ÅRSPLAN HEGGELUND OG SANDBU BARNEHAGE

Transkript

1 ÅRSPLAN HEGGELUND OG SANDBU BARNEHAGE

2 INNHOLD Forord Barnehagens innledning Kap 1 Kap 2 Kap 3 Kap 4 Kap 5 Kap 6 Kap 7 Barnehagens formål, oppgaver og samarbeid 1.1. Foreldresamarbeid 1.2. Tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid 1.3. Tiltak mot krenkende atferd 1.4. TRAS (Tidlig Registrering av Språkutvikling) 1.5. Overgang mellom barnehage og skole 1.6. FYSAK 1.7. Miljøfyrtårn 1.8. IKT 1.9. Tilsyn Barnehagene sine verdier 2.1. Lek 2.2. Empati 2.3. Trygghet Danning gjennom omsorg, lek og læring Barns medverking Likestilling Planlegging, dokumentasjon og vurdering Arbeid med fagområdene i rammeplanen Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Kap 8 Organisering 2

3 Forord Barnehageplan for Sel kommune ble vedtatt av Sel kommunestyre den I kap. 6.5 står det: Det skal utarbeides en felles mal, og felles måte å arbeide med årsplanen på. Dette henger nøye sammen med dokumentasjon og vurdering av barnehagens virksomhet. På bakgrunn av dette satte barnehagestyrerne høsten 2011 ned en gruppe som skulle arbeide fram en felles mal for årsplan for barnehagene i Sel. Malen bygger på føringer i Lov om barnehager og forskriften Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Årsplanen blir utarbeidet i samarbeid mellom de ulike barnehagenes ansatte, og skal vedtas i arbeidsutvalget ved den enkelte barnehage. Barnehagenes årsplan har et tidsperspektiv på ett år, og blir for første gang gjort gjeldende fra august Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen det inneværende barnehageåret vil arbeide med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barns allsidige utvikling i samarbeid og forståelse med barnets hjem. Den beskriver målene for årets satsinger og gir informasjon om hvordan disse blir fulgt opp, dokumentert og vurdert. Årsplanen bygger på Sel kommunes Barnehageplan for som sikrer progresjon og sammenheng i barns læring og opplevelse gjennom hele barnehageoppholdet. Kapitlene 1 og 7 i årsplanen er like for alle barnehagene i Sel. Disse kapitlene er utformet etter drøftinger i personalgruppene og i styrergruppa. Kapitlene 2, 3, 4, 5, 6, 7 og 8 er utformet i den enkelte barnehage etter refleksjon og drøftinger i personalgruppene. Således vil barnehagene sin årsplan være ulik både i utforming og innhold i disse kapitlene. Sel kommune April

4 Barnehagens innledning Heggelund og Sandbu barnehage ble slått sammen til en barnehage 1.august Fra 2008 har begge husene en felles styrer. Barnehagen er kommunal. Sandbu Barnehage, ligger ca. 1 mil sør for otta, og holder til i et gammelt stort tømmerhus. Bygningen ble brukt som skole fra 1926 og frem til Det ble da stående tomt frem til 1978, da ble Sandbu Barnehage etablert som privat barnehage. Sel kommune overtok driften i Først på nitti tallet ble barnehagen ombygd slik at den ble godkjent for barn under 3 år, og at de kunne ta i bruk 2 etasjen. Barnehagen er i dag godkjent for 18 plasser. Barn mellom 0-6 år. Barnehagen har 3 faste ansatte. Heggelund Barnehage, fram til 1981 drev Sanitetsforeningen korttidsbarnehage på Otta, og i 1982 overtok Sel kommune og flyttet daværende Otta korttidsbarnehage til Heggelund. Heggelund Barnehage ble da en korttidsbarnehage med 15 plasser som var åpen fra kl hver dag ble barnehagen utvidet til heldagsbarnehage med 18 plasser. I juni 2004 gikk Heggelund inn i en ny fase for driften, etter en omfattende ombygging og modernisering fremstår barnehagen slik den er i dag. Barnehagen har 42 plasser for barn i alderen 0-6 år og har 9 ansatte(hele og reduserte stillinger). Heggelund deler barna inn i grupper etter alder. Uppå har de aller minste garderobeplassene, 0-3 år og Nere er garderobeplassen for de største, 3-6 år. Uppå fungerer som et kjerneområde for alle barna fra de kommer om morgenen. Barna blir fordelt i aldersgrupper fra kl: 9. De samles igjen på slutten av dagen. Begge avdelingene har åpningstid fra kl: til kl: UTEOMRÅDE OG NÆRMILJØET: Avdeling Sandbu: 4

5 Sandbu har et enormt flott uteområde. Med skogen og jordet som nærmeste nabo. I skogen rett overfor barnehagen, er det ordnet til både gapahuk, bålplass og lavo, Det er ordet klatre anordninger av tau og kasserolle karusell. Ved siden av barnehagen har vi et stort jorde. Det blir brukt mye vinterhalvåret, til både aking, ski og snøleik. Lekeplassen på barnehagen har mange fine lekeapparater og Sandbu er kjent for den lange sklia ned fra 2 etasje. Avdeling Heggelund: Lekeplassen består av kupert terreng som gir barna motorisk utfordring. Vi har en egen grønnlund bak barnehagen som gir oss skygge på varme solrike dager, samt at dette området er beregnet for de aller yngste. Vi har klatrevegg, husker, vipper og klatrehus, egen sykkelbane for å nevne noe. Lekeapparatene er solide og godkjente. Barnehagen ligger i et stort boligfelt, men vi har flere flotte områder rundt oss. Smiudokka og Lysløypa lenger oppe på Dahle, samt leikeplassen på Dahleflata, er gode turmål. Otta sentrum er også innen for radiusen vår med nærmiljøet. Ved siden av barnehagen har vi fått et fint område som vi bruker til ski og aking om vinteren. Kap 1 Barnehagen sitt formål, oppgaver og samarbeid Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd) Formålsparagrafen i barnehageloven danner grunnlaget for innholdet og oppgavene i barnehagens virksomhet. Dette er nærmere utdypet i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. I underkapitlene nedenfor kan man lese om hvilke oppgaver barnehagene i Sel har hovedfokus på, og som man samarbeider om å løse på en så lik måte som mulig. 5

