Rykkinn skole Tidsbruksundersøkelse 07

Transkript

1 Rykkinn skole Tidsbruksundersøkelse 07 Ansvarlig: Ledelsen Faglig ansvarlig. Philip 1

2 Bakgrunn _ Har tid brukt på forkjellige aktiviteter i tilstrekkelig grad betydning for undervisningen? Undersøkelsen fokuserer på Arbeidsplaner Egen forberedelse Teammøter Andre møter Bruk av fellestid 2

3 Deltakelse 39 har svart på spørsmålene 10 på ungdomstrinnet 18 på barnetrinnet (2 fra base) 11 på mellomtrinnet (1 fra base) Tallene uttrykker prosent, men hver deltaker teller relativt mange prosent i noen grupper. Vær obs. 3

4 Kommentarer til deltakelsen Vurdering Rundt 50% er relativt lite Prosentene vil være beheftet med usikkerhet Enkelte tendenser kommer likevel klart frem 4

5 Mulige årsaker til lav deltakelse For krevende å fylle ut for enkelte - fordrer noe kunnskap om excel, irritasjon ved utfylling hos enkelte? Tar tid fra andre viktige oppgaver i en stresset hverdag 5 Manglende forståelse for betydningen av denne type undersøkelser. (Men dette er en utfordring for undertegnede og for resten av ledelsen).

6 Derfor Stor takk for innsatsen Nedlagt arbeid vil trolig ha betydning for skolen Og til de som ikke fylt ut skjemaet, behold din gode samvittighet. Vi tar det på vår kappe. Og søker bedre løsninger ): 6

7 Forbedringsmuligheter Spørsmålene sendes på Questback (enkelt å fylle ut) kvalitetssikres av lærere før de sendes ut Man formidler i større grad Undersøkelsens betydning for teamet, den enkelte lærer og for ledelsen 7 Undersøkelsene vil bli obligatoriske og gjennomføres i fellestid

8 Nytteverdi 8 Resultatet forteller noe Om utfordringer innenfor de områder som er fokusert Om hvordan teamene fungerer Om interessante forskjeller mellom de ulike trinn Om utfordringer som ledelsen står overfor Om forholdet til å delta i oppgaver av betydning ut over eget arbeid

9 Nytteverdi (2) Her er faktisk mer å ta fatt i enn vi opprinnelig hadde tenkt Nytteverdien av undersøkelsen er knyttet til graden av oppfølging av den enkelte, av teamene og av ledelsen Tidsbruksundersøkelsen kan fungere som et godt utgangspunkt for å sammenlikne resultatene fra denne med neste tidsbruksundersøkelse. 9 Muligens bør den gjennomføres en gang i året (i fellestiden )

10 Materialet består av: De enkelte skjemaer, som er samlet og lagret i en xl, fil Tilleggskommentarer som er sortert på trinn og tema og plassert i en xl. fil. Materialet fungerer som en database. En rapport som er utarbeidet i word Powerpointfiler for hvert tema Lærernes forslag og forslag utarbeidet med utgangspunkt i tilleggskommentarer på de ulike områder 10

11 Hovedtendenser (1) Generelt Viktig kritikk og ideer til forbedringer på de fokuserte områder Forslag og kritikk på tilstøtende områder. Mye som er bra,som er viktig å beholde Nok å ta fatt i for ledelsen Enkelte forslag som den enkelte lærer og teamet kan ta ansvar for 11

12 12 Arbeidsplaner

13 Arbeidsplaner A Tiden som brukes på å utforme arbeidsplaner: 90,00 80,00 Barnetr. A er effektiv og har betydning for undervisningen i det enkelte fag. 1 70,00 60,00 50,00 Mellomtr. Ungdomstr. 40,00 A A A er ganske effektiv og har ganske stor betydning for undervisningen 2 er mindre effektiv i forhold til undervisningen.jeg må i tillegg forberede undervisningen i det enkelte fag. 3 er ganske bortkastet. Det finnes trolig bedre måter å planlegge undervisningen på ,00 20,00 10,00 0,00 a1 a2 a3 a4 Arbeidsplaner a1 a2 a3 a4 Barnetr. 77,80 22,20 0,00 0,00 Mellomtr. 37,50 37,50 25,00 0,00 Ungdomstr. 27,3 45,5 18,2 9,1

