Lesehester med skrivekløe

Transkript

1 LESE- OG SKRIVEPLAN FOR RENNESØY KOMMUNE Lesehester med skrivekløe VISJON: Lese- og skriveopplæringen i Rennesøy kommune gir førskolebarn og elever funksjonelle lese- og skriveferdigheter. Elevene leser, forstår og skriver ulike tekster, og anvender kunnskapen til berikelse for seg selv og samfunnet. 1

2 Den gode leseren og skriveren: Barn som kan kommunisere fungerer bedre i samhandling med andre privat og i skole- og arbeidsliv. Gode lesere og skrivere tyr til bakgrunnskunnskap. De er aktive i læringen ved å bearbeide og organisere stoffet, og bruker lesing og skriving komplementert. Videre drøfter de eget arbeid, samt leser og skriver mye på eget initiativ. Til grunn for lese- og skriveplanen i Rennesøy kommune ligger Kvalitetsplan for skole og barnehage i Rennesøy kommune: Verdifull og kompetent!, Kunnskapsløftet og tilhørende Stortingsmeldinger i perioden , samt plan for Tidlig innsats. Å systematisere gode opplæringsmetoder for alle tidligst mulig, er avgjørende for optimale resultater, og derfor er lese- og skriveplanen et viktig tiltak i Tidlig innsats-satsingen. For å utvikle leseglede og funksjonelle lesere, må skolene ha en kunnskapsbasert tilnærming til lese- og skriveopplæring gjennom hele opplæringsløpet. Målrettet og forskningsbasert leseog skriveopplæring har en forsterkende effekt på hverandre, og sees derfor i sammenheng under ett satsingsområde. En funksjonell leser kan lese, forstå og anvende at mangfold av tekster på samme måte som en funksjonell skribent håndterer ulike påkrevde sjangere. Lesing, språk og begreper er grunnleggende for læring og utvikling i alle fag, og for å kunne delta i skole, samfunns- og arbeidsliv. Gode kommunikative ferdigheter fremmer også elevens allmenndannelse. Et godt ordforråd har særdeles stor betydning for skoleresultater, og avgjør hva og hvordan eleven forstår og oppfatter ny informasjon. I Rennesøy vil vi at språkstimulering skal begynne fra første dag i barnehagen, ved at alle voksne er bevisste språkmodeller i samtaler, samlinger og dagligdags undring over små og store hendelser. IKT og opplæring i digitale ferdigheter tas i bruk tidlig i barnehageårene for å stimulere skrift- og leseutvikling, og dette fremkommer i planen. I tillegg benyttes kommunens IKT-plan for opplæring i digitale ferdigheter. -skoleringen skal gjøre førskolebarna leseklare ved hjelp av Lesetrappen. Likeledes vil begrepstrening med flerspråklige i barnehagene gjøre elevene bedre i stand til å tilegne seg bokstavinnlæring og knekke lesekoden tidlig. Planen ivaretar kommunens satsing på lesing og skriving i barnehage, skole og spesifikke tiltak for flerspråklige og språksvake. Grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving skal være tema i alle utviklingssamtaler og på foreldremøter og informasjon hjem. Kommunens planverk på alle nivå gir tydelig retning for mål, tiltak og evaluering. Elevene skal forstå hvorfor de skal lese og skrive godt, hva det innebærer å skrive og lese godt og hvordan de skal gå frem for å mestre det. 2

