NOTAT. Generalforsamlingen i Journalisten (Landsstyret) Jahn-Arne Olsen Dato: Saksnummer:

Transkript

1 NOTAT Til: Generalforsamlingen i Journalisten (Landsstyret) Fra: Jahn-Arne Olsen Dato: Saksnummer: Sammenslåing NJ og Journalisten Når Journalistens papirutgave legges ned, forsvinner grunnlaget for merverdiavgiftfritaket. Vi risikerer at overføringene fra NJ til Journalisten kan bli regnet som omsetning og dermed bli mva-pliktig. Det vil i så fall representere en stor og i høyeste grad uønsket økonomisk belastning for NJ og Journalisten. Dette kan unngås ved å avvikle Journalisten som eget selskap og integrere virksomheten i NJs sekretariat. Det reiser en rekke nye problemstillinger, og det er disse som er tema for dette notatet. Et kort tilbakeblikk Journalisten ble skilt ut som et eget selskap 1. januar Fram til da var fagbladets medarbeidere ansatt i NJ, og NJs arbeidsutvalg var Journalistens styre. Utskillelsen var en del av organisasjonsgjennomgangen som førte til at PR- og informasjonsmedarbeidere ble kastet ut av NJ. Medlemskapet ble knyttet til at man arbeidet for bedrifter som hadde Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten i vedtektene. Og for å synliggjøre Journalistens uavhengighet ble det i tillegg etablert et eget styre uten medlemmer fra landsstyret. Senere er dette modifisert gjennom endringer av vedtektene som ikke lenger krever at medlemmene må arbeide for bedrifter som har Redaktørplakaten og Vær Varsomplakaten i vedtektene. Og ved at NJs nesteleder ble valgt til styreleder på ekstraordinær generalforsamling i desember Sammenslåingen kan reise spørsmål om vi nå skal tilbake til ordningen før Det er ikke hensikten. Endringene gjennomføres for å unngå at virksomheten underlegges langt hardere avgiftsvilkår enn i dag. For øvrig er problemstillinger knyttet til den redaksjonelle uavhengigheten grundig omtalt under. Ved en eventuell endring av reglene for merverdiavgift for virksomheter av vår type, vil det være naturlig at landsstyret igjen drøfter organiseringen. Virksomhetsoverdragelse Medarbeiderne vil ikke lenger være ansatt i Journalisten, men i Norsk Journalistlag med samme stillingsbenevnelse og stillingsinnhold som i dag. Siden tiltaket er en virksomhetsoverdragelse, vil de ansatte ha med seg alle rettigheter fra Journalisten og inn i NJ. Dette gjelder lønn samt alle individuelle og kollektive avtaler.

