Høringsuttalelse Kommuneplan for Risør

Transkript

1 v/torkild Grimsrud, Leder Tlf mail: Høringsuttalelse Kommuneplan for Risør Utdanningsforbundet Risør har behandlet kommuneplan , samfunnsdelens kapittel 7: Satsingsområde kunnskap, planens sider Vi merker oss at Utdanningsforbundet ikke er blant Risør kommunes høringsinstanser. Utdanningsforbundet slutter seg i all hovedsak til hovedpunktene, men vil kommentere noen punkter i planen. Vi merker oss følgende fra planens innledning vedr. samfunnsdelen: Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. Vi merker oss at denne planen skal være overordnet og gi styringssignaler til videre arbeid med sektorenes planer og virksomhet i Risør kommune. Med dette som bakgrunn ønsker vi å gi Utdanningsforbundets kommentarer til disse punktene i planen: Side 21: Viktig kunnskap innen området Det er ikke påvist klare sammenhenger mellom ressurser i skolen, gruppestørrelse og resultater. Denne påstanden må fjernes fra kommuneplanen. Utdanningsforbundet mener at en påstand om at det ikke er klare sammenhenger mellom gruppestørrelse og resultater er en grov forenkling av forskningsfunn og at påstanden er feil. Det er et uheldig og galt styringssignal for videre planarbeid for sektoren. Forskning viser at mindre klasser fører til bedre elevprestasjoner på en rekke områder. Effekten holder seg over tid, og forskerne finner at reduserte klassestørrelser slår positivt ut for elevenes framtidige lønnsnivå. Mindre klasser har derfor også en positiv samfunnsøkonomisk effekt. Effekten er klart størst blant de yngste elevene og betydelig sterkere for elever med minoritetsbakgrunn eller svake elever. Påstanden er også unødvendig og uten mening i en plan hvis den ikke blir fulgt opp med en konsekvens med konkrete forslag til tiltak eller valg av organiseringsformer. Hvilken konsekvens skal påstanden få for utviklingen av skolen i Risør? Har Risør kommune til hensikt å redusere ressursinnsatsen i skolen? Vil Risør kommune samle elevene i større klasser? for resultatene blir de samme uansett? Risør ungdomsskole ett av de høyeste tallene for gruppestørrelse (lavest lærertetthet) i Aust-Agder. s.1

2 Påstanden om at det ikke er sammenheng mellom ressurser i skolen referer sannsynligvis til John Hatties metaanalyse av ca. 800 forskningsrapporter fra hele verden, gjengitt i rapporten Visible learning i Først og fremst er påstanden en grov forenkling av John Hatties funn. Hattie sier selv at reduserte klassestørrelser trolig ikke gir ønsket gevinst fordi lærerne ikke tilpasser måten de underviser på til de reduserte klassene. Det bør være et mål å «hente ut» denne gevinsten ved å tilpasse pedagogikken samtidig som vi øker lærertettheten. Store elevgrupper er et hinder for å gi elevene tilpasset opplæring og individuell, faglig oppfølging. Hattie (2009) peker i sin oppsummering på at det er læreren som kan bidra mest til gode læreresultater for elevene. Han understreker imidlertid at de strukturelle betingelsene må være på plass slik at lærerne får gode arbeidsbetingelser. Deretter er det opp til lærerne å utnytte det handlingsrommet som er gitt. Klasse- eller gruppestørrelse utgjør en slik strukturell faktor. I de senere årene har gruppestørrelsen for landet som helhet økt i følge SSB. Professor Hattie har brukt femten år på studien, som rangerer 138 aspekter ved undervisning, og har funnet ut at kontakt og interaksjon mellom lærere og elever er den aller viktigste faktoren. Store grupper/klasser vil redusere muligheten for interaksjon og dialog mellom den enkelte elev og læreren. For det andre ser man gjerne bort fra all forskningen som viser at lærertetthet har en positiv effekt. Noe av denne forskningen er også gjengitt i Regional monitor 