Martin Blindheim, Helsedirektoratet, avdeling psykisk helsevern og rus LAVterskelkonferansen 2016; Holmenkollen Park desember

Transkript

1 Martin Blindheim, Helsedirektoratet, avdeling psykisk helsevern og rus ; Holmenkollen Park desember

2 Overdosestrategiens motto er ikke skadereduksjon, men en beskrivelse av helsetjenestens etiske grunnlag Ja visst kan du bli rusfri men først må du overleve Fagmøte om overdoser. Asker

3 Helsetjenestens viktigste oppgave Redde liv, dernest gi omsorg og lindring, hvis mulig helbrede. Aldri skade. Fagmøte om overdoser. Asker

4 I begynnelsen var. Gud begynnelsen var Gud

5 "I am not a preacher, but drugs killed a lot of great men." Neil Young Fagmøte om overdoser. Asker

6 Skadereduksjon Oppsto som begrep og bevegelse internasjonalt i forbindelse med aids-epidemien midt på 80-tallet. I Norge dukket begrepet første gang opp i offentlige dokumenter i Stortingsmeldingen om narkotika i Målet i meldinga er fortsatt det narkotikafrie samfunn, middelet er «mer av det samme», men «kanskje - men jeg understreker kanskje - kan den sees som det første tegn på at det også fra politisk hold begynner å melde seg en viss tvil til den restriktive, norske narkotikapolitikk. (Ragnar Hauge)

7 Skadereduksjon definisjoner (1) Ernst Buning Skadereduksjon betyr å bistå brukere av rusmidler slik at de i minst mulig grad blir skadd av sin bruk, uten å samtidig å kreve at rusmiddelbruken skal opphøre Harm reduction coalition Harm reduction is a set of practical strategies and ideas aimed at reducing negative consequences associated with drug use. Harm Reduction is also a movement for social justice built on a belief in, and respect for, the rights of people who use drugs

8 Skadereduksjon definisjoner (2) Harm reduction international Harm reduction refers to policies, programmes and practices that aim to reduce the harms associated with the use of psychoactive drugs in people unable or unwilling to stop. The defining features are the focus on the prevention of harm, rather than on the prevention of drug use itself, and the focus on people who continue to use drugs.

9 Skadereduksjon definisjoner (3) Wikipedia Harm reduction (or harm minimization) is a range of public health policies designed to reduce the harmful consequences associated with various human behaviors, both legal and illegal. Harm reduction policies are used to manage behaviors such as recreational drug use and sexual activity in numerous settings.. Critics of harm reduction typically believe that tolerating risky or illegal behaviour sends a message to the community that such behaviours are acceptable and that some of the actions proposed by proponents of harm reduction do not reduce harm over the long term.

10 Skadereduksjon hva har prioritet? Hvem tenker vi at vi skal redusere skade på? Individ Gruppe Samfunn Sinnelagsetikk vs konsekvensetikk? For the common good eller til individets beste Hva mener vi med å redusere skade? Berge liv Hindre sykdom Redde barn og pårørende Hindre trafikkulykker Styrke produksjonen til

11 Perspektivforskyvninger Norge skygger for verden

12 Perspektivforskyvninger Norge skygger for verden Illegale stoffer skygger for alkohol

13 Perspektivforskyvninger Norge skygger for verden Illegale rusmidler skygger for alkohol Heroin skygger for alle andre rusmidler

14 Perspektivforskyvninger Norge skygger for verden Illegale stoffer skygger for alkohol Heroin skygger for alle andre stoffer De sykeste skygger for de med lettere og mildere lidelser

15 Perspektivforskyvninger Norge skygger for verden Illegale stoffer skygger for alkohol Heroin skygger for alle andre stoffer De sykeste skygger for de med lettere og mildere lidelser Behandling skygger for folkehelsetiltak og forebygging

16 Perspektivforskyvninger Norge skygger for verden Illegale stoffer skygger for alkohol Heroin skygger for alle andre stoffer De sykeste skygger for de med lettere og mildere lidelser Behandling skygger for folkehelsetiltak og forebygging Behandlernes og ideologenes meninger skygger for brukernes behov

