ÅRSPLAN. Godkjent i samarbeidsutvalget

Transkript

1 ÅRSPLAN Godkjent i samarbeidsutvalget

2 Innhold Forord... 3 Barnehagens innledning UTEOMRÅDE OG NÆRMILJØET:... 5 Avdeling Sandbu:... 5 Avdeling Heggelund: Barnehagens formål, oppgaver og samarbeid Foreldresamarbeid Tidlig innsats Tverrfaglig samarbeid Arbeid med språk Barns trivsel/barnemiljøet Satsing på antall, rom og form Overgang fra barnehage til skole FYSAK Trafikksikker barnehage... 9 Trafikksikkerhet i barnehagen generelt:... 9 Trafikkopplæring i barnehagen:... 9 Samarbeid mellom barnehage og hjem: Miljøfyrtårn IKT Samarbeid med utdanningsinstitusjoner Tilsyn Barnehagens verdier Planlegging, dokumentasjon og vurdering Arbeid med fagområdene i rammeplanen Organisering

3 Forord Barnehageplan for Sel kommune ble vedtatt av Sel kommunestyre den I kap. 6.5 står det: Det skal utarbeides en felles mal, og felles måte å arbeide med årsplanen på. Dette henger nøye sammen med dokumentasjon og vurdering av barnehagens virksomhet. På bakgrunn av dette satte barnehagestyrerne høsten 2011 ned en gruppe som skulle arbeide fram en felles mal for årsplan for barnehagene i Sel. Malen bygger på føringer i Lov om barnehager og forskriften Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Årsplanen blir utarbeidet i samarbeid mellom de ulike barnehagenes ansatte, og skal vedtas i Samarbeidsutvalget ved den enkelte barnehage. Barnehagenes årsplan har et tidsperspektiv på ett år, og blir for første gang gjort gjeldende fra august Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen det inneværende barnehageåret vil arbeide med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barns allsidige utvikling i samarbeid og forståelse med barnets hjem. Den beskriver målene for årets satsinger og gir informasjon om hvordan disse blir fulgt opp, dokumentert og vurdert. Kapitlene 1 og 6 i årsplanen er like for alle barnehagene i Sel. Disse kapitlene er utformet etter drøftinger i personalgruppene og i styrergruppa. Kapitlene 2, 3, 4, 5, 7 og 8 er utformet i den enkelte barnehage etter refleksjon og drøftinger i personalgruppene. Således vil barnehagene sin årsplan være ulik både i utforming og innhold i disse kapitlene. Sel kommune Juni

4 Barnehagens innledning Barnehagens innledning Heggelund og Sandbu barnehage ble slått sammen til en barnehage 1.august Fra 2008 har begge husene en felles styrer. Barnehagen er kommunal. Sandbu Barnehage, ligger ca. 1 mil sør for otta, og holder til i et gammelt stort tømmerhus. Bygningen ble brukt som skole fra 1926 og frem til Det ble da stående tomt frem til 1978, da ble Sandbu Barnehage etablert som privat barnehage. Sel kommune overtok driften i Først på nitti tallet ble barnehagen ombygd slik at den ble godkjent for barn under 3 år, og at de kunne ta i bruk 2 etasjen. Barnehagen er i dag godkjent for 18 plasser. Barn mellom 0-6 år. Barnehagen har 3 faste ansatte. Heggelund Barnehage, fram til 1981 drev Sanitetsforeningen korttidsbarnehage på Otta, og i 1982 overtok Sel kommune og flyttet daværende Otta korttidsbarnehage til Heggelund. Heggelund Barnehage ble da en korttidsbarnehage med 15 plasser som var åpen fra kl hver dag ble barnehagen utvidet til heldagsbarnehage med 18 plasser. I juni 2004 gikk Heggelund inn i en ny fase for driften, etter en omfattende ombygging og modernisering fremstår barnehagen slik den er i dag. Barnehagen har 42 plasser for barn i alderen 0-6 år og har 9 ansatte(hele og reduserte stillinger). Heggelund deler barna inn i grupper etter alder. Uppå har de aller minste garderobeplassene, 0-3 år og Nere er garderobeplassen for de største, 3-6 år. Uppå fungerer som et kjerneområde for alle barna fra de kommer om morgenen. Barna blir fordelt i aldersgrupper fra ca. kl: 9. De samles igjen på slutten av dagen. Begge avdelingene har åpningstid fra kl: til kl:

5 UTEOMRÅDE OG NÆRMILJØET: Avdeling Sandbu: Sandbu har et enormt flott uteområde. Med skogen og jordet som nærmeste nabo. I skogen rett overfor barnehagen, er det ordnet til både gapahuk, bålplass og lavo, Det er ordet en klatre anordninger av tau og kasserolle karusell. Ved siden av barnehagen har vi et stort jorde. Det blir brukt mye vinterhalvåret, til både aking, ski og snøleik. Lekeplassen på barnehagen har mange fine lekeapparater og Sandbu er kjent for den lange sklia ned fra 2 etasje. Avdeling Heggelund: Lekeplassen består av kupert terreng som gir barna motorisk utfordring. Vi har en egen grønnlund bak barnehagen som gir oss skygge på varme solrike dager, samt at dette området er beregnet for de aller yngste. Vi har klatrevegg, husker, vipper og klatrehus, egen sykkelbane for å nevne noe. Lekeapparatene er solide og godkjente. Barnehagen ligger i et stort boligfelt, men vi har flere flotte områder rundt oss. Smiudokka og Lysløypa lenger oppe på Dahle, samt leikeplassen på Dahleflata, er gode turmål. Otta sentrum er også innen for radiusen vår med nærmiljøet. Ved siden av barnehagen har vi fått et fint område som vi bruker til ski og aking om vinteren. 5

6 1 Barnehagens formål, oppgaver og samarbeid Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd) Formålsparagrafen i barnehageloven danner grunnlaget for innholdet og oppgavene i barnehagens virksomhet. Dette er nærmere utdypet i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. I underkapitlene nedenfor kan man lese om hvilke oppgaver barnehagene i Sel har hovedfokus på, og som man samarbeider om å løse på en så lik måte som mulig. 1.1 Foreldresamarbeid De daglige hente- og bringesituasjonene er en av de viktigste samarbeidsformene med hjemmet. I tillegg informerer barnehagen gjennom periodeplaner. Barnehagene har også oppslag om daglige aktiviteter. Det er et gjensidig ansvar å søke informasjon. Foreldrene blir invitert til 2 foreldresamtaler i året, evt. flere når det er ønskelig. Det blir holdt 1-2 foreldremøter i løpet av året. Barnehageloven 4 om foreldreråd og foreldresamarbeid sier: For sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. 6

