Innkalling til møte i Samarbeidsorganet

Transkript

1 Innkalling til møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Tid: Fredag 7. desember 2012 kl Sted: Grev Wedels plass 5, 6. etasje, møterom Peer Gynt Sak: Beslutningssak Sakstittel: Godkjenning av innkalling og dagsorden Beslutningssak Godkjenning av referat fra møte i Samarbeidsorganet 28. september Vedlegg: 1. Utkast til referat fra møte i Samarbeidsorganet 28. september Orienteringssak Oppfølging av tidligere saker i Samarbeidsorganet. Vedlegg: 1. Saksframlegg til sak (sendes ut pr. e-post) Beslutningssak Tildeling av forskningsmidler fra Helse Sør-Øst RHF for Vedlegg: 1. Saksframlegg til sak (sendes ut pr. e-post). 2. Oversikt over innstilte søknader (deles ut i møtet) Drøftingssak Revidert instruks for samarbeid mellom RHF, universitet og høgskoler. Vedlegg: 1. Saksframlegg til sak Tillegg til oppdragsdokumentet for 2012, punkt 8.1. Forskning. 3. Utkast til revidert instruks til styret i Helse xx RHF om samarbeidet med universiteter og høyskoler.

2 4. Instruks fra Helse- og omsorgsdepartementet til styret i Helse Sør-Øst RHF om forholdet til universitet og høgskoler (revidert 2011) Orienteringssak Perspektiver på innovasjon innen livsvitenskapsområdet. Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for teknologi, innovasjon og kultur, presenterer forskningsprosjektet Synergies and Tensions in Innovation in the Life Sciences. Hjemmeside: Årsplan for Samarbeidsorganet Vedlegg: 1. Årsplan for Samarbeidsorganet Orienteringssaker Øvrige orienteringssaker: a. Strategisk samordning mellom Helse Sør-Øst og Universitetet i Oslo. Bjørn Haugstad, leder av koordineringsgruppen, orienterer om status for den strategiske samordningen. Vedlegg: 1. Saksframlegg til sak 42a b. Regional strategi for forskning og innovasjon i Helse Sør-Øst John Torgils Vaage, direktør forskning og utvikling, orienterer om saken. c. Arbeid med utvikling av nytt nasjonalt forskningsadministrativt system - oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Øystein Krüger, forskningssjef, orienterer om saken. d. Open Access. Bjørn Haugstad, forskningsdirektør, informerer om saken. e. NSGs nasjonale satsinger innen helseforskning.

3 Helsetjenesteforskning anbefalt av NSG som nytt satsingsområde. Fagråd etablert for de nye satsingene innen Muskel- og skjelettplager, skader og sykdommer (MSPSS) og kreft. Selvevaluering av de etablerte nasjonale satsingene. Vedlegg: 1. Grunnlagsdokument for den anbefalte satsingen innen helsetjenesteforskning. f. Diverse møtereferater: - Regionalt forskningsutvalg 19. september RHFenes strategigruppe for forskning 10. mai, 22. august og 18. oktober Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 17. september Sak Eventuelt.

4 UTKAST pr. 2. okt.2012, rev Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Tid: 28. september 2012 kl Sted: Universitetet i Oslo, Problemveien 7, Lucy Smiths hus, Kollegierommet i 10. etasje Tilstede: Universitetet i Oslo Ole Petter Ottersen, rektor (møteleder) Bjørn Haugstad, forskningsdirektør Frode Vartdal, dekan, Det medisinske fakultet Hilde Nebb, prodekan forskning, Det medisinske fakultet Bjørn Hol, fakultetsdirektør, Det medisinske fakultet Helse Sør-Øst RHF Bente Mikkelsen, adm. dir. John Torgils Vaage, dir. forskning og innovasjon Bjørn Erikstein, adm. dir., Oslo universitetssykehus HF Erlend B. Smeland, dir. forskning, innovasjon og utdanning, Oslo univ.sykehus Hilde Lurås, forskningssjef, Akershus universitetssykehus HF Tomm Bernklev, forskningssjef, Sykehuset Telemark HF Norges forskningsråd Marianne Grønslet Sekretariat Mette Sollihagen Hauge, seniorrådgiver, Universitetet i Oslo (referent) Hilde Henriksen, rådgiver, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Øystein Krüger, forskningssjef, Helse Sør- Øst RHF Randi Vad, spesialrådgiver, Helse Sør- Øst RHF Inviterte: Jesper W Simonsen, divisjonsdirektør, Divisjon for samfunn og helse, Forskningsrådet Forfall: Marit Karlsnes, avdelingssjef, Sykehuset i Vestfold HF, Samarbeidsorganet mellom Helse Sør-Øst RHF, høgskolene i helse-regionen og Universitetet i Agder Kjetil Sundet, Instituttleder, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo

5 Sak Beslutningssak Godkjenning av innkalling og dagsorden Innkalling og dagsorden for møtet ble godkjent. Tre saker ble meldt inn under eventuelt: - Status arbeid med strategiprosess i Helse Sør - Øst om forskning/innovasjon - E-læring og ferdighetstrening innen medisin - Internt seminar for Samarbeidsorganet Sak Beslutningssak Godkjenning av referat fra møtet i Samarbeidsorganet 1. juni 2012 Referatet ble godkjent. Sak Drøftingssak Oppfølging av tidligere saker i Samarbeidsorganet. Det var på forhånd sendt ut en oversikt over saker fra tidligere møter i Samarbeidsorganet hvor det foreligger behov for å orientere om oppfølgingsarbeidet. Oversikten ble gjennomgått av Bjørn Haugstad. Veikart for kjernefasiliteter innenfor livsvitenskap Prosess for å sikre arbeidet med veikart for kjernefasiliteter innenfor livsvitenskap som en del av arbeidet med strategisk samordning mellom Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo ble grundig diskutert. Samarbeidsorganet oppfatter at det er vilje til stede hos de berørte parter for å gå videre med denne saken. Dette er et komplisert sakskompleks hvor både kortsiktige og langsiktige behov må ivaretas. Arbeid med å sikre tydelige definering av kjernefasilitet versus forskningsinfrastruktur og kompetansesentra er nødvendig i det videre arbeidet, samt å sikre at personer på riktig faglig og organisatorisk nivå deltar. Dette er viktig for å sikre autoritet overfor fagmiljøene og for derved å sikre et fremtidig samlet prioriteringsregime som en del av arbeidet med strategisk samordning. Et felles regime er av strategisk betydning for å sikre uttelling ved søknader til Forskningsrådet og EU. Konklusjon: Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet får som oppgave få beskrive og tydeliggjøre sakskomplekset og legge dette frem i neste møte i Samarbeidsorganet for videre behandling. Seminar i regi av Samarbeidsorganet Programmet vil utarbeides i samarbeid mellom Helse Sør - Øst og Det medisinske fakultet og vil bli lagt fram i Samarbeidsorganet. Side 2 av 6

6 Sak Orienterings- og drøftingssak Strategisk samordning mellom Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo. Saken ble kort gjennomgått av Bjørn Haugstad, leder av koordineringsgruppen. Samarbeidsorganet erkjente at Ahus bør kobles tettere på prosessene knyttet til etterlevelse av vedtak som en del av den strategiske samordningen. Sak Orienteringssak Tildeling av forskningsmidler 2013 Øystein Krüger og Randi Vad gjennomgikk søknadsprosessen for Det framkom at andelen kvinnelige søkere har steget jevnt de siste fem årene og er nå på et 33 % nivå. Det bør benyttes flere representanter fra andre nordiske land ved vurdering av søknader om forskningsmidler neste år. Ole Petter Ottersen poengterte at metodeutvikling innen nye teknologier som en del av et prosjekt blir høyt verdsatt ved tildeling av forskningsmidler i ERC. Bente Mikkelsen opplyste om at styret i Helse Sør - Øst vil diskutere å benytte noe forskningsmidler knyttet til implementering av ny kunnskap for blant annet å bidra til bedret pasientsikkerhet. Sak Orienteringssak Ekstern evalueringen av Forskningsrådet Jesper Simonsen, divisjonsdirektør, gjennomgikk hovedpunktene fra den eksterne evalueringen av Forskningsrådet. Hovedpunktene for vurdering var som følger: - Kunnskapsgrunnlaget for Forskningsrådet - Merverdi knyttet til Forskningsrådets aktivitet - Internasjonalisering knyttet til Forskningsrådets aktivitet - Forskningsrådets rolle som endringsagent Forskningsrådet vil på bakgrunn av evalueringen starte opp et strategisk arbeid. Det vil være viktig vektlegge muligheter for dristigere satsing, økt tverrfaglig og innovativt tilnærming med hensyn teknologiske plattformer. Det vil være av betydning å motvirke sektoriserende forskningssatsninger og opprette et forskningsfond. Helseforskningen anses som en kompetanseintensiv produksjon og dette er grunnen til at tildeling av midler til forskning kommer direkte via Helse og omsorgsdepartementet og ikke via Forskningsrådet. Samarbeidsorganet takket for orienteringen og hadde følgende innspill i Side 3 av 6

7 sakens anledning: Det er en utfordring at samfunnsaktørene som for eksempel UiO, Helse Sør - Øst og Forskningsrådet utarbeider egne strategier som ikke er komplementære. Det er viktig at Samarbeidsorganet er seg bevist nødvendigheten av å koordinere seg opp mot de forskjellige strategiene. Videre bør det være mulig å legge til rette for at den enkelte institusjon har en egne offensiv strategi så ikke alle miljøene innen ett fagfelt søker seg rundt de samme øremerkede midlene. Sak Orienteringssak Presentasjon av Forskningsrådets arbeid med samfunnets helseutfordringer og satsningen "Flere og aktive år" Jesper Simonsen orienterte om forslag til en ny hovedprioritering Flere aktive og sunne år. Dette er avgrenset til de vesentlige samfunnsutfordringene som kommer, bl.a. et samfunn med flere og en større andel eldre. Satsningen har tre hovedpilarer 1. Endring i sykdomsbilde og omsorgsbehov 2. Produktivitet og kompetanse i tjenestene 3. Behovet for økning i samfunnets arbeidsstyrke Bente Mikkelsen uttrykte viktigheten av å nedsette et tydelig koordinerende organ for satsningens, samt at programmet må forankres bredt. Ole Petter Ottersen uttrykte at en fagfragmentering vil utgjøre en risiko for å nå ønskede målene. En holistisk tilnærming knyttet til aksen fra basalkunnskap til pasientens liv i eget hjem vil være tilnærming som sikrer de overordnende målene. Sak Orienteringssak Utdanningsaktiviteten ved Det medisinske fakultet 1. Plan for revidering av medisinstudiet Frode Vartdal, dekan, orienterte om arbeidet knyttet til revidering av medisinstudiet ved Universitetet i Oslo. Bakgrunnen for å starte opp dette arbeidet er store endringer i demografi, sykdomspanorama medisinsk kunnskap og teknologi, medisinsk praksis og liggetid for pasienter i kliniske avdelinger. Det har videre skjedd en betydelig omstrukturering og endret pasientsammensetning i universitetssykehusene, samt nye pasientforløp mellom allmennpraksis, spesialisthelsetjenesten og kommune-helsetjenesten. Det har også tilkommet endring i læring- og evalueringsformer samt tydelige politiske føringer om utdanning generelt og mer spesielt innenfor helsesektoren (Kvalifikasjons-rammeverket 2009, Utdanningslinjen, Samhandlingsreformen, Utdanning for velferd). Det medisinske fakultet ble anbefalt å sikre en tett dialog med universitetssykehusene og de andre helseforetakene i Helse Sør - Øst i det Side 4 av 6

8 videre arbeidet med revidering av medisinstudiet. 2. Phd utdanningen Hilde Nebb, prodekan forskning, orienterte om arbeidet knyttet til revidering av forskerutdanningen og organiseringen ved fakultetet. Dette innebærer: - Opprettelse av et rådgivende forskerutdanningsråd - Ansettelse av Phd koordinatorer på instituttnivå - Forskningsadministrativt team for forskerutdanning på fakultetsnivå - Implementering av kvalifikasjonsrammeverket - Nasjonal samordning Som en del av arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket er det utarbeidet oversikt over obligatoriske kurs og valgfrie spesialiseringskurs. Det medisinske fakultet ble berømmet for god balanse mellom forskning og utdanning i arbeidet med revidering av forskerutdanningen. Tomm Bernklev uttrykte betydningen av at phd kandidaten læres opp i prosjektsøknadsarbeid og protokollutforming som en del av doktorgradsarbeidet.ole Petter Ottersen uttrykte nødvendigheten av at phd kandidaten tidlig blir gjort kjent med felles enhet for ekstern forskningsfinansiering ved Det medisinske fakultet/oslo universitetssykehus. 3. Spesialistutdanningen innen medisin Frode Vartdal, dekan, orienterte om de medisinske fakultetenes holdninger og innspill til norske helsemyndigheter knyttet til arbeidet med organiseringen av fremtidens spesialistutdanning av leger. 4. Erfaring med Statens helsepersonellnemd sin praksis Frode Vartdal, dekan, orienterte om erfaringer med Statens helsepersonells praksis om å gi autorisasjon til medisinere med utdanning utenfor EØS området som ikke har bestått den medisinske fagprøven som en del av gjennomføringen av nasjonale fag. Sak Beslutningssak Møteplan for Samarbeidsorganet 2013 Vedtak: Møteplanen ble godkjent som følger: Fredag 8. mars hos Universitetet i Oslo, Lucy Smiths hus, Blindern Fredag 24.mai hos Helse Sør - Øst RHF på Grev Wedels plass 5 Fredag 27. september hos Universitetet i Oslo, Lucy Smiths hus, Blindern Fredag 6. desember hos Helse Sør - Øst RHF på Grev Wedels plass 5 Alle møtene holdes fra kl Side 5 av 6

9 Sak Beslutningssak Årsplan for Samarbeidsorganet 2013 Årsplanen ble tatt til etterretning. Sak Øvrige orienteringssaker a) Diverse møtereferater ble tatt til etterretning Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 4. juni Regionalt forskningsutvalg 11. april 2011 Regionalt forskningsutvalg 6. juni 2012 (utkast) Regionalt utdanningsutvalg 8. juni Administrativt forskningsledernettverk 30. august 2012 (utkast). NSG 3. mai 2012 (utkast). Sak Eventuelt 1. Status - arbeid med strategiprosesser i Helse Sør-Øst John Torgils Vaage, orienterte om arbeidet med overnevnt strategiprosess for henholdsvis forskning og innovasjon. 2. E-læring og ferdighetstrening innen medisin Frode Vartdal gjorde rede for arbeidet med en nasjonal portal for e- læring i medisin. Det er viktig i dette utviklingsarbeidet at medisinutdanningene samarbeider med helseforetakene. Videre er det av betydning å bruke ferdighetssentere som både ligger under universitetet og universitetssykehusene på en synergistisk måte. 3. Internt seminar for Samarbeidsorganet Sekretariatet ble bedt om å planlegge et internt seminar for Samarbeidsorganet våren Side 6 av 6

10 Saksframlegg Møte: Samarbeidsorganet for Helse Sør - Øst RHF og Universitetet i Oslo Dato: 7. desember 2012 Saksnr: Saksbeh. Randi Vad Revidert instruks for samarbeid mellom RHF, universitet og høgskoler Bakgrunn/tidslinje 2001: Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) utarbeidet i samarbeid med Kunnskapsdepartementet en instruks om forholdet til universiteter og høgskoler i forbindelse med etableringen av de regionale helseforetakene (RHFene). 2004: Et årlig øremerket tilskudd til forskning til RHFene ble innført. Samarbeidsorganene mellom RHFene og universitetene ble tildelt en rådgivende rolle i fordelingen av tilskuddet. Instruksen ble revidert i tråd med dette. 2011: På grunn av endringer i antall universiteter i helseregionene over de siste årene ble det foretatt en mindre språklig revisjon i instruksens punkt : Ifølge HOD tilsier utviklingen i henholdsvis spesialisthelsetjenesten og i samarbeidet mellom RHFene og universitets- og høyskolesektoren innen forskning og utdanning de siste 10 årene behov for en revisjon av instruksen. Videre ønsker HOD å se innholdet i instruksen i sammenheng med føringer gitt etter relevante lovverk og øvrige styringsdokumenter. I oppdragsdokumentet 2012 har derfor RHFene fått følgende oppdrag: De regionale helseforetakene har under ledelse av Helse Vest RHF utviklet et forslag til revidert instruks for samarbeid med universiteter og høyskoler. Departementet vil spesifisere oppdraget i eget brev. Arbeidet skal ha vært forankret i samarbeidsorganene mellom de regionale helseforetakene og universiteter og høyskoler. Med utgangspunkt i et utkast til revidert instruks fra HOD har RHFene, under ledelse av Helse Vest RHF, blitt bedt om å: utarbeide et forslag til revidert instruks for samarbeidet med universiteter og høyskoler om forskning og utdanning med 1

11 utgangspunkt i vedlagte forslag gjøre en særskilt vurdering av om det er hensiktsmessig å åpne for å etablere separate samarbeidsorgan for henholdsvis forskning og utdanning som et alternativ til dagens organisering med regionale samarbeidsorgan med henholdsvis universitetene og høyskolene, herunder eventuelt presentere forslag til hvordan sikre tilstrekkelig koordinering mellom organene forankre forslaget i samarbeidsorganene mellom de regionale helseforetakene og universiteter og høyskoler Helse Vest har nedsatt en arbeidsgruppe bestående av én representant fra hvert av RHFene og fire representanter fra Universitets- og høgskolerådet. Arbeidsgruppen skal komme med forslag til revidert instruks mellom RHFene og universitetene og høgskolene med utgangspunkt i utkastet fra HOD. Arbeidsgruppens forslag skal forankres i samarbeidsorganene (både for universitet og høgskoler). Fristen for oversending til HOD er 15. mars : HOD skal fastsette ny instruks i foretaksmøtet basert på arbeidsgruppens forslag til revidert instruks. Vedlegg: 1. Tillegg til oppdragsdokumentet for 2012, punkt 8.1. Forskning. 2. Utkast til revidert instruks til styret i Helse XX RHF om samarbeidet med universiteter og høyskoler (revidert 2012). 3. Instruks fra Helse- og omsorgsdepartementet til styret i Helse Sør-Øst RHF om forholdet til universitet og høgskoler.

12 Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref Dato /MW Tillegg til oppdragsdokumentet for 2012, punkt 8.1. Forskning Bakgrunn I følge vedtektene for de regionale helseforetakene 13 Universitetene og høyskolenes oppgaver, 3. ledd, skal foretaksmøtene fastsette instruks om forholdet til universiteter og høyskoler. Instruks om overnevnte ble utarbeidet av Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med Kunnskapsdepartementet i 2001 i forbindelse med etableringen av de regionale helseforetakene. Fra 2004 ble de regionale helseforetakene gitt et øremerket tilskudd til forskning og samarbeidsorganene mellom de regionale helseforetakene og universitetene tildelt en rådgivende rolle i fordelingen av tilskuddet. Instruksens punkt 7 Samarbeidsorgan ble revidert i tråd med dette, og vedtatt i foretaksmøter januar og mai Med bakgrunn i endringer i antall universiteter i helseregionene over de siste årene ble det foretatt en mindre språklig revisjon av instruksens punkt 7, jf. foretaksmøter avholdt mai/juni Utviklingen i spesialisthelsetjenesten og i samarbeidet mellom de regionale helseforetakene og universitets- og høyskolesektoren om forskning og utdanning de siste ti årene tilsier behov for en revisjon av instruksen. Videre har Helse- og omsorgsdepartementet ønsket å se innholdet i instruksen i sammenheng med føringer gitt etter relevant lovverk og øvrige styringsdokumenter. Nærmere spesifisering av oppdraget Det vises til oppdragsdokumentet for 2012, punkt 8.1. forskning, Mål 2012, 6. kulepunkt: Postadresse Kontoradresse Telefon Spesialisthelsetjenesteavdelingen Saksbehandler Postboks 8011 Dep Pilestredet Marianne van der Wel 0030 Oslo Org no. Telefaks

13 De regionale helseforetakene har under ledelse av Helse Vest RHF utviklet et forslag til revidert instruks for samarbeid med universiteter og høyskoler. Departementet vil spesifisere oppdraget i et eget brev. Arbeidet skal ha vært forankret i samarbeidsorganene mellom de regionale helseforetakene og universiteter og høyskoler. Gjeldende instruks er gjennomgått av Helse- og omsorgsdepartementet med tanke på grenseoppganger til øvrige styringsdokument, og er revidert på bakgrunn av denne vurderingen. Det reviderte utkastet er også forelagt Kunnskapsdepartementet. Det vises til vedlagte utkast til revidert instruks. Med dette som utgangspunkt, bes de regionale helseforetakene i samarbeid, og under ledelse av Helse Vest RHF, om: På bakgrunn av vedlagte forslag, utarbeide et forslag til revidert instruks for samarbeidet med universiteter og høyskoler om forskning og utdanning. Gjøre en særskilt vurdering av om det er hensiktmessig å åpne for å etablere separate samarbeidsorgan for henholdsvis forskning og utdanning som et alternativ til dagens organisering med regionale samarbeidsorgan med henholdsvis universitetene og høyskolene, herunder eventuelt presentere forslag til hvordan sikre en tilstrekkelig koordinering mellom organene. Forankre forslaget i samarbeidsorganene mellom de regionale helseforetakene og universiteter og høyskoler. Universiteter og høyskoler bør inviteres med i arbeidet på en hensiktsmessig måte. Kommentarer til utkast til revidert instruks bes oversendt Helse- og omsorgsdepartementet, senest innen fristen for årlig melding 15. mars Ny instruks vil bli fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet i foretaksmøtet, jf. vedtektenes 13, 3. ledd. Med vennlig hilsen Maiken Engelstad e.f. avdelingsdirektør Marianne van der Wel rådgiver Vedlegg 2 Side 2

14 Kopi: Kunnskapsdepartementet Adresseliste Helse Sør-Øst RHF;Postboks 404;2303 HAMAR Helse Vest RHF;Postboks 303 Forus;4066 STAVANGER Helse Nord RHF;8038 BODØ Helse Midt-Norge RHF;Postboks 464;7501 STJØRDAL Side 3

15 Utkast til revidert instruks til styret i Helse XX RHF om samarbeidet med universiteter og høyskoler (revidert 2012) Vedtatt av foretaksmøtet i Helse XX RHF, dato xx.xx.xx 1. Formål Formålet med instruksen er å sikre at samarbeidet mellom XX RHF og universiteter og høyskoler i regionen ivaretar: (i) saker innen medisinsk og helsefaglig forskning og innovasjon av gjensidig interesse (ii) universitetenes og høyskolenes behov for undervisning, opplæring og veiledning av helsefaglige studenter (iii) at utdanning og forskning er i tråd med behovene til spesialisthelse- og omsorgstjenesten Helse XX RHF skal påse og følge opp at helseforetak det eier følger opp instruksens punkter, i samsvar med fastsatt politikk, forpliktelser og foretatte prioriteringer fra eier i det enkelte år. 2. Avtaler Helse XX RHF skal inngå rammeavtaler med universiteter og høyskoler og arbeide for at helseforetak det eier inngår særskilte avtaler med aktuelle universitet og høyskoler om helseforetakenes forsknings- og utdanningsoppgaver. Helse XX RHF kan også selv inngå nærmere avtale med universiteter og høyskoler. Avtalene bør gis en innretning som bidrar til et godt og resultatrettet samarbeid, være langsiktige og gi rammer for oppfølgingen av de enkelte års budsjetter. Aktuelle temaer: Bruk av fast eiendom/arealer, utstyr og andre formuesgjenstander, tilrettelegging for forskning og innovasjon og rettigheter til forskningsresultater, undervisningstilbud, praksisplasser, pasienttilgang, kombinerte stillinger, studentveiledning, studentenes rettigheter og forvaltning, drift og vedlikehold av lokaler og utstyr. Dersom partene ikke finner grunnlag for å inngå avtale, skal saken legges frem for foretaksmøte. 3. Salg av eiendom Foretak må ved salg, pantsetting eller på annen måte disponering av faste eiendommer hvor universitet eller høyskole har rettigheter, sørge for at disse blir ivaretatt. 4. Samarbeidsorgan Helse XX RHF skal i samarbeid med universitetene og høyskolene i helseregionen opprette samarbeidsorgan. Samarbeidsorganet skal behandle saker om forskning, innovasjon og utdanning og styrke forholdet mellom disse. Helseregion XX oppretter ett eller to samarbeidsorgan. Ved opprettelse av to samarbeidsorgan, velges en av to modeller; ett samarbeidsorgan med universitetene (om forskning, utdanning og innovasjon) og ett med høyskolene (om forskning, utdanning og innovasjon), eller ett om forskning og innovasjon og ett om utdanning (med universitetene og høyskolene representert i begge). Helse XX RHF må sørge for at arbeidet i samarbeidsorganene koordineres.