17 Perspektivforskyvninger Norge skygger for verden Illegale stoffer skygger for alkohol Heroin skygger for alle andre stoffer De sykeste skygger for de med lettere og mildere lidelser Behandling skygger for folkehelsetiltak og forebygging Behandler- og samfunnsbehov skygger for brukerbehov Hvitt filter skygger for flerkulturell forståelse

18 Perspektivforskyvninger Norge skygger for verden Illegale stoffer skygger for alkohol Heroin skygger for alle andre stoffer De sykeste skygger for de med lettere og mildere lidelser Behandling skygger for folkehelsetiltak og forebygging Behandler- og samfunnsbehov skygger for brukerbehov Hvitt filter skygger for flerkulturell forståelse Brukerperspektiv skygger for familie-, gruppe- og samfunnsbehov

19 Viktigst: Ting Tar Tid Kortsiktige løsninger skygger for langsiktig satsning

20 1966: Det moderne narkotikaproblemet kommer til Norge 1969: Samordning av tiltaksapparatet :

21 Omfattende diskusjoner målet ble NULLTOLERANSEN Narkotikabruk hører ikke hjemme i det norske samfunn, det kan bekjempes og utryddes

22 NULLTOLERANSEN Narkotikabruk hører ikke hjemme i det norske samfunn, det kan bekjempes og utryddes Avvisning av sykdomsforståelse av avhengighet

23 NULLTOLERANSEN Narkotikabruk hører ikke hjemme i det norske samfunn, det kan bekjempes og utryddes Avvisning av sykdomsforståelse av avhengighet Satsning på psykososial behandling

24 NULLTOLERANSEN Narkotikabruk hører ikke hjemme i det norske samfunn, det kan bekjempes og utryddes Avvisning av sykdomsforståelse av avhengighet Satsning på psykososial behandling Rusfrihet er målsetting for alle tiltak

25 NULLTOLERANSEN Narkotikabruk hører ikke hjemme i det norske samfunn, det kan bekjempes og utryddes Avvisning av sykdomsforståelse av avhengighet Satsning på psykososial behandling Rusfrihet er målsetting for alle tiltak I tiltakene skal vi i ikke snakke om rus, rusing og rusmidler slikt prat kan forårsake tilbakefall

26 NULLTOLERANSEN Narkotikabruk hører ikke hjemme i det norske samfunn, det kan bekjempes og utryddes Avvisning av sykdomsforståelse av avhengighet Satsning på psykososial behandling Rusfrihet er målsetting for alle tiltak I tiltakene skal vi i ikke snakke om rus, rusing og rusmidler slikt prat kan forårsake tilbakefall Det narkotikafrie samfunn som mål for tiltakene

27

28 Seint 1960-tall: Samordning av tiltakene 1969: Solliakollektivet stiftes 1975: Narkotikamelding heroin nevnes ikke 1976: Første heroindødsfall 1977: Helsedirektøren forbyr metadonbehandling 1980: Tvangsbehandling av barnevernsklienter 1980: Tyrilikollektivet stiftes 1982: Veksthuset stiftes 1984: Intet nytt fra byråkratiet

29 Seint 1960-tall: Samordning av tiltakene 1969: Solliakollektivet stiftes 1975: Narkotikamelding heroin nevnes ikke 1976: Første heroindødsfall 1977: Helsedirektøren forbyr metadonbehandling 1980: Tvangsbehandling av barnevernsklienter 1980: Tyrilikollektivet stiftes 1982: Veksthuset stiftes 1984: Intet nytt fra byråkratiet Grunnlaget for tiltaksapparatet er fortsatt: - Nulltoleransen - Det narkotikafrie samfunn som mål for tiltakene

30 Visjonen i Evang og Morks regime Vi har en visjon om at samfunnet skal bistå brukerne av illegale rusmidler på en slik måte at de slutter å bruke stoff og blir gangs mennesker i familie og samfunn

31 1985: paradigmeskifte Aidsepidemi blant sprøytebrukere når Norge

32 1985: paradigmeskifte Aidsepidemi blant sprøytebrukere når Norge Konsekvens: Leger, sjukepleier og annet helsepersonell inn i rusmiddelfeltet Rusmiddelfeltet og homobevegelsen i skjebnefellesskap Brukermedvirkning etableres Sykdomsforståelsen nevnes Metadonbehandling blir visket om i krokene Skadereduksjonstenkning luftes for første gang Sivil ulydighet

