Bruk av IKT i skolen. Lederundersøkelsen

Transkript

1 Bruk av IKT i skolen Lederundersøkelsen 21. mai 2010

2 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen ved Buskerud fylkeskommune. Det overordnede målet med undersøkelsen var å få kunnskap om ledernes satsning på bruk av IKT i skolearbeidet ved de ulike skolene i Buskerud, samt avdekke kompetansebehov og utfordringer. De metodiske og faglige valgene, bl.a. valg av respondenter og utforming av undersøkelsesdesign, er gjort med utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvilke erfaringer har lederne ved videregående skoler i Buskerud vedrørende: (a) Lærernes og egen bruk av bærbar PC (f.eks, læringsutbytte, nytteverdi og utfordringer)? (b) Lærernes og eget engasjement i skolens IKT-planlegging? (c) Relasjonen til fylkeskommunen og dens satsning på faglig-pedagogisk IKT-bruk ved skolene? Vi vil rette en særskilt takk til Kirsti Slettevoll og Aril Svinterud. Begge to har stilte sin tid til disposisjon i forbindelse med forberedelser til og gjennomføring av undersøkelsen. Uten disse engasjerte ressurspersonene fra fylkeskommunen og den videregående skolen i Buskerud hadde det blitt vanskelig å gjennomføre undersøkelsen og analysene i løpet av vinteren/våren Eventuelle spørsmål om undersøkelsen kan rettes til Øystein Sørebø (oystein.sorebo@hibu.no evt ). Hønefoss, 21. mai 2010 Øystein Sørebø Førsteamanuensis 2

3 Hovedresultater 1. Betydningen av temaet IKT i skolen for lederne; De er veldig klare på at det er viktig å være oppdatert på faglig-pedagogiske problemstillinger (83 % er i dette). Det er også tydelig at de ser på pedagogisk bruk av IKT som en viktig utfordring i skolehverdagen og at de selv er opptatt av å holde seg oppdatert på dette området. Utfordringen for lederne er til en viss grad å finne tid til å fokusere på fagligpedagogiske utfordringer ved bruk av IKT i skolen. 2. Skolens IKT plan; Lederne rapporterer at skolenes IKT-planer er i overensstemmelse med BFK sin strategiplan Pedagogisk bruk av IKT I tillegg rapporterer de at de har god kjennskap til IKT-planen ved egen skole. Når det gjelder ledernes vurdering av hvorvidt lærerne kjenner til planen og er involvert i utvikling av planen, så er det en viss kontrast mellom dette og det lærerne selv rapporterer. Lærerne rapporterer at de er u i at de er involvert i utvikling av planen (64 % er u), mens ledelsen tenderer til å være litt i at lærerne er involvert i planleggingen (37 % er ; se for øvrig figur 1). 3. Ledelsens oppfølging av lærerne; Lederne er klare på at lærerne er forpliktet til å følge opp den delen av skolens IKT-plan som omhandler undervisning (77 % er i dette). Det lederne er mest usikre på i denne sammenhengen er hvorvidt det eksisterer en IKT og undervisningsorientert delingskultur blant lærerne (kun ¼ er i at det eksisterer en slik ved egen skole). Det er viktig å se ledelsens rapportering av hvorvidt de følger opp lærerne (jf. tabell 3) opp mot lærernes rapportering av hvorvidt de blir fulgt opp (jf. tabell 10 i lærerundersøkelsen). Lederne gir konsekvent en bedre statusrapport på dette området enn det lærerne gjør. 4. Ressurssituasjonen ved skolene; Lederne mener at det er brukt tilstrekkelig med ressurser på innkjøp av IKT-utstyr (63 % er i dette). Det de imidlertid er minst e i er at det er brukt tilstrekkelig med ressurser på faglig-pedagogisk IKT kompetanseutvikling blant lærerne (47 % er i at det er det). 5. Fylkeskommunens rolle som IKT-fasilitator; Lederne mener fylkeskommunen spiller en relativt viktig rolle i skolenes utvikling av faglig-pedagogisk IKT kompetanse (45 % er i dette, mens kun 3 % er u). Det lederne er minst fornøyd med er fylkeskommunens ivaretakelse av sitt tekniske ansvarsområde (ca. ¼ av lederne er god fornøyd med fylkeskommunens ivaretakelse av maskiner, infrastruktur og drift). 3