7 Foreldrerådet består av foreldrene/de foresatte til alle barna og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø (..). (...) Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av medlemmer fra foreldrerådet, ansatte og politikere. Foreldrerådet består av foreldrene i barnehagen. Lederen i foreldrerådet sitter også i samarbeidsutvalget. 1.2 Tidlig innsats Tidlig innsats må forstås som både som innsats på et tidlig tidspunkt i et barns liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnskolen eller i voksen alder. I Sel kommune skal hvert enkelt barn få utviklingsmuligheter ut i fra eget ståsted så tidlig som mulig. Barnehagene i Sel vil jobbe systematisk for å sikre at alle barn får riktig og god hjelp tidlig. Vi har kompetente voksne og gode rutiner som fanger opp de barna som trenger ekstra støtte kort tid etter at de begynner i barnehagen og videre i barnehageløpet. Barnehagene har tett samarbeid med barnets hjem og benytter ulike observasjonsmetoder som grunnlag for sine vurderinger. I tillegg er tverrfaglig samarbeid viktig for å sette inn nødvendige tiltak så tidlig som mulig. Tidlig innsats er et nasjonalt mål Tverrfaglig samarbeid Tverrfaglig samarbeid blir vektlagt fra alle parter, og barnehagene samarbeider med hjelpeinstanser i kommunen som barnevern, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), helsesøster, legetjeneste bl.a. gjennom et lokalteam for den enkelte barnehage. Alle barnehagene skal gjennomføre lokalteam minimum to ganger hvert år. Lokalteam i Sel er sammensatt av: Barnevern PPT Helsestasjon Psykisk helse Barnehage Foreldre kan delta Barnehagen kan ta opp saker og spørsmål anonymt i lokalteamet uten samtykke fra foreldre/ foresatte. Saker med navn på enkeltbarn kan kun bli tatt opp etter skriftlig samtykke fra foreldre/foresatte, både i lokalteamet eller til en av hjelpeinstansene. Foreldre/foresatte kan også selv kontakte instansene for rådgiving og hjelp i forhold til store eller små bekymringer og spørsmål. Fra høsten 2014 skal Sel kommune starte implementering av Kvello-metoden i barnehagen. Dette er en metode utviklet av psykologen Øyvind Kvello for å jobbe systematisk både på individ- og systemnivå i barnehager for å sikre godt tilrettelagte barnehagetilbud, og å tilby bistand til barn i en tidlig fase av en mulig utvikling av vansker. Modellen baserer seg på observasjoner ute i barnehagene, og er et samarbeid mellom barnehagene, helsestasjonen, PPT, barneverntjenesten og fysioterapi/ergoterapi. Metoden skal fases inn gradvis, og det er Ottbragden barnehage og Smurfen barnehage som er først ute i 2014/2015. Foreldre/foresatte til barna i disse barnehagene vil bli informert om metoden på foreldremøte høsten

8 1.2.2 Arbeid med språk Det viktig at vi så tidlig som mulig blir oppmerksomme på barn som strever med språklæringen, for deretter å sette inn riktige tiltak slik at vi kan sikre at alle barn får optimale utviklingsmuligheter. TRAS er et hjelpemiddel som kan bidra til at vi når dette målet. TRAS er en observasjonsmetode som gir kunnskap om barn i alderen 2-5 år sin språk-utvikling. Målsettingen med TRAS er å øke kunnskapen om barns språkutvikling, samt bidra til at barn som strever med sin språklæring får adekvat hjelp på et tidlig stadium i utviklingen. Alle barn i barnehagene i Sel skal observeres med TRAS. TRAS er således en naturlig del av foreldresamtalen. 1.3 Barns trivsel/barnemiljøet Den 14. november 2011 signerte Kommunestyret ved ordføreren det nasjonale dokumentet Manifest mot Mobbing Dette er et forpliktende samarbeid for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø. Som konsekvens av dette har Sel kommune utarbeidet Veileder for forebygging av krenkende atferd i barnehagene i Sel. Denne ble godkjent i Driftsutvalget den 6. juni Veilederen handler om hvordan vi kan forebygge krenkende atferd gjennom å utvikle barnas sosiale kompetanse. Barnehagene har fulgt dette opp gjennom kurs på planleggingsdag 16. august 2013, felles foreldremøte med Nuria Moe 23. oktober 2013og felles personalmøte 31. januar I tillegg gjennomførte alle ansatte i barnehagene i samarbeid med Lions Otta kurs i «Det er mitt valg» på planleggingsdag høsten «Det er mitt valg er et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skole om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse. Hensikten er å øke det pedagogiske personalet sin kompetanse i å skape et inkluderende miljø og å forebygge krenkende atferd. Alle barnehagene arbeider kontinuerlig med utvikling av barnas sosiale kompetanse på sine interne personalmøter. I tillegg er det planlagt oppfølging gjennom kurs på felles personalmøte i februar For å høre barnas stemme i arbeidet med trivsel i barnehagen, har alle barnehagene gjennomført barnesamtaler med de eldste barna. Barnehagene rapporterer om gode erfaringer med dette, og det vil bli videreført i 2014/ Satsing på antall, rom og form På bakgrunn av kompetansekartlegging blant barnehagens ansatte i norddalsregionen kom det fram ett behov for mer kunnskap innen fagområde antall, rom og form. Det er satt i gang et to-årig prosjekt ( ) i samarbeid med matematikksenteret som skal gå over to år i regionen (6 kommuner) der hver enkelt barnehage deltar på planleggingsdager og kurs med prosjektansvarlige og styrer i den enkelte barnehage. Målet er å øke kunnskapen og bevisstheten hos den enkelte om bruk av antall, rom og form i barnehagens hverdagsaktiviteter. 1.5 Overgang fra barnehage til skole Første skoledag er en viktig merkedag i et barns liv. For de fleste er det en dag både barnet og foreldrene ser frem til med forventning, og det er viktig å legge til rette for at alle barn får en god start på skolen. 8

