Polaris Media ASA Trondheim. Til. Ekspertutvalget som gjennomgår medieeierskapsloven v/ leder Mona Søyland HØRINGSUTTALELSE FRA POLARIS MEDIA

Transkript

1 Polaris Media ASA Trondheim Til Ekspertutvalget som gjennomgår medieeierskapsloven v/ leder Mona Søyland Trondheim, 9. februar 2012 HØRINGSUTTALELSE FRA POLARIS MEDIA Vi viser til det pågående arbeidet med å foreta en gjennomgang av reguleringer når det gjelder eierskap i mediene. Denne uttalelsen sendes til ekspertutvalget som Kulturdepartementet oppnevnte i 2011, og som har en frist til 31. mars 2012 med blant annet å legge frem en vurdering av behovet for lovendringer. Polaris Media er et regionalt basert mediekonsern med hovedkontor i Trondheim og representerer mer enn 30 norske mediehus fra Nordfjord i sør til Finnmark i nord. Disse mediehusene gir ut tradisjonsrike dagsaviser som Adresseavisen, Sunnmørsposten, Romsdals Budstikke, itromsø og Harstad Tidende, men også en flora av fådagersaviser som når ut til så godt som alle i sine lokalsamfunn. Papiravisene har mer enn lesere, og alle mediehusene har egne nettaviser med en samlet oppslutning på ca 1,2 millioner brukere hver uke. Polaris Media er det eneste mediekonsernet med hovedkontor utenfor Oslo. På en tydelig måte representerer selskapet de lokale mediehus som preger det norske medielandskapet. Innledning Vi er kjent med at høringsfristen som ble satt, egentlig har gått ut. Samtidig forstår vi det slik at ekspertutvalget ønsker innspill, og vi håper det legges opp til en løpende prosess frem til vurderingene blir sendt til departementet. Vi registrerer med tilfredshet at utvalget både åpner for innspill og får utarbeidet eksterne rapporter om konsekvensene av konsentrasjon innen medieeierskap. I lys av dette håper vi at også våre innspill blir tatt med i de vurderingene som utvalget gjør. Samtidig vil vi avstå fra å gå veldig bredt og detaljert til verks og heller konsentrere oss om 1

2 det vi anser som aller viktigst. Derfor går vi ikke inn på alle sidene av det mandatet som ekspertutvalget jobber etter. Lov om eierskap i medier En av grensene i dagens medieeierskapslov for å definere om en aktør har en betydelig eierstilling, er kontroll av en tredjedel eller mer av det samlede dagsopplaget for dagspressen. Tilsvarende grense gjelder for henholdsvis seertall og lyttertall i fjernsyn og radio. Dersom en erverver alene eller i samarbeid med andre får en betydelig eierstilling i det aktuelle mediemarkedet, og dette er i strid med formålet i loven, kan Medietilsynet gripe inn mot ervervet. Formålet i loven er å fremme ytringsfriheten, de reelle ytringsmuligheter og et allsidig medietilbud. Dette er et formål vi selvsagt gir vår fulle støtte. Flere andre virkemidler er også med på å støtte dette. Det viktigste er vernet av redaktørrollen og redaktørplakaten, som sikrer redaksjonell uavhengighet også i forhold til eiere. I tillegg er mediestøtte ikke minst til fådagersavisene med på å støtte mangfoldet. Eierskap og mangfold Når det gjelder medieeierskapsloven, kan man få et inntrykk av at mange både i og utenfor bransjen mener at loven ikke fungerer etter hensikten og bør fjernes. Så enkelt er det ikke. For å oppnå lovens formål, må vi ha sterke og levedyktige mediehus som er bevisst sin rolle i et demokratisk samfunn. For å oppnå dette, er det ikke likegyldig hvem som eier mediehusene. Det er viktig med langsiktige og sterke medieeiere, og det er viktig med et mangfold når det gjelder eierskap. Etter vårt syn er det klart at eierskap og mangfold henger sammen. For stor konsentrasjon av eierskap, går ut over mangfoldet. Et rimelig mangfold også når det gjelder medieeierskap har vært regnet som ett av vilkårene for reell ytringsfrihet. Rimelig spredning av eierskap i mediene er likevel ikke tilstrekkelig. Det har også betydning hvem som er betydelige eiere i våre medier. Det er etter vårt syn ønskelig med et solid innslag av norske eiere, ikke minst for å styrke verdier som norsk språk, identitet og kultur. Det er kanskje ikke så overraskende at vi fra Polaris Medias side vil påpeke at det også har en stor verdi å ha sterke eiermiljø utenfor Oslo. Av de store mediekonsernene i Norge innen dagspresse, er det som nevnt bare Polaris Media som har sin forankring utenfor hovedstaden. Hovedkontoret er i Trondheim, og alle mediehusene er solid plantet langs kysten fra Nordfjord til Finnmark. Det i seg selv er med på å skape og ta vare på en annen kultur og gi et mangfold som er viktig i det norske medielandskapet. Tre konsern I dag er Polaris Media det fjerde største mediekonsernet i Norge. Ved en eventuell godkjenning av A-pressens oppkjøp av Edda Media, noe som foreløpig er uavklart, vil Polaris Media være det tredje største. En lov skal selvsagt vurderes på et prinsipielt grunnlag uavhengig av det som skjer fra dag til dag. Det er likevel ikke til å komme forbi at den siste tids hendelser er med på å synliggjøre hvilke konsekvenser ulik utforming av loven kan gi 2

