DRAMMEN BYKASSE ÅRSBERETNING TIL REGNSKAPET Innledning 2

Transkript

1 DRAMMEN BYKASSE ÅRSBERETNING TIL REGNSKAPET 2006 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2 2. Driftsregnskapet for Økonomisk stilling Driftsresultatet Sentrale inntekter Mva-kompensasjon Finansielle poster Fellesutgifter/ufordelte poster Programområdenes resultat 7 3. Investeringsregnskapet for Drammen bykasses balanse pr Likviditet Langsiktig gjeld og utlån Fondsreserver Drammen kommunes lånefond - regnskap Lånefondets bevilgningsregnskap for Lånefondets balanse pr Diverse forhold Selvkostberegninger for VA-tjenestene Diverse tvistesaker som påvirker regnskapet Likestilling Interkommunalt samarbeid Garantiforpliktelser pr

2 Rådmannen i Drammen

3 1. Innledning Rådmannens årsberetning til Drammen bykasses regnskap for 2006 tar utgangspunkt i bestemmelsene i Kommunelovens 48.5 og er ment å gi utfyllende informasjon til årsregnskapets talloppstillinger og noter. Årsberetningen for 2006 er utarbeidet innenfor de retningslinjer som følger av "Kommunal regnskapsstandard nr. 6 foreløpig standard noter og årsberetning" fastsatt av Foreningen for God Kommunal RegnskapsSkikk (GKRS) i juli Drammen bykasses regnskap for 2006 er avlagt i samsvar med bestemmelsene i gjeldene forskrift for årsregnskap og årsberetning. I samsvar med forskriftens bestemmelser er regnskapet splittet i et driftsog et investeringsregnskap, samt balanseregnskap pr Driftsregnskapet omfatter alle utgifter og inntekter som vedrører den løpende drift, mens investeringsregnskapet omfatter alle investeringer og den finansiering som er knyttet til disse. Årsberetningen følger som en del av dokumentasjonen til kontrollutvalgets, formannskapets og bystyrets behandling av årsberetning og regnskap 2006 (desisjonssaken) for Drammen bykasse. Bystyrets behandling av regnskapet skal i henhold til forskriftens 10 skje innen 1. juli. Rådmannens årsberetning for 2006 følger først i dette heftet. Deretter følger de obligatoriske regnskapsoversiktene med noter. Utarbeidelsen av noter er basert på anbefalingen fra GKRS, jfr. omtalen av "Regnskapsstandard nr. 6" ovenfor. Etter de obligatoriske oversiktene er det tatt med diverse tallspesifikasjoner som gir mer detaljert informasjon innenfor følgende områder: Balanseregnskapet Artsfordelte regnskap for drift og investeringer Regnskap pr. investeringsprosjekt Funksjonsregnskap basert på KOSTRAs funksjoner (tjenester) Virksomhetsregnskap for alle hovedansvar innenfor bykassen Rådmannen vil understreke at påfølgende årsberetning og regnskapsoppstillinger kun omfatter Drammen bykasse. Dette innebærer at de kommunale foretakene ikke er spesielt omtalt i denne beretningen, og det henvises i denne forbindelse til styrenes egne beretninger som vil følge som vedlegg til de respektive regnskapssakene. Vi nevner også at Drammen kommune i hht. bystyrets budsjettvedtak av har etablert eget lånefond fom. budsjettåret Dette innebærer bl.a. at kommunens eksterne gjeldsportefølje fom. regnskapsåret 2004 er henført til lånefondet, og ikke lenger inngår i bykassens balanse. I hht. regnskapsforskriften skal drifts- og balanseregnskap for lånefondet innarbeides vedlegg 6 til hovedoversiktene. Vi har derfor funnet det riktig å inkludere omtalen av lånefondet i eget kapittel i årsberetningen. 3

4 2. Driftsregnskapet for Økonomisk stilling Regnskapsåret 2006 har vært et godt år for norske kommuner. En svært høy skattevekst på 11,8% på landsbasis har bidratt til betydelige merinntekter. For alle norske kommuner er netto driftsresultat i følge foreløpige KOSTRA-tall for 2006 på 5,6% av brutto diftsinntekter, hvilket er det beste resultatet som er oppnådd på mange år. Også for Drammen kommune har 2006 vært et godt år, og driftsregnskapet for Drammen bykasse viser et netto driftsresultat på 80,0 mill. kr (positivt). Dette er betydelig bedre enn budsjettert, og tilsvarer 3,3% av driftsinntektene. Utviklingen i netto driftsresultat for Drammen bykasse og kommunesektoren fremgår av figuren under. Som det fremgår av denne har bykassen etter noen vanskelige år i perioden hatt positive resultater de seneste årene. Figur: Netto driftsresultat i prosent. av driftsinntekter ,0 8,0 8,5 6,0 4,0 2,0 0,0 5,2 5,1 4,6 4,4 4,2 3,3 3,0 3,1 3,2 3,2 2,3 1,2 1,0 2,8 2,5 1,9 1,9 1,9 2,0 * 0,7 0,6 0,1 0, ,9 5,6 3,3-2,0-4,0-3,2-3,3-4,0-6,0 Drammen Alle kommuner 2.2 Driftsresultatet For 2006 ble netto driftsresultatet på 80 mill. kr, mens det budsjetterte resultatet kun var på 11,1 mill. kr. Dvs. en resultatforbedring på 68,9 mill. kr. Driftsinntektene ble 2 412,9 mill. kr, 63,6 mill. kr høyere enn budsjettert, mens driftsutgiftene ble 2 456,5 mill. kr, som er 44,5 mill. kr høyere enn budsjettert. Den store resultatforbedringen må først og fremst ses i sammenheng med merinntekter fra skatt og rammetilskudd på 27,9 mill. kr og mindreforbruk innenfor programområdene på 27,7 mill. kr. I tillegg viser finanspostene en resultatforbedring på 9,9 mill. kr, mens premieavviket innenfor pensjonsordningene ble ca. 3 mill. kr større enn budsjettert. 4