9 Sel kommune har en godkjent plan for arbeid med overgang mellom barnehage og skole, med en egen handlingsplan. Formålet med planen er å sikre et felles opplegg i kommunen og å kvalitetssikre overgangen. TRAS-skjema og overgangsskjema følger med barnet over i skolen etter samtykke fra foreldrene. 1.6 FYSAK FYSAK er en forkortelse for fysisk aktivitet, og Sel kommune er en FYSAK-kommune. Fysisk aktivitet er en grunnpilar i folkehelsen. Å få flere i regelmessig fysisk aktivitet er et overordnet mål som kan gi store helsegevinster for enkeltpersoner og samfunnet. Sel kommune ønsker å oppnå bedre trivsel og helse gjennom fysisk aktivitet. I barnehagene er målet at vi skal legge til rette for variert fysisk aktivitet - aktiviteter som gir utfordringer for barn i alle aldre! 1.7 Trafikksikker barnehage I mars 2014 ble Sel kommune som en av 12 kommuner i Oppland invitert til å delta i «Trafikksikker kommune». Dette er et tiltak i regi av Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalg som har som mål å stimulere til et godt trafikksikkerhetsarbeid på tvers av de kommunale tjenesteområdene. Målet med deltakelsen er at Sel kommune blir sertifisert som trafikksikker kommune i løpet av 2014/2015. Et av vilkårene for å bli sertifisert, er at kommunen sikrer at kriteriene for trafikksikker barnehage blir implementert og fulgt opp. Det er styrer/daglig leder som har ansvaret for at trafikksikkerhet er en del av internkontrollsystemet, at rutiner blir fulgt opp og at alle ansatte er kjent med reglene. Kriteriene for trafikksikker barnehage er følger: Trafikksikkerhet i barnehagen generelt: Trafikkopplæring integreres som en del av barnehagens omsorgs- og opplæringsarbeid og nedfelles i barnehagens årsplan. Det stilles krav til busselskap og drosjer om belter og trafikksikker atferd ved kjøp av transporttjenester. Ansatte kjenner rutiner for håndtering av uforutsette faresituasjoner og hendelser på turer. Barnehagen har utarbeidet rutiner for å ivareta sikkerheten på turer til fots, med bil eller buss. Trafikkopplæring i barnehagen: Barna lærer enkle trafikkregler for fotgjengere. Barna lærer om sikring i bil, sykkelhjelm og refleks. Samarbeid mellom barnehage og hjem: Rutiner for å ivareta barnas sikkerhet ved barnehagens parkeringsplass og port gjennomgås årlig med foreldre og ansatte. Det stilles krav til foreldre om å sikre barn på vei til og fra barnehagen. Trafikksikkerhet og trafikkopplæring er et integrert tema på foreldremøter. Foreldre involveres i barnehagens trafikksikkerhetsarbeid. 9

10 1.8 Miljøfyrtårn Barnehagene i Sel fikk Miljøfyrtårnsertifikatet i Miljøfyrtårnsertifikatet er et offisielt norsk sertifikat som er initiert og anbefalt av bl.a. Miljøverndepartementet. Det er et tilbud til private og offentlige virksomheter som ønsker å forbedre egne driftsrutiner og å styrke omdømmet sitt gjennom en tydelig miljøprofil. Miljøfyrtårnsertifikatet er i utgangspunktet innrettet mot små og mellomstore bedrifter og virksomheter. Flere av barnehagene er re sertifisert i IKT IKT står for informasjons- og kommunikasjonsteknologi. I vår kultur omgås barna IKT stadig mer på en naturlig og hverdagslig måte. Barna viser stor interesse, de er nysgjerrige og vil gjerne prøve ut og se hvordan ting fungerer. I Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det at: Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap (Kunnskapsdepartementet 2006). Digitale verktøy er for eksempel datamaskin, digitalt kamera, fargeskriver, minnepenn, mikrofon til datamaskin og skanner. Videre står det i Temaheftet om IKT i barnehagen at digitale verktøy kan supplere barnehagens arbeidsmåter, støtte barns utvikling og læring og tilby nye uttrykksformer (Bølgan 2006, s. 5). Barnehagen er en pedagogisk virksomhet der vi skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og ønske om å vite mer om det som møter dem i hverdagen. I forhold til personvern og etikk har barnehagene strenge regler for bruk og lagring av bilder. Flere av barnehagene har tilgang til nettbrett Samarbeid med utdanningsinstitusjoner Barnehagen samarbeider også med ulike opplæringsinstitusjoner som høyskole, videregående skole og grunnskole i sammenheng med utplassering, praksisplasser og lærlingordning. Vi kan også ha samarbeid med NAV i sammenheng med for eksempel yrkespraksis. Alle personer som på en eller annen måte arbeider i barnehagen har taushetsplikt Tilsyn Representanter fra kommuneadministrasjonen og en representant fra kommunestyret har årlig tilsyn i alle barnehagene i Sel. Kommunens representanter har samtale med foreldrerepresentanter, førskolebarn, tillitsvalgte og styrer/eier. Kommunen legger vekt på at det er god kvalitet i alle barnehagene og at barnehageloven med forskrifter og rammeplan blir fulgt. Kommunen har tilsyn med bl.a.: - Det ytre og det indre rommet i barnehagen samt barnehagens utstyr. - Hvordan barnehagen arbeider med årsplanen og kvaliteten på læringsmiljøet. 10

11 - Samarbeidet mellom barnehage og foreldre, og barnehage og andre instanser. - Arbeidsmiljø og trivsel. 2 Barnehagens verdier Lek «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnets behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.»(rammeplan 2011: 12) Barnehagen skal legge til rette for lek inne og ute, der vi jobber med holdninger og verdier. Gjennom lek får barn mye sosial kompetanse. Vi legger vekt på mye frilek og lek i grupper. Leken skal ha en sentral plass i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allmennmenneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og stort engasjement. Leken er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. Ulike former for lek: -funksjonslek, lek med kroppen, tomlelek, alenelek, parallell-lek -konstruksjonslek, byggelek, regellek, sanglek -sosial lek, rollelek Empati Empati er evnen til å sette seg inn i andre sine følelser. Dette er en viktig del av barns utvikling, der de utvikler prososial adferd og mellommenneskelige problemer. I barnehagen jobber vi med dette hver dag og er en viktig læring i leken. Vi har også pedagogiske opplegg i form av Mitt valg, Steg for Steg, Kari Lamer og rollespille med ansatte. Trygghet Trygghet er en forutsetning for trivsel i barnehagen. Det er viktig at barn og voksne trives for at det skal bli trygget. Trygghet er grunnleggende for læring og samarbeid. God informasjon og et godt samarbeid mellom barnehagen og hjemmet er viktig for tryggheten. 11

