Oslo kommune Oslo Havn KF

Transkript

1 Oslo kommune Oslo Havn KF MØTEINNKALLING Havnestyre Møtested: Havnestyresalen Møtetid: kl. 16:00 Forfall meldes til utvalgssekretær Anne Kjersti Steffensen tlf E-post: Varamedlemmer møter kun ved særskilt innkalling. Sakspapirer følger vedlagt. Innkalling er sendt til havnestyrets medlemmer og varamedlemmer. Med vennlig hilsen Anne Kjersti Steffensen utvalgssekretær Side1

2 Havnestyresaker Innhold Lukket I Protokoll fra havnestyrets møte 30. mai 2013 X II III IV V VI Habilitet Rapport vedr. bruk av fullmakter Arbeidsutvalgets aktivitet Saker til behandling i havnestyrets møte: ST 36/13 Tildelingsbrev fra Oslo kommune 2013 ST 37/13 ST 38/13 Oslo havneplan endelig utkast etter ekstern involveringsprosess Tertialrapport pr ST 39/13 Status driftsøkonomi medio 2013 X ST 40/13 Justering driftsbudsjettet 1. tertial 2013 ST 41/13 Status investeringsregnskap medio 2013 X ST 42/13 Justering av investeringsbudsjettet 1. tertial 2013 ST 43/13 Prismodell for ny containerterminal Sjursøya X ST 44/13 Valg av aktør til utvikling og drift av restaurant i skur 33 ST 45/13 Statusrapport HAV Eiendom AS 1. tertial 2013 X ST 46/13 Statuspresentasjon fra HAV Eiendom AS X ST 47/13 Kongshavn buffersone og Grønlia sør - tilbakemelding på Plan- og bygningsetatens behandling av planinitiativet Referatsaker X VII Eventuelt VIII Avgradering av saker IX Informasjon Side2

3 Habilitet Rapportvedr.brukavfullmakter Arbeidsutvalgetsaktivitet Side3

4 Sakertilbehandlingihavnestyretsmøte: Side4

5 Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato 36/13 Havnestyre Saksbehandlende avdeling: Saksbehandler / stilling: Administrasjonsavdeling Judit Østrem / administrasjonsdirektør Dato: Saksnummer: 2013/115 Arkivref: 1575/2013 Sak: Tildelingssbrev fra Oslo kommune 2013 Saken gjelder: Byrådsavdeling for miljø og samferdsel (MOS) benytter tildelingsbrev som ledd i en tettere oppfølging og samarbeid med etater og virksomheter. Det er utarbeidet en mal som utgangspunkt, med noen punkter som gjelder alle etater og virksomheter og noen punkter som er spesifikke for den enkelte etat/virksomhet. I møter og mailkorrespondanse med MOS er det utarbeidet et tildelingsbrev for HAV for Endelig tildelingsbrev av er stilet til Oslo Havn KF ved styreleder og signert byråd Ola Elvestuen. I tildelingsbrevet omtales områder som MOS ønsker at HAV skal ha et spesielt fokus på i Det er tatt utgangspunkt i sak 1 og byrådets tilleggsinnstilling, samt bystyrets budsjettvedtak. I tildelingsbrevet operasjonaliseres byrådets overordnede mål i Sak 1 i form av mål og resultatkrav i I tillegg til oppfølging av bystyrets budsjettvedtak, verbalvedtak og flertallsmerknader forutsetter byrådsavdelingen at HAV følger opp andre vedtak som gjelder foretaket. Av verbalvedtak og flertallsmerknader som gjelder HAV er: Ren og pen by Klimavurderinger av budsjettet Lærlingeplasser Universell utforming Tiltak mot svart økonomi Kunstnerisk utsmykning Andre områder for oppfølging i 2013 er: Revisjon av lokal tiltaksplan for anskaffelser Oppdatere beredskapsplaner Risikovurderinger knyttet til informasjonssikkerhet Sikre etterlevelse av arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser Side5

6 Oslo Havn KF Side: 2 Gjennomføre medarbeiderundersøkelse Sørge for medvirkning fra vernetjenesten på arbeidsmiljømessige forhold Følge opp sykefravær og tiltak for å nå måltallet på 8% Utnytte funksjonalitet i nytt HR systemet Implementere rammeverk for investeringsprosjekter ihht "instruks for investeringer" Gjennomføre utbygging av Sjursøya containerterminal innen 2015 Bidra til arbeidet med reguleringsplan for Vippetangen Utvikle havnepromenaden Oversende Havneplan 2030 til MOS for videre behandling Bygge nytt anløpssted for Ruters øytrafikk slik at den står ferdig i 2014 Utrede ansvarsforhold knyttet til kommunale brygger Utrede fremtidig ansvar og forvaltning av kaier i byutviklingsområdene Bidra til at reguleringsplan for Filipstad blir oversendt til politisk behandling Arbeide for kontinuerlig drift i lasting og lossing av skip Utrede alternative driftsformer for nye containerterminal 2017 Følge opp handlingsplan for landstrøm Følge opp handlingsplan mot støy Innhente tillatelse til å opprette nytt datterselskap på Filipstad Det forventes at status på oppfølgingspunktene i tildelingsbrevet skal rapporteres gjennom dialogmøter med byrådsavdelingen. I tillegg rapporteres det gjennom tertial og årsberetning og andre fastlagte rapporteringsopplegg. Saker som kommer/kan komme i media forutsettes rapportert fortløpende. Det legges opp til 4 årlige kontaktmøter mellom administrasjonen i HAV og MOS og 2 årlige foretaksmøter mellom styreleder og byråd. Saken behandles i havnestyret iflg.: - Økonomiske konsekvenser for Oslo Havn KF: - Budsjettmessige forhold: - Havnedirektørens vurderinger: Det har vært flere konstruktive møter og dialoger med byrådsavdelingen i forbindelse med utarbeidelse av tildelingsbrevet. HAV mener det er hensiktsmessig å ha en ryddig dialog med MOS og at tildelingsbrevet gir en ramme og struktur for en slik dialog. Videre mener HAV at det er bra å formalisere møtestrukturen mellom HAV og MOS mer enn den har vært den siste perioden. Vi ser frem til et godt og konstruktivt samarbeid med MOS i året som kommer. Havnedirektørens forslag til vedtak: Havnestyret tar tildelingsbrevet fra byråd for miljø og samferdsel datert til etterretning. Side6

7 Oslo Havn KF Side: 3 Anne Sigrid Hamran havnedirektør Judit Østrem fung. administrasjonsdirektør Vedlegg: 1 Oversendelsesbrev - Tildelingsbrev 2 Signert Tildelingsbrev fra MOS 2013 Side7

