Et nettverksperspektiv på distriktskommunen som utviklingsaktør. Roger Normann

Transkript

1 1 Et nettverksperspektiv på distriktskommunen som utviklingsaktør Roger Normann

2 Universitetet i Agder (UiA) Universitet fra Campus i Grimstad og Kristiansand. 5 fakulteter + lærerutdanning, 9000 studenter og 900 ansatte. Agderforskning (AF) Samfunnsfaglig forskningsinstitutt, samarbeider tett med UiA (eier 50 %). Arbeider med kultur og næring, regional utvikling, innovasjon og styring, og velferdsstudier. 36 ansatte, rekrutterer 10 nye forskere i RIS ( Studier av regionale innovasjonsstrategier. Senter ved UiA og faggruppe ved AF. 15 forskere, derav 13 med dr. grad, 6 med professorkompetanse, 3 stipendiater, 1 postdoktor. Roger Normann Prosjektleder LISA for AF/UiA, Sr forsker Agderforskning, PhD Bedriftsutvikling /post.doc organisasjonsvitenskap UiA. Forskningstema/interesse: Regional utvikling, næringspolitikk, governance nettverk. E: rno@aforsk.no T: Bakgrunn

3 Disposisjon I. Hva forstår vi med nettverksperspektiv? II. Hvorfor er hva kommunen gjør viktig for næringsutvikling og entreprenørskap? III. Hvordan kan vi forstå den kommunale rolleutøvelsen? IV. Eksempel på en analytisk tilnærming til nettverksutvikling? V. Hvordan kan «små» utviklingsprosjekt som LISA gjøre en forskjell?

4 4 I. Hva forstår vi med nettverksperspektiv?

5 Hva forstår vi med nettverksperspektiv? Nettverksperspektiv Ser på organiseringen og styringen av en klynge eller utviklingsprosjekt som et nett av relasjoner mellom horisontale og vertikale aktører og institusjoner Styringsnettverk (governance networks) Nettverk som består av aktører knyttet sammen i formelle og semiformelle strukturer innenfor en nasjon, region, kommune, eller sted. For eksempel gjennom et interreg prosjekt som LISA. Fordelene Man får tilgang på ressurser, kompetanser, praktisk kunnskap og erfaring, kapital, informasjon som ellers ville være utilgjengelig. Bakdelene Vanskelig å planmessig styre og forutsi hendelser presist, sårbar ovenfor konflikter

6 Nettverksstyring - en risikosport med stort potensial Styringsnettverk Hierarki Marked + Maksimalt resultat, optimalisert utnytting av alle ressurser - Verst mulig resultat, konfliktfylt og dysfunksjonelt

7 Typologi over utfordringer for nettverks baserte utviklingsprosesser Konsensus om prioriteringer, strategier og utviklingsmål Ikke konsensus om prioriteringer, strategier og utviklingsmål Konsensus om roller, ansvar og autoritet A Best case scenario, effektivt samarbeide B Type I konflikt Ikke konsensus om roller, ansvar og autoritet C Type II konflikt D Vanskelig å vedlikeholde samarbeid over tid med denne konfigurasjonen Kilde: Normann og Isaksen 2009, Klyngegovernance: Perspektiver på styrt utvikling av regionale næringsklynger

8 8 II. Hvorfor er hva kommunen gjør viktig for næringsutvikling og entreprenørskap?

9 Hvorfor er hva kommunen gjør viktig og hvorfor kan utviklingsprosjekter som LISA gjøre en forskjell Hvorfor klarer man å etablere gode utviklingsprosesser relativt hurtig noen steder, mens det tar lang tid og er vanskelig andre steder? Individuelle, personavhengige forhold Kompetanser Verdier Ressurser, ildsjeler Vanskelig å endre på kort sikt Institusjonelle (formelle/uformelle regler og relasjoner) Historie (eks. gamle relasjoner og posisjoner) Kultur (eks. industriøkonomi vs. variert økonomi) Vanskelig å endre på kort sikt Strukturelle (kollektiv forståelse av stedet, tenkemåter) Vanskelig å endre på kort sikt

10 Hvorfor er hva kommunen gjør viktig og hvorfor kan utviklingsprosjekter som LISA gjøre en forskjell Kommunen er oftest den største utviklingsaktøren i små kommuner Sammenliknet med alle andre forhold som betyr noe for steds og næringsutviklingsprosesser er organisering av utviklingsprosesser er noe man har kontroll på og kan styre! Et av de viktigste formålene med Interreg prosjekter som LISA er derfor å utvikle kunnskap og skape læringsprosesser mellom land og steder om metoder for steds- og næringsutvikling.

11 Hva kan effekten av hva kommunene gjør gjennom denne type av stedsutviklingsprosjekter være? Effekten av utviklingsprosjekter som LISA kan derfor bli tolket i forhold til hvordan det påvirker relasjonene mellom lokale aktører. I dette perspektivet handler stedsutvikling om å påvirke den sosiale kapitalen. Med sosial kapital forstår vi her relasjoner mellom mennesker, kontakter mennesker mottar informasjon fra (Burt, 1992). Den sosiale kapitalen påvirkes gjennom prosjekt som LISA ved at det introduserer lokale aktører for nye mennesker, som gjør ny informasjon og muligheter tilgjengelig. Kvantitet av og kvaliteten i de lokale nettverk økes

12 12 III. Hvordan kan vi forstå den kommunale rolleutøvelsen?