12 Kap 3 Danning gjennom omsorg, lek og læring Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egen handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre, og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Gjennom gode danningsprosesser i barnehagen settes barn i stand til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som verdifullt medlem av et større felleskap. I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser i lek og læring og hensyn til hverandre forutsetninger for barnets danning. Å få utfordringer i trygge omgivelser er en forutsetning for utvikling av kunnskap og ferdigheter, og samtidig en viktig del av barnets danningsprosess. Kap 4 Barns medvirkning Barn har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven) I Heggelund og Sandbu Barnehage betyr dette at vi tar oss tid til å se og lytte til hvert enkelt barn. Vi stiller spørsmål for å få utdypet hva barna uttrykker og mener. For å bli kjent med barna tilbringer vi mye tid sammen med dem. I personalgruppa diskuterer vi opplevelser og fortellinger. På denne måten blir vi best mulig kjent med hvert barn, og vi kan forstå hva de uttrykker. Vi lar barnets uttrykk få en betydning i praksis ved at vi bekrefter at vi har hørt og forstått barnet. Dersom det er mulig, kan vi gjennomføre det barnet foreslår. Barns medvirkning skal være en holdning hos personalet. Det er en måte å møte, og være sammen med barna på. Det betyr ikke at barna skal bestemme, men de skal få virke med. Barna skal få påvirke sin egen hverdag, og de skal bli møtt med interesse og respekt. Kap 5 Likestilling «I rammeplan står det at likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk» I vår barnedagen vil det si at vi jobber for at både gutter og jenter har likeverd. At vi som voksne skal legge til rette for at læringsmiljøet i barnehagen vår skal fremme likestilling. Derfor blir det sentralt at vi voksne som er nesten bare damer legger til rette for leker som passer for begge kjønn. Det at både gutter og jenter kan snekre i skogen, leke med bygge leker og lage mat. Det at vi er bevisst på at barna får utnyttet sine evner og interesser uavhengig av kjønnet. 12

13 6 Planlegging, dokumentasjon og vurdering Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Gjennomføringen av planene må være så fleksible at det er rom for spontanitet og barns medvirkning. Man bør legge til rette for medvirkning fra barn, foreldre, personale og eiere i planlegging, dokumentasjon og vurdering av barnehagens pedagogiske virksomhet. God planlegging skal føre til en gjennomtenkt og hensiktsmessig bruk av barnehagens menneskelige og materielle ressurser, samt nærmiljø og naturområde. Man bør se barnehagens planer i sammenheng med kommunal planlegging av barnehagesektoren og av barns oppvekstmiljø. God planlegging gjør det forutsigbart og trygt for barn, foreldre og personale. Å dokumentere handler om å gjøre noe synlig og tilgjengelig for seg selv og andre. I barnehagen viser vi fram mye dokumentasjon. Det blir hengt opp bilder etter turer, noen år lager vi barnehagefilm gjennom hele året, barna lager ting og tar med hjem og temaarbeid henger synlig inne på avdeling. Videre prøver vi å lage minst en utstilling på biblioteket hvert år. Vi har månedsplan og periodeplan med detaljert informasjon til foreldre/foresatte. Årsplanen med informasjon om barnehagen sitt arbeid og verdier gjennom hele året skal også være et godt arbeidsredskap for personalet. Den er et utgangspunkt for at foreldrene skal kunne påvirke innholdet i barnehagen og den er grunnlag for kommunens tilsyn. I tillegg gir den informasjon om barnehagens arbeid til foreldre, politikere, kommune, barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte. Barnehagens dokumentasjon skal gi foreldre, lokalmiljø og kommunen informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. Dokumentasjon knyttet til enkeltbarn kan bli brukt i tilknytning til samarbeid med hjelpeinstanser utenfor barnehagen. Denne typen dokumentasjon er underlagt taushetsplikt. Barnehagens arbeid og planer blir fortløpende vurdert. Gjennom vurderingsarbeidet ser vi i barnehagen om vi har lykkes med å gjøre planene våre om til praksis. For eksempel: - Hvor godt lykkes vi i arbeidet med fagområdene? - Hvor gode er vi på å støtte barna i deres utvikling? - Hva gjorde vi ikke så bra? - Hva kan bli bedre? 13

14 7 Arbeid med fagområdene i rammeplanen Kommunikasjon, språk og tekst 1-2 ÅR 2-3 ÅR 3-4 ÅR 4-5 ÅR 5-6 ÅR Samtale/dialog Samlingsstund Snakkepakken. Aktiviteter Sang og bevegelsessanger Drama Regler og ellinger Høytlesning Puslespill Konserter/teater i barnehagen Kropp, bevegelse og helse Daglig smøremåltid og frukt Et varmt måltid en annenhver uke. Havregrøt en dag annenhver uke. Bake lompe, lage lokal mat. Småturer i nærmiljøet, erfaring med å gå i ulendt terreng, Regelmessige skogsturer. Utelek alle årstider Frilek ute og inne Sandbuiaden Daglig hygiene, vask og stell Lære hva kroppsdelene heter. Samtale/dialog Samtale/dialog Samlingsstund Snakkepakken Aktiviteter Sang og bevegelsessanger Drama Regler og ellinger Høytlesning Puslespill Konserter/teater i barnehagen Daglig smøremåltid og frukt Et varmt måltid en annenhver uke. Havregrøt en dag annenhver uke. Bake lompe, lage lokal mat. Småturer i nærmiljøet, erfaring med å gå i ulendt terreng, Regelmessige skogsturer. Utelek alle årstider Frilek ute og inne Sykkeluker Sandbuiaden Daglig hygiene, vask og stell. Pottetrening Øve på påkledning Samtale/dialog Samlingsstund Snakkepakken Aktiviteter. Sang og bevegelsessanger Drama Regler og ellinger Høytlesning Spill Puslespill Konserter/teater i barnehagen Daglig smøremåltid og frukt Tilberede mat. Et varmt måltid en annenhver uke Bake lompe, lage lokal mat. Havregrøt en dag annenhver uke. Turer i nærmiljøet, bli vant til å gå i ulendt terreng. Regelmessige skogsturer. Hyttebygging i skogen Utelek alle årstider Frilek ute og inne Organisert lek Sykkeluker Sandbuiaden Daglig hygiene, vask Samtale/dialog Samlingsstund Snakkepakken Aktiviteter. Sang og bevegelsessanger Drama Rollespill Rim, regler og ellinger Høytlesning Spill Puslespill Begynnende bokstavinnlæring Øke språkbevissthet Konserter/teater i barnehagen Tur til biblioteket Daglig smøremåltid og frukt Tilberede mat. Et varmt måltid en annenhver uke. Havregrøt en dag annenhver uke. Bake lompe, lage lokal mat. Turer i nærmiljøet, mestre å gå i ulendt terreng Regelmessige skogsturer. Hyttebygging i skogen Tur til Sandbumoen Utelek alle årstider Frilek ute og inn Organisert lek Sykkeluker Sandbuiaden Samtale/dialog Samlingsstund Snakkepakken Aktiviteter Sang og bevegelsessanger Drama Rollespill Rim, regler og ellinger Høytlesning spill, samtale, sang, rim, regler og ellinger. Drama. Tekstskaping Begynnende bokstavog skriftspråkinnlæring Øke språkbevissthet «Skolerelatert» førskoleopplegg. Konserter/teater i barnehagen Tur til biblioteket Daglig smøremåltid og frukt. Tilberede mat. Varmt måltid en gang pr. måned. Havregrøt en dag i uka. Bake lompe, lage lokal mat. Turer i nærmiljøet, mestre å gå i ulendt terreng. Regelmessige skogsturer Gå lengre turer Hyttebygging i skogen Tur til Sandbumoen Daglig hygiene, vask og stell Utelek alle årstider Frilek ute og inne 14