2/2011, Agderforskning. Særlig interessant er det at reduserte gruppestørrelser har vist seg å ha spesielt gunstig effekt for minoritetsspråklige elever, elever der foreldrene har lavt utdanningsnivå og for gutter. Nettopp disse elevgruppene blir ofte læringstapere i norsk skole. Denne utfordringen har vi i skolene i Risør, og forskningsrapporter har vist økte forskjeller mellom sterke og svake elever i norsk skole. Når skolen mislykkes i å utjevne sosiale ulikheter, bør tiltak som har vist seg å ha effekt for disse utsatte gruppene, være svært aktuelle. I en studie har Bonesrønning og Iversen (2010) analysert resultater fra nasjonale prøver på 8. trinn også med tanke på klassestørrelse og elevenes bakgrunn. Siden de nasjonale prøvene avlegges tidlig på høsten, er det karakteristika ved skolen som elevene gikk på på 7. trinn de har tatt utgangspunkt i. I analysen finner de at elever som har vært eksponert for store klasser gjennom syv år presterer signifikant dårligere enn elever som har vært eksponert for små klasser. Det er også her elever med lavt utdannede foreldre (dvs. fullført videregående eller lavere som sin høyeste utdanning) som bidrar til denne effekten. Men denne effekten er mindre enn for elevene på 4. trinn. For denne elevgruppen vil en reduksjon i klassestørrelse med åtte elever øke prestasjonene med 3 prosent av et standardavvik. Dette kan tyde på at de positive effektene som denne gruppen av elever får ved å gå i små klasser de første årene, ikke varer fullt ut gjennom mellomtrinnet En rapport fra forskning i svensk skole viser at mindre klasser fører til bedre elevprestasjoner på en rekke områder. Effekten holder seg over tid, og forskerne finner at reduserte klassestørrelser slår positivt ut for elevenes framtidige lønnsnivå. Dermed har mindre klasser også en positiv samfunnsøkonomisk effekt. Ved en gjennomgang av både internasjonale og nordiske studier fra 1978 og fram til i dag, konstaterer Skolverket i Sverige at klassestørrelse og lærertetthet har betydning for elevenes læringsresultater. Effekten varierer imidlertid med elevenes alder og bakgrunn. Effekten er klart størst blant de yngste elevene og betydelig sterkere for elever med minoritetsbakgrunn eller svake elever. Videre finner en indikasjoner på at effekten av klassestørrelse avhenger av nivået på lærerkompetansen (Skolverket 2009). Lærerkompetanse og kvalitet på læringsarbeidet er av mange identifisert som det klart viktigste for elevens læring. s.2

3 STAR-prosjektet i Tennessee fra midten av 80-tallet konkluderte med at små klasser ga klart bedre læringsutbytte. Studiene viste også at de elevene som hadde gått i de små klassene beholdt læringsforspranget videre oppover etter at de var kommet tilbake til normal klassestørrelse. Et tilsvarende resultat fant en i OECD s litteraturgjennomgang fra 2002 som viser en klar tendens til at økt lærertetthet og økte ressurser til skolen gir en positiv effekt av læringsutbyttet, selv om også de fant enkeltstående arbeider som mener at effekten er svak. Med virkning fra fikk utvalgte kommuner i Norge tildelt ekstra, øremerkede lærerstillinger på ungdomstrinnet. Regjeringen bevilget midler til 600 stillinger for å øke lærertettheten. Kommunene ble valgt ut på grunnlag av to kriterier: - stor gruppestørrelse på ungdomstrinnet (gjennomsnitt over 20 elever pr. gruppe) - grunnskolepoeng under snittet for landet. Den nye regjeringen har ikke gitt signaler om at ordningen skal fjernes. Målet er å bedre elevresultatene ved å øke lærertettheten/minke gruppestørrelsen. Formålet med økt lærertetthet er å støtte opp om skolenes arbeid med tilpasset opplæring, å gjøre opplæringen mer praktisk, variert og relevant, samt styrke de grunnleggende ferdighetene. Målet er at