og etterlatenskaper fra tidligere virksomhet fører til tilførsler av ulike typer forurensning. En sterk befolkningsvekst og forventet økt utbygging av boliger og næringsarealer vil også bidra til at avrenning fra tette flater vil få økt betydning fremover. 3. Om grunnvannsforekomsten på Gardermoen Grunnvannsreservoaret ved Gardermoen er et såkalt selvmatende reservoar, dvs. at nedbøren transporteres gjennom umettede masser før den når grunnvannsspeilet. Massene består av flere lag gamle marine avsetninger nederst, et sandholdig lag i midten og et topplag med grov grus og sand øverst. Tykkelsen av disse lagene varierer fra omtrent 0 til 30 m på Gardermoen til om lag 60 m på Nordmoen. NGU har beregnet vannets sigehastighet gjennom massene til ca. 1,35 m i året. Den største delen av forekomsten ligger i Ullensaker kommune. I vest går en del inn i Nannestad, og den nordlige delen strekker seg inn i Eidsvoll. 2

3 4. Påvirkninger Tabell 1 viser de viktigste menneskelige påvirkningstypene på grunnvannsforekomsten på Gardermoen gradert i liten, middels eller stor grad. Påvirkningstype Påvirkningsgrad (NB! foreløpig estimat) Effekt Liten Middels Stor Regulering av vannvolum Infusjon av renset overflatevann fra OSL opprettholder vannbalansen i sørøstre del av grunnvannsreservoaret. Jordbruksavrenning fra Næringssalter/rester av plantevernmidler kan fulldyrka mark Avrenning fra bebyggelse/tettsteder veier, jernbane påvirke drikkevannskvalitet Partikler, tungmetaller, oljerester miljøgifter og veisalt kan påvirke drikkevannskvalitet Avrenning fra flyplass Avisingskjemikalier, tungmetaller, oljekomponenter og brannhemmende stoffer kan påvirke drikkevannkvalitet. Avrenning fra deponier og tidligere virksomhet Avrenning fra tidligere militær virksomhet, flyplassdrift og deponier med tilførsler av tungmetaller, oljeforbindelser og andre miljøgifter kan påvirke drikkevannskvalitet. 5. Brukerinteresser og særlige interesser knyttet til grunnvannsreservoaret Følgende hensyn og interesser knyttet til grunnvannsreservoaret må tillegges særlig vekt i planarbeidet: Grunnvannets drikkevannskvalitet. Vannbalansen i grunnvannsreservoaret. Avrenning til Sogna og Risa. Beskyttelse av ravinelandskapene og grytehullssjøene. Natur- og friluftsverdier, herunder verneinteresser i Leira. Stort utbyggingspress i regionen herunder utvidelse av OSL og utbygging av næringspark. Interessemotsetninger: I et område med store naturverdier, mange brukerinteresser, stor befolkningstetthet og høy aktivitet, vil det naturlig nok være interessemotsetninger. Tabell 2. De viktigste utfordringene Drikkevannskvalitet Tilførsler fra landbruk Tilførsler av forurensende stoffer fra tidligere militær aktivitet og flyplassdrift Påvirkning av vannvolum og vannkvalitet fra dagens flyplassdrift Tilførsler fra infrastruktur og næringspark Naturverdier Opprettholde vannvolum og vannkvalitet i ravineområder, grytehullssjøer og verneområder med tilknytning til grunnvannsreservoaret, og i Sogna og Risa. Utbygging av flyplass, næringspark, boliger og infrastruktur Utbygging av boliger, infrastruktur og næringspark vil gi større areal med tette flater og økte tilførsler av forurensende stoffer. Videre flyplassutbygging kan gi økt belastning fra avisingskjemikalier, tungmetaller, oljekomponenter og brannhemmende stoffer. 3