15 Sansetrening inne/ute. Danse til musikk Bevegelsessanger/leker Gymopplegg-Hoa Hottentott Besøk av sykebil. Forut lære om barn i andre land Kunst, kultur og kreativitet Lære hva kroppsdelene heter, og litt om kosthold. Samtale/dialog Sansetrening inne/ute. Dans til musikk Bevegelsessanger/leker Gymopplegg-Hoa hottentott Besøk av sykebil. Forut lære om barn i andre land og stell Selvstendighetstrening i forbindelse med hygiene, toalett, påkledning og måltid Lære betydning av god hygiene. Lære om kroppen heter, og litt om kosthold. Samtale/dialog Sansetrening inne/ute. Gymopplegg Hoa Hottentott Dans til musikk Sangleker, bevegelsessanger og leker. Skigåing-aking Respekt for egen og andres kropp. Besøk av sykebil. Forut- lære om barn i andre land.. Daglig hygiene, vask og stell Selvstendighetstrening i forbindelse med hygiene, toalett, påkledning og måltid Lære betydning av god hygiene. Lære om kroppen og om kosthold Samtale/dialog Sansetrening inne/ute. Gymopplegg. Hoa hottentott Dans. Sangleker, bevegelsessanger og leker. Organiserte brytekamper. Paradis Skigåing-aking Førstehjelpsopplæring Respekt for egen og andres kropp. Besøk av sykebil. Forut- se og lære om barn i andre land. Organisert lek Snekring av benker Sykkeluker Sandbuiaden Daglig hygiene, vask og stell. Selvstendighetstrening i forbindelse med hygiene, toalett, påkledning og måltid Lære betydning av god hygiene Lære om kroppen og om kosthold Samtale/dialog Sansetrening inne/ute. Svømming, Gym-opplegg Hoa Hottentott Dans. Sangleker, bevegelsessanger og leker. Organiserte brytekamper. Fjelltur, Hinderløype. Paradis.. Skigåing-aking Førstehjelpsopplæring Felles utedag for «veteranene «i Sel Førstehjelp. Respekt for egen og andres kropp. Besøk av sykebil. Lære betydning av god hygiene. Besøk av sykebil. Forut se, og lære om barn i andre land. Samlingsstund Sangsamling Fastelavns feiring, Pysjfest, Jule og påskefrokost, Lucia Sjukeheimen Nissefest Gløgg i skogen 17.maifeiring- Kongehuset Kunstformidling i tilknyting til årstidstema. Besøk av lokal kunstner? Varierte (formings)aktiviteter Samlingsstund Sangsamling Fastelavnsfeiring Pysjfest, Jule og påskefrokost, Lucia Sjukeheimen Nissefest Gløgg i skogen 17.maifeiring- Kongehuset Kunstformidling i tilknytning til årstidstema. Besøk av lokal kunstner? Varierte (formings)aktiviteter Samlingsstund Sangsamling Fastelavnsfeiring, Pysjfest, Jule og påskefrokost, Lucia Sjukeheimen Nissefest Gløgg i skogen 17.maifeiring- Kongehuset Kunstformidling i tilknytning til årstidstema. Besøk av lokal kunstner? Varierte (formings)aktiviteter Samlingsstund Sangsamling Fastelavns-feiring, Pysjfest, Jule og påskefrokost, Lucia Sjukeheimen Nissefest Gløgg i skogen 17.maifeiring- Kongehuset Kunstformidling i tilknytning til årstidstema. Besøk av lokal kunstner? Kirkebesøk Varierte Samlingsstund Sangsamling Fastelavns-feiring, Pysjfest, Jule og påskefrokost, Lucia Sjukeheimen Nissefest Gløgg i skogen 17.maifeiring- Kongehuset Kirkebesøk Kunstformidling i tilknytning til årstidstema. Besøk av lokal kunstner? Varierte 15

