HØRINGSUTTALE TIL FORSLAG TIL NY SENTRUMSPLAN I STAVANGER 2. GANGS BEHANDLING

Transkript

1 HØRINGSUTTALE TIL FORSLAG TIL NY SENTRUMSPLAN I STAVANGER 2. GANGS BEHANDLING Aktuell eiendom: Lagårdsveien 55 Kvartal (E9B) Eier: Buch Optikk AS ved Hans Chr. Buch Buch Optikk AS, Lagårdsveien 55. Foto: Anne Tove Austbø. 1. SITUASJONSBESKRIVELSE, BELIGGEHENHET OG BYSTRØK Lagårdsveien 55 (ref. kvartal E9B i Sentrumsplanen) er et arkitekttegnet murhus oppført i jugendstil i 1911, og opprinnelig brukt som bolig. I 1971 ble bygningen tatt i bruk til næringsvirksomhet, og fra 1975 har Hans Chr. Buch drevet det optiske instituttet Buch Optikk AS fra denne adressen. Bygningen har dermed vært i kontinuerlig næringsdrift i 45 år, og av samme firma i 41 år. 1

2 Bygningen framstår i dag som et særlig pent eksempel på jugendstil i mur fra tidlig 1900-tall, og med gode arkitektoniske kvaliteter. Den forseggjorte utformingen viser tilbake til en tid da Lagårdsveien var en preget av store og påkostede boliger. Det samme gjelder for flere av nabobygningene i nord som er bygd i samme periode, men i tre. Til tross for innføring av murtvang i 1904 ble det bygget forholdsvis få murhus i Stavanger, og det finnes dermed få tilsvarende bygninger her. Den har siden vært kontinuerlig vedlikeholdt og ivaretatt, og eier Hans Chr. Buch har også mottatt Fortidsminneforeningens pris for forbilledlig rehabilitering. Bygningen har dermed vært en synlig del av Stavangers bybilde siden Lagårdsveien 55 er nevnt i Stavangers Kulturminneplan som et godt eksempel på sin kulturminnekategori. (Objekt 467, Kulturminneplanens side 130, se vedlegg). Bygningen har også detaljer som har vært brukt som forbilde for restaurering av andre murhus fra samme periode. Ved sin utforming og plassering bidrar bygningen til å speile og forankre Lagårdsveiens lange historie. Helt siden middelalderen har dette vært en av de viktigste hovedinnfartsårene til Stavanger fra sør. Fortsatt finnes mange bygninger fra , og tidlig tall langs veistrekket som knytter forbindelsen mellom Hillevåg i sør til Lagård kirkegård og museumsparken lengre nord, og videre inn til Stavanger sentrum med Byparken og Stavanger Domkirke. I det siste tiåret har bystrøket nær kvartal E9B blitt preget av store bygg reist for offentlige institusjoner, blant annet Statens hus og Skatt Vest. Også hotell Park Inn som ligger i nabokvartalet har med sin høyde satt sitt preg på bystrøket. Kvartalet som Lagårdsveien 55 tilhører har imidlertid behold den eldre bebyggelsen, og er dermed med på å skape en naturlig forbindelse mellom Riksvei 44 og den eldre boligbebyggelsen i skråningen opp mot Vålandsplatået. (Se vedlegg med dagens situasjon illustrert med foto og utdrag fra Sentrumsplanen.) Lagårdsveien 55 har høy miljøverdi og bidrar dermed til byliv og byidentitet i nabolaget. 2 FIRMA BUCH OPTIKK AS ET UNIKT OG SÆRPREGET FORRETNINGSKONSEPT Buch Optikk As er et optisk institutt drevet av optometrist Hans Chr. Buch. Dette innebærer at alt salg av synshjelpemidler er basert på individuell synsundersøkelse og tilpassede løsninger. Firmaet driver m.a.o. ikke som en tradisjonell optisk forretning, men baserer seg på kundebehandling etter timebestilling. Derfor har plasseringen like utenfor sentrum, med enkel tilkomst via Fylkesvei 44 og over Våland, vært ideell. Firmaet har vært drevet fra Lagårdsveien 55 siden oppstart i 1975, og har over alle disse årene også utviklet seg til et unikt og stedsspesifikt kunstprosjekt som har involvert kunstnerne Pia Myrvold og Rand Naylor (Se vedlagte foto). 2

