FOKUS. Møblerer med standarder. Norway Nr. 1 Mars Klart for årets ECR-konferanse GS1 Norway etablerer kompetansesenter

Transkript

1 GS1 The global language of business FOKUS Norway Nr. 1 Mars 2009 Møblerer med standarder Klart for årets ECR-konferanse GS1 Norway etablerer kompetansesenter

2 l e d e r Kompetanse viktigere enn noen gang Å ha tilstrekkelig og rett kompetanse både på individnivå og organisasjonsnivå har alltid vært viktig, men det blir sannsynligvis bare viktigere og viktigere. Motivasjonspsykologen White definerer kompetanse som individets kapasitet til å kunne mestre de krav de stilles ovenfor fra omgivelsene. Siden omgivelsene både for individer og organisasjoner er i stadig endring, og denne endringen bare går fortere og fortere er det viktigere enn noen gang å satse på kompetanse. En bedrifts fremtidige konkurransekraft og evne til verdiskapning avhenger av de ansattes kunnskap og ferdigheter, samt bedriftens kjernekompetanse. Dagboken 2009 GS1 Norway satser stort på å bli en kompetansepartner til norsk næringsliv og offentlig sektor. I denne utgaven av GS1 Fokus kan du lese mer om dette. I tillegg til å utvide vårt konsept rundt opplæring, GS1 Learn, skal vi bygge et innovasjon- og kompetansesenter. Dette vil gjøre GS1 Norway til et svært spennende miljø for kompetansebygging, som vil dekke hele kompetansebegrepet både kunnskap og ferdigheter, både teoretisk og praktisk læring. I nedgangsperioder strammer mange bedrifter inn på kompetansebyggende tiltak for å redusere kostnadene. Dette har selvfølgelig en positiv effekt på bedriftens kostnadsnivå og konkurranseevne på kort sikt. Men har disse bedriftene råd til den langsiktige effekten? Tidligere nedgangsperioder har vist at ledere angrer på manglende satsning på kompetanseutvikling i lavkonjunkturer. Det er nettopp i slike tider en bør satse, slik at bedriften har nødvendig kompetanse når pilene peker oppover igjen. 16. april RFID og EPC Introduksjonskurs 29. april GS1 Alliansepartnerkurs 7. mai Hvordan komme i gang med produktmerking en introduksjon til GS1-systemet 12. mai ecom Introduksjonskurs 14. mai EPC IS EPC Information System introduksjon 19. mai ECR-konferansen Norge, Oslo 3 5. juni ECR-konferansen Europa, Barcelona 12. juni Trade Forum elæringskurs: Se for mer informasjon og påmelding. Hvordan komme i gang med produktmerking en introduksjon til GS1-systemet. Introduksjon til EPC og RFID. Muligheter i ny EPD-base. Introduksjon til GLN. En introduksjon til ecom Ytteremballasje- og transportmerking Sigmund Berle Jensen På vil du til enhver tid finne oppdatert kurskatalog med fyldig informasjon om de enkelte kursene, seminarene og konferansene, samt påmeldingsskjemaer. FOKUS Utgitt av GS1 Norway Adresse: Postboks 454 Økern 0513 Oslo Telefon Telefax internett: E-post: firmapost@gs1.no Adm. dir.: Sigmund Berle Jensen Redaktør: Inger Trine Langelo Redaksjon: Amundsen Informasjon AS Telefon Annonser: ADDmedia AS, Telefon Grafisk formgivning: Grafisk Design - Bendt Grødahl GS1 FOKUS utkommer kvartalsvis GS1 EAN International har sørget for felles standarder for identifikasjon av produkter og parter, samt standarder for elektroniske meldinger i Europa, Asia, Australia, Afrika og Sør-Amerika, mens UCC har stått for det samme i Nord-Amerika. De to organisasjonene har nå fusjonert, og tatt navnet GS1 (Global Standards One). Den nye organisasjonen har beholdt slagordet til EAN: The global language of Business. GS1 kan virkelig leve opp til dette slagordet, ved å være representert i over hundre land og med over en million brukere over hele verden. GS1 Norway Organisasjonen ble stiftet i 1978, og styres i dag av Dagligvare Leverandørenes Forening (DLF), Norges Colonialgrossisters Forbund (NCF), Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) og Coop Norge. 1. januar 2006 ble EAN NORGE til GS1 Norway. GS1 Norway vil ta vare på alt det gode som er bygget opp i EAN NORGE, og bygge ut og forbedre det viktige samspillet med våre brukere. Målet med GS1 Norways arbeid er å gi våre brukere merverdi ved å utvikle standarder, systemer og løsninger som muliggjør økt effektivitet, sporbarhet og samhandel i verdikjeden. GS1 Norway har også den viktige rollen å utdanne og informere om disse standardene, systemene og løsningene, og sist men ikke minst, bistå brukerne med implementering. 3

3 G S 1 N O r W A Y Kunnskapssenter med innovasjon og involvering Om ca. ett år åpnes dørene til GS1 Norways nye innovasjon- og kompetansesenter. Her står sterk involvering og aktiv presentasjon av GS1s standarder og systemer sentralt. RFID Innovasjonssenter blir en viktig del av senterets tilbud. Et knowledge center i GS1s regi, vil med stor integritet kunne bli et multibransje møtested for innovasjon og kompetanse knyttet til handel og logistikk i vid forstand her i landet. - Det nye senteret skal være sterkt brukerorientert, og skal særlig vektlegge synliggjøring av nytteverdi for den enkelte aktør sier adm. dir. Sigmund Berle Jensen i GS1 Norway. Det er ikke nok å lese om standarder og systemer, og peke på hvor viktige de er for å oppnå effektivisering og økonomiske gevinster i verdikjeden. Gjennom å skape en fysisk møteplass skal man selv kunne se, oppleve, prøve og forstå på en annen og bedre måte hvordan prosessene virker og hva som gir konkrete gevinster. Vi skal skape et kunnskapssenter hvor direkte involvering står sentralt og hvor mennesker og forretningsmuligheter vil bli knyttet sterkere sammen. Dermed får begrepet effektiv handel og logistikk et nytt og mer spennende innhold sier adm. dir. Sigmund Berle Jensen i GS1 Norway. Sentre i flere land. Han legger til at slike sentre er blitt en suksess i flere land. Styret i GS1 Norway har i forbindelse med planleggingen blant annet besøkt et tilsvarende senter i Melbourne i Australia, som har gjort stor suksess. Herfra hadde man med en god porsjon med ideer og inspirasjon, som nå er inkludert i de norske planene. Tyskland er for øvrig i ferd med å realisere et tilsvarende senter, som blir åpnet i mai i år. Viser fremtidens verdikjede. Det nye senteret skal: Presentere en visjon for fremtidens verdikjede, og skape en møteplass som gir besøkende grunnlag for nye og innovative ideer. Demonstrere hvordan GS1s standarder opptrer i verdikjeden. Vise hva integrasjon og samarbeid i verdikjeden er, og hvordan det kan oppnås med felles språk. Vise den fysiske og logiske verdikjeden som egne enheter, og hvordan de kan interagere for å skape effektivitet. Være et kompetansesenter for effektiv handel og logistikk. Styrker posisjonen. GS1 har en unik posisjon til å utvikle og distribuere kompetanse knyttet til prosesser innenfor handel og logistikk. Gjennom identifikasjon, datafangst og datadeling med GS1s standarder kan GS1 være en effektiv møteplass for brukere og løsningstilbydere knyttet til dette. Senteret skal være en pådriver for utbredelse av GS1s standarder. Dette skal synliggjøres gjennom demonstrasjoner, seminarer og kurs. Forkant av utviklingen. - Senteret blir spesielt viktig som aktiv møteplass når det gjelder å være i forkant av utviklingen av fremtidens verdikjeder, med fokus på hvordan standarder og samme språk påvirker prosessene. Ny teknologi åpner utrolige muligheter, som vi skal ta del i. Det vil gi våre omkring brukere konkret nytteverdi og dermed økte økonomiske gevinster. I tillegg skal senteret virke som en katalysator for å inkludere stadig flere virksomheter og bransjer, sier Jensen. rfid/epc. Hva med RFID Innovasjonssenter, som GS1 Norway overtok helt i or? - Vi har klart store felles interesser, og overtok RFID Innovasjonssenter for å bruke senteret som et virkemiddel for økt utbredelse av GS1 standarder inkludert RFID/EPC. Dette er et samspill som vi skal videreutvikle. RFID-markedet er stort - produkter og tjenester innen området har passert 5,5 milliarder dollar pr.år, og forventes å komme opp i hele 27 milliarder dollar i Samtidig skjer en akselererende utvikling på løsningssiden, som også bidrar til at bl.a. brikkeprisene går kraftig ned. Det åpner for stadig nye markeder. RFID Innovasjonssenter har opparbeidet seg en posisjon som en viktig kompetanseaktør i et unikt partnernettverk av selskaper med interesse for RFID. Videre er man godt rustet teknologisk for testing og demonstrasjoner. Denne posisjonen skal bringes videre inn i det nye senteret. Vi vil dessuten beholde merkenavnet RFID Innovasjonssenter som en del av det nye senteret, sier Jensen. Viktige samarbeidspartnere. Det positive partnersamarbeidet til RFID Innovasjonssenter sammen med de gode erfaringene fra GS1 Alliansepartner, vil bli viktige for det nye senteret å videreføre. Likeledes vil man satse på sterke bånd til forsknings- og utdanningsinstitusjoner, bransjeorganisasjoner, kjeder, transportoperatører med flere. GS1 Learn med sin kursvirksomhet vil også få en viktig rolle i det nye senteret. Brukerorientert. Det nye senteret skal vært sterkt brukerorientert, og skal særlig vektlegge synliggjøring av nytteverdi for den enkelte aktør. Her står anvendelse og testing sentralt, og det er viktig å få til sterk involvering av ulike samarbeidspartnere. - Synliggjøringen skal skje gjennom oppbygging av en fysisk verdikjede, samt andre visuelle presentasjoner, workshops og seminarer. Det blir spennende iscenesettelser med visuelle effekter og simuleringsmodeller. Dette er viktig elementer i presentasjoner og simuleringer når vi presenterer fremtidens verdikjede og muligheter. Ny teknologi åpner stadig nye muligheter. Vi skal imidlertid hele tiden ha bena på jorda. Det skal ikke bli noe science fiction-senter, men et senter hvor brukerne skal sitte igjen med klare nytteverdier. Her ser man GS1-standardenes viktige roller, hva integrasjon og samarbeid i verdikjeden virkelig er og hva man kan oppnå ved bruk av samme språk. Man får videre vist den fysiske og logiske verdkjeden som egne enheter, og hvordan de kan interagere for å skape effektivitet. Suksessfaktorer. - Nå er vi midt oppe i finanskrisen? - Ja. Men dette er en strategi for fremtiden. Vår satsing må derfor sees i et mer langsiktig bilde. GS1 Norway er egentlig i en unik situasjon som kan realisere dette prosjektet nå. Vi vil også gå til nyansettelser knyttet til senteret. - Hva er kritiske suksessfaktorer? - At senteret virkelig kan bli en faglig møteplass for effektiv handel og logistikk, at vi får de rette folkene til å drifte det og at vi lykkes med å videreutvikle og utvide partnerkonseptene, avslutter adm. dir. Sigmund Berle Jensen i GS1 Norway. 4 5