14 90,00 80,00 70,00 60,00 50,00 Barnetr. Mellomtr. Ungdomstr. 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 a1 a2 a3 a4 14 Arbeidsplaner a1 a2 a3 a4 Barnetr. 77,80 22,20 0,00 0,00 Mellomtr. 37,50 37,50 25,00 0,00 Ungdomstr. 27,3 45,5 18,2 9,1

15 A A1 A2 A3 A4 Tiden som brukes på å utforme arbeidsplaner: er effektiv og har betydning for undervisningen er ganske effektiv og har ganske stor betydning for undervisningen er mindre effektiv i forhold til undervisningen. Jeg må i tillegg forberede undervisningen i det enkelte fag. er ganske bortkastet. Det finnes trolig bedre måter å planlegge undervisningen på. 15

16 Arbeidsplaner - hovedtendenser Barnetrinnet: Usedvanlig fornøyd få forbedringsområder ut fra egen opplevelse Mellomtrinnet: Godt fornøyd Enkelte forbedringsområder ut fra egen opplevelse. Ungdomstrinnet. I hovedsak godt fornøyd, men enkelte forbedringsområder 16

17 Tendenser - Arbeidsplaner Praktiseres meget forskjellig fra team til team og fra lærer til lærer (Mindre samkjørt en jeg hadde forventet) Fører til systematikk som noen ønsker, men også til opplevelse av en begrenset frihet for andre Fungerer meget bra for enkelte og klart mindre bra for andre 17

18 Tendenser Arbeidsplaner (2) 18 Fører til at noen blir aktivisert, mens enkelte andre føler at de ikke blir hørt Fungerer av og til effektivt, men arbeidet kan effektiviseres Fører til samarbeid og til at noen sparer seg for arbeid, men fører også til en opplevelse av unyttighet da de likevel må planlegge undervisningen på egenhånd.

19 Tendenser Arbeidsplaner (3) Fører til positive opplevelser når de fungerer, men også til frustrasjon når de må endres fordi virkeligheten ikke er samsvarer med planene Enkelte team fordeler fagene mellom seg og opplever at det sparer dem for arbeid, Flere har erstattet arbeidsplanene med lekseplaner fordi de er lettere å følge opp og kan tilpasses undervisningssituasjon en i større grad 19

20 Tendenser Arbeidsplaner (4). Fungerer klart best på småskoletrinnet Fremtidig diskusjon: Hva skal beholdes Hva bør endres? Hvilken frihetsgrad er ønskelig? Hvordan anvende forskjellighet til beste for alle? 20

21 Egne forberedelser 21

22 B B B B B Tiden brukt på egne forberedelser Min forberedelsestid er effektiv og har betydning for min undervisning og for 1 evne til å gjøre en god jobb Min forberedelsestid på skolen har en viss betydning for for evne til å gjøre en god jobb, men jeg kan nok bli mer 2 effektiv her. Tiden brukt på egne forberedelser på skolen er lite effektiv og har liten betydning for min evne til å gjøre en god jobb, selv om arbeidet kan være meningsfullt. Jeg forbereder meg best 3 hjemme Tiden brukt på egne forberedelser på skolen er nesten bortkastet. Det er vanskelig å konsentrere seg. Det aller meste av forberedelsene foregår hjemme på kvelden eller i helger. Man burde effektivtisere 4 forberedelsestiden på skolen Egne forberedelser 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Barne Mellom Ungdom b1 b2 b3 b4 Forb.tid b1 b2 b3 b4 Barnetr. 82,4 11,8 5,9 0,0 Mellomtr. 54,4 9,1 27,3 9,1 Ungdomstr. 21,4 28,6 35,7 14,3 22

23 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 Barne Mellom Ungdom 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 b1 b2 b3 b4 Forb.tid b1 b2 b3 b4 Barnetr. 82,4 11,8 5,9 0,0 Mellomtr. 54,4 9,1 27,3 9,1 Ungdomstr. 21,4 28,6 35,7 14,3 23

