Barnehagene, barnehagene, barnehagene!

Transkript

1 Barnehagene, barnehagene, barnehagene! Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Åpning av barnehageåret 2013/14 Bodø, 14. august,

2 Barnehagene, barnehagene, barnehagene! Psykiske lidelser blant barn og unge Psykiske lidelser som samfunnsutfordring Hva skal vi gjøre? Forebygging en suksesshistorie Slik bygger vi psykisk helse Ti prinsipper for et psykisk friskere folk Konkrete grep Barnehagene, barnehagene, barnehagene! 2

3 Hedda-Pernille Sørensen 8 år 3

4 Svein (56), uføretrygdet siden han var 42 Depresjon 4

5 Psykiske lidelser blant barn og unge 5

6 Psykiske plager og psykiske lidelser blant barn og unge Det gjelder hver 12. av oss % psykiske plager (symptomer) 8 % psykiske lidelser (diagnoser) Før pubertet: 2 av 3 gutter Utviklingsforstyrrelser, ADHD, språkvansker, lærevansker Etter pubertet: 2 av 3 jenter Angst, depresjon, spiseforstyrrelser

7 Fem grupper psykiske lidelser Emosjonelle lidelser Angst, depresjon, søvn- og spiseproblemer Atferdsforstyrrelser Aggresjon, irritabilitet, norm- og regelbrudd Nevropsykologiske utviklingsforstyrrelser ADHD, Autismespektrumforstyrrelser (ASF), språk- og lærevansker, føtal alkoholspektrumforstyrrelse (FASD) Spiseforstyrrelser Anorexi, bulimi, overspisingsforstyrrelse Psykoser 7

8 Angst: 6-7% barn og unge Engstelse atypisk for alderen Oppleves skremmende intenst, Påvirker funksjon i hjem, skole, barnehage, blant venner og familie 4-17% også depresjon Før pubertet: Ikke kjønnsforskjell Etter pubertet: Tre jenter per gutt Mange ulike typer angstlidelser 8

9 7 typer angstlidelser Separasjonsangst Skilles fra de nære omsorgspersoner Gråt, hode/magesmerter, mareritt, skolevegring Spesifikke fobier Objekter, situasjoner, f. eks. edderkopper/små rom Generalisert angst/overengstelighet Kraftig, vedvarende, flere områder Rastløs, irritabel, søvnproblemer, muskelspenninger Sosial angst Ukjente sos. situasjoner/andres vurdering Panikkangst Gjentatt spontan intens redsel, panikkanfall Tvangstanker, tvangshandlinger Gjentatte, plagsomme tanker/handlinger Posttraumatisk stressyndrom Vansker m/søvn og konsentrasjon, irritabel Gjenopplever traumer, mareritt, flashbacks 9

10 Depresjon: 3-4 % barn og unge 1-2 av 3 har også en angstlidelse Før pubertet ingen kjønnsforskjell Etter pubertet: tre jenter per gutt Alvorlig depresjon: Episode Nedstemt, passiv, mangler gled/interesse Irritabilitet Problem m/ søvn, mat, vekt, tenkning, konsentrasjon Tilbaketrekking, verdiløshet, skyld, skam Kronisk depresjon (Dystymi) Vedvarende tilstand Færre og mindre alvorlige symptomer Bipolar lidelse Store stemingssvingninger Depresjon, mani, hypomani 10

11 Adferdsforstryrrelser: 4-5 % barn og unge Alvorlig eller opposisjonell atferdsforstyrrelse Vedvarende, gjentatt krenking av andre Alvorlige normbrudd Aggressiv atferd mennesker, dyr, eiendom Raserianfall, skylde på andre Store aldersvariasjoner i problematferd, hyppighet, utbredelse NB! Mange barn og unge har problemer med aggressiv og normbrytende atferd uten at det kvalifiserer til diagnosen atferdsforstyrrelse 11

12 ADHD 3-5% barn og unge Urolige Tar ikke beskjeder Fullføre aktiviteter Handler før tenker Venter ikke på tur Flest diagnose i 8-9-årsalder Vente-og-se-holdning Sen diagnostisering Gjsn. 4 år etter problemdebut 60 % får tilleggsdiagnoser: - Adferdsforstyrrelser - Angst, depresjon - Språk og lærevansker - Motoriske vansker Oppmerksomhet Konsentrasjon Impulsivitet Hyperaktivitet 12