6 1.1. Foreldresamarbeid De daglige hente- og bringesituasjonene er en av de viktigste samarbeidsformene med hjemmet. I tillegg informerer barnehagen gjennom månedsplan og ukeplan. Barnehagene har også oppslag om daglige aktiviteter. Det er et gjensidig ansvar å søke informasjon. Foreldrene blir invitert på 1-2 kontaktmøter i året, evt. flere når det er ønskelig. Det blir holdt 2 foreldremøter i løpet av året. Barnehageloven 4 om foreldreråd og foreldresamarbeid sier: For sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av foreldrene/de foresatte til alle barna og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø (..). (...) arbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. arbeidsutvalget består av medlemmer fra foreldrerådet, ansatte og politikere. Foreldrerådet består av foreldrene i barnehagen. Lederen i foreldrerådet sitter også i samarbeidsutvalget Tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid I Sel kommune skal hvert enkelt barn få utviklingsmuligheter ut i fra eget ståsted så tidlig som mulig. Barnehagene i Sel vil jobbe systematisk for å sikre at alle barn får riktig og god hjelp tidlig. Vi har kompetente voksne og gode rutiner som fanger opp de barna som trenger ekstra støtte kort tid etter at de begynner i barnehagen og videre i barnehageløpet. Barnehagene har tett samarbeid med barnets hjem og benytter ulike observasjonsmetoder som grunnlag for sine vurderinger. I tillegg er tverrfaglig samarbeid viktig for å sette inn nødvendige tiltak så tidlig som mulig. Tverrfaglig samarbeid blir vektlagt fra alle parter, og barnehagene samarbeider med hjelpeinstanser i kommunen som barnevern, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), helsesøster, legetjeneste bl.a. gjennom et lokalteam for barnehagen. Alle barnehagene skal gjennomføre lokalteam minimum to ganger hvert år for å sikre tidlig intervensjon. Lokalteam i Sel er sammensatt av: Barnevern PPT Helsestasjon Skole / barnehage Foreldre kan delta Barnehagen kan ta opp saker og spørsmål anonymt i lokalteamet uten samtykke fra foreldre/ foresatte. Saker med navn på enkeltbarn kan kun bli tatt opp etter skriftlig samtykke fra foreldre/foresatte, både i lokalteamet eller til en av hjelpeinstansene. Foreldre/foresatte kan også selv kontakte instansene for rådgiving og hjelp i forhold til store eller små bekymringer og spørsmål. 6

7 Barnehagen samarbeider også med ulike opplæringsinstitusjoner som høyskole, videregående skole og ungdomsskole i sammenheng med praksisplasser og lærlingordning. Vi kan også ha samarbeid med NAV i sammenheng med for eksempel yrkespraksis. Alle personer som på en eller annen måte arbeider i barnehagen har taushetsplikt Tiltak mot krenkende atferd Krenkende atferd er en felles benevnelse på alle former for uønsket atferd som med eller uten overlegg rammer andre fysisk eller psykisk. Krenkende atferd kan være en enkel eller gjentatte handlinger uten respekt for andres integritet. Eksempel på krenkende atferd: mobbing utestenging vold diskriminering rasisme Den 14. november 2011 signerte kommunestyret ved ordføreren det nasjonale dokumentet Manifest mot Mobbing Dette er et forpliktende samarbeid for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø. Barnehagene i Sel følger dette opp ved at pedagogisk personale i barnehagene er kurset i Det er mitt valg. Kurset er i regi av Lions Club, og den lokale Lions Club og Sel kommune samarbeider om gjennomføringen av dette. Det er mitt valg er et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skole om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse. Hensikten er å øke det pedagogiske personalet sin kompetanse i å skape et inkluderende miljø og å forebygge krenkende atferd. Her er Lions overordnede målsettinger for kursopplegget i barnehagen: 1. Hjelpe barn til å utvikle en positiv sosial og emosjonell kompetanse. 2. Gi barnehagepersonalet et konkret metodisk verktøy for å arbeide med omsorgs- og læringsmiljø i et forebyggende perspektiv. 3. Legge til rette for samarbeid mellom hjem, barnehage og lokalmiljø. Du kan lese mer på Videre har styrergruppa bestemt at det skal utarbeides en plan for å forebygge krenkende atferd i barnehagen. Målet er at planen skal være klar høsten 2012, og at alle parter skal være med i utarbeidelse av planen TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling) Tidlig innsats er et nasjonalt mål. Skal vi nå dette målet er det viktig at vi så tidlig som mulig blir oppmerksomme på barn som strever med språklæringen, for deretter å sette inn riktige tiltak slik at vi kan sikre at alle barn får optimale utviklingsmuligheter. TRAS er et hjelpemiddel som kan bidra til at vi når dette målet. TRAS er en observasjonsmetode som gir kunnskap om barn i alderen 2-5 år sin språkutvikling. Målsettingen med TRAS er å øke kunnskapen om barns språkutvikling, samt bidra til at barn som strever med sin språklæring får adekvat hjelp på et tidlig stadium i utviklingen. 7