24 B B1 B2 B3 B4 Tiden brukt på egne forberedelser Min forberedelsestid er effektiv og betydning for min undervisning i det enkelte fag og for evne til å gjøre en god jobb Min forberedelsestid på skolen har en viss betydning for min undervisning Tiden brukt på egne forberedelser på skolen er lite effektiv og har liten betydning for undervisningen, selv om arbeidet kan være meningsfullt. Jeg forbereder meg best hjemme Tiden brukt på egne forberedelser på skolen er nesten bortkastet. Vanskelig å konsentrere seg. Det aller meste av forberedelsene foregår hjemme på kvelden eller i helger. Man burde effektivisere forberedelsestiden på skolen 24

25 Egne forberedelser - hovedtendelser 25 Barnetrinnet: Usedvanlig fornøyd få forbedringsområder ut fra egen opplevelse. Ingen? Mellomtrinnet: Relativt mange mindre fornøyd Hva kan bedres for hvem? Ungdomstrinnet. Godt fornøyd, men fortsatt en del å hente. Hva er løsningen?

26 Egen forberedelser tendenser (2) Mange er meget fornøyd med egen forberedelse. Positivt at ting ligger til rette for egen forberedelse og for å produsere opplegg 26

27 Egen forberedelser tendenser (3) Noen tar forberedelsene med hjem på grunn av for mye uro på arbeidsrommet (en gjenganger) Andre tar aldri med seg forberedelsene hjem, men er i stedet lengre på jobb Noen forbereder seg etter at ungene har lagt seg og i helger Generelt: Og mange forbereder seg mye. 27

28 Egen forberedelser tendenser (4) Enkelte etterlyser større bruk av andre læreres kompetanse Flere uttrykker et ønske om å kunne produsere opplegg som kan anvendes flere ganger og av flere 28

29 Egen forberedelser tendenser (4) Mange opplever at de har for liten tid til egne forberedelser Mange opplever at de har for mange oppgaver utenom Mange opplever at møter tar tid fra egen forberedelse. Flere ønsker færre fag for å kunne forberede seg bedre på noen få, mest utbredt på ungdomstrinnet 29

30 Egen forberedelser få eller ingen drøfter om alt rettearbeidet er nødvendig eller om det finnes andre modeller som er like gode for elevene. formidler at de av og til ikke jobber effektivt, forbereder seg mer enn nødvendig eller at tid nedlagt i forberedelse ikke alltid fungerer. etterlyser tiltak for å kunne effektivisere egen forberedelse for ikke jobbe mer enn nødvendig for å lage en god time 30 Har vi noen utfordringer her?

31 31 Teammøter

32 C C C C C C Teammøtene er effektive i forhold undervisningen og har direkte betydning for min undervisning. 1 Disse møtene har en viss betydning for min undervisning, men de kan nok effektiviseres noe. 2 Teammøtene er mindre effektive. De har mindre betydning for min undervisning selv om de kan være hyggelige og meningsfulle. 3 Teammøtene tar opp viktige ting, men de har liten betydning for det jeg gjør på timene og for hvordan jeg mestrer klassene. 4 Teammøtene er ofte ganske bortkastet. Det finnes trolig bedre måter anvende teammøtene på. De er lite tilfredsstillende personlig og faglig. 5 Teammøtene skaper ofte mer konflikter enn de løser 6 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Teammøter Barnetr. Mellomtr. Ungdomstr. c1 c2 c3 c4 Teammøter c1 c2 C3/4 C5/6 Barnetr. 23,5 52,9 0,0 23,5 Mellomtr. 9,1 18,2 54,6 18,2 Ungdomstr. 0,0 30,8 30,8 38,5 32

33 60,0 50,0 40,0 Barnetr. Mellomtr. Ungdomstr. 30,0 20,0 10,0 0,0 c1 c2 c3 c4 Teammøter c1 c2 C3/4 C5/6 Barnetr. 23,5 52,9 0,0 23,5 Mellomtr. 9,1 18,2 54,6 18,2 Ungdomstr. 0,0 30,8 30,8 38,5 33

34 C C1 C2 C3 C4 C5 C6 Tiden brukt på teammøter: - er effektive i forhold undervisningen. De har betydning for min undervisning og for evne til å gjøre en god jobb - har betydning, men kan effektiviseres - er mindre effektive og har mindre betydning selv om de kan være hyggelige og meningsfulle. - tar opp viktige ting, men de har liten betydning for det jeg gjør på timene og for hvordan jeg mestrer klassene. - er ofte ganske bortkastet. Teammøtene skaper ofte mer konflikter enn de løser 34

35 Teammøter Barnetrinnet: De fleste er godt fornøyd, men flere har behov for markerte forbedringer. Hvilke? Mellomtrinnet: Enkelte er godt fornøyd Over halvparten uttrykker behov for bedringer her 35 Ungdomstrinnet. Over halvparten lite fornøyd. Hva kan gjøres for å bedre situasjonen?