4 6. Utviklingstrekk som antas å kunne få betydning for oppnåelse av målene for vannkvalitet og vannvolum De viktigste utviklingstrekkene som kan påvirke grunnvannsreservoaret er oppsummert i tabell 3. Tabell 3 Viktige utviklingstrekk frem mot 2021 Utviklingstrekk Antatt utvikling Befolkningsøkning Det forventes betydelig befolkningsvekst på hele Romerike inkludert arealene over grunnvannsreservoaret. Nedbygging av grønne arealer, mer tette flater og mer konsentrert avrenning av forurensende stoffer til grunnen kan true vannkvaliteten. Gamle hydrotekniske anlegg vil være et økende problem. Utbyggingsprosjekter må ha fokus på å minimalisere tilførsler både i og etter anleggsfasen. Næringsutvikling og infrastruktur Mer tette flater og større tilførsler av forurensning fra bl.a. veier, parkeringsplasser m.v. kan påvirke vannkvaliteten. Også utbygging av næringspark vil gi økt avrenning og økte tilførsler. Utslipp fra industri og avfallsdisponering vil trolig reduseres. Flyplassutvidelse Utvidelse av OSL kan gi økt risiko for påvirkning av vannvolum og dersom dagens løsning med infusjon av overflatevann benyttes. I tillegg vil økt aktivitet gi økt risiko for enkelthendelser som tilfører forurensende stoffer og dermed påvirker vannkvaliteten. Utvikling i landbruket Også her vil gamle hydrotekniske anlegg være et problem. Mer leieareal og deltidsdrift kan føre til mindre tid og redusert motivasjon for miljøvennlig drift og skjøtsel, noe som kan øke påvirkningen på grunnvannet og vannkvaliteten. Mindre husdyrhold, gjengroing av beiteområder og brakklegging i påvente av utbygging kan redusere påvirkningene. Klimaendringer Klimaendringene forventes å øke nedbørmengde, avrenning og flomvolum og gi økt risiko for erosjon og skred. Tilsiget til grunnvannsreservoaret kan derfor øke, men mengden av forurensende stoffer forventes også å øke, noe som kan sette drikkevannskvaliteten i fare. 7. Når vi miljømålene? Risikovurdering Slik det fremgår av tabell 1 er grunnvannsforekomsten på Gardermoen utsatt for flere potensielt alvorlige påvirkningskilder, og det totale omfanget av disse påvirkningene er pr. i dag ikke fullstendig kartlagt. Grunnvannsforekomsten er derfor vurdert å være i mulig risiko. Årsaksforhold Landbruksvirksomhet (skogbruk og jordbruk) gir påvirkning av grunnvannet med både næringssalter og rester av plantevernmidler. Det er vist at redusert fosforgjødsling ikke kan forventes å gi rask effekt på tilførslene til grunnvannet dersom fosfornivåene i jorda i dag er høy. Det brukes betydelige ressurser på tiltak for å begrense tilførsler av forurensninger fra dagens hovedflyplass, mens det fremdeles ikke er fullstendig kartlagt hvilke stoffer som finnes i gamle deponier og andre tilførselskilder over grunnvannsreservoaret. Oslo hovedflyplass (OSL) har et stort antall infiltrasjonsmagasiner som både renser overvann fra flyplassen og bidrar til å opprettholde grunnvannsbalansen. Rester av avisingskjemikalier, tungmetaller, olje, 4

5 drivstoff og brannhemmende stoffer kan likevel sige ned i grunnvannet. Klima- og forurensningsdirektoratet har satt utslippsgrenser for virksomheten. 8. Hovedutfordringer De dominerende miljøutfordringene knyttet til grunnvannsreservoaret på Gardermoen er pr. i dag ansett å være tilførsler av miljøgifter, avrenning fra tette flater og tilførsler fra landbruket. Utfordring Beskrivelse Problemeier Miljøgifter og andre kjemikalier Sigevann fra fyllinger og Avrenning fra gamle fyllinger etter tidligere flyplass og Forsvaret, OSL, forurenset grunn fra tidligere flyplassdrift og militær aktivitet militær aktivitet med et bredt spekter av forurensende og miljøskadelige stoffer. Utslipp fra Oslo lufthavn Avisingskjemikalier, oljekomponenter og brannhemmende stoffer representerer en risiko for grunnvannets kvalitet. OSL Avrenning fra veianlegg, næringsutbygging og andre tette flater Overgjødsling Avrenning fra jordbruksarealer Overvann inneholder olje, salt og miljøgifter som vil sige ned i grunnen uten systematisk overvannhåndtering. Gjeldende virkemidler i jordbruket er ikke optimalt tilpasset for å sikre god oppslutning om driftsmåter som reduserer tilførslene av næringssalter. Statens vegvesen, kommunene, utbyggere. Gårdbruker, landbruksforvaltningen 9. Uavklarte problemstillinger Arbeidet med karakterisering, kategorisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster er fremdeles i en tidlig fase, og det er behov for å fokusere på noen uavklarte problemstillinger når det gjelder arbeidet fremover. Temaer: Problemstillinger Datagrunnlag Kartleggings- og overvåkingsdata må i langt større grad tilrettelegges for bruk i forvaltningen, og datagrunnlaget må utvides til å omfatte alle typer grunnvannsavsetninger. Koblingene mellom grunnvann og overflatevann, prosesser i jordsmonnet som påvirker grunnvannskvalitet og faktorer som bestemmer sigehastighet gjennom jordsmonnet er eksempler på problemstillinger som bør komme klarere frem. Veiledning Det er stort behov for tilrettelagt veiledningsmateriell om grunnvann hvor koblingen mellom geologiske data og forvaltningsmessig oppfølging tydeliggjøres. Ansvarsforhold Kjemiske kvalitetselementer i grunnvann synes i liten grad å være avstemt mot kvalitetskravene i drikkevannsdirektivet. Dette gir opphav til uklarheter i arbeidet med karakterisering og kategorisering av grunnvannsforekomster med potensial som drikkevannskilde. Videre bør ansvarsforhold ved påvirkning av grunnvann klargjøres, særlig med tanke på at ulike aktører gjennom sin virksomhet kan påvirke en og samme grunnvannsforekomst samtidig som rådighetsspørsmål knyttet til grunnvann ofte er kompliserte. Overvåking Det kreves finansiering og gjennomføring av tiltaksrettet overvåking i slik at en bedrer kunnskapsgrunnlaget for tiltak. Klimapåvirkninger Det er behov for bedre veiledning om hvilken betydning klimaendringer vil få for påvirkning av grunnvannsressursene. 5

6 10. Verneområder i tilknytning til grunnvannsforekomsten på Gardermoen fig.1. Verneområder i tilknytning til grunnvannsreservoaret på Gardermoen 3: Aurmoen 4: Elstad 5: Romerike 11: Nordbytjern 12: Svenskestutjern For mer info, se: 6

7 7