13 ADHD 3-5% barn og unge Befolkningsu.s.: Gutt : Jente = 2 : 1 Kliniske utvalg: Gutt : Jente = 6 : 1 > 80 % symptomer i ungdom/voksen alder Hyperaktiviteten dempes med alder Etter ungdomsalder : Rastløshet/indre uro Oppmerksomhetsvanskene mer fremtredende og forstyrrende og bidrar til problemer med å fungere på skole og i arbeidslivet. 13

14 Spiseforstyrrelser: 0,5; 1 og 2-3% 3300, og barn/unge Overopptatthet av mat, kropp og spising Anoreksi (5/1000) - Svært undervektig - Frykter intenst å legge på seg - Forstyrret kroppsopplevelse Bulimi (2/100) - Ofte normal vekt/overvekt - Gjentatt ukontrollert overspising - Oppkast, avføringsmidler, faste, trening Overspisingslidelse (3/100) - Overspisingsepisoder - Ikke kompenserende handlinger Ingen av delene (1/3) 90 % med anoreksi/bulimi er jenter Ingen kjønnsforskjell i overspisingslidelse Norge: i alder 15 til 44 år 14

15 Psykoser: 0,6 % barn og unge Forstyrret virkelighetsoppfatning Tilbaketrekking Hallusinasjoner Vrangforestillinger Oppmerksomhetsvansker Endret selvopplevelse Sterkt nedsatt daglig fungering Svikt i sosial fungering, isolasjon Mistenksomhet, paranoide trekk "Rare" utsagn eller oppfatninger Bruk/tidligere bruk av narkotika Psykoser i familien Før pubertet: 1-2/10000 Etter pubertet: 3 6/1000 Schizofreni Affektive psykoser Kan debutere i tidlig skolealder 15

16 Psykiske lidelser som samfunnsutfordring 16

17 Psykiske lidelser Global uførhet blant unge Psykiske lidelser (inkludert nevrologiske tilstander, stoffmisbruk og selvskading) er den ledende årsak til sykdomsbyrde i verden blant unge mennesker (10-24 år) Står alene for halvparten av verdens uførhet Mer enn trafikkskader (12%) Mer enn smittsomme sykdommer, inklusive HIV/Aids (10%) Gore et al.,

18 Psykiske lidelser er landets største helseutfordring! Forekomst Belastning på barn Sykefraværskostnader Uføretrygdkostnader Tapte arbeidsår Sykdomsbyrde (Burden of disease WHO) Totale sykdomskostnader Kostnadsratio: Behandling : Konsekvenser Dødelighet 18

19 Utbredelse: Halvparten av oss får det Hver andre - tredje av oss får det i løpet av livet Kringlen E. et al. Am.J.Psychiat, 2001, Hver tredje av oss får det i løpet av året Kringlen E. et al. Am.J.Psychiat, 2001, Like vanlig som influensa; Noe går over av seg selv Noen blir alvorlig syke Noen dør 19

20 Utbredelse: Berører særlig kunnskapsbaserte sektorer 20 Figures from Dame Carol Black's Review of the health of Britain's working age population (2008)

21 Barn i Norge med minst én psykisk syk eller alkoholmisbrukende forelder - siste år Psykisk lidelse: (37,3 %) Alkoholmisbruk: (8,3 %) Totalt: (40,5 %) Høyre tall i løpet av hele oppveksten Vanlig å ha foreldre som oppfyller kriteriene for psykiatrisk diagnose, slik det er vanlig å en forelder med diagnostiserbar fysisk sykdom 21

22 Hver åttende barn hadde siste år en mor eller far med alvorlig psykisk sykdom eller alvorlig alkoholmisbruk (alkoholavhengig) Psykisk sykdom: (10,4 %) Alkoholavhengig: ( 2,7 %) Totalt: (12,2 %) 22

23 Sykefraværet: Hovedårsak til sykemeldt fravær fra arbeid 23

24 Langtidssykefraværet: Ca 40 % skyldes psykiske lidelser (HUNT x FD-Trygd) Mykletun, 2005 Depresjon står alene for halvparten av det langtidssykemeldte fraværet for psykisk lidelse Nystuen,

25 Uføretrygd: Hovedårsak til økningen i uføretrygd 25

26 Uføretrygding for muskel-skjellett skjer i moden alder Uføretrygding for psykisk lidelse skjer i ung alder Psykisk lidelse Muskel/Skellett Andre diagnoser Alder ved uførhetstrygding i Norge ( ) 26

