Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010

Transkript

1 Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010 I Norge har vi i en årrekke hatt forutsigbare rammebetingelser for pressen: Merverdiavgiftens (momsens) 0-sats på avisenes opplagsinntekter har vært en lik støtteordning for alle aviser. Den har hatt som formål å bidra til å opprettholde og utvikle en aktiv og samfunnsengasjert kvalitetsjournalistikk. Dette er en ressurskrevende journalistikk, blant annet basert på fri og uavhengig nyhetsformidling, kritisk gransking av offentlige beslutninger og disses følger for hele eller deler av befolkningen og sist, men ikke minst: analyse, kommentar og debatt rundt samfunnsutviklingen. I tillegg til den generelle støtteordningen gjennom 0-momssatsen, har den direkte pressestøtten hatt som formål å tilgodese de økonomisk mest utsatte avisene. Hensikten har vært å bidra til at et mangfold av mediestemmer kan bli hørt, både nasjonalt og lokalt. Resultatene tyder på at ordningene har vært rimelig vellykkede ut fra hensikten: A) 0-momssatsen på avisenes inntekter fra leserne har så langt gjort det mulig å holde forholdsvis lave priser på norske aviser. Det har medvirket til norsk dagspresses meget store utbredelse, som i forhold til folketallet ligger i toppskiktet på verdensbasis. B) Ordningen har fungert rettferdig internt i mediebransjen, fordi den har hatt den samme markedsmessige effekt for en stor riksavis som for en liten lokalavis. 0-momssatsen har vært og er det helt sentrale offentlige og generelle virkemiddel for å bidra til å fremme og opprettholde god og samfunnsnyttig journalistikk. C) Samtidig er det utvilsomt at flere av de avisene som har nytt godt av den direkte pressestøtten, ikke ville eksistert uten den. Det norske mediebildet, og det lokale og nasjonale ordskiftet, ville vært fattigere uten mange av disse publikasjonene. Når endringer av eksisterende ordninger skal vurderes, ser Schibsted det som viktig å minne om at det er journalistikks betydning i og for samfunnsutviklingen som er utgangspunktet for de økonomiske rammebetingelser pressen er gitt fra det offentlige. Følgelig er det ikke norske mediebedrifter eller deres produkter som sådan som påkaller seg samfunnets støtte, men det faktum at deler av den journalistiske virksomheten har en anerkjent viktig funksjon for fellesskapet. Dette prinsippet bør fortsatt være grunntanken bak norske mediestøtteordninger, etter Schibsteds syn. 1

2 Schibsted mener: Mer enn noen gang trenger vi gode rammebetingelser for norsk journalistikk. 0-momssatsen på inntekter fra leserne er det viktigste bidraget til dette fra det offentlige. Ordningen må beholdes. Schibsted legger til grunn at den økonomiske utviklingen for norsk presse fremover ikke blir sterk. Det gjelder for aviser, som er utsatt for betydelige konjunktursvingninger og økende konkurranse fra online-virksomhet. Men det gjelder også for redaksjonelt fundert onlinevirksomhet, som i større grad enn tidligere angripes av utenlandske aktører. Inntektene fra annonsemarkedet spres på flere publiseringsplattformer og langt flere aktører enn tidligere, og en økende del av annonsekronene går til virksomheter uten journalistisk innhold, som FINN.no og Google.com. For norske utgivere av papiraviser er 0-momssatsen på inntekter generert fra leserne den viktigste ordningen som kan bidra til å opprettholde avisenes kvalitetsjournalistikk og slik vil det være i særlig grad i en periode hvor både store og mindre avisbedrifter allerede utsettes for store økonomiske utfordringer og befinner seg i en krevende omstillingsprosess. En rekke mediebedrifter i Norge vil ventelig få betydelige problemer dersom denne ordningen skulle forsvinne. Det vil kunne tvinge fram prisøkninger på aviser som norske lesere ikke er vant til, som i sin tur vil kunne svekke avisene ytterligere med akselererende opplagsfall i en situasjon hvor alle aviser arbeider intenst med nyskapning og produkttilpasning overfor leserne og har et sterkere behov enn på lenge for stabile rammebetingelser. Det vil også direkte kunne gjøre det nødvendig med nye kostnadskutt og nedbemanninger, som til tross for riktige bedriftsøkonomiske og redaksjonelle prioriteringer unektelig kan svekke den viktige, men ressurskrevende, journalistikkens kår innad i den enkelte bedrift. Schibsted mener: 0-momssatsen må gjøres plattformnøytral. En rekke nettaviser driver den samme samfunnsmessig betydningsfulle journalistikken som papiravisene, og bør komme inn under ordningen Den granskende, kritiske, analyserende og kommenterende journalistikken er en garantist for at demokratiet fungerer i hverdagen. De eksisterende norske mediestøtteordningene har vært rettet inn mot avisene fordi aviser trykt på papir har vært den viktigste plattformen for utbredelse av denne journalistikken. Fremveksten av nettaviser er stor, og nettet som plattform for viktig samfunnsinnrettet journalistikk har vært sterkt økende i flere år. 2

