Høringssvar fra klubber og lag om Media Norge

Transkript

1 NOTAT Til: Landsstyret Dato: Saksnummer: Høringssvar fra klubber og lag om Media Norge Redaksjonsklubben i dn.no Som del av en nettavis synes jeg det er viktig å se på konsekvensene for internett-delen. Jeg tror stor eierkonsentrasjon kan få enda større betydning på nett enn ellers, fordi mulighetene til å samarbeide er større. Man kan i større grad styre trafik fra en nyhetskilde, eller tjeneste, til andre, slik at store "trafikkmaskiner" bestemmer vinnerne på andre felter. Krysseierskap mellom ulike typer medier kan også få mer praktisk konkurransevridende betydning på nett. Det kan gi høyere barrierer for å starte opp noe i konkurranse med giganter. I utgangspunktet gir internett lavere barrierer for å starte opp, og lenge var det langt flere uavhengige publikasjoner på nett enn det som var vanlig ellers, men i løpet av 2005 ble det meste kjøpt opp. Nå er det stort sett de gamle store som eier alt. Pionertiden er på en måte over, men støvet har ikke helt lagt seg ennå, og nettmediene har langtfra funnet sine endelige former. Det er litt for tidlig å konkludere, men faren er der. Mvh Jonas Blich Bakken Klubbleder DN.no Telemark, Vestfold, Buskerud og Akershus Journalistlag I et fusjonert Media Norge-konsern vil Schibsted være den dominerende parten. Én eier kan komme til å rå over mer enn 1/3 av landets samlede avisopplag, være største eier i flere av landets største aviser og dessuten eier av dominerende journalistiske nettsteder. En slik fusjon representerer en eierkonsentrasjon som neppe tjener mediemangfoldet i Norge. En formildende faktor kan være at en Media Norge-sammenslåing sikrer norsk eierskap i de største regionavisene i Norge. Imidlertid ser vi en risiko for at et nytt konsern vil være mer attraktivt for utenlandske investorer enn det dagens mindre enheter er. Vi ser derfor ikke på en fusjon som en garanti for å sikre eierskap på norske hender.

2 I høringsdokumentet fra Medietilsynet skisserer partene fine tanker for hvordan redaksjonell uavhengighet i hver enkelt bedrift kan sikres på tross av fusjonen. De konkrete planene og tiltakene for redaksjonell uavhengighet i et storkonsern er det imidlertid færre av. Vi kan forstå at eierne og lederne i de fire selskapene ser en effektiviseringsgevinst i en fusjon, men frykter at dette på sikt kan gå på bekostning av den redaksjonelle friheten i hver enkelt bedrift. En effektivisering kan på sikt også bety tapte journalistarbeidsplasser, noe vi naturligvis vil advare sterkt mot. Med utgangspunkt i NJs program for denne landsmøteperioden, ser vi en Media Norge-fusjon som problematisk. Når NJ i programmet vil arbeide for en differensiert presse og mangfold i norske medier, og mot eierkonsentrasjon både nasjonalt og regionalt, ser vi det som innlysende at Norsk Journalistlag må arbeide mot gjennomføringen av Media Norge-fusjonen. For lagene: Ingeborg Volan Vestfold journalistklubb Lars Johnsen Buskerud journalistlag Arve Moen Telemark journalistlag Stig Persson Akershus journalistlag Oslo Journalistklubb OJs AU har behandlet høringsuttalelsen ang Media Norge i dag OJ anser det for uansvarlig å komme med en høringsuttalelse om en så stor, viktig og kompleks sak, og som antagelig splitter medlemsmassen, innenfor den korte tidsfristen. 2. OJ er tilfreds med at høringen er sendt klubbene som får anledning til å uttale seg ut fra sine respektive interesser Mvh Thomas Spence, leder i OJ Redaksjonsklubben Stavanger Aftenblad Redaksjonsklubben i Stavanger Aftenblad har siden planene om etablering av Media Norge ble kjent i fjor sommer hatt en høy profil i saken. I denne høringsuttalelsen forutsetter vi at bakteppet er kjent. Redaksjonsklubben i Stavanger Aftenblad har avholdt avstemning over Media Norgesaken ved to anledninger. Begge ganger var det et stort flertall som stemte nei til at mediehuset Stavanger Aftenblad skulle gå med i fusjonen. Begrunnelsen var ved begge anledninger sammensatt. For det første uttrykker mange medlemmer skepsis til at Aftenposten via Schibsted skal kunne få økt innflytelse i regionavisene. Samarbeidet med Aftenposten byr på utfordringer pga geografi og størrelse. N o rs k J o u rn a l is t la g, P o s tb o k s , O s lo S id e 2