16 Samarbeidsorganene skal ha medlemmer oppnevnt av universitetene og/eller høyskolene og Helse XX RHF. Sammensetningen skal baseres på prinsipp om likeverdighet mellom partene. Norges forskningsråd skal gis observatørstatus i samarbeidsorganene. Samarbeidsorganene skal utarbeide forslag til mandat og rammeavtale som spesifiserer organiseringen av organets ledelse og hvilke arbeidsoppgaver som bør gis til organet. Mandat og rammeavtale skal vedtas av styret for Helse XX RHF. I samarbeidsorganene drøftes saker av felles interesse. Helse XX RHF bør ta del i planlegging universiteter og høgskoler gjør som berører forskning, innovasjon og utdanning i spesialisthelsetjenesten og skal sørge for at universiteter og høyskoler kan ta del i foretakets planlegging innen virksomheten som berører forskning, innovasjon og utdanning. Samarbeidsorganene skal være rådgivende for Helse XX RHFs besluttende organer i saker som gjelder forskning, innovasjon og utdanning. Innen utdanning skal samarbeidsorganene vurdere innhold, dimensjonering og endringer i utdanningen på grunnlag av behov i helse- og omsorgstjenesten i regionen og gi tilbakemelding til styret for Helse XX RHF, universitetene og høyskolene. Det regionale samarbeidsorganet med universitetene, alternativt det regionale samarbeidsorganet om forskning, avgir, på bakgrunn av en samlet vurdering, innstilling til styret for Helse XX RHF om tildelingen av det statlige øremerkede, delvis resultatbaserte tilskuddet til forskning i helseforetakene. Innstillingen må ses i samsvar med gjeldende oppdragsdokument fra eier i det enkelte år. Innstillingen om fordeling av midler krever støtte fra et flertall blant medlemmene oppnevnt fra universiteter og høyskoler og blant medlemmene oppnevnt fra Helse XX RHF.

17 Instruks fra Helse- og omsorgsdepartementet til styret i Helse Sør-Øst RHF om forholdet til universitet og høgskoler (revidert 30. mai 2004) 1. Forskning relatert til universiteter og høgskoler 2. Undervisning 3. Universiteters og høgskolers eierskap og rettigheter til arealer 4. Avtaler 5. Salg av eiendom 6. Planlegging 7. Samarbeidsorgan 8. Saker av vesentlig betydning 9. Årlig melding til departementet 1. Forskning relatert til universiteter og høgskoler Helse Sør-Øst RHF skal i relasjon til universiteter og høgskoler påse at helseforetak det eier, legger til rette for og medvirker til medisinsk og helsefaglig forskning i samsvar med fastsatt forskningspolitikk, forpliktelser og foretatte prioriteringer fra overordnede politiske organer og oppdragsgivere i det enkelte år. 2. Undervisning Helse Sør-Øst RHF skal påse og legge til rette for at helseforetak som Helse Sør-Øst RHF eier, sørger for at universitetenes og høgskolenes behov for undervisning, opplæring og veiledning av helsefaglige studenter dekkes i samsvar med fastsatt utdanningspolitikk, eksterne forpliktelser og foretatte prioriteringer fra overordnede politiske organer og oppdragsgivere i det enkelte år. 3. Universiteters og høgskolers eierskap og rettigheter til arealer Som vedlegg til denne instruksen er tatt med oversikt over rettigheter som staten ved universiteter og høgskoler har til arealer i de foretak som Helse Sør-Øst RHF eier, jf. vedtekter for Helse Sør-Øst RHF 13, andre ledd. 4. Avtaler Helse Sør-Øst RHF skal inngå rammeavtaler med universiteter og høgskoler og arbeide for at helseforetak Helse Sør-Øst RHF eier inngår nærmere avtaler med aktuelle universitet og høgskoler om helseforetakenes forsknings- og utdanningsoppgaver og de tjenester som skal ytes. Helse Sør-Øst RHF kan selv inngå nærmere avtale med universitet og høgskoler. Det skal legges vekt på at avtalene gis en innretning som bidrar til godt og resultatrettet samarbeid. Avtalene forutsettes som utgangspunkt å være langsiktige og gi rammer for oppfølgingen av de enkelte års budsjetter. Aktuelle temaer: bruk av fast eiendom, utstyr og andre formuesgjenstander, tilrettelegging for forskning og rettigheter til forskningsresultater, undervisningstilbud, praksisplasser, pasienttilgang, kombinerte stillinger, studentveiledning, studentenes rettigheter og

18 forvaltning, drift og vedlikehold av lokaler og utstyr. Dersom partene ikke finner grunnlag for å inngå avtale skal saken legges frem for foretaksmøtet. 5. Salg av eiendom Foretak kan ikke selge, pantsette eller på annen måte disponere over faste eiendommer hvor universitet eller høgskole har rettigheter, uten etter skriftlig samtykke fra Kunnskapsdepartementet, eller den departementet gir myndighet. 6. Planlegging Helse Sør-Øst RHF skal sørge for at universiteter og høgskoler kan ta del i foretakets planlegging innen virksomheten som berører undervisning og forskning. 7. Samarbeidsorgan Helse Sør-Øst RHF skal i samarbeid med henholdsvis Universitetet i Oslo og høgskolene i helseregionen opprette samarbeidsorganer. I samarbeidsorganene drøftes saker av felles interesse. Samarbeidsorganene skal være rådgivende for Helse Sør-Øst RHFs besluttende organer i saker som gjelder forskning og utdanning. Samarbeidsorganene skal ha medlemmer oppnevnt av universitetet eller. høgskolene og Helse Sør-Øst RHF. Samarbeidsorganene skal være sammensatt ut i fra prinsippet om likeverdighet mellom partene. Norges forskningsråd skal ha rett til å være representert som observatøri samarbeidsorganet mellom Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo. Samarbeidsorganene skal utarbeide forslag til mandat eller rammeavtale som spesifiserer organiseringen av organets ledelse og hvilke arbeidsoppgaver og fullmakter som bør gis til organet. Mandat eller rammeavtale skal vedtas i styret til Helse Sør-Øst RHF. Samarbeidsorganet mellom Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo behandler saker om fordeling av statlig øremerket tilskudd til forskning. På grunnlag av delegasjon fra styret i Helse Sør-Øst RHF treffer samarbeidsorganet mellom Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo beslutninger i saker om fordeling av statlig øremerket tilskudd til forskning overført Helse Sør-Øst RHF. Fordeling av midler skal skje i samsvar med gjeldende strategi og prioriteringer fra overordnede politiske organer og eiere i det enkelte år, jf pkt 1. Beslutninger om fordeling av midler i samarbeidsorganene krever støtte fra et flertall blant medlemmene oppnevnt fra universitetet og blant medlemmene oppnevnt fra Helse Sør-Øst RHF. Der beslutninger ikke er i samsvar med kravene over, eller der styret ikke ønsker å følge opp samarbeidsorganets beslutning, skal styret i Helse Sør-Øst RHF legge saken frem for foretaksmøtet til avgjørelse. 8. Saker av vesentlig betydning Saker som kan ha vesentlig betydning for et universitets eller en høgskoles rett til

19 og bruk av fast eiendom, utstyr og andre formuesgjenstander, for deres forskningseller undervisningsoppgaver eller for de tjenester som Helse Sør-Øst RHF eller helseforetak det eier skal yte, skal forelegges foretaksmøtet. De berørte universiteter og høgskoler skal trekkes inn i forberedelsen av saken Arlig melding til departementet Helse Sør-Øst RHF skal i sin årlige melding til departementet redegjøre for de undervisnings- og forskningsaktiviteter Helse Sør-Øst RHF og underliggende helseforetak det eier, har tatt del i det foregående år. Herunder skal det redegjøres for gjennomføring av de krav som er stilt til virksomheten i denne sammenheng. Meldingen skal inneholde en plan for undervisnings- og forskningsaktiviteter i samarbeid med universiteter og høgskoler og i egen regi for de kommende år.

20 Årsplan 2013 for Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo Side 1 av 1 Møte i SO Beslutningssaker Drøftingssaker Orienteringssaker Møte i arbeidsutvalget 11. januar og 15. februar Strategisk samordning mellom Helse Sør-Øst og UiO 8. mars Oppfølging forskningsstrategi for Ahus Jfr sak Resultat av faglig rapportering for 2012 Referater (RFU, AFN, RHFenes strategigruppe for forskning, NSG, Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering, forskningsdekanmøter, Regionalt utdanningsutvalg, SO med høgskolen Møte i SO Beslutningssaker Drøftingssaker Orienteringssaker Møte i arbeidsutvalget 15. mars og 3. mai Strategisk samordning mellom Helse Sør-Øst Evaluering av søknads- og Utlysning av forskningsmidler for mai og UiO vurderingsprosessen. Inven2 - status Møte i SO Beslutningssaker Drøftingssaker Orienteringssaker Møte i arbeidsutvalget 7. juni og 30. august Møteplan 2014 Tildeling av forskningsmidler 2014 Strategisk samordning mellom Helse Sør-Øst og 27. september UiO Møte i SO Beslutningssaker Drøftingssaker Orienteringssaker Møte i arbeidsutvalget 11. oktober og 22. november Tildeling av forskningsmidler desember

21 Saksframlegg Møte: Samarbeidsorganet for Helse Sør - Øst RHF og Universitetet i Oslo Dato: 7. desember 2012 Saksbehandler: Mette Sollihagen Hauge Sak nr. 42 a Strategisk samordning mellom Helse Sør - Øst og Universitetet i Oslo Som en oppfølging av Helse Sør - Øst sin forskningsstrategi for ble det utarbeidet en plan for strategisk samordning mellom Helse Sør - Øst og UiO. Samarbeidsorganet for Helse Sør - Øst og Universitetet i Oslo etablerte i denne forbindelse en koordineringsgruppe i 2010, som igjen organiserte samordningsarbeidet gjennom arbeidsgrupper. Tabellen nedenfor gir en kort oversikt over status for arbeidet pr 30.november ARBEIDSGRUPPER STATUS FOR ARBEIDET Pågående arbeid med avtaler Bibliotektjenester Helseforskningsloven Areal Virksomhetsoverdragelse fra OUS til UiO avventes beslutning i OUS. Forhandlinger om avtale mellom UiO og OUS. Oppfølging på ledelsesnivå UiO og OUS. Pågående arbeid om felles organisering og avtaler Biostatistikk Internasjonalisering, herunder EU - kontor Senter for biostatistikk og epidemiologi UiO og OUS har en omforent forståelse om plan for organisering og drift av Senter for biostatistikk og epidemiologi. Man forventer ferdigstillelse av avtaler innen utgangen av året. Man forventer videre å få kunngjort utlysningen av stillingen som daglig leder innen utgangen av året. En midlertidig daglig leder vil være på plass fra januar 2013 inntil den permanente stillingen er besatt. Enhet for ekstern forskningsfinansiering Det arbeides med å komme til felles forståelse mellom UiO og OUS om hvordan enheten skal organiseres og drives. Arbeid med oppfølging i regi av Samarbeidsorganet Kjernefasiliteter IKT Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet (AU SO) gitt oppgaven med oppfølgingsarbeid med utvikling av veikart og koordinering. Det foreligger nå et revidert utkast til mandat, samt forslag til sammensetning av arbeidsgruppe for videre arbeid. Jfr Sak Arbeidsgruppens anbefaling var som følger: - Felles IT- infrastruktur for forskning (nytt Forskernett Pluss ) - Utvikling av IKT - verktøy tilknyttet biobank/helseregistre - Samordne og utvikle felles (IKT-basert) forskningsadministrativt system. I Samarbeidsorganets møte 9. mars 2012 ble det besluttet at

22 anbefalingene fra arbeidsgruppen måtte til bred vurdering i Helse Sør- Øst og UiO før vider samordningsarbeid kan finne sted. Regionalt biobanksenter Arbeidsgruppens anbefalte okt at et regionalt biobanksenter videreutvikles i forlengelsen av lagringsfasilitetene ved Myren verksted. Arbeid med regionalt biobanksenter fortsetter etter mandat godkjent av Samarbeidsorganet i møte av 9. mars Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet ble gitt koordinerings-rollen med å nedsette arbeidsgruppe. Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet og dir. Camilla Stoltenberg, Folkehelse-instituttet, utgjør styringsgruppen for arbeidsgruppen. Arbeidsgruppe for regionalt biobanksenter har avholdt tre møter høsten 2012 og har som mål å komme med en anbefaling innen våren Gjenstående arbeid i regi av koordineringsgruppen Komparativ medisin Undervisning Arbeidsgruppe har levert rapport med anbefalinger 1. november då. Rapporten skal behandles i koordineringsgruppen før fremleggelse i Samarbeidsorganet. Arbeidsgruppe nedsettes etter at utdanningsstrategien for OUS er ferdigstilt og godkjent av styret ved OUS. Inngåtte avtaler/ avsluttet arbeid IPR HMS Samarbeidsavtale om fordeling av rettigheter og eierskap til innovasjoner mellom UiO og OUS av er vurdert å være tilpasset dagens situasjon. Samordningsavtale mellom UiO og OUS inngått 30.mars 2012 (Arbeid med utforming av veiledning gjenstår). Biobank Samarbeidsavtale mellom UiO og OUS inngått 30.mars 2012 (intensjonsavtale). Kombinerte stillinger Avtale mellom UiO og OUS inngått 30. mars Anskaffelser Rapport med oversikt over muligheten for felles anskaffelse på lokalt nivå for OUS og UiO.

23 6. november 2012 FORSLAG TIL NASJONALT SATSINGSOMRÅDE HELSETJENESTEFORSKNING Sammendrag Kunnskap om effektive måter å organisere, lede, finansiere og levere helsetjenester med høy kvalitet, er viktig for å utvikle en god helsetjeneste. I dag foregår det helsetjenesteforskning en rekke steder i Norge, men miljøene er små, lite koordinerte og for en stor del er forskningen basert på kortsiktige prosjektbevilgninger. Det er dessuten en utfordring å knytte denne forskningen tettere til klinisk virksomhet og forskning i sykehusene og i kommunene. Kort oppsummert er målet med en nasjonal strategi å: skape robuste fagmiljøer innen helsetjenesteforskning, styrke den klinikknære helsetjenesteforskningen i helseforetakene, etablere en felles infrastruktur for å lette tilgangen til data for helsetjenesteforskning og relatert helseforskning, skape en bedre integrering mellom universitetene og helseforetakene og, legge til rette for en forskningsaktivitet med forankring mot kommunene. Dette for å gi et bedre grunnlag for å levere tjenester med høy kvalitet tilpasset befolkningens behov, og kritisk følge utviklingen av helsetjenestetilbudet og nytten for pasientene og samfunnet. Vi peker på fem sentrale forskningsområder som en satsing på helsetjenesteforskning bør inkludere: 1. Kvalitet og pasientsikkerhet 2. Pasientbehandling, pasientforløp og samhandling 3. Behov og brukermedvirkning 4. Styring og ledelse av og i helsetjenesten 5. Fordeling, organisering og finansiering av helsetjenester En koordinert satsing på helsetjenesteforskning bør skje med utgangspunkt i en nasjonal koordinator og et nasjonalt nettverk. Forskningsmiljøene i Norge er små, og det er nødvendig med en felles satsing for å bygge opp kompetanse innen et fagområde som er heterogent. En koordinator skal bidra til nasjonal samordning og koordinering slik at sektorens samlede ressursinnsats på området utnyttes best mulig. På kort sikt har et koordinerende miljø ansvar for å utvikle en nettside, å skape møteplasser, og å koordinere et nasjonalt nettverk. På lengre sikt bør en nasjonal satsing inkludere en felles utlysning av forskningsmidler i samarbeid med Forskningsrådet, slik for eksempel dette er gjort i Storbritannia. Det bør også vurderes å opprette kombinerte stillinger mellom universitet og helseforetak etter mønster fra kombinerte kliniske stillinger.