3 I dag er nesten alle nettaviser stort sett uten inntekt fra lesermarkedet. Det er bare papiravisenes PDF-utgaver og enkelte spesialtjenester i et fåtall nettaviser som det blir tatt betaling for. Disse faller i dag utenfor 0-momssatssystemet og blir belastet med full merverdiavgift. Dette kan etter Schibsteds syn ikke være rimelig. Avisenes PDF-utgaver er kopier av papiravisene, og sendes ut til de lesergrupper som ellers ikke nås så lett eller hurtig gjennom papirdistribusjonen. Journalistikken i PDF-utgavene er beviselig nøyaktig den samme som i de trykte avisene. Dette understreker det urimelige i at PDF-utgavene faller utenfor reglene for praktisering av 0-momssatsen. Denne situasjonen må endres. 0-momssatsen må altså gjøres nøytral i forhold til publiseringsplattform, fordi det er de journalistiske kriteriene som må ligge til grunn for støtteberettigelse. En rekke nettaviser i Norge driver en journalistikk som etter Schibsteds oppfatning faller klart innenfor rammen av hva som har en anerkjent betydningsfull funksjon i samfunnet. Nettavisene har i liten grad utviklet inntekter fra lesermarkedet, og det har hittil vært en vanlig vurdering at det kan være vanskelig å oppnå. På den annen side er det et sterkt behov for å utvikle inntektsstrømmer fra leserne også på nettet, rett og slett fordi inntektene trenges for å finansiere journalistikken. Det ville være synd om noe annet enn 0-momssats på mulige inntekter fra brukerne skulle gjelde for denne publiseringsplattformen, eller for andre og fremtidige plattformer, når hensikten er å utvikle og støtte opp om god og viktig journalistikk. Schibsted mener: Mediestøtteutvalget bør i vurderingen av fremtidens mediestøtteordninger også se det urimelige i at det spesielt statsstøttede NRK søker å delfinansiere sin nettavis-virksomhet med annonser. Nettavisene er utsatt for en konkurranse som papiravisene ikke er, og som Mediestøtteutvalget etter Schibsteds oppfatning bør ta med i sine vurderinger i samband med de fremtidige mediestøtteordningene: NRK, som har en helt spesiell posisjon i det norske samfunn som statseid kringkaster, finansiert med mer enn fire millarder kroner i lisensinntekter, er mer aktiv på nettet med journalistisk virksomhet enn det de fleste private publisistiske aktører i landet har mulighet til. Konkurransen mellom NRK og de private nettavisene om den beste journalistikken er hard, og slik må det være. Men konkurransen blir etter Schibsteds vurdering urimelig når den særlig statsstøttede statskringkasteren dessuten søker å delfinansiere sin nettavis-virksomhet ved annonsesalg. I en medievirkelighet hvor fremtidige inntektsmodeller er usikre, og hvor det offentlige 3

4 nettopp i tråd med dette arbeider med medienes rammebetingelser i årene som kommer, blir det spesielt uheldig med det man godt kan kalle en statssubsidiert konkurransevridning for norske nettavisers del. NRKs konkurransevridende virksomhet på nett bør stanses, og kan vanskelig ses isolert fra de vurderingene Mediestøtteutvalget ellers gjør seg. Schibsted mener: Hovedkriteriet for mediestøtte bør være at støtten skal bidra til å fremme den journalistikk som er av betydning for samfunnsdebatten og demokratiutviklingen i Norge. De tradisjonelle papiravisene og nå også en rekke nettaviser har vært og er de viktigste bærerne av den samfunnsinnrettede journalistikken. De har vært og er det gjennom mengden av saker som bringes fram, og gjennom frekvens på publisering. Det har vært og er diskusjoner om særlig ukepressen og fagpressen skal kunne omfattes av offentlige mediestøtteordninger. Et mediums publiseringsfrekvens kan vanskelig være et godt støttekriterium. Schibsted mener imidlertid at det går et skille mellom innhold som presenteres i KK, Kvinner og Klær, og innhold i KK, Klassekampen. Schibsteds vurdering er at god journalistikk er viktig i alle redaksjonelt funderte medier, men at ikke all god journalistikk bør være støtteberettiget. Hovedkriteriet for mediestøtte også fremover bør være at støtten bidrar til å fremme den kvalitetsjournalistikk som er av betydning for samfunnsdebatten og demokratiutviklingen i landet. Støtte bør begrenses til de medier som har dette som en vesentlig del av sin journalistiske virksomhet. Staten har en oppgave i å være varsom med å fastsette støttekriterier som kan oppleves som direkte førende på den konkrete utøvelse av journalistikk men et generelt vesentlighetskriterium synes å være nødvendig. for SCHIBSTED ASA Rolv Erik Ryssdal (sign) konsernsjef 4

5 5