3 Planens oppbygning: Hvert trinn har mål og vurdering av ulike delkompetanser fordelt på tre kategorier. - Utvikle lese- og skriveglede - Utvikle lese- og skrivekompetanse - Utvikle forståelse og anvendelse Utvikle lese- og skriveglede: Elever og førskolebarn er nysgjerrige på lesing og skriving når de begynner i skole og barnehage, og derfor skal de få gledelige opplevelser med lesing og skriving uavhengig av ferdighetsnivå, slik at motivasjonen vedvarer og utvikler seg. Utvikle lese- og skrivekompetanse: Språklige ferdigheter peker på de grunnleggende ferdighetene å kunne lese og uttrykke seg skriftlig og muntlig i alle fag. Begynneropplæringen er av stor betydning fordi her legger elevene grunnlaget for å kunne kode bokstaver, lyd, stavelser, tegnsetting og sjangere. Vha kartlegger vi elevenes kodingsferdigheter, og setter inn tiltak alt etter hvor elevene befinner seg i pyramiden. Pedagogene må velge forskningsbaserte metoder og variasjon mellom disse for å gi alle funksjonelle lese- og skriveferdigheter. Opplæringen i funksjonelle ferdigheter må være systematisk og evalueres jevnlig via, nasjonale prøver, kartlegginger og standpunktkarakterer. Videre engasjeres eleven i eget arbeid via god informasjon og underveis veiledning om hva som kjennetegner elevens ferdigheter her og nå og hva som må gjøres for å utvikle disse. Utvikle forståelse og anvendelse: Elevene skal etter endt grunnskole lese flytende med god forståelse, samt skrive tekster som ivaretar intensjonen med teksten. Lesing og skriving krever egenaktivitet, og vi skal lære elevene å være aktive i før-, arbeids og etterfasen. Funksjonelle ferdigheter innebærer at elevene er strategiske lesere og skrivere, og velger ut det nødvendige for å nyttiggjøre seg teksten i tråd med formålet. For å klare dette må elevene lese og skrive mange og varierte tekster. De må få opplæring i å korrigere seg selv, reflektere og studere eget og andres arbeid. Bruk av lese- og skrivestrategiene i tabell NN ivaretar denne opplæringen. Kartlegging: På leseområdet kartlegges elevene vha kartleggingsprøver,, lesebestillinger og vurdering som læring i form av egen-, kamerat- og lærervurdering. På skriveområdet kartlegges elevene på det enkelte skriveoppdrag tilknyttet VÅKT og på skrivebestillinger, samt fagkarakterer, elev-, kamerat- og lærervurdering vha sjekklister/rubrikker. 3

4 Trinninndelingen er som følger: Barnehage 1 og 2 år 3 og 4 år 5 år Småskole 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn Mellomtrinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Ungdomstrinn 8.trinn 9.trinn 10.trinn Skjematisk oversikt over metoder og lesestrategier på hvert trinn Metode/materiell Aktivitet Læringsstrategier 1 og 2 år Være sammen Personlig språk Lesetrappen 3 og 4 år Være sammen Personlig språk Skriveretning Lesetrappen Blyantgrep 5 år Språkleker Jørgen Frost se årshjul Være sammen Personlig språk Skriveretning Lesetrappen VÅKT-FØRSKRIVING 1.trinn Begynneropplæring Tankekart Veiledet lesing 2.trinn Begynneropplæring Veiledet lesing Skrivetrappen Begrepsgruppe 3.trinn Veiledet lesing Lesebestillinger Skrivetrappen Begrepsgruppe Kartlegging Tras 4

5 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Ungdomstrinn Veiledet lesing Lesebestillinger Skrivebestillinger(IT også) Skrivetrappen Begrepsgruppe Veiledet lesing Lesebestillinger Skrivebestillinger Skrivetrappen Begrepsgruppe Veiledet lesing Lesebestillinger Skrivebestillinger Begrepsgruppe Skrivetrappen Veiledet lesing Lesebestillinger Skrivebestillinger Skrivetrappen Begrepsgruppe Veiledet lesing Lesebestillinger Skrivebestillinger Skrivetrappen Begrepsgruppe Nasjonale prøver i lesing Beskrivelse av metode og materiell Metode Være sammen Beskrivelse Sosial kompetanse i dialogbasert samling. Programmet har ulike tema hvor barna trenes i å uttrykke seg selv, samt å 5