8 Alle barn i barnehagene i Sel skal observeres med TRAS. TRAS er således en naturlig del av foreldresamtalen Overgang fra barnehage til skole Første skoledag er en viktig merkedag i et barns liv. For de fleste er det en dag både barnet og foreldrene ser frem til med forventning, og det er viktig å legge til rette for at alle barn får en god start på skolen. Sel kommune har en godkjent plan for arbeid med overgang mellom barnehage og skole, med en egen handlingsplan. Den er utarbeidet i samarbeid mellom skolene og barnehagene, og gjelder for perioden Formålet med planen er å sikre et felles opplegg i kommunen og å kvalitetssikre overgangen. Planen forplikter de involverte partene i et samarbeid til det beste for barnet. Kommunen har det overordnede ansvaret gjennom å legge til rette for samarbeid og føre årlige tilsyn for å se at planen blir fulgt opp. TRAS-skjema og overgangsskjema følger med barnet over i skolen etter samtykke fra foreldrene FYSAK FYSAK er en forkortelse for fysisk aktivitet, og Sel kommune er en FYSAK-kommune. Fysisk aktivitet er en grunnpilar i folkehelsen. Å få flere i regelmessig fysisk aktivitet er et overordnet mål som kan gi store helsegevinster for enkeltpersoner og samfunnet. Sel kommune ønsker å oppnå bedre trivsel og helse gjennom fysisk aktivitet. I barnehagene er målet at vi skal legge til rette for variert fysisk aktivitet - aktiviteter som gir utfordringer for barn i alle aldre! 1.7. Miljøfyrtårn Barnehagene i Sel fikk Miljøfyrtårnsertifikatet i Miljøfyrtårnsertifikatet er et offisielt norsk sertifikat som er initiert og anbefalt av bl.a. Miljøverndepartementet. Det er et tilbud til private og offentlige virksomheter som ønsker å forbedre egne driftsrutiner og å styrke omdømmet sitt gjennom en tydelig miljøprofil. Miljøfyrtårnsertifikatet er i utgangspunktet innrettet mot små og mellomstore bedrifter og virksomheter. Vi har mottatt Miljøfyrtårnsertifikatet som et synlig bevis for arbeidet vårt IKT IKT står for informasjons- og kommunikasjonsteknologi. I vår kultur omgås barna IKT stadig mer på en naturlig og hverdagslig måte. Barna viser stor interesse, de er nysgjerrige og vil 8

9 gjerne prøve ut og se hvordan ting fungerer. I Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det at: Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap (Kunnskapsdepartementet 2006). Digitale verktøy er for eksempel datamaskin, digitalt kamera, fargeskriver, minnepenn, mikrofon til datamaskin og skanner. Videre står det i Temaheftet om IKT i barnehagen at digitale verktøy kan supplere barnehagens arbeidsmåter, støtte barns utvikling og læring og tilby nye uttrykksformer (Bølgan 2006, s. 5). Barnehagen er en pedagogisk virksomhet der vi skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og ønske om å vite mer om det som møter dem i hverdagen. I forhold til personvern og etikk har barnehagene strenge regler for bruk og lagring av bilder Tilsyn Representanter fra kommuneadministrasjonen og en representant fra kommunestyret har årlig tilsyn i alle barnehagene i Sel. Kommunens representanter har samtale med foreldrerepresentanter, førskolebarn, tillitsvalgte og styrer/eier. Kommunen legger vekt på at det er god kvalitet i alle barnehagene og at barnehageloven med forskrifter og rammeplan blir fulgt. Kommunen har tilsyn med: - det ytre og det indre rommet i barnehagen samt barnehagens utstyr. - hvordan barnehagen arbeider med årsplanen og kvaliteten på læringsmiljøet. - samarbeidet mellom barnehage og foreldre, og barnehage og andre instanser. - arbeidsmiljø og trivsel. - kompetanseutvikling i personalet. Kap 2 Barnehagens verdier 2.1. Lek «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnets behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.»(rammeplan 2011: 12) Barnehagen skal legge til rette for lek inne og ute, der vi jobber med holdninger og verdier. Gjennom lek får barn mye sosial kompetanse. Vi legger vekt på mye frilek og gruppe lek Empati Empati er evnen til å sette seg inn i andre sine følelser. Dette er en viktig del av barns utvikling, der de utvikler prososial adferd og mellommenneskelige problemer. I barnehagen jobber vi med dette hver dag og er en viktig læring i leken. Vi har også pedagogiske opplegg i form av Mitt valg, Steg for Steg, Kari Lamer og rollespille med ansatte. 9