13 Governance scale and Limited scope Role of the municipality Leader Basis of collective action Hierarchical order and majority vote Success criteria Administrative Governance Tilpasset fra Normann & Vasström (201X) The degree of which political (party) goals is achieved Participatory mechanism Choice (between political alternatives) Power structure Institutional structure Centralization of power Bureaucracy as administration; rule based and correct Key municipal resources Political freedom, financial, judicial, administrative Necessary actor skills Potential strengths Potential weaknesses Professionalism, combinative Maximize political influence and utilization of publicly controlled resources, strengthen representative democracy, uniform steering Utilization of local competences and resources, involvement, community learning, feedback

14 Governance scale and Extensive scope Role of the municipality Participant Participatory Governance Tilpasset fra Normann & Vasström (201X) Basis of collective action Involvement commits individuals to collective action Success criteria Participatory mechanism Voice (in processes) Power structure Institutional structure The degree of which collective interests is attended to Decentralization of power Key municipal resources Relational, financial Necessary actor skills Potential strengths Potential weaknesses Bureaucracy as politics; adaptive and approachable Dialogical, procedural, interpretative, excitement Maximize utilization of local resources in addressing local development needs, community learning, feedback, participatory democracy Uniform steering, leadership, transaction costs, lock-in

15 Governance scale and Extensive scope Role of the municipality Partner Basis of collective action Negotiations and bargaining Success criteria Managerial Governance Tilpasset fra Normann & Vasström (201X) The degree of which stakeholder interest is realized Participatory mechanism Influence (agenda setting) Power structure Institutional structure Consolidation of power Bureaucracy as an instrument to realize set goals Key municipal resources Status (authority) of political leaders, financial Necessary actor skills Potential strengths Potential weaknesses Bargaining, negotiating, strategic Maximize utilization and coordination of stakeholder resources, strategic and planned development, effectiveness Democracy, legitimacy, nepotism, accountability, transparency, involvement

16 Governance scale and Limited scope Role of the municipality Facilitator Basis of collective action Profit Success criteria Participatory mechanism Support (responsive) Power structure Institutional structure Entrepreneurial Governance Tilpasset fra Normann & Vasström (201X) The degree of which profitable firms/business ideas emerges Fragmentation of power Bureaucracy as market/financier Key municipal resources Market know-how, financial, administrative Necessary actor skills Potential strengths Potential weaknesses Absorptive, excitement, business Maximize engagement of local entrepreneurs and business interests, innovation, increased risk taking Narrowness, legitimacy, uniform steering, leadership

17 Governance Matrix adapted from Normann & Vasström (201X) STYRINGS- PRINSIPP Hierarki Administrative governance Managerial governance Flat struktur Participatory governance Entrepreneurial governance Kollektiv Marked ORGANISERINGS- PRINSIPP

18 18 IV. Eksempel på en analytisk tilnærming til nettverksutvikling

19 Hva kjenne tegner et effektivt utviklingsnettverk? Strukturen på lokale utviklingsnettverk er noe vi (kommunen oa.) kan påvirke gjennom design av utviklingsprosjekter som for eksempel LISA. Teori og empiriske studier av sosiale nettverk forteller at nettverk som gir aktører mange frihetsgrader (kontroll) samt gir deltakere tilgang på unik informasjon på en effektiv måte er de mest optimale i forhold til å støtte nyskapingsaktiviteter (Burt 1992). Vi ønsker med andre ord å designe utviklingsnettverk slik at vi optimaliserer nettverket langs to dimensjoner: Kontroll Informasjon

20 Er større nettverk bedre enn mindre nettverk? Metode og design prinsipper for utviklingsnettverk som LISA Store nettverk har potensial til å generere mer informasjon og kunnskap om utviklingsmuligheter etc. Men det er også praktiske og kognitive begrensninger knyttet til hvor stort ett nettverk bør være; vår tid er begrenset, vi klarer bare å forholde oss til ett vist antall mennesker, vi klarer bare å håndtere så mye informasjon etc. Vi må derfor tenke på hvem som deltar og hvordan de deltar i utviklingsnettverkene Nettverksdiversitet er her ett stikkord, og det som er viktig er antallet unike ikke overflødige kontakter som fins i nettverket. Nettverkskontakter er overflødige i den grad de gir de samme informasjonsfordelene (Burt 1992)

21 21 1A 1B 1C You You You 2A 2B 2C You You You Tilpasset fra (Burt 1992)

22 22 Strukturelle hull (Structural hole, Burt 1992) Effektive nettverk kjennetegnes av strukturelle hull Begrepet strukturelle hull brukes av Ronald Burt (1992) for å beskrive relasjonen mellom unike kontakter. Unike kontakter i ett nettverk er koplet sammen av strukturelle hull. Et strukturelt hull er derfor en ikke overflødig relasjon mellom to aktører. Strukturelle hull gir fordeler til nettverket som er additive heller enn overlappende. Unik kontakt (nonredundant) Ikke unike kontakter (reduntant) You Strukturelt hull (unik relasjon)

23 Nettverkssignaturer CONTROL + Administrative Governance Managerial Governance Hierarki Participatory Governance Entrepreneurial Governance Flat struktur Kollektiv Få? Marked Mange? INFORMASJON + Antakelse om strukturelle hull

24 24 V. Hvordan kan «små» utviklingsprosjekt som LISA gjøre en forskjell?

25 Spørsmål Hvordan kan man best balansere nettverkets størrelse og diversitet? Hvordan kan man øke utviklingsnettverkenes effektivitet ved å legge til ikke overflødige relasjoner samt redusere overflødige; optimalisere for strukturelle hull? Empirisk studie av hvordan ulike mobiliseringsaktiviteter i LISA Hva er nettverkseffekten av folkemøter? Hva er nettverkseffekten av å organisere arbeid gjennom bygdelag/utviklingsorganisasjoner? Hva er nettverkseffekten av å hente inn eksterne konsulenter? Hva er nettverkseffekten av at kommunen styrer prosjektene?