5 Utvikling i hovedtall fra driftsregnskapet : Tall i mill. kr Regnskap 2006 Budsjett 2006 Regnskap 2005 Regnskap 2004 Regnskap 2003 Sum driftsinntekter 2.412, , , , ,9 - sum driftsutgifter 2.456, , , , ,1 Brutto driftsresultat - 43,6-62,7-65,7-134,9-70,1 + netto finanstransaksjoner 44,1 34,2 39,0 187,1 126,8 + motpost avskr. 79,4 39,6 40,9 36,1 34,4 Netto driftsresultat 80,0 11,1 14,1 88,3 91,0 Tabellen nedenfor viser disponeringen av netto driftsresultat. I samsvar med budsjetterte forutsetninger er det foretatt betydelige avsetninger til ubundet disposisjonsfond og det nye omdømmefondet. Netto avsetning til ubundne driftsfond er på 33,2 mill. kr, hvilket er 1,4 mill. kr mer enn budsjettert. I tillegg er 35,5 mill. kr avsatt til bundne driftsfond, mens det er inntektsført 24,4 mill. kr av tidligere avsatte midler. Dette gjelder i hovedsak ubrukte øremerkede bevilgninger. Det har de senere år ikke blitt budsjettert med større overføringer fra drifts- til investeringsregnskapet. For 2006 viser likevel regnskapet viser en samlet overføring på 8,0 mill. kr. Dette er midler som er disponert innenfor virksomhetenes driftsbudsjett til ulike utstyrsanskaffelser, som det i hht. regnskapsforskriften er funnet riktig å føre i investeringsregnskapet. Etter årsoppgjørsdisposisjoner er Drammen bykasses driftsregnskap for 2006 avsluttet med et udisponert overskudd på 22,8 mill. kr. Bystyret vil ved behandlingen av regnskapet for 2006 ta stilling til hvordan dette overskuddet skal disponeres. Netto driftsresultat og årsoppgjørsdisposisjoner Mill. kroner R-2006 B Netto driftsresultat -80,0-11,1-14,1-74,0-83,9 Årsoppgjørsdisposisjoner: + Tidligere års resultat -5,1-5,1-34,9 45,0 71,1 + avsetning til disp.fond 34,4 33,0 51,7 2,1 0,0 + avsetning byjubil./omdømmefond 10,0 10,0 + avsetning til bundne fond 35,4 41,8 7,3 17,6 + overføring til invest.regnskapet 8,0 5,3 - bruk av ubundne fond -1,2-1,2-42,1-4,8 - bruk bundne fond -24,4-25,6-12,9-15,4 Regnskapsresultat -22,8 0,0-5,1-34,9 0,0 I det etterfølgende kommenteres nærmere enkelte sentrale forhold som har hatt betydning for bykassens driftsresultat i

6 2.3 Sentrale inntekter Drammen bykasse sentrale inntekter Mill. kroner R-2006 B Skatt og rammetilskudd , , , , ,5 Andre statlige tilskudd -206,2-197,4-175,2-153,5-155,8 Momskompensasjon -50,9-49,8-47,2 0,0-27, , , , , ,2 Som tabellen viser ble de sentrale inntektene i 2006 ca. 38 mill. kr høyere enn budsjettert, samtidig som veksten fra 2005 er betydelig. Dette må ses i sammenheng med Stortingets budsjettvedtak for 2006 som la opp til en kraftig vekst i de frie inntektene, samtidig som den faktiske skatteveksten ble vesentlig høyere enn forutsatt. Skatteveksten i Drammen kommune i 2006 ble på 11,6% - mens den ble 11,8% på landsbasis. Dette innebærer en betydelig sterkere vekst enn de opprinnelige forutsetningene på 5,8%. Vekstanslaget ble justert flere ganger i 2006 på grunnlag av endrede prognoser fra Finansdepartementet., men endte likevel med en merinntekt på 29,5 mill. kr. Rammetilskuddet ble, som følge av skatteutviklingens effekt på den løpende inntektsutjevningen, 1,6 mill. kr lavere enn budsjettert. Andre statlige tilskudd er i tabellen ovenfor ført opp i hht. Bykassens eksterne regnskap, jfr. hovedoversiktenes skjema 1A. Inntektene ble 8,8 mill. kr høyere enn budsjettert. Forskjellen mellom det eksterne og interne regnskapet på dette området er nærmere omtalt og synliggjort i pkt Inntektene fra momskompensasjonsordningen er nærmere omtalt i eget punkt nedenfor. 2.4 MVA-kompensasjon Mill. kroner Regn 2006 Bud 2006 Drammen bykasse, driftsregnskapet - lokalt 49,4 44,9 Drammen bykasse, investeringsregnskapet - lokalt 1,4 0,0 Drammen bykasse, investeringsregnskapet sentralt 22,5 19,3 Fra Drammen Eiendom KF, investeringsregnskapet 23,7 25,5 Fra interkomm. selskaper og Drm. Kirkelige Fellesråd 4,7 5,0 Sum mva-kompensasjon Drammen bykasse ,7 94,7 Mva-kompensasjon 2006 Drammen kommune har i 2006 mottatt 101,7 mill. kr i mva-kompensasjon. hvilket er 7,0 mill. kr mer enn budsjettert. Kompensasjonen fra driftsregnskapet inntektsføres i virksomhetenes regnskap, og ses i sammenheng med mva-utgiftene. Kompensasjonen fra bykassens og Drammen Eiendom KF s investeringsregnskap inntektsføres i utgangspunktet sentralt, og ga til sammen inntekter på 46,2 mill. kr. Dette er 1,4 mill. kr bedre enn budsjettert, og betydelig høyere enn de foregående års inntekter. Dette må ses i sammenheng med høyt investeringsnivå i 6

