Radioens fremtid. Lise Lotte Olsen. 5 te semester HØGSKOLEN I ØSTFOLD Fordypningsemne Faglærer Børre Ludvigsen

Transkript

1 Radioens fremtid Lise Lotte Olsen 5 te semester 2013 HØGSKOLEN I ØSTFOLD Fordypningsemne Faglærer Børre Ludvigsen

2 Innhold Innledning 5 Tema Problemstilling Førforståelse Målet for forskningen Videre disposisjon Teori 8 Radiobølge Eureka Radiojournalistikk Allmennkringkasting Radiohistorie 9 NRK som monopol Kringkastingsavgiften Politikk Radioen digitaliseres FM vs Eureka 147 DAB Metode 13 Gjennomføring Kvantitativ forskning Resultat 14 Spørreskjemaets svar Diskusjon 15 Journalistikkens død Pressestøtten kuttes FM-båndet stenges Konklusjon 17 2

3 Litteratur 18 Bøker Internett

4 I mai 2011 var NRK i ekstase etter at stortinget vedtok digitalisering av radioen i Norge. Etter planen skal FM-båndet slukkes i Men er det nok? Vil radioen fortsette å leve om 20 år, 50 år eller 100 år? 4

5 Innledning Denne rapporten tar for seg radioens fremtid. Dette er også problemstillingen i denne rapporten: Radioens fremtid. Rapporten tar for seg hva forskerne tror og hva folket tror. Rapporten starter med problemstilling og bakgrunn for valg av tema. Deretter går den inn på histore og fakta om radio og NRK. Rapporten går også inn på pressestøtte og hva dette har å si for radioens fremtid. Tema Når man skal begi seg ut på et forskningsprosjekt som dette, er det viktig å begynne fra begynnelsen, altså komme frem til et tema (Dalland 2010). Dette skal være noe som engasjerer og interesserer forskeren, men det skal også være et tema som andre kan være interessert i å vite mer om. Ved å stille spørsmålet "hva er det jeg egentlig synes er spennende og kunne tenke meg å forske på?", kom jeg frem til temaet radio. Dette temaet interesserer meg både på et personlig plan og i skolesammenheng. Med tanke på at NRK er var den første komersielle radiokanalen har jeg valgt å ta utgangspunkt i NRKs radio. Problemstilling Å utforme en problemstilling er en sentral del av en forskningsprosess som dette. Det legger grunnlaget for oppgaven, og det skal ikke minst fange leserens oppmerksomhet. Det skal også skape interesse både hos leser og for oss som skal gjennomføre forskningen (Dalland 2010). Først leste jeg meg opp om radio og radiojournalistikk. Unden en veiledning med faglærer kom vi sammen frem til at jeg skulle skrive om radioens fremtid. Og nettopp radioens fremtid ble problemstillingen for denne rapporten. 5

6 Førforståelse Bakgrunnen for interesse av dette temaet er at FM-båndet i Norge blir slukket i 2017 og det er kun digital radio som lever etter dette (Torvmark, 2011). Selvfølgelig vil radioen overleve dette. Men i fremtiden, vil den overleve da? Samtidig så mener medieprofessor Robert W. McChesney at journalistikken er død (Klassekampen, 2013). Målet for forskningen Allerede fra begynnelsen av forskningsprosessen var det klart at jeg ikke kan finne et konkret ja eller nei på om radioen vil dø ut. På grunn av dette ble det valgt å spørre lyttere om de faktisk hører på radio, hvor ofte, og hva de tror om radioens fremtid. Til dags dato finnes det mange radiokanaler hvor NRK er i flertall. Videre disposisjon Kap. 2 Teori I en forskningoppgave som denne, er det viktig å koble det man finner ut i løpet av forskningsprosessen opp mot relevant teori. Hovedtemaet i denne rapporten er radio, og derfor er det valgt å ha med teori som radiobølger, Eureka 147 og radiojournalistikk. Kap. 3 Radiohistorie Dette kapittelet handler om radioens historie. Jeg har valgt å dele det opp i fire underkapitler; NRK som monopol, kringkastingsavgiften, politikk, radioen digitaliseres og FM vs Eureka 147 DAB. Kap. 4 Metode Metodekapittelet har jeg valgt å dele inn i HVOR MANGE deler. I delen gjennomføringforklares det hvordan jeg kom frem til tema og problemstilling. Jeg skriver også generelt om hvordan prosessen fra tema og problemstilling til utforming av kvantitativt 6