36 Teammøter tendenser (1) Positivt De oppleves ofte som støttende, oppmuntrende, som effektive og som arbeidsbesparende 36

37 Negativt. De kan oppleves som ineffektive, lite støttende, styrende lite integrerende preget av for mange ikke undervisningsrelaterte samtaler 37

38 Teammøter tendenser (2) Mange opplever et godt og trygt sosialt miljø Noen føler enkelte seg mer tilsidesatt og i konflikt. Mange etterlyser en bedre og klarere møteledelse 38

39 Teammøter tendenser (3) 39 Enkelte opplever at de tar tid fra annet viktig arbeid Andre føler at de i liten grad har noe der å gjøre. Men som nevnt: Mange understreker møtenes sosiale betydning, for å bli kjent med hverandre og for samarbeidet mellom kolleger. Utfordring Hvordan beholde det som fungerer og likevel endre møtene der de ikke fungerer godt nok for alle.

40 40 Andre møter

41 D1 D2 D3 D4 D5 Andre møter er effektive i forhold undervisningen. og har direkte betydning for min undervisning i det enkelte fag Disse møtene har en viss betydning for min undervisning men de kan nok effektiviseres noe, Disse møtene har mindre betydning for min undervisning selv om de kan være hyggelige og meningsfulle. Andre møter har liten betydning for det jeg gjør på timene og for hvordan jeg mestrer klassene. Andre møter er ofte ganske bortkastet. Det finnes trolig bedre måter å anvende andre møter på. Andre møter 50,0 Barne 45,0 Mellom 40,0 Ungdom 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 d1 d2 d3 d4 d5 Andre m. d1 D2 d3 d4 d5 Barne 26,5 26,7 6,7 33,7 6,7 Mellom 27,3 45,5 27,3 0,0 0,0 41 Ungdom 25,0 0,0 33,3 25,0 16,7

42 50,0 45,0 40,0 35,0 Barne Mellom Ungdom 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 d1 d2 d3 d4 d5 Andre m. d1 d2 d3 d4 d5 Barnetr. 26,5 26,7 6,7 33,7 6,7 Mellomtr. 27,3 45,5 27,3 0,0 0,0 Ungdomtr. 25,0 0,0 33,3 25,0 16,7 42

43 D1 Andre møter er effektive i forhold undervisningen. og har direkte betydning for min undervisning i det enkelte fag D2 D3 Disse møtene har en viss betydning for min undervisning men de kan nok effektiviseres noe, Disse møtene har mindre betydning for min undervisning selv om de kan være hyggelige og meningsfulle. D4 Andre møter har liten betydning for det jeg gjør på timene og for hvordan jeg mestrer klassene. D5 Andre møter er ofte ganske bortkastet. Det finnes trolig bedre måter å anvende andre møter på. 43

44 Tiden brukt på andre møter Barnetrinnet: De fleste er godt fornøyd, men en stor andel har behov for markerte forbedringer. Hvilke? Mellomtrinnet: Mest fornøyd av de ulike trinn, men mange uttrykker behov for bedringer her Ungdomstrinnet. Relativt mange er lite fornøyd. Behov for forbedringer. Hvilke? 44

45 Andre møter - Tendenser Positivt: De er verdifulle og nødvendige bidrar til økt kommunikasjon mellom ulike grupper av lærere bidrar til bedre kommunikasjon mellom lærere og foreldre 45

46 Andre møter - Tendenser 46 Kritikk: Lite undervisningsrelevante, Fokuserer av og til uvesentlige saker Fungerer ineffektivt Fokuserer av og til på saker som er ledelsens ansvar For mange møter - går utover egen forberedelse og tid til undervisning