7 2006, etter at bystyret ved behandlingen av 1. tertialrapport vedtok å forsere flere investeringsprosjekter. I tillegg til den sentrale inntektsføringen, er 1,4 mill. kr i mva-refusjon fra investeringer ført i virksomhetenes regnskaper. Dette gjelder anskaffelser som er finansiert med overføring fra virksomhetenes driftsbudsjett. I tillegg har kommunen mottatt mva-refusjon fra ulike interkommunale selskaper og Drammen Kirkelige Fellesråd med 4,7 mill. kr, som er 0,3 mill. kr lavere enn budsjettert. 2.5 Finansielle poster Finansielle poster i Drammen bykasses regnskap R-2006 B Renteutgifter 19,5 19,8 7,4 10,1 79,4 Renteinntekter -32,2-32,2-33,5-25,9-56,9 Netto avdrag på lån 13,5 13,5 8,2 1,1 28,2 Kontantres. lånefondet -9,9-0,3 0,8 SUM finansielle poster -9,1 0,8-17,1-14,7 50,7 Overføring fra bedrifter -33,7-33,7-21,5-172,0-177,5 Bykassens renteutgifter i 2006 ble noe lavere enn budsjettert, men har økt betydelig i forhold til Dette skyldes først og fremst økt lånegjeld som følge av høyt investeringsnivå, men er også påvirket av at stigende rentenivå i Renteinntektene, som i stor grad kommer fra utlån til Energiselskapet Buskerud AS og andre, ble i samsvar med budsjett, men ligger noe lavere enn i Kommunens lånefond endte opp med et kontantoverskudd på 9,9 mill. kr i Kontantoverskuddet inntektsføres i bykassen, og ble 9,6 mill. kr bedre enn budsjettert. Forbedringen skyldes i hovedsak forsinkede låneopptak i forhold til budsjett-forutsetningene. Avdragsutgiftene er på 13,5 mill. kr, tilsvarende bykassens relative andel av lånefondets avdrag i hht. forskriftens krav om minimumsavdrag. Netto overføringer fra kommunens bedrifter ble på 33,7 mill. kr i samsvar med budsjett. Overføringene består av utbytte fra Energiselskapet Buskerud AS og Lindum Ressurs og Gjenvinning AS med tilsammen 8 mill. kr, i tillegg til eieruttak fra de kommunale foretakene Drammen Eiendom KF og Drammen Drift KF på tilsammen 26,8 mill. kr. Samtidig ble det overført 1 mill. kr til Drammen Konkurranse KF i forbindelse med foretakets utarbeidelse av egenregitilbud ved anbudsutsettelsen av Fjell bo- og servicesenter. 2.6 Fellesutgifter/ufordelte poster KRD fastsatte ny forskrift for beregning av kommunenes pensjonskostnader. Den nye forskriften innebærer at netto pensjonskostnad blir lavere enn etter den tidligere forskriften. Sentrale poster vedr. pensjonsordningene har i 2006 gitt en netto inntekt på 10,8 mill. kr, hvilket er ca. 3 mill. kr bedre enn budsjettert. Etter reglene om beregning og føringer av 7

8 pensjonskostnader, føres differanse mellom premieinnbetaling og beregnet pensjonskostnad som premieavvik. Bokført premiekostnad vil dermed jevnes ut over år. For 2006 er det inntektsført et negativt premieavvik (dvs. netto pensjonskostnad < innbetalt premie) på 25,1 mill. kr. På den annen side er regnskapet belastet med 10,6 mill. kr i amortisering av tidligere års premieavvik. I tillegg er regnskapet belastet med 3,7 mill. kr i for lite innbetalt refusjon for AFP gjennom den ordinære refusjonssatsen. Vi nevner dessuten at innbetalt reguleringspremie til Drammen Kommunale Pensjonskasse og Kommunal Landspensjonskasse for 2006 er redusert med henholdsvis 48,5 mill. kr og 5,1 mill. kr som er dekket ved pensjonskassenes premiefond, jfr. nærmere omtale av dette i note 10. Til tross for forholdsvis store lønnstillegg i 2006 gjensto 1,3 mill. kr som udisponert på bykassens lønnsreserve ved årets slutt, etter at virksomhetenes budsjetter var blitt kompensert for virkningene av lønnsoppgjørene. 2.7 Programområdenes resultat I henhold til bykassens interne regnskap hadde programområdene et netto mindreforbruk på 27,7 mill. kr i 2006, før avsetninger og overføringer til investeringsregnskapet. Dette er tilnærmet samme resultat som i De fleste programområdene kom ut med positivt driftsresultat, med noen få unntak. Programområde 02 Oppvekst viser et merforbruk på 1,2 mill. kr og programområde 09 Pleie og omsorg et merforbruk på 8,7 mill. kr. De største mindreforbruk fremkommer innenfor programområdene 01 Barnehage og 12 Grunnskoleopplæring med hhv. 7,9 og 7,4 mill.kr. I tabellen nedenfor er tatt med en kolonne som viser program-områdenes netto driftsutgifter i 2006 i hht. skjema 1B i hovedoversiktene (eksternt regnskap). Denne viser netto driftsutgifter for programområdene samlet som er 122,9 mill. kr høyere enn i det interne regnskapet. Dette skyldes at diverse statlige tilskudd og refusjoner innenfor programområdene (statstilskudd barnehager m.fl.) blir definert som sentrale inntekter i det eksterne regnskapet. I tabellen nedenfor er det også vist netto avsetninger (ubrukte øremerkede bevilgninger) og overføringer til investeringsregnskapet pr. programområde. Til sammen utgjør disse postene 36,7 mill. kr, hvilket innebærer et merforbruk for programområdene 1-14 på ca. 9 mill. kr etter avsetninger og overføringer. Som tabellen viser er til sammen 28,7 mill. kr avsatt til bundne fond. Dette gjelder ubrukte øremerkede bevilgninger i 2006, mens 8 mill. kr er overført til investeringsregnskapet. Eksempelvis er mindreforbruket innenfor barnehageområdet i sin helhet avsatt til disponering i 2007, mens en stor del av mindreforbruket innenfor skoleområdet er benyttet til finansiering av anskaffelser ved skolene som er ført i investeringsregnskapet. For øvrig nevnes at praksis med å overføre virksomhetenes mer-/mindreforbruk til kommende budsjettår videreføres innenfor en beløpsgrense tilsvarende 2% av brutto driftsutgifter. Nærmere forutsetninger og finansieringsbehov vil bli avklart ved behandlingen av 1. tertialrapport Resultatene for hvert programområde er forøvrig nærmere kommentert i Drammen kommunes årsmelding for