elevene skal oppleve økt mestring og bedre læringsutbytte. Det er og et mål å se om tiltaket kan bidra til å styrke læringsmiljøet og redusere behovet for spesialundervisning. Den konservative svenske regjeringen presenterte nylig, , et budsjettforslag som satser stort på å redusere elevtallet i klassene. Forslaget innebærer at klasser på barnetrinnet kan bli redusert med inntil 5 elever pr. klasse. Midlene er øremerket og kan ikke brukes til annet i kommunene. Tiltaket ligner et forslag som ble fremmet av den tidligere sosialdemokratiske regjeringen. Samtidig settes det inn flere lærere til spesialundervisning. Dette gjør de for å for å bedre skoleresultatene ved gi elevene tettere og bedre oppfølging. Forslaget innebærer at skolene i Sverige tilføres 2,3 milliarder SEK årlig fra og med 2015 for å lage mindre undervisningsgrupper. OECD ekspertenes råd til Svenske myndigheter er imidlertid at det er bedre å satse pengene på høyere lærerlønninger, videreutdanning og karrieremuligheter for lærere, enn å gjøre klassene mindre. OECD mener at dette er tiltak som vil ha større effekt på elevenes resultater. Når engelske private skoler har den minste gruppestørrelsen er ikke det fordi at skoleeierne ikke ser muligheten for å øke fortjenesten ved å øke antall elever pr. klasse. Det er for å sikre elevenes læringsutbytte og kvaliteten i undervisningssituasjonen. I følge rapport fra NCES (National Center for Educational Statistics, England) har de fleste privatskoler små klassestørrelser (10,7 elever pr. lærer, 2009): Most private schools have small class sizes. One of the key points of private education is individual attention. You need student to teacher ratios of 15:1 or better to achieve that goal of individual attention. Side 21 Det mest sentrale for skoleresultatene er systematisk arbeid med skole- og klasseledelse for å fremme gode læringsmiljø. Skoleresultatene er avhengig av svært mange faktorer. Systematisk arbeid med skole- og klasseledelse er bare èn av flere viktige faktorer, men ikke nødvendigvis den mest sentrale. Lærernes fagkompetanse, strukturelle betingelser som klasse-/gruppestørrelse s.3

4 og lærerens tid elevene og tid til å forberede god undervisning er også sentrale faktorer. Andre og viktige faktorer er læremidler og velutstyrte skoler og fagrom. En annen sentral faktor er kommunens barnehagepolitikk og tidlig innsats for barn som strever sosialt og i fag. I et økonomisk perspektiv er OECD s råd til myndighetene at de faktorene som gir størst effekt på skoleresultater; høyere lærerlønninger, videreutdanning og karriereveier for lærere. Gode skoleresultater er avhengig av svært mange faktorer. En overordnet plan bør ikke peke ut ett arbeids-/utviklingsområde så tydelig som det er gjort her. For å få effekt og for å lykkes i arbeid med å utvikle skoler og barnehager har det vist seg viktig og avgjørende at personalet har et eierforhold til planer og til det arbeidet som skal gjøres. Dette oppnås ikke ved at man på et tidlig tidspunkt og på et overordnet nivå initierer og styrer utviklingen for detaljert. Utdanningsforbundet mener at en strategi som i stor grad involverer lærerne har større mulighet for å lykkes, skape endringer i praksis og på sikt gi bedre elevresultater. De mest vellykkede utviklingsprosjekter initieres ofte nedenfra, med stor grad av involvering fra deltakerne. Litt forenklet sagt dreier dette seg om hvorvidt utvikling skal styres ovenfra eller ledes gjennom involvering, dialog og samarbeid. Skoleledelse: Det finnes lite forskning på ledernes påvirkning på elevenes læringsresultater. Den mest kjente og relevante forskningen finner en hos prof. Vivian Robinson, Auckland Univerity, New Zealand. I en metaanalyse hvor hun har sett på lederegenskaper