24 1. Innledning 1.1. Oppdragsgiver, mandat og arbeidsform I brev datert 9. mai 2012 nedsatte Samarbeidsorganet for Helse Sør-Øst og Universitetet i Oslo en nasjonal skrivegruppe. Denne gruppen ble bedt om å utarbeide et grunnlagsdokument, som skal utgjøre beslutningsgrunnlaget når Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) skal ta stilling til om forskning innen helsetjenesteforskning skal anbefales som et nasjonalt satsingsområde. Skrivegruppen har hatt følgende sammensetning: Hilde Lurås (leder), Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Akershus universitetssykehus/universitetet i Oslo Jan Frich, Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo/Oslo universitetssykehus Bjørn Engum, Universitetssamarbeidet Helse Nord RHF NST, Universitetetssykehuset i Nord-Norge Jon Magnussen, Samarbeidsorganet Helse Midt-Norge RHF NTNU Torhild Heggestad, Samarbeidsorganet Helse Vest RHF Helse Bergen/Universitetet i Bergen Oppnevningsbrevet ga følgende mandat: De nasjonale forskningssatsingene i regi av NSG skal organiseres som et nettverk av forskningsmiljøer innen et temaområde. Nettverket skal for eksempel samarbeide om utnyttelse av infrastruktur, gjennomføring av nasjonale forskningsprosjekter med felles publisering og avholde faglige og strategiske møter. Skrivegruppen ble spesielt bedt om å: Foreslå en egnet organisering for en nasjonal forskningssatsing innen helsetjenesteforskning Vurdere en evt. avgrensning av nettverket med hensyn til deltagende forskningsmiljøer Foreslå faglig innhold i forskningsnettverket Foreslå målsetting for forskningsnettverket Foreslå et realistisk budsjett for drift av forskningsnettverket (maks. 1,5 mill kr per år) Skrivegruppen ble bedt om å levere et utkast til grunnlagsdokument til arbeidsutvalget for NSG innen 1. oktober 2012, og en endelig versjon av dokumentet innen 20. oktober 2012 slik at det kan behandles av NSG i møte 2. november Alle medlemmene i skrivegruppen har arbeidet aktivt og levert skriftlige bidrag til sluttdokumentet. Gruppen har hatt to fellesmøter. Alle medlemmene i gruppen er enige i innholdet i dokumentet, inkludert definisjoner og anbefalinger. 2

25 1.2. Bakgrunn Helsetjenesten bruker en stor andel av samfunnets ressurser, og den demografiske utviklingen og endringer i sykdomspanoramaet innebærer at denne andelen med all sannsynlighet vil øke. Den teknologiske utviklingen åpner for stadig nye behandlingsformer, samtidig som befolkningens forventninger øker. Utfordringene med å utforme innholdet, organisere og finansiere helsetjenesten, er følgelig mange og store. Dette utfordringsbildet er møtt gjennom en rekke reformer; innsatsstyrt finansiering (1997), fritt sykehusvalg (2001), helseforetaksreformen (2002), styrking av pasientrettigheter og prioriteringsprinsipper ( ), og nå senest gjennom Samhandlingsreformen som ble innført i Det er tre hovedbegrunnelser for samhandlingsreformen: Pasientenes behov for koordinerte tjenester blir ikke møtt godt nok Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Den demografiske utviklingen og endringen i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne Det pekes videre på at nye måter å organisere og lede helsetjenesten på, er sentrale virkemiddel for å løse utfordringene helsevesenet står overfor. Økt vektlegging av primærhelsetjenesten er særlig framhevet. Målet er at spesialisthelsetjenesten skal avlastes slik at den blir bedre i stand til å ivareta sine spesialiserte funksjoner. Samtidig legges det opp til økt egenomsorg, og at brukeren/pasienten får en styrket rolle. Departementet har nylig lagt frem en strategi for samhandlingsforskning, som legger vekt på hvordan forskning på helsetjenesten vil kunne bidra til å oppnå samhandlingsreformens målsetninger (Helse- og omsorgsdepartmentet 2012). Likeledes pekes det på behovet for å organisere denne forskningen i forskningsnettverk med regional og nasjonal forankring, slik at noen miljø kan fungere som faglige «lokomotiv», og på den måten bidra til nasjonal kunnskapsoppbygging og koordinering. Videre er en viktig målsetning med forskningssatsingen «Flere aktive og sunne år» fra Forskningsrådet å bidra til å styrke forskningsinnsatsen for å nå to av Forskningsmeldingens strategiske mål: 'Bedre helse og helsetjenester' og 'Velferd og forskningsbasert profesjonsutøvelse' (Forskningsrådet 2012). Samhandlingsreformen, den nye Folkehelseloven og Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) er alle sentrale styringsdokumenter som skal bidra til mer effektive helsetjenester tilpasset befolkningens behov. I tillegg har Regjeringen bebudet at den høsten 2012 vil fremme en Stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten, og det ventes også en melding om elektronisk samhandling. Det er dermed gitt en rekke overordnede føringer for endringer i tjenesteinnhold og organisering av sektoren. Samtidig er det et stort behov for mer kunnskap om hvordan helsetjenesten bør utformes for å nå målet om et mer effektivt, godt og trygt tilbud. Økt satsing på helsetjenesteforskning vil bidra til å framskaffe slik kunnskap. Den klinikknære helsetjenesteforskningen i spesialisthelsetjenesten må styrkes for å sikre størst mulig grad 3

26 av relevans. For å oppnå en helhetlig tilnærming der ulike perspektiver ses i sammenheng, må man inkludere tilnærminger på ulike nivå: mikro- (pasient/helsearbeider), meso- (organisasjon) og makronivå (nasjonalt system). En dreining av perspektivet fra analyse av enkeltepisoder til helhetlige og langsiktige pasientforløp, forutsetter også nytenking både når det gjelder metoder og data-arkitektur. Tjenestene er i konstant endring, med mange parallelle utviklingsprosjekt og løsningsstrategier, noe som skaper et stort behov for forskningsbasert evaluering og følgeforskning. Systematisert spredning av «beste praksis» og læring av andres erfaringer, er viktig, og behovet for nytenking er stort. De regionale helseforetakene har utarbeidet en felles handlingsplan for innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren der innovasjon blir definert som en ny eller forbedrer vare, tjeneste, produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som utgjør en gjenbrukbart konsept 1. Innovasjon handler altså også om å utvikle og prøve ut nye måter å organisere og tilby tjenester på. Helsetjenesteforskning er således også sentralt for å nå målet om mer innovasjon. 1.3 Helsetjenesteforskning - definisjon og karakter Helsetjenesteforskning kan, slik det blant annet gjøres av Forskningsrådet, defineres som 2 : Health services research is the multidisciplinary field of scientific investigation that studies how social factors, financing systems, organisational structures and processes, health technologies, and personal behaviours affect access to health care, the quality and cost of health care, and ultimately our health and well-being 3. Helsetjenesteforskningen utføres med utgangspunkt i flere disipliner: i hovedsak av forskere med medisinsk/helsefaglig, samfunnsvitenskapelig eller økonomisk/administrativ fagbakgrunn. Forskningen vil både kunne benytte kvalitative og kvantitative metoder. Generelt er det slik at det teoretiske grunnlaget og den metodiske tilnærmingen som velges, er bestemt av hvilket problem som skal belyses, og hvilket forskningsspørsmål som stilles. Bidrag fra flere fag kan derfor være nødvendig for en bred belysning og analyse av et problemkompleks 4. Helsetjenesteforskningens sammensatte karakter medfører et særlig behov for teambygging og koordinering på tvers av ulike fagfelt. Problemstillingene som skal 1 Se også Helse- og omsorgsdepartementets Samhandlingsstrategi : Innovasjon knyttet til samhandling kan forstås som innovasjon for å understøtte helhetlige pasientforløp og bedre samhandling mellom den kommunale helse- og omsorgssektoren og spesialisthelsetjenesten. 2 Denne definisjonen ligger svært nær Helse- og omsorgsdepartementets definisjon av samhandlingsforskning slik det fremkommer i Samhandlingsforskningsstrategien : Samhandlingsforskning er forskning der en i et pasientforløpsperspektiv skal etablere ny kunnskap om hvordan organisatoriske, kulturelle, økonomiske, teknologiske og kompetansemessige suksesskriterier og barrierer i tjenestene virker for å understøtte samhandlingsreformens målsettinger. 3 Denne definisjonen benyttes i siste versjon av program for helse- og omsorg i NFR, og i det nye policy briefet om HSR i Europa. For flere definisjoner, se: 4 Ref. definisjonen i PubMed: The integration of epidemiological, sociological, economic, and other analytic sciences in the study of health services. Health services research is usually concerned with relationships between need, demand, supply, use, and outcome of health services. The aim of the research is evaluation, particularly in terms of structure, process, output, and outcome. 4

27 Samfunnsvitenskap Organisasjonsfag Økonomi/Adm. fag Epidemiologi Medisin/helsefag analyseres, er oftest komplekse med behov for en tverrfaglig kompetanseprofil for å fremme de beste løsningene. For å oppnå en best mulig effekt med en syntese av ulike tilnærminger, kreves det derfor aktiv understøtting av det tverrfaglige. Helsetjenesteforskning Figur 1 Framstilling av helsetjenesteforskningens sammensatte og tverrfaglige karakter 1.4 Datagrunnlag og struktur Norge har særlige fortrinn for gjennomføring av gode registerstudier, både fordi vi har en oversiktlig befolkning og fordi vi har mange landsdekkende systemer. Det finnes flere store epidemiologiske befolkningsundersøkelser som dels er samlet i en felles database (CONOR), noen spesifikke sykdomsregistre, et nasjonalt reseptregister, ulike befolkningsregistre (SSB), samt registre over hvordan og hvor pasienter er behandlet. Med data fra Norsk pasientregister (NPR) er det mulig å følge pasientenes vei i spesialisthelsetjenesten mellom institusjoner og over tid, mens KUHR er et register med personidentifiserbare data om alle refusjoner for helsetjenester (bl.a. allmennleger og spesialister utenom sykehus). Det finnes også data fra den kommunale pleie- og omsorgssektoren (IPLOS). Det har også vært en stor satsing på etablering av ulike kvalitetsregistre som kan gi grunnlag for å følge opp resultatog kvalitetsmål. Det er således mange viktige forutsetninger på plass for god helsetjenesteforskning i Norge. Det er også erfaring for at aktiv bruk av registre også bidrar til økt datakvalitet. Det er likevel mange utfordringer knyttet til effektiv utnyttelse av de datakildene som eksisterer: 1) Datakildene er segmenterte og bygget opp innenfor adskilte organisatoriske enheter. Pasientforløpsforskning som krever kobling av data fra flere kilder og på tvers av nivåer og enheter, er utfordrende både juridisk og teknisk. 2) Aktivitet og ressursbruk må 5

28 sees i sammenheng med resultatmål. Resultatmål på pasientnivå finnes i noen grad i kvalitets- og sykdomsregistre, men fortsatt er det krevende å skaffe relevante utfallsmål med tilstrekkelig kvalitet og dekningsgrad. Igjen er kobling av datakilder en utfordring. 3) Infrastruktur for utlevering og kobling av data fra forskjellige kilder finnes i liten grad. Forskere må søke om data fra hver kilde for seg, og informasjon om innhold og kvalitet i registrene er ofte ufullstendig. Utleverings-rutiner og -regler varierer fra kilde til kilde. Kobling og kvalitetssikring av data blir ivaretatt av de ressurser den enkelte forsker måtte ha tilgjengelig. Det er følgelig behov for etablering av en felles infrastruktur for å lette tilgangen til data for helsetjenesteforskning og relatert helsefaglig forskning. Man kan f.eks vurdere en modell tilsvarende den som de regionale helseforetakene har etablert knyttet til oppretting og forvaltning av kvalitetsregistrene med et nasjonalt servicemiljø og regionale noder Beskrivelse av dagens situasjon for helsetjenesteforskning I 2009 ble det gjennomført en kartlegging av pågående og planlagte forskningsaktiviteter innenfor helsetjenesteforskning i Norge i regi av Forskningsrådet (Kjekshus og Lian 2009). Konklusjonen fra kartleggingen var at det foregår helsetjenesteforskning ved universitetene i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo, samt på en rekke av landets høyskoler. Det er også en betydelig aktivitet i instituttsektoren og på de fem regionale sentrene for omsorgsforskning som ble opprettet av departementet i I alle de regionale helseforetakene foregår det også enkeltprosjekter innenfor denne typen forskning, men per i dag er det få rene helsetjenesteforskningsmiljø forankret i helseforetakene. Videre er det noen faste stillinger innenfor helsetjenesteforskning ved universiteter og høyskoler, og noen faste stillinger i helseforetakene, men for en stor del er forskningsaktiviteten basert på kortsiktige prosjektbevilgninger. Det fremstår dermed et bilde av en aktivitet som er fragmentert og lite koordinert. Denne konklusjonen gjenfinnes også i Forskningsrådets evaluering av biologi, medisin og helsefag (Forskningsrådet 2011), og i Helse- og omsorgsdepartementets nye samhandlingsforskningsstrategi (Helse- og omsorgsdepartementet 2012). Det kan med utgangspunkt i dette argumenteres for at Norge trenger forskningsmiljø som kan drive langsiktig helsetjenesteforskning av høy internasjonal kvalitet og med stor relevans for helsetjenesten. 6

29 2. Styrking av helsetjenesteforskningen i Norge Vi vil peke på fem områder hvor det er særlig aktuelt å styrke helsetjenesteforskningen Kvalitet og pasientsikkerhet Ett av de sentrale grunnlagene for tenkningen rundt kvalitet tar utgangspunkt i et sett av dimensjoner, med mål om at tjenestene skal være: Virksomme, trygge, involvere brukerne, være samordnet og preget av kontinuitet, utnytte ressursene på en god måte, og være tilgjengelige og rettferdig fordelte. Om tjenestene er virksomme kan studeres på ulike nivå, fra utfalls- eller resultatmål på pasient-/pasientgruppenivå til organisasjons- og systemnivå. Det satses fortsatt på videreutvikling av nasjonale systemer for kvalitetsmåling i form av indikatorer (Kunnskapssenteret 2011). Generelt bør mål for kvalitet på systemnivå også være utgangspunkt eller korrektiv for studier av (reell) effektivitet, og kanskje finansielle fordelingsmodeller («pay for performance»). Den nasjonale strategien for kvalitetsutvikling (Sosial- og helsedirektoratet 2005), er nå fulgt opp med Pasientsikkerhetskampanjen fra Selv om denne følges av monitoreringer, er det behov for forskning omkring effekter av tiltak for å bedre pasientsikkerheten. Man bør få mer systematisk viten både om hva som er typiske uheldige hendelser eller risikosituasjoner, hva som virker av forebyggende tiltak, og hva som fremmer/hemmer læring av egne og andres feil. Studier av kjente risikopunkter som overganger mellom ulike ledd i kjeden av et pasientforløp, fortjener også større oppmerksomhet. Forskning omkring pasientenes opplevelse av å være utsatt for unødig skade vil være nyttig, og også å se på effekter av tiltak der en søker å nyttiggjøre seg pasienterfaringer inn i forbedringsarbeid. Forhold rundt åpenhet for risiko og for å varsle om feil og mangler, er andre aktuelle temaer. Hvordan en kan bygge en lærende kultur, hvordan helsepersonell og organisasjoner tilegner seg ny kunnskap og hvordan spesifikke kliniske tiltak som er funnet kostnadseffektive kan implementeres på en effektiv måte, er andre sentrale temaer. Denne typen helsetjenesteforskning betegnes ofte translasjonsforskning (T2). Begrepet viser til den tradisjonelle translasjonsforskningen (T1) som skal sørge for at kunnskap fra basalforskning omsettes til klinisk nyttige tiltak. T2 skal sikre at klinisk nyttige tiltak blir tatt i bruk i helsetjenesten. Behovet for gode løsninger og forebyggende strategier for pasienter med sammensatte og langvarige lidelser, vil forsterkes. For å møte befolkningens behov også i framtida, blir det vesentlig å sikre at disse behovene avspeiles i kompetanseprofilen for tjenesteyterne. En mer begrenset ressurstilgang, også av personell, gjør det helt nødvendig å finne gode modeller for prioritering både på et overordnet nivå og mellom pasientgrupper. Ennå gjenstår studier av reell prioriteringspraksis, og modeller som trekker konsekvenser ved å påvirke ressursfordelingen mellom fagområder og pasientgrupper. Likhetsprinsippet har stått sterkt i norsk helsepolitikk, samtidig som det blir påvist store, og til dels uforklarte, variasjoner i bruk av tjenester. Tilgjengelighet og nærhet er sentrale problemstillinger i diskusjonen om sykehusstruktur og sentralisering. Fortsatt er det store 7

30 utfordringer knyttet til å frambringe et solid kunnskapsgrunnlag som kunne bidra til å forløse arbeidet med å utforme framtidsrettede lokalsjukehus. Eksempler på relevante forskningsspørsmål: Hvordan definere kvalitet (medisinsk, pasient/pårørende opplevd, ansatt opplevd)? Hvordan varierer kvaliteten i tjenestene, helsegevinstene og kostnadene med ulike organisatoriske forhold (volum, sykehusstruktur, styringsmodeller, samhandlingstiltak etc) Hvilke tiltak kan iverksettes for å sikre at kostnadseffektive kliniske tiltak faktisk blir tatt i bruk i praksis? Hvilke effekter har bruk av nasjonale indikatorer på kvalitetsforbedring i praksis? Hva betyr forskjellene i forbruksrater mellom grupper og områder ulike behov eller supplerende alternative tilbud? 2.2. Pasientbehandling, pasientforløp og samhandling Det er behov for å koble den kliniske forskningen tettere mot helsetjenesteforskningen. Dette kan skje gjennom å inkludere et økonomisk perspektiv (kost/nytte), et organisatorisk perspektiv (betingelser for implementering), eller et brukerperspektiv (behov for, bruk av og tilfredshet med tjenesten) i den kliniske forskningen. Forskning som analyserer betingelser for gode pasientforløp og god samhandling, og ser på konsekvenser for ressursbruk og pasientutfall innad i spesialisthelsetjenesten og mellom de to forvaltningsnivåene, er også sentralt. Eksempler på relevante forskningsspørsmål kan være: Hva kjennetegner gode pasientforløp, og hvilke organisatoriske og finansielle virkemidler vil bidra til at slike blir virkeliggjort? Kan behandling av enkelte pasientgrupper flyttes fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten? I så fall, hvordan kan det iverksettes, organiseres og finansieres? Og hvilke konsekvenser har det, faglig og ressursmessig? Er det kostnadseffektivt å innføre en ny teknologi eller en ny behandlingsmetode? Hva er gjeldende praksis ved ulike RHF/HF eller internasjonalt for behandling av bestemte pasientgrupper, hva forklarer eventuelle forskjeller og hva er faglige og økonomiske konsekvenser av eventuelle forskjeller? Behov og brukermedvirkning Forskning som søker forklaringer på hva som påvirker befolkningens behov, etterspørsel etter og forbruk av tjenester, vil være viktig for planlegging og dimensjonering av tjenestene. Forskningen kan være avgrenset til deler av helsetjenesten, til ulike pasientgrupper (diagnostiske, sosiodemografiske, etniske), eller til ulike geografiske områder. Antall pasienter med langvarige helseplager øker i takt med økende alder i befolkningen og bedret behandlingstilbud. Det er en fundamental forskjell på behandling av et episodisk helseproblem og en langvarig tilstand. På mange måter er den viktigste aktøren pasienten 8

31 selv, men for å kunne ta en aktiv rolle i behandlingen, må pasienten ha tilgang til informasjon om medisinske vurderinger og planer for behandling og oppfølging. Både lovverk, forskrifter og politiske reformer vektlegger at brukerne skal involveres i utformingen av helsetjenesten. Sterkere brukermedvirkning er vist å gi bedre etterlevelse av medisinske råd, bedre helse og funksjon, og redusert helsetjenesteforbruk. Likevel er reell brukermedvirkning fortsatt en stor utfordring for en tjeneste som er forankret i episodiske tilbud og akuttmedisin. Mangelfullkunnskap, ferdigheter og verktøy for å understøtte pasienten som en likeverdig aktør, fører lett til passivisering. Det mangler lavterskel systemer for at pasienter kan tilpasse helsetjenester til sin hverdag, stille spørsmål, endre time eller gi tilbakemelding om feil eller uheldige opplevelser. Det er også et stort paradoks at tiltak som vi vet er nyttige, ikke blir systematisk implementert i helsetjenesten. Helsetjenesteforskningen har en stor oppgave i å klargjøre hvilke modeller, verktøy og metoder som understøtter reell brukermedvirkning. Eksempler på forskningsspørsmål kan være: Hvilke forhold påvirker befolkningens behov, etterspørsel og forbruk av helsetjenester? Hvilke modeller for brukermedvirkning på systemnivå er egnet til å involvere brukere? Hvilke effekter har brukermedvirkning på andre kvalitetsmål som effektivitet, rettidighet og trygghet i tjenestene? Styring og ledelse av og i helsetjenesten Helsetjenesten har gjennomgått en utvikling hvor tradisjonelt dominerende byråkratiske og profesjonelle styringsprinsipper er blitt supplert eller erstattet med markedsbaserte systemer (ofte kalt New Public Management). I tillegg er nye aktører kommet til, og mer hierarkiske styringsmodeller introdusert. Resultatet er et komplekst styringssystem. Det er vanskelig å forutsi hvordan dette påvirker individers (både pasienter, pårørende og de som arbeider i helsetjenesten) beslutninger og handlinger, hvordan de ulike organisasjonene utvikler seg, og i hvilket omfang de ulike styrings- og ledelsesmodellene virker fremmende for helsetjenestens målsettinger og den enkelte pasients helse. Videre finnes det lite kunnskap om fordelingen mellom offentlige og private tjenesteleverandører og om de driftsmessige fordeler og ulemper ved de ulike modellene. Eksempler på relevante forskningspørsmål kan være: Bestiller utfører modellen i samhandlingen: Er den hemmende eller fremmende for bedre samhandling? Vil modellen kunne føre til at enkelte pasientgrupper ikke får et godt medisinsk tilbud? Ledelse og organisering av og i sykehus: Hvordan kan en finne fram til ledelsesmodeller som ligger nært til der beslutninger faktisk fattes i det daglige? Hvordan kan en organisere tjenestene innen et foretak, for eksempel funksjonsfordeling eller geografisk modell, og hvilke konsekvenser har organiseringen for pasienter, pårørende og ansatte? 9

32 Er det enhetlig ledelse ved norske sykehus eller er aktiviteten organisert i fagsøyler? Hva kjennetegner de sykehus som har hvilke ledelsesmodeller? Hva er eventuelt til hinder for å få til enhetlig ledelse (som prinsipielt er vedtatt)? Fordeling, organisering og finansiering av helsetjenester Hvordan helsevesenet er organisert og finansiert påvirker fordeling og utnytting av ressursene, prioritering mellom pasientgrupper og i siste instans kvaliteten på og resultatet av helsetjenestens virksomhet. Endringer i rammevilkår vil innebære endringer i den enkeltes møte med helsevesenet, og dermed kunne påvirke pasientens helseutbytte av behandlingen som gis. Helsevesenet står sentralt i den norske velferdsstaten. Det er bygd opp med to forvaltningsnivå som organisatorisk er forskjellig, og som begge har kompliserte finansieringsordninger. Det kan stilles spørsmål ved om dagens ordninger ligger til rette for en smidig koordinering og samhandling om pasienten. Dermed trengs det forskning som gir mer kunnskap om sammenhenger mellom institusjonelle og strukturelle forhold og helsetjenestens kvalitet, effektivitet og tilgjengelighet. Likeledes er det behov for kunnskap om effekter av ulike måter å finansiere helsetjenester på. Samhandlingsreformen vektlegger forebygging. Imidlertid er det enkelte trekk ved den nåværende organiseringen og finansieringen av helse- og omsorgstjenestene som direkte motvirker igangsetting av forebyggende tiltak. Dette skyldes at forebygging er sektorovergripende, både innenfor og mellom de to nivåene i helsetjenesten, og mellom helsetjenesten og andre sektorer, men også at forebygging krever en langsiktighet langt utover et budsjettår. Positive gevinster av et tiltak vil således bare unntaksvis kunne måles i den virksomheten som organiserer og finansierer tjenesten, og bare unntaksvis er et budsjettår en relevant tidshorisont. Dette bidrar til spill mellom forvaltningsnivå, og til at virksomheter som ikke forventer en målbar bedriftsøkonomisk gevinst ikke prioriterer et tiltak selv om det fremstår som samfunnsøkonomisk lønnsomt. Eksempler på relevante forskningsspørsmål kan være: Hvilke konsekvenser har valg av finansieringsformer for tilgjengelighet, kvalitet og effektivitet, og for fordelingen av tjenester til ulike pasientgrupper, definert ut fra sykdom, sosiodemografiske forhold, etnisitet og bosted? Dersom de etablerte prioriteringsprinsippene skal få konsekvenser også for ressursfordeling på makro- og meso-nivå, hvordan skal man vekte ulike fagområder mot hverandre f eks mentale lidelser og avhengighetsproblematikk opp mot kronisk hjerte-/lungesykdommer eller kreft? Gir en kombinasjonen av innsatsstyrt finansiering og rammetilskudd av sykehus best helseutbytte for pasientene, eller er det andre ordninger som bør prøves ut? Hvilke konsekvenser har valg av politiske og administrative styringsmodeller for helsetjenestens evne til å nå sine mål? Og hva kan være alternative modeller? Hvordan kan en utforme en finansieringsmodell som bidrar til at samfunnsøkonomisk lønnsomme forebyggingstiltak blir prioritert? Hvordan kan helsetjenesten organiseres og ledes (i primærhelsetjenesten, i spesialisthelsetjenesten og i samhandling og koordinering mellom dem), hvis en skal ta på alvor at pasienten skal stå i sentrum? 10