4 6. Lederens IKT-kompetanse; Lederne evaluerer sin egen IKT-kompetanse som relativt høy (se figur 4). De hevder også at de har blikk for lærernes faglig-pedagogiske IKTkompetanse (63 % er i dette). Det de er mest usikker på er hvorvidt det er slik at samtlige i ledergruppen har solid IKT-kompetanse (18 % ver i at ledergruppen har det, mens 15 % er u). Rapportering av resultater Tabell 1: Antall ledere per skole som deltok Skole Antall svar Drammen 12 Hønefoss 12 Gol 10 St. Hallvard 9 Lier 8 Ringerike 8 Kongsberg 7 Rosthaug 7 Åssiden 7 Eiker 6 Røyken 6 Ål 4 Numedal 3 Totalt var det 101 svar fordelt på 12 skoler, tabell 1 viser svarfordelingen mellom skoler. 4

5 Tabell 2: Skolens IKT-plan Skolens IKT-plan er helt i overensstemmelse med målsettingene i Buskerud fylkeskommunes strategiplan Pedagogisk bruk av IKT Gj.snitt U Enig (1 og 2) % (5 og 6) % 5, Jeg har godt kjennskap til skolen IKT-plan 5, Vi jobber kontinuerlig med realisering av IKTplanens målsettinger 4, IKT-planen revurderes og endres minst en 4, gang per skoleår Utvikling av informasjonskompetanse og digital dømmekraft er et viktig tema i IKTplanen 4, Hos oss er IKT-planen utviklet gjennom et samarbeid mellom ledelsen og lærerne Det er en klar sammenheng mellom de ressursene vi bruker på IKT (f.eks. kompetanseutviklingstiltak og utstyr) og IKTplanens målsettinger Våre lærere har god kjennskap til hovedmålsettingene i skolens IKT-plan 4, , , = u, 2=U, 3= u, 4=, 5=Enig, 6= Ledelsen på de ulike skolene sier seg stort sett til Enig i utsagnene vedrørende skolenes IKT-plan. De er mest e i at skolens IKT-plan er i overensstemmelse med målsetningene i fylkeskommunens strategiplan (94 % er ). Når det gjelder hvor godt skolens lærere er kjent med skolens IKT plan er de mer usikre, her sier de seg i dette utsagnet (37 % er ). Relativt små standardavvik (dvs. 0,90) tyder på relativt små meningsforskjeller blant lederne som gruppe. 5

6 Lærerne kjenner målsettingene Lederne Kjenner hovedmålsettingene Lærerne Usikre? Lærerne er involvert Lederne Vi er involvert i utvikling Lærerne u U u Enig Figur 1: Hva mener ledelsen i kontrast til lærerne om skolens IKT-planarbeid? 6

7 Tabell 3: Oppfølging av lærere Lærerne er forpliktet til å følge opp den delen av IKT-planen som omhandler IKT-bruk i undervisningen Lærerne er godt kjent med hvem som er IKTpiloter ved vår skole Jeg har god oversikt over hvilke lærere som er engasjert i faglig-pedagogisk IKT-bruk i klasserommet og hvem som ikke er det Vi har i skoleåret 09/10 satt faglig-pedagogisk bruk av IKT på lærernes dagsorden gjennom tiltak som f.eks. refleksjonsmøter og opplæring Alle våre lærere er forpliktet til å vektlegge elevenes utvikling av informasjonskompetanse og digital dømmekraft Ved vår skole er det en effektiv delingskultur hvor lærerne gjør IKT-baserte undervisningsopplegg og læringsressurser tilgjengelig for alle Gj.snitt U (1 og 2) % Enig (5 og 6) % 4, , , , , , = u, 2=U, 3= u, 4=, 5=Enig, 6= Vi finner at ledelsen på de ulike skolene er Enig i utsagnet som dreier seg om at lærerne er forpliktet til å følge opp den delen av IKT planen som omhandler IKT bruk i undervisningen (77 % er ). Tidligere sa ledelsen seg kun e i at lærerne hadde god kjennskap til IKT planen (37 % var ), det er mulig man kan tolke dette dit hen at ledelsen klart mener at lærerne bør kjenne IKT planen, men at de er usikre på om de virkelig gjør det. Når det gjelder tilstedeværelsen av en IKT-orientert delingskultur så er lederne i at det eksisterer en slik ved skolen (26 % er ). I denne forbindelsen er det, som figur 1 viste oss, en viss kontrast mellom den statusrapport lærerne gir oss og det ledelsen rapporterer. Lærerne angir at de er litt i at ledelsen er reelt opptatt av og legger til rette for faglig-pedagogisk IKT-utfordringer og kompetanseutvikling (mellom 30 og 40 % av lærerne er e i dette; se tabell 10 i lærerundersøkelsen). Ledelsen på sin side angir at de er i at de har fokus på dette temaet. 7