3 Andre legger mer vekt på det lokale, de er skeptiske til at Aftenbladet blir mindre rogalandsk, om ikke umiddelbart, så i løpet av de kommende årene. For flertallet later begrunnelsen for å si nei til å bunne i en skepsis til at Schibsted skal kunne sikre mediemangfoldet gjennom å slå sammen mediehus i ett eierselskap. Frykten er at det snart og i alle fall i det øyeblikk konjunkturene peker nedover vil bli tatt ut redaksjonelle synergier. Mer samproduksjon av redaksjonelt innhold, mer syndikering og færre stillinger i regionavisene. Mediepolitisk kom planene om Media Norge oppe i en allerede turbulent situasjon, der Orkla valgte å avhende mediedivisjonen sin til Mecom. Dette kan ha bidratt til å forsterke skepsisen mot medieeiere i sin alminnelighet. Redaksjonsklubben merker seg at det er avtalefestet en vetorett for den enkelte sjefredaktør mot redaksjonelle fellessatsninger, men understreker samtidig at det ikke er fornuftig å legge for mye vekt på redaktørens frihet, som jo til syvende og sist er helt avhengig av hva slags økonomisk handlerom styret og eierne gir redaksjonene. Da det i vår ble gjennomført generalforsamling i Stavanger Aftenblad, sikret Schibsted seg det nødvendige antall stemmer gjennom en meget uryddig prosess i timene før møtet, og etter møtets begynnelse. Dette har ført til at det verserer en rettslig tvist om vedtakets gyldighet. Prosessen og Schibsteds opptreden under generalforsamlingen skapte harme hos mange småaksjonærer og ansatte, og bidro til å sementere inntrykket mange har av at Schibsteds motiver i prosessen er hovedsakelig finansielle, og ikke i like stor grad publisistiske. I dagene etter generalforsamlingen var det en prosess i redaksjonsklubbens styre, der klubbstyret samlet seg rundt et revidert syn på Media Norge. Under forutsetning av at generalforsamlingen har fattet et gyldig vedtak det får andre vurdere er det redaksjonsklubbens oppfatning at kampen mot Media Norge med det er avsluttet for vårt vedkommende. Klubben har hele tiden understreket at vi vil forholde oss aktivt og konstruktivt til de eiere vi til enhver tid måtte få noe som er særlig viktig i et børsnotert konsern der eierne i prinsippet kan skifte fra time til time. Redaksjonsklubben har hele tiden understreket at skepsisen til konstruksjonen Media Norge ikke er en skepsis til Schibsted som medieeier. Vi mener tvert imot at Schibsted sett under ett og sammenliknet med andre aktører i det norske mediebildet er den mest profesjonelle, omstillingsdyktige, publisistisk funderte medieeieren. I lys av utviklingen det siste året, der mediehus og aviser over hele landet er kastet ut i stor usikkerhet på grunn av dramatiske endringer på eiersiden, er det redaksjonsklubbens oppfatning at det er viktig å fortsatt ha Schibsted som en dominerende aksjonær i Aftenbladet. N o rs k J o u rn a l is t la g, P o s tb o k s , O s lo S id e 3

4 Ideelt sett skulle vi gjerne sett at samarbeidet mellom regionavisene ble videreutviklet gjennom andre virkemidler enn en fusjon med Schibsted som overtakende og dominerende part, men dersom dette av ulike grunner er umulig, godtar vi planen om Media Norge slik den foreligger. Redaksjonsklubbens styre orienterte medlemmene i allmøte om det nye, omforente synet på Media Norge, noe medlemmene ga sin tilslutning til. Medietilsynets varsel om at det vil gripe inn mot Media Norge var ikke uventet på det tidspunktet varselet kom, men det er vårt klare inntrykk at partene i fusjonsprosessen har