6 forholde seg til hvordan andre har det og hva som trengs i et fellesskap for at det skal fungere godt. Personlig språk Voksne skal delta i aktivt lyttende dialog med førskolebarnet/eleven for å utvide og reflektere rundt barnets dagligliv og fagkunnskap. Barnet opplever å være av interesse for fellesskapet og omgivelsene. Læreren inviterer til refleksjon mer enn korrekte svar og initierer dialogbasert undervisning. Lesetrappen/Språktrappe n Barn må bli leseklare før de kan lære å lese. Jørgen Frost`s Språkleker; Lesetrappen. Skriveklar - VÅKT 1 Vet hva skrivesaker er Leseklar Lyder Framlyd Stavelse Ord og setninger Rim Lytteleker 2 Kan bruke og ha nytte av skrivesaker 3 Har en viss kontroll med bruken av skrivesaker 4 Vil samarbeide med en annen ved skribling/skriving 5 Tar initiativ til selvstendig arbeid med skrivesaker 6 Kan skrive første bokstav i eget navn 7 Aksepterer at pedagog hjelper til med håndbevegelse når han/hun tegner/skriver 8 Kan bruke blyant og holder den riktig 9 Vet at skrift betyr noe, og at den skal skrives fra venstre til høyre 10 Kan skrive merkelapper eller andre enkle tekster som handleliste, kort fortelling ( gjerne med skribling eller tilfeldige bokstaver) 11 Etterligner voksnes skriving og forstår hensikten med å skrive 12 Forstår meningen i det han/hun selv har skrevet. Leser for eksempel egen skribling 13 Prøver å skrive ord. Bruker tilfeldige bokstaver 6

7 14 Skriver enkle bokstaver eller grupper av bokstaver som har mening 15 Skriver eget navn, men ofte med bokstavene opp ned eller feil vei 16 Vet forskjell på tall, bokstav og symbol 17 Kan hermeskrive etter ett ord 18 Har en viss kontroll på form, retning og størrelse av skrift 19 Kjennskap til bokstaver 20 Framlyd og baklyd Systematisk observasjon av lesing fra førskolealder til 16 år. Elevene kartlegges to ganger årlig, og resultatene benyttes til å gi elevene spesifikk hjelp til den delen av lesingen de har problemer med. Begynneropplæring Veiledet lesing Skolene benytter Safari`s som læreverk og tilhørende progresjon for innlæringen av bokstaver. Veiledet lesing er et system for å forstå tekst i alle fag. Elevene skal lære seg ulike måter å tilnærme seg tekst på. Det er viktig at arbeidet som gjøres i førfasen setter elevene i stand til å mestre lesingen i lesefasen. Derfor må en i førfasen være tydelig på hva som er målet med leseøkten. Økten i seg selv må være strukturert og målrettet. Dette kan være å gå gjennom viktige begreper i teksten, studere bilder og bildetekst, repetere hva en kan om emnet fra før osv. I selve lesefasen skal elevene benytte ulike måter å lese på: parlesing, repetert lesing, korlesing og andre lesestrategier. I etterfasen er det viktig å oppsummere læringen mot målet. Hva har vi lært i dag. Det er formålstjenlig å drive veiledet lesing som stasjonsundervisning, fordi påkrevd variasjon i opplæringen blir ivaretatt med denne organiseringen. 7

8 Lesebestillinger Veiledet skriving Skrivehjulet For å sikre seg at bevisst lesing er viktig i alle fag, får elevene ukentlig en lesebestilling i ett av fagene. Lesebestillingen beskriver en bestemt måte å lese teksten på, og oppøver spesifikke ferdigheter; eksempelvis notatteknikk, nøkkelord, refleksjon utover teksten osv. Samtidig med begynneropplæringen i lesing, bør skrivetreningen starte. Elevene starter å skrive tekster fra første dag, om enn på tullespråk eller liksomlinjer. Veiledet skriving følger veiledet lesing og progresjonen i bokstavinnlæringen. Den lar seg best organisere i stasjoner parallelt med lesing. Hvordan: Hvordan må du skrive for å nå intensjonen Hva: Hva må du skrive for å nå intensjonen Hvorfor: Hva er intensjonen med teksten du skal skrive? Elevene skal mestre spesifikke sjangere, men overordnet sjangerkrav er evnen til å tenke intensjonen med teksten. Hva vil jeg oppnå med teksten? Hva må jeg skrive for å oppnå det jeg vil, og hvordan kan jeg gjøre det. All skriving må ha et bevisst mottakerfokus. Hvem skriver jeg for? VÅKT -vokabular -åpnere -konjunksjoner -tegnsetting Skrivebestillinger Elevene får ukentlig en skrivebestilling hvor tekstens intensjon står i fokus. Hva er intensjonen med teksten? Hva må eleven da skrive og hvordan. Skrivebestillingene kan også være delkompetanser, dvs mindre avgrensede 8