16 ute/inne Bursdagsfeiring Frilek Utkledningslek Sang og musikkopplegg Bruke rytmeinstrumenter Eventyr/drama- Høytlesning Frilek Forut-opplegg Rikskonsert/andre arrangement vi blir bedt på Samlingsstund Ute/inne Bursdagsfeiring. Frilek Utkledningslek Sang og musikkopplegg Bruke rytmeinstrumenter Eventyr/drama Høytlesning Frilek Forut-opplegg Rikskonsert/ andre arrangement vi blir bedt på Samlingstund ute/inne Bursdagsfeiring. Frilek Utkledningslek Sang og musikkopplegg. Bruke rytmeinstrumenter Folkedans Opplegg med eventyr/drama. Fotografering Høytlesning Bruk av data i lek og læring. Forut-opplegg Rikskonsert/ andre arrangement vi blir bedt på Samlingstund (formings)aktiviteter ute/ inne Bursdagsfeiring. Frilek Utkledningslek Sang og musikkopplegg Bruke rytmeinstrumenter Folkedans Opplegg med eventyr/drama. Høytlesning Bruk av data i lek og læring. Fotografering Forut-opplegg Rikskonserter/ andre arrangement vi blir bedt på Samlingstund (formings)aktiviteter ute/inne Bursdagsfeiring. Frilek Utkledningslek Sang og musikkopplegg. Bruke Rytmeinstrumenter Folkedans Opplegg med eventyr/drama. Høytlesning Bruk av data i lek og læring. Snekring Fotografering Forut-opplegg Rikskonsert/ andre arrangement vi blir bedt på Samlingstund Natur, miljø og teknikk Samlingsstund/ aktiviteter Frilek med f.eks. duplo, konstruksjon Bruke sanser! Erfare årstidene. Se hva som skjer i naturen. Rydde etter seg på tur. Ikke ødelegg ting. Så vårblomster, agurk, paprika Etikk, religion og filosofi Gjennomgående tema: MITT VALG. Hvordan oppfører vi oss mot hverandre? Skikk og bruk Jobbe med empati Samlingsstund, aktiviteter Forut opplegg Gå Lucia på Sjukeheimen Samlingsstund/ aktiviteter Frilek med konstruksjon Tema: Årstider, sanse, erfare, oppleve, lære opplevelser Turer i nærmiljøet, skogstur. Rydde etter seg på tur. Ikke ødelegg ting Så vårblomster, agurk, paprika Gjennomgående tema: MITT VALG. Hvordan oppfører vi oss mot hverandre? Skikk og bruk. Jobbe med empati Samlingsstund/ aktiviteter Forut opplegg Gå Lucia på Sjukeheimen Samlingsstund/ aktivitet. Tema: Årstider, sanse, erfare, oppleve, lære Tema: Naturvern. Rake/rydde i barnehagen om våren Søppelplukking i nærmiljøet. Skogstur Rydde etter seg på tur Bærplukking Tur for å se på sau, evt andre dyr Erfare årstidene. Se hva som skjer i naturen. Så vårblomster, agurk, paprika Gjennomgående tema kontinuerlig: MITT VALG: Hvordan oppfører vi oss mot hverandre.» Jobbe med empati Samlingsstund/ aktiviteter. Forut opplegg Gå Lucia på Sjukeheimen Samlingsstund/ aktiviteter. Tema: Årstider.- sanse, erfare, oppleve, lære. Se hva som skjer i naturen de ulike årstidene Rake/rydde i barnehagen om våren. Søppelplukking i nærmiljøet. Naturvern Ikke ødelegge ting Skogstur Rydde etter seg på tur Tur for å se på sau, evt andre dyr. Tekniske leker-se på/studere hvordan ting virker Gjøre eksperimenter Så vårblomster, agurk, paprika Gjennomgående tema kontinuerlig: MITT VALG: «Hvordan oppfører vi oss mot hverandre.» Jobbe med empati Samlingsstund/ aktiviteter. Jobbe med empati Forut opplegg Gå Lucia på Samlingsstund/ aktiviteter. Tema: Årstider. Sanse, erfare, oppleve, lære: Hva skjer i naturen de ulike årstidene Rake/rydde i barnehagen om våren. Søppelplukking i nærmiljøet. Naturvern Ikke ødelegge ting Skogstur. Rydde etter seg på tur Bærplukking Tur for å se på sau, evt andre dyr.. Tekniske leker.- se på/studere hvordan ting virker Gjøre eksperimenter Så vårblomster, agurk, paprika Gjennomgående tema kontinuerlig: MITT VALG! «Hvordan oppfører vi oss mot hverandre.» Jobbe med empati Samlingsstund/ aktiviteter. Forut opplegg Gå Lucia på Sjukeheimen 16

17 Jul, fastelavn og påskefeiring Lese bøker Gode samtaler Jul, fastelavn og påskefeiring. Lese bøker Gode samtaler Julegudstjeneste Jul, fastelavn, påskefeiring Julegudstjeneste Gode samtaler Opplegg omkring filosofi Sjukeheimen Jul, fastelavn og påskefeiring Julegudstjeneste. Undre seg med barna. Stille spørsmål. Gode samtaler Opplegg omkring filosofi Julegudstjeneste. Jul, fastelavn og påskefeiring. Julegudstjeneste. Undre seg med barna. Stille spørsmål. Gode samtaler Opplegg omkring filosofi Nærmiljø og samfunn Turer i nærmiljøet Foreldrekaffe, frukost med barn, søsken og foreldre på barnehagen, basar sommeravslutning, juletrefest, dugnad. 17.maifeiring. Lucia på Sjukeheimen Besøk fra Heggelund Besøk av brannbil og sjukebil Besøke Sandbu gard. Se på lam evt andre dyr. Se på dyra på jordet. Besteforeldredag Evt besøk av lokal kunstner/musiker Besøk av 1. klassingene Be inn russ i forb. med 17. mai Jobbe med/utvikle sosial kompetanse Utvikle samspill i leik og få mange gode venner Turer i nærmiljøet, Foreldrekaffe, frukost med barn, søsken og foreldre på barnehagen, basar Sommer avslutning, juletrefest, dugnad. 17.maifeiring. Lucia på Sjukeheimen Besøk fra Heggelund Besøk av brannbil og sjukebil Besøke Sandbu gard. Se på lam og evt. andre dyr Se på dyra på jordet. Besteforeldredag Evt besøk av lokal kunstner/musiker Besøk av 1. klassingene Be inn russ i forb. med 17. mai Jobbe med/utvikle sosial kompetanse Utvikle samspill i leik og få mange gode venner Turer i nærmiljøet Foreldrekaffe, frokost med barn, søsken og foreldre på barnehagen, basar, sommeravslutning, dugnad, juletrefest Besøke andre barnehager Besøk fra Heggelund. 17.maifeiring Lucia på Sjukeheimen Besøk av brannbil og sjukebil Turer i nærmiljøet. Besøke Sandbu gard. Besøke noen som bor i nærheten av bhg. Se på lam evt. andre dyr. Se på dyra på jordet. Besteforeldredag. Evt besøk av lokal kunstner/musiker Besøk av 1. klassingene Be inn russ i forb. med 17. mai Kirkebesøk Besøke arbeidsplasser til foreldre?- andre arbeidsplasser på Otta? Lære om lokale tradisjoner Jobbe med/utvikle sosial kompetanse Utvikle samspill i leik og få mange gode venner Turer i nærmiljøet Gå tur til Sandbumoen Besøke andre barnehager. Besteforeldredag, foreldrekaffe, frokost med barn, søsken og foreldre på barnehagen, basar, sommeravslutning, Dugnad, juletrefest Besøk fra Heggelund 17.maifeiring Lucia på Sjukeheimen Besøk av brannbil og sjukebil Besøke Sandbu gard. Besøke noen som bor i nærheten av bhg. Se på lam og evt. andre dyr. Se på dyra på jordet. Besteforeldredag. Evt besøk av lokal kunstner/musiker Besøk av 1. klassingene Be inn russ i forb. med 17. mai Kirkebesøk Lære litt om historia til hjemstedet vårt Besøke arbeidsplasser til foreldre?- andre arbeidsplasser på Otta? Lære om lokale tradisjoner, Bli glad i heimstedet vårt, utvikle identitetsfølelse og fellesskapsfølelse Jobbe med/utvikle sosial kompetanse Utvikle samspill i leik og få mange gode venner Turer i nærmiljøet. Gå tur til Sandbumoen Besøke andre barnehager. Besteforeldredag, foreldrekaffe, frokost med barn, søsken foreldre på barnehagen, basar, sommeravslutning, dugnad, juletrefest. Lucia på Sjukeheimen Fellesturer for førskolebarna Sandbu og Heggelund Samarbeid førskoleopplegg Sandbu og Heggelund På butikken å handle mat. Besøke biblioteket 17.maifeiring. Skolebesøk. Besøk av brannbil og sjukebil Turer i nærmiljøet. Besøke Sandbu gard. Besøke noen som bor i nærheten av bhg. Se på lam og evt andre dyr Se på dyra på jordet. Besteforeldredag. Evt besøk av lokal kunstner/musiker Besøk av 1. klassingene Be inn russ i forb. med 17. mai Kirkebesøk Lære litt om historia til hjemstedet vårt Besøke arbeidsplasser til foreldre?- andre arbeidsplasser på Otta? Lære om lokale 17

