SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Kommunestyret har møte den kl i Kommunestyresalen. Saksliste

Transkript

1 SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Kommunestyret har møte den kl i Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste Det er Høyre som har sang/kulturinnslag til dette møtet. Saksnr. Orientering: Arkivsaksnr. Tittel v/finnmarksløpet 1/07 03/3254 SAGA SKOLE OG GRENDEHUS - ØKONOMISKE UTFORDRINGER 2/07 07/130 ALTA RÅDHUS PÅ- OG OMBYGGING 2006 KOSTNADSOVERSLAG PÅ ALTERNATIVE PÅ- OG OMBYGGINGER 3/07 06/222 DOKUMENTASJON AV BRANNVESENET 4/07 06/1229 NORDLYSKATEDRALEN - FINANSIERING 5/07 06/3413 SØKNAD OM FORHÅNDSLØFTE PÅ KOMMUNAL LÅNEGARANTI FOR UTBYGGING OG OMBYGGING AV FURULY BARNEHAGE 6/07 05/345 ALTA IDRETTSPARK - NY STADION Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 63 7/07 05/1042 BUL - IDRETTSPARK- BREVERUDMYRA REGULERINGSPLAN 8/07 06/1415 REGULERINGSPLAN FOR F8/ MARKVEIEN 38 VEDTAK AV PLAN 9/07 06/2454 REGULERINGSENDRING - LATHARI GNR/BNR 38/186 10/07 07/30 KONTROLLUTVALGETS SEKRETARIAT - ETABLERING AV INTERKOMMUNALT SELSKAP (IKS) 11/07 06/3164 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING HAN SKJENKE AS Alta Geir Ove Bakken Ordfører Bjørg T. Wirkola sekretær

3 Sak 1/07 SAGA SKOLE OG GRENDEHUS - ØKONOMISKE UTFORDRINGER Saksbehandler: Johan Fredrik Nilsen Arkiv: 614 A2 Arkivsaksnr.: 03/3254 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/07 Formannskapet /07 Plan og byggekomite /07 Formannskapet /07 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret vedtar å iverksette bygging av Saga skole og grendehus som planlagt og øker den økonomiske ramme med kr mill fra kr mill til kr mill. Økningen finansieres med ordinært låneopptak. Formannskapets behandling den : Behandling: Møtet ble lukket i henhold til Kommunelovens Rådmannen orienterte om prosjektet. Saken tas til behandling i ekstraordinært formannskapsmøte onsdag Formannskapets vedtak den : Vedlegg: Andre saksdok.: Bakgrunn: I skisseprosjekt utarbeidet av Signatur Arkitekter AS omfattet bygging av Saga skole og grendehus en en-parallellers 1-7 skole med gymnastikk- og grendehusfunksjon. Skisseprosjektet hadde en samlet bruttoareal på m² med en samlet kostnadskalkyle på 70.0 mill. Kommunestyret behandlet bygging av Saga skole og Grendehus i sak 98/05 den , men følgende vedtak: Side 3 av 63

4 Sak 1/07 1. Kommunestyret godkjenner det fremlagte romprogram og skisseforslag for Saga barneskole. Naturskoledelen tas ut av prosjektet og det utarbeides en enklere uteskolefunksjon. Kostnadsestimatet settes til kr. 70,5 mill og innarbeides i økonomiplan i hht. oppstartstidspunktet 2. Saga skole gjennomføres som en totalentreprise og plan- og byggekomiteen ber om at prosjektet planlegges for oppstart høsten I forbindelse med forprosjektet, utarbeidet av Asplan Viak AS, ble det foretatt en del justeringer i forhold til det opprinnelige skisseprosjekt. Dette for å øke funksjonaliteten i bygget. Justeringene omfatter et økt areal på SFO med 70 m² omfattende bl.a. en utvidelse av garderober samt en samlet økning av undervisningsarealene med ca. 20 m². Videre ble det besluttet at grendehusfunksjon med tilhørende idrettshall skulle dimensjoneres slik at det ville bli godkjent for å søke om tilskudd for kultur/grendehus og spillemidler for flerbrukshall. Dette medfører en arealøkning på samlet ca. 150m² Revidert forprosjekt har en samlet bruttoareal på ca m² og med et revidert kostnadsoverslag på kr. 74,5 mill. Prosjektet er finansiert i økonomiplan med kr mill. i form av låneopptak. Det er gitt forhåndsgodkjenning av planene fra KKD og prosjektet kan oppnå tilskudd på inntil kr. 5.0 mill. På bakgrunn av dette ble det senhøstes 2006 utlyst en åpen anbudskonkurranse for totalentreprise på bygging av skolen. Totalt 8 firmaer var påmeldt konkurransen og fikk tilsendt tilbudsgrunnlag. Ved tilbudsfristens utløp, 5. januar 2007,var det mottatt 4 tilbud hvor følgende ble protokollert: Tilbyder Tilbudssum inkl. mva Kontrollregnet tilbudssum inkl. mva 1 Skanska Norge AS , ,- 2 Byggm. Bengt Andersen , ,- 3 T. Johansen Drift AS , ,- 4 Harald Nilsen AS , ,- Høring/merknader: Vurdering: Kontraktstildeling Side 4 av 63

5 Sak 1/07 Tilbyderne er vurdert ut fra kvalifikasjonskrav angitt i konkurransegrunnlaget og samtlige tilbydere er vurdert kvalifisert til å delta i konkurransen. Videre er de mottatte tilbud vurdert, og på bakgrunn av diverse forbehold i tilbudsbrev og tilbudsdokumenter for øvrig er tilbudene fra tilbyder nr. 1 Skanska Norge AS og tilbyder nr. 3 T. Johansen Drift AS avvist. Dette med henvisning til Forskrift om off. anskaffelser 8.10 (1d) De gjenstående tilbud er vurdert ut fra de angitte tildelingskriterier i konkurransegrunnlaget, og plan- og byggekomiteen har på bakgrunn av dette vedtatt at kontrakt for bygging av Saga skole og grendehus skal tildeles Byggmester Bengt Andersen AS for en kontraktssum på kr ,- inkl. mva. Prosjektkostnader På bakgrunn av kontraktstildelingen vil en samlet vurdering av prosjektkostnadene derav bli som følger. Entreprisekostnader kr. 93,8 mill Byggherrekostnader (påløpne og fremtidige) kr. 3,2 mill Marginer/reserver kr. 2,0 mill Sum totale prosjektkostnader kr. 99,0 mill. inkl. mva. Ovenstående kostnadsoverslag vil medføre en økt prosjektkostnad i forhold til bevilget budsjett/finansiering på kr. 23,7 mill inkl. mva., noe som tilsvarer en økning på ca. 31 %. Det gjøres oppmerksom på at kostnader til sluttbrukerutstyr i form av datamaskiner, skrivere, kopimaskiner prosjektører mv. ikke er medtatt i ovenstående overslag. Side 5 av 63