27 Antall arbeidsår mistet til psykiske lidelser: Gj.sn = 21 år per uføretrygd , gitt pensjonsalder 67 år Psykisk lidelse Nerve Kreft Skade/forgiftning Muskel/skjellett Lunge Hjerte-kar Annet Mykletun A. & Knudsen AK., NIPH,

28 Sykdomsbyrde: Tapte funksjonsjusterte leveår: Burden of disease, EU-25 ¼ av all sykdomsbelastning i EU 25 Disability Adjusted Life Years DALY 50% mer enn belastningen fra all kreftsykdom 50 % mer enn belastningen fra all hjerte/karsykdom 4 x belastningen fra alle lungesykdommer 4 x belastningen fra alle veitrafikkulykker Målt i Disablity Adjusted Life Years (DALY). Global burden of disease study 25 EU-land, Andlin Sobocki, Jönsson, Wittchen, Olesen,

29 Sykdomsbelastning i EU 25 Disability adjusted life years (DALY) Total Per 1000 % DALY Psykiske lidelser Hjerte/kar Kreft Skader Luftvei Fordøyelse Muskel/skjellett Infeksjoner Andre Totalt Disabilty adjusted life years (DALY). Global burden of disease study i 25 EU-land, Andlin Sobocki et al

30 Dødelighet Forkorter forventet levealder Øker selvmordsrate Cassano & Fava, 2002 Øker risk for ikke-smittsomme sykdommer Alboni et al., 2008 Øker dødelighet uavhengig av dødsårsak Rusch, 2007 Prematur død som for tobakksrøyk (Norge): 50% Mykletun et al.,

31 Dødelighet: For tidlig død etter depresjon like høy som ved sigarettrøyking Depresjon Justert for alder, kjønn, somatiske symptomer, diagnoser: Røyking Justert for alder, kjønn: + 52% HR=1.52 (95% CI ) + 59% HR=1.59 (95% CI ) Mykletun et al. Brit J Psychiatry

32 Antatt total kostnad i Norge: mrd/år Norge * NOK x 4,8 mill 62-70* mrd NOK/år *2004 NOK, dagens kurs, justert for forskjell i kostnadsnivå Norge og UK UK Totalkostnad: 77 mrd. GBP/år Tapt arbeid Trygdeutgifter Behandling Mental Health and Social Exclusion. Report from Office of the Deputy Prime Minister, London, GBP = NOK per person/år 32

33 «Jeg velger meg depresjon»: Halvparten av sykdomskostnadene ved psykiske lidelser, Sverige PPP millioner Helsetjenester Direkte ikke-med Indirekte kostnader Total kostnad Affektive 331 mangler Avhengig Angst 294 mangler Psykoser mangler 334 Psyk. tot Demens mangler 752 Olesen et al. (2007). Sykdomskostnader etter type psykisk lidelse 33

34 mill 2005 Jeg velger meg depresjon: 80 % er indirekte kostnader. De er mer enn doblet på 7 år Direkte (14%) Sykehus (37%) Poliklin * 219 (44%)* Medisiner (19%) (3% av total) Indirekte (86%) Sykefrav * 1146* Uførhet * 1659* Død * 234* Totalt Sobocki et al, Kostnad for depresjon i Sverige 34

35 Produktivitetstapet ved depresjon mye høyere enn ved diabetes og hjertelidelser fordi psykiske lidelser oppstår tidlig i livet, gir langvarig arbeidsfravær Hans-Ulrich Wittchen, EU Mental Health Pact Thematic Conference, "Prevention of 35 Depression and Suicide", Budapest, 9-10 Desember 2009

36 Høy kostnad skyldes:: Høy utbredelse Lav (og synkende) debutalder Hemmer utdanning (jfr videreg. skole) Hemmer inntreden i arbeidsmarkedet Fremmer utstøting fra arbeidsmarkedet Langvarig ofte tilbakevendende sykefravær (> 8 uker) Høy uføretrygding, særlig blant unge voksne Høy overdødelighet Judd et al. J. Affective Disorder, 1998, Ustun et al (2004). Brit.J.Psychiat Smit et al. (2006). J. Mental Health, Policy, Economics,