9 Driftsresultat pr. programområde 2006 Tall i mill. kr Netto driftsutg. skjema 1B Diverse statstilsk Internt regn 2005 før avsetn Internt regn 2006 før avsetn Budsjett 2006 Avvik i kr Nto avs fond Overf. Inv.regn Internt regn 2006 etter avsetn PROG.OMRÅDENE ,5 122, , , ,3 27,7 28,7 8, ,3 P01 Barnehage 144,7 110,7 37,9 34,0 41,9 7,9 7,9 0,0 41,9 P02 Senter for oppvekst 127,4 2,9 101,2 124,6 123,4-1,2 3,2 0,0 127,8 P03 Brannvern 33,3 0,0 32,0 33,3 33,4 0,1 0,0 0,0 33,3 P04 Byutvikling 13,1 0,0 13,1 13,1 15,7 2,5 0,5 0,9 14,6 P05 Helse 81,8 1,2 76,2 80,6 81,1 0,5 2,3 0,0 82,9 P06 Kultur 120,6 1,4 112,5 119,3 121,6 2,4 1,4 0,0 120,6 P07 Ledelse, org. og styring 115,1 0,0 114,5 115,1 117,2 2,1 2,0 0,3 117,4 P08 Miljø, komp. og næring 5,1 0,0 4,6 5,1 4,5-0,6 0,0 0,0 5,1 P09 Pleie og omsorg 606,5 0,4 566,9 606,0 597,3-8,7 2,8 0,5 609,3 P10 Politisk styring 12,1 0,0 14,0 12,1 12,9 0,8 0,0 0,1 12,2 P11 Samferdsel og fellesarealer 48,0 0,0 40,7 48,0 49,9 1,9-0,1 0,3 48,3 P12 Grunnskoleundervisning 389,7 0,0 371,3 389,7 397,1 7,4 3,9 5,5 399,1 P13 Sosiale tjenester 156,6 6,3 142,7 150,3 157,3 6,9 5,7 0,4 156,4 P14 Vann og avløp -47,7 0,0-61,3-47,7-42,0 5,7-1,0 0,0-48,7 9

10 Drammen bykasse - økonomisk oversikt drift 2006 Regnskap 2006 Regulert budsjett Opprinnelig budsjett 2006 Regnskap 2005 Tall i 1000 kroner DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenestepr Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbr Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

11 3. Investeringsregnskapet 2006 Kommunens investeringer er fordelt på to regnskap Drammen bykasses investeringsregnskap som omfatter teknisk infrastruktur, IKT-investeringer og andre større utstyrsanskaffelser, og Drammen Eiendom KF's investeringsregnskap som omfatter alle bygningsmessige investeringer. Til sammen er det i 2006 foretatt investeringer i anleggsmidler med 378 mill. kr, fordelt med 241 mill. kr i bykassen og 137 mill. kr i Drammen Eiendom KF. Bykassens investeringsregnskap er nærmere omtalt nedenfor, mens det for Drammen Eiendom KF s investeringsregnskap vises til nærmere omtale i Drammen kommunes årsmelding 2006 samt foretakets egen årsberetning som vil bli forelagt bystyret i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet for Regulert budsjett for Drammen bykasse til investeringer i anleggsmidler var i 2006 på 314,3 mill. kr. Regnskapet viser investeringsutgifter på til sammen 241,0 mill. kr, hvilket innebærer ubrukte bevilgninger på 73,3 mill. kr som overføres til Brutto investeringsutgifter fordelt pr. programområde (tall i 1000 kr) Prog Progansv (T) Regn 2006 Budsj Regn 2005 Regn Barnehage Oppvekst Byutvikling Helse Kultur Ledelse, organisering og styring Pleie og omsorg Politisk styring Samferdsel og fellesarealer Grunnskoleopplæring Sosiale tjenester Vann og avløp Sum Som det fremgår av tabellen er det et mindreforbruk innenfor Programområde Vann og avløp på ca. 24 mill. kr. Av andre prosjekter med store ubrukte bevilgninger nevnes utstyr til nytt bibliotek (11,4 mill. kr), Kunnskapsløftet (12,6 mill. kr) og opparbeidelse av elvebredden på Strømsø (12,4 mill. kr). Dette er prosjekter som er under utførelse, og videreføres i Av merforbruk nevnes diverse utstyrsanskaffelser som er finansiert over driftsbudsjettet med ca. 8 mill. kr. Disse anskaffelsene var i utgangspunktet finansiert i virksomhetenes driftsbudsjetter, men er av regnskapsavdelingen vurdert å høre hjemme i investeringsregnskapet. Finansiering har skjedd ved overføring fra virksomhetenes driftsregnskap, men anskaffelsene er ikke ført opp i investeringsbudsjettet. Av øvrige prosjekter med merforbruk av en viss størrelse nevnes Internasjonalt kultursenter (2,3 mill. kr) og rehabilitering gatelys (1,9 mill. kr). Tabellen på neste side viser prosjekter hvor det har påløpt mer enn 2 mill. kr i

12 Drammen bykasse - investeringsprosjekter større enn 2 mill. kr i 2006 Prog Prosj.nr Prosjekt (T) Regnskap Revidert budsjett Drammen bykasse Ledningsfornyelse og div. Prosjekte Investeringstiltak avløp, generell bev Prosjekter byaksen Elveparken Glass Opparb.av elvebredden Strømsø Gangbru, kulturaksen/uniom Kunstgressbaner Rehab./oppgrad. vei/gatelys Øvre Eikervei - g.vei (spleis) Damsikring Forlengelse utslippsledninger Ledningsfornyelse Grunnerverv - grøntstruktur Forts. av rehab. kirker Investering int.kultursenter Nytt bibliotek Utvidelse av kirkegårder Lysløyper IKT-prosjekter Effektivisering helse/omsorg-it forflytn Informasjonsteknologi - skole Etablering av geriatrisk senter Institusjonene, inventar og utstyr Hjelpemiddelteam, diverse utstyr Rehab./oppgrad. vei/gatelys Klasseromsmoduler - inventar Utstyr fra drift Damsikring Ledningsfornyelse Tabellene under viser finansieringsbehovet i. bykassens investeringsregnskap, og hvordan dette er finansiert. Den vesentligste finansieringskilden er låneopptak i lånefondet med 250,1 mill. For bykassen nevnes dessuten at ca. 8 mill. kr er finansiert ved overføringer fra driftsregnskapet. Drammen bykasse investeringsregnskap 2006 Tall i 1000 kroner Regnskap 2006 Regulert budsjett 2006 Opprinnelig Budsjett 2006 Regnskap 2005 FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / Udisponert