i forhold til elevenes læringsutbytte, viser det seg at en skoleleder med dyp kunnskap om kjernevirksomheten har vesentlig større betydning for elevens læring enn en stimulerende leder som bygger på administrasjon, kollegialitet og motiverende tiltak. I metaanalysen har Robinson sett nærmere på forholdet mellom fem forskjellige ledelsesdimensjoner, som alle er viktige, og hvilken effekt de har på elevenes læringsutbytte. Ledelsespraksisen der lederen involverer seg i lærernes læring og utvikling har størst positiv effekt. Robinsons studier viser at den pedagogiske ledelsespraksisen hadde 3 til 4 ganger større effekt enn den intellektuelle, administrative ledelsespraksisen når det gjelder elevresultatene. Skolelederen må ha evnen til å skape kritisk refleksjon i sitt personale. Det er viktig å påpeke at det er tid til faglig, pedagogisk ledelse og kvaliteten i den pedagogiske ledelsen av skoler og barnehager som er den viktige faktoren når det gjelder å påvirke læringsmiljø og elevenes læringsresultater. Lederen må være tilstede i barnehagen/skolen og aktivt tilstede der læring skjer, - i læringsmiljøet. Skole-/barnehageeier må legge de strukturelle betingelsene til rette for god pedagogisk skoleledelse. Skoleledelse dreier seg om mye mer enn godt administrerte skoler og elever som oppfører seg fint. Lærere i skole og barnehage: Skole-/barnehageeier må legge de strukturelle betingelsene til rette for god praksis i barnehagen og på skolen. Hattie (2009) peker i sin oppsummering i Visible Learning på at det er læreren som kan bidra mest til gode læreresultater. Han understreker imidlertid at de strukturelle betingelsene må være på plass slik at lærerne får gode arbeidsbetingelser. Deretter er det opp til lærerne å utnytte det handlingsrommet som er gitt. For sterk grad av pålegg og ytre styring kan virke negativt, oppfattes som uttrykk for mistillit og det gir dårligere effekt på resultatene men ønsker å oppnå. s.4

5 Side 21 Sentrale føringer: Fornyelse og styrking av ungdomstrinnet skal skje gjennom innføring av valgfag og økt fleksibilitet i fag- og timefordelingen. Valgfag: Det er ikke klart for Utdanningsforbundet hva denne setningen betyr. Valgfag er innført på ungdomstrinnet. Høsten 2012 ble valgfag innført på 8. trinn, fra høsten 2013 skulle valgfag tilbys til elever på 8. og 9. trinn. Fra høsten 2014 er valgfag innført for hele ungdomstrinnet. Skolene kan velge mellom 14 ulike valgfag. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet læreplaner i valgfagene, med rom for lokale tilpasninger. Fleksibilitet i fag og timefordelingen: Teksten må utdype hva økt fleksibilitet i fag- og timefordelingen innebærer. Utdanningsforbundet vil tro at dette også vil være uklart for de som skal vedta denne kommuneplanen. Forskning viser at en skoledag med klare rutiner for organisering, undervisning og veiledning har en positiv effekt på læringsprosessen. Et fast start- og sluttidspunkt gjennom hele uken kan være en fordel, både for elever, foreldre og lærere. Skoledagen blir mindre oppstykket, det blir mer sammenhengende tid til læring, og det gir tilstrekkelig tid til måltider og fysisk aktivitet for elevene. Side Viktig kunnskap innen området: Sørlandsutvalgets foreslåtte samarbeidsprosjekt Skap agderskolen har som formål å styrke det regionale eierskapet til grunnskolene og de videregående skolene. Skap agderskolen skal bidra til bedre samarbeid mellom elevenes hjem, skole og næringsliv. Elevenes forutsetninger for framtidig yrkesdeltakelse skal styrkes ved å skape den beste næringsnære skolen i landet, øke gleden ved å lære og bedre kvaliteten i grunnskolen. Mye tyder på at prosjektet Skap agderskolen ikke er kjent eller har rotfeste verken i skoler eller i kommuner