33 3. En nasjonal strategi for helsetjenesteforskning Målet med en nasjonal strategi er å bidra til at det utvikles sterke fagmiljøer, til en styrking av den klinikknære helsetjenesteforskningen, og til en bedre integrering mellom universitetene og helseforetakene, men også legge til rette for en forskningsaktivitet med en forankring mot kommunene (samhandlingsforskning). En nasjonal strategi vil dessuten gi en bedre oversikt over ulike miljøer, noe som vil bidra til at miljøene kan samordne aktiviteten og lære av hverandre. En styrking av helsetjenesteforskningen vil også kunne gi en langt bedre utnyttelse av de mange datakilder som finnes i Norge. Forskning foregår i stadig større grad gjennom samarbeid på tvers av landegrenser, og en økende andel av ressursene til forskning fordeles på internasjonale konkurransearenaer. Selv om helsetjenesteforskningen må forankres i de institusjonelle rammene som gjelder i Norge, er det viktig å delta i det internasjonale samarbeidet for å sikre kvalitet og fornyelse i forskningen. En bedre koordinering og strategisk satsing vil kunne bidra til at norske forskere i større grad enn det som er tilfelle i dag, er attraktive samarbeidspartnere og når opp på den internasjonale konkurransearenaen Mål Målet med en nasjonal satsing på helsetjenesteforskning er å styrke omfang og kvalitet på helsetjenesteforskningen i Norge med vekt på følgende fem områder: 1. Kvalitet og pasientsikkerhet 2. Pasientbehandling, pasientforløp og samhandling 3. Behov og brukermedvirkning 4. Styring og ledelse av og i helsetjenesten 5. Fordeling, organisering og finansiering av tjenester 3.2. Delmål skape robuste fagmiljøer innenfor helsetjenesteforskning, styrke den klinikknære helsetjenesteforskningen i helseforetakene, etablere en felles infrastruktur for å lette tilgangen til data for helsetjenesteforskning og relatert helseforskning, skape en bedre integrering mellom universitetene og helseforetakene, og legge til rette for en forskningsaktivitet med en forankring mot kommunene 11

34 3.3. Organisering av satsingen I følge prosedyren for etablering av nasjonale satsingsområder, skal det pekes ut et koordinerende forskningsmiljø hvis Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning går inn for en ny satsing (NSG 2010). Helsetjenesteforskningens sammensatte karakter innebærer at dette er det viktigste innledende tiltaket som må på plass for å sikre at en nasjonal satsing lykkes. Nasjonal koordinator En koordinator eller et koordinerende miljø skal bla ha ansvar for å: Utvikle en nettside for å synliggjøre helsetjenesteforskning i Norge. En viktig hensikt med en nettside er å informere om aktuelle datakilder og forskningsmetoder, og om pågående helsetjenesteforskningsprosjekter. På nettsiden skal det også informeres om relevante forskerkurs og forskerskoler ved universiteter og høyskoler, samt forskningsutlysninger og konferanser i inn- og utland. Skape møteplasser, for eksempel i form av nasjonale konferanser 5 og workshops hvor forskere kan presentere egne studier, og internasjonale forskere på feltet inviteres. Koordinere et nasjonalt helsetjenesteforskningsnettverk bestående av forskere og forskningsmiljø fra alle regioner innenfor de ulike områdene av helsetjenesteforskningen. En nasjonal koordinator må ha tett dialog med Fagrådet som vil bli oppnevnt om helsetjenesteforskning får status som nasjonal satsing (ref. mandatet). Vi vil i tillegg foreslå at det pekes ut et arbeidsutvalg med en kontaktperson fra hver region som sammen med den nasjonale koordinatoren danner et operativt organ. Medlemmene i arbeidsutvalget bør plukkes fra fagrådet og ideelt ha tilknytning til regionale knutepunkt (se nedenfor). Nasjonalt helsetjenesteforskningsnettverk Nettverket skal bla ha ansvar for å: Finne ordninger som stimulerer til forpliktende forskningssamarbeid på tvers av regioner, disipliner og ulike deler av helsetjenesten. Yte veiledning og metodestøtte for å igangsette og gjennomføre studier innenfor helsetjenesteforskning. Bidra til at det utvikles komparative studier, og bidra til økt internasjonalt samarbeid innenfor helsetjenesteforskning. Arbeide for at en økende andel av helsetjenesteforskningen i Norge rettes inn mot internasjonale satsinger. Stimulere til rekruttering av helsetjenesteforskere. 5 For eksempel etter mønster fra Peter Hjorth symposiet som ble avholdt 19. september 2011 ( seomsorg%2fhovedsidemal) 12

35 Sammensetningen av et nasjonalt nettverk, og da særlig å sikre deltagelse fra alle regioner, er en kritisk suksessfaktor for at en skal lykkes med satsingen. Den nasjonale kartleggingen (Kjekshus & Lian 2009) og Forskningsrådets evaluering (2011) viser at det i alle regioner finnes forskere og forskningsmiljø innenfor helsetjenesteforskning, men at det ikke er ett tydelig kjernemiljø som peker seg ut i de fire regionene. Vi tror imidlertid at en nasjonal satsing er avhengig av en regional samordning, og vil derfor anbefale at de regionale helseforetakene peker ut et regionalt knutepunkt i hver region, gjerne som et samarbeid mellom universitetssykehusene og de medisinske fakultetene Mulige tiltak på lengre sikt Nasjonal utlysning av forskningsmidler De regionale helseforetakene deler årlig ut forskningsmidler til studier innenfor helsetjenesteforskning. Helse- og omsorgsprogrammet i Forskningsrådet er en annen viktig finansieringskilde. I tillegg tildeler private stiftelser som Helse- og rehabilitering, Sanitetskvinnene og Nasjonalforeningen for folkehelsen midler til enkelte studier. En fullstendig oversikt over finansieringskilder og pågående (og sluttførte) forskningsprosjekt innenfor helsetjenesteforskning, er ikke lett tilgjengelig. Man ville trolig oppnå en mer effektiv utnyttelse av forskningsmidlene om utlysningen i større grad enn i dag var koordinert. Dette ville sikret at en finansierte prosjekter innenfor hele mangfoldet av kunnskapshull, men det ville også i større grad enn i dag sikret at det ble satset på de forskningsprosjektene som har høyest kvalitet. Siden 1999 har National Institute for Health Research i Storbritannia organisert en felles satsing på helsetjenesteforskning langs disse linjene, og deres Health Services and Delivery Research (HS&DR) program er eksempler som vil kunne forsøkes ut også i Norge ( Kombinerte stillinger Det kan være utfordrende å bygge opp egne miljø innen helsetjenesteforskning med klinisk forankring helseforetakene. For å sikre en nærhet til sykehusenes kjernevirksomhet, og dermed at problemstillingene og områdene det forskes på har relevans for den kliniske virksomheten, er et mulig tiltak å opprette kombinerte stillinger som dels er knyttet til Universitetet, og dels til sykehusenes/ helsetjenesteforskningsmiljøet (både personer med hovedstilling på universitet og bistilling i helseforetak og motsatt). Denne modellen har en lenge hatt for vitenskapelige stillinger i klinikken. Forskerkurs som en nasjonal strategi Den faglige bredden som preger helsetjenesteforskningen, er en stor utfordring i forskerutdanningen fordi forskeropplæring krever et større tilbud av kurs enn hva det enkelte medisinske fakultet med rimelighet kan tilby. Det bør derfor samarbeides om å etablere felles nasjonale kurs som tilbys i PhD-programmene ved alle de medisinske fakultetene. Infrastruktur for nasjonal tilgang til dataregistre Det er behov for å etablere en felles infrastruktur for å lette tilgangen til data for helsetjenesteforskning og relatert helseforskning. Kompetansebehovene er knyttet både til datateknisk ekspertise for datauttrekk og kobling, «metadata»-systemer for beskrivelse av 13

36 dataelementer og datakvalitet, og til juridisk kompetane for å ivareta personvernet. Man kan f.eks vurdere en modell tilsvarende den som de regionale helseforetakene har etablert knyttet til oppretting og forvaltning av kvalitetsregistrene med et nasjonalt servicemiljø og regionale noder. Et slikt arbeid bør koordineres med andre lignende initiativ. Regionale kompetansesenter Hvis regionene finner det formålstjenlig kan en også tenkes seg etablering av regionale kompetansesentre innenfor helsetjenesteforskning som et samarbeid mellom universitetssykehusene og de medisinske fakultetene. En viktig hensikt er å yte veiledning og metodestøtte for å igangsette og gjennomføre studier. En slik kompetansesentermodell har vist seg vellykket både innenfor klinisk forskning (regionale kompetansesentre for klinisk forskning) og allmennmedisin (allmennmedisinske forskningsenheter) Fremdriftsplan Vi velger å presentere hva vi mener er viktige milepæler for å lykkes med en nasjonal satsing. En mer detaljert fremdriftplan med milepæler må utarbeides når en nasjonal koordinator og et koordinerende miljø er på plass. Første år (2013): - Helse Sør-Øst RHF ber Akershus universitetssykehus HF peke ut koordinerende forskningsmiljø. Arbeidsutvalget for NSG oppnevner Fagrådet. - Koordinator ansettes i det koordinerende forskningsmiljøet. - De regionale helseforetakene peker ut en kontaktperson som sammen med nasjonal koordinator danner et arbeidsutvalg for satsingen. - Nasjonal koordinator, arbeidsutvalg og Fagråd gjennomfører en studietur til NHS (HS&DR Programme). - Webside opprettes. Andre år (2014): - Koordinerende forskningsmiljø fremlegger revidert fremdriftsplan med milepæler for Fagrådet. - Nasjonal konferanse med internasjonale foredragsholdere og presentasjon av nasjonale studier avholdes i regi av det nasjonale koordinerende miljøet. Konferansen planlegges som et årlig arrangement. Arrangementet vil gå på omgang mellom regionene. Tredje år (2015): - Felles utlysning av forskningsmidler. Forskningsrådet og RHFene. Fjerde år (2016): - Internasjonal evaluering. - Vurdere videreføring av satsingen. 14

37 3.6. Økonomi Det viktigste med en nasjonal satsing på helsetjenesteforskning er å få på plass en bedre organisering og koordinering av aktiviteten. Et årlig budsjett på 1,5 millioner kroner som er det som maksimalt settes av til å drifte nettverket (ref mandatet), vil være nødvendig for å lønne en koordinator i full stilling, bygge opp og drifte en nettside, arrangere en årlig konferanse, samt dekke reiseutgifter for kontaktpersonene i de regionale kjernemiljøene. Tentativt vil et årlig budsjett se slik ut: Budsjettposter Lønn og sosial utgifter Webside Nasjonal konferanse, inkludert reiseutgifter for internasjonale foredragsholdere Reise- og møteutgifter regionale kontaktpersoner Annen drift, inkludert studietur Sum kroner kroner kroner kroner kroner 15

38 Referanser Kjekshus, L.E. og Lian O., 2009, Forskning på helse- og omsorgstjenester i Norge: hvor er vi, og hvor går vi? Notat til programstyret for Norges forskningsråd Program for helse- og omsorgstjenester. Health Services and Delivery Research Programme, National Institute of Health Research, NHS ( Helse- og omsorgsdepartementet, 2012, Forskning og innovasjon for bedre samhandling. Helse- og omsorgsdepartementets samhandlingsforskningsstrategi Helsedirektoratet (2012): Prioriteringer i helsesektoren. Verdigrunnlag, status og utfordringer. Rapport IS Oslo HSR Europe, Policy brief April Health services research: helping tackle Europe's health care challenges. Kunnskapssenteret (2010). Forslagtilrammeverk for et nasjonalt kvalitetsindikatorsystem for helsetjenesten. Rapport nr Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning, 2010, Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering. Forskningsrådet, 2011, Evaluation of Biology, Medicine and Health Research in Norway. Forskningsrådet, 2012, Flere aktive og sunne år. RHFenes handlingsplan for innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren Sosial- og helsedirektoratet (2005). Og bedre skal det bli! Oslo: Sosial- og helsedirektoratet. St.meld. nr. 47 ( ). Fremtidens helsetjeneste. Trygghet for alle. (Samhandlingsreformen). St. Meld. 16 ( ). Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ). Institute of Medicine: Crossing the quality chasm. A new health system for the 21th century. Washington: Institute of Medicine

39 Helse Sør-Øst RHF Postboks Hamar Telefon: Telefax: e-post: Referat Møte: Regionalt forskningsutvalg (RFU) Tid: 19. september 2012 Kl Sted: Møterom Peer Gynt, Møtesenteret Grev Wedels plass 5, Oslo Tilstede: John Torgils Vaage (leder) Helse Sør-Øst RHF Hilde Lurås (nestleder) Hilde Nebb Tore Kristian Kvien Ole M. Sejersted til Heidi Ormstad Grace Inga Romsland Guttorm Haraldsen Johanna Olweus til Arne K. Solerød Ola E. Dahl Svein Gunnar Gundersen Akershus universitetssykehus Universitetet i Oslo Diakonhjemmet Sykehus Oslo universitetssykehus HF Vestre Viken HF Sunnaas Sykehus HF Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Brukerutvalget Sykehuset Innlandet HF Sørlandet Sykehus HF Forfall: Irene Kronkvist Konserntillitsvalgt Ingrid Melle Oslo universitetssykehus HF Per Morten Sandset Oslo universitetssykehus HF Morten Jacobsen Sykehuset i Østfold HF Nina Waaler Høgskolen i Oslo og Akershus Geir Hoff Sykehuset Telemark HF HSØ RHF: Øystein Krüger Forskningssjef Tanja Schiøtz Wigley Randi Vad Spesialrådgiver (referent) Spesialrådgiver Invitert til sak Christoffer Ellingsen Oslo universitetssykehus HF Helse Sør-Øst er den statlige helseforetaksgruppen som har ansvaret for spesialisthelsetjenestene i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Virksomheten er organisert i ett morselskap, Helse Sør-Øst RHF, og 11 datterselskap. I tillegg leveres sykehustjenester i regionen av privateide sykehus, etter avtale med Helse Sør-Øst RHF.

40 Sak Godkjenning av innkalling og dagsorden Innkalling og dagsorden ble godkjent. Sak Godkjenning av referat fra møte i RFU 6. juni 2012 Utkast til referat fra møtet 6. juni 2012 ble godkjent. Sak Drøftingssak Status tildeling av forskningsmidler fra Helse Sør-Øst RHF for 2013 a) Orientering om søknadsprosessen og antall søknader hittil innen de ulike kategorier Det ble mottatt 519 søknader innen leveringsfristen 7. september i år. Dette er 21 søknader færre enn i fjor. Oversikt over antall søknader per søknadskategori: Doktorgradsstipend: 279 Postdoktorstipend: 87 Forskerstipend/karrierestipend: 31 Kun søknad om utenlandsstipend: 6 Åpen prosjektstøtte: 103 Regionale forskningsnettverk: 7 Regional teknologisk kjernefasilitet: 6 Oppstartsmøter for vurderingskomiteene holdes 18. og 20. september 2012 og vurderingsarbeidet begynner umiddelbart etter dette. Endelig innstilling i komitéledermøte blir 16. november. Oversikt over antall søknader per komité: Psykisk helse og rus, inkl. translasjonsforskning: 50 Basalforskning (inkl. laboratoriemedisin): 126 Epidemiologi, folkehelse, samhandling, helsetjeneste, helseøkonomi. mm: 72 Klinisk somatisk forskning, inkl. translasjonsforskning: 271 Oslo universitetssykehus står for 72% av søknadene fulgt av Akershus universitetssykehus som står for 8%. De resterende 20% er fordelt på regionen. 170 prosjektledere er kvinner og 349 er menn. Administrasjonen går gjennom alle søknadene og avviser de som mangler obligatoriske vedlegg. Frem til dagen før søknadsfristen får søkere beskjed og anledning til å rette opp feil i søknadene, men etter fristen blir slike søknader avvist. b) Sammensetning av vurderingskomiteer En oversikt over vurderingskomitémedlemmene ble vist i møtet. Innspill: - Det bør være en viss rotasjon eller utskifting. En viss andel Side 2 av 6

41 bør skiftes ut hvert år. - Det bør rekrutteres mer fra andre nordiske land. c) Opplegg for tilbakemelding til søkere som får avslag I 2011 ble det innført et nytt system for tilbakemeldinger på et elektronisk avkrysningsskjema. Det må avgjøres hvor stor oppløsning som skal brukes på scoringsskalaen. Innspill: - Det bør være enten 4 eller 6 kategorier for å unngå sentraltenkning. - Søknader som ikke får tildeling kan deles opp i to grupper, og det kan gis tilbakemelding kun til de 2/3 beste. d) Eventuelle spørsmål om prosessen Hvordan blir del-tildelinger innenfor Åpen prosjektstøtte håndtert? - Alle tildelinger har grunnlag i en kvalitetsvurdering. Sak Drøftingssak Insentivordninger for ekstern finansiering Hensikten med insentivordninger er å stimulere til ekstern finansiering. Spørsmål som bør tas stilling til er blant annet følgende: Bør Helse Sør-Øst RHF gi insentiver til oppnådd internasjonal finansiering? Skal det gis insentiver til oppnådd nasjonal finansiering i tillegg til internasjonal finansiering? Hvilken størrelsesorden bør insentivene ha for henholdsvis oppnådd nasjonal og internasjonal finansiering? Skal insentivene kun gjelde konkurranseutsatte midler (ikke donasjoner)? Skal insentivene kun gjelde utvalgte eksterne finansieringskilder (for eksempel EU, Forskningsrådet, Jebsen)? På hvilket tidspunkt i prosjektperioden skal insentivene tildeles? Hva skal varigheten på tildelingen av insentivene være? Bør dekningsbidrag på ekstern finansiering trekkes fra tildelingsbeløpet før insentivene beregnes? Sentrale innspill: - Det er viktig at insentiver benyttes til å øke andelen eksterne midler. Det ble kommentert at det er for mange forskere som lar være å søke både nasjonalt (for eksempel Forskningsrådet) og internasjonalt (for eksempel EU). - Det bør skilles mellom midler som er en premiering og midler som er nødvendige for å gjennomføre et prosjekt. - Det kan bli krevende å premiere all nasjonal finansiering, så det bør kanskje kun fokuseres på internasjonal finansiering. - Man må synliggjøre merverdien av EU finansiering (for eksempel internasjonale samarbeidspartnere, nye nettverk Side 3 av 6

42 osv.). - Det kan kanskje være hensiktsmessig å innføre en ny søknadskategori for prosjekter som har tiltrukket seg EU midler. - Vil insentiver virke styrkende på svake miljøer eller kun øke bevilgning til de allerede sterke miljøene? Konklusjon: Helse Sør-Øst bør i første omgang knytte insentivordningen til tildelte konkurranseutsatte forskningsmidler som stammer fra internasjonale finansieringskilder. Sak Orienteringssak Innovasjon: handlingsplan for implementering av ny regional forsknings- og innovasjonsstrategi I forbindelse med den nye regionale strategien for forskning og innovasjon er nye handlingsplaner for implementering av strategien under arbeid for henholdsvis forskning og innovasjon. Christoffer Ellingsen fra innovasjonsseksjonen ved Oslo universitetssykehus har vært sekretær for arbeidsgruppen som har utarbeidet handlingsplanen for innovasjon. Han presenterte arbeidet i møtet. Dokumenter som har blitt lagt til grunn for den nye handlingsplanen for innovasjon er den nye regionale strategien for forskning og innovasjon, den overordnede strategien i Helse Sør-Øst RHF og oppdragsdokumenter. Gruppen har hatt en rekke møter og har utarbeidet 13 tiltak. Gruppen erkjenner at det er forskjell mellom oppnåelse av tiltak ved små helseforetak og ved større helseforetak og universitetssykehus. Handlingsplanen for innovasjon skal, på linje med handlingsplanen for forskning, legges frem for ledelsen i Helse Sør-Øst. Disse handlingsplanene vil måtte sees i sammenheng med handlingsplanene på de øvrige områdene i Helse Sør-Øst sitt sentrale strategiarbeid. Sak Drøftingssak Vurderingskriterier for evaluering av regional forskningsstøtte Regional forskningsstøttefunksjon er den største avsetning av regionale forskningsmidler til noe enkeltiltak i RHF et. Det bør vurderes om dette er en optimal bruk av midlene, og funksjonen skal derfor gjennomgå en ekstern evaluering. I den forbindelse skal det gjennomføres en anbudsprosess. Anbudsdokumenter er under utforming og Regionalt forskningsutvalg ble bedt om innspill til innhold av oppdraget. Innspill: - Det bør skilles tydelig mellom brukere innad i Oslo universitetssykehus og brukere ved andre helseforetak/sykehus. Andre helseforetak/sykehus i regionen skal tilbys minst 20 % av de regionale forskningsstøttefunksjonene. - Det bør tas stilling til om omfanget av tilbudet til helseforetakene/sykehusene utenom Oslo universitetssykehus er på et rimelig og hensiktsmessig nivå. Side 4 av 6