10 2.3. Trygghet Trygghet er en forutsetning for trivsel i barnehagen. Det er viktig at barn og voksne trives for at det skal bli trygget. Trygghet er grunnleggende for læring og samarbeid. God informasjon og et godt samarbeid mellom barnehagen og hjemmet er viktig for tryggheten. Kap 3 Danning gjennom omsorg, lek og læring Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egene handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre, og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Gjennom gode danningsprosesser i barnehagen settes barn i stand til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som verdifullt medlem av et større felleskap. I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser i lek og læring og hensyn til hverandre forutsetninger for barnets danning. Å få utfordringer i trygge omgivelser er en forutsetning for utvikling av kunnskap og ferdigheter, og samtidig en viktig del av barnets danningsprosess. Kap 4 Barns medvirkning Barn har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven) I Heggelund og Sandbu Barnehage betyr dette at vi tar oss tid til å se og lytte til hvert enkelt barn. Vi stiller spørsmål for å få utdypet hva barna uttrykker og mener. For å bli kjent med barna tilbringer vi mye tid sammen med dem. I personalgruppa diskuterer vi opplevelser og fortellinger. På denne måten blir vi best mulig kjent med hvert barn, og vi kan forstå hva de uttrykker. Vi lar barnets uttrykk få en betydning i praksis ved at vi bekrefter at vi har hørt og forstått barnet. Dersom det er mulig, kan vi gjennomføre det barnet foreslår. Barns medvirkning skal være en holdning hos personalet. Det er en måte å møte, og være sammen med barna på. Det betyr ikke at barna skal bestemme, men de skal få virke med. Barna skal få påvirke sin egen hverdag, og de skal bli møtt med interesse og respekt. Kap 5 Likestilling «I rammeplan står det at likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk» 10

11 I vår barnedagen vil det si at vi jobber for at både gutter og jenter har likeverd. At vi som voksne skal legge til rette for at læringsmiljøet i barnehagen vår skal fremme likestilling. Derfor blir det sentralt at vi voksne som er nesten bare damer legger til rette for leker som passer for begge kjønn. Det at både gutter og jenter kan snekre i skogen, leke med bygge leker og lage mat. Det at vi er bevisst på at barna får utnyttet sine evner og interesser uavhengig av kjønnet. Kap 6 Planlegging, dokumentasjon og vurdering Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Gjennomføringen av planene må være så fleksible at det er rom for spontanitet og barns medvirkning. Man bør legge til rette for medvirkning fra barn, foreldre, personale og eiere i planlegging, dokumentasjon og vurdering av barnehagens pedagogiske virksomhet. God planlegging skal føre til en gjennomtenkt og hensiktsmessig bruk av barnehagens menneskelige og materielle ressurser, samt nærmiljø og naturområde. Man bør se barnehagens planer i sammenheng med kommunal planlegging av barnehagesektoren og av barns oppvekstmiljø. God planlegging gjør det forutsigbart og trygt for barn, foreldre og personale. Å dokumentere handler om å gjøre noe synlig og tilgjengelig for seg selv og andre. I barnehagen bugner det av dokumentasjon. Det blir hengt opp bilder etter turer, noen barnehager filmer gjennom hele året, barna lager ting og tar med hjem, temaarbeid henger synlig inne på hver avdeling osv. Vi har månedsplan med detaljert informasjon til foreldre og foresatte. Årsplanen med informasjon om barnehagen sitt arbeid og verdier gjennom hele året skal også være et godt arbeidsredskap for personalet. Den er et utgangspunkt for at foreldrene skal kunne påvirke innholdet i barnehagen og den er grunnlag for kommunens tilsyn. I tillegg gir den informasjon om barnehagens arbeid til foreldre, politikere, kommune, barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte. Barnehagens dokumentasjon skal gi foreldre, lokalmiljø og kommunen informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. Dokumentasjon knyttet til enkeltbarn kan bli brukt i tilknyting til samarbeid med hjelpeinstanser utenfor barnehagen. Denne typen dokumentasjon er underlagt taushetsplikt. Barnehagens arbeid og planer blir fortløpende vurdert. Gjennom vurderingsarbeidet ser vi i barnehagen om vi har lykkes med å gjøre planene våre om til praksis. For eksempel: - Hvor godt lykkes vi i arbeidet med fagområdene? - Hvor gode er vi på å støtte barna i deres utvikling? - Hva gjorde vi ikke så bra? - Hva kan bli bedre? Kap 7 Arbeid med fagområdene i rammeplanen 11