3 og i ytterste konsekvens om medieeierskapsloven skal være et viktig redskap i mediepolitikken eller ikke. Ut fra dette bør ekspertutvalget etter vårt syn legge vekt på en scenarietenking. Hvordan kan dette utvikle seg? Hvilke konsekvenser kan det få om grensen for betydelig eierstilling blir hevet til 40 prosent? Hva skjer om de regionale grensene tas bort? Hva skjer dersom regelen om krysseierskap fjernes? Er det mulig å forene behovet for å ha sterke og langsiktige eiere med behovet for mangfold og flere eiermiljø? Vi mener at loven må legge til rette for at det kan være minst tre eller flere sterke mediekonsern her i landet. Det er lagt frem forslag om at dagens grense på en tredjedel av avisopplaget skal heves til 40 prosent. Dette vil vi advare mot. Store endringer Det er ingen tvil om hvor viktig det er med sterke eiere som tenker langsiktig, som har god økonomi og som har evne og vilje til omstilling og innovasjon. Både brukermarkedet og reklamemarkedet er i sterk endring innen mediebransjen. Det er ikke lenger selvsagt at alle leser en eller flere aviser. Det er ikke selvsagt at en stor andel av reklamekronene går til mediehusene som satser på avis og nettilbud. Konkurransen om leserne, brukerne og annonsørene er hardere enn noen gang. Vanene endrer seg raskere og raskere. Det krever sterk rygg å henge med i utviklingen. Vi må våge å prøve og feile og satse på nytt. Mange mediehus som tidligere hadde all fokus på å gi ut avis, har de senere årene kanskje vært innom radio, TV og en rekke ulike satsinger for så å ha full fokus på avis og digitale tilbud på nett, lesebrett og mobil. Scenarier og konsekvenser Men selv om det er viktig med eiere som har solid økonomi, satser på journalistikk og har vilje til å tenke langsiktig og gå i spissen for nødvendig omstilling, er det ikke slik at alle bør ha samme eier. Vi vil også advare mot at hovedtyngden av norske mediehus kan bli delt mellom bare to eiere. Det er flere aktører som mener at den nasjonale eierskapsgrensen bør heves til 40 prosent, og at de regionale begrensningene bør fjernes. Det ville i så fall innebære at A-pressen ville ha fått godkjent kjøpet av Edda Media. Det nye konsernet ville ha omfattet 83 mediehus om vi legger medieeierskapsregisteret til grunn. Om selskapenes egne anslag over antall mediehus blir brukt, er tallet over 90. A-pressen ville da eie litt under 28 prosent av det norske dagsopplaget. Det er også innenfor dagens grense på 33,33 prosent for betydelig eierstilling. Derimot kommer A-pressen over grensene for betydelig eierstilling både i forhold til krysseierskap (to konsern som begge eier mer enn 10 prosent) og eierandel på regionalt nivå, der konsernet kommer langt over grensen på 60 prosent i to regioner (Vestviken og Østviken) mediehus Om de sistnevnte grensene blir fjernet, og grensen for eierskap på nasjonalt nivå blir hevet til 3