4 e C r - K O N F e r A N S e N Forbrukertrender, samarbeid og spennende fremtid Forbrukertrender og nye, spennende butikkonsepter hjemme og ute. Samarbeidsprosjekter og servicegrad ved lanseringer. Miljøutfordringer i dagligvarehandelen. Dette er noen av temaene på ECR Konferansen 2009, som arrangeres i Oslo tirsdag den 19. mai. Det blir et aktuelt og spennende program, som ikke skal stå tilbake fra konferansen i or, som fikk svært god respons og tilbakemeldinger. Da deltok omkring 280 personer, og målet i år er 300, noe som vil befeste ECR-konferansen som det største arrangementet for norsk dagligvarebransje, sier roar Smith på vegne av programkomiteen. Denne består av representanter fra handel og industri, samt GS1 Norway og Tradesolution som har ansvaret for det omfattende administrative apparatet. For tolvte gang. ECR-konferansen er blitt tradisjon. I år arrangeres konferansen faktisk for tolvte gang. Stedet for konferansen er Quality Hotell 33 på Økern. - Interessen for ECR går vel litt i bølgedaler, men konferansen har hele tiden hatt god og jevn interesse. Nå er tidspunktet for konferansen flyttet fra juni til mai med bakgrunn i tilbakemeldinger fra deltagerne. Det betyr at den europeiske ECR-konferansen, som alltid har vært i forkant av det norske arrangementet - nå finner sted etterpå. Denne konferansen arrangeres i Barcelona i dagene juni, sier Smith. Skjer mye. Det skjer mye innen ECR-området både i Norge og utlandet. Vi skal forsøke å gi et innblikk i utviklingen, særlig gjennom presentasjon av ulike samarbeidsprosjekter. Tilbakemeldinger viser at norske prosjekter har særlig stor interesse, men det er også viktig å ha et fokus på internasjonal utvikling. Det skjer mye interessant i regi av de store leverandørene og kjedene. Nå har vi i tillegg finanskrise og nedadgående konjunkturer, som skaper nye utfordringer, sier Smith. Startet i oktober. Planleggingen av den norske ECR-konferansen startet opp i september i or. Komiteen har hatt mange møter, og flere blir det ettersom selve arrangementet nærmer seg. FAKTA ecr Norge Hovedarbeidsoppgaver for ECR i Norge er å: Koordinere Supply (vareforsynings) og Demand (etterspørsels) siden, for derigjennom å sørge for helhet og best mulig utnyttelse av ressursene i bransjen. Koordinere og rapportere nasjonale aktiviteter fra/ mot Norden og Europa, samt delta i relevante europeiske og nordiske aktiviteter og prosjekter. Ta initiativ til og lede prosjekter som ikke naturlig hører inn under andre bransjeselskaper og bransjeorganisasjoner. Styrke kompetansen i bransjen - være hovedkontakt mot høyskoler og andre kompetansemiljøer. Stimulere til oppfølging og etterlevelse av vedtatte bransjestandarder. FAKTA dette er ecr Ideen med ECR (Efficient Consumer Response = Forbrukerstyrt effektivitet) er å skape forutsetninger og metoder for at handel og leverandørsiden, med forbruker i fokus, sammen kan arbeide for å øke dagligvarebransjens effektivitet og lønnsomhet. ECR handler med andre ord om å skape et helhetssyn i hele verdikjeden: På varens vei fra råvare- og forpakningsleverandør, via produsent, grossist og detaljist frem til forbruker. Det handler om å eliminere elementer og aktiviteter som bare tilfører kostnad uten å tilføre nytte og verdi. Tilby forbruker best mulig pris, service, sortiment og kvalitet. ECR deles gjerne i to hovedområder; vareforsyningssiden (supply) og etterspørselssiden (demand). Disse hovedområdene støttes av grunndata, standarder og teknologi (enablers) og felles modeller for planlegging, prognoser, implementering og evaluering (integrators). ECR-arbeidet har så langt gitt positive resultater i norsk dagligvarebransje. Men det er fortsatt gevinster å hente selv om det i norsk dagligvarebransje allerede er en stor grad av samordning - samarbeidsområder som har blitt utviklet over lang tid. Programkomiteen fra venstre: Jon Warset (Bonaventura Sales), Kathrine Mehlin (P & G), Svein Ramstad (Coop). Roar Smith (Tradesolution), Sven Ivar Lona (NorgesGruppen), Kjetil Foyn (Kraft Foods) og Sondre Hugaas (GS1 Norway). - Programmet er på det nærmeste klart, bare noen få brikker mangler, sier Smith. Som tidligere er konferansen delt inn i tre hoveddeler: Forbrukertrender, samarbeid og ECR-prosjekter og aktuelle temaer med et blikk inn i fremtiden. Thon og Hauge. De store navnene på årets ECR-konferanse, er utvilsomt Olav Thon og Fredric Hauge. Begge er opptatt av miljø. Thon vil ta for seg ideen omkring Pantelotteriet, en ordning som er igangsatt hos flere kjeder. Fredric Hauge, leder i Bellona, vil fokusere på betydningen av et sterkt miljøfokus i virksomheten uten at det behøver å gå ut over bunnlinjen. Nye butikktrender. Ståle Økland er administrerende direktør i Global Retail Network, og har reist rundt i verden for særlig å studere nye retail-trender, og han vil gi et interessant skråblikk ut i verden. Også spennende norske konsepter og caser blir presentert, blant annet Swag, som med sitt konsept har lykkes godt i dialogen med sin kundegruppe. Forbrukerfokus. Jesper Wiegandt er markedsdirektør i Procter & Gamble, og er opptatt av å ta forbrukeren på alvor. Han deltar på konferansen med foredraget The rise of shopper marketing. Arne reiler fra Nielsen kommer også i år med søkelys på forbrukertrender i det norske dagligvaremarkedet, hvor det skjer mye interessant både på butikksiden og hos forbrukerne. Meld deg på. Det blir en spennende og nyttig ECR-konferanse. Programmet til årets ECR-konferanse sendes ut i løpet av april, men du kan melde deg på allerede nå. Dette gjøres på ECR Norges nettsider, hvor man også kan finne oppdatert informasjon om konferansen, sier Roar Smith. Mer informasjon om ECR-konferansen og påmelding: 6 7