8 Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Oslo Havn KF v/styreleder Bernt Stillulf Karlsen Postboks 230, sentrum 0103 Oslo Dato: Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: Edith Grung-Olsen, TILDELINGSBREV 2013 FOR OSLO HAVN KF Vedlagt følger tildelingsbrev for Oslo Havn KF, utarbeidet i samarbeid med Oslo Havn KF og i samsvar med Sak 1, byrådets tilleggsinnstilling samt bystyrets budsjettvedtak, jf bystyresak 332/12 og 333/12 og Dok 3/2013. Vi ser frem til et godt og konstruktivt samarbeid i 2013! Med hilsen Ola Elvestuen byråd for miljø og samferdsel Godkjent og ekspedert elektronisk Vedlegg: Tildelingsbrev 2013 Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Postadresse: Rådhuset, 0037 Oslo E-post: postmottak@byr.oslo.kommune.no Side8

9 Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Oslo Havn KF Dato: Deres ref: Vår ref: /30 Saksbeh: Edith Grung-Olsen Arkivkode: 632, Havneanlegg mm TILDELINGSBREV 2013 FOR OSLO HAVN KF Innhold 1. Innledning Utfordringer Årsbudsjett 2013 bystyrets vedtak Bystyrets budsjettvedtak Tallbudsjettet Verbalvedtak, flertallsmerknader, takster og avgifter Budsjettforutsetninger og budsjettfullmakter Mål og resultatkrav i Andre områder for oppfølging i Styringsdialog og resultatoppfølging Styringsdialog og møteplan Rapportering og resultatoppfølging Innledning Byrådsavdeling for Byrådsavdeling for miljø og samferdsel (MOS) viser til Sak 1 og byrådets tilleggsinnstilling samt bystyrets budsjettvedtak, jf bystyresak 332/12 og 333/12 og Dok 3/2013 som foreligger i januar/februar 2013, og meddeler med dette byrådsavdelingens forventninger og krav/føringer for Oslo Havn KF (HAV) for Det viktigste grunnlaget for styringsdialogen mellom byrådsavdelingen og Oslo Havn KF er kommuneplanen, kommunedelsplaner/sektorplaner, vedtatt økonomiplan og årsbudsjett samt flerårlige strategiske (handlings)planer. I tildelingsbrevet operasjonaliseres byrådets Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Postadresse: Rådhuset, 0037 Oslo E-post: postmottak@byr.oslo.kommune.no Side9

10 overordnede mål i Sak 1 i form av mål og resultatkrav for Tallbudsjett og mål skal være integrert. Foretakets pågående aktiviteter og nye tiltak som igangsettes i løpet av 2013 forutsettes dekket innenfor den til enhver tid gjeldende budsjettramme. Byrådsavdelingen understreker at foretaket skal drive sin virksomhet innenfor rammene av de til enhver tid gjeldende lover, avtaler, fullmakter, rutiner og instrukser samt kommunens verdigrunnlag. Byrådsavdelingen forutsetter at virksomheten setter seg inn i overordnede styringsdokumenter som gjelder for Oslo kommune, herunder økonomireglement og instruks for økonomiforvaltningen, vedtak og retningslinjer som gjelder KOSTRA, anskaffelser, IKT og informasjonssikkerhet, personal og HMS, saksbehandling og myndighetsutøvelse. I tillegg til oppfølging av bystyrets budsjettvedtak, verbalvedtak og flertallsmerknader forutsetter byrådsavdelingen at foretaket følger opp andre vedtak i saker som gjelder foretaket. Det forutsettes at virksomheten holder seg orientert om nye vedtak i løpet av året. Byrådsavdelingen vil understreke virksomhetsleders plikt til gjennom egen byrådsavdeling å holde byrådet løpende orientert om forhold av betydning, herunder spesielt kravet om å føre tilsyn og ha kontroll med virksomheten når det gjelder overholdelse av budsjett, jf instruks for virksomhetsledere og vedtatt økonomireglement. Ansvaret for oppfølging av tildelingsbrevet ligger hos virksomhetsleder/foretaksstyre. 2. Utfordringer Oslo kommune har en rekke utfordringer og oppgaver som fordrer felles innsats fra hele organisasjonen. Det er derfor viktig at virksomhetene, i tillegg til sine virksomhetsspesifikke oppgaver, også tar ansvar for slike felles utfordringer og oppgaver. Langsiktige eller overordnede utfordringer og fokus i årene fremover knytter seg spesielt til en forventet sterk befolkningsvekst. Oslo kommune må øke investeringene for å møte det fremtidige behov for kommunale tjenester. Viktige bidrag for å sikre kommunens økonomiske handlefrihet er bedre planleggings- og gjennomføringsprosesser for investeringer, videreutvikling av virksomhetsstyringen i kommunen, bedre og mer effektive anskaffelsesprosesser, herunder kontraktsoppfølging som peker seg ut som et prioritert område. Det er en politisk målsetning om at større andeler av godstransporten skal gå på sjø. Sjøtransporten er mer miljøvennlig enn veitransport, og kapasitetsproblemene på veiene inn mot Oslo tilsier at større godsmengder bør benytte sjøveien. Videre vil importen til Osloregionen øke i takt med en sterk befolkningsvekst. Oslo havn, som sammen med Alnabruterminalene, utgjør navet i nasjonal godstransport må derfor legge til rette for en vekst i godsomsetningen fremover. Oslo Havn KF har gjennom Fjordbyplanen og reguleringsplan for Sydhavna (august 2009) fått definert fremtidige arealer til havnedrift. En vekst i godsomsetningen på mindre arealer enn tidligere vil kreve store investeringer fremover. Det er derfor avgjørende at Oslo Havn KF får tilstrekkelig avkastning fra byutviklingseiendommene (Bjørvika og Filipstad) for å kunne finansiere nødvendige investeringer i Sydhavna. I første omgang ferdigstilles ny Side10 2

11 containerterminal på Sjursøya i Videre bør Oslo Havn KF tilrettelegg for vekst i både ro/ro- gods og bulktransport over havna i årene fremover. 3. Årsbudsjett 2013 bystyrets vedtak 3.1 Bystyrets budsjettvedtak Tallbudsjettet Oslo Havn KFs pågående aktiviteter og nye tiltak som igangsettes i løpet av 2013 forutsettes dekket innenfor den til enhver tid gjeldende budsjettramme. Bystyret og havnestyret har vedtatt kostnadsrammene for investeringsbudsjettene ihht nedennevnte talloversikt. For øvrig vises til Økonomireglementet, Instruks for investeringer Kap 4.1.2, hvor det bl.a. fremkommer: "Investeringsprosjektene forutsettes gjennomført innenfor den styringsrammen virksomheten får seg tildelt. Byrådsavdelingen viser til kommunelovens 71 som definerer daglig leders særlige ansvar for regnskapsføring, formuesforvaltning og intern kontroll, og kommunelovens 67 som definerer styrets ansvar for foretakets samlede virksomhet inkludert tilsyn med daglig leder. Styret har plikt til å iverksette tiltak hvis nødvendig for å overholde eller oppfylle budsjettforutsetningene, herunder holde byråden løpende orientert om alle forhold av betydning, jf vedtatt økonomireglement. Side11 3