7 forskningsprosjekt foregikk. Følger også opp dette med teori rundt kvantitativ forskning og informasjon om hvordan jeg valgte å utføre dette. Kap. 5 Resultat Dette kapittelet omhandler resultatene fra undersøkelsen. Kap. 6 Diskusjon I denne delen tar jeg for meg hva resultatene av forskningen som har blitt gjennomført betyr. Har også valgt å besvare hvor pålitelige resultatene er og reflekterer rundt dette. Kap. 7 Konklusjon I dette kapittelet oppsumeres de resultatene som har kommet frem i løpet av forskningsprosessen. Jeg oppsumerer hoverpunktene i teksten og knytter forbindelsen til innledningen. 7

8 Teori I dette kapittelet redegjøres det for teori jeg mener er viktig for problemstillingen rradioens fremtid"og for å kunne forstå seg på radio som et apparat. Jeg har valgt å ta for meg følgene teoretiske begreper; radiobølger, Eureka 147, radiojournalistikk og allmennkringkasting. Radiobølge Radiobølger er elektromagnetiske bølger med samme natur som lyset, men med lavere frekvens. De brer seg ut fra radiosenderens antenne (Store norske leksikon) Eureka 147 Full betegnelse er Eureka 147 Digital Audio Broadcasting, også kalt DAB. Det er en digital standard for utsendelse av radiosignaler (medietilsynet). Radiojournalistikk Journalistikk i radio er ikke lik som i andre medier. I radio er det kun hørsel som blir brukt av sansene, derfor må en radiojournalist bruke billedskapende journalistikk for å interessere lytteren. Allmennkringkasting Allmennkringkasting er et begrep som innebærer at en kringkastingskanal har særlige forpliktelser overfor publikum. Krav for å være allmennkringkaster er for eksempel at sendingene skal kunne mottas av hele befolkningen, daglige nyhetssendinger, programmene skal bidra til å styrke norsk språk, identitet og kultur. Kanalene skal også ha en redaksjonell selvstendighet (medietilsynet). I Norge har vi fire allmennkringkastere: NRK, TV2, P4 og Radio Norge. 8

9 Radiohistorie Radio er forholdsvis en ny oppdagelse, sammen med fjernsynet. Mens Norges eldste avis kom i 1767 kom ikke radioen før på 1920-tallet (Fordal, 2003). Selv om avisen kom før radioen så var radio det første massemediumet vi hadde (Fordal, 2013). Før radioen kom gikk det ikke an å sende et budskap til et stort publikum på direkten. Det var oppdagelsen av radiobølgene som er bakgrunnen for radioen. Rundt år 1900 var mange forskere opptatt av hvordan de kunne henge lyd på disse bølgene. Sende lyd av gårde og fange dem inn igjen. Da radioen kom på 1920-tallet ble den betraktet som et viktig medium for å spre informasjon og folkeopplysninger. Dermed ble radioen noe som alle skulle ha i sitt hjem. I Norge ble de første prøvesendingene foretatt i Med statlig konsesjon fikk radiointeresserte og private firma grunnlegge Kringkastingsselskapet i Oslo. Fra 1925 var det offisielt og Kringkastingsselskapet hadde radiosendinger direkte på Østlandet. Etter noen år fikk Kringkastingsselskapet mye kritikk. De ble kritisert på grunn at administrasjon og teknikk. De hadde etablert seg i storbyene og dermen var det ikke radio for hele landet. Samtidig var ikke radioprogrammene gode nok for Kirkedepartementet. I 1933 ble Kringkastinsselskapet tatt av direkten. NRK som monopol Samtidig i 1933, vedtok Stortinget statsdrift av kringkasting i Norge. Stortinget opprettet Norsk Rikskringkasting (NRK). Siden NRK ble opprettet av Stortinget gjennom lov ble NRK en statsinstitusjon med monopol på all kringkasting i Norge. Fra opprettelsen av NRK og frem til 1940 fikk radiosendingene en bedre dekning og flere sendere og over halvparten av landets innbyggere kunne ta inn NRK (Fordal, 2013). Så kom krigen. Det ble forbudt å ha et radioapparat. De som hadde tatt kommandoen over Norge ble truet av radioens frie budskap. De som tyvlyttet kunne høre en norsk stemme fra London, Engeland, som hadde en helt annen oppfatning av ting enn det som tyskkontrollerte 9