9 skriveoppgaver i skrivebestilling, eksempelvis korte referat, overskrifter, innledning osv. Progresjon lese- og skrivestrategier Strategier fordelt på trinn BHG Førfase: Aktivisere bakgrunnskunnskap, begreper x x X X X X X X X Gjenfortelle-sammendrag x x X X X X X X X Skrivebestillinger Skrivesenteret x X X X X X X X Lesebestillinger Kverndokken x X X X X X X X Tankekart X X X X X X X Styrkenotater x X X X X X X Les og si noe eller les og tegn noe X X X X X X Nøkkelord understreking X X X X X X To-kolonne notater - nøkkelord X X X X X X FoSS spørsmål og svar se oppleggene X X X X X X VØL-skjema x X X X X X Skrive sjekklister/rubrikker x x X X X X Skrive egenvurdering/kameratvurdering x x X X X X Bevisst internettsøk X X X X X Skrive læringslogg - etterfase X X X X X Lage overskrifter x X X X X Begrepskart X X X X Boks-skjem x X X X 9

10 Påstand-bevis X X X TRINNVISE PLANER BARNEHAGE PLANMÅL OG AKTIVITETER 1 og 2 år Barna deltar i rim og regler, og de synger faste sanger flere ganger. De voksne leser høyt for barna i små og større grupper, og hvert barn leses for minst to ganger hver uke, med før-, lese- og etterfase. Bøkene er synlige og tilgjengelige, og skiftes ut minst to ganger hvert semester. Kan samarbeide med Bok i bhg ( biblioteket) 3 og 4 år Barna synger flere faste sanger Barna blir lest for minst to ganger i uken med før-, lese- og etterfase. Barna må uttrykke seg personlig ifbm Være sammen - samlinger Barna bruker musikk- og rytmeinstrument til stemninger i sangene. Barna dikter tekst til bilder som legges ut Barna lekeskriver VÅKT - skriveklar 5 år Barna skriver sitt eget navn på PC Barna bruker enkle pedagogiske spill Barna øver på å skrive eget navn og kjenne det igjen Barna tegner egne historier og kan tulleskrive tekst til VÅKT-skriveklar legges til grunn for skrivetrening. Barna inspireres til å gjenfortelle tekster og dikte fortsettelse på tekst, særlig gjennom Være sammen Barna leses for minst 2 ganger ukentlig 4- og 5-åringer deltar på lesestund på folkebiblioteket månedlig Folkebiblioteket arrangerer familiekveld for flerspråklige 4- og 5- åringer, hvor foreldre og barn sammen får formidlet aktuell tospråklig litteratur, får presentert aktuelle lydbøker på norsk dersom foresatte ikke kan norsk godt nok, informasjon om viktigheten av lesetrening og ellers om folkebibliotekets tilbud. Barna eksponeres for og Frost`s Språkleker(evt annet egnet materiell enn Frost) Måned Aug-sep Okt-nov Jan Feb-mars Apr-mai Juni Lytteleker, rim og regler Setninger og ord Stavelser Fremlyder Fonemer(lyder) Repetisjon 10