8 Er forpliktet til å følge opp IKT-plan Satt fokus på fag.ped IKT hos lærerne Viktig basis for kompetanse- Utvikling? Har effektiv IKT delingskultur u U u Enig Figur 2: Sentrale elementer fra tabell 3: Ledelsens oppfølging av egne lærere Tabell 4: Bruk av ressurser Ved vår skole bruker vi tilstrekkelig med ressurser på innkjøp av IKT-utstyr Ved vår skole bruker vi tilstrekkelig med ressurser på teknisk drift og vedlikehold av IKT Ved vår skole bruker vi tilstrekkelig med ressurser på IKT støttefunksjoner (ressurspersoner) Ved vår skole bruker vi tilstrekkelig med ressurser på faglig-pedagogisk IKTkompetanseutvikling blant lærerpersonalet 8 Gj.snitt U Enig (1 og 2) % (5 og 6) % 4, , , , = u, 2=U, 3= u, 4=, 5=Enig, 6= Ledelsen er noe mer usikre på om det brukes tilstrekkelig med midler på IKT-utstyr og faglig pedagogisk IKT kompetanseutvikling. I gjennomsnitt er de i disse utsagnene, med størst usikkerhet rundt kompetanseutvikling. Vi ser et større standardavvik på dette temaet, spesielt på utsagnet om ressursbruk på drift og teknisk vedlikehold (dvs. 1,10), enn på de foregående temaene. Dette kan tyde på at det er ulikheter mellom skolene.

9 Tabell 5: Bruk av insentiver Bruker dette Deltakelse på konferanser 81% Positiv omtale i forbindelse med medarbeidersamtaler 80% Ros fra ledelsen i skolehverdagen 71% Ekstra tillegg gjennom lokale lønnsforhandlinger 58% Andre tiltak 15% Under denne delen av undersøkelsen har vi sett på hvilke insentiver skoleledelsen benytter for å oppmuntre til faglig-pedagogisk IKT-kompetanseheving. De viktigste insentivene ser ut til å være mulighet for å delta på ulike konferanser, positiv omtale på medarbeidersamtaler og ros fra ledelsen. Rundt halvparten av spurte lederne melder at de benytter lokale lønnsforhandlinger for å belønne lærere som er dyktige til å følge opp IKT-planen i skolehverdagen. Her må vi også se nærmere på de ulike skolene, da disse tallene kan lyve litt. Tre skoler står for eksempel for over 30% av svarene i undersøkelsen, så det at 50% av lederne benytter lønn som et insentiv trenger ikke bety mer enn at man gjør dette på 4 av 12 skoler. De andre tiltakene som nevnes er: Tildeling av ressurser (økonomisk kompensasjon): Har valgt å gi litt lønn 3% til en fra hver avdeling for å delta i IT's-gruppe og spre kompetanse på eget område. Være en som de andre kan spørre om hjelp. Tildeling av tidsressurs f.eks. deltagere / piloter innen digitale læringsressurser tildeles ca 3% ressurs for ikke bare alene å tilegne seg nye kunnskaper og ferdigheter, men også for å gi opplæring (både gruppevis og enkeltvis) til kollegaer. Dette blir gitt til de personene vi mener bidrar utover det som følger av å "leve" i en lærende organisasjon. På individuell arb. avtale, noe tid til oppdatering av IKT-ferdigheter innenfor skolefellestid 9