10 aviser og filmaviser fortalte. De norske radiobølgene fra London ble et holdepungt i frihetskampen. Etter krigen, utover på 50-tallet, var radioen det største mediumet i landet. I norske stuer samlet familier seg rundt radiokabinettet på lørdagskveldene for å høre på show i Store Studio, og mandagskveldene med Ønskekonserten. Samtidig som fikk det norske folket inn andre radiokanaler også. Som for eksempel kanaler fra Sverige, Danmark og England. På 80-tallet skjedde det mye for NRK. I desember 1981 ble kringkastingsmonopolet til NRK brutt. Kulturminister Lars Roar Langslet la frem listen over de som skulle få drive forsøksvirksomhet med nærradio i Norge. Hele 39 sendetillatelser ble gitt ut av Kulturdepartementet desember Allerede fra 1982 var det sendinger fra andre enn NRK. Samtidig på 80-tallet fikk NRK lov til å opprette Program 2 med base i Trondheim. September 1984 startet sendingene hos P2. Ikke lenge etter åpner stortinget opp for èn privat riksdekkende radiokanal, Radio Hele Norge P4. NRK får en komseriell konkurrent. P4 er på lufta fra 1993 og er reklamefinansiert. Kringkastingsavgiften I Norge ble kringkastingsavgiften for radioapparatet innfort i Avgiften ble betalt til Telegrafverket og ble fordelt til kringkastingsselskapene. Fra 1933 var dette NRK, og de fikk 80% mens Telegrafstyret fikk 20%. Den gangen var avgiften på 20 norske kroner. På den tiden var dette mye penger. I følge Statistisk Årbok for kongeriket Norge var gjennomsnittsprisen på en kilo smør 2.25 i (SSB). Med inflasjonskalkulatoren på ABC Nyheters nettside tilsvarte dette 75 kroner i Gjennomsnittsfamilier brukte 149 kroner i måneden. Det vil si 3278 i året. Omregnet til kursen i 2011 blir dette kroner. 20 kroner for avgiften i 1933 tilsvarer 669 kroner i Etter krigen fikk NRK selv ansvaret for innkreving av denne avgiften. I 1957 ble prøvesendinger med fjernsynet startet. Da ble det innførst en ekstra avgift for TV-apparater (TV-lisens). Helt frem til 1976 var det to forskjellige avgifter, 10

11 en til radio og en til TV. Men i 1976 ble radio-lisensen avskaffet og fra 1977 har kringkastinsavgiften blitt innkrevd i form av avgiften på TV-apparater (Bastiansen og Dahl, 1999). Politikk I Norge styres mediene i bunn og grunn av regjeringen. Noe det alltid har vært. Siden Stortinget vedtok statsdrift av NRK i 1933 har politikken hatt sjefsrollen. Radioen har også blitt brukt til statskupp. 9 april 1940 prøvde Vidkun Quisling (Nasjonal Samling) å erklære seg selv som statsminister etter at kongen og regjeringen hadde forlatt hovedstaden. For det norske folket kom dette som et sjokk. De trodde at Quisling-regjeringen var en del av tyskernes maktovertagelse. Det samme trodde resten av verden (Høidal, 1988). Etter krigen var det ordet gjenreisningensom var ett av de mest brukte ordene i NRKs programmer. Stortinget forventet at NRK fylte de behov som det norske folk og den norske stat har til et effektivt påvirkningsorgan overfor folket i den kritiske tiden. "Vi må gjennom kringkastinga få folk til å forstå at det er naudsynt å arbeida meir, og meir effektivt. Maktar vi ikkje å instilla folk på en annan arbeidstakt for å reisa ny industri, så går det gale med ossble det sagt i riksprogramrådet. Spesielt var det Arbeiderpartiets ledelse som hadde begeistring for det nye gjenreisningsmotivet (Bastiansen og Dahl, 1999). Radioen digitaliseres På 90-tallet startet digitaliseringen av radioen. En rekke digitale kanaler opprettes og NRKs totale radiotilbud utvides kraftig. Norge var først ute i verden med heldigital radiokanal i 24 timers drift, og det var NRK Alltid Klassisk som kom på lufta sommeren Till dags dato er det bredeste radiotilbudet fra NRK på digitale plattformer med hele 16 kanaler. Hovedkanalene (P1, P2 og P3) finner man på alle plattformer, også 11