undervurdert tilsynets rolle og kompetanse, Det framstår likevel som underlig at Medietilsynet legger så stor energi i å forhindre en norskbasert, finansielt solid løsning, mens Orklas avhending til et britisk selskap som umiddelbart har satt i gang en brutal nedbemannings- og nedleggingsprosess ikke ble møtt med noen form for motstand. Det er også lite forståelig at tilsynet legger så ensidig vekt på papiropplag, i en situasjon er medievanene er under radikal omlegging. Redaksjonsklubben i Stavanger Aftenblad fraråder Landsstyret å avgi en negativ uttalelse om Media Norge i høringsuttalelsen til Medietilsynet. For styret i redaksjonsklubben Harald Birkevold Redaksjonsklubben i Bergens Tidende Da planene om Media Norge ble kjent sommeren 2006, valgte Redaksjonsklubbens styre raskt å gå ut å be om klubbmøtets syn. 1. september vedtok klubbmøtet en uttalelse, der vi sa nei til Media Norge. Vedtaket ble gjort mot syv stemmer. I uttalelsen sa vi klart et klart nei til å bli en del av en konsern, der makten og styringen ligger hos Schibsted. Istedet bør man videreutvikle det samarbeidet som allerede finnes mellom Schibsted og regionavisene både redaksjonelt og forretningsmessig. Før den ekstraordinære generalforsamlingen 15. februar 2007 ble det holdt nytt kkubbmøte. Der ble klubbens prinsippielle motstand mot etableringen av Media Norge bekreftet mot 11 stemmer. I denne uttalelsen sier klubben at det er prinsippielt uakseptabelt med en eierskapsmodell, som er dominert av en eier, som i praksis får full kontroll over Bergens Tidende (BT). Vi uttrykte også frykt for at fusjonen på sikt kan true det redaksjonelle mangfoldet og BTs sterke regionale forankring. BT er best tjent med å forbli en selvstendig mediebedrift, selv om en eier eventuelt får en dominerende stilling. På ny ba vi våre eiere om å si nei til fusjonen og heller utvikle samarbeidsmodeller. N o rs k J o u rn a l is t la g, P o s tb o k s , O s lo S id e 4

5 Fra BT-klubbens side ønsker vi å presisere at vår motstand ikke retter seg mot Schibsted spesielt. Schibsted har vært en god eier i BT. Men vi mener at BT er best tjent med en mer spredt eiermodell, selv om vi innser at Schibsted nå uansett er kommet i en posisjon, der selskapet har full kontroll. Vårt valg er derfor en fusjon dominert av Schibsted, eller å forbli en selvstendig bedrift med Schibsted som flertallseier med full kontroll. Når landstyret i NJ skal avgi sin høringsuttalelse mener vi det er tre forhold som må vurderes. EIKERSKAPSLOVENS BOKSTAV: Eierskapsloven forbyr at en eier sitter på mer enn 33,3 prosent av det nasjonale eierskapet i aviser. Pr. dags dato er Schibsted over dette, og fusjonen må forbys. Her må NJ tenke prinsippielt. Inntil et nedsalg eventuelt er gjort, er eierskap over 33,3 prosent uakseptabelt, selv om det kan diskuteres om denne eierskapsgrensen, som NJ selv har støttet, fungerer godt nok. NJ må ikke skille mellom gode og dårlige eier. Selv om vi mener at Schibsted så langt har vært en god eier, kan vi ikke gå inn for å dispensere fra 33,3- prosentsregelen. Vi kan heller ikke si nei til Edda, fordi vi ikke liker dem, og ja til Schibsted, fordi dette er em god eier. Vi må også være varsomme med å argumentere for at Schibsted kan opprettholde et sterkt norsk medieselskap som motvekt mot Mecom. Schibsted er delvis utenlands eid allerede, og kan være under utenlandsk kontroll før vi aner det. I dagens situasjon og ut fra lovteksten har ikke NJ noe annet valg enn å si nei til Media Norge. LOVENS INTENSJON Eierskapslovens intensjon er å sikre mangfold og ytringsfrihet. Det er all grunn til å tro at Schibsted gjennomfører sine planer om nedsalg i Adresseavisen, og dermed raskt kommer under lovens krav om mindre enn 33,3 prosents nasjonalt eierskap. Da blir det vanskeligere å argumentere ut fra lovens bokstav og rene eierskapsbegrensninger. Spørsmålet blir da om etableringen av Media Norge ligger innenfor eller utenfor lovens intensjon. Her må man bruke skjønn, og grenseoppgangene blir vanskelige. Et klart argumentet for at fusjoinen er i strid med lovens intensjon er den enorme satsingen som planlegges innenfor digitale medier og levende bilder. Nettsteder er såvidt vi forstår ikke omfattet av eierskapsloven.. N o rs k J o u rn a l is t la g, P o s tb o k s , O s lo S id e 5