11 1.-4.trinn MÅL Utvikle lese- og skriveglede TILTAK Lesetrappen, Frost`s språkleker og Skriveklar videreføres fra barnehagen Klassebibliotek med godt og variert utvalg av bøker. Bøkene skiftes ut to ganger hvert semester, og de stilles ut slik at de er godt synlige. Folkebiblioteket arrangerer årlig familiekveld for flerspråklige barn med foresatte i skolen og gjennomgår aktuell tospråklig litteratur, anbefaler lydbøker til ulike særlig der foresatte ikke kan norsk. Småbøker brukes til repetert lesing. Repetert lesing: 1. En bok i uken på 1. og 2.trinn til repetert lesing, en bok eller en lengre tekst i uken til 3. og 4.trinn. 2. Lesekvart på skolen hver dag med selvvalgt bok. 3. Elevene skriver leselogg, og her reflekterer de også rundt valg av bok og eventuell bistand fra lærer. I økende grad bruker elevene PC til å skrive leselogg, og med økende vanske på målkrav fra trinn. Noen leselogger skrives i skjemaform i excel og tabell i word, hvor elevene deltar i utvikling av kolonner og benevning på hva en skal loggføre i skjema. 4. Lesekvart eller lesebestilling hjemme hver dag. 5. Foreldre signerer for gjennomført lesekvart hjemme hver uke 6. Foreldre signerer for lesebestilling den dagen dette er aktuelt Alle sjangere skal være representert for elevene i klasserommet (tidsskrift, tegneserier, faktabøker, skjønnlitteratur, aviser etc) Høytlesing: 1. Lærer leser høyt for elevene hver dag inkl førfase med begrepsinnlæring og 4 trinn leser høyt for hverandre med tilknyttet lesebestilling. 3. Foresatte leser høyt for barna minst 10 minutt daglig og forklarer ord, evt deltar i samtale rundt elevenes leselekse. Formidling 11

12 1. Henge opp tekster elevene har skrevet på klessnor/vegg. Skifte ut hver måned. Klassens wow-bok med gode eksempler på at elevene har nådd målet med skrivingen sin. Elevene bruker digitale hjelpemidler, og får spesifikke oppdrag knyttet til det i skrivingen. 2. Elevene presenterer tekster/arbeid for hverandre muntlig både i helklasse og i par jamfør lese- og skrivebestillinger/veiledet lesing/skriving. 3. Bibliotekar presenterer bøker for klassen og lærer minst to ganger i halvåret når bokkassene skiftes ut. 4. Forfatterbesøk minst én gang i løpet av 1.-4.trinn 5. Foresatte leser en lengre tekst for barna, og samtaler om teksten. Utvikle lese- og skrivekompetanse Veiledet lesing i stasjonsform med førlesing, lesestrategier, drøfting, presentasjon. Jevnlig presentasjon av arbeid eller lest stoff i form av oppheng på klessnor, WOW-bok eller presentasjon i helklasse eller i par/gruppe. Deler av arbeidet skal gjøres vha digitale hjelpemidler, med tydelige mål på digital kompetanse i arbeidet. Muntlig presentasjon vha digitalt utformet visuell støtte en gang i halvåret VÅKT: (tegnsetting, åpnere, konjunksjoner, vokabular) stegvis innlæring og bruk av tegnsetting, variert start på setninger, variert bruk av konjunksjoner og fokus på begrepslæring. Elevene skriver dette i sjekklister og huker av underveis. 12

13 Skrivehjul: refleksjon rundt hvem skriver jeg for, hva vil jeg skrive og hvordan i førfasen. Kan gjøres sammen med lærer, i par eller i gruppe -kartlegging og påfølgende lesekurs for å hjelpe elevene på tidlig stadium med spesifikk leseteknisk utfordring. Vha prosesskriving skal elevene vise at de kan nyttiggjøre seg innspill fra andre eller fra egen refleksjon. Elevene kan bli vurdert av seg selv, lærer eller medelev, og kriteriene gjennomgås før arbeidet starter slik at elevene kan huke av underveis (sjekklister). Elevene fører statistikk i eget excel-ark over hvilke lese- og skrivestrategier de har benyttet. Utvikle forståelse og anvendelse Alle trinn skal arbeide med 5 hovedstrategier: - Strukturere informasjon fra teksten vha tankekart, kolonnenotat, VØL, Venndiagram eller styrkenotat. - Stille spørsmål til teksten vha for eksempel i teksten spørsmål, utenfor teksten spørsmål - Gjengi innhold i tekst vha nøkkelord, faktasetninger, tankekart osv 13