33 Townes:

34 Seint 1960-tall: Samordning av tiltakene 1969: Solliakollektivet stiftes 1975: Narkotikamelding heroin nevnes ikke 1976: Første heroindødsfall 1977: Helsedirektøren forbyr metadonbehandling 1980: Tvangsbehandling av barnevernsklienter 1980: Tyrilikollektivet stiftes 1982: Veksthuset stiftes 1984: Aids nevnes ikke i plandokumentene 1985: Aidsepidemi blant sprøytebrukere når Norge 90-tallet: Pasienter og helsepersonell tar i økende grad til orde for skadereduksjonstankegang. 1996: Demonstrasjon for metadon

35

36

37 Seint 1960-tall: Samordning av tiltakene 1969: Solliakollektivet stiftes 1975: Narkotikamelding heroin nevnes ikke 1976: Første heroindødsfall 1977: Helsedirektøren forbyr metadonbehandling 1980: Tvangsbehandling av barnevernsklienter 1980: Tyrilikollektivet stiftes 1982: Veksthuset stiftes 1984: Aids nevnes ikke i plandokumentene 1985: Aidsepidemi blant sprøytebrukere når Norge 90-tallet: Pasienter og helsepersonell tar i økende grad til orde for skadereduksjonstankegang. 1996: Demonstrasjon for metadon

38 Visjon for Morks regime 2 Vi har en visjon om at samfunnet skal bistå brukerne av illegale rusmidler på en slik måte at de aller fleste slutter å bruke stoff, men at noen få, veldig syke, skal få hjelp av metadon, inntil de dør av aids eller blir gangs mennesker i familie og samfunn

39 Seint 1960-tall: Samordning av tiltakene 1969: Solliakollektivet stiftes 1975: Narkotikamelding heroin nevnes ikke 1976: Første heroindødsfall 1977: Helsedirektøren forbyr metadonbehandling 1980: Tvangsbehandling av barnevernsklienter 1980: Tyrilikollektivet stiftes 1982: Veksthuset stiftes 1984: Aids nevnes ikke i plandokumentene 1985: Aidsepidemi blant sprøytebrukere når Norge 90-tallet: Pasienter og helsepersonell tar i økende grad til orde for skadereduksjonstankegang. 1996: Demonstrasjon for metadon 1998: Landsomfattende metadonbehandling iverksettes 1999: Feltpleien i Oslo opprettes

40 Seint 1960-tall: Samordning av tiltakene 1969: Solliakollektivet stiftes 1975: Narkotikamelding heroin nevnes ikke 1976: Første heroindødsfall 1977: Helsedirektøren forbyr metadonbehandling 1980: Tvangsbehandling av barnevernsklienter 1980: Tyrilikollektivet stiftes 1982: Veksthuset stiftes 1984: Aids nevnes ikke i plandokumentene 1985: Aidsepidemi blant sprøytebrukere når Norge 90-tallet: Pasienter og helsepersonell tar i økende grad til orde for skadereduksjon. 1996: Demonstrasjon for metadon 1998: Landsomfattende metadonbehandling iverksettes 1999: Feltpleien i Oslo opprettes 2001: Overdoseepidemiens topp Feltpleietiltak inngår i mange byer

41 Feltpleie Bakgrunnen for opprettelse av Feltpleien, helsestasjoner for rusgiftavhengige, i februar 1999, var den store økningen i antall overdosedødsfall, pluss at Rusmiddeletaten erfarte at mange av klientene hadde en meget dårlig helsetilstand og ikke i tilstrekkelig grad ble ivaretatt av det etablerte helsevesenet. Dette gjaldt så vel primærhelsetjenesten som sykehusene. Knut Reinås Forbundet mot rusgift