12 på radioapparatet med FM-bånd. De andre kanalene finner man kun på en eller flere digitale plattformer (Fordal, 2013). FM vs Eureka 147 DAB Som nevnt i starten av denne rapporten så vil FM-båndet slukkes i 2017 (Trovmark, 2011). Men hva vil det si? DAB (digital audio broadcasting) betyr digital kringkasting på norsk. Det som er spesielt med DAB i forhold til FM-båndet er at DAB benytter en helt ny radioteknikk som gjør overføringen fri for støy og sus. 12

13 Metode Som metode til å innhente data til denne rapporten er det blitt brukt kvantitativ forskning og ikke kvalitativ. Forskjellen på kvalitativ og kvantitativ metode er i første rekke knyttet til måten man samler data på (Dalland 2010). Kvalitativ blir brukt for å karakterisere et fenomen, mens kvantitativt kan beskrive fenomenet ved hjelp av tall. Den kvantitive metoden er en hjelp for å samle inn data. Det vil si at det er en hjelp når jeg skal samle inn informasjon, tall og prosenter til denne forskningsrapporten. Gjennomføring Det å finne hovedtema til oppgaven var ikke veldig vanskelig. Jeg kom tidlig frem til at jeg ville lære mer og forske på radio. Å finne problemstilling var for meg det mest utfordrende i forskningsprosessen. Jeg hadde flere runder med forskjellige forslag og hvordan jeg kunne løse dette. Problemstillingen skulle være kort og konsis, men også vekke interesse (Dalland, 2010). Det første temaet for problemstilling var radiojournalistikk". Etter veiledning og samtaler med faglærer kom vi sammen frem til at jeg skulle ha radioens fremtidsom problemstilling. Med denne problemstillingen prøver jeg å komme frem til hvordan radioens fremtid ser ut. Om radioen vil overleve eller ikke. For å komme frem til hvordan radioens fremtid ser ut så bestemte jeg meg for å bruke kvantitativ forskning. Dette fordi denne forskningsrapporten handler mer om teori, tall og prosenter enn intervjuer eller observasjoner som er kvalitativ forskning. Kvantitativ forskning Som nevnt ovenfor så er kvantitativ forskning beskriver fenomenet ved hjelp av tall. For å samle inn tall og prosenter lagde jeg en spørreundersøkelse på nett som jeg sendte rundt. Denne delte jeg på sosiale medier som facebook og twitter. Alt i alt er det 95 svar som er dokumentert. 13

14 Resultat Med 95 besvarelser til undersøkelsen så kan man ikke stole hundre prosent på dette. Uansett tar jeg utgangspunkt i disse besvarelsene i de neste kapitlene. Spørreskjemaets svar Av de 95 besvarelsene var kjønnsfordelingen jevn. 51,6% er menn og 48,4% er kvinner. 64,2% er mellom 20 og 30 år. Alt i alt hører 89,5% på radio minst en gang i løpet av en uke, og 53,7% hører på radio hver eneste dag. Det siste spørsmålet var det åpent svar, hvor personer som tok undersøkelsen kunne svare fritt via tekst. Spørsmålet jeg stilte var Tror du at radio vil være et alternativ om 20 år? I så fall hvorfor/hvorfor ikke?". Av de 95 besvarelsene var det 86 "Ja", 4 nei"og 5 "vet ikke". De fleste besvarelsene mener at radiobruk i bil er grunnen til at radioen fortsatt vil være her om 20 år. Noen mener også at radio vil fortsette, men heller digitalt via podcast. De som sier nei"mener at folket velger andre enheter og at det kanskje finnes noe annet om 20 år. 14