13 Avviksforklaringer 1. Som det fremgår av tabellen på foregående side er regnskapsmessig merforbruk i investeringsregnskapet i 2006 synliggjort på egen konto. Dette har sammenheng med at det ikke lenger er anledning til å finansiere prosjekter med manglende finansiering med bruk av likviditetsreserven. Investeringsregnskapet avsluttet med regnskapsmessig merforbruk på 14,9 mill. kr. Dette er en ubudsjettert salderingspost som det senere må finnes finansiering til i Postene dette gjelder er nærmere spesifisert i note 13, og skyldes i hovedsak prosjekter med merforbruk/manglende finansiering i 2006-regnskapet. 2. Det største avviket er på bruk av lånemidler, hvor det er inntekstført 113,6 mill. kr mindre enn budsjettert. Dette har sin årsak i at alle investeringsprosjekter ikke ferdigstilles i løpet av året. I tillegg kommer ubenyttet del av lånerammen til formidlingslån. 13

14 4. Drammen bykasses balanse pr Balansen viser forholdet mellom kommunens bokførte eiendeler på den ene siden, og summen av gjeld og egenkapital på den andre siden pr. 31. desember hvert år. Balansen gir bl.a. grunnlag for å vurdere utviklingen i kommunens likvide stilling og finansielle balanse. I det etterfølgende er enkelte forhold knyttet til Drammen bykasses balanse pr nærmere omtalt. Drammen bykasse balanse pr Tall i 1000 kroner Regnskap 2006 Regnskap 2005 EIENDELER A. ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Pensjonsmidler Utlån Aksjer og andeler Sum anleggsmidler B. OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer Aksjer og andeler Kasse, postgiro, bankinnskudd Premieavvik Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD C. EGENKAPITAL Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Likviditetsreserve Kapitalkonto Sum egenkapital D. GJELD LANGSIKTIG GJELD Pensjonsforpliktelser Andre lån Sum langsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld MEMORIAKONTI: Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene Sum memoriakonti

15 4.1 Likviditet Etter flere år med driftsoverskudd har kommunens likviditet gradvis bedret seg de seneste årene. Vi har sett nærmere på enkelte størrelser og nøkkeltall som gir indikasjoner på utviklingen i bykassens likviditet, og disse gir en gjennomgående bekreftelse på at bykassens likviditet er i bedring. Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Negativ arbeidskapital er normalt en indikasjon på at likviditeten er svekket. Som tabellen nedenfor viser har bykassens arbeidskapital vært positiv siden 2003, og har etter en mindre svekkelse blitt vesentlig styrket i Likviditetsgradene 1 og 2 benyttes ofte som indikatorer på virksomhetens likviditet. Likviditetsgrad 1, som viser forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, skal helst være >2, dvs. at minst halvparten av omløpsmidlene skal være finansiert med langsiktig kapital. Likviditetsgrad 2, som viser forholdet mellom de mest likvide omløpsmidlene (kasse, bank) og kortsiktig gjeld, skal helst være >1, dvs. at det kortsiktige gjelden i sin helhet bør være finansiert med midler som raskt kan gjøres likvide. Som tabellen nedenfor viser ligger begge disse indikatorene for bykassen lavere enn anbefalt nivå i hele perioden Imidlertid viser begge indikatorene forholdsvis klar forbedring i 2006, noe som bekrefter bedringen i bykassens likviditet de seneste årene. Likviditetsindikatorer Drammen bykasse Endring Arbeidskapital (1000 kr) arbeidskapital (1000 kr) Likviditetsgrad 1 Likviditetsgrad ,65 0, ,04 0, ,36 0, ,24 0, ,49 0,55 Likviditetsgrad 1 og ,50 1,00 0,50 Likviditets-grad 1 Likviditets-grad 2 0, Langsiktig gjeld og utlån 15

16 I forbindelse med etableringen av Drammen kommunes lånefond fom. regnskapsåret 2004 er kommunens eksterne lånegjeld flyttet fra bykassens balanse. I denne forbindelse ble hovedtyngden av gjelden henført til Drammen Eiendom KF's åpningsbalanse. I bykassens balanse pr utgjør langsiktig gjeld 596,6 mill. kr, mot 345,6 mill. kr pr. utgangen av Av samlet gjeld utgjør 455,8 mill. kr bykassens gjeld til lånefondet, mens 140,8 mill. kr er formidlingslån i Husbanken. I tillegg til ekstern gjeld omfatter denne balansegruppen bykassens pensjonsforpliktelser på til sammen mill. kr pr. utgangen av Korrigert for innestående pensjonsmidler på mill. kr utgjør netto pensjonsforpliktelse 301 mill. kr. For nærmere omtale av Drammen kommunes samlede lånegjeld pr. utgangen av 2006 vises til omtalen av lånefondet i pkt. 5. Bykassen har imidlertid også betydelige utlån som overstiger den langsiktige lånegjelden (ekskl. pensjonsforpliktelsene). Til sammen beløper utlånene pr. utgangen av 2006 seg til 608,3 mill. kr. Dette er en økning på 6.7 mill. kr, som kan henføres økning i formidlingslånene. Det alt vesentlige av utlånene er knyttet til følgende forhold: Ansvarlig lån Energiselskapet Buskerud AS (390 mill. kr), formidlingslån (103,6 mill. kr), forskuttering av undergang Grønland (41,5 mill. kr), ansvarlig lån Drammen komm. Pensjonskasse (35,5 mill. kr) og lån til Lindum Ressurs- og gjenvinning AS (27,2 mill. kr). 4.3 Fondsreserver I tabellen nedenfor er tatt inn en oppstilling som viser bykassens samlede fondsreserver som pr. utgangen av 2006 er på 192,2 mill. kr. Fondsreservene er styrket med 68,3 mill. kr i løpet av Drammen kommunes fondsreserver pr Mill. kr Endring Disposisjonsfond (ubundne) 0,0 2,1 11,7 55,0 + 43,3 Bundne driftsfond 67,9 46,0 71,7 82,7 + 11,0 Ubundne investeringsfond 35,0 62,9 31,0 44,9 + 13,9 Bundne investeringsfond 7,6 6, ,6 + 0,1 Sum fondsavsetninger 110,5 117,3 123,9 192,2 + 68,3 Det er i tidligere økonomiplaner gitt målsetting om å bygge opp et disposisjonsfond på 100 mill. kr. Bykassens driftsregnskap er avsluttet med netto avsetning til ubundne driftsfond med 43,3 mill. kr. Pr.utgangen av 2006 utgjør ubundne driftsfond 55,0 mill. kr inkl. omdømmefondet på 10 mill. kr. I tillegg er som tidligere nevnt bykassens driftsregnskap avsluttet med et udisponert overskudd på 22,8 mill. kr. Bundne driftsfond viser en netto økning på 11,0 mill. kr og utgjør pr. utgangen av ,7 mill. kr. Økningen skyldes i hovedsak større avsetning av ubrukte øremerkede bevilgninger enn i Selvkostfondene for vann og avløp er ikke vesentlig endret i løpet av