6 At Media Norge kommer under grensen (ca 32,7 prosent) kan dermed ikke tolkes som at fusjonen ikke er problematisk i forhold til lovens eierskapsgrenser. For i tillegg til det nasjonale avismarkedet, vil Media Norge blir en norsk gigant innen nettsatsing og digitale medier. Vi har all grunn til å tro at Schiibsted har svære ambisjoner om nasjonale satsinger innen web-tv og andre digitale planformer gjennom Media Norge. Det er også tydelig at Schibsted ser for seg å bruke stoffutvekslingsavtalen, som i disse dager er reforhandlet, som en plattform for fri flyt av redaksjonelt stoff innenfor konsernet. Det kan bli en trussel mot mangfoldet. Slike satsinger kan etter en skjønnsmessig vurdering tolkes å være i strid med lovens intensjon. På kort sikt tror ikke vi at det redaksjonelle mangfoldet blir særlig truet. Dette mangfoldet og den regionale forankringen blir ivaretatt gjennom den publisistiske plattformen, som står sterkt, og er en del av selve fusjonsdokumentet. Men dagens sjefredaktører har vi et godt vern om mangfold og forankring. Men på lengre sikt føler ikke vi oss trygge på at den publistiske plattformen gir et tilstrekkelig vern. I en økonomisk nedgangstid for bransjen, eller med Schibsted på andre hender enn i dag, frykter vi at mangfold og regional forankring blir truet, selv om det heter at plattformen ikke kan endres. Om den ikke kan endres rent verbalt, kan tolkningen av den endres etter eiernes forgodtbefinnende. Og man kan sette inn sjefredaktører som er lojale mot eiernes tolkning av den. Den publistiske plattformen er et godt dokument og uttrykk for redaksjonelt klarsynthet i dag. Men det er naivt å tro at dette dokumentet vil ha gyldighet til evig tid, slik redaktørene later til å tro. Dermed har vi ingen garanti for vern av mangfold og ytringsfri i et langt perspektiv. Sannheten er kort og godt at ingen vet noe om eller kan garantere for at Media Norge vil sikre de redaksjonelle verdiene man i dag i vakre ord forplikter seg til. Nå NJ skal vurdere Media Norge, må man også ha dette perspektivet med. SCHIBSTED ELLER SCHIBSTED For oss ansatte er det også viktig å ha med det mer prakmatiske perspektivet. Både i Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende har Schibsted kjøpt seg opp for å sikre flertall for fusjonen på generalforsamlingene. I dag er dermed situasjonen at alternativet til Media Norge er en annen for for Schibsted-eierskap med full kontroll. Vi ønsker fremfor alt trygge arbeidsplasser i et langt tidsperspektiv. Derfor må vi også vurdere om Media Norge kan gi oss sikrere arbeidsplasser enn om vi forblir selvstendig bedrift under Schibsteds kontroll. Ryker Media Norge, ser vi for oss en reell mulighet for at Schibsted endrer strategi overfor regionavisene, og selger seg ut for å sikre kapital til andre satsinger i utlandet, der begrensningene er færre og mulighetene større. En slik mulighet åpner for N o rs k J o u rn a l is t la g, P o s tb o k s , O s lo S id e 6