47 Fellestid 47

48 E Torsdagsmøtene er effektive og har direkte betydning for min undervisning 1 70,0 60,0 Tiden brukt på fellestid barnetr. mellomtr. 50,0 ungdomstr. E Torsdagsmøtene er ganske effektivt i forhold til undervisningen, men de kan nok effektiviseres noe. 2 40,0 30,0 20,0 10,0 E E Torsdagsmøtene er mindre effektive og har mindre betydning for min undervisning selv om de kan være hyggelige og meningsfulle. 3 Torsdagsmøtene er ganske bortkastet. Det finnes trolig enklere og bedre måter anvende torsdagstiden på. 4 0,0 e1 e2 e3 e4 Fellestid e1 e2 e3 e4 Barnetr. 12,5 25,0 37,5 25,0 Mellomtr. 25,0 37,5 37,5 0,0 Ungdomstr. 16,7 16,7 58,3 8,3 48

49 70,0 60,0 50,0 barnetr. mellomtr. ungdomstr. 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 e1 e2 e3 e4 Fellestid e1 e2 e3 e4 Barnetr. 12,5 25,0 37,5 25,0 Mellomtr. 25,0 37,5 37,5 0,0 Ungdomstr. 16,7 16,7 58,3 8,3 49

50 Fellestid 50 Barnetrinnet: Rundt 37 % er godt fornøyd. Ganske mange er noe frustrert. Rundt 63% ønsker klare endringer. Mellomtrinnet: Ganske mange godt fornøyde. Rundt 37% mener at møtene klart bør forbedres. Ungdomstrinnet. Godt under halvparten er godt fornøyd. Rundt 65% ønsker mer effektive møter Mellomtinnet kommer best ut her. Hva forklarer forskjellene?

51 Fellestid - kommentarer Størst forbedringsområde / mest kritikk Positivt Fellesskapet og det sosiale miljø er viktig. Hyggelig å treffes Bidrar til større fellesskapsfølelse Fører til større forståelse for hva Rykkinn skole står for og hva ledelsen vil 51

52 Fellestid - kommentarer Kritikk Bør effektiviseres Oppleves av og til som lite relevante Tar for mye tid fra annet viktig arbeid 52

53 Fellestid - forslag Reduser diskusjoner under informasjon Beholde Åpen post, men bør effektiviseres Dagsorden i god tid Erstatt muntlig informasjon med skriftlig 53

54 Fellestid - forslag Avslutte møter når sakene er avsluttet gi tiden til trinnet eller til egen forberedelse Ta saker alle må være med på først La folk forlate møte når man drøfter saker som ikke angår dem 54

55 Fellestid - forslag Skriftlig referat i etterkant Bryt diskusjoner som ikke har interesse for alle Flere pedagogiske og undervisningsrelaterte diskusjoner 55 Gjerne folk utenfra som kan kurse personalet

56 Resultater samlet for trinnet 56

57 90,00 80,00 70,00 60,00 50,00 Prosentvis fordeling av svar på spørsmålene innenfor hvert tema på Barnetrinnet sv.1 sv.2 sv.3 sv.4 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 Planer Forbered. Teamm. Andre møt. Barnetrinnet sv.1 sv.2 sv.3 sv.4 Fellestid Tallene gir en helhetlig oversikt over hvordan trinnet fungerer på viktige områder. De kan fungere som et utgangspunkt for diskusjon A.planer 77,80 22,20 0,00 0,00 100,0 Forb.tid. 82,4 11,8 5,9 0,0 100,1 Team.m. 23,5 52,9 0,0 23,5 99,9 Andre m. 26,7 26,7 6,7 40,4 100,5 Hva fungerer? Hva kan fungere bedre? Hva gjør vi mer av når vi lykkes? Fellestid 12,5 25,0 37,5 25,0 100,0 57

58 90,00 80,00 70,00 60,00 50,00 sv.1 sv.2 sv.3 sv.4 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 Planer Forbered. Teamm. Andre møt. Fellestid Barnetrinnet sv.1 sv.2 sv.3 sv.4 A.planer 77,80 22,20 0,00 0,00 100,0 Forb.tid. 82,4 11,8 5,9 0,0 100,1 Team.m. 23,5 52,9 0,0 23,5 99,9 Andre m. 26,7 26,7 6,7 40,4 100,5 58 Fellestid 12,5 25,0 37,5 25,0 100,0

59 60,00 50,00 40,00 Prosentvis fordeling av svar på spørsmålene innenfor hvert tema på sv1 sv2 sv3 sv4 Mellomtrinnet 30,00 20,00 10,00 0,00 Planer Forbered. Teamm. Andre møt. Fellestid De kan fungere som utgangspunkt for diskusjon Mellomtr. sv1 Sv2 sv3 sv4 Planer 37,50 37,50 25,00 0,00 Forbered. 54,4 9,1 27,3 9,1 Teamm. 9,1 18,2 54,6 18,2 Andre møt. 27,3 45,5 27,3 0,0 59 Fellestid 12,5 25,0 37,5 25,0 Hva fungerer? Hva kan fungere bedre? Hva gjør vi mer av når vi lykkes?