17 De største avsetningene innefor gruppen bundne driftsfond pr er følgende: VA-fond (akkumulert overdekning vann og avløp): 44,8 mill. kr Overførte midler klasse 1 (ubrukte øremerkede bevilgninger) 18,4 mill. kr Avsetning ubrukte tilskuddsmidler fra Husbanken 11,1 mill. kr Statlige skjønnsmidler barnehage 6,6 mill. kr Ubundne investeringsfond utgjør 44,9 mill. kr ved utgangen av 2006, og består i hovedsak av generelt investeringsfond på 23,5 mill. kr samt 20,6 mill. kr som gjelder ekstraordinært innfridde formidlingslån. Bundet investeringsfond på 9,6 mill. kr omfatter tilfluktsromfondet på 6,6 mill. kr og tapsavsetningsfond for videreutlån på 2,9 mill. kr. 17

18 5. Drammen kommunes lånefond - regnskap 2006 I henhold til bystyrets budsjettvedtak for 2004 er Drammen kommunes lånefond etablert. Lånefondets oppgave er å forestå felles opptak og betjening av langsiktige lån knyttet til Drammen bykasse samt de kommunale foretakene, dvs. de enheter som hører inn under Drammen kommune som juridisk enhet. Man kan således si at lånefondet fungerer som en internbank ved finansiering av av kommunens investeringer. Styring og koordinering av kommunens samlede lånebehov gjennom et lånefond muliggjør store låneopptak i sertifikat og obligasjonsmarkedet, noe som normalt vil gi gunstigere betingelser enn mindre låneopptak. Det føres eget regnskap for lånefondet, men i henhold til gjeldende regnskapsforkrift skal oppstilling som viser fondets bevilgnings- og balanseregnskap tas inn som vedlegg 6 i bykassens hovedoversikter. Vi har derfor funnet det naturlig å ta med omtalen av lånefondets regnskap som endel av bykassens årsberetning for Lånefondets bevilgningsregnskap for 2006 Lånefondet har mottatt til sammen 132,4 mill. kr. i rente- og avdragsinntekter i En vesentlig del av disse inntektene kommer fra Drammen Eiendom KF. Lånefondets utgiftsside viser tilsammen 122,5 mill. kr. i rente- og avdragsutgifter, og driftsregnskapet fremkommer etter dette med et kontantoverskudd på kr. 9,9 mill. kr. Dette kontantoverskuddet tilføres bykassens driftsregnskap. Kontantoverskuddet på 9,9 mill skyldes i hovedsak et mindreforbruk på renteutgiftene. Renteutgiftene viser et mindreforbruk på 8,4 mill. kr. Dette må ses i sammenheng med Det ble tatt opp mindre lån enn forutsatt i Samt at lånene ble tatt opp meget sent på året. Det var i budsjettert med et etterslep i låneopptak fra Etterslepet ble ikke innhentet i Mindreforbrukt må også sees i sammenheng med mindreinntekten på byggelånsrenter i bykassen på kr. 2,6 mill. I tillegg viser bevilgningsregnskapet at lånefondet har tatt opp eksterne lån for 347,3 mill. kr i 2006, med tilsvarende utlån til fondets låntakere. Iht. gjeldende regnskapsforskrift skal kommunens årlige avdragsbelastning (minimumsavdrag) vektes i forhold til total gjeld og verdien på kommunens anleggsmidler og anleggenes gjenstående levetid. For å bestemme kommunens (lånefondets) minsteavdrag er det i 2006 bygget videre på den beregningsmodellen som ble utviklet i Beregnet minstefradrag i 2006 for Drammen kommunes lånegjeld er 56.8 mill. kr. Lånefondets budsjett ble satt til kr. 57,2 mill. kr. 18

19 Lånefondets bevilgningsregnskap for 2006 Tekst Regnskap 2006 Budsjett 2006 Regnskap 2005 Låneomkostninger mv. eksterne lån 0,00 0, ,56 Overføringer til bykassens investeringsregnskap 0, ,00 Renteutgifter eksterne lån , , ,80 Sum utgifter , , ,36 Avdrag på eksterne lån , , ,00 Interne utlån , , ,08 Sum utbetalinger , , ,08 Sum anvendelse av midler , , ,44 Overføringer fra kommunen 0, ,15 Refunderte renteutgifter , , ,21 Sum inntekter , , ,36 Nye låneopptak , , ,08 Interne avdrag på utlån , , ,00 Sum innbetalinger , , ,08 Sum anskaffelse av midler , , ,44 Årets kontantoverskudd , ,00 0, Lånefondets balanse pr Drammen bykasses tidligere låneportefølje ble, med unntak av formidlingslånene i Husbanken, flyttet over til lånefondets åpningsbalanse pr Tabellen under viser lånegjelden i lånefondet som pr utgjør 1 968,2 mill. kr. Dette innebærer at kommunens gjeld ekskl. formidlingslånene er økt med 242,8 mill. kr i Dette tilsvarer en brutto lånegjeld pr. innbygger på kr mot kr ved utgangen av Ved utgangen av 2006 var 377,5 mill. kr av låneporteføljen knyttet til langsiktige rentebetingelser eller andre former for rentesikring ("renteswap"), mens resterende del av porteføljen på 1 590,7 mill. kr er knyttet til flytende renter. Nominelt rentenivå (vektet gjennomsnitt) på kommunens lån med flytende rente ligger pr på 2,97 % p.a. Til sammenligning var rentenivået ved inngangen til 2006 på 2,34 % p.a. Nominelt rentenivå (vektet gjennomsnitt) på lån med fastrente er pr på 5,95%. Dette er et noe lavere nivå enn ved inngangen til 2006, da det er forlenget en rentesikring på 80 mill kr. med en lavere rentesats i De fleste fastrentelån er tatt opp i 2002 eller tidligere, noe som forklarer hvorfor rentenivået ligger så høyt. Nominelt rentenivå (vektet gjennomsnitt) for hele låneporteføljen er pr på 3,75 %, mot 3,50% ved inngangen til For mer utfyllende omtale av kommunens låneportefølje mv. vises til egen finansrapport for 2006 som vil bli forelagt bystyre som egen sak. Lånegjelden i Drammen kommunes lånefond pr Nom.rent Beløp e Eff. rente Nom.rent e Eff. rente Låneinstitusjon Delsum flytende rente ,34 2,36 2,97 2,98 Vektet gjennomsnitt Delsum fast rente ,31 6,43 5,95 6,09 Vektet gjennomsnitt Sum lånegjeld