43 - Man bør være konsistent på å skrive andre helseforetak/sykehus i dokumentene, og ikke bare helseforetak. - Det bør vurderes om funksjonen er organisert på en optimal måte for å få til nyttig samarbeid både innad og utad i organisasjonen. - Universitetet i Oslo bør få lov til å kommentere under evalueringen. Konklusjon: RFU ber om at innspillene i møtet tas hensyn til i det videre arbeid med anbudsdokumentene. Oppdraget skal utføres i perioden desember 2012 mars Sak Orienteringssak Orienteringssaker a) Det gjøres oppmerksom på at rapporten fra NIFU vedrørende forskningsproduksjon for 2011 og ressursbruk til forskning i helseforetakene i 2011 er tilgjengelig. Tallene viser blant annet totale driftskostnader, inkludert eksternt finansiert forskning, hvor Helse Sør-Øst ligger på 2,9, fulgt av Helse Vest på 2,5, Helse Nord på 1,5 og Helse Midt på 1,2. Lenke til rapporten: apport% %20korr.pdf b) Evaluering av tildelingsprosessen av forskningsmidler: Det vil bli foretatt en ekstern evaluering av søknads- og vurderingsprosessen i løpet av høsten Anbudsprosessen er i gang og vil bli gjennomført i løpet av oktober Evalueringsrapport vil etter planen foreligge i løpet av første kvartal c) Arbeidet med å forbedre IKT støtte til forskning er i gang. d) Rapporten fra evalueringen av Norges forskningsråd foreligger. Det er en gitt frist om å komme med innspill til rapporten til 10. oktober Rapporten konkluderer med at Forskningsrådet generelt fungerer godt, men at norsk forskning bør kunne hevde seg enda bedre internasjonalt, og at det bør legges til rette for å få dette til. Det er foreslått at et overordnet organ koordinerer forskningen på et nasjonalt nivå. e) Utvikling av regional policy for dypsekvensering: Arbeidet er i gang med å sette sammen en komité med internasjonale medlemmer. Det er utarbeidet et mandat. f) Arbeid med regionalt biobanksenter: Det er etablert en regional lagringsfasilitet for biobankmateriale ved Myhrens verksted. Formelt er dette et samarbeid mellom Oslo universitetssykehus og Folkehelseinstituttet. Det oppfordres sterkt til å ta denne Side 5 av 6

44 fasiliteten i bruk. Det kan tas kontakt med regionalt forskningsstøttefunksjon i denne forbindelse. I regi av Samarbeidsorganet for Universitetet i Oslo og Helse Sør-Øst RHF arbeides det nå videre med å utvikle den regionale lagringsfasiliteten til et regionalt biobanksenter. Sak Eventuelt Ingen saker ble meldt inn under eventuelt. Side 6 av 6

45 RHF-enes nasjonale strategigruppe for forskning Kontakt May Britt Kjelsaas RHF-enes nasjonale strategigruppe for forskning UTKAST pr Referat fra møte 10. mai 2012 Tid: , kl. 09:30 15:00 Sted: Radisson Blu Hotel, Gardermoen Tilstede: Henrik Sandbu (leder) Helse Midt-Norge RHF Siv Mørkved Helse Midt-Norge RHF John Torgils Vaage Helse Sør-Øst RHF Erlend B. Smeland Helse Sør-Øst RHF Øystein Krüger Helse Sør-Øst RHF Jan Norum Helse Nord RHF Baard-Christian Schem Helse Vest RHF Ernst Omenaas Helse Vest RHF Maiken Engelstad Marianne van der Wel Anita Lyngstadaas Gro Jamtvedt Katrine Weisteen Bjerde Ole Wiig Signe Bang Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet Kunnskapssenteret CRIStin NIFU Forskningsrådet Sekretariat: May Britt Kjelsaas Helse Midt-Norge RHF Elin Yli Dvergsdal Helse Midt-Norge RHF Forfall: Einar Bugge Helse Nord RHF Gunnar Sivertsen NIFU Gjester: Fredrik Piro NIFU Nina Karlstrøm CRIStin Pål Bakke OUS (fra kl ) Sak nr. Sak Beslutningssak Sak/merknad: Godkjenning av innkalling og dagsorden Det ble innledningsvis gjennomført en presentasjonsrunde da det var to nye medlemmer og gjester tilstede. Det kom ingen kommentarer til selve innkallingen. Det ble meldt to saker til eventuelt: - Informasjon fra Helsedirektoratet om 22. juli og koordinering av forskning - Sak fra Helse Sør-Øst om nasjonalt publiseringsutvalg. Vedtak: RHF-enes strategigruppe godkjenner innkalling og dagsorden. Side 1 av 9

46 RHF-enes nasjonale strategigruppe for forskning Kontakt May Britt Kjelsaas Sak Beslutningssak Godkjenning av referat fra møte i RHF-gruppen Det kom følgende kommentarer til referatet. - Sak 10-12; John Torgils Vaage har sendt informasjon til RHF-gruppen om dypsekvensering, men fikk feilmelding på noen og vil derfor sende på nytt. - Sak 03-12; ECRIN styringsgruppe er oppnevnt, men arbeidet har ikke startet. - Sak 04-12; konsortiegruppe er så langt ikke oppnevnt. - Diskusjon om referatene bør legges ut på nett. RHF-gruppen vedtar en anbefaling, men kan ikke bestemme over institusjonene. Det bør imidlertid være åpenhet. Endelige versjoner av referatet kan publiseres på nett. Vedtak formuleres slik at de ikke står i strid med mandatet. Vedtak: RHF-enes strategigruppe for forskning godkjenner referatet fra møtet Sak Orientering Status for tidligere saker i RHF-gruppen 1. Orientering fra studietur til KKS (ECRIN) i Tyskland, jf. Sak og Flere av deltakerne informerte. - Det tyske forskningsrådet startet med finansiering av KKS for 15 år siden. KKS er nå selvfinansiert. En forskjell fra norske forhold er at ideer fra klinikken oversendes til KKS som ivaretar hele forskningsprosessen. - Koordinerende enhet i Köln har europeisk kontaktperson mot ECRIN sittende på samme sted, men det kjøres ikke europeiske studier der. - Industrifinansiering dominerer, liten EU-finansiering og offentlig finansiering. - Svært høy aktivitet og mange ansatte. Til nå er 1500 studier gjennomført. - KKS gjør oppdragsforskning i stor grad, og mye er medikamentforskning. - De arbeider med å samle mange små enheter. Profesjonalisering i alle ledd, både på volum og kvalitet. - Oppdragsforskning bør diskuteres på generelt grunnlag, gjerne i en strategisk dialog med LMI. LMI kan være en medspiller for samarbeid med industrien. 2. Kontaktpersoner til CRIStin for arbeid med konsortieavtaler Katrine W. Bjerde orienterte. Arbeidet har startet med et konsortiemøte 11. mai. CRIStin er avhengig av et godt samarbeid med institusjonene. Møtet 11. mai ses på som en oppstart, så får man etter møtet vurdere hvordan man går videre. Det kan være flere måter å videreføre arbeidet på; for eksempel gjennom forhandlingsmøter, i mindre utvalg eller grupper, samt å videreføre et bredt samarbeid med alle. 3. Arbeidsutvalg for RHF-enes nasjonale strategigruppe og Forskningsrådet som observatør i gruppen, tas under sak Vedtak: Konsortiearbeid og framdrift diskuteres videre på neste møte i RHF-gruppen Det tas et inititativ for å invitere LMI til et møte i RHF-gruppen for å bedre samarbeidet mellom industri og akademia. Tema kan være oppbygging av infrastruktur, begrepsbruk for kliniske studier, og balansen mellom offentlige og privat finansierte studier. Side 2 av 9

47 RHF-enes nasjonale strategigruppe for forskning Kontakt May Britt Kjelsaas Sak Beslutningssak Arbeidsutvalg for RHF-enes nasjonale strategigruppe (RHF AU) Opprinnelig mandat og forslag til revidert mandat var vedlagt. RHF-gruppen diskuterte det framlagte forslaget, herunder sammensetning av utvalget. - Hovedpoenget er å få et utvalg som kan gjøre noe mellom møtene, på samme måte som i NSG. Mandatet åpner for telefonmøter. - Det ble diskutert om NIFU eller andre observatører skal være med, og om HFene skal representeres i tillegg til RHF-ene. - Det ble gitt konkrete innspill til teksten, bl.a. til begrepsbruk. - Arbeidsutvalgets funksjonstid må presiseres. - Møtereferater fra arbeidsutvalget bør ikke publiseres på nett. Vedtak: Det nedsettes et arbeidsutvalg for RHF-gruppen (RHF AU). RHF AU ledes fra den regionen som har ledelse og sekretariat. Utvalgets funksjonstid er 2 år og følger også sekretariatet. Man bør ikke bytte ut alle representanter i RHF AU samtidig. RHF AU begrenses til de institusjonene som er medlemmer. Observatører innkalles etter behov. Helse Sør-Øst og OUS skal ha en representant hver. Alle RHF + OUS melder inn aktuelle representanter. Revidert forslag til mandat sendes til alle medlemmer i RHF-gruppen. Sak Diskusjonssak Ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid i helseforetakene og private, ideelle sykehus for 2011 Ole Wiig orienterte om rapportering på ressursbruk til forskning for Det ble informert om opplegget for rapportering, om resultatene, samt en vurdering. Rapporteringen forløp på lignende måte som tidligere, men med en annen tidsplan, slik at hovedtallene skulle være klare til årlig melding. Skjema ble sendt ut med rapportfrist Enkelte HF behøvde imidlertid mer tid til kvalitetssikring og siste rapport ble mottatt i NIFU 4. mai. Rapporten var derfor ikke ferdig til møtet, men det ble presentert noen hovedtall med forbehold. De foreløpige resultatene viser at driftskostnadene til forskning øker, men prosentandelen av totalkostnadene er forholdsvis stabil. Det ble påpekt at tallene bør korrigeres for lønns- og prisvekst. Det er også noen utfordringer som vedrører grunnlaget for rapporteringen. For det første svinger pensjonskostnadene betydelig fra år til år og vanskeliggjør vekstberegninger. For det andre håndteres eksternt finansiert forskning ulikt i de ulike regionene, noe som er utfordrende for sammenlignbarheten mellom regioner. Det bør foretas en gjennomgang av hvordan dette håndteres i regionene, slik at man over tid får større likhet og mer sammenlignbare tall, kanskje i regi av RHF AU. Helse Vest vil komme med notat og spørsmål til arbeidsgruppen for videreutvikling av rapportering. Det vises til presentasjonen for mer informasjon. Vedtak: Informasjonen tas til orientering. Utkast til rapport sendes ut til RHF-enes strategigruppe når den er klar. Side 3 av 9

48 RHF-enes nasjonale strategigruppe for forskning Kontakt May Britt Kjelsaas Sak Diskusjonssak Orientering fra CRIStin om NVI-rapportering av 2011-publikasjoner for helsesektor, om Open Access og om konsortiearbeid. Det vises til sak for informasjon om konsortiearbeid. Nina Karlstrøm fra CRIStin orienterte om status for Open Access (OA). Prosjektet som hun arbeider med skal på sikt bl.a. øke andelen av åpent tilgjengelige fagfellevurderte artikler i institusjonelle arkiv. RHF-gruppen diskuterte deretter publisering i gull OA (publisering i et OA-tidsskrift, se presentasjonen) kontra publisering i tradisjonelle tidsskrifter. - Open Access-tidsskrifter ikke alltid indeksert (citation index). - Forespørsel om CRIStin kan lage oversikt over open access artikler fra helseforetakene. Det er mulig, men det vil ta noe tid. - Kvalitet på tidsskrift er et viktig kriterium ved valg av tidsskrift. - Heller ikke OA er gratis, det må alltid betales for noe. Deretter ble det informert om resultatene fra årets rapportering i CRIStin. I CRIStin er det forfatterandeler som beregnes, ikke institusjonsandeler. Det er kun unike publikasjoner som telles, så sampublikasjoner telles kun en gang. Data hentes fra flere kanaler (kun ISI-data). - Erfaringene fra årets rapportering tilsier at det er lurt av institusjonene å kontrollere publikasjonene jevnt gjennom året, for å ta unna deler av kontrollarbeidet tidligere. CRIStin vurderer å sette tidligere frist for godkjenning av sampublikasjoner. - Behovet for manuell tilleggsregistrering er nytt for helsesektor og utføres i varierende grad. - Det er behov for bedre løsninger mellom NSD og CRIStin; kanalene må komme inn i CRIStin så snart de er godkjent. Presentasjonene sendes ut til medlemmene i RHF-gruppen, og det vises til disse for utfyllende informasjon. Vedtak: RHF-enes strategigruppe anser informasjonen om Open Access som et første innblikk i temaet. Informasjon om årets rapportering i CRIStin tas til etterretning. RHF-gruppen vil på sikt diskutere hvilke oversikter man ønsker til neste år. Sak beslutningssak RHF-enes fellesrapport regionale forskningsmidler, ressursbruk og resultater basert på erapport Henrik Sandbu innledet til diskusjon med å stille spørsmål om det skal utarbeides slik rapport og hva den i så fall skal inneholde. Det kom en rekke innspill: - HOD ønsker helhetlig informasjon og sammenstilling av aktivitet og resultater på forskning og gjerne også innovasjon som kan benyttes for å synliggjøre aktivitet og resultater av forsknings- og innovasjonsarbeidet i RHFene, da dagens indikatorsett ikke gir et godt nok bilde av hva som faktisk kommer ut av innsatsen på forskning i helseforetakene som virkemiddel for å nå de overordnede helsepolitiske målene. Side 4 av 9

49 RHF-enes nasjonale strategigruppe for forskning Kontakt May Britt Kjelsaas - Det er derfor behov for informasjon ut over årlig melding fra hver region. Synliggjøring av forskningsaktivitet på ulike fagområder gjennom bl.a. HRCS vil kunne være en viktig del av rapporten. - Det er ønskelig med både overordnede tall og for gode enkelteksempler, som synliggjør bruken av både de øremerkede og andre midler som allokeres til forskning i helseforetakene. - Helse Sør-Øst synes fellesrapporten er utfordrende da det har vist seg at noen av nettverkene rapporterer veldig mange artikler, bl.a. fordi doktorgrader inkorporeres i store prosjekter. Man har funnet at de samme artiklene rapporteres i flere prosjekter, og sammenstillingene blir derfor ikke riktige. - Både CRIStin og NIFU kan bidra til å skaffe informasjon, avhengig av hvilken type informasjon man har behov for. CRIStin kan benyttes systematisk for oversikt over publikasjoner, mens NIFU kan lage oversikter bl.a. over siteringer fordelt på fagområder og helseforetak, samt ressursmålingen. - Det ble uttrykt forståelse for behovet for å samle og synliggjøre forskningsinformasjon, og interessen for å kombinere erapport med NIFU og CRIStin. - Det kom innspill også til hvordan man kunne profesjonalisere kommunikasjon om forskning med samfunnsaktører og beslutningstakere. Eksempler var synliggjøring av månedens forsker, for å vise at satsningen på forskning i helsetjenesten har en effekt. Forskningsrådet har god erfaring med bruk av journalister til synliggjøring. - Det ble foreslått å nedsette en arbeidsgruppe, som eventuelt kan se på forskningsindikatorene samtidig, hvor også CRISTIN og NIFU er med. Vedtak: Arbeidsutvalget for RHF-gruppen tar fatt i denne saken. RHF AU vurderer innspillene fra møtet og kommer med forslag til hvordan arbeidet bør tas videre, i samarbeid med HOD, NIFU, CRIStin, og erapport-arbeidsgruppen. Sak Beslutningssak Beregning av forskningspoeng for To saker som må avklares før beregningen kan lages. HOD har anbefalt at NIFU tar opp følgende tema med strategigruppen: - Inkludering av enkelte artikler fra 2010 i målingen for Drøfting av kriteriene for fordeling av forskningspoeng Fredrik Piro fra NIFU innledet om begge problemstillinger i henhold til sakspapirene. Inkludering av for sent indekserte artikler fra 2010 ble diskutert, og flere av medlemmene i strategigruppen mente at man skulle forholde seg til kalenderår. Det kan gi utslag for enkelte mindre HF, men det ikke ønskelig med en etterrapportering. Dette er et engangsproblem knyttet til overgangen til CRIStin. NIFU viste foreløpig oversikt over avlagte doktorgrader i Oversikten sendes til HOD, som informerer strategigruppen når oversiktene er godkjent. Drøfting av kriteriene for fordeling av forskningspoeng ble diskutert med utgangspunkt i et eksempel der både Helse Bergen og Helse Møre og Romsdal var involvert i en doktorgrad, og hvor foretakene var uenige i om poengene for graden skulle deles. Det kom flere synspunkter på dette. Side 5 av 9

50 RHF-enes nasjonale strategigruppe for forskning Kontakt May Britt Kjelsaas - Diskusjonen er ønsket fordi det kan ha betydning for framtidig samarbeid, og fordi det er koblet til de økonomiske insentivene. - Hva skal man legge i begrepene utført ved og finansiert av. - Slike saker har betydning for det minste helseforetaket. Alt over 50 % vil medføre at den med størst bidrag får full uttelling. Kanskje vil det være mer hensiktsmessig med en firedeling enn med en 50/50 fordeling. - Man må forholde seg til dagens regelverk i denne saken. Man må også se på det intellektuelle bidraget, ikke bare på finansiering. - Midler er også knyttet til publisering, til artiklene som inngår. Vedtak: RHF-enes strategigruppe anbefaler at det ikke foretas endringer i beregningen for Det innebærer at et mindre antall publikasjoner utgitt i 2010 ikke ble inkludert i beregningsgrunnlaget for vitenskapelige publikasjoner registrert i Det vil bli lagt inn en merknad i Statsbudsjettet om dette, med henvisning til at det er et resultat av overgangen til Cristin. RHF-enes strategigruppe anbefaler at eksisterende retningslinjer for forskningspoeng bør følges i den framlagte saken, men at retningslinjene revideres. NIFU lager et nytt forslag til retningslinjer hvor det legges opp til en firedeling. Det bør også lages samarbeidsavtaler mellom institusjonene. Sak Diskusjonssak Felles oppgaver i Oppdragsdokument 2012 fra HOD til RHF-ene, jfr. sak I forrige møte ble det vedtatt at status for alle felles oppgaver skal legges fram. 1. Etablere felles database for kliniske intervensjonsstudier; utvidelse av SPREK (Helse Sør-Øst) Øystein Krüger orienterte. Arbeidet er i gang, men har ikke kommet langt enda. E-vita og CRIStin er også med. Man kan ikke lage endringer i SPREK som endrer REKenes prosedyrer. Status nå er at CRIStin tar kontakt med REK Nord, som har ansvar for SPREK-portalen, og deretter med E-vita. Som en del av dette kan man havne i en kontrakts- og anbudssituasjon. Oppdraget ses i sammenheng med oppgaven om forskningsadministrativt system. 2. Utvikle forslag til felles forskningsadministrativt system for alle typer forskningsprosjekter; parallell til CRIStin (Helse Sør-Øst) Øystein Krüger orienterte. CRIStin har ikke ledige ressurser til å starte dette arbeidet, og det er ønskelig med en avklaring på i hvor stor grad CRIStin skal inn. Arbeidet har dels en kostnadsside og dels en utviklingsside, siden det skal utvikles et grensesnitt. Arbeidet skal utføres innenfor helseforetakets tildelte ramme. 3. Gjennomgå dagens indikatorer for forskningsaktivitet i helseforetakene; arbeidsgruppe oppnevnt i 2011 (Helse Sør-Øst) Øystein Krüger orienterte. Man har nå et annet utgangspunkt for arbeidet på grunn av at CRIStin er rede tidligere enn man trodde. Arbeidet har ikke kommet langt enda. Man vurderer om en siteringsanalyse kan være aktuell å gjennomføre, og NIFU skal også være en bidragsyter til arbeidet. Side 6 av 9

51 RHF-enes nasjonale strategigruppe for forskning Kontakt May Britt Kjelsaas 4. Utvikle forslag til revidert instruks for samarbeid med universiteter og høgskoler; HOD skal spesifisere oppdraget (Helse Vest) Saken ble diskutert under sak , orienteringer fra HOD. 5. Etablere systemer for kvalitetssikring av grunnlagsdata for måling av ressursbruk til forskning; rapporten fra ressursgruppen ligger til grunn Pål Bakke var invitert til møtet, og orienterte om videre arbeid, kvalitetssikring, samt om de grunnlagsdata som finnes. I grunnlagsdataene er det flere punkter som må vurderes, bl.a. personers tilknytning til FoU, til kostnadssted, og til driftsmidler. Det må også avklares hva som er forskningskostnaden. I forhold til kvalitetssikring vurderer gruppen å kombinere flere systemer, som CRIStin og personaloversikter. Det finnes randsoneproblematikk; hva med ansatte i forskningsselskaper, eller i universitetene, og hvordan klassifiserer man IT-kostnader; kostnader ved uthenting av pasientdata, ved bruk av biobanker, m.v. Helse Vest vil spille inn et notat til gruppen. Presentasjonen sendes til medlemmene i strategigruppen. 6. Etablere ny felles database for innovasjonsindikatorer; mulig videreføring av indikatorgruppen sammen med CRIStin (Helse Sør-Øst) Øystein Krüger orienterte. Helse Sør-Øst har etablert kontakt med CRIStin for å få inn innovasjonsindikatorer også der. Men man har utfordringer knyttet til oppbygging av infrastruktur til innovasjon. CRIStin har behov for å gå nærmere inn i problematikken for å finne ut hvordan dette kan løses på en hensiktsmessig måte. Det viser seg at rapportering av innovasjonstiltak ikke alltid skjer av seg selv. Det kan ha sammenheng med at det er så mange ulike former for innovasjon; alt fra innkjøp til forskningsdrevet innovasjon. Det henger også sammen med ønsket om en felles innovasjonsindikator. Sak Orienteringer Bruk av kvalitetsregistre til forskning Ernst Omenaas orienterte om bruken av kvalitetsregistre til forskning og viste til oversikt over forskningsprosjekter som benytter data fra kvalitetsregistre. Det finnes 19 registre, men de er så langt benyttet i relativt liten grad. Det er grunn til å forvente at bruken vil øke på sikt. Kanskje kan det gjennom rapportering også finnes gråsoner, i forhold til bruk av data fra andre registre. Det er usikkert om det finnes andre systemer enn erapport som kan gi oversikt over publikasjoner basert på kvalitetsregistre. Det er muligheter for å registrere dette i forskningskatalogen i CRIStin, men det må i så fall gjøres av hver enkelt. I Helse Vest har man erfart at bruk av kvalitetsregistre til forskning også utløser en annen problematikk, siden bruk ut over selve registreringen krever samtykke. Det vurderes om det settes opp som en egen sak i et senere møte. Vedtak: Informasjonen tas til orientering. En oppsummert epost fra Ernst Omenaas sendes ut til medlemmene i strategigruppen. Side 7 av 9