12 Tabelloversikter Bystyret har vedtatt følgende investeringsprosjekter 2013 (beløp i hele 1000kr) IKT og annet utstyr Farled og div. mindre prosjekt Vesthavna Sydhavna (inkl. kraner) Omstrukstureringsprosjekter Ren Oslofjord 500 Sum investeringsutgifter Sum finansieringsbehov Overført fra drift Salg av eiendom og utstyr Overføring fra staten 0 Opptak av lån 0 Bruk av fond Avsetning fond 0 Uttak fra HAV Eiendom AS Sum finansiering Bystyret har vedtatt følgende driftsbudsjett for 2013 (beløp i 1000kr): Driftsbudsjett - pr. Kostra-artsnivå Anløpsavgift, kai- og varegebyr Leieinntekter av fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse Andre overføringer Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm. tjenesteprod Kjøp av tjenester som erstatter komm. tjenesteprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Rentinntekter Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner 825 Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av disposisjonsfond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger 0 Overført til investeringsbudsjettet Avsatt til disposisjonsfond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer (+)/mindreforbruk (-) 0 Side12 4

13 3.1.2 Verbalvedtak, flertallsmerknader, takster og avgifter Når det foreligger vedtak om flertallsmerknader fra bystyrekomiteenes behandling av byrådets årsberetning for 2012, samt kontrollutvalgets merknader til årsoppgjøret for 2012, som eventuelt krever oppfølging fra foretakets side forutsetter byråsavdelingen at foretaket følger opp disse. Følgende verbalvedtak er hensyntatt i budsjettet for 2013: S41. Ren og pen by; Oslo Havn KF avsetter ressurser slik at alle som oppholder seg i havna lett kan finne en søppelkasse å kaste søppelet i og har fokus på at havna skal være tiltalende for befolkningen og turister. S15/2009. Klimavurdering av budsjettet; Det er i budsjettdokumentet innarbeidet en redegjørelse for klimaeffekten av tiltakene. Prosjekt Landstrøm er fullført på Hjortnes og benyttes blant annet av Colorline. I budsjettet er det avsatt midler til å tilrettelegge for Landstrøm på Vippetangen. Følgende verbalvedtak fra tidligere år gjelder fortsatt og foretaket forutsettes å legge disse til grunn for foretakets aktivitet: F8/2007. Lærlingplasser Byrådet ber alle kommunens etater og virksomheter igangsette tiltak for å rekruttere flere lærlinger. Bystyret har i sak 311/11 Økt inntak av lærlinger i Oslo kommunes virksomheter vedtatt at fra og med 2015 skal det tegnes 355 nye lærekontrakter årlig i kommunale virksomheter. For virksomheter som ikke har fått fastsatt måltall: Oslo Havn KF skal analysere hvilke fagområder (stillingsgrupper) som er aktuelle å rekruttere til gjennom fag- og yrkesopplæringen. Oslo Havn KF skal på bakgrunn av dette vurdere på hvilke områder det kan tas inn læringer og hvor mange. S40/2008 Universell utforming Byrådet bes rapportere til bystyret årlig om oppfølging og fremdrift i planene om universell utforming, særlig knyttet til kollektivtrafikk og bygninger. Rapporteringen må skje i forbindelse med virksomhetens og byrådets årsberetning. Oslo Havn KF har utarbeidet planverk for universell utforming. Foretaket vil rapportere på status oppdatering av planverk F4/2011 Tiltak mot svart økonomi Byrådet bes intensivere arbeidet mot svart økonomi med alle de virkemidler kommunen har til rådighet, samt ta initiativ overfor staten for å bekjempe økonomisk kriminalitet. Oslo Havn KF har utført risikoanalyse og utarbeidet tiltaksplan innenfor dette området. Dette arbeidet vil oppdateres i Side13 5

14 Annet: Kunstnerisk utsmykking Nye regler for kommunens kunstordning er vedtatt for i byrådssak 1008/13 Nye regler for disponering av midler avsatt til Oslo kommunes kunstordning og regler for mottak av kunstgaver. Foretaket bes om å sette seg inn i de nye reglene. Grunnet skillet mellom bykassen og havnekassen er Oslo Havn KF ikke med i avsetningen til utsmykningsfond. Imidlertid legges det stor vekt på kunstnerisk utbygging i alle investeringsprosjekter i Oslo Havn KF. Et eksempel er den nye garasjen som er ferdigstilt i 2013, her ble det brukt midler i prosjektet til kunstnerisk utsmykking Budsjettforutsetninger og budsjettfullmakter Dette punktet kan utgå dersom det ikke er særlige forhold ut over det som står i Sak 1 eller eventuelle endringer i budsjettfullmakter. 3.2 Mål og resultatkrav i 2013 Overordnet mål i Sak 1 som er spesielt relevante for virksomheten: Bærekraftig Bytransport MÅL: Mer miljøvennlig godstransport TILTAK: Effektiv havn med tilbud om landstrøm, satsing på grønn varedistribusjon Virksomhetens delmål i Sak 1 Sjøtransportens andel av godstransport skal økes Gods- og passasjerhåndtering skal være rasjonell og effektiv Krav til sikkerhet for godkjente havner/havneavsnitt skal oppfylles Redusere klimagassutslipp og luftforurensing tilknyttet havneområdet ved etablering av landstrøm Bidra til gjennomføring av Fjordbyen i det sentrale havneområdet. Strategier og tiltak Det arbeides målrettet for å tiltrekke trafikk gjennom markedsføring. I 2013 videreføres den betydelige styrkingen av markedsføringsaktivitetene som ble foretatt i Kontrakter med havneoperatører utformes slik at havnas kapasitet utnyttes effektivt og gir økonomiske insentiver til økt trafikk. 3.3 Andre områder for oppfølging i 2013 Nedenfor følger forventninger som gjelder alle virksomheter. Det dreier seg om prioriterte områder i 2013 hvor måloppnåelse i kommunen krever felles innsats. Områdene har det felles at de har høy iboende risiko. Etaten/bydelene/foretaket skal ha: Revidert sin lokale tiltaksplan for anskaffelser innen Side14 6