14 - Gjenskape teksten og bruke den i nye sammenhenger - Analysere tekstens innhold og form Alle strategiene må modelleres for elevene og brukes aktivt av alle lærere i arbeid med ulike tekster. Ukentlige lese- og skrivebestillinger setter ytterligere strategiarbeid i fokus for innlæring av funksjonelle ferdigheter og forståelse. KARTLEGGING Kollaborativ/dialogbasert undervisning: Vha veiledet lesing og dialogbasert undervisning får elevenes egendeltakelse i undervisningen stor plass. Elevene opplever stor variasjon gjennom en arbeidsøkt, hvilket motiverer og innlærer flere kompetanser hos eleven. Læreren følger opp på lærerstyrt stasjon evt vha tolærer. I de gruppene som ikke har lærer med seg foregår for eksempel presentasjon, spill, ikt-arbeid og diskusjon tilknyttet oppgaven. Carlsten Egen-, kamerat- og lærervurdering underveis og som sluttvurdering. Sjekklister Utviklingssamtale Elevsamtale TRINN MÅL Utvikle lese- og skriveglede TILTAK Engasjerende litteratur: Skolebiblioteket skal ha oppdatert og spennende litteratur tilpasset ulike elevgrupper og interesser, og samarbeider med folkebiblioteket om utskifte av bokkasser to ganger per semester per klasse/trinn. Skolebibliotekar presenterer nye bøker for lærere og elever to ganger i halvåret parallelt med nye bokkasser. Elevene skriver bokmeldinger/spesifikke oppgaver tilknyttet lesingen som henges opp i bibliotek og på klasserom. Disse presentasjonene byttes ut månedlig eller oftere. Flesteparten av disse oppgavene skal utarbeides digitalt med klare mål for det digitale arbeidet. Biblioteket skal være åpent selv om bibliotekar ikke er tilstede. Egenlesing: 14

15 Elevene leser selvvalgt sakprosa og skjønnlitteratur en time ukentlig, gjerne fordelt på 4 dager X 15 min Elevene skriver leselogg på pc hjemme og på skolen som foresatte signerer. Elevene oppmuntres til å vise digitale ferdigheter i leseloggen. Elevene skal ha leselekser hver dag i 20 minutt, primært i andre fag enn norsk. Skrivetrening: Elevene benytter wow-bok til å samle gode tekster de har skrevet. Lærer har også klassens wow-bok, hvor utvalgte elevprodukter ifht måloppnåelse den uken, limes inn og brukes til å modellere ved andre anledninger. Elevene oppfordres til å lage digitale sammensatte tekster der det er naturlig. Høytlesing: Voksne leser 45 min hver uke fra skjønnlitterær bok Elever leser høyt 15 min hver uke for foresatte og snakker om teksten etterpå, primært i naturfag, rle og samfunnsfag. Elever leser høyt for hverandre tilknyttet lesebestillinger. Formidling: Besøk av skolebibliotekar/ekstern bibliotekar/forfatter som leser for klassen årlig. Besøk til folkebibliotek årlig. Elevene presenterer en bok skriftlig og muntlig for de andre elevene hvert halvår.(kan gjøres som del av lese- og skrivebestilling) Foresatte skal ta del i elevens leseutvikling ved å lytte til leselekser og samtale om tekst etterpå. Lesing og skriving skal være tema på foreldremøter og utviklingssamtale Utvikle lese- og skrivekompetanse Dialogbasert undervisning med veiledet lesing gjør at elevene blir delaktige i egen læring, og får øving i flere av egne kompetanser i en og samme arbeidsøkt. Utføres sammen med lese- og skrivebestillinger. 15