18 Antall, rom og form. Samling/aktiviteter bygging, puslespill, Snakkepakken Lære enkle begreper Telle 1-2 Samling/aktiviteter Bruke telleregler Lek med Lego, konstruksjonslek sandkassa osv. Snakkepakken og Matteboksen Bygging, puslespill, snekring i skogen. Utvide begrepsinnlæring: Lære hva som er storliten, skille mellom en og mange, kunne dele ut en til hver, legge likt på likt(billedlotto) Telle Samling/aktiviteter Bruke telleregler Konstruksjonslek Snakkepakken og Matteboksen. Bygging, puslespill, snekre i skogen. Puslespill, Spill Telle til 5 Begrepslæring: Lære større enn/mindre enn, Liten/mellomstor/stor, ordne størrelser i rekke, dele likt med en venn, begynne med peketelling, bruke beskrivende ord, følge instruksjoner knyttet til plasseringsord. Samling/aktiviteter Bruke telleregler Konstruksjonslek Snakkepakken og Matteboksen. Bygging, konstruksjon. puslespill, spill Snekre i skogen. Enkle forsøk Telle en til en.-mestre terningspill Preposisjoner, Lære mer utvidede begreper, sorteresammenligne, resonnere, lage mønster, Peketelle til 5, telleramse til 10. Enkel matematikkbruke naturen også i denne sammenheng tradisjoner Bli glad i heimstedet vårt, utvikle identitetsfølelse og fellesskapsfølelse Jobbe med/utvikle sosial kompetanse Utvikle samspill i leik og få mange gode venner Samling/aktiviteter Bruke telleregler Konstruksjonslek Enkel matematikkinnlæring, enkle fysikkforsøk. Snakkepakken og Matteboksen Bygging, konstruksjon. puslespill, spill. Snekre i skogen. Enkle fysikkforsøk Telle en til en.- mestre terningspill Preposisjoner, Begrepslæring fortsetter ytterligere. Sammenligning, ordning og sortering. Form-mønster, antall- Resonnering Enkel matematikkbruke naturen også i denne sammenheng 18

19 8 Organisering ARBEID MED SOSIAL KOMPETANSE, SPRÅK OG MATEMATIKK GJENNOM BARNEHAGEÅRET I dette barnehageåret vil jobbe mye med tema i fra Mitt Valg : Steg for steg : Du og jeg og vi to: Språk: Matematikk : Kapitlene i «MITT VALG» for hovedtemaet denne periode er: Anne og Teddy begynner i barnehagen: Tilvenning/bli kjent Vi lærer navn- selvhevdelse/ identitet/fellesskap/samspill. Vi er høflige-omsorg/respekt/takknemlighet Vi leker med Teddy-samarbeid/ Samspill Høre på andre-lære å lytte/omsorg/respekt Låne bort og dele med andre: Ta hensyn til andre/samarbeid/omsorg hjelpsomhet Vi er en gruppe: fungere i et fellesskap samhandling/samspill Hva gjør vi når vi blir sinte: Hjelpe barn til å takle eget sinne på en positiv måte som kan hjelpe dem selv og andre/selvkontroll Vi tenker og velger: Lære barna «tenk og velg»- teknikken. -Bevisstgjøre dem på hvem de kan stole på/ Ansvars-bevissthet: Vi tar gode beslutninger- Trene barna i å se forskjellen mellom gode og dårlige beslutninger Vi tar valg: Barna skal forstå hva det vil si å ta en beslutning og et valg. Vi tar trygge valg: Øve barna i å si JA til gode valg og NEI til utrygge og farlige valg. Respekt for andre og andres valg/ Selvhevdelse / selvkontroll Beredskap: (forebyggende arbeid: brannvern/ brannøvelse ) Vi er forsiktige med ting vi finner: trene barna i hva de skal gjøre om de finner farlige ting som sprøyter, tabletter osv. Vi er forsiktige med medisiner og giftstoff: Lære barna at giftstoffer o.l. er farlig for kroppen, bortsett fra de medisinene legen sier vi skal bruke. Vi passer på kroppen vår: Lære litt om hvordan kroppen fungerer og hvor viktig det er å ta godt vare på den/kosthold/fysisk aktivitet/frisk luft/utholdenhet/selvkontroll/selvhevdelse 19