15 Oppdatert egne beredskapsplaner. Varslingsrutiner skal være beskrevet i planverket. Virksomheter med kritisk tjenesteproduksjon skal gjennomføre minst en beredskapsøvelse pr år. Dokumentere at det er utført risikovurderinger knyttet til informasjonssikkerhet og hvilke tiltak dette har gitt grunnlag for. Sikre etterlevelse av arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. Gjennomføre årlig medarbeiderundersøkelse på; bedre.kommune.no innen Resultatet av denne skal forelegges byrådsavdelingen. Sørget for nødvendig medvirkning fra vernetjenesten på arbeidsmiljømessige forhold i forkant av rapportering til byrådsavdelingen. Fulgt opp sykefraværet og angitt tiltak som er planlagt/planlegges gjennomført for å nå måltallet for 2013 som er satt til 8% i Oslo Havn KF Utnyttet funksjonalitet i nytt HR-system til å effektivisere arbeidsprosessene på området. Implementere rammeverk for kvalitetssikring av investeringsprosjekter ihht Instruks for investeringer, jf Oslo kommunes vedtatte økonomireglement, innen Gjennomføre utbygging av Sjursøya containerterminal slik at den står ferdig i løpet av Bidra til arbeidet med reguleringsplan for Vippetangen. Utvikle Havnepromenaden, i første omgang på Akershusstranda, slik at en midlertidig sammenhengende havnepromenade kan etableres så raskt som mulig. Oversende Havneplan frem mot 2030 til MOS slik at det kan legges frem for bystyret parallelt med behandlingen av Kommuneplan Bygge nytt anløpssted for Ruters øytrafikk slik at den står ferdig i 2014, og sikre finansiering. Utrede fremtidig ansvarsforhold knyttet til kommunale brygger sammen med Ruter AS og Bymiljøetaten. Utrede fremtidig ansvar og forvaltning av kaier i byutviklingsområder i samarbeid med Bymiljøetaten. Bidra til at reguleringsplan for Filipstad blir oversendt til politisk behandling. Arbeide for kontinuerlig drift i lasting og lossing av skip for å redusere liggetiden for skip og dermed støybelastning for beboeren i nærheten av Sydhavna. Utrede alternative driftsformer på Sjursøya nye containerterminal Følge opp handlingsplan for landstrøm. Følg opp handlingsplan mot støy. Innhente tillatelse til å opprette nytt datterselskap på Filipstad med samme virksomhetsområde som HAV Eiendom AS. 4. Styringsdialog og resultatoppfølging 4.1 Styringsdialog og møteplan Styringen av virksomhetene og styringsdialogen skal være basert på kommunens prinsipper for virksomhetsstyring. Endring i risikovurdering og risikobilde skal være et fast tema i styringsdialogen. I den grad særskilte forhold oppstår, må byrådsavdelingen orienteres uten ugrunnet opphold. Side15 7

16 Dialogen mellom byrådsavdeling og virksomheten skal utvikles ved gjennomføring av faste kontaktmøter, hvor det bl.a. foretas oppfølging av tildelingsbrevet, særlig basert på risikoområder. Møteplan: 2 årlige foretaksmøter mellom styreleder og byråd 4 årlige kontaktmøter mellom administrasjon i MOS og HAV 4.2 Rapportering og resultatoppfølging Generelt Foretaket skal rapportere i samsvar med Oslo kommunes økonomireglement og på ordinær måte gjennom tertialrapportering, årsberetning og eventuelle statlige rapporteringskrav som for eksempel KOSTRA. Det vises i denne sammenheng til byrådssak tidlig i 2013 om Økonomireglementet for 2013 Videredelegering av fullmakter og fastsetting av instrukser for økonomiforvaltning i etater og til særskilte rundskriv med nærmere krav til virksomhetenes tertialrapportering, rundskriv med retningslinjer for innlegging og periodisering av budsjett i Agresso for alle virksomheter i 2013, samt oppfølging av driftsbudsjettet (herunder månedlige justeringer og prognoser av tallbudsjettet) gjennom spørring i Agresso. Rapportering til byrådsavdelingen og staten Div repeterende rapportering: Rapportering i hht ovennevnte generelle føringer. Fortløpende informasjon om saker som kommer/kan komme i media, være i forkant på saker som kan medføre politisk oppfølging. Rapportering til etatsstyringsmøtene på mål og resultatkrav i tildelingsbrevet Statlig rapportering for aktuelle forhold, for eksempel KOSTRA Kvalitetssikring av rapportering Byrådsavdelingen forutsetter at foretaket utarbeider rutiner for kvalitetssikring av alle data som er en del av et rapporteringssystem enten til byrådet eller staten. Rutinene bør gjennomgås som en del av styringsdialogen. Det fremgår av ulike rapporter at det er behov for å gjennomføre tiltak for å sikre datakvaliteten i KOSTRA. Byrådsavdelingen ber om at vektlagte utfordringer gjennomgås og følges opp. Alle data som kreves innrapportert, både tjenestedata og regnskapsdata kvalitetssikres på en tilfredsstillende måte. Resultatoppfølging oppdatering læring Byrådsavdelingen forventer at resultatoppfølgingen fokuserer på prognose for måloppnåelse, eventuelle resultatavvik og ajourført risikobilde, samt planlagte og gjennomførte tiltak for å lukke avvik og redusere risiko. Side16 8

17 Gjennom året vil det gis nye føringer mv som kan medføre nye eller justerte mål og resultatkrav, og endrede prioriteringer for virksomheten. Dette er forhold som må håndteres i en dialog mellom byrådsavdeling og virksomhet. Resultatoppfølgingen skal være en løpende evaluerings- og korreksjonsprosess hvor byrådsavdeling og virksomhet får svar på om målformulering, strategier og tiltak mv har vært hensiktsmessig. Læring og kontinuerlig forbedring skal være et siktemål for styringsdialogen. ****** Vi ser frem til et hyggelig og konstruktivt samarbeid om felles utfordringer i 2013! Med hilsen Ola Elvestuen byråd for miljø og samferdsel Side17 9

18 Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato 37/13 Havnestyre Saksbehandlende avdeling: Saksbehandler / stilling: Plan, utbygging og miljø Benedicte Bruun-Lie / oversiktsplanlegger Dato: Saksnummer: 2011/183 Arkivref: 1571/2013 Sak: Oslo havneplan endelig utkast etter ekstern involveringsprosess Saken gjelder: Havnestyret ga i møte tilslutning til at utkastet til Oslo havneplan skulle legges frem for ulike interessentgrupper for kommentarer (jf sak 6/13). På bakgrunn av denne prosessen skulle det fortas eventuelle justeringer i planutkastet som så skulle legges frem for havnestyret til endelig vedtak. Det er nå gjennomført en slik ekstern involveringsprosess og justert utkast til havneplan ligger vedlagt. Ekstern prosess og oppsummering innspill: Presentasjon av havneplanen i mange eksterne fora er gjennomført hhv: 1. Møte med kommunale etater Møte med transportetater/ regionale aktører Møte med kunder Møter med Sydhavna-naboer Møte med Fjordbyaktører/ åpent møte For øvrig: 1. Presentasjon for byråden for miljø- og samferdsel Presentasjon på havnas årlige kundemøte Presentasjon for kommunale etater i fjordbyen Presentasjon i forum for utpekte havner Redaksjonell omtale i Aftenposten, Knutepunkt og Moderne transport. Innlegg i Oslos lokalaviser. Generelt har vi fått gode tilbakemeldinger på planen. Det oppleves som positivt at vi har hatt invitert ulike fagmiljøer til diskusjon i en inkluderende prosess. Det har også blitt trukket frem at som positivt at planen har et enkelt og tydelig budskap, og at dokumentet er lettlest og Side18