12 FAGOMR ÅDE Kommuni ka-sjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse 1-2 ÅR 2-3 ÅR 3-4 ÅR 4-5 ÅR 5-6 tale/dialog lingsstund Snakkepakken. Aktiviteter Sang og bevegelsessanger Drama Regler og ellinger Høytlesning Puslespill Konserter/teater i barnehagen Daglig smøremåltid og frukt Et varmt måltid en annenhver uke. Havregrøt en dag annenhver uke. Bake lompe, lage lokal mat. Småturer i nærmiljøet, erfaring med å gå i ulendt terreng, Regelmessige skogsturer. Utelek alle årstider Frilek ute og inne Sandbuiaden Daglig hygiene, vask og stell Lære hva kroppsdelene heter. tale/dialog Sansetrening inne/ute. Danse til musikk Bevegelsessanger/leker Gymopplegg-Hoa Hottentott øk av sykebil. Forut lære om barn i andre land tale/dialog lingsstund Snakkepakken Aktiviteter Sang og bevegelsessanger Drama Regler og ellinger Høytlesning Puslespill Konserter/teater i barnehagen Daglig smøremåltid og frukt Et varmt måltid en annenhver uke. Havregrøt en dag annenhver uke. Bake lompe, lage lokal mat. Småturer i nærmiljøet, erfaring med å gå i ulendt terreng, Regelmessige skogsturer. Utelek alle årstider Frilek ute og inne Sykkeluker Sandbuiaden Daglig hygiene, vask og stell. Pottetrening Øve på påkledning Lære hva kroppsdelene heter, og litt om kosthold. tale/dialog Sansetrening inne/ute. Dans til musikk Bevegelsessanger/leker Gymopplegg-Hoa hottentott øk av sykebil. Forut lære om barn i tale/dialog lingsstund Snakkepakken Aktiviteter. Sang og bevegelsessanger Drama Regler og ellinger Høytlesning Spill Puslespill Konserter/teater i barnehagen Daglig smøremåltid og frukt Tilberede mat. Et varmt måltid en annenhver uke Bake lompe, lage lokal mat. Havregrøt en dag annenhver uke. Turer i nærmiljøet, bli vant til å gå i ulendt terreng. Regelmessige skogsturer. Hyttebygging i skogen Utelek alle årstider Frilek ute og inne Organisert lek Sykkeluker Sandbuiaden Daglig hygiene, vask og stell Selvstendighetstrening i forbindelse med hygiene, toalett, påkledning og måltid Lære betydning av god hygiene. Lære om kroppen heter, og litt om kosthold. tale/dialog Sansetrening inne/ute. tale/dialog lingsstund Snakkepakken Aktiviteter. Sang og bevegelsessanger Drama Rollespill Rim, regler og ellinger Høytlesning Spill Puslespill Begynnende bokstavinnlæring Øke språkbevissthet Konserter/teater i barnehagen Tur til biblioteket Daglig smøremåltid og frukt Tilberede mat. Et varmt måltid en annenhver uke. Havregrøt en dag annenhver uke. Bake lompe, lage lokal mat. Turer i nærmiljøet, mestre å gå i ulendt terreng Regelmessige skogsturer. Hyttebygging i skogen Tur til Sandbumoen Utelek alle årstider Frilek ute og inn Organisert lek Sykkeluker Sandbuiaden Daglig hygiene, vask og stell Selvstendighetstrening i forbindelse med hygiene, toalett, påkledning og måltid Lære betydning av god hygiene. Lære om kroppen og om kosthold tale/dialog Sna Akt San san Dra Rol Rim Hø spil rim Dra Tek Beg og Øke «Sk førs Kon bar Tur Dag fruk Tilb Var pr. Hav Bak mat Tur mes terr Reg sko Gå Hyt Tur Dag og Ute Fril Org Sne Syk San Dag og Sel i fo hyg påk Læ hyg 12

13 Kunst, kultur og kreativitet lingsstund Sangsamling Fastelavnsfeiring, Pysjfest, Jule og påskefrokost, Lucia Sjukeheimen Nissefest Gløgg i skogen 17.maifeiring- Kongehuset Kunstformidling i tilknytning til årstidstema. øk av lokal kunstner? Varierte (formings)aktiviteter ute/inne Bursdagsfeiring Frilek Utkledningslek Sang og musikkopplegg Bruke rytmeinstrumenter Eventyr/drama- Høytlesning Frilek Forut-opplegg Rikskonsert/andre arrangement vi blir andre land lingsstund Sangsamling Fastelavnsfeiring Pysjfest, Jule og påskefrokost, Lucia Sjukeheimen Nissefest Gløgg i skogen 17.maifeiring- Kongehuset Kunstformidling i tilknytning til årstidstema. øk av lokal kunstner? Varierte (formings)aktiviteter Ute/inne Bursdagsfeiring. Frilek Utkledningslek Sang og musikkopplegg Bruke rytmeinstrumenter Eventyr/drama Høytlesning Frilek Forut-opplegg Rikskonsert/ andre arrangement vi blir Gymopplegg Hoa Hottentott Dans til musikk Sangleker, bevegelsessanger og leker. Skigåing-aking Respekt for egen og andres kropp. øk av sykebil. Forut- lære om barn i andre land.. lingsstund Sangsamling Fastelavnsfeiring, Pysjfest, Jule og påskefrokost, Lucia Sjukeheimen Nissefest Gløgg i skogen 17.maifeiring- Kongehuset Kunstformidling i tilknytning til årstidstema. øk av lokal kunstner? Varierte (formings)aktiviteter ute/inne Bursdagsfeiring. Frilek Utkledningslek Sang og musikkopplegg. Bruke rytmeinstrumenter Folkedans Opplegg med eventyr/drama. Fotografering Høytlesning Bruk av data i lek og læring. Sansetrening inne/ute. Gymopplegg. Hoa hottentott Dans. Sangleker, bevegelsessanger og leker. Organiserte brytekamper. Paradis Skigåing-aking Førstehjelpsopplæring Respekt for egen og andres kropp. øk av sykebil. Forut- se og lære om barn i andre land. lingsstund Sangsamling Fastelavns-feiring, Pysjfest, Jule og påskefrokost, Lucia Sjukeheimen Nissefest Gløgg i skogen 17.maifeiring- Kongehuset Kunstformidling i tilknytning til årstidstema. øk av lokal kunstner? Kirkebesøk Varierte (formings)aktiviteter ute/ inne Bursdagsfeiring. Frilek Utkledningslek Sang og musikkopplegg Bruke rytmeinstrumenter Folkedans Opplegg med eventyr/drama. Høytlesning Bruk av data i lek og Læ om San Svø Gym Hoa Dan San san Org bry Fje Hin Par Ski Før Fel «ve Før Res and Læ hyg For bar San Fas Pys pås Sju Nis Glø 17. Kon Kir Kun tilk årst kun Var (for ute/ Bur Fril Utk San mu Bru Ryt Fol Opp eve Hø Bru 13