20 Vektet gjennomsnitt 3,50 3,55 3, Tabellen nedenfor viser hvordan lånefondets utlån fordeler seg pr. utgangen av Samlet langsiktig utlån beløper seg til 2 036,8 mill. kr. Som tabellen viser er fortsatt Drammen Eiendom KF den klart største låntakeren i lånefondet med en saldo på 1 561,1 mill. kr pr. utgangen av Låntakere i lånefondet pr Drammen bykasse 455,8 mill Renovasjonsselskapet IKS 14,4 mill Drammen drift 5,4 mill Drammen Eiendom fastrente 1 244,2 mill Drammen Eiendom flytende 257,0 mill Drammen Eiendom byggelån 59,9 mill Sum utlån Lånefondet 2 036,8 mill Lånefondets samlede balanseregnskap pr. utgangen av 2006 fremgår av tabellen nedenfor. Lånefondets balanse pr Tekst Regnskap 2006 Regnskap 2005 Endring Eiendeler mv. Kasse og bankinnskudd , , ,24 Mellomregnskap Drammen Kommune , , ,24 Byggelån , , ,44 Utlån , , ,00 Sum eiendeler mv , , ,44 Gjeld 0,00 Påløpte renter , , ,00 Sertifikatlån , ,00 0,00 Obligasjonslån , ,00 Byggelån , , ,44 Lånegjeld , , ,00 Sum gjeld , , ,44 Kapitalkonto Lånefond , ,00 Sum gjeld og avslutningskonti , , ,44 20

21 6. Diverse forhold 6.1 Selvkostberegninger for VA-tjenestene I hht. gjeldende retningslinjer skal inntektene fra de såkalte VA-gebyrene 1 i utgangspunktet ikke overstige selvkost. I selvkostkalkylene skal det innarbeides kalkulatoriske kapital- og overheadkostnader i tillegg til de direkte kostnadene. Disse kalkulatoriske kostnadene kan ikke leses direkte ut av bykassens regnskap, og det må derfor lages et skyggeregnskap for å få frem selvkostresultatet for VA-tjenestene. I tabellen nedenfor er satt opp selvkostregnskap for de to tjenesteområdene vann og avløp i Beregningene er gjort i den regnearkbaserte selvkostmodellen som er utviklet for Drammen kommune. Selvkostregnskapet for vanntjenestene viser i 2006 en overdekning på 6,0 mill. kr, tilsvarende en selvkostandel på 113%. For avløpstjenestene viser derimot selvkostregnskapet en underdekning på 6,9 mill. kr, tilsvarende en selvkostandel på 89%. Beløpsmessig tilsier dette at kommunen i 2006 har krevet inn for lite vann- og avløpsgebyrer med til sammen 0,9 mill. kr. Dette innebærer at akkumulert overdekning inkl. renter for vanngebyret pr. utgangen av 2006 er øket fra 9,5 til 15,5 mill. kr, mens overdekningen for avløpsgebyret er redusert fra 36,3 til 29,3 mill. kr. Samlet saldo for selvkostfondene for vann og avløp er etter dette 44,8 mill. kr ved utgangen av Det er i vedtatt økonomiplan lagt opp en plan for nedbygging av fondsavsetningene de nærmeste årene. Selvkostregnskap vann- og avløpstjenester 2006 Selvkostområde vann/avløp (tall i 1000 kr) Vann Avløp Brukerbetalinger/salgsinntekter Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto Kapitalkostnader Overskudd/underskudd Renter av årets mindreforbruk og tidligere års fondsavsetning Korrigering av feil Disponering til bundet selvkost Saldo pr for bundet selvkostfond Avløp Selvkostandel % 89 % Forklaringer: I "direkte driftskostnader" inngår det enkelte fagområdes andel av tjenesten 3459 (intern administrasjon i VA - virksomheten). Dette er kostnader som framgår direkte av virksomhetens regnskap og fordeles etter antall årsverk som arbeider med fagområdet i virksomheten. I "indirekte kostnader til støtte- og fellestjenester" inngår fagområdets beregnede andel av disse tjenestene. I gebyrinntekter vann inngår vannmålerleie. Vann- og avløpstjenestene skal normalt ikke ha inntekter som overstiger kostnadene innenfor en årlig gebyrperiode. Kommentarene til forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer ( 1) åpner imidlertid for mulighet til å se gebyrnivået innenfor en femårsperiode i forbindelse med større investeringer. Kommunen har imidlertid anledning til å subsidiere disse tjenestene. 1 Vann- og avløpsgebyr 21