52 RHF-enes nasjonale strategigruppe for forskning Kontakt May Britt Kjelsaas Sak Orientering Orienteringer fra HOD Maiken Engelstad orienterte innledningsvis om departementets gjennomgang av årlig melding og for rapportering av forskningsproduksjon. Sakene ble diskutert, og det ble gitt innspill til HOD i møtet. Deretter ble det orientert mer i dybden på enkelte saker. 1. Vedrørende revidering av instruks for samarbeid med universiteter og høgskoler; spesifisering av oppdrag i oppdragsdokumentet for 2012 (Helse Vest) Maiken Engelstad orienterte om arbeidet med endring av instruksen. Utkast med endringsforslag ble lagt fram og diskutert. Endringene inkluderer blant annet en tydeliggjøring av instruksens formål, og en åpning for etablering av separate SO-er for hhv. utdanning og forskning, som et alternativ til dagens organisering med regionale samarbeidsorgan med hhv. universitetene og høyskolene. Som angitt i oppdragsbeskrivelsen vil HOD legge noen føringer for oppdraget, og har derfor foretatt en intern gjennomgang av instruksen. Innspill ble gitt i møtet. En spesifikasjon av oppdraget sendes RHFene. 2. Rapportering på indikatorer i årlig melding Maiken Engelstad orienterte. Saken omhandler rapportering på indikatorer i årlig melding. Ved gjennomgang av rapporteringen for forskning og innovasjon viste det seg at det til dels fremkom ulike tall fra hhv. de regionale helseforetakene og fra virkemiddelapparatet, og at det kan være et behov for en rikere beskrivelse av måloppnåelse. Det tilsier et behov for å se nærmere på systemene for kvalitetssikring av tallene i forkant av innrapporteringen. Disse forholdene bør tas med inn i vurderingen av indikatorer for forskning og innovasjon, jf. oppdragsdokumentet for Krav til kvalitet og pasientsikkerhet og ikke-etablert behandling Maiken Engelstad orienterte, og det vises til hennes presentasjon som ligger under sak på for mer informasjon. HOD er opptatt av kvalitet og pasientsikkerhet og arbeider mye med dette, spesielt hvordan krav til kvalitet og pasientsikkerhet ved utvikling og bruk av metoder med usikker dokumentasjon av effekt og sikkerhet. Sak diskusjonssak Eventuelt 1. Sak fra Helse Sør-Øst om nasjonalt publiseringsutvalg Saken ble innmeldt av John Torgils Vaage. Han er oppnevnt av RHF-gruppen til dette og har nå vært på møter i begge publiseringsutvalgene (nasjonalt publiseringsutvalg, og publiseringsutvalg for medisin), som observatør. Erfaringen er at det er nyttig å være tilstede, men samtidig er det ønskelig med en tydeligere forankring av helsesiden i publiseringsutvalgene. Vaage orienterte om vedtak om at artikler av typen «epub ahead of print» også skal rapporteres. Disse må registreres manuelt i CRIStin. Bakgrunnen for vedtaket var at det er viktig at publisering belønnes så tidlig som mulig. Publiseringsutvalgene diskuterte også useriøse publiseringskanaler. Man kan vurdere en formell prosess mot publiseringsutvalgene dersom det er behov for en tyngre forankring av helsesiden, som skal være på lik linje med UH-sektor. Side 8 av 9

53 RHF-enes nasjonale strategigruppe for forskning Kontakt May Britt Kjelsaas 2. Informasjon fra Helsedirektoratet om 22. juli og koordinering av forskning Anita Lyngstadaas orienterte om status for koordinering av forskning. Det er sekretariatet for de forskningsetiske komiteene som har det praktiske ansvaret. Mandatet er godkjent av HOD. Det skal ansettes en forskningskoordinator, se utlysning på Koordineringsfunksjonen skal ivareta hensynet til de berørte ved å redusere den samlede forskningsbelastningen som de berørte utsettes for. Ordningen er finansiert av HOD og fokus er på det helsemessige. Side 9 av 9

54 RHF-enes strategigruppe for forskning Kontakt May Britt Kjelsaas RHF-enes strategigruppe for forskning Referat fra møte 22. august 2012 UTKAST pr Tid: , kl. 09:00 14:00 Sted: Radisson Blu Hotel, Gardermoen Tilstede: Henrik Sandbu (leder) Helse Midt-Norge RHF Siv Mørkved Helse Midt-Norge RHF John Torgils Vaage Helse Sør-Øst RHF Erlend B. Smeland Helse Sør-Øst RHF Øystein Krüger Helse Sør-Øst RHF Tove Klæboe Nilsen Helse Nord RHF Sameline Grimsgaard Helse Nord RHF Stein Tore Nilsen Helse Vest RHF Alf Andreassen Helse Vest RHF Maiken Engelstad Marianne van der Wel Anita Lyngstadaas Anne Karin Lindahl Katrine Weisteen Bjerde Agnethe Sidselrud Gunnar Sivertsen Ole Wiig Mari Nes Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet Kunnskapssenteret CRIStin CRIStin NIFU NIFU Forskningsrådet Sekretariat: May Britt Kjelsaas Helse Midt-Norge RHF Elin Yli Dvergsdal Helse Midt-Norge RHF Sak nr. Sak Beslutningssak Sak/merknad: Godkjenning av innkalling og dagsorden Det kom ingen kommentarer til innkallingen. Det ble meldt følgende saker til eventuelt: - utvidet deltakelse i Ressursgruppen (HOD) - koordinering av forskning etter 22. juli (Helsedirektoratet) - Pilotinstitusjoner (CRIStin) - Kreftregisteret (Helse Sør-Øst) Vedtak: RHF-enes strategigruppe godkjenner innkalling og dagsorden. Sak Beslutningssak Godkjenning av referat fra møte i RHF-gruppen Det kom følgende kommentar til sak Sammensetning endres til: «2 representanter fra Helse Sør-Øst, hvorav 1 fra OUS». Side 1 av 7

55 RHF-enes strategigruppe for forskning Kontakt May Britt Kjelsaas Vedtak: RHF-enes strategigruppe for forskning godkjenner referatet fra møtet Sak Revidert mandat for RHF-enes strategigruppe for forskning Følgende innspill ble gitt til mandatet: - Endring i representasjon fra Helse Sør-Øst som under sak (over) - Fjerner begrepet «nasjonal» fra navnet da det er overflødig - Stryker begrepet «utviklingsarbeid» - Stryker punktet om at AUs leder avgjør saker ved uenighet Vedtak: Strategigruppen godkjenner det reviderte mandatet med de endringene som kom i møtet. Sak Beslutningssak Arbeidsutvalg for RHF-enes strategigruppe (RHF AU) Følgende personer er innmeldt til arbeidsutvalget (RHF AU): Henrik A. Sandbu, Helse Midt-Norge Tove Klæboe Nilsen, Helse Nord Ernst Omenaas, Helse Vest Øystein Krüger og Erlend Smeland fra Helse Sør-Øst og OUS. Vedtak: RHF-enes strategigruppe nedsetter et arbeidsutvalg (RHF AU) i henhold til mandatet, bestående av de innmeldte representantene. Sak Diskusjonssak Midler til helseforskning fra EUs 7. RP for forskning Det er utlyst store beløp til helseforskning i den siste utlysningen fra EUs 7. rammeprogram. Hvordan kan RHF-enes strategigruppe bidra til å styrke den norske deltakelsen i helseprogrammet? Saken ble meldt inn fra HOD v/maiken Engelstad. Det er en oppfatning av at EUmidlene utnyttes i for liten grad i Norge, spesielt fra helsesektoren. Oversikter viser at universitetene har bedre utnyttelse, men vi er kjent med at datagrunnlaget ikke synliggjør deltakelse fra HF-ene, bl.a. fordi det er økonomiske insentiver i KD sitt finansieringssystem for deltakelse i EU prosjekter. Det pågår nå en prosess for å vurdere norsk deltakelse i Horison 2020 (EUs 8 rammeprogram). Det ble gitt flere innspill: - Viktig å sette dette på dagsordenen nå og ha det på agendaen kontinuerlig, så man er bevisst mulighetene og støtter fagmiljøene. - Store beløp er utlyst, men mange opplever at midlene er lite tilgjengelige og at det er mye byråkrati knyttet til søknad og rapportering. - EØS-midlene oppleves som mindre byråkratiske og flere bør undersøke mulighetene for slik finansiering. Side 2 av 7

56 RHF-enes strategigruppe for forskning Kontakt May Britt Kjelsaas - Fremdeles relativt få søknader fra norske forskere sammenlignet med øvrige nordiske land selv om utviklingen er positiv, men kvalitet og gjennomslagskrav er høy. Det er kort tid igjen til gjeldende frister og man bør derfor arbeide mot Horizon 2020 i tillegg. - Institusjonene opplever at de tildelingene som kommer krever betydelig egenfinansiering og infrastruktur, og det kan være utfordrende å dekke slike kostnader/ha tilstrekkelig infrastruktur som kan ta imot prosjekter. - Mange forskere i helseforetak opplever at de har mye lettere og bedre tilgang på regionale midler fra RHF. - EU-prosjektene utgår ofte fra universitetet, selv om helseforetakene er med på prosjektene. En årsak til dette kan være insentivene som universitetene har. Det er behov for å vurdere om det er hensiktsmessig med slike ordninger også i helseforetakene. - Det er viktig å utnytte universitetenes infrastruktur best mulig, det er ikke nødvendig å bygge opp separate EU-infrastrukturer. Vedtak: Den nedsatte arbeidsgruppen med medlemmer fra RHF-ene og NIFU som skal se på forskningsindikatorene, ser på muligheten for å inkludere EU-indikator som en del av rapporteringssystemet. Forskningsrådet vil foreta en analyse av alle prosjekter med norsk deltakelse i Health når siste utlysning er gjennomført, bl.a. for å se nærmere på i hvor stor grad helseforetakene er med. Saken kan legges frem for NSG. Arbeidsutvalget følger opp saken videre og vurderer hvordan man kan bidra til økt kunnskap og bevissthet omkring forskningsmidler fra EU og EØS. Sak Diskusjonssak Nasjonal ME-forskning, en studie fra Helse Vest Det er gitt et oppdrag til Helse Vest om å gjennomføre en nasjonal multisenterstudie på ME og det kreves derfor samarbeid mellom de regionale helseforetakene. Alf Andreassen fra Helse Vest orienterte om oppdraget og om behovet for støtte i de andre regionene. Det er lagt til rette for samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for ME. Oppdraget ble diskutert og det kom flere innspill. - Den undersøkelsen som er gjort har gitt spennende resultater som bør følges opp. Det handler også om å få til studier som ikke er legemiddelfinansiert. - Oppdraget må løses i samarbeid, RHF-ene må delta og legge til rette for det. - I utgangspunktet skal dette finansieres innenfor egen ramme. Det foreligger også en søknad om finansiering i Forskningsrådet. - Det bør vurderes å gjennomføre dette prosjektet gjennom ECRIN/NorCrin, som en pilotstudie. - Nasjonal kompetansetjeneste for ME har i oppdrag å etablere et nasjonalt forskernettverk på ME. Vedtak: RHF-enes strategigruppe er positiv til studien og anbefaler at Helse Vest vurderer gjennomføring gjennom ECRIN/NorCrin. Strategigruppen ønsker å avvente om det gis ekstern finansiering før man eventuelt vurderer andre måter å finansiere studien på. Side 3 av 7

57 RHF-enes strategigruppe for forskning Kontakt May Britt Kjelsaas Sak Diskusjonssak Forslag til revidert instruks til styrene i RHF-ene for samarbeid med universiteter og høgskoler HOD har spesifisert oppdraget om å utvikle forslag til revidert instruks, som ledes av Helse Vest. Alf Andreassen orienterte. Helse Vest vil sette i gang med dette nå. Det åpnes for å vurdere om det er hensiktsmessig med separate samarbeidsorganer for forskning og utdanning. Instruksen skal være på et overordnet nivå. Flere innspill ble gitt: - Dette er en anledning til å vurdere flere sentrale områder for samarbeid på agendaen; som areal og IKT. Det er stadig nye arealbehov i institusjonene og mange ønsker tilgang til data. - I avsnittet om at samarbeidsorganet skal gi en innstilling til styret om de øremerkede midlene, er poenget at det er RHF-styret som er ansvarlig for å tildele midlene, siden samarbeidsorganene er rådgivende organer. - Mandat og rammeavtale skal vedtas i styret for RHF-et. - Formuleringene bør endres til «helseforskning». - Det bør utarbeides en liknende instruks fra KD for universitetene og høyskolene som speiler denne, bl.a. om utdanning i tråd med tjenestens behov, for å sikre mer gjensidighet i forholdet mellom helse- og UoHsektoren. Vedtak: Saken ble diskutert. Helse Vest arbeider videre med saken i samarbeid med de øvrige RHFene og universitetene/høgskolene og tar den tilbake til strategigruppen på et senere tidspunkt. Sak Diskusjonssak Felles oppgaver i Oppdragsdokument 2012 fra HOD til RHF-ene. Oppgavene ledes av Helse Sør-Øst Øystein Krüger orienterte om de ulike oppdragene. 1. Etablere felles database for kliniske intervensjonsstudier; utvidelse av SPREK. Her er det gjort et forarbeid, og implementering er i gang. Eierforhold til systemet og behov for anbud diskuteres. CRIStin har hatt et møte med REK Nord om dokumentasjon av kliniske studier. Det er nyttig for forskeren at det som registreres i SPREK også kommer inn i CRIStin, og omvendt. 2. Utvikle forslag til felles forskningsadministrativt system for alle typer forskningsprosjekter. Muligheter for overlapp med CRISTIN (deres planlagte prosjektkatalog) samt import/eksport må vurderes. Her må man ha kontakt med de andre RHF-ene, og første del blir å kartlegge regionenes behov. CRIStin ønsker mer informasjon om grenseoppganger. 3. Gjennomgå dagens indikatorer for forskningsaktivitet i helseforetakene; arbeidsgruppe oppnevnt i Etablere systemer for kvalitetssikring av grunnlagsdata for måling av ressursbruk til forskning; rapporten fra ressursgruppen ligger til grunn. 5. Etablere ny felles database for innovasjonsindikatorer; mulig videreføring av indikatorgruppen sammen med CRIStin. Viktig at dette kommer på plass snart da det finnes for dårlige data på helsesiden. Side 4 av 7

58 RHF-enes strategigruppe for forskning Kontakt May Britt Kjelsaas Noen punkter fra diskusjonen om oversikt over kliniske studier og behovet for et forskningsadministrativt system: CRIStin som forskningsadministrativt system ble også diskutert for fire år siden i forarbeidet til NIFU-rapporten om NVI. Spørsmålet er om prosjektinformasjon og økonomi skal inkluderes. Det forutsettes at oversikt over kliniske studier er noe annet og enklere enn et forskningsadministrativt system, som kan ha elementer av økonomistyring. Kravene fra datatilsynet overgår den informasjonen som pr i dag er tilgjengelig gjennom CRIStin, kanskje også Datatilsynet bør kontaktes i forkant? Rapport fra Helse Vest kan fås fra Stein Tore Nilsen. CRIStin ser ikke for seg at økonomistyring skal ligge til CRIStin, men man bør vurdere hvilke systemer som finnes på markedet. Institusjonene har behov for både økonomirapportering samt revisjon, lønn, avtaler, kontrakter, og lignende. Det er viktig å gjennomgå eksisterende systemer og hva man kan ta med seg erfaring fra disse systemene. I tillegg må kravene om internkontroll innfris. HOD fremhever delen om kliniske intervensjonsstudier, og at det er ønskelig med framdrift i arbeidet med database for innovasjonsindikatorer. Vedtak: Saken ble diskutert. CRIStin presenterer status for prosjektkatalogen i neste møte. Helse Sør-Øst vurderer et dialogmøte om et forskningsadministrativt system og orienterer om status for arbeidet i neste møte. Sak Diskusjonssak Representanter fra helsesektor til referansegruppe for konsortiearbeid i CRIStin. Konsortiegruppen i CRIStin har bedt om at det oppnevnes to representanter fra helsesektoren til en referansegruppe for strategiske spørsmål i konsortiearbeidet. Vedtak: RHF-enes strategigruppe for forskning oppnevner Sameline Grimsgaard fra UNN/ Helse Nord og Elisabeth Stakkestad fra Helse Stavanger/ Helse Vest, til referansegruppe for konsortiearbeid i CRIStin. Sak Orientering Orienteringer fra HOD Maiken Engelstad orienterte. Deretter ble det gått mer i dybden på enkelte saker. 1. Utarbeidelse av felles rapporteringsinstruks for UH, institutt og helsesektoren for måling av vitenskapelige publikasjoner i CRIStin, samt revidert forslag til nettsider for HOD Maiken Engelstad orienterte. Bakgrunnen for felles rapporteringsinstruks er etableringen av CRIStin, som et felles rapporteringssystem for helse, UoH- og instituttsektoren. HODs nettsider om måling av forskningsaktivitet brukes av mange og skal derfor revideres. Side 5 av 7

59 RHF-enes strategigruppe for forskning Kontakt May Britt Kjelsaas Det kom flere innspill til denne saken: - Instruksen må være tydelig på hvordan tvister skal løses. - Forskningsrådets forvaltningsansvar overfor instituttsektoren bør belyses. - CRIStin ønsker en overordnet felles rapporteringsinstruks med klare og tydelige retningslinjer. - Rapporteringsinstruksen er også under arbeid i KD og det er dialog mellom HOD og KD om denne. - Viktig at forskningsindikatorene gjennomgås i lys av dette. Indikatorgruppen bør vurdere om belønning for forskningsaktivitet bør tas ned på avdelingsnivå. Da bør man benytte forfatterrekkefølge i tillegg, evt. siteringer. - Arbeidsgruppen bør se på hvilke indikatorer man har behov for både på nasjonalt og lokalt nivå, og gi en anbefaling overfor HOD. 2. Stortingsmelding om immaterielle rettigheter. Marianne van der Wel orienterte og viste til utsendt informasjon. Det utarbeides en storingsmelding om IPR. HOD er et av flere departement som er med i arbeidet med meldingen. IPR har økt betydning og det er økt omsetning av immaterielle rettigheter. HOD har samlet innspillene som har kommet fra de regionale helseforetakene vedrørende håndtering av IPR. HOD ønsker å rette oppmerksomheten mot to punkter; a) er faktagrunnlaget korrekt? Ønske om rask tilbakemelding hvis ikke; og b) gjelder vedtatte regelverk for håndtering av IPR også på helseforetaksnivå? Det ble også vist til konferanse i slutten av august om immaterielle rettigheter. Det ble vist til at saken er behandlet i alle RHF-styrene i 2005, og i AD-møtene. 3. Bioteknologilovens regulering av forskning kort orientering fra møtet med forskningsmiljøene Maiken Engelstad orienterte. Evalueringen av bioteknologiloven er et omfattende arbeid forankret i HOD. Det er tre områder i loven som er relevant i forhold til forskning; a) forskning på overtallige befruktede egg, b) utprøving av genterapi, og c) genetiske undersøkelser og helgenomanalyser herunder genetisk veiledning. Det har hendt at prosjekter har blitt stoppet, men NEM har tatt fatt i dette slik at det ikke skjer så ofte. 4. Strategi for IKT forskning og utvikling orientering om status for arbeidet Marianne van der Wel orienterte. Arbeidet med IKT-strategien har pågått lenge, og flere departementer er involvert. Arbeidet ledes av Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Det er viktig å få denne strategien på plass bl.a. fordi de andre strategiene innen nanoteknologi og bioteknologi er klare. Forutsetningene er nå gode fordi det foreligger en fersk evaluering av IKT-forskningen, det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag for IKT, og feltet har fått økt politisk fokus med at det planlegges å legge frem en stortingsmelding om e-helse før jul, parallelt med en stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet. 5. Innovasjonsmøte med NHS Maiken Engelstad er invitert til et 4-dagers møte i England om innovasjon og innovasjonsaktiviteter innenfor helsetjenesten. Informasjon om dette møtet i England er sendt til noen av medlemmene i strategigruppen. HOD stilte spørsmål om det var mer hensiktsmessig at noen fra RHFene/HFene deltar fra Norge. Side 6 av 7