5 G S 1 N O r W A Y Kvalitetssikrer e-fakturaer gjennom GS1 Validering Med ca inngående papirfakturaer pr. år følte Skanska Norge et stort behov for effektivisering av fakturaprosessen. Løsningen ble satsing på elektroniske fakturaer. For å forenkle implementeringen av elektroniske fakturaer som sendes fra leverandørene har entreprenørselskapet kjøpt lisens på GS1 Validering for alle sine leverandører som sender elektronisk faktura på e2b-formatet. Innføringen av elektroniske fakturaer er viktig for Skanska og målet på lang sikt er at alle leverandørene skal levere fakturaer elektronisk. - Pr. i dag er andelen ca. 30 prosent, og man har i første omgang valgt å prioritere å jobbe mot de hundre største leverandørene. I løpet av første halvår vil vi dessuten ha etablert en portal for konvertering til e2b-formatet for mindre virksomheter. Overgang til elektroniske fakturaer har høy prioritet i selskapet, sier systemkonsulent Morten Gjestad i Skanska Norge. FAKTA GS1 Validering GS1 Validering er utviklet for å gi brukerne av standard meldingstyper en mulighet til å validere sine elektroniske meldinger, og er et svært nyttig verktøy for utvikling og feilsøking i en testperiode. På denne måten kvalitetssikres de elektroniske meldingene før de oversendes den respektive mottaker (kunde, kjede, butikk m.m.). Faren for feilmeldinger ved bestilling, levering og fakturering blir betydelig redusert. Ett av Skanska Norges større prosjekter som sto ferdig tidligere i år, er landkar, søyler og overbygning for ny 1850 meter lang motorvegbro, som ble bygget ved siden av eksisterende bro over Drammenselva. Arbeidene omfattet også rehabilitering/ombygging av eksisterende bro. Besparelser. Vi regner med en besparelse på ca. syv kroner pr. faktura, så samlet er det snakk om betydelige beløp. Leverandørene sparer også mye, jeg anslår at besparelsene i alle fall ligger på rundt fem kroner pr. faktura, sier Gjestad. Han er for øvrig også er medlem av e2b Formatgruppe, som GS1 Norway er sekretariat for. GS1 Validering. Nye brukere opplever ofte at implementeringen av elektroniske meldinger kan fortone seg som en kompleks og tidkrevende prosess. Mye tid går med for å kvalitetssikre og validere meldingene. Også ved nye versjoner av meldinger eller ved overgang til nye formater går det med mye ressurser på begge sider før man er i drift. - Ressursbruk, kostnader og mange feilkilder går fort på motivasjonen løs, sier han. - Hvorfor GS1 Validering? - GS1 Validering gir brukerne av standard meldingstyper mulighet til å validere elektroniske meldinger, og er et svært nyttig verktøy i starten av testperioden. Vi sender leverandørene en lenke til GS1 Validering sammen med et passord. Brukeren utvikler og sender meldingen, for så å motta tilbakemelding om at meldingen er verifisert det vil si at implementeringen er i henhold til strukturen på e2b versjon 3.4 meldinger. Så går vi videre med testingen og starter kvalitetssikringen av innholdet. - Kvalitetssikring av elektroniske meldinger via GS1 Validering reduserer faren betydelig for feilmeldinger ved fakturering, sier systemkonsulent Morten Gjestad i Skanska Norge. Gode erfaringer. Kvalitetssikringen av de elektroniske meldingene før de oversendes betyr betydelig redusert fare for feilmeldinger ved fakturering. Våre erfaringer så langt er svært gode. Elektroniske fakturaer er opplagt fremtiden. Ikke bare er det kostnadseffektivt, her ligger også betydelige miljømessige potensialer, sier Gjestad. Økende bruk. Til nå er omkring 30 av Skanska Norges leverandører over på elektroniske fakturaer, og antallet øker. Bruk av valideringstjenesten er enkel og rask. Testen minimerer den manuelle jobben, spesielt på mottakersiden. På avsendersiden får man korrekte og konsekvente tilbakemeldinger, uten rom for feiltolkning. - Flere mottakere av elektroniske meldinger vurderer å kreve forhåndsgodkjenning fra GS1 Validering. En større aktør i dagligvarebransjen krever det allerede. Hva med Skanska? - Vi nøyer oss med å la det være frivillig i tro på at leverandørene selv ser nytteverdien og de effektiviseringsgevinster som ligger i ordningen, sier Morten Gjestad i Skanska Norge. FAKTA Skanska Norge har en over hundre år lang historie i Norge. Selskapet som i dag går under navnet Skanska Norge AS, ble etablert allerede i 1906 under navnet Ing. F. Selmer. I 2000 overtok Skanska AB Selmer ASA, og selskapet skiftet navn til Selmer Skanska AS. Skanska AB ble grunnlagt allerede i I 2004 skiftet selskapet navn til Skanska Norge AS. Skanska er et av verdens ledende entreprenørkonsern med ekspertise innen bygg og anlegg, utvikling av kommersielle lokaler, boliger og prosjekter i offentlig og privat samarbeid. Norge er et av ni hjemmemarkeder der Skanska har virksomhet. Konsernet har i dag ca ansatte, og omsetningen i 2007 var på 139 mrd. svenske kroner. Omsetningen i Norge var dette året på ca. 11 milliarder kroner. 9

6 T r A d e S O l U T I O N Viktig med evaluering av butikkaktiviteter - To av tre har ingen handlelapp, og mange valg utsettes således til man er i butikken. Man bruker dermed butikken som handlelapp. Dette gjør butikken til et spennende medium som gir rom for store potensialer for påvirkning og dermed økt salg. Men man skal vite hva man gjør. Det sa Georg ellingsen på Trade Forum i begynnelsen av mars. Han er seniorrådgiver hos Nielsen, og er særlig opptatt av kampanjer i butikk og evalueringer i etterkant. Dette var da også temaet på Trade Forum, som hadde samlet mange interesserte fra både handel og industri. På programmet sto også verktøy for å øke avkastningen på markedsbudsjettet. Seniorrådgiver Georg Ellingsen fra Nielsen og administrerende direktør Henning Tunsli fra Penetrace AS. evalueringer. - Det er butikkaktiviteter og kampanjer hver eneste uke, og butikkene og kjeder bruker betydelige beløp for å øke salget og vinne markedsandeler. Men like viktig som planlegging og gjennomføring, er evalueringen etterpå. Det er viktigere enn noen gang å få målt effekten av det man gjør og få svarene på bordet. Da har man et godt utgangspunkt for å gjøre ting bedre neste gang, sa Ellingsen. Må ha kontroll. Han kom inn på betydningen av å ha klart for seg hva målsettingen med kampanjer er. Mange millioner blir investert i butikkaktiviteter. Dette er investeringer man må ha kontroll over. - Ble aktivitetene gjennomført som avtalt? Til rett tid og med riktige varer? Ja, hva var egentlig målsettingen med kampanjen og nådde man målene? Innsats og investeringer må registreres og evalueres grundig for å få svar. Historiske data for sammenligning er viktige, fortsatte Ellingsen. Gir resultater. Hovedformålet med kampanjer er selvsagt økt oppmerksomhet og økt salg i form av nye kunder, større handlekurver, kategorivekst og økt kjedeandel. Folk vil ha følelsen av gode kjøp man liker å ha fått mye igjen for pengene

7 T r A d e S O l U T I O N MOBILE LØSNINGER NGER DATAFANGST AF ANGST - HÅNDTERMINALER Med håndterminaler naler fra Datalogic Mobile tilbyr vi et komplett spekter av produkter til alle bransjer. Dette omfatter alt fra detaljhandel til tøffe industrielle applikasjoner uansett om det gjelder e strekkoder eller RFID. Det er stor interesse for butikkaktiviteter og kampanjer. Men det handler ikke bare om gjennomføring, like viktig er evaluering i etterkant. Trade Forum samlet mange deltagere. - I USA viser undersøkelser at over 80 prosent av butikkene gjennom sine kampanjer oppnår en langsiktig gevinst med vekt på økt markedsandel og bygging av merkevare. Tallet er nok temmelig likt i Norge, sa Ellingsen. - Dessuten er det viktig å kjenne forbrukeren og hans/hennes adferd. Selv om man har handlelapp og beveger seg gjennom butikken på autopilot, dukker det som regel opp andre kjøp bl.a. gjennom kampanjer. Undersøkelser viser også at syv av ti som skal kjøpe et produkt, først velger merke inne i selve butikken. Her vil ulike påvirkningsmuligheter klart ha betydning, fortsatte han. Hva gir mest effekt? Ellingsen pekte på at kampanjer med en kombinasjon av kundeavis, display og prisavslag gir størst effekt. Uten støtte av prisavslag, er effekten langt svakere. - Derfor må kampanjer ha støtte av prisreduksjoner. Analyser viser også at supermarkeder må ha et spesielt høyt kampanjetrykk for at man skal oppnå effekter i form av mersalg og økt kjedeandel. Suksess avhenger av kampanjemix, produktsammensetning, hyppighet, kampanjemateriell og eksklusivitet. Det er dessuten viktig at aktivitetene er tilpasset butikkens profil, avsluttet han. dette er ille! Henning Tunsli er adm.dir. i Penetrace AS, som jobber med beslutningsverktøy for markedsavdelinger. - Det er ikke lettere å fotfølge virkningen av reklame. Vi leter alle etter kombinasjoner innen multimedia som skal øke salget. Det gir frustrerte markedsavdelinger. En markedsdirektør fortalte meg oppgitt at hvert år betaler man litt mer for sine aktiviteter, og får igjen litt mindre! Jeg kan illustrere problematikken med et annet tilfelle. En mer tradisjonell kampanjeinvestering på fire millioner kroner førte til 300 nedlastinger. En SMS Ticker til en femtilapp ga nedlastinger på halve tiden Vi bruker 60 milliarder årlig på medier i Norge. Dette er ille, mente Tunsli. Hva virker? Han understreket behovet for raskt å avdekke hva som virker og hva som ikke virker. - Det er på tide at vi konverterer den halvdelen av markedsbudsjettet som ikke virker, til noe som virker, fortsatte han og etterlyste et læringssystem i markedsavdelingene Man må ha svar på hvorfor påskekampanjen i år gikk dobbelt så bra som i or. Tunsli har sammen med ni aktører i næringslivet utviklet en egen monitor for å samle og evaluere kampanjer i et datavarehus som har et enkelt webgrensesnitt for selv å kunne evaluere kampanjer, sesonger, kvartaler og år. Gjennom standardisering av posttester er kostnadene betydelig redusert. Det innebærer at man også kan teste flere og også mindre kampanjer. Uavhengig verktøy. - Det er viktig med full oversikt og kontroll gjennom et uavhengig verktøy i forhold til byråene som av og til byttes ut. Det er viktig å bruke mer tid på å tolke fremfor å lage rapporter, kampanjeprosessene må være effektive og det er viktig å benchmarke på tvers av land og avdelinger. Med ca. 80 prosent like spørsmål som dekker 99 prosent av behovet, er det mulig å standardisere reklametester. Det er videre viktig for markedsavdelingen å ha kontroll og eierskap til rådata. Dette er dokumentasjon som gir bedre beslutningsgrunnlag, avsluttet Tunsli. Datalogic Memor En meget prisgunstig håndterminal fra Data- logic. En robust, liten (lommestørrelse) else) og kraftig håndterminal til bruk innenfor retail, sykehus og lettere industri. Memor har Windows CE. Vår bestselger! Datalogic Skorpio Kompakt i størrelse og vekt, pålitelig og robust. Den tåler røffe miljøer og har et batteri som holder en hel arbeids- dag. En av markedets raskeste prosessorer og Windows CE. Ypperlig for lager! Datalogic Jet Er en profesjonell PDA som kombinerer mobi- litet og god ergonomi i en og samme enhet. Den er designet for kraftfulle applika- a- sjoner. Leveres es med Windows CE eller Mobile. For tøffe bruksområder! Datalogic Kyman Den mest robuste terminalen fra Datalogic. IP-64 og 1,8 meter dropptest! Den er utmerket i røffe miljøer og dekker er selv de mest krevende kundebehov. Leveres med Windows CE eller Mobile. Tøffest i klassen! Datalogic Pegaso En robust og allsidig håndterminal, som er perfekt når det er behov for integrert ert kom- munikasjon i tillegg til datafangst. Pegaso har stor touch skjerm med god lesbarhet både ute og inne. Leveres es med Windows CE eller Mobile. En PDA uten begresninger! Barex har utviklet programvare for håndterminaler: BxAgenda BxAgenda Lite BxMobile BxMobile Lite BxSentral DL_Barex - Ordreprogram for GPRS terminal - Enkelt bestillingsprogram - Komplett løsning for håndterminal i lager og butikk - Forenklet løsning for håndterminal i lager og butikk - Sikker kommunikasjon mellom håndterminal og PC - Skanner- og tastaturprogram am for RDP-klient til CE-terminaler Bildet viser skjermbilde fra BXMobileLite på en Memor håndterminal. Kontakt oss i dag for pristilbud! BarexDistribution Industriveien 6, 1473 Lørenskog Tlf Fax: Mail: post@barex.no Web:

8 N e F - d A G e N e Populært RFID-torg GS1 Norway og RFID Innovasjonssenter presenterte seg skikkelig på årets NEF-dager den store messen for næringsmiddelindustrien, emballering og foredling i dagene februar på Norges Varemesse på Lillestrøm. GS1 Norway og RFID Innovasjonssenter på NEF-dagene fra venstre Evangelos Baxevanis, Kjell Arne Myren, Roar Lorvik og Cato Musæus. RFID og Legotog er en artig kombinasjon. Her fra venstre Thomas Viktil fra Onkel Estrup AS, Roar Lorvik fra RFID Innovasjonssenter, samt Raymond Andreassen og Cathrine Asphaug fra Løvold Kafeteriaer. Kjell Arne Myren fra GS1 Norway og Cato Musæus fra RFID Innovasjonssenter forklarer hvordan RFID-portalen virker. Her sammen med Frank Thoresen, Odd Gullestad, Geir Nicolai Nilsen og Rolf Nilsen fra Nico Mat i Kvinesdal. Vi hadde mye besøk, sier daglig leder roar lorvik i RFID Innovasjonssenter. På messeområdet var det satt opp et RFID-torg, hvor besøkende ble invitert inn. Her var også flere leverandører og partnere representert, som viste et bredt utvalg av RFID-løsninger og teknologi rettet mot NEF-dagenes målgruppe. rfid-portal. Det ble vist frem en komplett RFID-portal, som viste hvordan RFID og EPC fungerer i forbindelse med et varemottak. Det ble også vist et stort utvalg av ulike brikketyper, samt gitt informasjon om RFIDmellomvare og en demonstrator som viste bruk av standarder knyttet til EPCglobal og RFID-torget. Kurs og rådgivning. Det var også mulighet til å ta et kort innføringskurs i EPC og RFID på en PC som var satt opp. I løpet av en knapp halvtime kunne man gjennomgå et lite selvstudiekurs. Var det ikke tid til det, kunne man få en web-link og ta kurset i fred og ro når man kom hjem. - Det var også mulighet for å bestille en halv times gratis rådgivning vedrørende ideer og planer for bruk av RFID/EPC, noe flere benyttet seg av. Interessen for RFID er klart økende, sier Lorvik. rfid og lego-tog. På RFID-torget kunne man også prøve ut RFID-teknologien på et Lego-tog, og være med på en loddtrekning ved å sende navn, firma og epost på en SMS. - Det var en fin måte å vise teknologien på, mente restauranteier raymond Andreassen fra Bodø. Interessant. - RFID-portalen viser teknologien på en grei måte. Både standen til GS1 Norway og RFID Innovasjonssenter og messen for øvrig hadde mye interessant å by på, sier rolf Nilsen. Han er daglig leder for Nico Mat i Kvinesdal, som blant annet er kjent for sine pølseprodukter også langt utenfor kommunens grenser. Nico pylser, deriblant wiener, grill og middagspølser er egenproduserte lekkerbiskener. I tillegg produseres det salater. To messer samtidig. NEF-dagene hadde til sammen 119 utstillere. Parallelt gikk Smak09 med 374 utstillere innen mat, drikke, utstyr og interiør/design. Samlet hadde de to messene over besøkende. Arrangørene var fornøyd med å samle hele verdikjeden under samme tak samtidig, og mener dette gir merverdi for besøkende og utstillere

9 Utnytter hele EPC-konseptet Mer effektiv informasjons- og vareflyt mellom aktørene, samt å kunne få ut analyser og gjennomføre strategiske diskusjoner. Dette er kjernen i prosjektet BIT Næringsmiddel og Dagligvare (BIT-prosjektet). Sentralt står bruk av EPC-konseptet (Electronic Product Code), som er en standard for RFID. Gjennom prosjektet vil bransjen opparbeide kunnskap og erfaring om EPC-konseptet, og diskutere kjøreregler for hvilken informasjon som skal deles og hvordan delingen skal foregå. Prosjektet skal tilføre nytte for aktørene i bransjen gjennom utveksling av informasjon som grunnlag for analyser, som kan benyttes i de enkelte aktørers drift basert på EPC-konseptet, sier seniorrådgiver Solveig M. laake i GS1 Norway og leder for BIT-prosjektet. Flere prosjekter samtidig. I BIT-prosjektet brukes EPC-konseptet for utveksling av informasjon i dagligvarehandelens verdikjede for å oppnå effektivisering og sporing. Prosjektet er nært knyttet opp mot esporingsprosjektet, som til nå har fokusert på identifikasjon, effektivisering og sporing i verdikjeden fra primærleddet til produksjon. Et annet prosjekt er Smart Vareflyt, som har hatt fokus på datafangst med RFID-teknologi. Ordliste BIT EPC EPCIS RFID SSCC SGTIN ECR FAKTA Bransjeorientert IT, et program innen dagligvare- og næringsmiddelmarkedet i regi av Innovasjon Norge Electronic Product Code EPC Information Services Radio Frequency Identification Serial Shipping Container Code Serialisert Global Trade Item Number Efficient Consumer Response, felles forum for kjeder og leverandører effektivt samspill. Målet med BIT-prosjektet er å analysere hvordan utveksling av ny informasjon om vareflyten mellom dagligvareaktører kan bidra til mer effektiv vareflyt, sporing og bedre kundeservice for og mellom aktørene. Det skal diskuteres kjøreregler for bransjen for hvilken informasjon som skal utveksles. - Ved å benytte globale standarder som er kompatible med det bransjen allerede benytter, skal prosjektet gi bransjen kompetanse og erfaring i EPC-konseptet og muligheter for informasjonsdeling, sier Laake. Hovedoppgaver. Prosjektet er omfatter følgende hovedoppgaver: Gjennom ulike cases skal aktørene kobles på som informasjonsgivere på EPCIS, som er en sentral base for utveksling av standardisert data i tilknytning til RFID. Prosjektet fokuserer på informasjonsutvekslingen mellom aktører og ikke på selve datainnsamlingen. Denne innhentes i regi av prosjektet, og vil ikke berøre interne systemer med mindre aktøren har utstyr på plass allerede eller ønsker å investere i dette. Oppsett av demonstrator og analyse basert på datainnsamlingen. Strategiske diskusjoner og fremtidsscenarioer i forhold til nytteverdi og deling av data. Cases og analyser skal være avsluttet i I desember skal prosjektrapporten være klar. Prosjektet gir bransjen kompetanse og erfaring i EPC-konseptet og muligheter for informasjonsdeling, sier seniorrådgiver Solveig M. Laake i GS1 Norway. Flere parallelle cases. Prosjektet vil ha flere parallelle cases innenfor områdene: Kontroll av lastbærere. Informasjonsdeling og sporing i vareflyt i gjenbrukslastbærer mellom råvareleverandør og produksjon, samt sammenstilling hos grossist. Dette medfører kontrollpunkter med lesing av EPC/RFID på gjenbrukslastbærere som paller, rullecontainere og kasser. Sporing basert på SSCC. Her dreier det seg om bedre synlighet og styring i verdikjeden ved informasjonsdeling med basis i skanning av enheltspaller, mix-paller samt tilbuds- og eksponeringsvarer i varestrøm fra produsent via grossist til butikk. Elektronisk datafangst basert på palleetiketter (SSCC) med kombinert bruk av EPC er også med. Datafangst på produktkodenivå på D- pak. Her fokuseres på varestrømsanalyse på D-pak med EPC for analyse av nytt informasjonsgrunnlag, som kan skapes basert på EPCIS Datacapture på D-pak nivå mellom produsent/grossist og grossist/butikk. Bedrer informasjonen. Alle handelsenheter, som er en del av prosjektet vil være serialiserte (SGTIN), og for de av konsortiebedriftene som ikke benytter dette pr. i dag, vil dette bidra til å bedre informasjonen mellom industri og handelsleddet. For de aktørene som allerede har investert i utstyr vil prosjektet kunne bidra til å øke nytten av informasjonen som følger med. Det gjelder f.eks. allerede RFID-merkede lastbærere. Dermed oppnår man økt nytte på de investeringer som er foretatt. Prosjektet skal videre belyse hvordan man kan få bedre informasjon om produksjon og lager, samt bevegelser i grossist/detaljistdelen av verdikjeden. Går lenger. Ved å utnytte EPC-konseptet fullt ut, skal prosjektet gå lenger enn kun å utveksle informasjon (transaksjonsdata). Det blir utført analyser av transaksjonsdataene, som legges inn i EPCIS-databasen. Det skal ikke bare gjøres analyser knyttet til spesielle hendelser, produkter eller prosesser men for å se trender, identifisere flaskehalser, operasjonalisering, lagerstyring m.m., sier Laake. Prosjekteier er ECR Norge, og prosjektet - involverer kje der og leverandører i dagligvarebransjen