2 Tjenestepensjonsloven krever at alle ansatte har samme pensjonsordning. Siden vi har likelydende pensjonsavtale, representerer dette ingen økonomiske forpliktelser for NJ. Ved å etablere Journalisten som egen avdeling, har man et organisatorisk rammeverk for å ivareta individuelle og kollektive avtaler på linje med NJs fagstab og administrasjon. Alle tre avdelinger vil ha et avtaleverk som bygger på Journalistavtalen (MBL Avis) og i tillegg ha egne tillitsvalgte, separate lokale avtaler og egne lønnsoppgjør. Redaksjonell uavhengighet Den redaksjonelle uavhengigheten ivaretas primært ved at NJ bestemmer at Journalisten skal redigeres etter Redaktørplakaten. Slik er det i dag, og slik vil det også være etter en sammenslåing. I Redaktørplakaten heter det at «redaktøren leder og har ansvaret for sine medarbeideres virksomhet», hvilket innebærer at ingen andre har styringsrett, heller ikke i en sammenslått organisasjon. Dette innebærer også at det er redaktøren som ansetter de redaksjonelle medarbeiderne. Selv om dette ikke er formulert i plakaten, er dette en hevdvunnen og helt logisk konsekvens av formuleringen over. Ansiennitet Utgangspunktet ved virksomhetsoverdragelser er at de som overføres tar med seg sine rettigheter, herunder også ansienniteten i det selskapet man overføres fra, inn hos ny arbeidsgiver. I et sammenslått NJ/Journalisten vil det kunne bli en diskusjon om ansiennitetsprinsippet ved en eventuell framtidig nedbemanning i NJ. Skal utvalgskretsen være hele virksomheten eller skal den begrenses til de enkelte avdelinger? Det generelle utgangspunkt er at virksomheten skal ses under ett, med den konsekvens at den med lengst ansiennitet forutsatt at vedkommende er kvalifisert går foran andre med kortere ansiennitet. Den med kortest ansiennitet må vike selv om vedkommende er (like godt eller litt bedre) kvalifisert. Dette vil i prinsippet kunne skje i alle avdelinger i NJ, f.eks. ved at en rådgiver eller organisasjonssekretær (med journalistbakgrunn og lengre ansiennitet) krever en eventuell ledig redaksjonell stilling i Journalisten. Og motsatt ved at en som arbeider i Journalisten mener å være berettiget til en stilling i andre avdelinger i NJ som vedkommende er kvalifisert til. Dersom den redaksjonelle virksomheten i NJ organiseres med «tette skott» eller med armlengdes avstand mellom redaksjonen og de øvrige avdelinger, vil det kunne få betydning for utvalgskretsen ved eventuell nedbemanning. Det kan tenkes at en strengt atskilt redaksjonell avdeling, med egen redaktør som alene foretar ansettelser av de redaksjonelle medarbeidere, og som har en egen økonomi, egne lønnsforhandlinger, egen lønnsavtaler mv, vil kunne føre til at utvalgskretsen ved eventuell nedbemanning i «Journalisten» begrenses til denne avdelingen. Og motsatt; at ansatte i øvrige avdelinger i NJ muligens ikke kan påberope seg ansettelse i «Journalisten» dersom nedbemanning må skje i NJs andre avdelinger. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 2

3 Jussen på dette spørsmålet er imidlertid ikke åpenbar. For NJ er det uansett et politisk valg hvilken løsning man som arbeidsgiver ønsker i slike situasjoner. Dette vil uansett ikke få betydning for den enkeltes rett til eventuelt å prøve sin sak enten i forhandlinger eller ved søksmål. Hensynet til eventuell framtidig nedbemanning i NJ skal likevel ikke begrunne en organisering av NJs redaksjonelle virksomhet. Den må organiseres på en måte som sikrer den redaksjonelle uavhengigheten på en best mulig måte. NJs organisering i ulike avdelinger må begrunnes i hensynet til hva som er riktig i forhold til den virksomhet som skal utøves både i redaksjonen og de øvrige avdelinger. Eget styre? Dagens styre har følgende oppgaver i henhold til vedtektene: o ansette redaktør o utarbeide strategiplan o stillingsrammer og budsjett, herunder investeringer o lønns- og arbeidsforhold for de ansatte o årsmelding og regnskap Det er to mulige styringsmodeller for et integrert Journalisten. Redaktøren ansattes og rapporterer til landsstyret på lik linje med sekretariatslederen. Slik er det for eksempel i Utdanning, bladet til Utdanningsforbundet. Sentralstyret vedtar budsjett og virksomhetsplan og eventuelt nye, større tiltak. Landsstyret utpeker et styre som har samme ansvar som dagens styre. Løsningen med et eget styre vil bidra til «en armlengdes avstand» mellom eier og den redaksjonelle virksomheten. Kommersiell virksomhet I planene for «nye Journalisten» er det forutsatt at overføringene fra NJ fastsettes etter samme prinsipper som i dag. Det er også forutsatt at Journalisten må skaffe kommersielle inntekter i samme størrelsesorden som overføringene fra NJ. Det er sannsynlig at den kommersielle virksomheten kan drives både friere og mer effektivt med et eget styre. Arbeidet med nye forretningsmodeller vil være en naturlig del av Journalistens virksomhet. I en sammenslått organisasjon er det viktig at planlagte satsinger også utreder eventuelle skatte- og avgiftsmessige aspekter, samt administrative konsekvenser for NJ, for eksempel for regnskapsavdelingen. Det må også være styrets oppgave å avklare og finne løsninger på eventuelle interessemotsetninger mellom Journalistens og NJs øvrige drift. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 3