42 Seint 1960-tall: Samordning av tiltakene 1969: Solliakollektivet stiftes 1975: Narkotikamelding heroin nevnes ikke 1976: Første heroindødsfall 1977: Helsedirektøren forbyr metadonbehandling 1980: Tvangsbehandling av barnevernsklienter 1980: Tyrilikollektivet stiftes 1982: Veksthuset stiftes 1984: Aids nevnes ikke i plandokumentene 1985: Aidsepidemi blant sprøytebrukere når Norge 90-tallet: Pasienter og helsepersonell tar i økende grad til orde for skadereduksjon. 1996: Demonstrasjon for metadon 1998: Landsomfattende metadonbehandling iverksettes 1999: Feltpleien i Oslo opprettes 2001: Overdoseepidemiens topp Feltpleietiltak inngår i mange byer 2004: Rusreformen; TSB innføres; rusmiddelavhengige får pasientrettigheter 2016: Helseministeren tar til orde for avkriminalisering av illegale rusmidler og innføring av behandling i stede straff

43 Visjon for regimene post Høie? Vi har en visjon om at samfunnet skal bistå brukerne av illegale rusmidler på en slik måte - at de ikke får alvorlig skade eller dør av sin rusmiddelbruk - at de får hjelp til å leve verdige liv selv om de fortsetter å bruke rusmidler - at de får bistand til å utforske rusmiddelfrihet, og bli gangs mennesker, med og uten medikamentstøtte, når de ønsker det og på den måten de ønsker det - at norske lover gjelder for rusmiddelbrukere som for alle andre borgere

44

45 Just say know

46 Hva har jeg lært på disse femti åra? Jeg har lært å ha flere tanker i hodet på en gang? Jeg har lært å ha is i magen og la tiltakene få tid til å virke? Jeg har lært at norsk narkotikapolitikk i hovedsak har vært vellykket Jeg har lært at for en liten gruppe aldrende sprøytebrukere av illegale stoffer har narkotikapolitikken vært mislykket Jeg har lært at den som har sko på ikke alltid vet best. Jeg har lært at når ikke er enige, er det lurt å ha liten munn og store ører. Jeg har lært at veien til paradis er strødd med gode forsetter Jeg har lært at det er enklere å få ting gjort hvis vi lar andre få æren Jeg har lært at krigsmetaforer er unyttige.

47 Krigsmetaforer War on Drugs til tross for gode intensjoner veldig raskt ble til War on Drug Users and War on Drug Produsers Av krigstenkning følger Skyttergravskriger og stillingskrig Krigsoffer og krigsinvalider Krigsskade og krigsskadeerstatning Krigsforbrytelser og krigsrett.. Og krigstretthet

48 En viktig dikusjon raser fortsatt Norsk narkotikapolitikk er nokså vellykket VS Norsk narkotikapolitikk er helt mislykket Dette er en dustediskusjon, i tråd med krigsmetaforen, basert på svart-hvitttenkning og perspektivforskyvninger

49 Rusmiddelavhengighet og andre rusmiddellidelser.. inngår i komplekse sammenhenger individ gruppe land region klode.. er ofte kroniske.. er preget av tilbakefall og behandlingsambivalens.. har høy dødelighet

50 Et paradoks Vi har et ønske om at så mange som mulig av brukerne av illegale rusmidler ønsker å utforske rusmiddelfrihet samtidig som vi aksepterer at de de kan ha et ønske om å fortsette å bruke rusmidler

51

52 How many people does it take to change a lightbulb?

53 How many people does it take to change a lightbulb? One.

54 How many people does it take to change a lightbulb? One. But the lightbulb has to want to change.

55 Hva preget behandlingsapparatet på slutten av 1960-tallet? - dårlig akuttilbud - for få behandlingsplasser - psykiatrien tar ikke ansvar - ettervernet svikter - boliger mangler Intervju med Bjørn Riiser, leder for den nystartede Uteseksjonen i Oslo 1969

56 Hva var botemiddelet på slutten av 1960-tallet? Et enhetlig hjelpeapparat, der hjulene trekker sammen... Samme intervju

57 Det er den draumen Det er den draumen me ber på at noko vedunderleg skal skje, at det må skje at tidi skal opna seg at hjarta skal opna seg at dører skal opna seg at berget skal opna seg at kjeldor skal springa at draumen skal opna seg, at me ei morgonstund skal glida inn på ein våg me ikkje har visst um. Fagmøte om overdoser. Asker Olav H. Hauge

58