6 Sak 2/07 ALTA RÅDHUS PÅ- OG OMBYGGING 2006 KOSTNADSOVERSLAG PÅ ALTERNATIVE PÅ- OG OMBYGGINGER Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: 614 &47 Arkivsaksnr.: 07/130 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/07 Formannskapet /07 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret godkjenner en på- og ombygging av rådhuset innenfor en kostnadsramme på 27,5 mill. kr. Utbyggingen skal omfatte påbygg på servicesentret, ombygging av eksisterende fløy (personal/økonomi) samt etablering av et felles garderobeanlegg og dusj i kjelleretasjen. De økte innvesteringskostnadene innarbeides i økonomiplanen for En eventuell videre oppgradering av rådhuset vurderes når kommunens økonomiske stilling tillater en slik investering. Formannskapets behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Fellesforslag AP / SV. Kommunestyret opprettholder de økonomiske rammene vedtatt i økonomiplan og ber rådmannen planlegge utfra dette. Forslaget vedtatt med 8 mot 3 stemmer avgitt for innstillingen. Formannskapets vedtak den : Kommunestyret opprettholder de økonomiske rammene vedtatt i økonomiplan og ber rådmannen planlegge utfra dette. Vedlegg: 1. Tegninger fra Atlier 2 AS, datert og Verdivurdering fra Paulsen RI AS, datert Side 6 av 63

7 Sak 2/07 3. Driftskostnader 2005, datert Beregnede årskostnader fra Drift, datert Andre saksdok.: Bakgrunn: I økonomiplan er en på- og ombygging av rådhuset finansiert med kr 11.0 mill (3 mill 2005, 4 mill og 4 mill. 2008). Administrasjonen har sett på alternativer som omfatter påbygg på servicesenteret samt ombygging av eksisterende fløy (personal/økonomi). Nye og ombygde arealer utføres i en kombinasjon kontorlandskap/cellekontorer. I kjelleretasje samme fløy etableres garderobe/dusj for de ansatte. I tillegg er det foretatt en vurdering av påbygg i form av 4. etasje på eksisterende fløy over Drift og Utbygging. Videre er det foretatt en vurdering av årlige driftskostnader og eiendommens markedsverdi. Rådmannen foreslår en trinnvis utbygging, hvor påbygg på servicesentret, ombygging av 2 etasje (personal/økonomi) og etablering av personalfasiliteter i kjelleretasjen prioriteres først. En slik utbygging vil komme på 27,5 mill kr. En utbygging som omfatter alle byggetrinnene vil komme på ca 40 mill kr (jfr kostnadsestimat under) Høring/merknader: Vurdering: På grunn av plassmangel på Rådhuset måtte Oppvekst og kulturadministrasjonen midlertidig flytte til Altagård. Oppvekstadministrasjonen skal flytte inn i Markveien sammen med barn- og ungeavdelingen høsten Kulturadministrasjonen flytter tilbake til rådhuset når på- og ombyggingen av rådhuset er ferdig sommer/høst Spesielt DU, men også PU har hatt og har behov for flere kontorarbeidsplasser til prosjektledere og andre oppgaver som følge av stor plan- og byggeaktivitet. I tillegg er det flere ansatte som i dag har lite tilfredsstillende kontorløsninger. På- og ombyggingen av rådhuset må videre vurderes i sammenheng med pågående omorganiseringsprosesser. Det vil skje endringer i rådmannens stab, hvor det bl.a. skal opprettes en samfunnsutviklingsenhet. Dette vil medføre omrokkeringer internt på rådhuset. I dag finnes det ingen personalfasiliteter på rådhuset. Dette er ikke tilfredsstillende i Bygget er en arbeidsplass for ca 150 personer. Et minimumskrav bør være at de ansatte har tilgang til dusj og garderobe i et fellesanlegg. Mange ansatte ønsker å gå eller sykle til jobb. Det Side 7 av 63

8 Sak 2/07 er derfor et sterkt ønske om å ha mulighet til å benytte et omkledningsrom og eventuelt ha mulighet til dusj. Dette må i tillegg vurderes som et viktig arbeidsmiljøtiltak tiltak. Med økt antall arbeidsplasser i ny og ombygd 2. etasje (økonomi/personal), samt at disse utføres hovedsakelig som kontorlandskap, må det etableres nye garderobeplasser. Da det ikke er plass for tilstrekkelig garderobe i nye og ombygde arealer er disse tenkt plassert i kjeller samme fløy. I dag brukes disse arealene til arkiv for økonomiavdelingen. Arkivet er vurdert flyttet til tilfluktsrom i kjeller i gammel fløy, under PU. Videre er det vurdert påbygg som 4. etasje over dagens kontorarealer for DU. Inndelingen nedenfor er satt opp i den rekkefølge som arbeidene må utføres for å tilfredsstille krav fra arbeidstilsynet vedr. garderobeplasser etc. så snart ombygging og påbygg i 2. etasje er utført. Etablering av arkiv i eks. tilfluktsrom underetasje, under PU: Arkiv for økonomiavdelingen må flyttes for etablering av nytt garderobeanlegg i kjeller. Tilfluktsrommet som brukes til dette deles av med isolert stålstendervegg. (Ved avstengning vil bilagsarkiv tilfredsstille brannkrav A120). Det monteres kompaktarkiv på ca 300 hyllemeter. Lysanlegget i hele tilfluktsroms område skiftes. Det blir da montert slik at oppdelingen blir hensiktsmessig i forhold til ny bruk som arkiv. Det etableres mulighet for arbeidsbord med kopiering samt uttak for tele/data. Garderobeanlegg underetasje, under personal/økonomi: Tidligere arkiv omgjøres til garderobeanlegg for nye arbeidsplasser over servicetorg og ombygd 2. etasje. Arealene vil inneholde personalgarderobe, HC-toaletter, toaletter, dusj og badstue tilgjengelig for samtlige ansatte på rådhuset. Nytt anlegg for balansert ventilasjon plasseres i eksisterende teknisk rom. Dette skal også ventilere formannskapssalen og juniorklubben. Det vil bli oppgradert elektrisk anlegg samt radiatorer med integrert automatikk. Adgangskontroll. Påbygg, ny 2. etasje over servicesentret: Etablering av cellekontorer, kontorlandskap, møterom samt noe arkivplass. Arealene er på ca 370 m2 og gir plass for 23 nye arbeidsplasser. Det videreføres vannbåren varme fra eks. bygningsmasse ved rørføringer i himling og ned langs vegg. Det vil bli balansert ventilasjon med muligheter for kjøling i møterom og samtalerom. I møterom monteres videoprojektør. Forsterkning av eksisterende konstruksjoner fører til at deler av himling i 1. etasje må fjernes. I den sammenheng legges kanaler for fremtidig ventilasjon i 1. etasje som påkobles eks. kanaler i servicetorg. Ny himling og lysarmaturer monteres. Ventilasjonsrom plasseres på eksisterende tak. Dette skal dekke hele fløyen i begge etasjer samt mellombygg i 1. etasje. Etablering av heis i 3 etasjer. Side 8 av 63