60 RHF-enes strategigruppe for forskning Kontakt May Britt Kjelsaas 6. Kvalitet og pasientsikkerhet Det er viktig å fastslå hvor mye utprøvende behandling som gjøres. HOD har derfor gitt HDIR i oppdrag å utrede koding av utprøvende behandling i NPR. HDIR har behov for to pilotmiljøer innenfor kreft. HOD anmoder om at RHF-ene støtter opp om prosjektet. Utprøvende behandling er en viktig del av helsetjenesten og en integrert oppgave i tjenesten. Sak diskusjonssak Kreditering av publikasjoner En lederartikkel fra Tidsskriftet var vedlagt til orientering. Artikkelen omhandler samme hovedpoeng som er vedtatt bl.a. i NSG, altså prinsippet om forfatterens medvirkning til publikasjonen. I artikkelen står det imidlertid at det er ulik praksis, og det stemmer ikke helt. Adressene skal føres opp dersom det er gitt et bidrag til artikkelen, og Vancouverreglene skal følges. OUS planlegger en undersøkelse av hvordan Vancouverreglene praktiseres. Det kan imidlertid finnes utfordringer med finansiering på gruppenivå. Sak diskusjonssak Eventuelt 1. Deltakelse i Ressursgruppen, for ressursbruk til forskning i HF-ene Det er reist spørsmål om Ressursgruppen bør ha deltakelse fra Helsedirektoratet, bl.a. i forbindelse med avstemming. Jostein Bandlien fra Helsedirektoratet har tidligere arbeidet ved St. Olavs Hospital og er en aktuell kandidat. Vedtak: RHF-gruppen anbefaler at Jostein Bandlien fra Helsedirektoratet deltar i Ressursgruppen. 2. Referansegruppa for koordinering av forskning etter 22. juli Det var foreslått representanter både fra Helse Midt-Norge og fra Helse Vest, og det var derfor behov for en avklaring på hvem som skal representere helseforetakene utenom Helse Sør-Øst. Vedtak: Representanten fra Helse Midt-Norge, Knut Hermstad som arbeider ved RVTS Midt ved St. Olavs Hospital, vil delta i referansegruppa på vegne av Helse Nord, Helse Vest og Helse Midt-Norge. 3. Pilotinstitusjoner i CRIStin I CRIStin har man startet et delprosjekt statistikk og rapporter. Man løfter ut data som bearbeides videre. Tar nå kontakt med institusjonene for å finne ut hvilke rapporter man skal utarbeide som er relevant for dem. Ønsker å benytte OUS og Helse Bergen som pilotinstitusjoner. 4. Kreftregisteret og tilgang til forskningsmidler Helse Sør-Øst har spørsmål om kreftregisteret kan søke regionale forskningsmidler. Kreftregisteret får ikke lengre en egen bevilgning over statsbudsjettet, midlene går nå via OUS. Da må det også vurderes om Kreftregisteret kan søke midler i RHF-ene. Side 7 av 7

61 RHF-enes strategigruppe for forskning Kontakt May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal RHF-enes strategigruppe for forskning Referat fra møte 18. oktober 2012 UTKAST pr Tid: , kl. 09:30 14:30 Sted: Radisson Blu Hotel, Gardermoen Tilstede: Henrik Sandbu (leder) Helse Midt-Norge RHF John Torgils Vaage Erlend B. Smeland Øystein Krüger Randi Vad Tove Klæboe Nilsen Sameline Grimsgaard Stein Tore Nilsen Maiken Engelstad Marianne van der Wel Anne Karin Lindahl Ole Wiig Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst RHF Helse Nord RHF Helse Nord RHF Helse Vest RHF (fram til lunch) Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Kunnskapssenteret NIFU Sekretariat: May Britt Kjelsaas Helse Midt-Norge RHF Elin Yli Dvergsdal Helse Midt-Norge RHF Forfall: Siv Mørkved Helse Midt-Norge RHF Baard-Christian Schem Helse Vest RHF Anita Lyngstadaas Helsedirektoratet Katrine Weisteen Bjerde CRIStin Agnethe Sidselrud CRIStin Gunnar Sivertsen NIFU Mari Nes Forskningsrådet Gjester: Pål Bakke OUS (fra kl ) Sak nr. Sak Beslutningssak Sak/merknad: Godkjenning av innkalling og dagsorden Det kom ingen kommentarer til selve innkallingen. Det ble meldt 2 saker til eventuelt: - referat fra NORCRIN, v/henrik Sandbu - møte med NHS v/john Torgils Vaage Vedtak: RHF-enes strategigruppe godkjenner innkalling og dagsorden. Side 1 av 8

62 RHF-enes strategigruppe for forskning Kontakt May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal Sak Beslutningssak Godkjenning av referat fra møte i RHF-gruppen Det kom følgende kommentarer til referatet: - Til sak : Kreftregisteret har en egen øremerket bevilgning i statsbudsjettet på lik linje med de andre helseregistrene. Helse Sør-Øst RHF vil rette en henvendelse til HOD med spørsmål om Kreftregisteret kan inngå i det nasjonale systemet for måling av forskningsresultater i helseforetakene. og om de skal ha anledning til å søke forskningsmidler. (Det orienteres om dette på et senere møte i strategigruppen.) - Revidert mandat for RHF-enes strategigruppe var vedlagt til orientering. Vedtak: RHF-enes strategigruppe for forskning godkjenner referatet fra møtet Sak Beslutningssak Møtedatoer 2012 Forslag til datoer var utsendt og ble gjennomgått i møtet. Vedtak: RHF-enes strategigruppe vedtok følgende møtedatoer: , og Sekretariatet sender nytt forslag på møtetidspunkt i mai. Sak Diskusjonssak Forslag til revidert instruks til styrene i RHF-ene for samarbeid om universiteter og høgskoler, jf. sak Helse Vest har fått oppdraget og leder arbeidet. Helse Nord v/ Tove Klæboe Nilsen tok opp spørsmålet om RHF-gruppen bør ha et felles utgangspunkt før man møter resten av arbeidsgruppen på møte Viktig at instruksen diskuteres bredt og at prinsipielle spørsmål avklares. - Bør det være felles utdannings- og forskningsorganer? Ved å ha et utdanningsutvalg kan man løfte utdanning, men noen opplever at representantene fra høgskoler og universitet er interessert i ulike saker. - Samarbeidsorganene fungerer ulikt i dag, bl.a. fordi universitetssamarbeidet fordeler forskningsmidler og fordi høgskolene er representanter fra flere aktører. I noen regioner har man lagt flere konkrete saker til samarbeidsorganet med høgskolene; og det er arrangert seminarer m.v. - Skal innovasjon ha en rolle i Samarbeidsorganene? - Det er to hovedproblemstillinger; mangel på likeverdighet mellom partene og inndeling i forskning og utdanning. Man bør arbeide med å få til mer likeverdighet og få til en speiling av instruksen i KD, for UH-sektor. Det finnes i dag ikke en tilsvarende instruks for universiteter og høgskoler. Positivt at det åpnes for å innrette samarbeidet på ulike måter i regionen. - Saken må styrebehandles i RHF-ene innen 15. mars. - Det bør gis en tilbakemelding til Kunnskapsdepartementet om at det er behov for mer likeverdighet. Dette kan bli en følgesak til arbeidet med instruksen. - Dersom det er en dårlig idé å skille utdanning og forskning, bør det avklares og tydeliggjøres fra arbeidsgruppens side. Side 2 av 8

63 RHF-enes strategigruppe for forskning Kontakt May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal Vedtak: Momenter fra diskusjonen i RHF-gruppen bringes videre til representanter i arbeidsgruppa for revidert instruks som møtes fredag 26. oktober. Sak Diskusjonssak Tid og prosess for forskningsmidler i RHF-ene Saken ble meldt inn fra Helse Nord som vurderer å endre tidspunkt for utlysning og tildeling av forskningsmidler, slik at det blir bedre tid til å forberede oppstart av prosjekter som får midler. Diskusjonen tas her på bakgrunn av at alle regioner benytter felles skjema og reviderer dette i fellesskap. Saken ble diskutert og det kom flere innspill. - Dersom midlene tildeles tidligere, kan man legge dem inn før budsjettet vedtas. Det er også mange prosjekter med forsinket oppstart. - Forsinkelser ved oppstart er ikke noe problem så lenge de gis for en bestemt periode, midlene blir ikke inndratt. - Det er en utfordring at man ikke kjenner rammene for neste år når man tildeler. Flere regioner benytter signalene fra budsjettprosessen og tildeler ut fra disse, gjerne med noen flere stipender for å ta høyde for forsinkelser. - Det vil bli større usikkerhet i forhold til budsjett om man utlyser og tildeler tidligere på året. Det er heller ikke hensiktsmessig for forskerne, av hensyn til andre søknadsfrister. - Om man skulle være sikker på budsjettet, skulle man heller utsette fristen men det er ikke et alternativ. Bedre å ha det så tidlig som mulig på høsten. - Selve søknadssystemet bør diskuteres i større grad. Ved å legge opp til endret syklus får man bedre tid til å diskutere endringer i esøknad. Vedtak: Saken ble diskutert og momenter fra diskusjonen tas med videre til relevante fora. RHF-enes strategigruppe ønsker en bred presentasjon av esøknad og erapport inkludert rapportering for nasjonale tjenester på møtet i februar. Det må vurderes om Helsedirektoratet skal delta. Konkrete problemstillinger meldes til Helse Vest i forkant. Sak Diskusjonssak EU-finansiering Tove Klæboe Nilsen, Helse Nord, innledet til diskusjon. Saken har kommet opp bl.a. med utgangspunkt i gaveforsterkningsordningen som nå er avviklet. Som følge av dette er det nå mer like rammebetingelser mellom helsesektor og UH-sektor. Samtidig pågår det en diskusjon knyttet til doble stillinger og om prosjekter skal kjøres på universitet eller helseforetak. Muligheten for felles retningslinjer blant universitetssykehusene for EU-finansierte prosjekter ble diskutert. Side 3 av 8

64 RHF-enes strategigruppe for forskning Kontakt May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal - Flere universitetssykehus krever overheadmidler; bl.a. UNN og St. Olav. OUS har utarbeidet retningslinjer for eksterne midler. - Der man får tilslag på eksterne midler, er det nesten alltid krav om egenfinansiering. Dette medfører ekstra ressursbruk lokalt, da disse midlene må dekkes over eget budsjett. - EU anser søknader om forskningsmidler som anbud på et oppdrag som skal gjøres, og det blir derfor forhandlinger om pris og kostnader som må dekkes av egen institusjon. - Ledergodkjenning må alltid være på plass både for større søknader til EU og for mindre søknader som ph.d./postdoktor, bl.a. pga behov for infrastruktur. - Det går an å utarbeide overordnede prinsipper eller føringer for infrastruktur. - Helse Sør-Øst vil snart behandle en sak i eget samarbeidsorgan, om behov for synliggjøring av totalkostnader, som kan bli nasjonal. Vedtak: Innspill og informasjon ses som starten på en diskusjon om ekstern finansiering og behov for egenfinansiering. Saken om synliggjøring av totalkostnader kan bli aktuell på et senere tidspunkt. Sak Diskusjonssak Muligheter for forskning i og på Pasientsikkerhetskampanjen. Hvordan kan RHFenes strategigruppe for forskning delta? Anne Karin Lindahl, Kunnskapssenteret, innledet. Det vises til vedlagte presentasjon. Pasientsikkerhetskampanjen går over 3 år og man er kommet halvveis i dette løpet. Helseforetakene eier sine egne data og disse registreres i eget ekstranett. To nasjonale målinger; pasientskade med Global Trigger Tool og Pasientsikkerhetskultur. Det er behov for mer kunnskap om effekt av ulike tiltak for pasientsikkerhet. Det er helseforetakene som må gjøre dataene tilgjengelig for forskning, og det er RHFdirektørene som har ansvaret for å legge en strategi for forskning på pasientsikkerhet. Hvordan skal det gjøres; skal det avsettes eller øremerke forskningsmidler? Informasjon til forskningsmiljøene? Legge bedre til rette på RHF og HF-nivå? Hvordan skal UH-sektor involveres, og instituttsektor? Bør saken løftes til NSG? Det kom flere innspill: - Dette er viktig informasjon og en sak som bør følges opp. - Øremerking av midler gjøres veldig sjelden og man bør helst finne andre måter å gjøre det på. Det er mer aktuelt å synliggjøre dette i Oppdragsdokumentet til RHF-ene. - Helse Nord har forsøkt øremerking, forutsatt god kvalitet på prosjektene. - RHF-ene bør selv synliggjøre aktuell forskning og hvordan data gjøres tilgjengelig. Det kan være aktuelt med oppbygging av kompetansetiltak. - Veldig positivt at Kunnskapssenteret stiller data til disposisjon. - IKT er en stor utfordring i helse-norge. Kunnskapssenteret satte pris på engasjementet i møtet og fremhever at man her har en unik mulighet ved at dataene ligger i foretakenes ekstranett. Kunnskapssenteret pekte også på mulighetene for å samarbeide på flere nivå, også mellom nasjonalt og regionalt nivå. Side 4 av 8

65 RHF-enes strategigruppe for forskning Kontakt May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal Vedtak: Saken ble diskutert og det ble gitt innspill i møtet. Sak Diskusjonssak Felles oppgaver i Oppdragsdokumentet Øystein Krüger, Helse Sør-Øst, orienterte om pkt. 1, 2, 3 og 5. Pål Bakke, OUS, orienterte om pkt Etablere felles database for kliniske intervensjonsstudier; utvidelse av SPREK, jf oppdragsdokument for 2011 og Det skal bygges opp et system for informasjonsuthenting av data fra SPREK og med noen tillegg. Det konkrete arbeidet skjer i samhandling med SPREK og i dialog med CRIStin og REK Nord. Det pågår diskusjoner om rolleavklaringer. Ansvar både for oppbyggingen av systemet og vedlikehold av systemet må avklares. 2. Utvikle forslag til felles forskningsadministrativt system for alle typer forskningsprosjekter; overlapp med CRIStin. Koblingen med CRIStin står sentralt her, og systemet skal også kobles med SPREK. Det er nedsatt en prosjektgruppe og oppstartsmøte avholdes Det er etablert kontakt med Datatilsynet med tanke på at de skal være tilstede på møtene i prosjektgruppen. Et forskningsadministrativt system vil kunne gi oversikt både over kliniske studier og annen helseforskning. UHsektor er også invitert til å delta i prosjektgruppen. Det er behov for avgrensninger så systemet ikke blir for stort og omfattende. Først skal man kartlegge behov og forventninger, og skaffe oversikt over eksisterende lokale løsninger. 3. Gjennomgå dagens indikatorer for forskningsaktivitet i helseforetakene. Denne saken ble først tatt opp i RHF-enes strategigruppe høsten 2011 og det ble oppnevnt en arbeidsgruppe. Deretter kom dette som et oppdrag gjennom Oppdragsdokumentet for 2012, samt oppdrag til NIFU om samme sak. Da det har tatt tid å komme i gang, kan det være behov for å oppnevne nye medlemmer. 4. Etablere systemer for kvalitetssikring av grunnlagsdata for måling av ressursbruk til forskning; rapporten fra ressursgruppen ligger til grunn. Pål Bakke, OUS, orienterte og det vises til vedlagte presentasjon. Flere momenter i arbeidet ble gjennomgått: - personalkostnader. Gruppen har sett på lønnskostnader pr årsverk og det er funnet inntil 50 % forskjell mellom sykehusene. Man vil derfor sjekke hvilke tillegg som er inkludert og hvordan kostnadene er beregnet. - årsverk. Det er ikke en enhetlig definisjon av årsverk og det må korrigeres for ulik sammensetning av forskerpersonale. - driftskostnader. Det er funnet store forskjeller i beregning av driftskostnader og felleskostnader. Det må defineres bedre hvilke kostnader som skal inngå. Side 5 av 8

66 RHF-enes strategigruppe for forskning Kontakt May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal - Type aktivitet som skal inkluderes, som forskerstillinger og andeler av klinikerårsverk. - Sammenstilling av enheter i HF-ene og enheter i UH-sektor. Skal man sammenligne på regionalt nivå? Årsverksdefinisjonen er ulik. Anbefalingen er at man bygger på NIFU-rapporter og arbeider videre. - Konklusjonen fra gruppen er at man ikke bør gjøre endringer i rapporteringen. Innspill og momenter fra diskusjonen: - Utfordringer med DRG og forskning. Noen ser på forskning som en hovedaktivitet, mens noen ser på hva forskning koster i tillegg til behandling av pasienter. - Forskjellige aspekter ved beregning av DRG ble belyst i diskusjonen. Kanskje skal problematikken knyttet til DRG utredes så man ser konsekvensene. Er forskning en del av pasientbehandlingen eller ikke? Dette kan meldes inn til de som arbeider med DRG-systemene og alternativene kan nedfelles. - I dette arbeidet er det ressurskartlegging som må være i fokus, altså hva som er brukt til forskning. - Det bør synliggjøres hva forskningen koster og hva som produseres av forskning. Det er viktig at de reelle kostnadene kommer fram. - Det er den ekstra innsatsen og de kostnadene som følger av forskning som rapporteres i dette arbeidet. Såkalt fritidsforskning skal ikke måles. - Det er behov for å arbeide mer for å øke presisjon av rapportering. Synliggjøring av kostnader til forskning vil bidra til å få aksept for kostnader til forskning. 5. Etablere ny felles database for innovasjonsindikatorer; mulig videreføring av indikatorgruppen sammen med CRIStin. Bjørn Grønli har ansvar for denne saken i Helse Sør-Øst og det er aktiv kontakt med CRIStin. HOD er opptatt av å få dette på plass så snart som mulig. Vedtak: Informasjonen ble tatt til orientering. Innspill ble gitt i møtet. Sak Orientering Orienteringer fra HOD Maiken Engelstad orienterte. 1. Oppsummering av forslag til statsbudsjett for 2013 Maiken Engelstad orienterte om forslaget til statsbudsjett og notat om budsjettet var utsendt på forhånd. Det ble vist til at kreftområdet løftes fram og midler til MEforskning i regi av Helse Vest videreføres (dvs. totalt 4 mill. kr i 2012 og 2013). Rusområdet er styrket med 4 mill. kr og det er omdisponert midler til demens og alzheimerforskning. Det er gitt 15 mill. til planlegging av et nasjonalt senter for partikkelterapi og arbeidet skal ledes av Helse Vest. Det er vektlagt at dette i stor grad er utprøvende behandling. Side 6 av 8

67 RHF-enes strategigruppe for forskning Kontakt May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal Oslo universitetssykehus var skeptisk til manglende involvering i forkant av foretaksmøtet og Erlend Smeland har meldt inn følgende protokolltilførsel: Oslo universitetssykehus er overrasket over at Helse Sør-Øst ikke er tildelt oppgaven med å lede arbeidet med å planlegge et norsk senter for partikkelterapi, gitt de sterke fagmiljøene ved OUS og UiO. OUS forventer videre at det blir en åpen prosess rundt lokalisering av et senter for partikkelterapi. 2. Felles instruks om rapportering av vitenskapelige publikasjoner i CRIStin Det ble vist til at instruksen har blitt vedtatt. Dessverre har ikke HRCS blitt med i denne instruksen og man får komme tilbake til det i neste runde. 3. Innovasjon i offentlige anskaffelser Marianne van der Wel orienterte om arbeidet som ledes av FAD og av NHD. Rapport om å fremme innovasjon og innovative løsninger i spesialisthelsetjenesten gjennom offentlige anskaffelser utarbeidet av RHF-ene i 2011er et viktig innspill til den nasjonale strategien. 4. JPND - ny utlysning Det ble vist til den nye utlysningen av midler til nevrodegenerative sykdommer på hhv basalforskning og tjenesteforskning. Det er viktig at norske forskere deltar. 5. Utkast til oppdragsdokument for 2013, ønske om innspill Det ble vist til foreslåtte mål for forskning og innovasjon i Oppdragsdokument for Forslaget ble gjennomgått og det ble gitt innspill på flere områder. En felles årlig rapport om forskning hvor HRCS skal være med ble også diskutert. Det er behov for synliggjøring av forskningens implikasjoner for helsetjenesten. CRIStin vil kunne bidra til å synliggjøre det totale bildet. Målene for andel av publikasjoner på nivå 2 og målene for internasjonalt medforfatterskap ble diskutert, samt pasientsikkerhet. Det ble også gitt innspill på oppfølging av Forskningsrådets evaluering og på karriereveier for forskning. Vedtak: Informasjon fra HOD ble diskutert og tatt til etterretning. Innspill ble gitt i møtet. Sak Eventuelt 1. Møte om innovasjon og forbedring i regi av NHS John Torgils Vaage, Helse Sør-Øst, har deltatt på et møte i England som ble arrangert av NHS. Møtet handlet om innovasjon og forbedring. Lynne Mayer er en sentral person i arbeidet som også deltar på innovasjonskonferansen i Trondheim 8. november. NHS ønsker å opprette et nord-europeisk nettverk og det finnes flere ulike initiativer som kan være aktuelle for å knyttes opp til et slikt nettverk. Side 7 av 8

68 RHF-enes strategigruppe for forskning Kontakt May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal 2. Referat fra NORCRIN styringsgruppemøte Henrik Sandbu, Helse Midt-Norge, orienterte om at det var avholdt et første møte i styringsgruppa for NorCRIN. På møtet kom man raskt opp i en diskusjon om mandatet for styringsgruppa. Det ble reist spørsmål om RHF-enes strategigruppe har oversett styringslinjene for NorCRIN. HOD har gitt dette oppdraget til Helse Midt-Norge, som har delegert det til St. Olavs Hospital HF. Det formelt riktige vil være at St. Olavs Hospital oppretter et fagråd for NorCRIN. Det er viktig å være nøye med dette når man konstruerer de formelle rammene omkring slike samarbeidende nettverk, når det er forpliktende bidrag fra partene. NorCRIN er et samarbeid mellom 6 universitetssykehus. Lignende problematikk gjelder også for EATRIS og for biobank Norge. Det oppstår koblinger mellom ulike fagmiljø, som ikke nødvendigvis er forankret i institusjonene. Det er behov for å lage en oversikt over strukturen og avklare de juridiske forholdene. Vedtak: Informasjonen om NHS-møtet ble tatt til etterretning. Organisering av forskningsnettverk og nettverksstrukturer for forskningssamarbeid kan foreslås som tema for neste NSG-seminar, november Side 8 av 8