10 M Ø B e l Vil synkronisere produktinformasjon mellom kjedene Møbelhandelen her i landet er nå i gang med et omfattende forprosjekt for synkronisering av produktinformasjoner kjedene imellom. Prosjektet Varestruktur i møbelbransjen skal effektivisere handel og logistikk blant annet gjennom standardisering av grunndata. Dette vil medføre store kostnadsbesparelser. Sentralt i prosjektet er å få orden på grunndataene, og da i første omgang produktinformasjonene. Aktørene på kjedesiden i møbelbransjen ønsker bedre kvalitet på grunndataene, og betydelig forenkling av utveksling av disse mellom leverandørene og kjedene i bransjen. Det er også viktig å tenke globalt i en fremtidig løsning for bransjen siden importandelen er relativt høy, sier Ingrid Thinn Bjerke. Hun er direktør i HSH Handel, og er administrativ prosjektleder i styringsgruppen. - Sentralt i forprosjektet er å få orden på grunndataene, og i første omgang produktinformasjonene, sier direktør Ingrid Thinn Bjerke i HSH Handel. lang prosess. Prosjektet som nå er i gang, er egentlig resultatet av en prosess som startet for omkring ti år siden innenfor Innovasjon Norges BIT-program. Målet har hele tiden vært å sette møbelbransjen i stand til å utveksle elektronisk informasjon. Dette gjelder blant annet ved å etablere elektronisk varekatalog, ta i bruk standardiserte meldingsformater på bestillinger, ordrebekreftelser, transportdokumenter og faktura langs hele bransjens verdikjede. Bransjen har ønsket å styre denne utviklingen selv og har tatt i bruk åpne internasjonale standarder. Dette vil kunne bidra til å utvikle nye rutiner og prosedyrer internt i de enkelte bedriftene for å kunne iverksette et elektronisk forretningskonsept. - Målet var raskere og bedre vareflyt, hurtigere leveranser, mindre kapitalbinding og reduserte feilkilder. Innsparingspotensialet den gang var betydelig og er ikke blitt mindre nå, sier Bjerke. Inn på noen sidespor. Prosjektet har vært krevende og man har nok innimellom havnet ut på noen sidespor. - Hvorfor? - Det er krevende å ha målet klart foran seg når man nærmest druknet i praktiske og tekniske problemstillinger. Men i 2007 videreførte Stokke, Wonderland, Skeidar og Møbelringen prosjektet BIT-møbel internasjonal bygget på den kunnskapen og de erfaringene man fikk gjennom BIT-møbel prosjektet. Gjennom resultatene fra BITmøbel disponerer norsk møbelbransje nå et komplett elektronisk system for beskrivelse og identifikasjon av produktdata og kommersielle data med den type variantbehandling som møbelbransjen er avhengig av. Systemet åpner for alle typer forretningsmeldinger og kan utveksles med stor presisjon. Både når det gjelder eksport og import vil systemet gi norske produsenter store fortrinn. Med forprosjektet Varestruktur i møbelbransjen vil handelsleddet nå se om det er mulig å komme frem til en felles måte å definere et møbel på. En av de store utfordringene i møbelbransjen er varianthåndtering. Derfor har man begrenset oppstarten av arbeidet til å utvikle en felles varestruktur til å omfatte flatpakkede møbler. Det er viktig å starte med et arbeid som man kan se rekkevidden av og der man kan se resultater som det kan bygges videre på senere. Det er handelsaktørene selv som har initiert prosjektet. Ikea har sitt eget system gjennom hele verdikjeden og er derfor ikke med i dette prosjektet. Samlet står Ikea, Bohus, Skeidar og Møbelringen for omkring 80 prosent av møbelsalget i Norge. Totalt omsettes det møbler her i landet for omkring 14,4 milliarder kroner pr. år. Enkelte produsenter vil trekkes inn i et eventuelt hovedprosjekt. GS1 Norway med. - GS1 Norway er med som faglig prosjektleder? - GS1 Norway har samarbeidet med aktørene i møbelbransjen i mange år. Man har lang erfaring med identifikasjon og utveksling av produktinformasjoner i varehandelen. Det er spesielt innen dagligvarehandelen resultatene er imponerende. Men også de felles løsninger og erfaringer som er høstet innen andre sektorer, som f.eks. bygg og sport, danner et relevant bakteppe for det som er mulig å oppnå innen møbel, sier Bjerke. Denne gangen dreier det seg om å skape et felles fundament for produktinformasjoner, og gi anbefalinger om hvordan man i et hovedprosjekt kan oppnå effektiv synkronisering av produktinformasjonene i bransjen. - GS1 Norway vil kunne bidra aktivt i en langsiktig prosess, og hvor kontinuitet er viktig for å oppnå betydelig effektivisering av bransjen. GS1 er dessuten en bransjenøytral organisasjon som utvikler internasjonale standarder og har internasjonale kontakter, fortsetter hun. Mylder av varianter. - Dette er imidlertid bare startskuddet i en langsiktig satsing hvor det er betydelige potensialer for effektivisering av prosessene innen logistikk og elektronisk forretningsdrift i alle ledd i verdikjeden for møbler. Det er snakk om betydelige effektiviseringsgevinster, sier hun. Møbelbransjen har en helt spesiell varestruktur. Antall varianter er enormt, selv på ett produkt. Ta for eksempel en Stresslessstol, hvor det kan være opp til hele varianter. Tar vi hele bransjen, er antallet nærmest svimlende. Dette betyr samtidig at risikoen for feil er høy. En synkronisering av produktinformasjoner anført av en opprydning innen varenummer og grunndata vil kunne sikre riktig bestilling, produksjon og leveranse til avtalt tid. Videre åpnes det for elektronisk forretningsdrift og interessante perspektiver innen for eksempel virtuelle butikker. I dette bildet er standardisering helt avgjørende for å kunne lykkes, sier Bjerke. Sentrale spørsmål. I forprosjektet er det etablert en styringsgruppe hvor kjedene er representert fra både administrativt og IThold. I tillegg er det en arbeidsgruppe, som særlig fokuserer på utfordringene innen grunndata. Her deltar to-tre representanter fra hver av kjedene. Forprosjektet startet opp i januar i år, og skal vare i ca. et halvt år. I forprosjektet skal det også vurderes om arbeidet skal videreføres i et hovedprosjekt. Sentralt i aktivitetene står hvilke forretningsprosesser hos aktørene som produktinformasjonen skal understøtte. Innbakt i forprosjektet ligger definisjon av problemstillinger vurdering av muligheter og begrensninger for synkronisering av produktinformasjon, herunder felles standarder og løsninger. Man ser også til utlandet, blant annet til Tyskland hvor GS1 har vært involvert i et tilsvarende prosjekt. Her er imidlertid markedet annerledes med langt mindre kjededannelse enn i Norge. Men utfordringene er langt de samme. Suksessfaktorer. Det er lagt opp til tre workshops, samt detaljkartlegging, informasjonsinnhenting, opplæring m.m. før resultatet kan presenteres. - Hva med finanskrisen innvirker den? - Den merkes tydelig også for møbelbransjen. Men dette er et prosjekt med et langsiktig perspektiv, som vil gi positive effekter for aktørene. - Hva er kritiske suksessfaktorer? - Prioritering på ledernivå hos aktørene kjedene. I tillegg tilstrekkelig involvering og engasjement fra prosjektdeltakerne hos kjedene. Disse faktorene føler jeg er på plass, samt at vi har en god faglig forankring, avslutter hun