16 Elevene skal mestre lesing fra nivå 6 i. Ved manglende ferdigheter, må de få ekstra hjelp i form av lesekurs eller spesifikke tiltak ut fra -systemet. Kartleggingen tidlig i 5.trinn sees sammen med resultat på nasjonale prøver. Elevene skal hver uke øve på, sammen med lærer eller medelev, å lese med intonasjon og innlevelse. Lærer modellerer gode eksempler og samtaler med elever om hva som kjennetegner gode tekster av sjangertypen det skal jobbes med. Elevene skriver dette i sjekkliste og har det med seg i arbeidsfasen. Elever utarbeider sjekklister i tabellform vekselsvis i word og excel. gir konkret informasjon om hva den enkelte elev bør øve spesifikt på. Elevene skal lære de 500 mest høyfrekvente orda i permen. Lesekurs for elever som sliter med deler av lesing eller lesing generelt kartlegging med, nasjonale prøver og andre kartlegginger ligger til grunn for deltakelse i lesekurs. Begrepsgrupper for elever som har behov for å øke ordforråd og begrepsforståelse ukentlig i forkant av neste ukes leselekser. Deler av arbeidet utføres vha PC. Lesebestillinger: ukentlige lesebestillinger som summert gir elevene mangfoldig tilnærming til tekst Skrivebestillinger: ukentlige skrivebestillinger som summert gir elevene trening i å skrive mange ulike typer tekster. Sees i sammenheng med skrivehjul og VÅKT-hjul. Flesteparten av tekstene skal skrives med spesifikke mål ifht digital kompetanse. 16

17 Prosesskriving: Elevene får delta i utforming av mål og kriterier i førfasen. De får konkrete tilbakemeldinger undervis på hvor de står og hva de må gjøre for å oppnå full eller bedre måloppnåelse. Elevene skal alltid ha mulighet til å forbedre eget produkt før ferdigstillelse ut fra innspill fra seg selv, kameratvurdering eller lærervurdering. Vurderingsverktøyene, eksempelvis rubrikk/sjekkliste skal ofte skrives digitalt eller i tabellform i word/excel vekselvis. VÅKT- Elevene trenes i skrivepyramiden/hjulet (VÅKT) og skrivehjul: Hva, hvorfor og hvordan skriver jeg? Jeg varierer tegnsetting, vokabular, begynnelse på setninger og bruker ulike konjunksjoner.(våkt vokabular, åpnere, tegnsetting, konjunksjoner). Allerede fra første klasse kan elevene og lærerne ta i bruk VÅKT. En tilhørende 4-sidig pyramide synliggjør en progresjon elevene kan lene seg til, og ty til når det gjelder variasjon i VÅKT. VÅKT anbefales brukt sammen med sjekklister og samtale med elvene rundt hva som kjennetegner gode tekster før elevene går i gang med skrivingen. elevene tar i bruk varierte konjunksjoner for å skape bedre variasjon i teksten elevene finner nye ord, spennende ord, benytter synonymer. Ordbank Konjunksjoner Vokabular Tegnsetting Åpnere elevene tar i bruk flere og flere tegn for å styrke budskapet i teksten elevene varierer begynnelsen på setningene VÅKT Utvikle forståelse og anvendelse Elevene reflekterer daglig over lest og skrevet tekst, under ledelse av lærer og sammen med medelever. De fremmer synspunkter og deler tankegods. Elevene vet hvilke strategier de kan bruke før, under og etter lesing/skriving, og lærer varierer disse. Sees gjerne sammen med ukentlige lese- og skrivebestillinger. 17