19 Oslo Havn KF Side: 2 tiltalende. Byråd for miljø- og samferdsel: Han ga uttrykk for at målene Oslo Havn KF har satt seg bør integreres i kommunens overordnede planverk. Plan- og bygningsetaten (PBE): PBE holdt innlegg på møtet med kommunale aktører og har i tillegg sendt et eget brev med innspill. PBE gir uttrykk for at forholdet mellom by og havn nå «faller på plass», og at Oslo havneplan i hovedtrekk er i tråd med Fjordbyplanen. PBE ønsker at ledene Heggholmenløpet (mellom Lindøya/ Hovedøya og Gressholmen/Bleikøya) og Springeren (på tvers av Heggholmenløpet) skal defineres som areal for sjørettet rekreasjon i havneplanen. Dette med bakgrunn i økt bruk av fjorden for friluftsliv. PBE etterspør en mer bevisst/aktiv holdning til tilgjengeliggjøring og midlertidig aktiviteter for publikum i havneområdene som skal byutvikles. PBE stiller spørsmål om miljøbelastning i byutviklingsområdene som en eventuell økt ro/rotrafikk på utenlandsterminalene vil medføre. Videre reises spørsmål om flere passasjerer på cruise og utenlandsferger vil medføre behov for nye adkomstløsninger. PBE anbefaler at det bygges toskips- cruisepir på Hjortnes med snuhavnsterminal der. PBE vil i kommuneplanen fremme forslag om at sjøarealet i stor grad reguleres med det overordnede formål «bruk og vern av sjø og vassdrag» og er således ikke i konflikt med havneplanen. Det varsles at det på sikt vil bli aktuelt å lage en helhetlig fjordbruksplan som også legger til rette for kajakkpadling, seiling m.v. Oslo Teknopol Oslo Teknopol holdt innlegg på møtet med kommunale aktører. De vektla at en funksjonell havn er viktig for næringslivet i regionen. Videre ble det trukket frem at havna bør spille en rolle i det maritime clusteret i regionen. Den maritime næringen er sentral og Oslo i en rapport utarbeidet for Nor-shipping og Oslo Martime Network kåret til den nest viktigste maritime hovedstad i verden i Byantikvaren Deltok på møtet med kommunale aktører og har i etterkant sendt et skriftlig innspill. Byantikvaren er positive til planens intensjon om å videreføre og videreutvikle Oslo som havneby. Det synes ikke å være store konflikter mellom utviklingen av den kommersielle havna og bevaring av kulturminneverdiene. Etter Byantikvarens vurdering vil etablering av ytterligere en cruisekai på Vippetangen være problematisk mht nærheten til Akershus festning, og for byutvikling av området. De mener det er problematisk at et stort område langs Akershusstranda er avmerket «Havneområder cruise, delvis åpent for publikum». Dette område er nær festningen, et av nasjonens og hovedstadens viktigste kulturminner og det strider mot intensjonen om å lage en sammenhengende havnepromenade. Byantikvarene mener det bør gjøres en kost/nytteanalyse av utvidelse av cruisekapasiteten før så ambisiøse vekstmål settes. Byantikvaren er svært positiv til at det formuleres en strategi for formidlingen av Oslo som havneby og den maritime kulturarven. Side19

20 Oslo Havn KF Side: 3 Kystverket Kystverket hold innlegg på møtet med regionale aktører og har sendt en skriftlig uttalelse. Kystverket mener planen er god og dekkende. Kystverket trekker frem at miljøaspektet er viktig som begrunnelse for havnen og sjøtransportens behov. Videre etterlyser de en drøfting av potensialet for skip til skip omlasting i havneplanen og mener at Oslo havn som Norges største importhavn bør ha et aktivt forhold til mulighetene for å viderebefordre importen med skip. Kystverket påpekte også at de synes det var underlig at Oslo havn ønsker å legge til rette for produksjonsvirksomhet i havna i en situasjon med krevende arealforhold. De mener også at det er viktig å tenke enda mer langsiktig enn til Kystverket etterlyste videre scenariotenkning: Hva hvis veksten blir større enn 50 % eller hva hvis havna mister ennå mer areal? Kystverket omtalte blant annet den brede godsanalyse som ble varslet i NTP og som skal ferdigstilles sommeren I denne analysen skal det blant annet sees nærmere på samlokalisering av havn og jernbanen og det skal sees på terminalstruktur. Statens vegvesen Statens vegvesen deltok på møtet med regionale aktører og har sendt et skriftlig innspill. Statens vegvesen ser positivt på arbeidet med å styrke havnas rolle i Oslo og Østlandets transportsystem. Statens vegvesen mener at en fremtidsrettet arealbruk rundt Alnabruterminalen er av avgjørende betydning for at sjø og bane tar den målsatte veksten. Statens vegvesen sier videre at de planlegger bedre vegkapasitet til Alnabru blant annet for å sikre vegkapasitet for antatt vekst i godstrafikken. Jernbaneverket Jernbaneverket deltok på møte med regionale aktører og oversendte en uformell e-post i etterkant. De savner et avsnitt om Oslo havn betydning i Oslofjordområdet, blant annet for å begrunne den sentrumsnære beliggenheten til Oslo havn og dermed også Alnabru. De understreker at Alnabru og Oslo havn er «siamesiske tvillinger». På sikt kan det bli aktuelt med jernbanetransport mellom terminalene, eller tog direkte fra havna til andre større byer, men det er frem i tid. For å legge grunnlag for dette er det viktig at Oslo havn gjennomfør planen som foreligger for utbedring av havnesporet og opparbeiding av to terminalspor med tidligere angitt lengde 360 meter. Der bør videre arbeides mot samlastere/vareeiere som ønsker å benytte tog. Det er positivt at containervirksomheten konsentreres: større volumer vil gi muligheter for videretransport på bane. Jernbaneverket arbeider med å få etablert bedre veiadkomst til Alnabruterminalen. Maersk: Maersk holdt innlegg på møte med kunder. De var positiv til at Oslo havn setter seg ambisiøse mål. Maersk sin transport på Oslo havn er nesten utelukkende import og utviklingen er at retningsbalansen blir skjevere og skjevere. Dette innebærer at transporten til Oslo er mindre lønnsom enn til enkelte andre havner. Maersk ga også uttrykk for at Oslo havn har rykte på seg for å være Norges dyreste havn, og at dette førte til at noen av kundene deres var negative til transportere varer over Oslo havn. NHO/LTL: NHO/LTL holdt innlegg på møtet med regionale aktører. NHO/LTL etterlyste et større regionalt perspektiv i planen. Det sentrale må være å etablere en funksjonell havnestruktur i regionen. De oppfordret Oslo havn til å etablere en markedsavdeling som går aktiv ut og Side20

21 Oslo Havn KF Side: 4 selger sjøtransporten. Oslo kan spille en annen rolle enn aktørene i markedet som en «nøytral» aktør som kan fremme sjøtransporten uavhengig av kommersielle interesser. DB Schenker: Etterlyste «sjøtransportskolen» for befraktere Oslo havn/ sjøtransporten bør ta initiativ til bedre kunnskapen hos transportører på sjøtransport. Sydhavna-naboer: Havneplanen ble presentert på halvårligmøte med naboene til Sydhavna. Naboene er særlig opptatt av trafikkavviklingen og konsekvensene for veitrafikken i området / på Mosseveien som en godsøkning på 50 % vil innebære. Videre er naboene opptatt av støy fra havnevirksomheten, særlig nattestid. Det fremkom ikke klare innvendinger til hovedgrepene i planen. Utpekte havner Havneplanen ble presentert i forum for utpekte havner som består av de fem utpekte havnene og Kystverket. De var godt fornøyd med havneplanen, noen av dem skulle i gang med liknende arbeid og ville gjerne la seg inspirere. Spørsmål om havnestruktur og samarbeid med andre havner kom også opp i dette møtet. Videre ble det trukket frem at man kunne arbeide tettere sammen om de gode løsningene på for eksempel landstrøm. Åpent kveldsmøte om havneplanen Byråden for byutvikling understreket at det er viktig for Oslo å ha en operativ havn fremover. Han knyttet dette til befolkningsvekst og attraktivitet for næringslivet. Det er ønskelig med mer persontransport på sjø. Videre var han opptatt av Oslo havns rolle som grunneier / ansvarlig og langsiktig eiendomsutvikler. Bystyret vil sette ambisjoner for ferge og cruisetrafikken og det er ønskelig med en aktiv ferge og cruisetrafikk i byen. Han mente videre at på sikt vil det ikke være mer areal til havnedrift innen for Oslo kommunes grenser. Fremover må derfor et tettere samarbeid med havnene i regionen realiseres. Innspill fra salen. Det ble gitt uttrykk for støtte til plansmias Filipstadsforslag. Videre ble det gitt uttrykk for skepsis til økt cruisetrafikk og investeringer til cruisetrafikken ut fra kost/nytte. Det ble reist spørsmål og Oslo Havn KF nå legger seg opp store verdier etter salg av byutviklingseiendommer. Det ble videre stilt spørsmål om planer for gjestehavn for småbåter og for sjøarealer forbehold seiling. Det kom videre innspill om at havnepromenaden/ byhavna ikke måtte bli for «striglet», men bevare noe av det røffe havnepreget. Vi opprettet også en egen e-post adresse for innspill og fikk følgen innspill: Norsk Maritimt Museum Positive til økt trafikk over Oslo havn. Økning i cruisetrafikk vil gi muligheter for flere besøkende til museet. Videre trekkes det frem at aktiviteten på fjorden og havnen brukes i formidlingsammeheng som en integrert del av museets utstillinger. Museet er også opptatt av en styrking av båttilbudet til og fra sentrum. Norsk Martimt Museum understreker viktigheten av å legge til rette for veteranfartøy og det frivillige arbeidet rundt dem. Alf Andersen m.fl (små/ mellomstore speditørfirma) Alf Andersen m.fl har oversendt innspill om etablering av en felles speditørterminal på Ormsund for små/ mellomstore speditører som benytter seg av sjøtransport. Side21

22 Oslo Havn KF Side: 5 Bydel Frogner Bydel Frogner mener at utviklingen av Hjortnes som cruisehavn må skrinlegges på grunn av estetisk og miljømessig belastning i nærmiljøet samt utfordring for småbåttrafikken. Når det gjelder byutviklingen av Filipstad mener Frogner bydel at bygging av et høyt hotellkompleks sydvest på Hjortnes vil ødelegge «porten» inn til Frognerkilen. Bydelen mener videre at plansmias forslag bør legges grunn for videre utvikling av Hjortnes/Filipstad. For øvrig er bydelsutvalget opptatt av at begrepet «reservert for sjørettede aktiviteter» innebærer et positivt tilskudd til boligbebyggelsen. Bydel Nordstrand Bydel Nordstrand mener at godshåndtering i tett befolkede strøk bør avvikles i sin helhet da støy og utslipp fra virksomheten er en stor helsemessig belastning for naboene. Avbrutt nattesøvn er den største helsebelastningen. Havnene i Oslofjorden bør samarbeide bedre for å sikre en mer rasjonell godsbehandling og for å møte et økt kapasitetsbehov. Privatpersoner I alt 7 innspill fra privatpersoner. En ønsker containerhavna ut av byen, en er bekymret for de trafikale utfordringene på fjorden med stor økning i passasjertrafikken, en mener planen tar opp viktige og riktige ting, men at utfordringen er nattesøvnen for Sydhavnas naboer. 4 innspill tar opp konkrete forslag til nye båtruter (pendlerruter) i indre Oslofjord. I tillegg til den eksterne involveringen har administrasjonen hatt møte med lederforum og alle avdelinger for å drøfte havneplanen, dens mål og forslag til tiltak. Dette har vært både en prosess i forbindelse med organisasjonsutviklingen, men også for å gjøre planen kjent og få kvalitetssikret dokumentet. Endringer i planutkastet etter involveringsrunden Det er ikke gjort omfattende endringer som følge av de eksterne innspillene, men formuleringene av noen mål, strategier og tiltak er justert. Mål 2 er endret fra «Oslo havn skal være en attraktiv havn» til «Effektiv og veldreven havn». Bakgrunnen for det var litt uklart hva som lå under den opprinnelige målformuleringen. Det er nå strammet opp og mål to dreier seg nå om organisering, økonomi og arealeffektivitet. Tilknytningen til infrastruktur til og fra havna (vei, farled, bane, kollektivtrafkk) er tematisk satt under mål 1 «mer transport på sjø». Teksten under mål 1 er tydeligere spisset mot rammebetingelser og markedsføring. Gjennomgående er det foretatt mindre justeringer i strategier og tiltaksbeskrivelser. Holdning til samarbeid med andre havner var et tema som flere eksterne savnet i dokumentet. Dette var også oppe som tema når havnestyret drøftet planforslaget sist. I forslag til St melding om Nasjonal transportplan er dette også drøftet. Det er derfor lagt inn formuleringer knyttet til havnesamarbeid både i forordet og under mål 1. Under mål 6 er den generelt fortatt spissing av de ulike strategiene, men innholdet er det samme. Saken behandles i havnestyret iflg.: - Side22