11 Telefon: / post@mecopakpi.no Tilbyr seks elæringskurs elæringskurset som tar for seg ytteremballasjeog transportmerking er klart den 15. april. GS1 Learn tilbyr da hele seks elæringskurs, og dekker alle de viktige fagområdene til GS1 Norway. I tillegg blir klasseromskursene videreutviklet, og det kommer også enkelte nye opplæringstilbud. Blekkstråle Laser Folieskriver Etiketteringsutstyr Sporbarhet (Track & Trace) Tilbehør Deler & Service Etiketter & Karbonbånd Meco Pak PI Norge eies av Søderbergføretagen. Søderbergføretagen består av 7 selskaper og omsetter 450 MSEK. Meco Pak PI i Norge og Sverige er Genaral agent for Videojet Technologies, markedsledende i verden innen merkingogkoding. I Norge ogsverige er det 37 ansatte, med en omsetningpå 75MSEK. Meco Pak PI Norge har kontorer i Sandefjord og Oslo. Se også vår hjemmeside GS1 Learn er GS1 Norways totalkonsept for opplæring. Dette bygges stadig ut til å bli et omfattende tilbud med elæring, klasseromskurs, workshops og seminarer. Kurspakker skreddersys også for samarbeidspartnere, og som bedriftsinterne tilbud. Det tilbys også spesielle temakurs på forespørsel. De fleste kursene er i egen regi, men det er også kurs i samarbeid med eksterne partnere, sier marketingsjef Inger Trine langelo i GS1 Norway. Populære elæringskurs. - Vi lanserte det første elæringskurset i 2007, og tilbakemeldingene fra brukerne er positive. Tilbudet er tidsbesparende, og er spesielt etterspurt utover i landet særlig av små og mellomstore virksomheter som ofte ikke har anledning til å sende medarbeidere på kurs. Nå skal vi gjøre tilbudene enda mer kjent, sier Langelo og legger til at bl.a. nye brukere vil bli kontaktet for å avklare behovet for opplæring. - elæringskurs øker. Bl.a. ser vi at det snart er like mange som velger elæring som klasseromskurs når det gjelder innføringskurset med tema hvordan komme i gang med produktmerking, sier markedskonsulent Sondre Hugaas. Ytteremballasje- og transportmerking. Det nye elæringskurset gir innblikk i merking og hva den kan brukes til i virksomheten. Kurset er delt opp i fire leksjoner, og viser nytteverdien man har i verdikjeden med ytteremballasje- og transportmerking. Man får også kjennskap til hvilke pakningsnivåer som brukes i dagligvare og faghandel, samt GS1s nummersystem og strekkoder, og hvordan merke de forskjellige pakningsnivåene m.m. - Det forutsettes at man har gjennomført elæringskurs eller klasseromskurs i hvordan komme i gang med produktmerking. Således er dette en videregående kurs, sier Hugaas. Seks elæringskurs. Kurstilbudet innen elæring omfatter: Hvordan komme i gang med produktmerking? Innføringskurs EPC/RFID. EPD-basen (Tradesolution). GLN introduksjonskurs. Introduksjon til ecom. Ytteremballasje- og transportmerking. Alliansepartnerkurs. For medlemmene av GS1 Alliansepartner arrangeres det den 29. april kurs med fokus på hvordan skape verdier for kundene gjennom anvendelse av GS1-systemet. Klasseromskurset er for øvrig også åpent for andre interesserte, men i motsetning til Alliansepartner-medlemmene må disse betale for kursedeltagelsen. 400 nye brukere pr. år. GS1 Norway får omkring 400 nye brukere hvert år, og behovet for kunnskap er følgelig betydelig. - elæringskursene er imidlertid ikke kun for nye brukere. Vi ser også at mange tar ulike kurs for å friske opp sin kunnskap, sier Langelo. Klasseromskurs. Introduksjonskurset Hvordan komme i gang med produktmerking en introduksjon til GS1-systemet tilbys også som tradisjonelt klasseromskurs. Det avholdes fire kurs i 2009, alle i Oslo. Kurset er delt opp i fire leksjoner med følgende temaer: Introduksjon til unik produktidentifikasjon (GTIN), merking av produkter med strekkode, produktmerking og nummerdistribusjon samt andre standarder i GS1 Norway. I løpet av våren lanseres også et nytt klasseromskurs om elektronisk forretningsdrift, ecom. RFID Innovasjonssenter vil dessuten arrangere flere introduksjonskurs i år. Portalen GS1 learn. Samtlige kurs tilbys under samme paraply portalen GS1 Learn på hvor man finner kurskatalog, samt omfattende informasjon om opplæringstilbudet, de enkelte kurs, påmelding, pris, pålogging til elæringskurs m.m. Hver utgave av GS1 Fokus har også en oppdatert kursoversikt (se side 3). 21

12 elæringskurset i ecom setter begrepene på plass - Kurset gir en grei innføring i hva ecom egentlig er. Det er pedagogisk godt lagt opp, og man får grunnleggende EDI-kunnskap. EDI er et begrep som kan være vanskelig å definere, men introduksjonskurset setter begrepene på plass gjennom sine presiseringer og eksempler. Det sier Olav Sørbu etter å ha tatt GS1 Learns nye elæringskurs om ecom. Han er systemansvarlig EDI for NorgesGruppens kunder dagligvare, storhusholdning, kiosker og servicehandel samt innkjøpsportaler. Kunnskapspåfyll. Sørbu peker på at det er greit med kunnskapspåfyll for å holde seg oppdatert. Han liker også at hver leksjon avsluttes med en kontrollrunde i form av spørsmål for å se om man har forstått det som er gjennomgått. - Dette elæringskurset bør også være et fint tilbud for beslutningstakere. EDI handler ikke bare om teknologi, men også om å effektivisere og forenkle arbeidsprosesser, sier Sørbu. edi-kommunikasjon viktig. NorgesGruppen bruker i dag mye tid på EDI-kommunikasjon med kunder og leverandører, blant annet ved igangsetting og feilsituasjoner. EDI er automatisk, elektronisk utveksling av strukturerte data i et standardisert format fra et dataprogram til et annet. GS1 ecom tilbyr to kompletære standarder for elektroniske meldinger GS1 XML og EANCOM. - Vi opplever ofte manglende basis kunnskaper rundt EDI, noe som kan gjøre kommunikasjonen med kunder og leverandører vanskelig og tidkrevende. elæringskurset i ecom er nyttig for å få satt begrepene på plass, fortsetter Sørbu. 95 prosent elektronisk. Han legger til at NorgesGruppens lager får leveranser fra ca. - EDI er et begrep som kan være vanskelig å definere, men elæringskurset i ecom setter begrepene på plass, sier systemansvarlig EDI Olav Sørbu i NorgesGruppen. 400 leverandører, og at ca 200 av disse bruker EDI. Videre betjener NorgesGruppen ca kunder ukentlig. Alle de største leverandørene til NorgesGruppen bruker EDI, og ca 95 prosent av samlet volum mot leverandører handles elektronisk. egen styring og kontroll. Vi ser at mange av handelspartnerne til NorgesGruppen overlater mye av EDI-håndteringen til en tredjepart. Dette kan kanskje i mange tilfeller være riktig, men det er også viktig at beslutningstakere hos våre handelspartnere har basiskunnskaper innen EDI. Dette for selv å kunne ha kontroll og gjøre de rette valg for EDI-håndtering i egen bedrift, sier han. Fortsatt potensialer. Sørbu peker på at dagligvarebransjen ligger langt fremme når det gjelder utnyttelse av EDI. Men det er fortsatt et stort potensiale for videre effektivisering. - En del av effektiviseringsgevinsten oppsummeres i elæringskurset, og det er bra. Standardisering med GS1s DEDIP2 og XMLformater er helt sentralt. Datakvalitet er viktig for sikker og stabil EDI-flyt. Mange feilsituasjoner oppstår på grunn av usynkrone data, avslutter Olav Sørbu i Norges- Gruppen. 23