9 Sak 2/07 Ombygging, 2. etasje, personal/økonomi: Ombygging av eksisterende arealer på ca 700 m2 til kontorlandskap og cellekontorer. Totalt 21 arbeidsplasser. Det er lagt opp til 4 møterom i varierende størrelse samt garderober og toaletter. I dag er det 31 arbeidsplasser uten møterom. Det blir nye overflater på gulv, tak og vegger. Ny balansert ventilasjon med varmegjenvinner etableres og tilkobles aggregat på tak. Oppgradering av varmeanlegg og elektrisk anlegg. I møterom monteres videoprojektør. Eksisterende radiatorer beholdes men med nye ventiler med termostathode. Etterisolering og tekking av tak samt utskifting av vinduer utføres i hele fløyen. Eksisterende 2. etasje har i dag totalt 31 arbeidsplasser. Det er i disse arealer ikke satt av plass til møterom og tilfredstillende kopirom. Påbygg og ombygging av eksisterende 2. etasje vil samlet gi 44 arbeidsplasser, en netto økning på 13 plasser. Videre er det vurdert en fremtidig arealøkning for å øke antall arbeidsplasser med en påbygget 4. etasje over DU. Påbygget vil være på ca 385 m2 og inneholde hovedsaklig kontorlandskap samt nødvendige møterom og arkiv, antatt ca 20 arbeidsplasser. Teknisk rom etableres i kjeller, og det forberedes samtidig for ny balansert ventilasjon i resterende etasjer i samme fløy. På grunn av de omfattende ombyggings-/påbyggingsarbeidene som blir utført på Rådhuset vil Arbeidstilsynet med all sannsynlighet rette krav om at det etableres bl.a. balansert ventilasjon i hele bygget. Dette vil kunne løses ved at man utarbeider en fremdriftsplan med tilhørende budsjett. Et evt. krav vil sannsynligvis i første omgang begrense seg til 1. etasje ved servicesenter/rådmannskontor, men vil etter et evt. påbygg av 4. etasje, over DU, også komme for denne fløyen. Estimerte kostnader fra skisseprosjekt, prisnivå pr. desember 2006: Overslaget er basert på kostnadsoverslag utarbeidet av Atlier 2 AS. Inventar og utstyr er ikke medtatt. 1 2 Etablering av arkiv i eks. tilfluktsrom underetasje, under PU/DU: kr ,- Garderobeanlegg underetasje ved personal/økonomi: kr ,- 3 Påbygg, ny 2. etasje over servicetorg: kr ,- 4 Ombygging, 2. etasje, personal/økonomi/skatt: kr ,- kr ,- Side 9 av 63

10 Sak 2/07 5 Påbygg 4 etasje, over PU/DU: kr ,- kr ,- 6 7 Fremtidige utgifter: Oppgradering pga arbeidstilsynets og PBLs krav, pers./øko./ skatt: kr ,- Oppgradering pga arbeidstilsynets og PBLs krav, PU/DU: kr ,- kr ,- Totalt: kr ,- Driftsutgifter: Basert på regnskapet er årlige driftsutgifter for Alta Rådhus for regnskapsåret 2005: kr ,- Ved eventuell utvidelse vil disse øke som følger: Påbygg 2. etasje: kr ,- Påbygg 4. etasje: kr ,- Samlet driftsutgift: kr ,- Eiendommens markedsverdi: En oppgradering og utbygging av eksisterende rådhus har vært vurdert opp mot bygging av et nytt og framtidsrettet rådhus på sentrum. Rådmannen har gjort noen vurderinger i denne sammenhengen. Paulsen RI AS har foretatt en verdivurdering av eiendommens markedsverdi (dagens rådhus). Denne angis til å være mellom kr 17,5 og 27,5 mill. Vurderingen er basert på at Alta Rådhus anses som et normalt vedlikeholdt og oppgradert bygg som holder normal nøktern standard uten store feil og mangler. Side 10 av 63

11 Sak 2/07 Bygget ansees for å ha begrensede omsetningsmuligheter på grunn av størrelse og relativt få muligheter for alternativ bruk. Bygget kan være egnet til kontor, forretning, skoleformål eller helse/omsorg. Vi anser en nøkternt vurdert salgssum til å være ca 20 mill. kr. Bygging av et nytt rådhus på sentrum på 7500 m2 er kostnadsberegnet til 125 mill. kr. Årlige rente og avdragskostnader vil i gjennomsnitt ligge på ca 8-9 mill. kr(30 år). Vurdert ut fra kommunens økonomiske stilling og alle andre påkrevde investeringer som kommer de nærmeste årene har rådmannen skrinlagt planene om bygging av nytt rådhus. Side 11 av 63

12 Sak 3/07 DOKUMENTASJON AV BRANNVESENET Saksbehandler: Tor Inge Henriksen Arkiv: M70 Arkivsaksnr.: 06/222 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/07 Formannskapet /07 Kommunestyret Innstilling: Med bakgrunn i Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 9 og 10, samt Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 2-4 Dokumentasjon, vedtas forelagte dokument Dokumentasjon av brannvesenet med tilhørende risikoog sårbarhetsanalyse som kommunens overordnede og styrende dokumentasjon vedrørende organisering og dimensjonering av brannvesen. Vedtaket følger tiltaksplanen beskrevet i kap. 4.2 Konklusjon og tiltaksplan i Dokumentasjon av brannvesenet. Dokumentet erstatter tidligere brannordning av Kommunen som offentlig brann- og redningsmyndighet ivaretar med dette sine plikter i forhold til regelverket, samtidig som kommunens innbyggere har en tilpasset beredskap i ryggen. Denne dokumentasjonen skal revideres ved vesentlige endringer i forutsetningene for dimensjoneringen, og senest hvert 4 år. Hovedutvalg for drift- og utbyggings behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for drift- og utbyggings vedtak den : Med bakgrunn i Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 9 og 10, samt Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 2-4 Dokumentasjon, vedtas forelagte dokument Dokumentasjon av brannvesenet med tilhørende risikoog sårbarhetsanalyse som kommunens overordnede og styrende dokumentasjon vedrørende organisering og dimensjonering av brannvesen. Side 12 av 63