7 utenlandske raidere som kan gjøre Montomery og Mecom til pusekatter i det norske mediemarkedet. Som jouinalister i Bergens Tidende ønsker vi sikre arbeidsplasser, en mest mulig fri og uavhengig mediebedrift med en fri og uavhengig sjefredaktør. Vi ønsker en mediebedrift som er solid forankret i regionen vår, og som har ressurser og styrke til å drive kritisk journalistikk på alle plattformer. Når NJ skal uttale seg om Media Norge må det gjøres på et prinsippielt grunnlag. Men innenfor en prinsippielle tenkning, må det også være rom for å vurdere ulike alterantiver i et mer langsiktig perspektiv, hva som tjener medlemmenes interesser i de ulike bedriftene som omfasttes av Media Norge, og hva som kan være tenkelige alternativer til Media Norge. Rune Valderhaug Leder Redaksjonsklubben Bergens Tidende Redaksjonsklubben i Fædrelandsvennen Media Norge-saken er blant de viktigste i mediehusets historie. Fædrelandsvennens klubb har under hele prosessen uttalt at vi er positive til en fusjon, selv om vi selvsagt også har noen reservasjoner. Når NJs Landsstyre skal komme med en uttalelse til Medietilsynets høringsnotat er det en begivenhet som er så viktig for oss at vi ønsker å være tilstede for å sikre at en beslutning taes på mest mulig solid grunnlag og til våre medlemmers beste. I forhold til redaksjonsklubbens synspunkt og argumentasjonen for det lagt på vei fult Aftenpostens. Legger ved en kronikk fra ansattes styrerepresentant Valerie Kubens. I tillegg til synspunktene som kommer frem der, samt tidligere velbrukte argumenter, kan jeg gi noen punkter som veier en del for egne medlemmers del: -> Kompetanseutvikling og utveksling. -> Mulighet for flere produkter og stillinger. -> Mer produktutvikling. -> Styrket argumentasjon for bedre lønnsutvikling. -> Større jobbsikkerhet. -> Karrieremuligheter. For å ha nevnt noe. Håper dette er ok. Mvh Christian Stavik Kronikk Valerie Kubens ansattes styrerepresentant Fædrelandsvennen N o rs k J o u rn a l is t la g, P o s tb o k s , O s lo S id e 7

8 Mens norsk næringsliv gjennom mange år er blitt utsatt for internasjonal konkurranse, har avisene inntil nylig vært skjermet.kastes Fædrelandsvennen til hyenene? I 2007 står Fædrelandsvennen overfor et av de viktigste veiskillene i avisens historie. Da bestemmes det om vi skal fortsette alene, eller om vi skal gå inn i et nytt aviskonsern, Media Norge, sammen med Aftenposten, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad. Som styremedlem i Fædrelandsvennen har jeg nesten fra dag en innsett at Media Norge kan bli garantisten for en sikker fremtid. Den erkjennelsen kom jeg til etter først å ha forsikret meg om at prosjektet verken har som mål å nedbemanne, eller lage like aviser kysten rundt. Mens resten av det norske næringslivet gjennom mange år er blitt utsatt for internasjonal konkurranse, har avisene inntil nylig vært skjermet. Det var bare spørsmål om tid før vi ville bli innhentet. Nå er vi blitt det. Og møtet har vært svært lite hyggelig. Det britiske investeringsselskapet Mecom, som i fjor kjøpte opp Orkla-avisene, har vist seg som en brutal, kynisk og hensynsløs aviseier. Ved konsekvent å sette selskapets krav om uanstendig høy driftsmargin foran avisenes samfunnsoppdrag, er Mecom blitt norske journalisters store mareritt. Dette, eller liknende mareritt, ønsker vi ikke skal ramme oss i Fædrelandsvennen. Internasjonaliseringen møter oss samtidig på en annen flanke, på den digitale. De amerikanske søkermotorene MSN og Google er de mest brukte her til lands. Av de 20 mest leste nettsidene i Norge, er ti utenlandske. Det er verdt å merke seg at avisenes viktigste konkurranse i fremtiden kommer fra nettsteder som ikke har egne redaksjoner, og som ikke har kvalitetsjournalistikk som mål. Foreløpig er vi i de digitale medienes tidlige barndom. Når avisene skal ta kvantespranget og utvikle store søkermotorer og nettsteder som kan konkurrere med internasjonale, trengs det betydelig kompetanse og uhorvelig med kapital hvis de skal makte å lage kvalitetsjournalistikk. Dette fikser ikke Fædrelandsvennen alene. Det er kun snakk om tid før internasjonale nettsteder har utviklet norske utgaver. Neste ledd er at de lager regionale utgaver. Sørlands-Google kan bli en realitet. Med mindre vi forholder oss aktivt til dette allerede nå, kan vi risikere å bli sittende igjen på