13 Partnertilbudet blir utvidet Økte profileringsmuligheter og et nytt kurstilbud på strategisk nivå. Dette er blant årets nyheter fra GS1 Alliansepartner. Tallet på partnere øker, bl.a. har tungvekterne SAP Norge og ErgoGroup kommet til. BarCom Labelling er medlem av GS1 Alliansepartner. Her fra venstre salgssekretær Linda Bredal, daglig leder Harald Næss og seniorselger Kari Sundet. GS1 Alliansepartner er åpent for ERPleverandører, software- og systemleverandører, leverandører av leseog merkeutstyr, meldingsformidlere og konsulentselskaper. Partnerskapet skal sikre og utvikle den kompetansen som trengs for å være rådgiver ved implementering av GS1-systemet. I forkant. - Som partner kan løsningsleverandører sikre at bedriften og de ansatte alltid ligger i forkant av utviklingen gjennom tilgang på kompetanse og fortløpende informasjon om nyheter, endringer og utvikling innen GS1-standardene. Høy kompetanse vil også være et konkurransefortrinn, sier seniorrådgiver evangelos Baxevanis. Gjennom GS1 Alliansepartner ønsker GS1 Norway å bygge opp et godt tilbud til aktuelle leverandører, som sørger for at potensialet som ligger i implementerting av GS1- systemet kan hentes ut av brukerne. Samarbeidspartnerne får også innblikk i øvrige prosjekter i regi av GS1 Norway. Her er det mye interessant. Konseptet videreutvikles. Alliansepartnerne får nå anledning til økt eksponering mot GS1 Norways brukerbedrifter, og ved forespørsler om leverandører og tjenester vil Alliansepartnere bli anbefalt. Det blir også utvidede muligheter for å profilere seg gjennom presentasjoner., fagartikler m.m. på et eget web-område som skal være tilgjengelig for alle. I tillegg har vi et eget nyhetsbrev for partnerne. Kurs på strategisk nivå. Sentralt innen kompetanseutvikling ligger muligheten til å ligge i forkant faglig. Det tilbys skreddersydde kurs, og nå lanseres et kurs på mer strategisk nivå med fokus på optimalisering i verdikjeden. Dette kurset arrangeres første gang 29.april som et klasseromskurs. Samarbeidspartnerne gis i tillegg rabatt på alle andre kurs i GS1 Learns kursportefølje bestående av både klasseromskurs og elæringskurs. I tillegg tilbys de inntil fire timers individuell fri rådgivning. GS1 Alliansepartner vil dessuten en gang i året arrangere en konferanse for bransjen. Nye partnere. Antall Alliansepartnere er nå oppe i 17. Blant de siste medlemmene er SAP Norge AS og ErgoGroup AS. SAP Norge leverer forretningssystemer (ERP) til bedrifter. Morselskapet er Europas største innen programvare, og er verdens erde største. Antall ansatte er ca , og omsetningen var i or på ca. 70 milliarder kroner. ErgoGroup er et nordisk IT-selskap med ansatte og en omsetning på ca. 5,5 milliarder kroner. Selskapet er totalleverandør av IT-drift, løsninger og konsulenttjenester. Oversikt over alle Alliansepartnerne se - Nye tilbud for GS1s Alliansepartnere, sier seniorrådgiver Evangelos Baxevanis. FAKTA GS1 Alliansepartner GS1 Norway ønsker å styrke båndene, samt etablere et solid partnerskap med bedrifter som supporterer og bruker GS1s standarder i deres løsninger og oppdrag. Med denne bakgrunn har GS1 Norway etablert tjenesten GS1 Alliansepartner. GS1 Alliansepartner er rettet mot følgende typer virksomheter: Leverandører av lese- og merkeutstyr ERP-leverandører Software og systemleverandører Meldingsformidlere Konsulentselskaper Som medlem i GS1 Alliansepartner sikrer man at bedriften og de ansatte alltid ligger i forkant av utviklingen, gjennom fortløpende informasjon om nyheter og endringer i GS1-standardene og tilgang til kompetanse gjennom skreddersydde kurs. GS1 Alliansepartner gir din bedrift en unik mulighet til å komme i kontakt med GS1 Norway sine over brukerbedrifter, fordelt på 30 bransjer - samt vårt internasjonale nettverk. Et abonnement i GS1 Alliansepartner gir din bedrift eksklusiv rett til profilering av produkter og tjenester gjennom GS1 Norway sin nye og forbedrede hjemmeside. Viktig forum for kompetanse og eksponering i markedet GS1 Alliansepartner er et riktig og viktig forum for oss. Det er en faglig møteplass for påfyll av kompetanse samtidig som vi får eksponert oss sterkere overfor markedet. Dette er vel verdt å satse energi på, vi får utvilsomt mye tilbake. Det sier Harald Næss, daglig leder i BarCom Labelling AS. Firmaet ble medlem av GS1 Alliansepartner i or høst, og deltok på den første samlingen for medlemmer i desember i or. - GS1s standarder og systemer er viktige for å oppnå helhetlige løsninger for brukerne. Vi sikres tilgang på kompetanse og fortløpende informasjon om nyheter, endringer og utvikling. Det gir konkurransefortrinn, fortsetter Næss og peker bl.a. på RFID som et viktig utviklingsområde.. God utvikling. Barcom Labelling ble etablert i 1998, og har i dag ni ansatte med hovedkontor på Lørenskog og avdelingskontor i Horten. Selskapet har hatt positive resultater hvert år, og omsetningen i or var på ca. 25,5 millioner kroner. I 2005 besluttet man å splitte innsatsen mot sluttbrukere og mot forhandlerleddet, noe som resulterte i opprettelsen av nok et selskap Barex. Omkring halvparten av Bar- Com Labelling AS sin omsetningen er innen industri, ca. 30 prosent innen logistikk og ca. 20 prosent innen varehandel, sier Næss og peker på at man totalt har mer enn aktive kunder. Bredt produktspekter. Innen datafangst omfatter virksomheten et bredt spekter av strekkodeutstyr, RFID, industriell merking, håndterminaler, trådløse nettverk og etiketter. - Vi representerer noen av de aller beste produsentene innen våre produktområder. Vi kan levere ferdige løsninger, komplett med programvare og løsninger etter kundens behov. Vår målsetting er å tilby riktige løsninger, til riktig tid og til riktig pris. Vi legger også stor vekt på at kunden skal føle trygghet rundt god oppfølging, support og service. Som den eneste i landet har vi et godkjent serviceverksted for Datalogic håndskannere og håndterminaler. Fokus på fremtiden. - Hvordan velge de riktige produsentene? - Det er mange produsenter der ute. Det viktige er å identifisere hvem som har mest fokus på produktutvikling, løsninger og kvalitet og som har blikket rettet mot fremtiden. Vi legger avgjørende vekt på å representere de beste produktene innen datafangst og merking. Våre kunder skal tilføres kompetanse og vi skal være en viktig samarbeidspartner for videreutvikling av produkter og løsninger, sier Næss. Gunstig utgangspunkt. BarCom har de siste årene økt sin omsetning hvert år, og akter å ekspandere videre. Men nå er det nedgangstider. Når alle snakker om hvor tøft markedet er og samtidig passer mer på pengene sine, blir markedet unektelig også strammere. Det vil også vår bransje merke. - Men vi tilbyr løsninger og produkter som bidrar til økt effektivisering, enklere sporbarhet og riktig merking av produkter og dermed høyere inntjening eller kvalitetsforbedring for våre kunder. Det bør gi vår bransje et gunstigere utgangspunkt, sier Harald Næss i BarCom Labelling AS

14 N Y B r U K e r Den matematiske kofferten trenger også merking Med nye salgskanaler og omlegging av logistikktjenestene var det ingen vei utenom: Den matematiske kofferten måtte merkes med GTIN 13. Det var det unisone kravet fra de to bokhandlerkjedene som skal ha med seg kofferten til anbudskonkurransene rundt om på landets skoler. Merkingen innebærer en god del ekstra jobbing, men jeg ser klart fordelene. Spesielt på statistikksiden, sier daglig leder Georg Peterson i Simplicatus AS på Strømmen. Simplicatus er latin og betyr enkel, og det er hele tanken bak den matematiske kofferten, løst materiell, matematiske brettspill samt hjelpemidler til faget teknologi og design. Ut av realfagkrisa. For det dreier seg om realfag. Mens alle prater om realfagkrisa har man her valgt å gjøre noe med den. Løsningen er såkalt konkretiseringsmateriell. - Hva er det? - Matematikk har vært og er fortsatt, svært fasitorientert. Vi viser hvorfor ting blir som de blir, så man kan se sammenhengen og forstå svaret. Det skal være gøy og spennende, sier Peterson. I konseptet ligger undervisningsmateriell og lærerveiledninger, samt etter- og videreutdanningskurs for realfaglærere. - Vi utvikler disse ressursene i samarbeid med ledende miljøer innen lærerutdanning i 15 europeiske land, naturlig nok med vekt på norske samarbeidspartnere. Noen av dem vi har eller har hatt samarbeid med er blant annet Nasjonalt Senter for Matematikk i Opplæringen, NITO, NTNU, Tekna og Utdanningsforbundet. Samtidig er vi involvert i et tredje EU-prosjekt rettet mot forbedring av matematikkundervisningen, fortsetter han. Åtte mattekofferter. Selskapet ble etablert for ni år siden i NTNU-miljøet i Trondheim. Bak etableringen sto Kristian Fossheim og Vegard engstrøm fra Institutt for Fysikk. Året etter kom de i kontakt med Ingvill M. Stedøy via undervisningen i matematikk fagdidadikk under lærerstudiet. Dette førte til et prosjektsamarbeid om utvikling av Ingvill M. Stedøys matematiske koffert. - Det dreide seg om helt nytt og innovativt læremateriell og elevaktiv læring med tilhørende kompetansehevingskurs for lærere i grunnskolen og den videregående skolen. Etter hvert er det blitt åtte matematiske kofferter. Den siste lanserte vi i or for videregående skole. Koffert som motivator. Vi ser nærmere på en av koffertene, som er beregnet for ungdomstrinnet. Ungdomstrinnet oppleves tøft for mange man skal finne sin rolle både i og utenfor skolen. Det er dessuten ikke in å være flink i matematikk. Ekstra tungt blir det å motivere seg for å lære matematikk når mye av skoletematikken oppleves som ern og ubrukelig. - Men så kom den matematiske kofferten? - Ja. For å motvirke dette, er det svært viktig at ungdommene får oppdage matematikken rundt seg, og at matematikk er noe de har bruk for i sin egen hverdag. Gjennom å arbeide praktisk med matematikken. Prøve seg frem og finne ut av ting selv. Vil de opparbeide en dypere forståelse. Utforskende undervisningsopplegg lar elevene oppleve matematikken som et meningsfylt og morsomt fag. Positive opplevelser gjennom praktisk, elevaktiv matematikk fører til økt læringslyst og bedre motivasjon, sier Peterson. Vi kikker på innholdet. Her er bl.a. brøkstaver, brøkterninger, kortspill for heltall og brøk, kvadratiske tellebrikker, pentominobrikker, målebegre og runde tellebrikker. Alt som skal til for å sikre matematiske a haopplevelser. Også for videregående. Det åttende koffertmedlemmet ble lansert i or høst, og er i likhet med de øvrige koffertene utviklet i samarbeid med Ingvill M. Stedøy. Den retter seg mot videregående skole, trinn 1 og inneholder utvalgt konkretiseringsmateriell sammen med en omfattende lærerveiledning med undervisningsopplegg. Materiellet og oppleggene er ment å gi et vitamintilskudd i forhold til læreboken med alternative arbeidsmåter som muliggjør måloppnåelse i forhold til kompetanse og de fem grunnleggende ferdighetene fra lærerplanen: Lese, skrive, snakke, regne og digitale ferdigheter forutsatt bruk av PC ved oppgaveløsning. - Opplegget dekker minst 75 prosent av kompetansemålene i matematikk, og i tillegg får elevene verdifull trening i kompetanse og grunnleggende ferdigheter som de ikke uten videre får ved bruk av kun lærebok og oppgavesamling. - Er det en koffert pr. elev, eller? - Nei. En koffert er et klassesett. Faktisk kan det være inntil to hundre brukere pr. koffert. Så pr. elev er det beskjedne investeringer, sier Peterson. I TV-program. Flere skoler bruker den matematiske kofferten med gode resultater. Nylig kjøpte Fredrikstad kommune 65 kofferter for å få mer skikk på matteresultatene. Ellers har Oslo kommune kjøpt inn kofferter og løsmateriell for å få bedre matteresultater ved østkantskolene. Dette er et prøveprosjekt. - Så kommer vi på TV! - Fortell En klasse på ungdomstrinnet ved en skole i Skedsmo kommune havnet desidert nederst i de nasjonale prøvene i matematikk. Det kunne kommunen ikke være bekjent av, og iverksatte en snuoperasjon hvor den matematiske kofferten inngår som ett av virkemidlene. Med er også skaperen av koffertene, Ingvill M. Stedøy. TV Norge ville lage en serie om satsingen, men trakk seg. I stedet kom NRK på banen, og er i gang med opptakene. I januar 2010 skal programmene sendes. Det blir spennende å se hva de får ut av det, sier Peterson. Brettspill. I tillegg til den matematiske kofferten, tilbys matematiske brettspill. F. eks. Konge av koordinatene og Kampen om kvadratene. I kongespillet må spillerne samarbeide om å bruke koordinater, sette navn på kjente geometriske former, føle og tenke på konstruksjoner og begreper i tre dimensjoner samtidig som de utvikler sitt matematiske språk og sin strategiske tenkning