13 Sak 3/07 Vedtaket følger tiltaksplanen beskrevet i kap. 4.2 Konklusjon og tiltaksplan i Dokumentasjon av brannvesenet. Dokumentet erstatter tidligere brannordning av Kommunen som offentlig brann- og redningsmyndighet ivaretar med dette sine plikter i forhold til regelverket, samtidig som kommunens innbyggere har en tilpasset beredskap i ryggen. Denne dokumentasjonen skal revideres ved vesentlige endringer i forutsetningene for dimensjoneringen, og senest hvert 4 år. Formannskapets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : Med bakgrunn i Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 9 og 10, samt Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 2-4 Dokumentasjon, vedtas forelagte dokument Dokumentasjon av brannvesenet med tilhørende risikoog sårbarhetsanalyse som kommunens overordnede og styrende dokumentasjon vedrørende organisering og dimensjonering av brannvesen. Vedtaket følger tiltaksplanen beskrevet i kap. 4.2 Konklusjon og tiltaksplan i Dokumentasjon av brannvesenet. Dokumentet erstatter tidligere brannordning av Kommunen som offentlig brann- og redningsmyndighet ivaretar med dette sine plikter i forhold til regelverket, samtidig som kommunens innbyggere har en tilpasset beredskap i ryggen. Denne dokumentasjonen skal revideres ved vesentlige endringer i forutsetningene for dimensjoneringen, og senest hvert 4 år. Vedlegg: Vedlegg A: Dokumentasjon av brannvesenet Vedlegg B: Kartlegging av brannrisiko i Alta kommune, risiko- og sårbarhetsanalyse Vedlegg 1: Objektliste særskilte brannobjekter Side 13 av 63

14 Sak 3/07 Andre saksdok.: Vedlegg 2: Liste over lager av brann- og eksplosive varer Vedlegg 3: Kart over vannkapasitet i ledningsnettet Vedlegg 4: Excel regneark inneholdende Brannfrekvens 5 år, Brannstatistikk, Sannsynlighet/konsekvens og GAB data. Vedlegg 5: 3T analyse Vedlegg 6: Mappe med saksfremlegg og delegasjonsreglement Vedlegg 7: Kurs og kompetanse oversikt og plan (Excel regneark) Vedlegg 8: Innholdsfortegnelse HMS-system Vedlegg 9: Utstyrsoversikt. Vedlegg 10: Bistandsavtale Loppa kommune Vedlegg 11: Bistandsavtale Avinor, Alta lufthavn Vedlegg 12: Avtale om nødalarmering, 110-sentralen for Finnmark Lov av 14. juni 2002 nr. 20 om brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsloven) Forskrift av 26. juni 2002 nr. 729 om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften) Bakgrunn: Kommunen skal kunne dokumentere at dimensjoneringsforskriftens krav til organisering, utrustning og bemanning oppfylles. Denne dokumentasjoen skal omfatte og baseres på en risiko- og sårbarhetsanalyse, og er kommunens dokumentasjon ovenfor sentral tilsynsmyndighet (DSB). Jfr. dimensjoneringsforskriftens 2-4 Dokumentasjon. Gjeldende brannordning er fra Denne er langt på vei utdatert, både som følge av endringer i samfunnet (folketall, aktivitet og bebyggelse) og også i forhold til interne omorganiseringer i brannvesenet. Begrepet Dokumentasjon av brannvesenet erstatter tidligere Brannordning. Alta brann- og redningskorps har i 2006 utarbeidet ny dokumentasjon, som er basert på de nye kravene i brannloven av Dokumentasjon av brannvesenet 2006 erstatter brannordningen fra 1998, og vil være et styrende dokument for brannvesenets organisering, utrustning og bemanning i årene som kommer. Dokumentet forutsettes revidert ved vesentlige endringer, og brannsjefen anbefaler en revisjon senest hvert 4. år. Høring/merknader: Dokumentasjon av brannvesenet skal oversendes Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Side 14 av 63

15 Sak 3/07 Vurdering: Utviklinga i Alta går fort. Dette medfører også endringer i de utfordringene brannvesenet må påregne og stå ovenfor. Det er derfor nødvendig å tenke fremover, og være forberedt på det endrede risikobildet. Særlig med tanke på høyhusbebyggelse, og med det mer kompliserte røykdykker innsatser. I tillegg er det nødvendig å være bevisst på avstandene i Finnmark, og med det den begrensede muligheten for bistand ved større branner. Dette stiller store krav til effektiviteten av 1.innsatslaget, som må sørge for at brannen så tidlig som mulig kommer under kontroll og holdes innenfor en størrelse som egen beredskap kan håndtere. Forebyggende tiltak får en enda større prioritet, og styrkes i forhold til kapasitet til oppgaver utover lovpålagte tilsyn. Herunder motivasjon, informasjon og brannteknisk byggesaksbehandling. Det foreligger et stort potensial i forebygging, både mot private boliger og andre virksomheter. Påviste forhold i risikokartlegginga, Langt fra aktuell bistand, egen beredskap må ta høyde for å håndtere alle hendelser med egen kapasitet. Høy aktivitet i lokalsamfunnet (tilflytting, utvidede tilbud). Et raskt økende folketall, tettsted i dag ligger på oppunder inkludert studenter. Raske endringer i infrastruktur (høyhusbebyggelse og fortetting) Mer kompliserte innsatsobjekter, herunder også mer avanserte røykdykkerinnsatser og oppgaver som evakuering av boligkomplekser. Helseinstitusjoner med behov for bistand ved evakuering. Helseinstitusjoner lokalisert langt utenfor tidskravet (10.minutters regelen) Vannforsyning i deler av tettstedet er svak. Høyere brann- og utrykningsfrekvens enn landsgjennomsnittet. Det er med disse forholdene ikke troverdig at forskriftens minimumsbemanning er godt nok til å ivareta utfordringene beredskapsstyrken i dag, og i overskuelig fremtid, er stilt ovenfor. Det er derfor minimum behov for å opprettholde dagens bemanning. Det totale risikobildet heller mer mot å gå for en full kasernering med 4 mann, dette både med hensyn til eksisterende risikobilde og med hensyn til den uviklinga som pågår i Alta og i denne sammenheng yte best mulige tjenester ovenfor kommunens innbyggere. Risikovurderinga viser at det ikke kan forventes at brannvesenets beredskap skal være i stand til å hindre totalskade i alle branner. Å løse utfordringer påvist i innsatsscenariene vil kreve en kasernering av flere lag (8-12 mann); en investering i beredskap som ikke er mulig for en kommune på størrelse med Alta. Dette er beredskapsnivåer som økonomisk sett bare kan løses av de større byene. Side 15 av 63