i regionen. Utdanningsforbundet stiller spørsmål ved den sentrale plassen Skap agderskolen har fått i planens avsnitt om viktig kunnskap innen området. Vi mener at dette ikke bør være en del av denne kommuneplanens kunnskapsinnhold når det gjelder å oppnå skoleresultater over gjennomsnittet. Hvis dette er tenkt som et kunnskapsgrunnlag som skal gi politisk styringssignal for utviklingen i sektoren, må det klargjøres bedre for beslutningstakerne hva Sørlandutvalget er og hva prosjektet Skap agderskolen innebærer. Utdanningsforbundet og våre medlemmer kjenner ikke prosjektet Skap agderskolen. Det er svært få opplysninger å finne om dette prosjektet. I planen henvises til Sørlandsutvalget, men det går ikke fram hva dette utvalget er eller hvilket mandat det har i med hensyn til å være en premissleverandør til utforming av kommunenes skolepolitikk. Våre forespørsler til skoler i Aust-Agder har heller ikke gitt opplysninger. Det eneste vi har funnet som kan ha sammenheng med dette er et prosjekt i Lillesand: Næringsnære barnehager og skoler, , i regi av Knutepunkt Sørlandet. Utdanningsforbundet mener at Skap agderskolen og entreprenørskap har fått uforholdsmessig stor plass i kommuneplanen. Vi mener at disse s.5

6 temaene har større relevans for videregående opplæring. Det er vanskelig å se hvor skolene skal få plass til entreprenørskap innenfor den organiseringen og læreplanene som er gjeldende i dag. Vi ser at valgfagene på ungdomstrinnet kan gi mulighet for slik virksomhet. Dersom Risør kommune har som mål å oppnå bedre elevprestasjoner i grunnskolen mener Utdanningsforbundet at det viktigste er å fokusere på å sikre og heve elevenes basiskunnskaper og basiskompetanse. Det er det beste grunnlaget for gjennomføring av videregående opplæring, fremtidig yrkesvalg og deltakelse i arbeidslivet. Side 22 Sånn har vi det Skole: Vi antar at dette avsnittet skal danne et utgangspunkt (referansepunkt/nullpunkt) for kommuneplanen og et grunnlag for utforming av kommunens målsettinger og tiltak for å oppnå en planlagt og ønsket utvikling. Avsnittet bør beskrive tilstanden i barnehager og skoler ved å benytte et større utvalg av kvalitetsindikatorer. Kommuneplanen bør beskrive dagens situasjon med målte størrelser og kvalitetsindikatorer fra kommunebudsjett/-regnskap, GSI og Kostra. Selv om kommuneplanen er overordnet planene som skal utarbeides for de enkelte sektorene bør kommuneplanen gi en best mulig og kvantitativ beskrivelse av tilstanden i sektoren. Vi antar at avsnittet Sånn har vi det i dag skal fungere som en statusrapport og beskrive status for kvaliteten og andre viktige forhold på de områdene kommunen skal gjennomføre sitt plan- og kvalitetsutviklingsarbeid. Beskrivelsene i avsnittet Sånn har vi det inneholder opplysninger om tilstanden i Risør, men det er bare i innledningen vi finner omtale av kvalitetsindikatorer. Der er elevprestasjoner beskrevet. Avsnittet bør beskrive tilstanden i barnehager og skoler ved å benytte et større utvalg av kvalitetsindikatorer; - både struktur- og produktindikatorer, som tall fra driftsregnskap, elevkostnad, kostnad pr. barn i barnehage, areal pr. barn i barnehage, gruppestørrelser i barnehager og skoler, voksentetthet, ansattes kvalifikasjoner, elevenes ferdigheter, trivsel barnehager og skolers godkjenningsstatus m.m. Gjerne med sammenlignende referanse til kommunegruppe, snitt i fylket og landet. Særlig er det viktig å beskrive kvalitet gjennom strukturindikatorene siden det er disse vi kan gjøre noe med for å oppnå endringer i utviklingen av resultatindikatorene. Dette kan noe forenklet beskrives som at det er viktig å kunne måle endringer i struktur, innsats og tiltak (strukturindikatorene) for å kunne måle og se om endringene fører til bedre resultat og måloppnåelse (resultatindikatorene). Side 23 Vi vil øke kvaliteten på innhold i barnehage og grunnskolen ved å - systematisk bruke skoleresultater og brukerundersøkelser til å heve kvaliteten Det er viktig at man har styringssignaler for skolevirksomheten i kommunen. Vi mener at man skal være forsiktig med legge for stor vekt på bruken av resultater på nasjonale prøver og grunnskolepoeng som indikatorer på kvalitet i skoler og barnehager. s.6