3 Interiørene i alle rom og de fleste flater i bygningen er tatt bruk til kunst som henspiller på synsopplevelse. Dette betyr at vegger, gulv, tak og andre flater inngår i et helhetlig prosjekt utført i en periode på ca. 35 år. Kunsten er en integrert del av forretningskonseptet til Buch Optikk, og bidrar til å gi identitet og særpreg til firmaet. Det representerer samtidig en langvarig investering i bygningen, og lar seg hverken flytte eller gjenskape i andre lokaler. Se for mer informasjon om firma, bygning og kunstprosjektet. 3 SENTRUMSPLANENS FORSLAG: A: Bussvei Utkastet til ny sentrumsplan for Stavanger viser den foreslåtte traséen for Bussvei inntegnet rett gjennom Lagårdsveien 55, naboeiendommene og de tilliggende kvartalene. (Se utdrag av Sentrumsplanen med forslag til ny trasé). Dette forslaget innebærer at bygningen må rives for å tilrettelegge for en ny hovedtransportåre inn til Stavanger sentrum. Forslaget begrunnes i Statens Vegvesens behov for å øke Lagårdsveien bredde til 32 meter. B. Fortetting Forslaget til ny Sentrumsplan åpner samtidig opp for en omforming av dette området gjennom å tillate en rekke nye bygningsvolumer på fem - seks etasjers høyde i det angjeldende kvartalet (E9B), i nabokvartalet (E9A) og på nærliggende nabotomter på Lagårdsveiens vestside (se vedlegg nr. 2). Dette forslaget forutsetter også rivning av bygningen. Begrunnelsen ligger i ulike vedtak og politiske føringer knyttet til ønske om fortetting langs hovedkollektivaksene inn mot sentrum. (Se vedlegg fra Sentrumsplanen). C. Unntak i nabolaget Vi legger imidlertid merke til at Sentrumsplanen ett par kvartaler nærmere sentrum tilrettelegger for å bevare det gamle fengslet i Lagårdsveien 43, og la trehusene i Lagårdsveien 3-13 stå. Dette gjelder for den nordligste enden av veiløpet. Disse bygningene ligger langs den samme aksen som Lagårdsveien 55. På østsiden av veien er også den gamle brannstasjonen (Lagårdsveien 32) underlagt et særskilt vern som skjermer bygningen for inngrep i forbindelse med planlagt Bussvei. Sentrumsplanens virkemidler for bevaring av disse byggene er å angi maksimal bredde for Bussvei til 27 meter, i motsetning til de 32 meterne som det planlegges for langs Lagårdsveien 55. Med andre ord: ca. 100 meter nord for Lagårdsveien 55 setter Stavanger kommune i forslaget til Sentrumsplan klare begrensinger for veibredden som Vegvesenet kan disponere til Bussvei, og begrunner dette grepet med vernehensyn av eldre og kulturhistorisk interessant bebyggelse. 3