14 bedt på lingsstund bedt på lingstund Forut-opplegg Rikskonsert/ andre arrangement vi blir bedt på lingstund læring. Fotografering Forut-opplegg Rikskonserter/ andre arrangement vi blir bedt på lingstund lær Sne Fot For Rik arra bed Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi lingsstund/ aktiviteter Frilek med f.eks. duplo, konstruksjon Bruke sanser! Erfare årstidene. Se hva som skjer i naturen. Rydde etter seg på tur. Ikke ødelegg ting. Så vårblomster, agurk, paprika Gjennomgående tema: MITT VALG. Hvordan oppfører vi oss mot hverandre? Skikk og bruk Jobbe med empati lingsstund, aktiviteter Forut opplegg Gå Lucia på Sjukeheimen Jul, fastelavn og påskefeiring Lese bøker Gode samtaler lingsstund/ aktiviteter Frilek med konstruksjon Tema: Årstider, sanse, erfare, oppleve, lære opplevelser Turer i nærmiljøet, skogstur. Rydde etter seg på tur. Ikke ødelegg ting Så vårblomster, agurk, paprika Gjennomgående tema: MITT VALG. Hvordan oppfører vi oss mot hverandre? Skikk og bruk. Jobbe med empati lingsstund/ aktiviteter Forut opplegg Gå Lucia på Sjukeheimen Jul, fastelavn og påskefeiring. Lese bøker Gode samtaler lingsstund/ aktivitet. Tema: Årstider, sanse, erfare, oppleve, lære Tema: Naturvern. Rake/rydde i barnehagen om våren Søppelplukking i nærmiljøet. Skogstur Rydde etter seg på tur Bærplukking Tur for å se på sau, evt andre dyr Erfare årstidene. Se hva som skjer i naturen. Så vårblomster, agurk, paprika Gjennomgående tema kontinuerlig: MITT VALG: Hvordan oppfører vi oss mot hverandre.» Jobbe med empati lingsstund/ aktiviteter. Forut opplegg Gå Lucia på Sjukeheimen Julegudstjeneste Jul, fastelavn, påskefeiring Julegudstjeneste Gode samtaler Opplegg omkring filosofi lingsstund/ aktiviteter. Tema: Årstider.- sanse, erfare, oppleve, lære. Se hva som skjer i naturen de ulike årstidene Rake/rydde i barnehagen om våren. Søppelplukking i nærmiljøet. Naturvern Ikke ødelegge ting Skogstur Rydde etter seg på tur Tur for å se på sau, evt andre dyr. Tekniske leker-se på/studere hvordan ting virker Gjøre eksperimenter Så vårblomster, agurk, paprika Gjennomgående tema kontinuerlig: MITT VALG: «Hvordan oppfører vi oss mot hverandre.» Jobbe med empati lingsstund/ aktiviteter. Jobbe med empati Forut opplegg Gå Lucia på Sjukeheimen Jul, fastelavn og påskefeiring Julegudstjeneste. Undre seg med barna. Stille spørsmål. Gode samtaler Opplegg omkring filosofi akti Tem erfa Hva ulik Rak bar Søp nær Ikk Sko Ryd Bæ Tur and Tek på/s virk Gjø Så pap Gje kon VA opp hve emp akti For Gå Sju Jule Jul, pås Jule Und Stil God Opp filo Nærmiljø og samfunn Turer i nærmiljøet Foreldrekaffe, frokost med barn, søsken og foreldre på barnehagen, basar Turer i nærmiljøet, Foreldrekaffe, frokost med barn, søsken og foreldre på barnehagen, basar Turer i nærmiljøet Foreldrekaffe, frokost med barn, søsken og foreldre på barnehagen, basar, Turer i nærmiljøet Gå tur til Sandbumoen øke andre barnehager. teforeldredag, Tur Gå bar 14

15 Antall, rom og form sommeravslutning, juletrefest, dugnad. 17.maifeiring. Lucia på Sjukeheimen øk fra Heggelund øk av brannbil og sjukebil øke Sandbu gard. Se på lam evt andre dyr. Se på dyra på jordet. teforeldredag Evt besøk av lokal kunstner/musiker øk av 1. klassingene Be inn russ i forb. med 17. mai Jobbe med/utvikle sosial kompetanse Utvikle samspill i leik og få mange gode venner ling/aktiviteter bygging, puslespill, Snakkepakken Lære enkle begreper Telle 1-2 Sommer avslutning, juletrefest, dugnad. 17.maifeiring. Lucia på Sjukeheimen øk fra Heggelund øk av brannbil og sjukebil øke Sandbu gard. Se på lam og evt. andre dyr Se på dyra på jordet. teforeldredag Evt besøk av lokal kunstner/musiker øk av 1. klassingene Be inn russ i forb. med 17. mai Jobbe med/utvikle sosial kompetanse Utvikle samspill i leik og få mange gode venner ling/aktiviteter Bruke telleregler Lek med Lego, konstruksjonslek sandkassa osv. Snakkepakken og Matteboksen Bygging, puslespill, snekring i skogen. Utvide sommeravslutning, dugnad, juletrefest øke andre barnehager øk fra Heggelund. 17.maifeiring Lucia på Sjukeheimen øk av brannbil og sjukebil Turer i nærmiljøet. øke Sandbu gard. øke noen som bor i nærheten av bhg. Se på lam evt.andre dyr. Se på dyra på jordet. teforeldredag. Evt besøk av lokal kunstner/musiker øk av 1. klassingene Be inn russ i forb. med 17. mai Kirkebesøk øke arbeidsplasser til foreldre?- andre arbeidsplasser på Otta? Lære om lokale tradisjoner Jobbe med/utvikle sosial kompetanse Utvikle samspill i leik og få mange gode venner ling/aktiviteter Bruke telleregler Konstruksjonslek Snakkepakken og Matteboksen. Bygging, puslespill, snekre i skogen. Puslespill, Spill Telle til 5 Begrepslæring: Lære foreldrekaffe, frokost med barn, søsken og foreldre på barnehagen, basar, sommeravslutning, Dugnad, juletrefest øk fra Heggelund 17.maifeiring Lucia på Sjukeheimen øk av brannbil og sjukebil øke Sandbu gard. øke noen som bor i nærheten av bhg. Se på lam og evt. andre dyr. Se på dyra på jordet. teforeldredag. Evt besøk av lokal kunstner/musiker øk av 1. klassingene Be inn russ i forb. med 17. mai Kirkebesøk Lære litt om historia til hjemstedet vårt øke arbeidsplasser til foreldre?- andre arbeidsplasser på Otta? Lære om lokale tradisjoner, Bli glad i heimstedet vårt, utvikle identitetsfølelse og fellesskapsfølelse Jobbe med/utvikle sosial kompetanse Utvikle samspill i leik og få mange gode venner ling/aktiviteter Bruke telleregler Konstruksjonslek Snakkepakken og Matteboksen. Bygging, konstruksjon. puslespill, spill Snekre i skogen. Enkle forsøk fore med fore bar som dug Luc Fel førs og førs San På mat 17. Sko sjuk Tur nær lam Se bes kun klas Be 17. Kir Læ hje til f arb Læ trad heim iden fell Job sos Utv og ven Bru Kon Enk mat enk Sna Ma Byg pus 15