69 MØTEREFERAT Formål Dato, sted Deltakere Fra sekretariatet Forfall Innkalt av Referat fra møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helseog omsorgstjenesten Mandag kl i Helsedirektoratets lokaler, møterom 206, Universitetsgaten 2, Oslo Leder: Bjørn-Inge Larsen, direktør, Helsedirektoratet Nestleder: Camilla Stoltenberg, direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt Gunnar Bovim, administrerende direktør, Helse Midt-Norge RHF Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Anette Fosse, spesialist i allmennmedisin, Øvermo legesenter, Mo i Rana Gudrun Haabeth Grindaker, direktør, satsinger og ledelse, KS Bernadette Kumar, direktør, Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Wenche Malmedal, høgskolelektor, Høgskolen i Sør-Trøndelag Bente Mikkelsen, administrerende direktør, Helse Sør-Øst RHF (kl ) Bjarne Robberstad, professor, Senter for Internasjonal Helse, UiB Anne Lise Ryel, generalsekretær, Kreftforeningen Baard-Christian Schem, fagdirektør, Helse Vest RHF Finn Strand, kommunaldirektør, Bergen kommune Randi Talseth, generalsekretær, Voksne for barn Vegard Vige, kommuneoverlege, Kristiansand kommune Lars H. Vorland, administrerende direktør, Helse Nord RHF Gro Ramsten Wesenberg, direktør, Statens legemiddelverk Lars Ødegård, generalsekretær, Norges Handikapforbund Trond F. Aarre, avdelingssjef, Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde HF Siv Cathrine Høymork, sekretariatsleder, Kunnskapssenteret Nina Bachke, seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Espen Movik, seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Hege Wang, seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret (observatør) Liv Arum, generalsekretær, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Lene Bakke, nettverkskoordinator, UH-nett Vest, UiB Bjørn Guldvog, assisterende direktør, Helsedirektoratet Karen Kaasa, kommunaldirektør, Nøtterøy kommune Giske Ursin, direktør, Kreftregisteret Frode Vartdal, dekan, medisinsk fakultet, UiO Anna Welle, rådmann, Saltdal kommune (Nadia Ansar, psykolog, Enerhaugen familievernkontor i permisjon) Leder Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 1 / 9

70 MØTEREFERAT Dato Sak 41/12 Sak 42/ september 2012 Godkjenning av saksliste og innkalling Sakslisten til møtet ble sendt rådets medlemmer 30. august Vedtak: Saksliste og innkalling godkjennes. Godkjenning av referat Referat fra møtet 4. juni 2012 ble godkjent 28. juni Vedtak: Referat fra møtet , som ble godkjent per e-post , ble tatt til orientering. Sak 43/12 Habilitet Sekretariatets leder gjorde rede for forvaltningslovens bestemmelser og Regjeringsadvokatens tolkning av hvordan rådet skulle håndtere habilitetsspørsmål. Det var enighet om at rådet justerer praksis noe, se vedtak i sak 47/12. Det ble opplyst om en nylig debatt i Tidsskrift for den norske legeforening, hvor tilstøtende tematikk drøftes. Rådet var enige om at det er viktig med åpenhet rundt rådsmedlemmenes ulike roller. Sekretariatet fikk i oppgave å innhente informasjon fra alle rådsmedlemmene og legge dette ut på rådets hjemmesider. Med spørsmål om relevans for sak 50/12 orienterte Gunnar Bovim om at han sitter i divisjonsstyret for samfunn og helse i Norges Forskningsråd. Rådet fastslo at dette forholdet ikke var spesielt, og at rådsmedlemmene generelt har mange roller i norsk helseforvaltning. Forholdet ble derfor ikke ansett å være problematisk for sak 50/12. Sak 44/12 Vedtak: Ingen inhabilitet forelå. Oppfølging av tidligere saker og vedtak Sekretariatet hadde siden forrige møte innhentet informasjon om utviklingen i enkelte av de sakene som Nasjonalt råd tidligere har behandlet. Informasjonen ble presentert i saksframlegget. Prioriteringer knyttet til preimplantasjonsgenetisk diagnostikk Veileder om hjemmerespiratorbehandling Nye antikoagulasjonsmidler Til saken om antikoagulasjonsmidler holdt Gro Ramsten Wesenberg en kort presentasjon, som er lagt ut på rådets hjemmeside. Hun redegjorde for SLVs Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 2 / 9

71 MØTEREFERAT refusjonsvurderinger. For Dabigatran (Pradaxa) ble søknad sendt inn juni 2011, behandlet i Blåreseptnemda i nov 2011 og innstilling avgitt til HOD i mai Medikamentet tilfredsstiller faglige kriterier til å kunne refunderes over blåreseptordningen. Cecile Daae opplyste at Helsedirektoratet er i ferd med å ferdigstille retningslinjer på området, noe som rådet kan orienteres om i et senere møte. Retningslinjene er utarbeidet med en raskere prosess en vanlig, og SLV og Helsedirektoratet er samkjørte i denne saken. Daae opplyste videre at systemet for innføring av ny og kostbar teknologi snart er ferdigstilt i HOD, og at dette kan være en orienteringssak til neste rådsmøte. Sak 45/12 Vedtak: Orienteringen ble tatt til etterretning Innkomne forslag Det var ikke kommet forslag til nye saker siden forrige møte. Sak 46/12 Vignetter Vignett 46/12-1: Grenseverdi for offentlig betalingsvilje for helseeffekt av behandlingstiltak Vignetten ble presentert av Vegard Vige. Han framholdt at det kan være mange måter å definere en grenseverdi på, og at det finnes argumenter både for og imot å fastsette en slik grense. Han viste til at man allerede i dag mer eller mindre tydelig forholder seg til at en slik grense finnes når man snakker om at noe er for dyrt til å tas i bruk i helsetjenesten. Han understreket videre at det vil være nødvendig, men svært krevende å få til en god forankring og forståelse i befolkningen for en slik diskusjon, og prosessen fordrer åpenhet. Særlig la forslagsstiller vekt på at konsekvensen av ikke å ha en grense eller et grenseområde kan være ubevisste og usynlige nedprioriteringer. Han stilte spørsmål om det å fastsette en grenseverdi for betalingsvilje kan være den minst dårlige måten å drive prioritering på. En grenseverdi kan også tenkes å bidra til en ryddig budsjettdebatt. Alle som tok ordet var enige om at saken burde tas opp da spørsmålet er helt sentralt i rådets ansvarsområde. Flere rådsmedlemmer la vekt på at man ikke kan tenke seg én grense, men forskjellige nivåer avhengig av andre kriterier som sykdommens alvorlighetsgrad og pasientens alder. Det ble framholdt at variasjonen i betalingsvillighet for forskjellige tilstander kan være stor. Det ble fra flere ytret ønske om at man skulle legge vekt på prosessen med å få til en god samfunnsdebatt om temaet snarere enn at rådet konkluderer raskt. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 3 / 9

72 MØTEREFERAT Enkelte tok til orde for at tittelen på saken bør endres til f. eks helseeffekter, kostnader og prioritering for å gjøre det lettere å få aksept for debatten i befolkningen. Mot dette framholdt andre at dette ville kunne tildekke hva debatten egentlig handler om. Det ble minnet om at det allerede eksisterer mye dokumentasjon, som bør anvendes i saksforberedelsene. Rådets leder opplyste at Helsedirektoratets veileder i helseøkonomiske analyser er ferdigstilt og tar opp denne problematikken; videre at det foregår et utredningsarbeid i Finansdepartementet med relevans for denne saken. Det ble stilt spørsmål om hvem som skal fastsette grenseverdien(e) og hvilke nivåer de(n) skal gjelde for. Alle argumenter bør tas med i utredningen, og flere rådsmedlemmer understreket at det etiske aspektet er viktig å få fram. I diskusjonen ble det uttrykt skepsis med hensyn til at man kunne miste av syne helsetjenestens egentlige mandat, og at man bør gripe til andre virkemidler for å dempe presset i helsetjenesten. Det ble minnet om at det er dokumentert at det gis en del helsehjelp, som er uten effekt eller sågar skadelig Sak 47/12 Leder oppsummerte med at rådet ønsker at saken utredes for behandling i rådet og minnet om at politikerne gjennom prioriteringsforskriften har gitt helsetjenesten pålegg om at kostnadene skal stå i et rimelig forhold til effekten av helsetiltak, men ikke gitt noen verktøy til å operasjonalisere bestemmelsen med. Drøftingssak: Rådets arbeidsform Saken ble fremmet på bakgrunn av flere spørsmål og innspill til sekretariatet. Saksframlegget var utarbeidet at sekretariatet, og sekretariatsleder Siv Cathrine Høymork innledet. Presentasjonen er lagt ut på sakens hjemmeside. I diskusjonen etter presentasjonen fikk rådets ledelse og sekretariat generell ros for bredden i saksutredningene og for rådets hjemmeside. Habilitet Det ble foreslått at eventuell habilitetsproblematikk om mulig meldes inn i forkant av møtene. Dette ble tatt inn i vedtaket. Arbeidsutvalg Det var enighet om at rådet ikke trenger et eget arbeidsutvalg. Flere stilte spørsmål ved om rådet allerede har et uformelt arbeidsutvalg og tok til orde for at møteforberedelsene skjer i møter mellom rådets leder, nestleder og sekretariatet. Rådets leder sa seg enig i argumentene, men framhevet behovet for å ha med seg en eller flere saksbehandlere/rådgivere fra Helsedirektoratet i Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 4 / 9

73 MØTEREFERAT møtene og åpnet for at nestleder også har det. Flere rådsmedlemmer påpekte at det er ønskelig at sekretariatet i større grad henter innspill fra andre rådsmedlemmer i saksutredningene. Vedtaksprotokoll Sekretariatet påpekte et behov for å gjøre rådets vedtak raskere tilgjengelig for ulike interessenter, noe som fikk allmenn tilslutning. Det ble foreslått at rådet benytter en vedtaksprotokoll som vedtas på slutten av hvert møte. Vedtakene kan deretter publiseres på rådets hjemmesider. Vedtaksforslaget ble endret i henhold til dette forslaget. Fordeling av saker Flere var opptatt av at det er for få saker fra primærhelsetjenesten. Rådsmedlemmene som arbeider i kommunal sektor, har et særlig ansvar for å bedre dette forholdet sammen med rådets ledelse og sekretariat. Årets konferanse ble oppfattet å være et godt steg på veien. Det ble fremmet ønske om at sekretariatet tar et nytt initiativ overfor den arbeidsgruppa som er nedfelt blant rådsmedlemmene for å bidra i utredningen av saken om kvalitet i sykehjem. Også i spesialisthelsetjenesten finnes det mange gode rådssaker, utfordringen er å få sakene fram. Sekretariatsleder minnet om muligheten for enkelt å melde inn forslag til saker på rådets hjemmeside. Vedtak: Nasjonalt råd drøftet i møte ulike forhold knyttet til rådets arbeidsform: Rådet tar Helse- og omsorgsdepartementets brev av august 2012 om vararepresentasjon til rådet til etterretning. Rådsmedlemmer skal ikke representeres ved stedfortreder eller annen form for vararepresentant. Spørsmål om inhabilitet avgjøres av rådet i overensstemmelse med forvaltningslovens paragraf 8, 2. ledd. Habilitetsproblematikk bør varsles til sekretariatet i forkant av møtene. Rådsmedlemmer som blir erklært inhabile, kan overvære rådets behandling av saken fra tilhørerplass, dersom de ønsker det. Rådet ser det ikke som hensiktsmessig å ha et eget arbeidsutvalg utpekt av rådet. Rådet tar sekretariatets orientering om kommende rådssaker til etterretning. Rådets vedtak bør nedfelles i en vedtaksprotokoll, som vedtas mot slutten av hvert møte. Vedtakene kan da publiseres i etterkant av møtene. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 5 / 9

74 MØTEREFERAT Sak 48/12 Drøftingssak: Tilbud om røykeavvenning i norsk helsetjeneste? Vignetten om røykeavvenning i norsk helsetjeneste ble vedtatt på rådsmøtet Forslagsstiller var Helsedirektoratet. Saken ble første gang drøftet på rådsmøtet , men det ble ikke fattet noe vedtak, og rådet ønsket saken tilbake etter ytterligere utredning. For å belyse saken var seniorrådgiver Svein Hoegh Henrichsen fra Helsedirektoratet invitert. Hans presentasjon er publisert på sakens hjemmeside. Flere rådsmedlemmer takket for godt innlegg og saksframlegg. Rådsmedlemmene uttrykte generell enighet i intensjonen i vedtaksforslaget om at alle ledd i helsetjenesten må bedre sin systematikk, struktur og innsats på dette feltet. Det var også enighet om at legemiddelforskriften bør endres, slik at det kan søkes om refusjon for legemidler til nikotinavvenning. Rådsmedlemmene påpekte at for at røykeavvenning skal redusere sosiale helseforskjeller, må tiltakene treffe de riktige målgruppene. Vedtaksforslaget ble justert for å få fram dette. Videre ble det foreslått at RHFenes oppdrag på området ble omtalt i vedtaket. I diskusjonen ble det problematisert at også legemidler til rusavhengighet er omtalt på listen over legemidler som det ikke kan søkes om refusjon for. Leder anbefalte imidlertid at denne problemstillingen eventuelt tas opp som egen sak senere. Formuleringene som går på kartlegging og journalføring av røykevaner ble også diskutert. Leder presisterte at man mener dette skal gjøres ved pasientkontakt, ikke at fastlegene skal utøve oppsøkende virksomhet. Det ble også problematisert at inngangsporten i takstsystemet for fastlegene er sykdom og kurativ virksomhet. Noen rådsmedlemmer etterspurte mottakere av vedtaket ute i kommunene; hvordan vil vedtaket bli implementert? Det ble også kommentert at estimatene for utgifter til legemidler fra SLV og industrien er svært ulike, men at det ikke finnes noen fasit. Vedtak: Det er godt dokumentert at hjelp til røykeavvenning (veiledning og medikamentell støtte) er effektivt og kostnadseffektivt. Spesialisthelsetjenesten har fra 2012 fått i oppdrag å etablere et systematisk tilbud om røykeavvenning. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten anbefaler at også kommunehelsetjenesten og fastlegene forsterker og systematiserer sine tilbud om røykeavvenning. Et bedre tilbud om røykeavvenning i helsetjenesten skal innrettes slik at det kan redusere Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 6 / 9

75 MØTEREFERAT sosiale ulikheter i helse, særlig ved å målrette tilbudene til de befolkningsgrupper som er overrepresentert blant røykere. Spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og fastlegene skal ha kartlagt pasientenes røykevaner og tilby sluttehjelp til de som røyker. Det bør journalføres om pasientene røyker, om de ønsker å slutte, og hvilke tiltak som i så fall er iverksatt. Sak 49/12 Nasjonalt råd anbefaler at legemiddelforskriften endres slik at legemidler for nikotinavhengighet kan vurderes for refusjon. Drøftingssak: Robotassistert kirurgi i Norge Vignetten om robotassistert kirurgi ble vedtatt på rådsmøtet etter forslag fra sekretariatet. Seniorrådgiver Hege Wang innledet kort med å forklare hvordan sekretariatet har utredet saken. For å belyse saken var fire innledere invitert: Karol Axkrona, urolog ved Oslo Universitetssykehus Radiumhospitalet Lene Kristine Juvet, forsker ved Kunnskapssenteret Jon Reidar Iversen, onkolog ved Oslo Universitetssykehus Ullevål og medlem av Helsedirektoratets arbeidsgruppe for handlingsprogrammet for urologisk cancer Arthur Revhaug, klinikksjef Universitetssykehuset i Nord-Norge Rådsmedlemmene takket for en interessant sak og gode innlegg. Det ble understreket at det viktigste ved saken var helsetjenestens og fagmiljøenes forpliktelse til å fremskaffe dokumentasjon knyttet til innføring av ny teknologi, ikke selve robotteknologien. Rådet ønsket således ikke å si noe om antall operasjonsroboter eller plassering av disse. Det framkom at det for prostatakreft foreligger flere behandlingsmuligheter. Det ble stilt spørsmål om hvorledes pasientene trekkes inn i beslutningene om hvilken behandling som skal gis, og om vurderingen av indikasjoner og de ulike behandlingsalternativene gjøres likt i hele landet. For å få rådets syn bedre fram ble vedtaksforslaget omformulert i møtet. Flere rådsmedlemmer tok også til orde for å forkorte vedtaket. Det ble drøftet hvorledes innføring av ny teknologi påvirker funksjonsfordeling mellom sykehus. Ny teknologi på få og store sentre tiltrekker seg både fagfolk og pasienter. Sammenhengen mellom volum og kvalitet ble understreket av flere rådsmedlemmer. En utfordring med at stadig flere inngrep gjøres ved hjelp av kikkehullsteknikk, er at akuttberedskapen generelt kan påvirkes ved at færre behersker åpen kirurgi. Det ble også antydet at dersom robotassistert kirurgi ikke var tatt i bruk, kunne muligens kompetansen på konvensjonell Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 7 / 9

76 MØTEREFERAT laparoskopi blitt bedre utviklet. Det ble problematisert av flere at det bare er en leverandør, og at prisene dermed er høye. På den annen side ble det hevdet av flere at man ikke vet om de samlede kostnadene er betydelig høyere enn ved andre metoder. Noen tok opp at flere av operasjonsrobotene er gitt som gaver fra private. Sekretariatsleder minnet om at rådet i vignettbehandlingen hadde ekskludert den problemstillingen fra å bli utredet i denne saken. Private donasjoner til den offentlige helsetjenesten vil derimot være et tema som belyses i fagseminaret 30. november. Vedtak: Det er ønskelig at norsk helsetjeneste er en arena for teknologiutvikling. Nasjonalt råd peker på innføring av robotassistert kirurgi som et eksempel på innføring av kostbar teknologi uten tilstrekkelig dokumentasjon av kostnader og nytte. Nasjonalt råd mener at regionale helseforetak som tar i bruk ny og kostbar teknologi, samtidig må påta seg en forpliktelse til å bidra til at medisinske metodevurderinger fremkommer så raskt som mulig. Nasjonalt råd ber om at fagdirektørene ved RHFene foreslår en plan for dokumentasjon for eksempel ved bruk av registre og medisinsk metodevurdering. Som et umiddelbart tiltak forventer rådet at alle inngrep som gjøres robotassistert, kodes som dette i Norsk pasientregister. Sak 50/12 Sak 51/12 Nasjonalt råd ber Helsedirektoratet vurdere om den sterke økningen i kirurgisk fjerning av prostatakjertelen er i pasientenes interesse. Drøftingssak: Offentlig initierte kliniske studier Leder orienterte om bakgrunnen for utkast til brev til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og minnet om at rådet besluttet å få utkastet forelagt seg før det ble sendt. Det kom innspill om at dialog med HOD og forskningsrådet ville være bedre enn et brev for å få drøftet problemstillingen. Rådet ønsker derfor et møte med HOD og forskningsrådet. Det kom også to konkrete innspill til endringer av ordlyden i brevets siste avsnitt. Vedtak: Sekretariatet tar hensyn til de kommentarene som framkom i møtet og ferdigstiller rådets brev til Helse- og omsorgsdepartementet. Orienteringssak: Utgifter til Norge sammenliknet med andre land Rådgiver Kjersti Helene Hernæs fra Statistisk sentralbyrå orienterte om utfordringer knyttet til å sammenlikne statistikk for utgifter til helse mellom ulike land. Presentasjonen ligger på sakens hjemmesider. Avhengig av hvilke data og type statistikk som brukes, kommer Norge ulikt ut ved sammenligning Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 8 / 9

77 MØTEREFERAT med andre land. Sak 52/12 Sak 53/12 Sak 54/12 Vedtak: Orienteringen ble tatt til etterretning. Orienteringssak: Nasjonalt system for ny vurdering når det ikke foreligger et etablert behandlingstilbud for alvorlige sykdommer Helsedirektoratets svar til Nasjonalt råd Anne Lise Ryel varslet at hun ønsket en bredere drøfting av saken enn en orienteringssak. Av denne grunn og av tidshensyn ble saken utsatt. Helsedirektoratet og Kreftforeningen skal ha dialog om hvordan saken skal tas tilbake til rådet. Helse i utvikling-12 Seniorrådgiver Nina Bachke fra sekretariatet redegjorde for status for rådets konferanse. Programmet er ferdigstilt - spennende og aktuelt. Påmeldingen er åpnet, og rådets medlemmer oppfordres til å rekruttere deltakere gjennom sine nettverk. Vedtak: Orienteringen ble tatt til etterretning. Orienteringssak: Fortsatt universelt og solidarisk? Fagseminar om forhold som utfordrer en universelt tilgjengelig og solidarisk finansiert helsetjeneste Seniorrådgiver Espen Movik fra sekretariatet redegjorde for status for sekretariatets fagseminar, som avholdes 30. november i Oslo kongressenter. Temaer som vil bli tatt opp, er konsekvenser av veksten i privat helseforsikring og privatfinansiert tjenesteyting, private donasjoner til offentlig helsetjeneste samt finanskrisens innvirkning på offentlige helsetjenester i andre europeiske land. Seminaret arrangeres som følge av det oppdraget sekretariatet ble gitt i vedtaket i saken om sosial ulikhet (07/12) behandlet i rådets møte Vedtak: Orienteringen ble tatt til etterretning. Sak 55/12 Eventuelt 3 rådsmedlemmer (Cecilie Daae, Gudrun Grindaker og Gunnar Bovim) deltar på møte om prioritering i regi av Legeforeningen tirsdag 18. september. Rådets engelske hjemmesider har fått innhold: Rådets leder opplyste i den forbindelse at han opplever stor interesse for rådet og åpenhet om prioritering hos kollegaer fra andre land. Ånen Ringard, som har permisjon fra sekretariatet, disputerte 14. september om fritt sykehusvalg. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 9 / 9