4 En del av NJs regnskap Dagens NJ-regnskap inneholder rapport fra tre virksomhetsområder: Drift Vederlag Konfliktfondet Etter sammenslåingen vil Journalistens regnskap etableres som et fjerde område i NJs årsregnskap. Overskudd og underskudd i Journalisten vil påvirke NJs årsregnskap. For å tydeliggjøre styrets og redaktørens ansvar for forsvarlig drift, bør eventuelle overskudd øremerkes som Journalistens egenkapital. Det må også være et tydelig premiss at redaktørens prokura er knyttet til det vedtatte årsbudsjettet, og det må ligge en tilsvarende plikt på styret til å rapportere større avvik på inntekts- og kostnadssiden som kan få konsekvenser for NJs øvrige drift. Endre NJs vedtekter? Jeg vil anbefale bestemmelsen om medlemsblad tas ut av dagens vedtekter, og at det ikke tas inn nye bestemmelser om Journalisten i vedtektene. I dagens usikre situasjon mener jeg det er uheldig om det skulle ligge vedtektsmessige hindringer for mulige nye forretningsmodeller, samarbeidskonstellasjoner og eierforhold. Jeg vil derimot anbefale at landsmøtet orienteres om de endringer som foreslås under, og at landsstyret gjennom landsmøtevedtak får de nødvendige fullmakter for å kunne gjennomføre større endringer i neste periode. AU har behandlet saken og anbefaler generalforsamlingen i Journalisten å fatte følgende vedtak: Journalisten opphører som eget selskap 31.desember 2014 og integreres i NJs øvrige virksomhet fra 1. januar NJ blir arbeidsgiver for de som er ansatt per 1. januar Gjeldende individuelle og kollektive avtaler videreføres i NJ. Alle ansatte blir med i NJs pensjonsordning. Journalistens redaksjonelle og forretningsmessige virksomhet organiseres som en egen avdeling og resultatenhet i NJ under ledelse av redaktøren. Landsstyret velger et eget styre for Journalistens virksomhet og regulerer rammene for virksomheten i egne vedtekter. Landsstyret vedtar hvert år overføringer fra NJ til Journalistens drift og behandler styrets årsmelding og regnskap. Journalistens regnskap skal være en del av NJs regnskap. Eventuelle overskudd avsettes som øremerket egenkapital for Journalisten. Følgende vedtekter gjelder for Journalisten fra 1. januar 2015: Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 4

5 1. Formål Journalisten er medlemsorganet til Norsk Journalistlag og skal drive kritisk og undersøkende journalistikk. Publikasjonen skal drive nyhetsformidling, dekke journalistenes faglige og sosial kår, følge NJs virksomhet og være et forum for mediefaglig debatt. 2. Utgiver Norsk Journalistlag eier og utgir Journalisten. Virksomheten er organisert som en egen avdeling i Norsk Journalist og ledes av redaktøren. Journalisten redigeres i samsvar med Redaktørplakaten og norske mediers felles regelverk slik det blant annet er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. 3. Landsstyret Landsstyret fastsetter formål og vedtekter for Journalisten, velger styre, vedtar størrelsen på de årlige overføringene fra NJ til Journalisten og vedtar regnskapet i forbindelse med behandlingen av NJs årsregnskap. Landsstyret behandler Journalistens strategiplan og større omlegginger av driften. Endringer av formål og vedtekter krever 2/3 flertall i landsstyret. 4. Styret Styret skal bestå av fem medlemmer og tre varamedlemmer. Styret og styrets leder velges for to år av gangen på det første landsstyremøtet etter landsmøtet. De ansatte velger et styremedlem og et varamedlem. Styret ansetter redaktør, utarbeider strategiplan, behandler og godkjenner virksomhetsplan og budsjett, herunder stillingsrammer og investeringer, samt lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte. Styret har et særskilt ansvar for å følge den økonomiske utviklingen og for å informere NJs landsstyre ved større avvik. Styret utarbeider årsmelding og regnskap som legges frem for landsstyret. 5. Redaktøren Redaktøren forutsettes å dele NJs grunnsyn slik det er uttrykt i NJs formålsparagraf. Redaktøren ansetter Journalistens medarbeidere og leder Journalistens redaksjonelle og forretningsmessige virksomhet innenfor det styrevedtatte årsbudsjettet. Redaktøren rapporterer til styret. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 5