Nina Amble, Arbeidsforskningsinstituttet as

Transkript

1 SSØ, 18 september 2007: Mestring - via refleksjon, mestringsledelse, til lærende organisasjon og økt grad av mestring Nina Amble, Arbeidsforskningsinstituttet as 1

2 Hensikt her i dag: Presentere forskningsbasert kunnskap om mestring Knytte meg til SSØs arbeidsmiljøundersøkelse Gi inspirasjon og konkrete ideer til Amu/Hamu 2

3 Arbeidsmiljøkartleggingen Til tross for organisasjon med store forandringer og utfordringer, ser det veldig bra ut 71% grønt, 26% gult og 3 rødt + Nesten alle mestrer arbeidsoppgavene - Tidspress - Organisering av arbeid på egen avdeling - Tilbakemelding jobb 3

4 Om å mestre arbeidsoppgavene Bra trygt Forskansning? = Komfortsonen Eller er det, det svaret på ordet som mangler? Coping vr mastery Beherske vr mestre? 4

5 Om mestringsbegrepet Mestring som plattform (Normann, Sandvin &Thommesen 2003, Vifladt og Hopen 2004). Rehabilitering, inkludering - utstøtningsforskning Mestring som stressreduksjon (Lazarus og Folkman 1984, Folkman et al. 1986, Knardahl 1998, Dallner et al. 2000, Lazarus 2006) Stressforskning Mestring som kick (Bandura 1997, Sørensen & Grimsmo 2001, Sørensen 2002, Amble & Gjerberg 2003) Arbeid-/sosialpsykologi 5

6 Mestring som kick av glede Knyttet til arbeidsoppgavene Alle arbeidsplasser har det De fleste oppgaver er rutiniserte Innimellom kommer oppgaven som krever noe ekstra De doble situasjonene til suksess eller fiasko Kick av glede eller stress 6

7 Mestringsopplevelse: Gir energi Gir robusthet eller redusert sårbarhet Gir arbeidsglede Opprettholder motivasjon Der: Forventning til egen mestring påvirker resultatet (Banduras (1997) self-efficasy el, mestringsforventning) Der de med høy mestringsforventning ser muligheter, blir de med lav stresset 7

8 Kjennetegn ved dem som mestrer: aktiv handlende - til forskjell fra passivt reagere preger og styre- til forskjell fra å tilpasse seg styrer i ønsket retning - til forskjell fra kun å ha kontroll bidrar positivt i arbeidsmiljøet - og ikke bare oppleve individuelt oppnår langsiktig effekt og ikke bare håndtere den konkrete situasjonen lærer og utvikle seg gjennom mestringserfaringer, til forskjell fra å legge dem bak seg (Amble et al. 2003) 8

9 Mestring skaper Arbeidsglede- trivsel som styrker nærvær (Amble et al 2003) Økt mestringsforventning som igjen øker sannsynligheten for mestring (Bandura 1997, 2000) 9

10 Hva har jeg så langt? I stedet for å reduseres stress og press, går det an å snu fra halv tomt - til halv fullt let etter de doble situasjonene, de som krever noe ekstra, de som suger energi når du ikke får det til som har kimen til kick et og mestring Snu hva som er figur-grunn 10

11 Dagens arbeidsorganisasjoner Flate hierarkier, dvs. få nivåer mellom leder og førstelinjen (operatør saksbehandler osv.) Gir inntrykk av kort linje el. god kontakt mellom topp og bunn Erfaringene viser at det er langt mellom menneskene og mange ansatte pr leder To typer medarbeidere, de som går og de som ikke går i møter Vanntette skott mellom de som går/ikke går 11

12 Mestringsledelse Betyr å ha ansvar og forståelse for den enkelte ansattes behov for motivasjon gjennom mestring (i SSØs lederprinsipper) Betyr å ha en forståelse av oppgaveflyten i virksomheten Legger til rette for personlig og faglig utvikling av medarbeiderne 12

13 Faglig utvikling krever : Å legge til rette en eller annen form for systematisk bruk og utvikling av erfaringsbasert kunnskap Slik at alle og alles tanker - knyttet til en konkret situasjon - har en mulighet til å bli presentert og diskutert Refleksjonsgrupper er en mulighet 13

14 Refleksjon for mestring Krever læring av feil og avvik, gjennom refleksjon hvor erfaringer samles og systematisere (after action review) Krever at det personlig erfaringene blir kollektive, eksempelvis ved bruk av situasjonslogg At det skapes en arena og rutine for hvordan refleksjon finner sted (ansvarlig, sted, agenda og resultat) I tillegg gir dette en mulighet til å få fram forbedringsoppgaver, utviklingspotensial og bedre forståelse av oppgaveflyten Ikke umulig at dette fellesskapet også styrker vi følelsen! 14

15 Arbeidsmiljøkartleggingen + Nesten alle mestrer arbeidsoppgavene Det oppfatter jeg som en plattform og utgangspunkt for å lete etter/bruke bedre de doble situasjonene - Tidspress til hvordan noen av oppgavene som skaper det kan snues til mestringsopplevelser - Organisering av arbeid på egen avdeling, kan forbedres også ved at de som har skoen på får sagt hvor den trykker - Tilbakemelding jobb, kan også gies av kollegaer 15

16 Visdomsord på veien: Hvordan kan selvfølelse bygges opp når man er voksen? Tilbakemelding fra venner, kolleger, og familie er selvfølgelig viktig livet gjennom. I tillegg vil jeg framheve stoltheten over å klare noe man er redd for. Det hender man må hoppe uten sikkerhetsnett. Dette kan være å holde foredrag, innlede en samtale med mennesker du ikke kjenner eller å hoppe fra timeteren første gang. Vi ser jo ofte det fenomenet hos barn, som kommer jublende tilbake etter å ha klart noe nytt. Denne følelsen er viktig hele livet gjennom. (sit.) Siri Gullestad i DN april Psykoanalytiker og prof. ved psykologisk inst. UiO. 16