18 Elevene får ukentlig arbeide med strategiene de har lært og skal lære. De loggfører erfaringene sine tidvis i tabellform og vha meningsytringer i statistikkform i word og excel. Alle lærere skal være delaktige når ny strategi innlæres ved benytte den i sine fag. alle elever kartlegges to ganger årlig september og mars. Sjekklister og rubrikker med vurdering som læring brukes systematisk i før-arbeids- og etterfasen, og sikrer eleven refleksjon over eget og andres arbeid. Denne egen-, kamerat- og lærervurderingen gjøres ved mange anledninger vha tabeller i word og excel. KARTLEGGING Gjennom varierte oppgaver i dialogbasert undervisning må elevene anvende stoffet på ulike måter, og slik erfarer de bruk av flere tilnærminger i oppgaveløsning. Carlsten Egen-, kamerat- og lærervurdering underveis og som sluttvurdering. Sjekklister Utviklingssamtale Elevsamtale Nasjonale prøver trinn Elever på 10.trinn skal bruke lese- og skrivestrategier variert i arbeid med tekst. Elevene skal kunne lese, tolke, forstå og anvende ulike typer tekster. MÅL Utvikle lese- og skriveglede Ved oppstart 8.trinn kartlegger lærer hvilke strategier eleven har inne. Bibliotekar legger til rette for spennende skjønnlitteratur og et oppdatert utvalg av fagbøker. Bokkasser til klasserom og bibliotek skiftes ut to ganger i semesteret og bestilles hos og leveres av folkebiblioteket. Bibliotekar forteller om nye bøker ved skifte av bokkasse. Delta i txt-aksjonen. I løpet av ungdomstrinnet skal klassene få ett forfatterbesøk. 18

19 Lese- og skrivebestillinger ukentlig, hvorav digitale hjelpemidler benyttes til skriftlige fremstillinger og muntlige presentasjoner. Utvikle lese- og skrivekompetanse Elevene soles tidlig september og i februar hvert år. Det formuleres målkrav til digitale ferdigheter i arbeidet med leseog skrivebestillinger på samme måte som lese- og skrivearbeidet. Vurdering som læring er innarbeidet og effektuert ved at elevene er delaktige i egen læring både når det gjelder vurdering, målforståelse og valg av løsning/arbeidsmåte. Elevene deltar i utforming av sjekklister, målformuleringer og valg av arbeidsmåte i den aktuelle oppgaven, og store deler av dette arbeidet gjøres vha pc. Intensjonell skriving skrivehjulet Skrivekurs som prosjekt fire uker hvert år, hvor det fokuseres på tydelige mål, og VÅKT vokabular, åpnere, konjunksjoner, tegnsetting. 19

20 Lærer sørger for variasjon av arbeidsmåter over tid. Det innebærer at elevene ikke får mange varianter presentert av lærer hver gang, men flere varianter over tid. Etter hvert behersker elevene flere tilnærmingsmåter og er aktive i eget valg av arbeidsmåte. Det forutsettes at elevene mestrer strategiene i tabell s 8 når de kommer til ungdomstrinnet. Lærer må skape mange anledninger til ulike typer refleksjon: refleksjon rundt tekst, rundt lese- og skrivebestillinger, samt rundt stasjonene i dialogbasert læring. Lærer legger til rette for veiledning og refleksjon rundt bruk av elevenes strategier, og elevene er delaktige i denne refleksjonen enten sammen med lærer, eller i ulike elevgrupperinger. Lærer er bevisst førfase-arbeidsfase og etterfase både i skriving og lesing, og digitale hjelpemidler er en naturlig del av skrive- og lesearbeidet. Utvikle forståelse og anvendelse -kartlegging og tiltak benyttes aktivt for å sjekke ut elevens forståelse i lesing. Gjennom ulike skriftlige oppgaver og skrivebestillinger, vurderer elever, medelever og lærere tekstene det jobbes med, og bearbeider lest tekst. Digitale hjelpemidler benyttes med klare mål for bruken. Elevene må presentere med sikte på å vise forståelse og anvendelse av stoff, og da stilles krav til variert presentasjonsform utover ren gjengivelse av informasjon. KARTLEGGING Elevene må presentere og formidle arbeidet sitt gjennom oppheng av produkter, presentasjon for hel klasse, presentasjon for gruppe eller par. Store deler av dette presenteres som sammen satte tekster vha digitale hjelpemidler. Terminkarakterer Fagkarakterer Kartlegginger Elevenes vurdering i form av egenvurdering, kameratvurdering og lærervurdering. Utviklingssamtale Elevsamtale Nasjonale prøver 20