16 Sak 3/07 I dag er brannvesenet bemannet med 3-mannslag døgnkasernert (1 utrykningsleder, 2 brannkonstabler) samt 1 konstabel på hjemmevakt. Overordnet befal kommer i tillegg og er også på hjemmevakt. Den ideelle bemanningen for Alta brannvesen er uten tvil kasernering av et 4-manns vaktlag, samt 1 deltidsmann på hjemmevakt som støttestyrke for lift. Optimal utrustning ved hovedstasjonen er to brannbiler, lift og tankbil. Den beste bemanning for forebyggende avdeling er to branningeniører, i tillegg til leder, for å ivareta forebyggende tiltak utover tilsyn som informasjon, motivasjon og brannteknisk byggesak. I spørsmål om dimensjonering vil en være nødt til å gjøre en avveining mellom kostnadene ved å opprettholde en beredskap, og hvilke tap samfunnet må forvente å leve med. Med tanke på investeringene som er nødvendig, vil en utrustning og bemanning for å ivareta disse utfordringene representere et stort kostnadssprang for kommunens budsjett. Brannsjefen vil derfor, med avveiing mellom påvist behov og kostnadseskalering, anbefale en trinnvis opptrapping mot en full kasernering som beskrevet i konklusjonsdelen i Dokumentasjon av brannvesenet. Et sammendrag av denne er som følgende: Beredskapsmessige tiltak 0-3 år: Det innarbeides i budsjett for beredskap en ordning for høynet vaktberedskap helligdager, høytider og perioder når det eller forventes lavt oppmøte fra frivakt. Deltidskorpset pålegges røykdykkeroppgaver, og gis nødvendig opplæring/utdanning. Det opprettes depotstyrke på Årøya. 4-6 år: Opprettes to dagkasernerte konstabelstillinger. Dette gir en bemanning på 4 mannskaper (vaktlag) +1 mann (sjåfør lift) kasernert på dagtid år: Opprettes to brannkonstabel stillinger til. Gir full kasernering av 4 mann døgnkontinuerlig. Deltidskorpset reduseres fra 8 til 4 mann. Forebyggende tiltak 0-3 år: Forebyggende seksjon styrker satsing på informasjons- og motivasjonstiltak. 4-6 år: Det opprettes ytterligere en branninspektør/ingeniør stilling. Forebyggende seksjon kan øke tilsynsaktivitet og informasjonstiltak utover minimumskravet, og styrke satsingen på eksterne kurs og opplæring i særskilte brannobjekter. Side 16 av 63

17 Sak 3/07 Feiervesenet satser mer på tilsyn i bolig år: Det forventes at antall boenheter har økt vesentlig. Det må opprettes en stilling til som feier, for å opprettholde kapasiteten på feiing og tilsyn i bolig. Spesifikke tiltak til risikoobjekter Døgnenheten Jansnes: Slokkevannstilgangen utredes, og brannvesenet anbefaler å bruke Åsvannet som kilde for uttak av slokkevann ved DPS Jansnes. Det stilles krav om sprinkling/slokkeanlegg i bygget. Kåfjord sykehjem: Det stilles krav om sprinkling/slokkeanlegg i bygget. Polyfemos: Propangassen må flyttes ut av produksjonslokalene og inn i eget skur/anlegg som sikrer at flaskene ikke utsettes for varme. Rica hotell: Det stilles krav om stigerørsledning. Park hotell: Det stilles krav om stigerørsledning. Betania bo- og dagsenter: Betania må brannseksjonere ventilasjonsrom i loftsetasjen for å forhindre rask spredning av brann som kan oppstå i blant annet viftemotorer osv. Vertshuset eldresenter: Det stilles krav om sprinkling/slokkeanlegg i beboelsesdelen av bygget. Alta produkter: Det stilles krav om adresserbart brannalarmanlegg og røykluker. Denne tiltaksplanens trinn 1, 0-3 år er i stor grad allerede ivaretatt med bakgrunn i kommunestyrets vedtak i PS 65/06 om Høyhus og brannvesenets innsatsmuligheter. Vedtaket innebar investeringer i kombinert brann/redningsbil, lift, styrking av deltidskorpset (hjemmevakt) og utdanning/øvelser på avanserte røykdykker innsatser. Dette er tiltak som fremkommer i Dokumentasjon av brannvesenet, og med dette er kommunen allerede godt i gang med å imøtekomme den nødvendige dimensjoneringa. I løpet av 10-års perioden vil det være oppført en rekke høyhus, og folketallet i tettstedet nærmer seg trolig grensen for full kasernering, som sammen med det totale risikobildet forsvarer en full kasernering i Alta kommune. Brannsjefens forslag til innstilling, basert på tiltaksplan i Dokumentasjon av brannvesenet og med hensyn til tiltak som allerede er vedtatt i PS 65/06: Med bakgrunn i Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 9 og 10, samt Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 2-4 Dokumentasjon, vedtas forelagte dokument Dokumentasjon av brannvesenet med tilhørende risikoog sårbarhetsanalyse som kommunens overordnede og styrende dokumentasjon vedrørende organisering og dimensjonering av brannvesen. Side 17 av 63

18 Sak 3/07 Vedtaket følger tiltaksplanen beskrevet i kap. 4.2 Konklusjon og tiltaksplan i Dokumentasjon av brannvesenet. Dokumentet erstatter tidligere brannordning av Kommunen som offentlig brann- og redningsmyndighet ivaretar med dette sine plikter i forhold til regelverket, samtidig som kommunens innbyggere har en tilpasset beredskap i ryggen. Denne dokumentasjonen skal revideres ved vesentlige endringer i forutsetningene for dimensjoneringen, og senest hvert 4 år. Side 18 av 63

19 Sak 4/07 NORDLYSKATEDRALEN - FINANSIERING Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 06/1229 Saksnr.: Utvalg Møtedato 73/06 Formannskapet /06 Kommunestyret /07 Formannskapet /07 Formannskapet /07 Kommunestyret Innstilling: I lys av kommunens eksisterende investeringsbudsjett, kraftige gjeldsvekst, økende rentenivå og utsikter til overskridelser på allerede vedtatte og igangsatte prosjekter, innstiller rådmannen til kommunestyret å takke nei til tilsagnet om rentekompensasjon så lenge det forutsetter at Nordlyskatedralen må ferdigstilles i inneværende økonomiplanperiode. Kommunestyrets vedtak i K-sak 87/06 om å avsette en startbevilgning til Nordlyskatedralen på 10 millioner i 2010 forutsetter at andre påkrevde prosjekt skyves ut i tid. Det tas kontakt med Husbanken med sikte på å få forlenget tilsagnet om rentekompensasjon med igangsetting Formannskapets behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: AP v/torfinn Reginiussen. Saken utsettes til behandling i formannskapsmøte Forslaget vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : Saken utsettes til behandling i formannskapsmøte Vedlegg: Melding om vedtak om rentekompensasjon til nytt kirkebygg fra Husbanken av Regneark med beregning av lånekostnader og rentekompensasjon av Andre saksdok.: K-sak 38/06 Nordlyskatedralen Finansiering Side 19 av 63