15 Totalleverandør av strekkodeutstyr, industriell merking og etiketter DEISTER UDL500 RFID I kvadratspillet dreier det seg om pusling med de populære Pentomiono-brikkene, som følger med spillet i seks sett i ulike farger. Spillerne får utfordret sine strategiske evner i ulike varianter av Golombs spill, og de må samarbeide om å klare å plassere bitene korrekt i koordinatsystemet ved speiling, refleksjon og rotasjon. For de små er det også et spill Bus stop for de fra fire år og oppover med addisjon og subtraksjon. N Y B r U K e r Adm. dir. Georg Peterson og kunde- og leverandøransvarlig Aasrun Engstrøm sørger for bedre matematikkopplæring i skolen med sin matematiske koffert. Deister UDL500 er spesielt utviklet for handel og logistikk, for langdistanse av passive UHF tagger. Den har integrert antenne og den støtter ISO C og EPC senderprotokoll. UDL500 er enkel å Ta kontakt t for tilbud! BarCom Labelling AS Postboks 311, 1471 Lørenskog Telefon: e-post: post@barcom.no Nye salgskanaler. For å komme sterkere med i anbudsprosessene overfor skolene, har Simplicatus nå inngått avtaler med to av de større bokhandlerkjedene. Samtidig er logistikken overlatt til tredjepart. Andre kanaler ut i markedet er direktesalg og nettbutikk. - Dette betyr en annerledes hverdag, sier Peterson. Produktene som i hovedsak produseres i USA, må nå merkes med GTIN 13 etter ankomst. - Fordelen for oss er i første rekke enklere og raskere tilgang til salgsstatistikker. - Som matematiker har du vel allerede eksakt regnet ut den økonomiske nytteverdien av bruk av GS1-systemet? - Jeg er ikke matematiker, men siviløkonom. Det betyr jo at jeg også kan regne litt, men jeg jobber helst med administrasjon, ledelse, salg og markedsføring. Det er klart at GS1-systemet er effektivt og følgelig lønnsomt, så gevinster blir det helt sikkert, avslutter Georg Peterson i Simplicatus. Komplett leverandør av vekter, etikettskrivere, ettskrivere, etiketter og strekkodeutstyr tyr Du finner oss i Oslo og Sandnes! Veiing merking etikettering 28 29

16 K O r T N Y T T Smarte klesbutikker benytter RFID-merking Finske Naisten Pukutehdas har åpnet en av verdens mest avanserte klesbutikker i Hollola i hjemlandet. Kundene kan nå prøve klær i smarte prøverom utstyrt med RFID-teknologi. Berøringsskjermer på veggene gir tilleggsinformasjon om produktene, foreslår plagg og tilbehør som passer til, og gjør det mulig for kundene å få andre produkter eller størrelser levert rett til prøverommet. I praksis vil alle Naisten Pukutehdas-produktene utstyres med RFID-merking allerede ved fremstilling, slik at informasjonen som merkingen gir, kan leses av på ulike stadier helt frem til ankomst ved varehuset. Muligheten for å overvåke vareflyten i sanntid vil gi betydelige innsparinger innenfor logistikk og vareproduksjon. Disse forhandlertilpassede tjenestene er en forlengelse av Naisten Pukutehdas utviklingsprosjekt for hele leverandørkjeden som ble lansert sommeren Målet er å gjøre logistikkprosessene mer effektive og gi kundene en merverdi ved å tilby dem bedre service i butikken. Det nye, intelligente butikkonseptet utvider seg stadig, og St. Petersburg er neste by på listen. Naisten Pukutehdas-butikken som snart åpner i Russland, vil ha smart Senso-utstyr. Man tilbyr dessuten sine egne forhandlere et intelligent Senso butikk-i-butikk-konsept. Ny i GS1 Norway superdagfinn har full kontroll på: SPORING MERKING UTEKSPEDERING STREKKODER ELEKTRONISK PAKKSEDDEL AUTOMATISK NLP EPC/RFID implementasjons-guide for dagligvarebransjen Wenche lid (29) er ansatt som rådgiver/ prosjektleder i GS1 Norway. Lid er utdannet siviløkonom fra St. Andrews i Skottland i Hun kommer fra stillingen som salgssjef i Viseno.no, et selskap som utvikler webverktøy for tegning av egen bolig på nettet. Lid har tidligere vært ansatt i Microsoft og Allergruppen. Moderne verdikjeder er komplekse og involverer mange ulike bedrifter som arbeider sammen for å yte bedre service overfor forbrukerne. EPC/RFID kan definitivt hjelpe alle ledd i verdikjeden å oppnå gevinster. Men for å kunne bruke teknologien effektivt, må alle involverte parter først enes om grunnleggende spesifikasjoner og standarder for hvordan de skal ta denne teknologien i bruk. Vi holder deg faglig oppdatert, og med flere portaler er det lettere for deg å finne den informasjonen du søker. Besøk oss i dag på Selv om standarder eksisterer, er det fremdeles mange innfallsvinkler til implementering, og mange spørsmål som dukker opp i den forbindelse. Nå er den første EPC/RFID implementasjonsguiden for dagligvarebransjen klar. Denne er strukturert i et Q & A format, og gir svar på de viktigste spørsmålene som stilles. Informasjon om GS1 Norway Søknadsskjema Helpdesk Ti trinn til en strekkode Kontrollsifferberegning GEPIR Kontaktinformasjon Oversikt over informasjonsmateriell og -brosjyrer Nyheter Nyttige linker GTIN regler GS1 FOKUS utgaver UNSPSC EPC/RFID ecom GS1 GLN GS1 Sporbarhet GS1 Learn GS1 Helse GS1 Alliansepartner GS1 Validering GS1 Consulting RFID og merking av sau Animalia har inngått samarbeid om fremtidig levering av programmerte PDA-er til registrering og logistikk av elektronisk merket sau. Merkingen består av en 4 grams radiosender (RFID) som festes til sauens øremerke - og utveksler trådløst med PDA (personlig dataassistent) om dyrets slaktekvalitet, tilvekst og helsestatus. Disse opplysningene videresendes umiddelbart til en kontrollstasjon på web, som er en landsomfattende husdyrkontroll for sau. Sauekontrollens formål er bl.a. å skaffe det enkelte medlem informasjon om egen buskap som grunnlag for styring/planlegging og kvalitetssikring av produksjonen, gi nødvendig informasjon om forebyggende helsearbeid og sykdomsbekjempelse - samt legge grunnlag for landsomfattende avlsarbeid av sau gjennom fullstendig oversikt over dyrenes identitet og informasjon om enkeltdyr og buskap. OEE - stoppårsaks analyse Automatisk XML mot NLP Remerking Råvaresporing Reseptur håndtering Styring av alle merkemaskiner Vareinnmelding til lager Utekspedering Elektronisk transportmelding Elektronisk pakkseddel Varetelling Palleregnskap Strekkoderevisor superdagfinn kommuniserer med alle økonomi og ERP systemer. Løsningen benyttes av småog store bedrifter Telefon RFID løsninger Alt innen industrielle merke- kontroll- og systemløsninger ACT System Skandinavia AS et selskap i ACT Gruppen 30 31

17 PORTO BETALT VED INNLEVERINGEA PP. NORGE / NOREG B Returadresse: GS1 Norway Postboks 454 Økern, 0513 Oslo Online Control Bransjeløsning for næringsmiddelindustrien 100% sporbarhet Varremot ttak Logistikk Lagerrst tyrri ing Integrasjon med økonomisystemet Prrodduksj jon Prrosess Styrri ing Pakki ing Merrki ing Sporri ing Integrasjon med fysisk utstyr Ferrddi igvarre Plukking EDII pakkseddel l nivå 3 Ekkspederri ing Produksjon Lager og distribusjon System laget for industriell automatisering og datafangst i hele verdikjeden Online Technology AS Tlf.: Nedre Hagaveg Faks: Årnes E-post: firmapost@onlinetech.no Web: