Mot en nasjonal fysisk planlegging? Jon P Knudsen FKP, 8. februar 2016

Transkript

1 Mot en nasjonal fysisk planlegging? Jon P Knudsen FKP, 8. februar 2016

2 Den romlige planleggingens to røtter Byplanlegging Fra byplanlegging til kommuneplanlegging Etablering av et kommunalt, romlig planmonopol (med noen unntak) Distriktsutbygging- og regionplanlegging Fra gjenreisning til distrikts- og regionalpolitikk Rommet som mulighetsrom (virkeområde, tiltakssoner) Planlegging som kunsten å ro uten årer

3 Distriktspolitikkens hegemoni 1 Distriktspolitikk og regionale hensyn trumfer alt: «To the memory of our fathers: defenders of the periphery» (Stein Rokkan og SM Lipset: Party Systems and Voter Alignments. New York: The Fress Press Dedikasjon på kolofonen) Norge som en løst sammenføyd nasjon av regionale økonomier og identiteter (Hodne, Bull, Sejersted, Wicken)

4 Distriktspolitikkens hegemoni 2 Strukturrasjonaliseringens triumf i Finland og Sverige og raske oppbremsing i Norge Periferien slår tilbake. Ottar Brox 1966 og 1984 EU-saken i to omganger Jordbruksopptrapping Distriktspolitikken bygges ut Ekspansjon i kommuner og fylkeskommuner. Lokal og regional velferds- og tjenesteforsyning bygges sterkt ut Demografisk turnaround «De fleste synes å ha glemt eller aldri forstått at seterjentens søndag var en trist og ensom dag» Tor Fr. Rasmussen

5 Nedbygging av det distriktspolitiske hegemoni Fra et geografisk til et sektorielt hegemoni Håvard Teigen: DU går inn i Innovasjon Norge Sluttføres med Solberg-regjeringen: De eksplisitt distrikts-/regionalpolitiske budsjettene slankes betydelig KRD døpes om til KMD DEMOSREG blir til DEMOS og regionalforskningen et lite underkapittel

6 Distriktspolitisk etterrakst i tiåret som gikk Regionalforskningsprogram som bare fokuserer på det distriktspolitiske virkeområdet ( ) Distriktskommisjonen (Bondevik 2) Forsøk på en regionreform (Stoltenberg) Prosjektet Sentraliseringens pris (Stoltenberg)

7 Det øko-spatiale perspektiv Klimahensyn trumfer alt og overordnes andre (sektor-)hensyn Tydeligst i «Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging 2011» Mer økonomisk argumentert i samme dokument av 2015 Gir oss «nullvekstmålets geografi» -Theis Juell Theisen

8 To romlige perspektiver Det tradisjonelle distrikts- /region-perspektivet: Vi har mye ubrukt areal og mange ubrukte ressurser Stimulering av spredningseffekter og jakt på desentraliseringsmuligheter Spredte mønstre for bebyggelse infrastruktur tjenester Det øko-spatiale perspektivet: Areal er en knapp ressurs Stimulering av kortreiste løsninger og jakt på det minimale fotavtrykk Konsentrering av Bebyggelse Infrastruktur tjenester

9 De romlige konsekvensene 1 Rommet går fra å være en ressurs det er (for) mye av til å bli en knapp ressurs. Denne forståelsen er politikkskapt. Der vi før søkte ekspansjon: ta hele landet i bruk! søker vi nå konsentrasjon og fortetting: vi jakter kompakte og smarte løsninger. Den grønne vending i politikken, som på 70-og 80-tallet pekte mot periferien (katt og kaniner), peker nå mot byen.

10 De romlige konsekvensene 2 Den nye utviklingen har gitt en ny vår for (by-) planlegging og byregionene er blitt stuerene igjen som funksjonelle løsninger Den nye, og politisk skapte, arealknappheten har gitt oss planutfordringer som likner dem man finner i land med reell arealknapphet og med tydeligere nasjonale føringer på lokal og regional arealplanlegging. Flere interesser må avveies innenfor trange geografiske rammer. Løsningene kan ikke lenger planlegges utenfor. Dette vil sannsynligvis også bli utviklingen hos oss. Diskusjonen rundt ATP-prosessen i Oslo/Akershus og andre større byområder gir hint om hva vi kan vente oss. Slik vil vi implisitt kunne få en tydeligere nasjonal fysisk planlegging. Planleggingen blir igjen tydeligere visuell, slik den var på tallet.

11 Kilde:

12 De romlige konsekvensene 3 Distriktspolitikkens nedbygging skjer i en periode der utkantene går godt økonomisk og demografisk. Dersom dette snur, kan den regionale dimensjonen i politikken raskt vise tenner igjen. Den regionale dimensjonen i planleggingen søker å binde by og land sammen, men dette er et grep som bare lykkes der vi har fungerende byregioner. Periferien faller utenfor. Planmyndighetene føler seg fram. Jfr. innsigelsessak mot boligetableringer i Iveland og i Evje og Hornnes.

13 Områder over/under kritisk grense for potensial for befolkningsøkning. Kilde: Engebretsen og Gjerdåker: Potensial for regionforstørring. TØI-rapport 1208/2012, s.iv

14 De romlige konsekvenser 4 Nedbyggingen av det regionale hegemoniet ga etter hvert rom for sterke sektorlogikker. Satt på spissen 1: Veivesenet overtok etter hvert rollen som de facto regional utviklingsaktør fra fylkeskommunene, og har fått nye redskaper (Nye veier AS), mer penger og enklere plansystemer til å løse oppgaven. (Men slik sektorlogikk må også underordne seg klimaparadigmet). Satt på spissen 2: Universitetssektoren selv (les NTNU) har overtatt rollen med å tegne den norske universitetsgeografien fra storting og regjering.

15 De romlige konsekvenser 5 Det øko-spatiale paradigmet gir i mangt samme løsninger som den klassiske strukturrasjonalismen og de ny-klassiske markedsløsningene, men ikke alltid. Derfor noen spørsmål: 1. Hvor mye nasjonal politikk vil vi la styre lokal planutforming? 2. Hvor sterke planredskaper vil vi ta i bruk for å løse de økte konfliktene som oppstår som følge av økt kamp om knappe (sentrale) arealer? Vi kan i prinsippet velge mellom Marked Politikk/plan Jus 3. Kan vi forvente tydeligere avveiningssignaler fra KMD nå som begge planperspektiver er flyttet inn under samme tak? 4. Hva skjer om det øko-spatiale hegemoniet forvitrer? Er det da den eksplisitt geografiske dimenjon som kommer tilbake, eller ser vi noe annet i horisonten?