60 60,00 50,00 40,00 sv1 sv2 sv3 sv4 30,00 20,00 10,00 0,00 Planer Forbered. Teamm. Andre møt. Fellestid Mellomtr. sv1 Sv2 sv3 sv4 Planer 37,50 37,50 25,00 0,00 Forbered. 54,4 9,1 27,3 9,1 Teamm. 9,1 18,2 54,6 18,2 Andre møt. 27,3 45,5 27,3 0,0 60Fellestid 12,5 25,0 37,5 25,0

61 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Planer Forbered. Prosentvis fordeling av svar på spørsmålene innenfor hvert tema på Ungdomstrinnet Teamm. Andre møt. sv1 sv2 sv3 sv4 Fellestid Tallene kan fungere som utgangspunkt for diskusjon på trinnet. Ungdomstr. sv1 sv2 sv3 sv4 Arbeidsplaner 27,3 45,5 18,2 9,1 Forberedelse 21,4 28,6 35,7 14,3 Teammøter 0,0 30,8 30,8 38,5 Andre møter 25,0 0,0 33,3 41,7 61 Fellestid 16,7 16,7 58,3 8,3 Hva fungerer? Hva kan fungere bedre? Hva gjør vi mer av når vi lykkes?

62 70,0 60,0 50,0 40,0 sv1 sv2 sv3 sv4 30,0 20,0 10,0 0,0 Planer Forbered. Teamm. Andre møt. Fellestid 62 Ungdomstr. sv1 sv2 sv3 sv4 Arbeidsplaner 27,3 45,5 18,2 9,1 Forberedelse 21,4 28,6 35,7 14,3 Teammøter 0,0 30,8 30,8 38,5 Andre møter 25,0 0,0 33,3 41,7 Fellestid 16,7 16,7 58,3 8,3

63 Gjengangere i materialet Ønsker: Viktig med sosialt fellesskap for den enkelte og miljøet Bedre møteledelse og mer effektive møter på alle nivåer Meget forskjellig praksis når det gjelder arbeidsplaner Mer ro på arbeidsrommene (vanskelig å konsentrere seg) Mer tid til forberedelse av egen undervisning Færre oppgaver utenfor undervisningen 63

64 Gjengangere Oppsummering Konklusjoner 64

65 Gjengangere i materialet (2) 65 Færre møter Avslutte møter når sakene er behandlet dele tiden med trinntid og egen forberedelse Å slippe å delta på alt når sakene ikke angår en Mer informasjon av skriftlig karakter og mindre muntlig informasjon Større fokus på fag, fagteam og storteam på ungdomstrinnet

66 Oppsummering av småtendenser Bedre oppfølging av prosjekter som er satt i gang Bruke fellestid til å rydde på skolen Flere pedagogiske og faglige diskusjoner Økt undervisningsrelatert fokus på møter Færre diskusjoner av mindre undervisningsmessig interesse 66

67 Oppsummering av småtendenser Skille informasjon fra ledelsen og diskusjoner Færre diskusjoner på områder der man har liten innflytelse Bruke hverandres kompetanse i større grad Produsere og arkivere opplegg. Øke gjenbruk Og en del mer, men det finnes i manus over forslag. 67

68 Og konklusjonen (1) Mer fokus på undervisning og eget arbeid Mer fokus på pedagogikk Mindre på alt annet ut over det som er strengt nødvendig og funksjonelt.mao Det virker som om lærerne og ledelsen er ganske på linje. Utfordring: Hvordan realisere dette? 68

69 Og konklusjonen (2) 69 Undersøkelsen er viktig Uten informasjon om hva dere ønsker, blir det vanskelig å skape en god skole for dere. Uten informasjon om hva som ikke fungerer, får vi et dårlig grunnlag for endring Dette er en informasjonsbase, men også trekk ved en modell for å skape en god skole Og den minner oss om at det som fungerer godt for en lærer nok ikke alltid fungerer godt for en annen. Med andre ord, det må eksistere flere arbeidsformer ved siden av hverandre. Men også om betydningen av å ta vare på og utvikle det gode miljøet som preger skolen.