4 40 prosent, kan A-pressen kjøpe enda flere mediekonsern. Ved å kjøpe hele Polaris Media med sine 32 mediehus, blir andelen rundt 37 prosent. Fortsatt er det rom for også å kjøpe Jæren Avis, som eier en rekke lokalaviser, og Agderposten, som også eier flere lokalaviser. Først da vil A-pressen stange i taket på 40 prosent og eie 122 mediehus, eventuelt mellom 130 og 140 mediehus om vi også teller dem som ikke er opplistet i registeret. Vi mener at dette ikke er en ønsket utvikling. Derfor vil vi advare mot en slik regelendring. Betenkelig med todeling Vi mener det er sterkt betenkelig at det ligger så snublende nær at medie-norge kan bli delt mellom kun to sterke eiere. Vi nevnte tidligere at redaktørplakaten og vern om redaktørrollen også er med på å sikre formålet i loven. Det er også helt klart at den uavhengige redaktøren står sterkt i Norge. Eierne har ingen tradisjon for å gripe inn i redaksjonelle spørsmål, slik vi ser i en del andre land. Men det blir litt naivt å tro at det alltid vil være slik. Det er eierne som legger de finansielle rammene også for det redaksjonelle arbeidet, og vi må minne om at det er eierne som ansetter og avsetter ansvarlige redaktører. Det er en makt som er mer enn sterk nok til å sette sitt preg på hvordan avisene skal redigeres. Derfor er det ingen grunn til å bagatellisere mulige følger av eierkonsentrasjon. Det er en viktig overlevelseskraft for norske mediehus å være tilknyttet et større fellesskap. Men det er også viktig at det er flere alternative mediekonsern av en viss størrelse og tyngde. Vi konstaterer at professor Eli Skogerbø ved Universitetet i Oslo i den ene rapporten som ekspertutvalget har fått utarbeidet, konkluderer med at en grense på rundt 30 prosent vil bidra til at vi fortsatt kan ha tre store eiergrupperinger i det norske mediehusmarkedet. Hun er helt klar på at vi fortsatt bør regulere eierskap for å hindre maktkonsentrasjon og unngå mindre mangfold. Derimot vil hun droppe regulering av nettmedier. Regionalt nivå Vi mener det er viktig å bevare et eiermessig mangfold også regionalt. Ingen bør eie alle mediehusene i en region, stor eller liten. Argumentene for regionale begrensninger er de samme som for å verne om et mangfold på nasjonalt nivå. Samtidig er det viktig også på dette nivået å legge til rette for at lokale mediehus får anledning til å bli del av et fellesskap med utviklingskraft. Polaris Media har bidratt til dette i sine regioner, der vi har forholdt oss til dagens regionale grense på 60 prosent. Dette har vi innrettet oss etter i respekt for at det bidrar til å sikre regionalt mangfold. Elektroniske medier Vi finner det krevende å skulle fastsette egne grenser for eierskap innen elektroniske medier. Området er i rask endring, noe som gjør det sensitivt i forhold til regulering. Vi må ikke gjøre det slik at norske aktører blir hindret fra å konkurrere mot sterke internasjonale aktører, som vi vanskelig kan innlemme i en norsk eierskapslovgivning. 4

5 Samtidig er det slik at det til enhver tid gjerne er noen få nettsteder, både nasjonale og internasjonale, som skaffer seg en veldig dominerende stilling og blir brukt av de store massene. Derfor lander vi på å anbefale at elektroniske medier bør inngå i en bredere vurdering av eierposisjoner på medieområdet, men slik at dette vurderes konkret og som en del av helhetsvurderingen av om en aktør har en betydelig eierstilling. Oppsummering Vi mener det primært er viktigst å fokusere på eierskap på nasjonalt nivå, og vi støtter at det fortsatt er behov for regulering. Vi mener det går an å forene behovet for å ha store enheter som har utviklingskraft, med behovet for mangfold på eiersiden. Det bør tilrettelegges for flere sterke eiermiljø, det vil si minst tre av en viss størrelse. I denne sammenhengen fokuserer vi på mediehus som gir ut aviser og satser tungt på digitale medier som nett, lesebrett og mobil. Det er selvsagt viktig at satsingen på elektroniske medier fortsetter og styrkes, men det er fortsatt slik at dagsopplag fungerer som det viktigste og mest konkrete målemiddel for omfang av eierskap. Konklusjon: - Den nasjonale grensen for betydelig eierstilling holdes på et nivå som sikrer minst tre større medieselskaper i Norge. - Den regionale grensen for betydelig eierstilling er også et sentralt virkemiddel for å opprettholde mangfold. - Regelen om krysseierskap på 10 prosent opprettholdes. - Det settes ikke egne klare eierskapsgrenser for elektroniske medier, men dette inngår i en bredere vurdering av eierposisjonen til de ulike aktørene. Polaris Media ASA Per Axel Koch konsernsjef Kaare Gisvold styreleder 5