4 4. KONSEKVENSER OG ULEMPER VED PLANFORSLAGET: Sentrumsplanens forslag for tilrettelegging for den allerede vedtatte Bussveitraséen vil føre til at eiendommen Lagårdsveien 55 rives. Begrunnelsen er at rivning skal gi plass for Vegvesenets behov for bredere veibane, og til fordel for omforming og fortetting av bebyggelsen her. Et slikt inngrep vil få store konsekvenser for næringsvirksomheten til et veletablert firma, og for utviklingen av de nærmeste kvartalene i nordlig retning. Det vil også føre til at en vakker, velholdt og funksjonell bygning fra 1911 vil forsvinne fra Stavangers bybilde. Vi vil anføre følgende argumenter mot forslaget: 1: Brudd i næringsdriften til Buch Optikk AS En eventuell rivning vil medføre et brudd i driften av Buch Optikk AS på adressen hvor firmaet har vært i virksomhet siden Konsekvensen vil være at bedriften må lete fram egnede nye lokaler og flytte. Dette vil medføre store ulemper og utgifter for firmaet. Firmaet har over mange år utviklet en forretningsprofil basert på tilhørighet i Lagårdsveien 55 - bla gjennom investering i det nevnte kunstprosjektet - noe som ikke kan ikke la seg overføre til andre forretningslokaler. I tillegg kommer usikkerheten knyttet til muligheten for å holde på kundegrunnlaget når bedriften flytter fra sine etablerte lokaler. I følge Sentrumsplanen er målet med omformingen «å styrke Lagårdsveien som gate og fortette langs hovedkollektivåren, samt å tilrettelegge for bedret fremkommelighet.» (Sentrumsplanen s 61.) I verste fall kan imidlertid konsekvensen av Sentrumsplanens forslag bli at en levedyktig næringsvirksomhet må legge ned. Vi vil påpeke det paradoksale i at Stavanger kommune planlegger for å styrke et nabolag ved å ødelegge for eksisterende næring som har hatt sin berettigelse i mer enn 40 år. Vi ber om at Sentrumsplanen ivaretar hensyn til eksisterendebedrifter og virksomhet. 2: Eksisterende bygninger i samme nabolag ivaretas av Sentrumsplanen. Lagårdsveien 55 ligger to kvartal sør for det gamle, vernede fengslet som planlegges bevart (Lagårdsveien 43), og fire kvartal fra trebygningen i Lagårdsveien 3 13 som vernes fordi de ligger innenfor Trehusbyens spesielle reguleringsbestemmelser. I forslaget til Sentrumsplan beskrives denne situasjonen slik: «Omformingsområdene er valgt ut mht. omformingskapasitet og vernehensyn. Det innebærer bl.a. at det gamle fengselet bevares og rustes til å framstå som et komplett anlegg med omkringliggende park, som også fungerer som gangsakse mellom Vålandsplatået og Lagårdsveien. Likeledes bevares hoveddelen av 4

5 brannstasjonen (.).I nord er trehusbebyggelsen komplett på vestsiden helt ned til Lagårdsveien og planen griper ikke inn i dette området. (.)Det er heller ikke vurdert et realistisk omformingspotensial for de sørligste kvartalene på Lagårdsveiens vestside. ( ) Lagårdsveiens øvrige tverrsnitt er likevel på flere steder for smalt til gjennomføring av Bussveien og kommunen har valgt å anbefale et smalere tverrsnitt på kortere strekninger for å ivareta viktige bevaringshensyn.» Sitatet viser at utgangspunktet for Sentrumsplanens forslag for foreslåtte veibredde for Lagårdveien 55 ikke er basert på Vegvesenets reelle behov for areal når planen tilrettelegges for de omtalte bygningene. Dette understrekes videre i følgende formulering: «Videre presiseres det at Planen legger altså uavhengig av Bussveiens arealbehov opp til en byomforming langs kollektivaksen, men tar gjennom kartvisningen høyde for varslet arealutvidelse for nytt bussveisystem. Det vises nå et tverrsnitt på ca. 32 m i størstedelen av gaten, men av kulturhistoriske hensyn er tverrsnittet redusert til ca. 27 m lengst nord. Visningen skal forstås som kommunens anbefalinger for veiutvidelse dersom veimyndigheten kan dokumentere at dette er nødvendig.» Disse grepene viser at det ikke er Vegvesenets innmeldte behov for areal til Bussvei som definerer veibredde til de foreslåtte 32 meter utenfor Lagårdsveien 55. Planforslaget viser tydelig at man i Sentrumsplanen legger til rette for rivning av funksjonelle og godt ivaretatte bygninger for å legge til rette for fortetting, i stedet for å søke løsninger hvor en kombinasjon av gammel og ny bebyggelse kan utvikles. Vi vil derfor argumentere for at Sentrumsplanen i nære sentrumsråder bør utformes mer på byens premisser og tilpasses de historiske kvalitetene i dette bystrøket, noe man for eksempel fikk til da Bybanen ble anlagt i Bergen. Ved å se på annen utforming og bryte ned volumene i mindre enheter vil det også være mulig å oppnå samme tetthet og utnyttelse. Fortetting er ikke synonymt med høybygg. Det bør etableres et realistisk forhold mellom gammel og ny bebyggelse i dette området. Saneres Lagårdsveien 55, vil den eksisterende balansen mellom gammelt og nytt forrykkes. Vi vil utfordre Planavdelingen til å finne løsninger for utviklingen av området som ivaretar den næring som faktisk eksisterer der i dag. 3. Monotone volumer gir kjedelig byarkitektur I Sentrumsplanen framføres følgende argument for rivning av det aktuelle kvartalet: «Ved å komplettere dette med fornying på de utvalgte delområdene, vil Lagårdsveien framstå som en mer helhetlig bygate og med anledning til å romme fortrinnsvis arbeidsplassintensive kontorformål.» Vi vil tvert imot hevde at de antydede volumene som skal erstatte den eldre bebyggelsen i dette området legger til rette for en monoton og kjedelig byarkitektur. Det åpnes opp for en 5

6 likeartet bebyggelse med 5 6 etasjes byggehøyde over flere kvartaler, noe som uvegerlig vil gi en forflatet og pregløs bebyggelse. Den gamle bebyggelsen i dette bystrøket har fått utviklet seg over tid. Den er tilpasset de topografiske forholdene i skråningen opp mot Våland på en måte som ikke er til sjenanse for naboer og heller ikke stenger for utsyn eller lys. De nye, store volumene som antydes i planen vil imidlertid framstå som et tydelig brudd med den etablerte bebyggelsen og topografien. De er ikke er tilpasset topografien i området, og vil dermed bidra til at de gjenværende, vernede bygningene Lagårdsveien 43 og 3 13) vil framstå malplasserte og løsrevet fra sin kontekst. Vi stiller derfor spørsmål ved hvor heldig dette grepet er for å utvikle den innerste delen av Stavangers hovedinnfartsåre fra sør, og om ikke en mer variert bebyggelse vil kunne gi et mer vellykket resultat. Om Lagårdsveien 55 rives til fordel for veiutvidelse og bebyggelse av store, ensartede forretningsbygg, vil et viktig element i det eksisterende bystrøket forsvinne. Da står man igjen med et bymiljø som er ribbet for referanser og kontakt med fortiden. Vi opplever heller ikke at Sentrumsplanen klarer å legge til rette for å at det kan skapes et variert og interessant bymiljø langs dette veistrekket, da bygningsmassen stort sett legger Lagårdsveien i skyggen. Vi vil derfor argumentere for at Sentrumsplanen i nære sentrumsråder bør utformes mer på byens premisser og tilpasses de historiske kvalitetene i dette bystrøket, noe man for eksempel fikk til da Bybanen ble anlagt i Bergen. Ved å se på annen utforming og bryte ned volumene i mindre enheter vil det også være mulig å oppnå samme tetthet og utnyttelse. Fortetting er ikke synonymt med høybygg. Bebyggelsesstrukturen på vestsiden av gateløpet bør bevares, da den både dokumenterer den tidligere villabebyggelsen i området, og samtidig danner en grønn struktur som en motvekt til andre siden av gateløpet, hvor bebyggelsen framstår i en helt annen skala. Slik Sentrumsplanen framstår i dag, synes det som kun rene kommersielle behov ivaretas. Resultatet vil bli en ensformig og monoton bebyggelse preget av forretningsbygg. 4. Å åpne for sanering kan gi forfall i hele nabolaget. Vi ser av den pågående debatten om Sentrumsplanen at det rettes store tvil mot realismen i å basere kalkyler om framtidens boligbehov på tall fra Sett i lys av den nedgangstiden Stavanger nå preges av, er det slett ikke sikkert at utviklingen går så fort som framskyvingen tilsier, eller i den retning som Sentrumsplanen antyder. Byggebehovet kan neppe være like stort etter at konjunkturene og vekstkraften er blitt radikalt endret i forhold til da det ble beregnet i Vi frykter dermed at det åpnes for en sanering som kan føre til at bystrøket forfaller. Det er derfor viktig at man ikke åpner for sanering før det er meget sannsynlig at sanering vil bli gjennomført. 6

7 OPPSUMMERING: BEHOV FOR KOLLEKTIVTRANSPORT OG FORTETTING BØR IKKE STÅ I VEIEN FOR ET LEVENDE BYMILJØ Lagårdsveien har en lang historie som hovedinnfartsåre til Stavanger, og dagens varierte bebyggelse reflekterer denne historikken. Lagårdsveien 55 er en interessant bygning som bidrar til det varierte bygningsmiljøet i dette bystrøket. Både utforming og bruk reflekterer Lagårdsveiens utvikling fra tidligere tiders «paradegate», til dagens situasjon med variert virksomhet med boliger, privat næring og ulik offentlig virksomhet. Vi vil hevde at de foreslåtte grepene ikke bare vil føre til at en vakker bygning utraderes fra bybildet, men også at balansen mellom gammel og ny bebyggelse i dette området vil forrykkes. Det framstår svært paradoksalt at dette grepet foreslås gjennomført kun noen meter fra et område hvor andre eldre bygg planlegges bevart. Vi opplever heller ikke at Sentrumsplanen klarer å legge til rette for å at det kan skapes et variert og interessant bymiljø langs dette veistrekket. Planforslaget vil medføre at firma Buch Optikk AS vil måtte flytte til andre lokaler etter 41 års levedyktig næringsvirksomhet. Dette vil både medføre store ulemper og uforutsigbare kostnader, og vil i ytterste konsekvens bety nedleggelse. Vi kan ikke forstå at det ligger til Sentrumsplanens målsetninger å medvirke til at etablert næringsvirksomhet forrykkes. Vi kan heller ikke se at forutsetningene om forventet befolkningsframskriving basert på tall fra 2012 er realistiske i dagens situasjon. Vi vil protestere på det sterkeste mot at en levedyktig bedrift og en funksjonell bygning blir en kasteball i en Sentrumsvisjon basert på usikre forutsetninger. Vi ber derfor om at Lagårdsveien 55 og nabolaget ikke planlegges sanert, men heller inkorporeres i den nye Sentrumsplanen for å sikre verneverdi og eksisterende virksomhet. Utvikling av Bussvei og fortetting bør ivareta hensyn til eksisterende bebyggelse og historiske kvaliteter. Hans Chr. Buch Stavanger

8 VEDLEGG: Utdrag fra kulturminneplanen over kulturminnehistorisk interessante bygninger: Lagårdsveien sveitserstil v Lagårdsveien bygård/boliger, sveitserstil Lagårdsveien murbygning, jugendstil Lagårdsveien 115 laftet, nasjonalromantisk stil v Utdrag av sentrumsplanen analyse og forslag for Lagårdsveien aksjusterte%20plandokumenter/utdrag%20planbeskrivelse/omr%c3%a5de/lag%c3%a5rds veien.pdf Framstilling av dagens situasjon. Plassering av Lagårdsveien 55 i kvartalet nord for Hotell Park Inn er angitt med rød pil. Kilde: Sentrumsplanen. 8

9 Stjernen markerer hvordan Lagårdsveien 55 vil inngå i en eventuell fortetting. Kilde: Sentrumsplanen. 9

10 Pilen markerer hvor bygningen står i dag og hvordan eventuelt nye bygg vil bre seg i området. Foto fra dagens situasjon eksteriør og interiør: Detaljer fra fasade mot sør og inngangspartiet. 10

11 Fasade mot øst Lagårdsveien i forkant, Hotell Park Inn til venstre. Lagårdsveien 55 fasade mot sør og vest. Statens hus på andre side av Lagårdsveien. 11

12 Lagårdsveien 55 og nabostrøk mot nord. Fra interiørene i bygningen kontor, venterom og utstillingsrom. Kunstnere: Pia Myrvold og Randy Naylor. 12

13 13

14 14