20 Sak 4/07 K-sak 88/06 Økonomiplan Bakgrunn: Arbeidet med realisering av ny hovedkirke i Alta har en lang historie. Viktige milepæler i saken er oppsummert i innledningen til saksframlegg i K-sak 38/06 behandlet av kommunestyret Ved denne behandlingen fattet kommunestyret følgende vedtak: 1. Kommunestyret vedtar å søke rentekompensasjon for Nordlyskatedralen etter Rentekompensasjonsordning for istandsetting av kirkebygg innen fristen 1. september Alta kommune søker i samarbeid med Alta Kirkelige Fellesråd om rentekompensasjon for et lån på 50 mill. til investeringen. Innvilgelse av rentestøtte for et lån på 50 mill. er en forutsetting for oppstart i Videre planlegging av Nordlyskatedralen utstår inntil det foreligger et positivt vedtak på kommunens søknad fra Husbanken. 4. Kostnadsrammen settes til 78,6 mill hvorav 57,0 mill lånefinansieres. 5. Nordlyskatedralen oppføres med Alta kommune som byggherre. 6. Nødvendig omregulering av Løkkeveien foreløpig kostnadsberegnet til 3,4 mill innarbeides i investeringsbudsjettet for Rådmannen forutsetter at orgel, inventar og kostnader til opparbeiding av park/hage for til sammen minimum 7,0 mill finansieres av Fellesrådet. Søknad om rentekompensasjon av 50 millioner kroner ble sendt Med søknadsfrist forventet rådmannen at det ville foreligge svar på søknaden tidsnok til at svaret kunne være med som en del av grunnlaget for rådmannens forslag til økonomiplan Da fristen for å avslutte arbeidet med rådmannens forslag til økonomiplan kom, forelå det imidlertid ikke annen informasjon enn at også flere andre kommuner hadde søkt om tildeling av de tilgjengelige midler, og rådmannen vurderte det som usannsynlig at Alta ville få tildelt hele den tilgjengelige rentekompensasjon. Rådmannen tok derfor ikke med realisering av Nordlyskatedralen i sitt forslag til økonomiplan. I dagene fram mot kommunestyrets budsjettmøte ble det jobbet iherdig politisk for å få avklart utfallet av søknaden, og til kommunestyremøtet forelå det muntlige signaler fra Stortinget om at Alta ville få tildelt rentekompensasjon av 30 millioner. På denne bakgrunn fattet kommunestyret vedtak om å innarbeide en startbevilgning til Nordlyskatedralen på 10 millioner i Alta kommune mottok brev fra Husbanken med bekreftelse på tildeling av rentekompensasjon for et lån på 30 millioner. Side 20 av 63

21 Sak 4/07 Det er knyttet følgende krav til tildelingen av rentekompensasjon: Det må foreligge en fullstendig og bindende finansieringsplan for hele prosjektet innen 1. april Arbeidet skal igangsettes senest innen 18 måneder fra tildelingsbrevets dato (Brevet er datert ) Melding om igangsetting skal sendes Husbanken Arbeidet skal ferdigstilles senest 3 år fra tildelingsbrevets dato (altså innen ) Relevante opplysninger om kirken og det godkjente prosjektet skal rapporteres og registreres i den nasjonale databasen for landets kirkebygg som kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon KA har etablert. I henhold til bevigningsreglementet 10 kan Husbanken foreta kontroll med at midlene brukes etter forutsetningene. All korrespondanse til Husbanken skal påføres saksnummer og prosjektnavn. Husbanken forbeholder seg retten til å trekke hele eller deler av tilsagnet tilbake dersom ikke tiltaket er utført iht. tildelingsbrevet. Det følger videre av tildelingsbrevet at prosjekt / delprosjekt må være ferdigstilt for å kunne søke om utbetaling av rentekompensasjon, at søknad må være sendt senest primo desember for å gi utbetaling samme år, og at utbetalingen av rentekompensasjon er begrenset av den av Stortinget fastsatte bevilgning for det enkelte år. Vurdering: Rentekompensasjonen utgjør renter beregnet på grunnlag av et serielån i Husbanken med 20 års løpetid inklusiv 5 års avdragsfri periode og med det til enhver tid gjeldende flytende rente. Rentekompensasjon mottatt for 2006 er basert på følgende rentesatser: 1. kv 2,6 % 2. kv 2,8 % 3. kv 2,9 % 4. kv 3,3 % Altså i gjennomsnitt 2,9 % Husbanken har IKKE noen låneordning som gir oss muligheten til å finansiere lånene til realisering av Nordlyskatedralen til Husbankens flytende rente, og gjennom dette å eliminere renterisikoen for den delen av lånet vi får rentekompensasjon for. Husbankens flytende rente er en svært lav rente. Våre beste flytende rentebetingelser i kommunalbanken var på samme tidspunkt ca 0,25 % høyere. Av dette følger at vi må beregne en viss differanse mellom den rente vi må betale på lån til oppføring av Nordlyskatedralen, og den rente vi får kompensert. Realisering av Nordlyskatedralen vil etter rentekompensasjon og forutsatt netto økte turistinntekter på 1 million kroner årlig belaste kommunebudsjettet med ca 3 mill kroner årlig. De siste årene har tilgjengelig realvekst i kommunens økonomi vært på ca millioner. Rentenivået er stigende, og en renteøkning på 1 prosentpoeng belaster kommunens driftsbudsjett med om lag 8 millioner. Alta kommunes gjeld vokser raskt. I rådmannens budsjettforslag er gjeldsutviklingen slik: Side 21 av 63

22 Sak 4/07 Lånegjeld pr innbygger Gjeld Gjeld Gjeld Gjeld Gjeld Gjeld Rådmannen skrev følgende i sitt forslag til budsjett for : Av de investeringene som foreligger i økonomiplanen for årene framgår ovennevnte gjeldsutvikling med basis i planlagte låneopptak og årlige avdrag. Oppsettet viser at lånegjelden ved utgangen av 2005 var på 757,6 mill kroner. Ved utgangen av 2006 vil den øke med netto 114,3 mill kroner eller 15 %. Ved utgangen av 2010 vil lånegjelden være på mill kroner, dvs. en økning på 32,3 % i forhold til Det bør legges spesielt merke til at låneopptakene er for årene 2007 og 2008 på henholdsvis 157 og 126,5 mill kroner. Over tid bør ikke veksten i kommunens lånegjeld eksklusiv lån som finansieres av andre overstige summen av lønns og prisstigning og befolkningsvekst. Med vekst i lånegjeld innenfor denne rammen vil reel gjeld pr innbygger være uendret. For 2007 skulle dette innebære at lånegjelden maksimalt burde øke med 3,5 % + 1,1 % = 4,6 %. 4,6 % vekst tilsvarer ca 40 mill. kroner, mens vi i 2007 øker lånegjelden med hele 146,6 mill kroner. Altså øker lånegjelden betydelig ut over det nivå som gir uendret reell lånegjeld pr innbygger. I kommunestyrets budsjettvedtak er låneopptakene ytterligere økt 35,7 millioner i planperioden Dette inkluderer 10 millioner til Nordlyskatedralen i Det er i kommunestyrets vedtak ikke lagt inn midler i driftsbudsjettet til dekning av renter og avdrag på disse nye lånene. På den andre side er det heller ikke tatt inn at kommunen vil motta momskompensasjon for de nye investeringer som er lagt inn. Slik momskompensasjonsordningen er utformet vil økt momskompensasjon (som er en gangs inntekt) i hovedsak kunne dekke renter og avdrag for de nye investeringene i , men renter og avdrag på disse nye investeringstiltakene skal det være dekning for også i resten av de 30 årene lånene løper. Med 5 % rente og 30 års serielån koster det 833 tusen kroner i år 1 å Side 22 av 63