22 For flere detaljer vises til spesifikasjon i note 16. Vi gjør forøvrig oppmerksom på at renovasjonstjenesten fom ikke lenger inngår i kommuneregnskapet, da denne nå ivaretas av Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS. Av denne årsak presenteres ikke selvkostregnskap for renovasjonsgebyrene i Diverse tvistesaker som påvirker regnskapet Kommunen har de senere år hatt gående enkelte tvistesaker som er av betydning for bykassens regnskap. Følgende to forhold har vært under behandling i 2006: Omtvistet krav på 1,9 mill. kr mot konsulentfirmaet knyttet til det kommunen oppfattet som en prosjekteringsfeil i forbindelse med byggingen av ny busstasjon på Strømsø. Saken var berammet for Drammen tingrett i september 2006, men i forkant av rettforhandlingene kom partene fram til en forliksavtale som innebærer en delvis innfrielse av kommunens krav. Siden hele kravet allerede var avskrevet i bykassens regnskap er forliksbeløpet å betrakte som en ekstrainntekt som er avsatt til ubundet investeringsfond. Omtvistet krav på 3,6 mill. kr mot Buskerud fylkeskommune knyttet til kommunal egenandel i barnevernsinstitusjonen Stiftelsen Havnøy i årene Fylkeskommunen ble høsten 2006 frifunnet fordi Tingretten i sin domsavsigelse mente at staten hadde overtatt forpliktelsen. På dette grunnlag er kravet nå rettet mot staten, men med redusert beløp på 1,84 mill. kr ettersom den foreldete del av kravet ikke forfølges. Det vises for øvrig til nærmere omtale i note Likestilling Tabellen under viser kjønnsfordelingen i Drammen kommune i 2006, hhv. på ledelsesnivå og blant ansatte generelt. Drammen kommune har en rimelig godt balansert fordeling av kvinner og menn på sine to øverste ledelsesnivåer, mens det blant de ansatte generelt er en betydelig overvekt av kvinner. Kjønnsfordeling ansatte i Drammen kommune 2006 Ledelsesnivå Antall Kvinner Menn Kvinner % Menn i % Rådmann ,9 57,1 Konsern Drammen kommune ,2 40,8 Ansatte Antall Kvinner Menn Kvinner % Menn % Konsern Drammen kommune ,2 17,8 Kommentarer til tabellen: Ansatte i oppvekst-, omsorgs- og sosiale tjenester er i hovedsak kvinner (ca. 97 % i kommunale barnehager, 91 % i Pleie og omsorg, 88 % i Senter for Oppvekst, 82 % i Skole og 81 % i Sosiale tjenester). Tekniske tjenester er i hovedsak besatt av menn (ca. 87 % i Drammen Drift, 78 % i Vann og avløp, 70 % i Samferdsel og 68 % i Byutvikling). 22

23 Følgende oversikt viser samlet fordeling av ulike innvandringsgrupper i Drammen kommune som konsern (ref. spørreundersøkelse våren 2006): Innvandrerandel blant ansatte i Drammen kommune 2006 Innvandrere i % Ikke-vestlige innvand. i % Vestlige innvandrere i % 9,2 6,3 2,8 Kommentarer til tabellen: Andel innvandrere i Drammen utgjorde i 2006 ca. 17 % av byens befolkning (ca. 15 % var ikke-vestlige innvandrere, ca. 2 % var vestlige invandrere). Tabell over viser at vestlige innvandrere er godt inkludert i våre ansattgrupper i 2006, ikke-vestlige innvandrere er i 2006 betydelig underrepresentert i våre ansattgrupper. Lønn I forbindelse med prosjekt revidert arbeidsgiverpolitikk er dagens kriteriesystem for lønnsvurdering og individuelt og lokalt tilpasset lønnspolitikk inkl. resultatlønn gjennomgått. Arbeidet vil bli videreført i 2007 gjennom: 1. Tydelig årshjul for de ulike forhandlinger 2. Fremtidig kommunal lønnspolitikk med muligheter for økt lønn som følge av gode resultater 3. Lønn sett i sammenheng med andre virkemidler for å rekruttere og beholde kompetanse. Planlagte likestillingstiltak i Økt mangfold i ansattgrupper og virksomheter. 2. Avklaring av begrepet uønsket deltid og oppstart av mulig prosjekt med hovedformål færre ansatte med uønsket deltid i Drammen kommune. 3. Økt basiskompetanse for utsatte arbeidstakergrupper. 7. Interkommunalt samarbeid I hht i forskrift for årsregnskap og årsberetning skal det gis en omtale av interkommunalt samarbeid etter Kommunelovens 27 i årsberetningen til kommunen der samarbeidet har sitt hovedkontor. Det er fom. 7. april 2006 etablert et slikt interkommunalt samarbeid med hovedkontor i Drammen kommune - Drammensregionens Informasjonsteknologi IS (D-IKT). Samarbeidet omfatter i tillegg til Drammen kommunene Sande og Svelvik. For 2006 er regnskapet for D-IKT ført under ansvar i Drammen bykasses regnskap. Som det fremgår av tabellen på neste side har D-IKT i 2006 hatt netto driftsutgifter på ca. 15,1 mill. kr, hvilket er 0,1 mill. kr mindre enn budsjettert. Både utgifter og inntekter har i 2006 vært vesentlig høyere enn budsjettert. Netto driftsutgifter tilsvarer for øvrig Drammen bykasses generelle bidrag til samarbeidet. I tillegg har D-IKT hatt egne inntekter i form av overføringer fra samarbeidskommunene Sande og Svelvik, overføring fra samt inntekter fra salg av tjenester til andre kommuner, kommunale foretak og interkommunale selskaper mv. 23

24 D-IKT driftsregnskap 2006 Artsgrp Artsgrp (T) Regnskap 2006 Rev. budsj Avvik i kr 01 Lønn ink. sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester til egenproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter egenproduksjon Overføringsutgifter Finansugifter og -transaksjoner Salgsinntekter Refusjoner Sum ansvar D-IKT Det er utarbeidet egen årsberetning for D-IKT som er godkjent av samarbeidets styre. 8. Garantiforpliktelser Som note 3 til de økonomiske hovedoversiktene følger en spesifikasjon av Drammen kommunes garantiansvar pr Denne viser at kommunen pr. utgangen av 2006 hadde et samlet garantiansvar på 255,2 mill. kr. I løpet av det siste året er garantiforpliktelsene redusert med 8,9 mill. kr. Det ikke vedtatt nye garantistillelser i 2006, og kommunen har ikke blitt påført tap på sitt garantiansvar det siste året. Utover det solidariske ansvaret for Glitrevannverket IKS' lån med 122,5 mill. kr, kan 67,5 mill. kr tilskrives garantier i forhold til Energiselskapet Buskerud AS (Horga og Skollenborg kraftverk) 2. Forøvrig fordeler garantiene seg på ulike formål innenfor bykassen, med til sammen 65,2 mill. kr. Av dette utgjør 45,1 mill. kr garantiansvar i forhold til private barnehager. Rådmannen i Drammen, Nils Fr. Wisløff rådmann Aud Norunn Strand økonomidirektør Saksbehandler: Roar Paulsen, økonomisjef 2 Dette gjelder garantier som i sin tid ble stillet overfor Drammen Energiverk. 24