23 Oslo Havn KF Side: 6 Økonomiske konsekvenser for Oslo Havn KF: - Budsjettmessige forhold: - Havnedirektørens vurderinger: Havnedirektøren opplever at den brede involveringsprosessen har skapt forståelse for havnas (areal)behov og havnas betydning for godstransporten i regionen. Særlig fint er det å få klarlagt at vår plass i Fjordbyen har falt på plass, og at vi nå kan konsentrere oss om å få iverksatt planer og utbygginger slik at vi får en effektiv havnedrift. «Uromomentet» synes likevel å være ambisjoner, omfang og lokalisering av cruisevirksomheten. Slik havnedirektøren forstår er det nå lagt opp til at cruisekaiutredningen skal sendes til politisk behandling samtidig med reguleringsplanene for Filipstad. Å få politiske føringer på dette tema vi underlette dialog og gjennomføring av planer både på Vippetangen og Filipstad. Innspillene fra eksterne har ikke ført til veldig store endringer i utkastet til havneplan , men vi har fått mange nyttige innspill til arbeidet med å konkretisere strategiene og tiltakene ytterligere. Havnedirektøren mener at havneplan gir oss en god ramme for havnas videre arbeid. Det må fremover arbeides med å konkretisere den enkelte strategi. Planen gir oss de overordnede målene, og disse må brytes ned i målbare og mer konkret delmål som vi kan arbeide etter i en kortere tidshorisont. Blant annet må målene være styrende for utarbeidelsen av årsplan og investeringsplaner. Planen skisserer investeringer grovt beregnet til 4,5 mrd. Noen av prosjektene ligger nært i tid og er således nedfelt i gjeldene økonomiplan. Andre prosjekter er lengre frem og trenger både mer planlegging og vurderinger før det tas endelig stilling til om, hvordan og når de skal gjennomføres. Oslo kommune har utarbeidet et regime for vurdering og beslutning av investeringsprosjekter etter modell av statens KS1/KS2modell. Administrasjonen vil vurdere hvordan dette systemet kan implementeres på en hensiktsmessig måte for Oslo Havn KF. Havnedirektøren mener at planen tjener som et godt innspill til Oslo kommuneplan 2030 og som utkvittering av pålegget fra Fiskeri- og kystdepartementet, ifm Oslo havns status som utpekt havn, om å lage en plan for fremtidig arealtilgang. Havnedirektørens forslag til vedtak: 1. Havnestyret gir sin tilslutning til Oslo havneplan Havneplanen oversendes byrådet som innspill til kommuneplan 2013 og for parallell behandling med kommuneplanen. 3. Havneplanen oversendes Fiskeri og kystdepartementet som utkvittering på krav til utpekte havner etter behandling i bystyret. Side23

24 Oslo Havn KF Side: 7 Anne Sigrid Hamran havnedirektør Per Øivind Halvorsen direktør Plan, Utbygging og Miljø Vedlegg: 1 Oslo havneplan Side24

25 Havneplan OSLO HAVN PORTEN TIL NORGE Utkast Side25

26 Pipervika Hjortnes Filipstad Tjuvholmen Akershusstranda Revierkaia Bjørvika Akerselvas utløp Bispevika Vippetangen Sørengutstikkeren Lohavn Grønlia Alnas utløp Kongshavn Sjursøya Kneppeskjærutstikkeren Bekkelagskaia Ormsundkaia Nedre Bekkelaget Oslo Havn KF Postadresse: Postboks 230 Sentrum, 0130 Oslo Besøksadresse: Akershusstranda 19, Skur 38, Vippetangen Telefon: e-post: Illustrasjoner og layout: Civitas 2 Oslo havneplan Side26

27 FORORD Oslo havn er i en spennende og altomfattende transformasjon. Vi flytter tyngre havneaktivitet ut av store områder i sentrum av Oslo. Sentrale deler av byen utvikles til en attraktiv fjordby og styrker byens blågrønne særpreg. I årene som kommer vil det bygges mange nye boliger, nærings- og kulturbygg nær sjøen. Oslo vil få en spektakulær havnepromenade. Og sjøen vil i større grad kunne brukes som transportåre for lokaltrafikk. Hver dag bringer båter fra europeiske havner verden til Oslo. Oslo havn legger til rette for moderne godshåndtering som kan sikre nødvendig vareleveranser til en raskt voksende befolkning. En høyeffektiv containerterminal på Sjursøya er en sentral del i utviklingen av Oslo by. Gjennom denne planen viser vi at vi kan doble containerkapasiteten innenfor tilgjengelige arealer. Vi vil også kunne håndtere vekst i andre godsegmenter. Vi planlegger for en godsvekst på 50 % mot Med en slik vekst vil havna være fullt utnyttet og vi må senere se på andre løsninger som landterminal (dry-port). Fremtidige utfordringer bør også løses i tettere samarbeid med de andre havnene rundt Oslofjorden. Oslo havn er et ledd i en internasjonal og markedsstyrt transportkjede. For å nå målene vi har satt oss er vi dermed avhengig av mange parter. Det er derfor gledelig at kunder, transportetater, kommunale aktører mfl. som vi har diskutert planen vår med i løpet av våren 2013 i stor grad har gitt positive tilbakemeldinger. Vårt budskap har vært at vi skal gjøre vår del av jobben for å få til effektive godsløsninger over Oslo havn! Planen viser hvordan Oslo Havn ser for seg utviklingen av havneområdene frem mot Om det faktisk blir slik, avhenger av utfallet av pågående planprosesser og sjøtransportens faktiske behov fremover. Oslo Havn KF er forberedt på endringer i transportnæringen både når det gjelder godsmengder og ny teknologi. Havna vil kunne omstruktureres og moderniseres for midler realisert ved byutvikling, men på sikt må driftsinntektene finansiere nye investeringer. Planen viser også at vi setter oss høye mål for vekst i gods- og passasjertrafikken for å dekke behovene til en raskt voksende befolkning i hovedstadsområdet, samt å bidra til at nasjonale mål om mer godstransport på sjø. Vår fremtidsvisjon er at mer gods og flere passasjerer skal komme den miljøvennlige sjøveien gjennom Porten til Norge Oslo havn. Samtidig skal vi være en sentral aktør i videreutviklingen av vår attraktive hovedstad. Oslo, den Anne Sigrid Hamran havnedirektør Side27 3