70 Og til slutt Dere har en ganske modig ledelse som ønsker velkommen en undersøkelse av hvordan det de selv har ansvar for fungerer og til med være villig til å offentliggjøre egne utfordringer. 70

71 Oppfølgingsspørsmål til team. Til senere bruk 71

72 Oppfølgingsspørsmål Arbeidsplaner Forbedringsarbeid Følgende spørsmål besvares av teamet i fellestiden 1. Hva kan bli bedre i forbindelse med utforming av arbeidsplaner? 2. Hva kan du selv gjøre for å bedre arbeidet med arbeidsplaner? 3. Hva kan teamet gjøre for å bedre arbeidsplanene? 4. Hva kan ledelsen gjøre for å bedre arbeidet med utforming av arbeidsplaner? 5. Hva trenger du for å lykkes i forbindelse med utforming av arbeidsplaner`? Teamet velger referent fra arbeidet. Et punktvis referat leveres til Rolf Vær oppmerksom at en forbedring kan innebære å gjøre mer av noe, men også mindre av noe. Ved eventuelle forslag vær presis, konkret og handlingsorientert. 72

73 Oppfølgingsspørsmål Egen forberedelsestid Følgende spørsmål besvares av teamet i fellestiden 1. Hva kan du gjøre for å bedre egen forberedelse? 2. Hva kan teamet gjøre for å effektivisere hverandres forberedelse? 3. Hva kan ledelsen gjøre for å utvikle din evne til å forberede deg? 4. Hva trenger du for å lykkes i dette arbeidet? Teamet velger referent fra arbeidet. Generelle momenter refereres Et kort referat leveres til Rolf Vær oppmerksom på at en forbedring kan innebære å gjøre mer av noe, men også mindre av noe. Ved eventuelle forslag vær presis, konkret og handlingsorientert. 73

74 OppfølgingsspørsmåTeammøter Forbedringsarbeid Følgende spørsmål besvares av teamet i fellestiden 1. Hva kan bli bedre i forbindelse med gjennomføring av teammøter? 2. Hva kan du selv gjøre for å bedre teammøtene? 3. Hva kan teamet gjøre for å bedre teammøtene? 4. Hva kan ledelsen gjøre for å bedre teammøtene? 5. Hva trenger du/teamet for å lykkes i forbindelse med utvikling av teamet? Teamet velger referent fra arbeidet. Et punktvis referat leveres til Rolf Vær oppmerksom på at en forbedring kan innebære å gjøre mer av noe, men også mindre av noe. Ved eventuelle forslag vær presis, konkret og handlingsorientert. 74

75 Oppfølgingsspørsmål Andre møter Følgende spørsmål besvares av teamet i fellestiden 1. Hva kan bli bedre i forbindelse med bedring av andre møter? 2. Hva kan du selv gjøre for å forbedre møter du deltar i? 3. Hva kan gruppa/gruppeleder gjøre for å de andre møtene? 4. Hva kan ledelsen gjøre for gjøre andre møter mer effektive og hyggelige? 5. Hva trenger du for å lykkes når du deltar på andre møter? Teamet velger referent fra arbeidet. Et punktvis referat leveres til Rolf Vær oppmerksom på at en forbedring kan innebære å gjøre mer av noe, men også mindre av noe. Ved eventuelle forslag vær presis, konkret og handlingsorientert. 75

76 Oppfølgingsspørsmål Fellestid Følgende spørsmål besvares av teamet i fellestiden 1. Hvordan kan fellestiden bli utnyttet bedre når det fortsatt skal være felles tid? 2. Hva kan teamet ditt gjøre for å bedre fellestiden? 3. Hva kan ledelsen gjøre for å utvikle din evne til å forberede deg? 4. Hva trenger man for å lykkes i dette arbeidet? Teamet velger referent fra arbeidet. Generelle momenter refereres Et kort referat leveres til Rolf Vær oppmerksom på at en forbedring kan innebære å gjøre mer av noe, men også mindre av noe. Ved eventuelle forslag vær presis, konkret og handlingsorientert. 76