10 Gjennom å få delta i IKT-prosjekt og bedrive utviklingsarbeid, får gjennom dette en mer variert arbeidsdag/-år. Blir også satt av ressurser evt skriver timer for noe av arbeidet Frikjøp i form av tidsressurs Tilgang på teknologisk utstyr: Det har også blitt gitt anledning til å prøve ut nytt utstyr med nye muligheter til enkelte som har meldt ønske om det, når det ellers samsvarer med skolens satsing innen IKT-feltet. Noen får prosjektmidler til utprøving Disse får også nødvendig ekstra utstyr for å utvikle seg videre De beste PCene Andre arbeidsoppgaver: Ikt-ressurspersonene blir benyttet som interne kursholdere, vi har arrangert ulike work-shops hvor ansatte kan velge nivå og tema. Vi har ped.forum hver 6.uke og her har personer som har bidratt fått en liten oppmerksomhet. Videre er det ofte tema i avd.møtene, hvor man deler erfaring / kommer med tips De blir brukt som kursholdere for intern kompetanseheving. Opplæring for andre Påskjønnelser: Blomster Utdeling av skolens "hedershøne" på fellesavslutning for personale. Overrekkelse av gaver på juleavslutninger / sommeravslutninger. Gjennom seksjonsmøteaktivitet, samt minne personalet om ressurspersoner og dyktige kollegaer, men arbeidet med LP har "stjålet" tid fra IKT-satsing. IKT har ikke vært et naturlig emne i LP 10

11 Tabell 6: Fylkeskommunen og IKT i videregående opplæring Fylkeskommunen spiller en viktig rolle i vår skoles utvikling av faglig-pedagogisk IKTkompetanse Fylkeskommunen støtter skolens IKT-piloter på en god måte Skoleledelsen er godt fornøyd med fylkeskommunens ivaretakelse av sitt tekniske ansvarsområde (jf. maskiner, infrastruktur og drift) Gj.snitt U Enig (1 og 2) % (5 og 6) % 4, , , = u, 2=U, 3= u, 4=, 5=Enig, 6= Skoleledelsen er minst fornøyd med fylkeskommunens ivaretakelse av det tekniske utstyret. På dette utsagnet sier lederne ved de ulike skolene at de i gjennomsnitt er ue til e i at de er fornøyde med hvorledes fylkeskommunen ivaretar dette ansvarsområdet (26 % er ). Vi finner et noe større standardavvik på dette utsagnet (dvs. 1,16), enn på flere av de andre utsagnene tidligere i undersøkelsen (ca. 0,90), noe som kan tyde på at dette oppleves ulikt fra skole til skole. BFK viktig for vår IKT-komp. BFK støtter våre IKT piloter BFK ivaretar vår infrastruktur Usikre? u U u Enig Figur 3: Fylkeskommunens rolle som skolenes IKT-fasilitator 11

12 Tabell 7: Ledergruppens IKT-kompetanse Gj.snitt U (1 og 2) % Enig (5 og 6) % Samtlige ledere har blikk for læreres fagligpedagogiske 4, IKT-kompetanse IKT-kompetanse er viktig for å være en god 4, leder IKT-kompetansenivået er veldig 4, personavhengig og derfor sprikende Samtlige har meget solid IKT-kompetanse 3, = u, 2=U, 3= u, 4=, 5=Enig, 6= Respondentene (skoleledelsen) rapporterer at de er e til i utsagnet om at ledelsen har fokus på lærernes faglig-pedagogisk IKT kompetanse (63 % er ). Skoleledelsen hevder videre at IKT-kompetanse er viktig for å være en god leder (55 % er ) men også at IKT-kompetansenivået er sprikende i ledergruppa (62 % er ). De er ue, eller usikre, på om det er slik at samtlige i ledergruppa har solid IKT-kompetanse (18% er ). 12