37 Utfordringen 1. Hver andre-tredje rammes minst én gang i livet 2. Hver tredje av oss i løpet av et år 3. Hvert 8. barn: mor/far m/alvorlig psykisk lidelse siste år 4. ¼ av all sykdomsbyrde i Europa 5. Dyrere enn all annen sykdom: mrd/år 6. Belaster samfunnet 50% mer enn henholdsvis alle kreftog hjertesykdommer 7. Står for 40 % av sykefraværet og uføretrygdkostnadene 8. Kostnadene øker - særlig for unge voksne tapte arbeidsår per uføretrygdet 10. Sterk bidragsyter til NCD-sykdomsbyrde og dødelighet 37

38 Depresjon 1. Står for halvparten av kostnadene 2. Største årsak til syke- og uføretrygdkostnadene 3. Sykefraværskostnader doblet på syv år 4. Prematur dødelighet (selvmord unntatt) som for sigarettrøyking 5. Hele 80% av kostnadene er konsekvenser 6. Kun 20% er direkte behandlingskostnader 7. Skjevere enn for noen annen sykdom 8. Lett og billig å behandle 9. Kan forebygges 1/3 med enkle tiltak 38

39 Hva skal vi gjøre? 39

40 Svikt i alle ledd i hjelpen til psykisk lidende! Svikt i alle ledd i hjelpen til psykisk lidende! Stortinget enstemmig (1998) 40

41 Opptrappingsplanen for psykisk helse kroner 41

42 Opptrappingsplanen for psykisk helse Prioriterte de som hadde det aller vanskeligst, de alvorligste lidelsene særlig barn og unge Menneskerett og mennskeverd Kunne ikke tåle at folk frøs ihjel på kaia p.g.a. schizofreni eller rusavhengighet Kraftig utbygging av spesialishelsetjenester, omsorgsboliger og mye - for dem som allerede var syke 42

43 Opptrappingsplanen for psykisk helse forts. Ingen mål for: Forebygging Folkehelsen Kostnadseffektivitet Samfunnsøkonomien Ingen reduksjon i psykiske lidelser i befolkningen Uføretrygdkost. økte kraftig Spadetak for Øyane DPS, Fjell kommune Særlig blant unge voksne 43

44 Hedda-Pernille Sørensen 8 år 44

45 ADHD Fikk hjelp som fireåring Hedda-Pernille Sørensen (8) fikk hjelp som fireåring 45

46 Svein (56), uføretrygdet siden han var 42 Depresjon 46

47 Hedda-Pernille Sørensen Svein Farseth Ikke prioritert i Opptrappingsplanen for psykisk helse 47

48 Vi kan ikke bekjempe vanlige psykiske lidelser med å bygge ut stadig flere spesialisttjenester 48

49 Forebygging en suksesshistorie 49

50 Forebygging Tiltak som settes inn før folk blir «syke» Reduserer antall nye tilfeller av sykdom 50

51 Psykisk helse: Forebygging og behandling 51

52 Antall døde 1. leveår per 1000 levende fødte Infant mortality in Norway Boys and girls, År Source: Norgeshelsa/MFR 52

53 No of deaths pr 1000 born Average life expectancy (years) Women Men Children

54 Døde per personer Coronary heart disease and stroke mortality in Norway Men, 45-64, and 80+ years, Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) år Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) år Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) 80+ år Hjerneslag (I60-I69) år Hjerneslag (I60-I69) år Hjerneslag (I60-I69) 80+ år År Source: Norgeshelsa/DÅR 54

55 Road traffic deaths in Norway Men, all age groups and by age, Source: Norgeshelsa/DÅR 55

56 3-årig gjennomsnitt (prosent) Tobacco smoking in Norway Adults, years, menn dagligrøykere menn av og til-røykere kvinner dagligrøykere kvinner av og til-røykere Source: Norgeshelsa/SSB 56

57 Prosent Caries free teeth in Norway 5 and 12 olds år 12 år Source: Norgeshelsa/SSB 57

58 Ingen endring i forekomsten av psykiske lidelser I Norge Psykiske lidelser i Norge, FHI-rapport, 2009 I Europa Wittchen et al., 2011 I USA Kessler et al., 2005 Ellers i verden Kessler & Ustun, 2008 Heller aldri gjort noe forsøk på systematisk befolkningsrettet forebygging 58

59 Slik bygger vi psykisk helse 59

60 Dårlig psykisk helse (Når den psykiske helsen svikter) 1. «Jeg er ingenting» 2. «Ingen har bruk for meg» 3. «Jeg duger ikke til noe» 4. «Jeg er hører ikke hjemme noe sted» 5. «Ingen bryr seg om meg, som jeg kan stole på og passer på meg» 6. «Jeg har ingen å snakke med» 7. «Det er ingen som kjenner meg» 60