23 Sak 4/07 lånefinansiere en investering på 10 millioner. Disse nye lånene vil fra 2011 belaste kommunebudsjettet årlig med opp mot 3 millioner kroner i renter og avdrag. Kommunestyret har i tidligere og nåværende økonomiplanperiode vedtatt store investeringsprosjekter som enten er igangsatt eller vil bli igangsatt innen kort tid. Vi registrerer i dag en forholdvis kraftig kostnadsvekst på disse prosjektene. Som eks kan Saga skole og Nordlysbadet nevnes. Bare disse 2 prosjektene kan påføre kommunen en økt lånegjeld på mill. utover det som ligger i gjeldende økonomiplan. Andre budsjetterte prosjekt som bygging av barnehage, boligsosiale tiltak (omsorgsboliger, ettervernsboliger, rusboliger), rehabilitering av Bossekophallen og øst-fløya ved Alta ungdomsskole kan bli betydelig dyrere en forutsatt. Det er videre ikke avsatt midler til rehabilitering av Øvre Alta skole (asbest problematikk), bergkunstsentret (ved statlig medfinasiering må Ak stille med 8 mill), brannstasjon, sykehjem m.m. Kommunerstyret har forutsatt en betydelig økning i tilgangen på byggeklare kommunale tomter de nærmeste årene. Realisering av f.eks Skoddevarre vil by på store økonomiske utfordringer. Etter Rådmannens vurdering vil det ikke være mulig å realisere alle disse prosjektene innenfor en tidshorisont som strekker seg fram mot Rådmannens bekymring er at Alta kommune gjennom økende gjeld og økende rentenivå beveger seg mot en situasjon der det alt vesentlige av sannsynlig realvekst i kommuneøkonomien vil gå med til å dekke økte utgifter til renter og avdrag på kommunens gjeld. Investeringsporteføljen til kommunen inneholder bare gode prosjekter, men det er ikke god samfunnsplanlegging å lånefinansiere investeringer i en så stor grad at det ikke er rom på drifta til å finansiere kvalitativt god drift. Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter viser slik utvikling: Side 23 av 63

24 Sak 4/07 Forholdet mellom langsiktig gjeld og brutto driftsinntekter har økt de siste årene både i Alta kommune og for andre kommuner. Den kraftige økningen fra 2001 til 2002 skyldes omklassifisering av kommunenes pensjonsforpliktelser. På basis av kommunestyrets budsjettvedtak er prognosen for dette nøkkeltallet at det vil fortsette å øke, og være på 229 % i Vi har ikke forutsetninger for å beregne hvordan nøkkeltallet forventes å utvikle seg for andre kommuner. Alta kommune vil med dette bli stadig mer sårbar for virkningene av økt rentenivå. Rådmannen registrer at det er stor politisk vilje til å realisere bygging av Nordlyskatedralen. Fokuset har vært på om det er mulig å få til en mellomfinansiering (ekstern finansiering) som ikke belaster kommunens investeringsbudsjett i økonomiplanperioden , slik at det er mulig med byggestart i Rådmannen vil likevel påpeke at regninga uansett skal betales etter Vi vil ikke ha noen større handlefrihet i 2010, heller tvert imot. Hovedspørsmålet blir derfor om dette prosjektet skal prioriteres foran alle alle andre prosjekt. Dersom Alta kommune skal oppfylle kravene til å motta rentekompensasjon til realiseringen av Nordlyskatedralen må kommunestyret fatte slikt vedtak: 1. Alta kommunestyre vedtar følgende bindende finansieringsplan for Nordlyskatedralen i hele 1000 kroner: Tekst Total Investeringskostnad Side 24 av 63

25 Sak 4/07 Finansieres med: Momskompensasjon Lån Gaver Kommunestyret forutsetter igangsetting i god tid før (18 måneder etter tilsagnsbrevets dato) 3. Nordlyskatedralen ferdigstilles senest (3 år etter tilsagnsbrevets dato) 4. Kommunestyret forutsetter at søknad om rentekompensasjon fremmes i tide til at kommunen mottar rentekompensasjon fra og med budsjettåret Kommunestyret forutsetter at Kirkelig Fellesråd dekker differansen mellom faktisk rentekostnad og rentekompensasjon for 2 år jf K-sak 38/06. Dette er beregnet til ca 3,5 mill kroner. Dekningen innbetales til kommunen i 2010 og Kommunestyrets vedtak i K-sak 87/06 budsjett 2007 og K-sak 88/06 Økonomiplan om å avsette en startbevilgning til Nordlyskatedralen på 10 millioner i 2010 oppheves. 7. Nødvendig omregulering av Løkkeveien kostnadsberegnet til 3,4 mill i K-sak 38/06 innarbeides i investeringsbudsjett For øvrig vises det til rådmannens kommentarer i K-sak 38/06 Nordlyskatedralen Finansiering (følger vedlagt) Side 25 av 63

26 Sak 5/07 SØKNAD OM FORHÅNDSLØFTE PÅ KOMMUNAL LÅNEGARANTI FOR UTBYGGING OG OMBYGGING AV FURULY BARNEHAGE Saksbehandler: Tor Fredriksen Arkiv: 256 A1 Arkivsaksnr.: 06/3413 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/07 Hovedutvalg for oppvekst, utdanning og kultur /07 Formannskapet /07 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret gir Stiftelsen Betania, Alta forhåndsløfte om kommunal lånegaranti for utbygging og ombygging av Furuly barnehage med grunnlag i foreliggende søknad av og fremlagte skisseforslag med tilhørende kostandskalkyle. Kommunestyret forutsetter at utbygging og ombygging finansieres gjennom Husbanken i samsvar med regler knyttet til nye barnehageplasser og rehabilitering av barnehager. Hovedutvalg for oppvekst, utdanning og kulturs behandling den : Behandling: Innstillinga vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for oppvekst, utdanning og kulturs vedtak den : Kommunestyret gir Stiftelsen Betania, Alta forhåndsløfte om kommunal lånegaranti for utbygging og ombygging av Furuly barnehage med grunnlag i foreliggende søknad av og fremlagte skisseforslag med tilhørende kostandskalkyle. Kommunestyret forutsetter at utbygging og ombygging finansieres gjennom Husbanken i samsvar med regler knyttet til nye barnehageplasser og rehabilitering av barnehager. Formannskapets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : Kommunestyret gir Stiftelsen Betania, Alta forhåndsløfte om kommunal lånegaranti for utbygging og ombygging av Furuly barnehage med grunnlag i foreliggende søknad av og fremlagte skisseforslag med tilhørende kostandskalkyle. Side 26 av 63