13 Tabell 8: Egen IKT-kompetanse Gj.snitt Kan ikke/ kan litt (1 og 2) % Kan mye/ ekspert (4 og 5) % Kan opprette mapper for lagring og 4, organisering av filer Kan lage tabeller med kolonner og rader i 4, tekstbehandling Kan laste ned et dokument fra Internett 4, Kan gjennomføre målrettede søk etter 4, informasjon i en nettleser Kan lag en presentasjon med illustrasjoner (bilder, diagrammer...) i et presentasjonsprogram 3, Kan installere et nytt program på min egen datamaskin Kan bruke Web-tjenester som YouTube og Wikipedia Har faglig-pedagogisk IKT-kompetanse i mine fag (dvs. kan vurdere når og hvordan IKT kan brukes for å gi faglig og pedagogisk nytteverdi) Kan opprette og administrere kontoer, f. eks. en Facebook- evt. Twitter konto Kan bruke formler til å sette opp et budsjett i et regnearkprogram Kan bruke samskrivningsverktøy (f.eks. Google Documents eller Wiki) 3, , , , , , = Kan ikke, 2=Kan litt, 3=Kan en del, 4=Kan temmelig mye, 5=Regner meg som ekspert Når det dreier seg om egne individuelle IKT ferdigheter ser vi følgende. Lederne rapporterer at de Kan temmelig mye når det gjelder å: - opprette mapper og organisere filer (40 % kan mye) - lage tabeller i tekstbehandling (35 % kan mye) - laste ned dokumenter fra internett (40 % kan mye) - gjennomføre søk på internett (31 % kan mye) - lage presentasjoner med illustrasjoner (21 % kan mye). Vi ser litt lavere ferdigheter, dvs. Kan en del til Kan temmelig mye, når det gjelder å installere nye programmer på egen datamaskin og bruke YouTube, Wikipedie eller lignende Webtjenester. Vi ser også at lederne rapporterer at de Kan en del til Kan temmelig mye om fagligpedagogisk IKT-bruk innen eget fagområde. Lavest ferdighet rapporteres på bruk av regneark (formler) og bruk av samskrivingsverktøy, hvor de sier at de Kan en del (6 % kan mye). Størst 13

14 individuell variasjon er det i regnearksferdigheter, bruk av Facebook, Twitter e.l og på det å installerer programvare på egen datamaskin. Vi finner et lavt standardavvik på de andre ferdighetene, noe som betyr at det er lite individuell variasjon. Opprette mapper Lage tabeller i teksbeh. Kan laste ned fra Intern. Kan "målrettede søk" Kan avansert presentasjon Kan installere program Kan bruke YouTube/Wikip. Har faglig/ped IKT komp. Kan oppr./adm. Faceb./Twi. Kan formler i regneark Kan samskrivingsverktøy Bruk nivå II Bruk nivå III Bruk nivå I Dette er vel kanskje den mest sentrale IKT-relaterte lederkompetansen? Kan ikke Kan litt Kan en del Kan temmelig mye Regner meg som ekspert Figur 4: Ledernes selvrapporterte IKT-kompetanse Tabell 9: Betydningen av temaet IKT i skolen for ledere For meg personlig er det veldig viktig å være oppdatert på faglig-pedagogiske problemstillinger Min lederjobb er krevende og jeg føler derfor at jeg ikke har nok tid til å fokusere på fagligpedagogiske utfordringer ved bruk av IKT i skolen Det er mange utfordringer i skolen som er mye viktigere enn faglig-pedagogiske problemstillinger som omhandler bruk av IKT Er opptatt av faglig-pedagogiske problemstillinger, men ikke av utprøving av IKT-verktøy 14 Gj.snitt U Enig (1 og 2) % (5 og 6) % 5, , , , = u, 2=U, 3= u, 4=, 5=Enig, 6=

15 På spørsmålet om det er personlig viktig å være oppdatert på faglig-pedagogiske problemstillinger finner vi den høyest rapporterte gjennomsnittsverdien i undersøkelsen. Det betyr at de aller fleste lederne er Enige i dette utsagnet (83 %), de er imidlertid også e i utsagnet om at lederstillingen er så krevende at man mangler tid til å fokusere på de IKTfaglig pedagogiske utfordringene (31 % er ). Videre rapporterer de at de er Ue til ue i at det finnes mange viktigere utfordringer i skolen enn IKT og i at de ikke er opptatt av utprøving av IKT-verktøy (19 % er u). Dette tyder på at ledelsen ved de ulike skolene ser på pedagogisk bruk av IKT som en viktig utfordring i skolehverdagen og at de er opptatt av å holde seg oppdatert på dette området, selv om de nok kan føle at det er vanskelig å finne nok tid i en hektisk lederstilling. Fag.-ped. prob.st. er viktige Ja! Har ikke tid til IKT-utfordr. For så vidt ikke! Mye er viktigere enn IKT Usikre? Opptatt av fag.ped, ikke IKT Altså er vi også opptatt av IKT! u U u Enig Figur 5: Betydningen av IKT for lederne 15