7 Indikatorer som i større grad må brukes finnes i kommunens egne budsjetter og regnskap, i Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) og i en tilsvarende rapportportal for barnehagene (Basil). Kommuner rapporterer inn mange forskjellige data som kan relateres til innsats og kvalitet. Kostra (SSB) samler opplysninger fra kommunene om innsats- og kvalitetsindikatorer som også gjelder for barnehage og skole. Disse indikatorene må være med å danne styringsgrunnlaget for kommunens barnehage- og skolepolitikk. Utdanningsforbundet ser at det kan være et behov for både flere og mer detaljerte kvalitetsindikatorer i de nasjonale rapporteringssystemene. Nasjonale prøver bør først og fremst brukes pedagogisk og diagnostisk i lærerens og skolens arbeid med klasser og den enkelte elev. Vi har sett at rent tekniske forberedelser har gitt utslag på elevenes såkalte faglige prestasjoner. Grunnskolepoeng er en høyst usikker måling i nasjonal sammenheng. Ca. 90 % av karakterene som danner grunnlaget for grunnskolepoengene er lokalt gitte standpunktkarakterer. Det er ikke klare nasjonale standarder for fastsetting standpunktkarakterer. Vurdering og kriteriene for vurdering av elevog karakternivå varierer mellom kommuner. Det kan også være utslagsgivende variasjoner lokalt, i den enkelte kommune, på den enkelte skole, mellom klasser og fra år til år. Det er bare skriftlig avgangseksamen (ca. en karakter pr. elev) som ikke fastsettes lokalt. Muntlig eksamen er nå lokalt organisert, med en av sensorene fra egen eller nærliggende kommune. Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) samler inn en omfattende mengde data om grunnskolen i Norge. Det samles inn drøyt 100 opplysninger om hver eneste grunnskole. Skoleporten er et verktøy for vurdering av kvalitet i grunnopplæringen. Målet med Skoleporten er at skoler, skoleeiere, foreldre, elever og andre interesserte skal få tilgang til relevante og pålitelige nøkkeltall for grunnopplæringen. Skoleporten inneholder data innenfor områdene læringsutbytte, læringsmiljø, gjennomføring i videregående opplæring, ressurser og skolefakta. Basil er en tilsvarende rapportportal for barnehage. Side 23 Vi vil øke kvaliteten på innhold i barnehage og grunnskolen ved å - hvert år gi et antall lærere muligheten til å gjennomføre etter- og videreutdanning gjennom programmet "Kompetanse for kvalitet", eller tilsvarende. Det er viktig å presisere at også lærere i barnehagene må få mulighet til kompetanseheving. Dessuten er det viktig at ordningen ikke blir avhengig av den enkelte virksomhets rammebudsjett. Utdanningsforbundet har observert at enkelte virksomheters ledere ikke vil følge opp politiske vedtak innenfor virksomhetens rammebudsjett. Det er også viktig at PPT får delta i slik kompetanseheving. Barnehagen blir tillagt nye oppgaver som krever økt kompetanse. For at tidlig innsats skal få god effekt er det nødvendig med god faglig kompetanse blant lærerne/personalet i barnehagene. For å sikre at barnehagene og skolene følger opp politiske vedtak om kompetanseutvikling mener Utdanningsforbundet at videreutdanning må styres og finansieres på kommunenivå v/kommunalsjefen for barnehager, skoler og PPT. Det vil også på en bedre måte sikre kommunens kompetansebehov i hele sektoren. s.7