Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no

Transkript

1 Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Therese Roksvåg Nilsen 21. april 2010 Mediekritikk 2010 Høgskolen i Østfold 1

2 Innhold 1 Innledning 3 2 Historisk gjennomgang 4 3 Avisene De første avisene Partipressen Redaktørollen Lokalavisene og pressestøtten NRK Oppstarten Krigen TV Monopolet opphører Internett 8 6 Fremtiden 9 2

3 1 Innledning Medienes utvikling har gått parallelt over hele verden selv om enkelte land i større grad har vært med på å styrt utvilkingen mer enn andre. Norge har tidligere vært et land hvor ny teknologi har kommet noen år etter forkjemperne 1, men de siste 20 årene med Internett og mobilteknologi har Norge ligget i forkant og også vært med på å utvikle mye av den nye teknologien. I dette essayet blir det i all hovedsak bli sett på utvikling innen avismediet, men det vil også være en gjennomgang av NRKs historie gjenerelt. Dette vi gi et raskt overblikk over norsk mediehistorie. 1 Finne et annet ord 3

4 2 Historisk gjennomgang Figur 1: Tidslinje (Figur fortsetter på neste side.) 4

5 Figur utviklet iht 2, [1], [2] Figur 2: Tidslinje forts

6 3 Avisene 3.1 De første avisene I 1763 ble Norges første avis utgitt av boktrykkeren Samuel Conrad Schwach[1]. Norske Intelligenz-seddeler kom ut hver uke i Christiania frem til og inneholdt tilsammen fire sider. To av sidene var annonser og de to andre inneholdt økonomiske eller religiøse betraktninger[1]. I årene som fulgte kom det ut en rekke andre aviser og den tidligste utgitte avisen som fortsatt eksisterer er Adresseavisen i Trondheim fra Likevel var det først i 1819 at avisene begynte å komme ut hver dag. Norges første dagsavis var Morgenbladet. Denne avisen eksisterer fortsatt i dag, men er nå en ukesavis Partipressen Mot slutten av 1800-tallet og utover 1900-tallet får avisene en mer politisk fremtoning og etter hvert trådde det frem en paripresse i Norge. Dette tilsa at de ulike avisene i stor grad var talerør for de enkelte politiskepartiene. Dette førte til ensidige aviser hvor politiske ideer og overbevisninger ble det viktigste. [1] 3.3 Redaktørollen Redaktørrollen i Norske aviser har hatt en utvikling fra boktrykkere på tallet til direktørene i dagens mediehus. Altså startet det med den anonyme redaktøren i form av boktrykkere, gikk over til en mer synlig, agiterende redaktør på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, før den partibundne redaktør tok over med sin lojalitet til sitt parti frem mot tallet. [1] Fra 1980 og frem til i dag har stort sett redakrørene vært direktører i avisene eller mediehusene og deres rolle har vært administrerende, med en større fokus på å tjene penger enn på og tjene samfunnet. [1]

7 Denne profesjonaliseringen av mediene har fjernet mye av mangfoldet og i stor grad forsterket pressens makt. Pressen har fått en tendens til å beskytte hverandre mot omverden, skrive i takt og anklage i flokk. Likevel er det viktig å huske at selv om aksjonærende eier mediene eier de ikke journalistikken, den tilhører samfunnet. [1] 3.4 Lokalavisene og pressestøtten Norge er et land med mange lokalaviser og en grunn til dette kan nok være den geografiske oppbygningen av landet. Likevel er det nok pressestøttet som er hovedgrunnen til det enorme mangfoldet, og det er nettopp mangfold som er hovedargumentet for pressestøtte. [1] Norsk pressestøtte er har til hensikt å styrke demokratiet ved å skape et mangfold i pressedekningen. Dette gjøres ved å gi aviser i svak posisjon på aksjermarkedet støtte fra staten. I hovedsak gjelder dette lokalaviser med lavt opplag og nisjeaviser, men også aviser som gis ut nasjonalt, men som taper både på det nasjonale og det lokale annonsemarkedet 6. 4 NRK 4.1 Oppstarten Norsk rikskringkasting ble etablert i 1933 og ble bygget på de samme prinsipper som det britiske kringkastingsselskapet BBC. Radiosendinger i Norge startet i 1925, den gangen var det NRKs forgjenger Kringkastingselskapet AS som sto for sendingenen. [2] NRK bygger på prinsippet om allmennkringkasting. En allmennkringkastningskonsesjon betyr et privilegie i å kunne kringkaste til alle landets innbyggere, men det betyr også et ansvar for at dette skjer og at alle interesser og behov er dekket innen det som kringkastes. NRK bygger også linsensfinansiering og skal av den grunn være reklamefritt. [2] 6 7

8 4.2 Krigen Under den tyske okkupasjonen av Norge fra var mediene preget av sensur og propaganda. NRKs redaksjon oppholds seg og kringkastet radio fra Storbritannia, og samtidig ble det ulovlig å eie radioapperater i Norge. [2] 4.3 TV Prøvesendinger av TV-signaler startet i 1954, men det var først i 1960 at NRK startet ordinaære TV-sendinger. [2] 4.4 Monopolet opphører På 1980-tallet opphører NRKs monopol og i 1982 starter Radio Krogn sendinger. I tillegg får også NRK en ny radiostasjon, nemlig NRK P2. Med årene som gikk fikk nordmenn også tilgang på flere TV-kanaler med TV- Norge og TV3, men det var først i 1992 at NRK fikk en konkurrent innen allmennkringkastingen. [2] Med oppstarten av TV2 i 1992 fikk Norge et dupol. To kanaler sto for skulle stå for allmennkringkastingen i landet. NRK, fremdeles lisensbasert og reklamefitt, mens TV2 var Norges første kommersielle allmennkringkaster. Deres konsesjon varte frem til 2009 og i dag står vi igjen med en riksdekkende kanal. [2] Innen radio kom det også til to nye riksdekkende kanaler. NRK P3 og den kommersielle radiostasjonen P4 ble begge startet i [2] 5 Internett Norge en av utviklerne Nettaviser. NettTV 8

9 6 Fremtiden Papiravisenes nedgang Konklusjon 9

10 Referanser [1] Gunnar Bodal-Johansen, [2] Ture Schuebs and Helge Østbye. Media i samfunnet ISBN