28 ORDLISTE Bulk: Last som ikke er pakket eller emballert, men fraktes som løs masse; enten flytende (våtbulk) eller i pulverform (tørrbulk). Se også tørrbulk og våtbulk. Container er en stålkasse som benyttes som transportemballasje ( 20 fot el. 40 fot lange og 9 fot brede). Varer som er lastet i standardiserte enheter kan håndteres effektivt med likt utstyr overalt og beskytter samtidig varene. Dryport: En innlands intermodal terminal tilknyttet havna ved vei eller jernbane og som opererer som et senter for omlasting eller samling av godslast for videre transport med skip til innen- eller utenlands destinasjoner. Havnekapital består av alle havnas eiendeler og inntektene havna har fra havnevirksomhet og utleie. Havnevirksomhet: Ekspedering av skip som anløper havn for lossing og lasting av gods, lagring av lossede varer og gods for utskipning og videredistribusjon. Tilrettelegging for ombordstigning og ilandstigning for passasjerer fra ferger og cruisebåter inkludert terminalbygg og parkering/oppstillingsplasser for busser. I tillegg omfattes annen industriell virksomhet som bidrar til eller er avhengig av sjøverts transport av gods og passasjerer i vanlig havnevirksomhet. Infrastruktur: Anlegg for alle former for trafikk i samfunnet; bl.a. vei, bane, trafikkarealer, kaier, vann, avløp, energi, telekommunikasjoner. ISPS: ISPS-regelverket (The International Ship and Port Facilities Security Code) medfører at skip i internasjonal trafikk skal anløpe en adgangskontrollert terminal. Dette er årsaken til at deler av kaia blir avstengt for publikum når cruiseskip anløper. På utenlandsfergeterminalene og i Sydhavna er det områder som er permanent avstengt som følge av ISPS-regelverket. Landstrøm: Elektrisitetsforsyning fra elektrisitetsnettet på land til skip ved kai. Elektrisiteten erstatter all bruk av forbrenningsmotorer/aggregater om bord så lenge skipet ligger ved kai. Større skip må ha høyspent landstrøm. Logistikk: Styring av vareflyt gjennom hele eller deler av verdikjeden. Gjelder både produksjon, transport og distribusjon. Lo/lo (lift on/lift off): metode for lasting og lossing av containere med kran. NTP (Nasjonal Transportplan): Samlet strategi- og investeringsplan for alle de nasjonale transportetatene. Planen rulleres hvert 4. år og behandles av Stortinget. Offentlig trafikkhavn: Kommunalt eid havn åpen for all skipstrafikk og underlagt havneog farvannslovens bestemmelser. Oversjøisk transport: Sjøtransport mellom kontinentene. Ro/ro (roll on/roll off): Metode for lasting/ lossing av enhetslaster som trekkes over rampe mellom skip og kai av egen trekkvogn eller med terminaltraktor. Samlasting: Varepartier til forskjellige vareeiere som lastes inn i samme container. STS-kran/ Ship-to-Shorekran: Containerkran som løfter containere mellom båt og land Stykkgods: Alt gods som ikke er tørr- eller våtbulk. Det skilles mellom konvensjonelt eller containerisert stykkgods. Konvensjonelt stykkgods kan f.eks. være frukt på paller, trematerialer på flak, jernprodukter etc. TEU (Twenty feet Equvivalent Unit): Internasjonal standard måleenhet for enhetslaster tilsvarende 20 fot. En standard 40 fots container tilsvarer 2 TEUs. Tørrbulk: Gods i løs form som fraktes uemballert i skipets lasterom. Lastes/losses via transportbånd, pater-nosterverk eller i rørsystemer direkte mellom skipets lasterom og lager på land. Eksempler på dette er korn, gjødsel, salt og sement. Omlasting av jern ved Grønlia. Sjursøya i bakgrunnen. Våtbulk: Gods i flytende form som fraktes i tanker. Dette omfatter kjemikalier og ulike typer petroleumsprodukter, blant annet flydrivstoff. Lastes/losses via rørledninger mellom tanker i skipet og på land. 4 Oslo havneplan Side28

29 INNHOLD Forord 3 Ordliste 4 Oslo havn - Porten til Norge 6 Mål 1: Mer transport på sjø 8 Mål 2: Oslo havn skal være en attraktiv havn 14 Mål 3: 50 prosent mer gods 18 Mål 4: 40 prosent flere passasjerer 22 Mål 5: Miljøvennlig havn og sjøtransport 26 Mål 6: Bidra til Oslo som attraktiv by 30 Etappevis utvikling og transformasjon mot Utvikling av byhavna Utvikling av Sydhavna Arealbehov og tiltak i sjø 44 Bekkelagseiendommene 46 Bakgrunnsdokumenter og referanser 48 Innseilingen til Oslo med Kavringen fyr i forgrunnen Side29 5

30 OSLO HAVN - PORTEN TIL NORGE Oslo havn omfatter sentrale deler av Oslos sjøside. Etter de siste års utvikling av Fjordbyen er det naturlig å se havna som to deler: Byhavna omfatter områdene Hjortnes, Filipstad, bryggene ved Rådhusplassen, Akershusstranda, Vippetangen og Bjørvika til Grønlia. Her bringer lokal og internasjonal fergetrafikk og cruiseskip aktivitet store deler av året og er en sentral del av bybildet. Filipstad vil om noen år få bebyggelse med betydelige byrom, og dagens godstrafikk flyttes til Sydhavna. Oslo havn mener at kaifrontene bør bli reservert til sjørettete aktiviteter. Sydhavna omfatter områdene fra Kongshavn til Ormsund. Dette er en godshavn med blant annet en høyeffektiv containerterminal på Sjursøya og områder for bulklaster. Sydhavna har tung godstrafikk med store maskiner og må av sikkerhets- og effektivitetshensyn være avstengt for allmenn ferdsel. Oslo kommune har organisert havnevirksomheten som et kommunalt foretak (KF). Oslo Havn KF er ansvarlig for driften av havna, og har ansvar for myndighetsutøvelsen i kommunens sjøområder etter havne- og farvannsloven. Formål for Oslo Havn KF er fastsatt i vedtekter vedtatt av bystyret. Oslo Havn KF driver derfor en mangfoldig virksomhet og må balansere mellom offentlige forvaltningsoppgaver på den ene siden og en forretningsmessig havnedrift i på den andre. Kostnadene for virksomheten dekkes av havnas inntekter uten tilskudd fra kommunen. Oslo havn er den desidert største containerhavna i Norge med et årlig volum på over TEUs. Det er mer enn de andre Oslofjordhavnene til sammen. I tillegg reiser hele 6,5 millioner passasjerer årlig over Oslo havn. Av disse er godt over 2, 5 millioner passasjerer med utenlandsferger og cruiseskip. Formålet med Oslo Havn KF «Foretakets formål er å sørge for en effektiv og rasjonell havnedrift for å tilrettelegge for effektiv og miljøvennlig sjøtransport, føre oppsyn med trafikken i kommunens sjøområde, samt forvalte havnens eiendommer og innretninger på en økonomisk og miljømessig god måte.» (Vedtekter 3) Pipervika Vippetangen Bjørvika Sørenga Hjortnes Filipstad Tjuvholmen BYHAVNA 6 Oslo havneplan Side30