61 God psykisk helse 1. «Jeg vet hvem jeg er» 2. «Noen trenger meg» 3. «Jeg duger til noe» 4. «Jeg vet hvor jeg hører hjemme» 5. «Noen er glad i meg som jeg stoler på og som passer på meg» 6. «Jeg har noen å dele mine innerste tanker og følelser med» 7. «Heldigvis er den noen som kjenner meg» 61

62 De helsefremmende begrepene 1. Følelse av identitet 2. Mening noe større enn en selv 3. Mestring duge til noe 4. Tilhørighet høre til et sted 5. Trygghet føle, tenke, handle uten frykt 6. Sosial støtte dele innerste tanker/følelser 7. Sosialt nettverk informasjonsfellesskap 62

63 Her henter vi de psykisk helsefremmende kreftene Familien Barnehagen Skolen Venner Arbeidsplassen Kultur og idrett Aldershjemmet 63

64 Truslene Nasjonale og internasjonale konflikter Fattigdom Arbeidsledighet Disintegrasjon av lokalsamfunn, sosiale nettverk og familier Vedvarende mellommenneskelig konflikt Vold i nære relasjoner Mobbing Sosial marginalisering og stigmatisering 64

65 Slik styrker vi barns psykiske helse og trivsel, forebygger psykiske lidelser og får mer fornuftig samfunnsøkonomi: 65

66 Ti prinsipper for et psykisk friskere folk 66

67 1. Mål: Maksimer mental kapital fremfor å forebygge psykisk sykdom Mental kapital er landets viktigste resurs og den minst utviklete i forhold til potensialet Mental kapital: Befolkningens samlete potensial for å utvikle trygghet, selvstendighet, kreativitet, bruke sine følelser, tenke smart, styre sin adferd, skape sosiale nettverk og mestre utfordringer Systematisk utvikling av en befolknings mentale kapital, vil antakelig forebygge mer psykisk uførhet enn det tiltak rettet direkte mot forebygging av psykiske lidelser gjør Jenkins et al. Foresight Mental Capital and Wellbeing Project. Mental health: Future challenges. The Government Office for Science, London,

68 2. Prioriter tilstander etter sykdomsbyrde for befolkningen fremfor alvorlighetsgrad Psykiske lidelser største helsetrussel mot samfunnsøkonomien 50% mer enn all kreftsykdom 50% mer enn all hjertesykdom 40% av sykefraværet 40% av all uførhetskostnader 21 tapte arbeidsår per uføretrygdet for psykisk lidelse 70% av uføretrygdkostnadene blant unge «Jeg velger meg depresjon» - samfunnets dyreste sykdom Deretter angst, alkoholmisbruk, og etter hvert demens 68

69 3. Prioriter tilstander som vi kan forebygge fremfor tilstander vi ønsker å forebygge Vi må forebygge unødige negative virkninger av å leve med bipolar lidelse, schizofreni, anoreksi, autisme og ADHD Men vi vet enda ikke hvordan vi skal forebygge disse lidelsene Heldigvis kan vi forebygge de dyreste psykiske lidelsene: depresjon, angst, alkoholmisbruk Khadjesari et al., 2011; Cuijpers et al., 2009; Månsdotter et al., 2007; Neil & Christensen, 2007; Barrett & Turner,

70 4. Prioriter lønnsomme løsninger fremfor humanisme Politikere prioriterer gjerne de alvorligste tilstandene fremfor lønnsomhet (kostnad-nytte) Finn de mest kostnadseffektive tiltakene, f. eks. Høy kvalitet i alle barnehager Jaffe, van Hulle, Rodgers, 2011; Sylva et al., 2011, Pianta, 2009 Tidlig intervensjon mot depresjon/angst i kommunene Cuijpers, 2009; Smith, 2009 Psykisk helse i læreplanen for grunnskolen Stram alkoholpolitikk Skog m.fl. 70