20 Vi lærer om gode og vonde berøringer: lære barna å kjenne forskjell på gode og vonde berøringer, og gode og vonde følelser/selvhevdelse/mot Vi gjør hverandre glade-å øve seg på å gi og få ros og vise omtanke for andre. Vi gir hverandre ros- Å gi barna mulighet til å gi og ta i mot ros, og lære å gjøre noe for andre/empati/ Omsorg Vi har en familie- Å lære barn å sette pris på familien sin/identitet Vi er en regnbue: Lære barna hvordan vi er både like og ulike og ta vare på hverandre/ Toleranse/omsorg/respekt STEG FOR STEG Vi trener: Empati: Mestring av sinne Problemløsning DU OG JEG OG VI TO (Kari Lamer) Empati og rolletaking innlevelse i andre menneskers følelser og forståelse for andres perspektiver og tanker. Prososial atferd positive sosiale holdninger og handlinger som å hjelpe, oppmuntre, dele med andre, anerkjenne, inkludere, vise omsorg for osv. Selvkontroll å kunne utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever kompromisser og felles avgjørelser, innordne seg, takle konflikter og å vente på tur. Selvhevdelse hvordan en kan hevde seg selv og egne meninger på en god måte, og tørre å stå imot gruppepress og ta initiativ til, eller bli med i, lek og samtaler som allerede er i gang. Lek, glede og humor å kunne skille lek fra annen aktivitet, tolke lekesignaler, og å la seg rive med og føle glede, slappe av, spøke og ha det moro. SPRÅK Bruk av snakkepakken. Skape språklig bevissthet hos barna og utvikle språk-forståelse, gi begrepsinnlæring og øke ordforråd. Den gode samtalen Bevisstgjøring av barnas bokstaver, navn, ord (u)likheter Skriftspråk-stimulering Samtale om følelser (glede/grue/ redsel, sjenanse/sinne/sinnemestring) 20

21 Sanger /sanger til barnet og fellesskapet Bevegelsessanger Folkedans Rim/regler Leker Høytlesning Dramatisering Skape språklig bevissthet hos barna og utvikle språk-forståelse, gi begrepsinnlæring og øke ordforråd. MATEMATIKK Forklaring og argumentasjon (Barn tenker, resonnerer, begrunner og tar slutninger) Lokalisering: Finne fram, orientere seg i omgivelser, plassering (Rom og posisjon: Over/under, lokalisering av kroppsdeler, foran/bak, fram/tilbake, Høyre/venstre, ved siden av) Design: Symmetri, mønster, former, figurer, arkitektur og kunst ((u)likheter Rund/sirkel, firkantet/kvadrat/ rektangel, trekant/triangel, oval, buet. Blomstret, rutet, stripet, prikket, likheter/ulikheter mellom objekter, forskjeller på farget, mjuk/hard, stor/liten, Større/mindre Lek og spill rollelek/ drama, gjemsel, puslespill, spill Telling: Tall og antall, tellesystemer og regning. (Kardinaltall, ordinaltall, mange, få, flere færre. Flest, rekketelling) Måling: Måleenheter /målesystemer, lengde, vekt, volum, tid og penger(kort/lang, Kortere/lengre, lett, tyngre/lettere, liten/stor) 21

22 Grovplan for Heggelund 2014/ 2015 August September Oktober Tilvenning Oppstartsamtaler nye barn Planleggingsdager14 og 15. Arminas 3 år Nils Christian 4 år Nicklas 4 år Signe 5 år Tema høst og matematikk Foreldremøte 9/9 Fotografering Elise 2 år Sigurd 3 år Tim Leon 5 år Tema høst og sosial kompetanse Foreldresamtaler uke 41 og 42. Forut i uke 43,44 & og 28- Planleggingsdager Edi 2 år Mari 2 år Tor 2 år Martine 3 år Lisa 5 år Syver 5 år November Desember Januar Tema vinter og jul Lage julegaver Barnesamtaler uke 46 Malene 3 år Andre 4 år Tema : Advent og jul Juletrefest Foreldregløgg før ferie Nb: egen juleplan kommer Christian 5 år Februar Mars April Tema vinter og kroppen vår. Solfest /pysjfest Victor 2 år Tema vår og påske Påskefrokost Foreldresamtaler i uke Mai Juni Juli Tema: 17. mai og sommer Dugnad Tina Isabel 3 år Trygve 4 år Patrik 4 år 14. og 15. Barnehagen er stengt 25. stengt Tema sommar Sommerfest Besteforeldredag Julie 3 år Tema vinter,filosofi og matematikk. Skoprosjekt og foreldrekaffe uke 3-5 Sandbuiade Christoffer 1 år Emma 4 år Johan 5 år Tonje 5 år Madeleine 3 år Tema vår og sosial kompetanse Hauk 6 år Ingvild 6 år Henrik 6 år Tema sommar Halvard 4 år Lucas 5 år Egen plan kommer 22

23 Grovplan for Sandbu 2014/ 2015 August September Oktober 14. Intern planleggingsdag 15. Felles planleggingsdag Feire Oda 5 år. Tilvenning og Meg selv MITT VALG, tema 1: Vi vil ha et godt miljø. 4. Fotografering Tema: HØST MITT VALG, tema 1: Vi vil ha et godt miljø Foreldremøte Oppstart for tur dager Førskolebesøk Heggelund og Sandbu Oppstart førskole Uke 40 Skolens høstferie MITT VALG, tema 2: Vi arbeider sammen. Feire Scott 5 år Feire Olea 4 år Uke 41 og 42: Foreldresamtaler FORUT uke 43, 44, 45 Feire Niklas 4 år Feire Filip 4 år 27. og 28- Planleggingsdager November Desember Januar MITT VALG, tema 2: Vi arbeider sammen. FORUT tom. Uke 45 Uke 45 og 46: Barnesamtaler for 4 og 5- åringene Feire Thomas 4 år Begynner med juleaktiviteter fra uke 47 Feire Isak 3 år. Tema: JUL 2. Planleggingsdag Tema: VINTER MITT VALG, tema 3: Vi tar beslutninger. Prosjekt: Kunst/ filosofi Feire Emilie 5 år Feire Marit 5 år Sandbuiaden sammen med Heggelund Februar Mars April MITT VALG, tema 4: Vi tar vare på kroppen vår. Beredskap Feire Ronja 2 år Feire Marius 3 år Feire Oda 5 år Foreldrekaffe m/ fastelavnsboller PYSJFEST Uke 9 Skolens vinterferie Feire Lydia 5 år Feire Sivert 5 år Skogsdager/ Utedager MITT VALG, tema 4: Vi tar vare på kroppen vår. Tema: VÅR og PÅSKE Påskefrokost Uke 10 og 11: Foreldresamtaler MITT VALG, tema 4: Vi tar vare på kroppen vår. Tema: VÅR Feire Philip 4 år Mai Juni Juli 1.- stengt MITT VALG, tema 5: Vi tar vare på hverandre. Tema: 17. MAI 14. og 15. Barnehagen er stengt 25. stengt Tema: SOMMER Sykkeluke: uke 24 og 25 Feire Guro 6 år Feire Sigurd 6 år Feire Magnus 5 år Feire Kristine 3 år 23

24 24