27 Sak 5/07 Kommunestyret forutsetter at utbygging og ombygging finansieres gjennom Husbanken i samsvar med regler knyttet til nye barnehageplasser og rehabilitering av barnehager. Vedlegg: 1. Søknad av om kommunal garanti for utbygging og ombygging av Furuly barnehage - prinsippavklaring Andre saksdok.: 1. K-SAK 87/06. Budsjett K-SAK 88/06. Økonomiplan K-SAK 35/06. Barnehageplasser - økning Bakgrunn: Kommunestyret behandlet i sak 35/06 forslag om midlertidig utvidelse av barnehageplasser 2006/2007. I samme sak ba kommunestyret om at det skulle arbeides raskt videre med sikte på å utrede videre barnehageutbygging i kommunen med vekt på etablering av 2 nye barnehager. Oppvekstadministrasjonen inviterte potensielle barnehageutbyggere til et orienteringsmøte primo oktober der det ble orientert om kommunens planer, barnhagetilbudets innhold, offentlige tilskudd m.m. Av de tilstedeværende har Stiftelsen Betania tilkjennegitt konkrete planer om utog ombygging av eksisterende barnehage. Det vises til vedlegg 1 til søknaden. Stiftelsen har gjort et grundig arbeid med søknaden. Søknaden er helt i tråd med de utfordringer oppvekstsjefen ga til kjenne i orienteringsmøtet, bl.a. hva angår innhold og fleksibilitet. Stiftelsen konkluderer med at de i den videre planlegging vil legge til grunn utbygging og ombygging av eksisterende barnehage. Jf. vedlegg 1. Med utgangspunkt i dette har Stiftelsen Furuly bestilt utarbeidelse av et skisseforslag og som bl.a. vil være grunnlag for en kostnadskalkyle for ut- og ombygging. Administrasjonssjefen regner med at skisseforslag og kalkyle vil foreligge medio januar slik at dette kan foreligge før den politiske behandlingen av saken tar til. Rådmannen kan derfor ikke si noe mer konkret om størrelsen på lånegarantien. I forbindelse med kommunestyrets behandling av budsjett 2007 og økonomiplan ble barnehagedekningen i Alta kommune viet betydelig oppmerksomhet. I den verbale delen av budsjettvedtaket (sak 87/06) har kommunestyret sagt at nødvendige tiltak skal iverksettes slik at alle som søker skal få barnehageplass fra høsten For øvrig vises det også til rådmannens kommentarer til budsjettfremlegget knyttet til kapitalbudsjettet M.a.o. legges det stor vekt på at en skal oppnå full barnehagedekning i Alta kommune så raskt som overhode mulig. Side 27 av 63

28 Sak 5/07 Stiftelsen Betania er innstilt på å bruke Husbanken som lånegiver. Det er en fordel også for Alta kommune siden en av låenebetingelsene er at prosjektet skal være godkjent av kommunene. Husbankens regler utdrag: - lån kan gis til bl.a. stiftelser - gis til nybygg og rehabilitering (eldre enn 15 år) - lokalene må benyttets er barnehageformål minst 20 timer pr. uke - prosjektet må være godkjent av kommunen Vurdering: Furuly barnehage inngår som en del av Alta kommunes totale barnehagetilbud og det er viktig at kommunen legger forholdene til rette for og bidrar til en videreutvikling av tilbudet. Stiftelsen har gjennom mange år vært en solid samarbeidspartner på barnehageområdet og har vist evne til samarbeid og omstilling. Bl.a. har Stiftelsen Betania bidratt til 9 flere småbarnsplasser for barnehageåret 2006/2007. Rådmannen stiller seg positiv til søknaden fra Stiftelsen Furuly og tilrår at kommunestyret gir Stiftelsen Betania forhåndstilsagn om lånegaranti i samsvar med innstilingen. Det forutsettes at skisseforslag med kostnadskalkyle foreligger til kommunestyrets behandling av søknaden. Side 28 av 63

29 Sak 6/07 ALTA IDRETTSPARK - NY STADION Saksbehandler: Helga Elisabet Instanes Arkiv: PLNID Arkivsaksnr.: 05/345 Saksnr.: Utvalg Møtedato 44/05 Planutvalget /06 Planutvalget /07 Formannskapet /07 Kommunestyret Innstilling: Planutvalget vurderer reguleringsformålet som gjelder byggeområder i mottatt planforslag til å være i strid med kommunedelplan for Alta by, jrf. PBL 20-6 og anbefaler at reguleringsplanforslag datert med tilhørende bestemmelser datert ikke legges ut på offentlig ettersyn. Planutvalgets behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: AP v/kåre Simensen. Planutvalget ber om at administrasjonen fremmer plansaken til behandling med 2 alternativer: 1. Alternativ ny stadion uten boligdel 2. Alternativ ny stadion med boligdel. Forslaget falt med 3 mot 6 stemmer avgitt for innstillingen. Protokolltilførsel: AP v/kåre Simensen, Ottar Pettersen og Arnfinn Sarilla. Saken ankes inn for overordnet organ. Planutvalgets vedtak den : Planutvalget vurderer reguleringsformålet som gjelder byggeområder i mottatt planforslag til å være i strid med kommunedelplan for Alta by, jrf. PBL 20-6 og anbefaler at reguleringsplanforslag datert med tilhørende bestemmelser datert ikke legges ut på offentlig ettersyn. Protokolltilførsel: AP v/kåre Simensen, Ottar Pettersen og Arnfinn Sarilla. Saken ankes inn for overordnet organ. Side 29 av 63

30 Sak 6/07 Formannskapets behandling den : Behandling: Saken oversendes kommunestyret for behandling. Formannskapets vedtak den : Planutvalget vurderer reguleringsformålet som gjelder byggeområder i mottatt planforslag til å være i strid med kommunedelplan for Alta by, jrf. PBL 20-6 og anbefaler at reguleringsplanforslag datert med tilhørende bestemmelser datert ikke legges ut på offentlig ettersyn. Protokolltilførsel: AP v/kåre Simensen, Ottar Pettersen og Arnfinn Sarilla. Saken ankes inn for overordnet organ. Vedlegg: 1. Plankart datert Illustrasjonsplan datert Planbestemmelser datert Planbeskrivelse datert ROS-vurdering for Alta idrettspark Bakgrunn: Alta IF har tatt initiativ til å få utarbeidet et privat forslag til reguleringsplan for deler av eiendommene Gnr. 28/1 og 28/61. Formålet med reguleringsplanen for Alta Idrettspark på Aronnes er å legge forholdene til rette for etablering av et nytt stadion med tribuneanlegg og administrasjonsbygg, samt å sikre nødvendig parkeringsareal og berørte landbruksinteresser. Planforslaget har vært på offentlig ettersyn og høringsutalelser er mottatt. Det har imidlertid vist seg i løpet av prosessen at prosjektet ikke lar seg realisere uten ekstern finansiering. Tiltakshaver har derfor valgt å legge inn et areal for boliger i planen, samt å innpasse en idrettsbarnehage i stadionbygget. Det nye planforslaget er varslet og høringsutaslelser fra berørte parter har kommet inn. Før det oppdaterte planforslaget blir lagt ut på offentlig ettersyn, skal forslaget behandles i planutvalget. Planforslaget er utarbeidet av Paulsen RI as. Det vises til planbestemmelser, vedlegg 3 for opplysninger om reguleringsformål og til planbeskrivelsen, vedlegg 4 for vurderinger av planområdet. Side 30 av 63