16 begrepsinnlæring: Lære hva som er storliten, skille mellom en og mange, kunne dele ut en til hver, legge likt på likt(billedlotto) Telle større enn/mindre enn, Liten/mellomstor/stor, ordne størrelser i rekke, dele likt med en venn, begynne med peketelling, bruke beskrivende ord, følge instruksjoner knyttet til plasseringsord. Telle en til en.-mestre terningspill Preposisjoner, Lære mer utvidede begreper, sorteresammenligne, resonnere, lage mønster, Peketelle til 5, telleramse til 10. Enkel matematikkbruke naturen også i denne sammenheng Sne Enk Tel tern Pre Beg fort ord For Res Enk bru den FILOSOFI I BARNEHAGEN- HOVED TEMA I ÅRETS ÅRSPLAN I «Rammeplanen for barnehagen» er et av fagområdene Etikk, religion og filosofi. Her heter det bl.a. at barna skal få erfare at grunnleggende spørsmål som er vesentlige ved at det gis anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger, og at barna skal bli kjent med religion, etikk og filosofi som en del av kulturen og samfunnet. Grunnleggende spørsmål er ikke bare av religiøs/ livssynsmessig eller etisk art, men også i høyeste grad av filosofisk art.(hvem er jeg/hva er alle ting laget av/hvordan er det oppi himmelen.) Dette året vil vår barnehage ha filosofi være en viktig del av årsplanen, og vi mener at barna trenger filosofiopplegg i barnehagen fordi dette: gir dem trening i generelt å TENKE, samt tenke logisk og lærer dem å argumentere for det de tror på. Videre er det trening i å tenke kritisk. Å stille kritiske spørsmål til andre og egne tanker og ideer, ikke minst å utvikle evnen til å tenke selvstendig. Og til sist, men ikke minst: Trening i dialog som innebærer å vente på tur, lytte til og forstå hva den/ de andre sier. Har innvirkning på språklig utvikling, en må uttrykke tydelig hva en mener og står for, samt utvikle evnen til å se at en sak har flere perspektiver. En vanlig oppfatning er at filosofien starter med «undring». Undring inntreffer i det man tar «et skritt tilbake» og tenker gjennom det som ellers virker selvfølgelig i tilværelsene. Det er vanlig å skille mellom nysgjerrighet og undring. Når man spør om hvor mye klokka er, så er det nysgjerrighet. Når man om spør hva tid, er så er det undring som ligger til grunn for spørsmålet. «Nysgjerrighet» er et teknisk vitenskapelig spørsmål, mens «undring» er et filosofisk problem. Undersøkelser viser at barn generelt mest undrer seg over «kjernespørsmål»- det opprinnelige dvs. det som folk alltid har undret seg over, f. eks.: Gud, Verdensrommet, Himmelen, Lyset, Sola, Kroppen, Regn, Skyer, Stjerner, Fødsel, Død og Dyrenes verden. Barn har lite av etisk, moralsk undring, og barnehagen har derfor et særlig ansvar for å bringe slik undring inn i den filosofiske samtalen med barna. (Eksempel kan være: Hva er det å være snill/hjelpsom/dele med andre? Bør vi være snille/hjelpsomme/dele med andre? tandig eller?) avdeling Sandbu 16