15 Diskusjon I følge undersøkelsen så vil radioen fortsatt være tilgjengelig om 20 år. Publikum sier det er fordi folk flest hører på radio i bil. Men hva vil skje om journalistikken dør ut? Journalistikkens død I 2008 skrev Frode Nakkim en kronikk om at journalistikken dør. Kommersielt motivert. En øvelse norske redaktører er blitt svært gode i, er konstruksjon av journalistiske motiver for publisering av saker som er utelukkende kommersielt motivert.". Først og fremst er det snakk om aviser, men det samme skjer i radio. Avisene blir mer kommersielle ettersom avissalgene synker. Radiokanalene blir mer kommersielle ettersom lytterne forsvinner. Radio og aviser har mye av det samme innholdet. De skal formidle noe. Om man hører på morgenprogrammer på radioen så taes ofte opp førstesidestoffet på avisene.vil det da si at om avisene har dårlig journalistikk, så blir også journalistikken på radio dårlig? Det samme synet på journalistikken har medieprofessor Robert W. McChesney. Han mener at på grunn av internett. "Internett flommer over av informasjon, men journalistisk er nettet en ørken"(klassekampen, 2013). Han mener at journalistikkens død får konkrete følger for folks liv og for det demokratiske systemet. Som for eksempel at tallet på arbeidende journalister er halvert de siste 25 årene. Pressestøtten kuttes I november 2013 la den nye regjeringen frem budsjettet. Om den blåe regjeringen får det som de ønsker vil pressestøtten kuttes med 26 millioner kroner (Vollan, 2013). Først og fremst handler dette om avisene. Men hvis man ser på alt som medier, hva vil da skje med mediene? NRK vil fortsatt holde sine kanaler gående med tanke på kringkastingsavgiften. De andre kanalene som holder seg gående på grunn av reklame, hva skjer med de? Om det blir mer reklame blir det mindre av noe annet, og hva skal de kutte av? 15

16 FM-båndet stenges Som nevnt tidligere i denne oppgaven vil FM-båndet bli stengt i 2017 (Torvmark, 2011). Er dette bra for nådagens radio? DAB tar over. Positivt med at FM-båndet stenges er at da er det ikke lenger overflødig med kanaler. På DAB er det plass til alle, og ikke X antall plasser. 16

17 Konklusjon Det går ikke å ha et klart svar på hvordan radioens fremtid vil se ut. Det vi vet er at FM-båndet vil bli slukket og at DAB tar over. Vi vet at forsåvidt at de fleste av norges befolkning hører på radio når de kjører bil. Noen hører på radio hver dag, andre kanskje en gang i uka. Vi vet at pressestøtten kuttes om den blå regjeringen får det som de vil. Journalist Frode Nakkim og medieprofessor Robert W. McChesney mener at journalistikken dør. Om dette gjør noe for radiolyttere vet vi ikke. Det er opp til hver enkelt lytter om radiojournalistikken er blitt dårligere eller bedre i løpet av de siste 20 årene. Og det er opp til lytterne om radioen fortsatt er her om 20 år. Hører folket på radio, så vil nok allmennkringkasterne fortsette å sende programmer. 17

18 Litteratur Bøker Bastiansen, H. G og Hans Fredrik Dahl. (1999) Over til Oslo - NRK som monopol , J.W. Cappelens Forlag. Gjøvik. Dalland, O. (2010) Metode og oppgaveskriving for studenter, Gyldendal Norsk Forlag. Oslo. Høidal, O. (1988) Quisling : en studie i landssvik, Universitetsforlaget. Oslo. Statistisk Centralbyrå. (1933) Statistisk årbok for kongeriket Norge - 52de årgang, Aschehoug & Co. Oslo. Internett ABC Nyheter. Inflasjonsstatistikk lest 7. november faktainnhold/diverse/100111/inflasjonsstatistikk Anderson, J. (2011) Radio s digital dilemma : Broadcastin in the 21st century, lest 23. oktober Anderson_John.pdf (doktorgradsoppgave) Fordal, J. A. (2003), Hva er radio?, lest 23. oktober 2013 på nettsidene til NRK: (artikkel) Fordal, J. A. (2013), Radioen - det første massemedium, lest 24. oktober 2013 på NRKs 18

19 faktaside: Klassekampen (2013) Rapport får framtida, lest 30. september på Klassekampens nettside: (artikkel) Medietilsynets Ordliste. Lest 4. oktober Oppslag/Ordliste/ Nakkim, F. (2008) Død journalistikk, lest 10. november 2013 på Aftenpostens nettside: (artikkel) Store Norske Leksikon. Radiobølger, lest 3. oktober 2013 på Store norske leksikons nettside: Torvmark, O. J. (2011), Stortinget sikrer radioens fremtid, lest 28. september 2013 på nettsidene til NRK: (artikkel) Vollan, M. B. (2013), Slag om støtte på tinget, lest 9. november 2013 på Klassekampens nettside: 19