bryggekanten og bli akterutseilt ved egen havn. Media Norge er laget først og fremst for å takle denne utfordringen; for å ha penger nok til å utvikle alle de nye digitale produktene som morgendagens mediebrukere vil etterspørre. I tillegg er det en målsetting å samordne innsatsen på det nasjonale annonsemarkedet og på samtlige støttefunksjoner for dagens papiraviser. Sett fra Fædrelandsvennens ståsted er det viktig å være del av et sterkt, norsk aviskonsern med finansielle muskler til å ta opp kampen med den internasjonale kapitalen; den som ikke er bundet av respekten for norske avisers tradisjoner og samfunnsoppdrag. Så vil mange spørre, kan man ikke bare fortsette som nå? Høyst sannsynlig kan vi ikke det. En ting er evnen til å takle de digitale utfordringene; en annen er at våre lokale eiere ikke nødvendigvis er så sikre i fremtiden som de var i fortiden. De andre regionavisene har på kort tid mistet en del av sine eiere og har havnet i bokholderiet til finansselskaper uten annen interesse enn å melke avisene for overskudd. Det kan kjapt skje også med Fædrelandsvennen. Gud forby! Da er et samboskap med flere av landets store mediebedrifter langt, langt å foretrekke. N o rs k J o u rn a l is t la g, P o s tb o k s , O s lo S id e 8

9 Som eneeier av Aftenposten og storaksjonær i regionavisene, skal Schibsted eie 50,1 prosent av aksjene i Media Norge. Det har mange mislikt, og hadde ønsket at Schibsted skulle solgt seg ytterligere ned. Det kan så være. Men det man ikke skal se bort fra, er at Schibsteds kontroll over Media Norge kan bli en trygghet, snarere enn en trussel. For det er faktisk forskjell på gode og dårlige aviseiere. Det har Mecom synliggjort. Schibsted er sprunget ut av, og er innforlivet med, selve grunnforutsetningen for norsk avisdrift: Avisens samfunnsoppdrag og vanntette skott mellom eierskap og redaksjon. Vår erfaring er at Schibsted har brakt profesjonalitet inn i Fædrelandsvennens eierskap de siste 15 årene. For oss har Schibsted vært en god eier. Men også Schibsted er på utenlandske hender, kan man innvende, ettersom 54,7 prosent av aksjene i Schibsted er eid av utlendinger. Heldigvis har Schibsted regler for stemmebegrensning som sikrer at ingen eier kan stemme for mer enn 30 prosent av aksjene, så faren er ikke overhengende for Mecom-liknende tilstander med utenlandske blodsugere i Media Norge. Medietilsynet har varslet at det ikke liker Media Norge. Motstanden koker ned til at tilsynet mener Media Norge kan bli en trussel mot ytringsfriheten og mangfoldet i avisverden. En slik holdning forutsetter at tilsynet mener Schibsted vil kunne la seg friste til å legge seg opp i hva redaktørene skal trykke. Hittil i landets historie har det ikke skjedd. Tvert i mot har vi i Fædrelandsvennen i nærkontakt med Schibsted fått demonstrert Schibsteds respekt for norske redaktørers udiskutable uavhengighet. Det er uten tvil en fordel å ha eiere med forankring dypt i samme kulturelle og juridiske grunn som oss selv, med forståelse og aksept for rammeverket omkring norsk avisdrift. Jeg forutsetter at Medietilsynet ser det som sin oppgave å sikre norske aviser slike rammer også for fremtiden. Det kan umulig være norsk lovs og norske myndigheters oppgave å motvirke gode, norske løsninger som i neste omgang åpner for at norske aviser blir internasjonalt åtselsbytte. Ute i verden sitter Mecom-hyenene klar til å kaste seg over oss. Ytringsfriheten og mediemangfoldet i Media Norge sikres dessuten gjennom at redaktører, direktører og styreledere med ansattes tilslutning har snekret et omfattende, vedtektsfestet rammeverk som sikrer redaksjonell frihet ut over dagens redaktørplakat. I dette ligger det en trygghet i at vedtektsendringer i fremtiden må ha oppslutning fra 90 prosent av eierne. For oss ansatte er det dessuten av stor betydning at vi sikres tre av de ni plassene i det enkelte