17 Sandbu barnehage vil først og fremst jobbe med temaet filosofi for de eldste barna, altså 4-5 åringene. Når vi nå skal jobbe med filosofi som tema, vil det gi oss voksne utfordringer. Vi er så vant til å gi barna faktainformasjon, vi skal «lære» dem så mye. Vi voksne må bli mer bevisste på forskjellen mellom «nysgjerrighet» og «undring» og bli flinkere lyttere. Det viktige blir å lytte til barnas spørsmål og ta dem på alvor enten de spør av nysgjerrighet eller undring. Barns undring er grunnleggende som utgangspunkt for filosofiske samtaler, og disse undringene kan komme i alle situasjoner i løpet av dagen, og det er da viktig at vi voksne er «på alerten» og er klare(mottagelige) for ei filosofisk samtale. Vi vil ha spesielle samlingsstund opplegg som går over tid der filosofi er toneangivende. Her vil vi bruke fortellinger, filmer, sanger, ellinger osv. som inspirerer barna til å undre seg. tale rundt dette, lytte, reflektere, hva tror du? utfordre på trygg grunn. La dette bli opplegg de syns er spennende, utfordre fantasi og tanker! Viktig å ha opplegg som går over tid slik at barna blir trygge i situasjonen og tør å åpne seg. avdeling Heggelund «Store Bukkende Bruse» 5 og 6- åringene For 5 og 6- åringen gjelder «den gode samtalen», og det er viktig hvordan den voksen opptrer. Gjennom samtalen skaper vi rom for undring, dette ved å ta oss god tid til å snakke med barna. Det er viktig at vi oppmuntrer og legger til rette for gode samtaler mellom barn- barn og barn- voksen. Vi må i størst mulig grad holde oss til barnas egne formuleringer og ikke la oss friste til å foreslå andre og «bedre» formuleringer for dem. Vi må unngå å overføre våre egne tanker i barns utsagn og avstå fra å fortolke dem eller komme med vår egen mening. Det er viktig å tenke at vi er likestilte med barna, og det gjelder å vurdere når det er riktig å filosofere over noe. Det er mye læring i det å måtte lytte til hverandre, og kunne ta andres perspektiv. På denne måten lærer barna å respektere hverandre «Mellomste Bukkende Bruse» 3 og 4- åringene I barnehagen har vi mye filosofi i hverdagen. Både barna og de voksne undrer seg sammen om det aller meste. Filosofiske samtaler er noe som vi kommer til å vektlegge dette året her. Den gode samtalen er en vei frem til større forståelse og innsikt. Den kan inneholde spørsmål, undring, respekt, åpne sinn og få oss til å tenke annerledes. Dette innebærer blant annet at vi lærer oss til å lytte til hverandre, snakke en og en, vise respekt for at vi har ulike meninger og ikke minst dette å tørre å stå for våre meninger. Vi kommer til å bruke et pedagogisk opplegg som heter Det er mitt valg som er utgitt av Lionsorganisasjonen. Opplegget har ulike temaer med tilhørende aktiviteter. Her kommer vi blant annet innpå grunnleggende spørsmål så som hvorfor er det viktig å være høflig?, hvordan kan vi være gode lyttere? etc. Gjennom dette opplegget skal vi utvikle toleranse og interesse for hverandre, uansett bakgrunn. «Minste Bukkene Bruse» 1 3 åringene. Hoved satsingsområdet for barnehageåret , er filosofi. For småbarn gruppa «Minste Bukkene Bruse» handler det mye om å UNDRE SEG, hva er dette tro? I alderen 1-3 er det vanskelig å sette ord på og beskrive alt man ser og føler. MEN det er viktig å lære seg dette, og hvis man som personal og foreldre er bevist på det gjennom hverdagen, kan barna bli vant med å stille spørsmål, tenke over og undre seg. Hvorfor blir man for eksempel kald på hendene hvis man leker ute om vinteren uten votter? Hvorfor smaker det godt når vi drikker kakao? Hvorfor skriker man hvis man er lei seg? Hva kan man bruke lego til? Osv. Spørsmålene er uendelige og mange. Vi skal bruke MAGISK BOKS gjennom året, fylle bokser med gjenstander og vise fram i samlingsstund. Hva er dette? Sosial kompetanse og hverdagsaktiviteter er også områder vi kan bruke filosofi til. Viktig å gripe nuet og 17

18 øyeblikkene som oppstår- og den viktigste arbeidsmetoden for personalet på småbarn er BEVISTGJØRING. Kap 8 Organisering AUGUST Pl.dager 16 og 17 Foreldremøte 28 Heggelund Tilvenning og tema om meg (Husk den magiske boksen med 5 gjenstander) Foreldremøte Foreldresamtaler med nye barn. NOVEMBER Pl.dag Østlandske 2.nov Tema: Mitt valg Opplegg om sosial kompetanse. Å lage julegaver Sandbu basar 7. november. Barnesamtaler. GROVPLAN 2012/2013 SEPTEMBER Tema om meg selv, barna har med bokser om 5 gjenstander. Uke Veteranklubb starter. Svømming for veteraner. Fotografering 20. september. Beredskapsuke uke 39. Brannbil og brannøvelse. Veteranbesøk fra Sandbu til Heggelund. Svømming for veteraner uke 39,41,43,45 DESEMBER Tema er JUL! Egen plan kommer. Juletrefest- Ansvar foreldregruppen. Sandbu: 9. desember. OKTOBER Tema om Forut, uke Foreldrekaffe uke 43.med salg av Forut varer til inntekter for barn i andre land. Foreldresamtaler 5- åringer. JANUAR Pl.dag 2. januar. Barna kan ta med egne leker i uke 2 og 3. Tema om eventyr, snakkepakken. Ski og akelek Sandbuiade eller februar.( Sandbu) Veteranklubb starter igjen. Veteranbesøk uke 5. FEBRUAR Sola kommer tilbake på Heggelund- fest Pysj fest Foreldrekaffe ved fastelavn. Ski og aking MARS Påskeaktiviteter i uke Påske 25. mars- 2. april. APRIL Planleggingsdag 2. april. Vår og god tid til spennende prosjekter Dugnad i slutten av april. ( Sandbu 29. april) Svømming for veteraner. 18

19 MAI Tema om 17. mai. Sykkeluker, 2 uker. Veterantur Overnatting med veteraner. Avgangs -samtaler med veteraner JUNI Tema om sommer. teforeldredag for de største barna. ( Sandbu 6. juni) Sommerfest!( Sandbu 19. juni) JULI Sommerferie for de fleste, samarbeid mellom barnehagene. Barnehagen stengt 2 uker. arbeid mellom barnehagene. 19