avisstyret, samt i Media Norges konsernstyre. Ytringsfriheten og mangfoldet styrkes for øvrig ved at vedtektene til Media Norge sikrer hver enkelt avis rett til å ha egen formålsparagraf og seks styremedlemmer med bosted i regionen. Egne stiftelser kan opprettes for å godkjenne redaktørvalg, og redaktørene gis vetorett til å bestemme hvilke redaksjonelle samarbeidsprodukter de vil trykke i egen avis. Bedre sikring mot uønsket eierstyring er det vanskelig å lage. Slik sett vil avisene i Media Norge få sterkere redaksjonelt vern enn landets øvrige, norske aviser. Men den viktigste garantien for ytringsfrihet og kvalitetsjournalistikk kan imidlertid ikke reguleres ved lov: Den som sikrer redaksjonene nok penger til å drive kritisk, undersøkende kvalitetsjournalistikk. Høye driftsmarginer er en større trussel for ytringsfriheten enn eierstyring av avisenes innhold. Derfor er det viktig at N o rs k J o u rn a l is t la g, P o s tb o k s , O s lo S id e 9

10 Fædrelandsvennen sikres eiere med forståelse for at opplagstall henger symbiotisk sammen med redaksjonelle ressurser. Faren er ikke overhengende for Mecom- liknende tilstander med utenlandske blodsugere i Media Norge. Redaksjonsklubben i Aftenposten Jeg greier ikke å skrive noe utførlig om dette innen 10. mai siden jeg har vært på to ukers ferie i Spania, og ingen andre her har hatt tid/mulighet til å gjøre det. Men bare en liten kort oppsummering likevel; Etter avtale med Christian sier jeg noen ord om hvordan vår holdning har vært til fusjonen. Kort sagt går jo den ut på at vi her tror at et samarbeid vil sikre arbeidsplasser og økonomi bedre enn om vi fortsetter hver for oss. Dette kunne godt ha skjedd uten endring i eiersitsen, men vi ser likevel ikke Media Norge som noen trusel mot mangfoldet. Vi har kunnskap om hvordan Schibsted har opptrådt som medieeier, og må ta denne erfaring med i vurderingen, og det gjelder både fra Norge og fra Sverige og noen andre land. Vi skjønner jo likevel at det kan reises innvendinger mot at en eier får kontroll over så mange aviser/medier og at det er helt legitimt med slike innsigelser. Vår erfaring med fire nedbemanningsrunder har nok også spilt inn når denne saken skal vurderes. Det er lett å glemme hva som ligger bak oss når det går så godt som det gjør nå, men det vil nok ikke fortsette slik til evig tid. Nyheten om at Dagbladet må/skal spare 150 millioner til er vel nok et eksempel på at vi lever i en tøff verden og vi tror altså her at vi står bedre rustet overfor nye vanskeligheter i et tett og nært samarbeid som Media Norge vil innebære et samarbeid som ikke vil rokke ved selvstendige og sterke redaksjoner og egenarten. Vår mangel på frykt for det ukjente har nok også sammenheng med at vi her kjenner kollegene i regionavisene godt gjennom det redaksjonelle samarbeidet vi har hatt gjennom mange år og det faktum at det har vært og er et meget godt samarbeid mellom klubbene. Vi har stor respekt for våre kolleger i regionavisene på alle måter. Klubblederne i regionavisene har vært til god hjelp og støtte for meg og de øvrige tillitsvalgte her hele tiden, også i de seks vanskelige årene med nedbemanning og problemer en masse. For meg som klubbleder har ett av de viktigste spørsmålene vært; vil våre arbeidsplasser være sikrere i et Media Norge enn om vi fortsatte som i dag når neste nedtur kommer? Jeg tror svaret på det er ja. Dessuten trenger vi penger og kraft for å henge med i utviklingen, både på papir og nett. Selvsagt er det også andre forhold som har virket inn før vi tok vårt standpunkt også Tinius rolle som hovedeier og hans engasjement på ulikt vis. Håper dette kan være til hjelp i mellomtiden, og jeg utdyper selvsagt dette muntlig. N o rs k J o u rn a l is t la g, P o s tb o k s , O s lo S id e 1 0

11 Med vennlig hilsen Håkon N o rs k J o u rn a l is t la g, P o s tb o k s , O s lo S id e 1 1