71 5. Lær av suksessen i somatisk medisin Ikke alt skyldes helserettete tiltak, men vi gjorde noe riktig: Langsiktig investering Multimetodetilnærming Indikativ evidens Exponeringsfaktorer: Kost, røyk, mosjon Helsefremmende tiltak Kunnskap: Barnehage, skole, massemedia Kompetanse: Viste hvordan vi gjør det Mestringstro: Alle kan klare noe Lover, reguleringer og avgiftspolitikk Psykisk helse: familie, barnehager, skole, venner, arbeid, foreldreferdighter, psykisk helsekunnskap Helsedirektoratet, 2011; Mackenbach et al.,

72 6. Prioriter befolkningsrettete fremfor risikogruppe- eller individrettede tiltak Tiltak for høyrisikogrupper og enkeltpersoner kan være svært effektive for dem de når Men de fleste når vi ikke; folk søker ikke hjelp for psykiske vansker før de er blitt syke Selvom gjennomsnittseffekten er liten for den enkelte, betrakter helsepromotører tiltak for hele befolkningen som mer kostnadseffektive for samfunnet. Universelle tiltak står for ¾ av effekten av forebyggende tiltak, kun ¼ skyldes målrettete tiltak Slik tror vi det er også for psykisk helse Mackenbach et al.,

73 7. Prioriter arenaer utenfor fremfor innenfor helsetjenestene Helse produsers der folk lever sine liv I familien, barnehagen, skolen, arbeidsplassen, bydelen Helsevesenet produserer ikke helse, de reparerer helse Viktigste arenaer er familien, barnehagene og skolene Bedre helsetjenester har knapt noen virkning på befolkningens helse i høyinntektsland som Norge 73

74 Vi bruker for mye på psykiske lidelser på alle de gale stedene. Michael F. Hogan, ledet President George W. Bush's New Freedom Commission on Mental Health. Hogan MF: Spending too much on mental illness in all the wrong places. Psychiatr Serv 2002; 53:

75 8. Prioriter de første leveårene Sterk evidens for at debuten for de fleste psykiske lidelser skjer i barne-/ungdomsalder, sjelden forsvinner av seg selv, og betydelig øker risiko for sam- og multisykelighet senere i livet de Graf et al., 2011; Kessler et al., 2011, Beesdo et al., 2010, 2009 Slike mønstre øker den psykososiale uførhet og bidrar kraftig til sykdomsbyrden fra psykiske lidelser for samfunnet Wittchen et al.,

76 Barn er bedre enn bank og børs! Nobelprisvinner i økonomi, James J. Heckman, 76

77 77 Heckman, James J. (2006). " Skill Formation and the Economics of Investing in Disadvantaged Children, Science, 312(5782):

78 9. Reduser kommunens nivå av psykiske plager fremfor antallet klinisk diagnostiserbare tilfeller Slik alkoholrelaterte lidelser i en befolkning følger av totalinntaket av alkohol i en befolkning, følger antakelig antalle psykiske lidelser nivået av psykiske plager Alkoholrelaterte sykdommer reduseres mest effektivt ved å redusere totalinntaket av alkohol i befolkningen Kanskje kan vi redusere antallet depresjoner best ved å redusere nivået av psykiske plager i kommunen/bydelen Her mangler enda bevis, men hypotesen kan testes. Oslo kommune kan gå foran Skog, Depressometer

79 10. Prioriter tiltak med en plan og et budsjett for uavhengig vitenskapelig evaluering av virkningen. Avvis tiltak uten slik plan og budsjett Som med behandling, må forebygging bygge på kunnskap Forby bruk av store penger på helsefremmende og sykdomforebyggende tiltak der det ikke er noen plan og budsjett for vitenskapelig vurdering av: Lar det seg gjennomføre? (Implementering) Virker det? (Effekt) Lønner det seg? (Kostnad-nytte) Vil folk ha det? (Brukertilfredshet) Uten, lærer vi ikke av våre erfaringer og kaster bort penger 79

80 The Current Status of Evidenced-based Prevention Practice The gap between what we know and what we do is bigger than the gap between what we know and what we don t know EBIs Sustained, quality EBIs Evaluatednot effective Not Evaluated Evidence-based interventions (EBIs) that are rigorously demonstrated to have long-term impact are rare Sources: Foxcroft et al., 2003; Greenberg, 2009

81 Ti prinsipper for et psykisk friskere folk 1. Velg mental kapital som mål 2. Prioriter ut fra burden of disease fremfor alvorlighetsgrad 3. Prioriter det vi kan gjøre noe med fremfor lidelsestrykk 4. Prioriter kostnads-effektive tiltak fremfor fiffige idéer 5. Prioriter arenaer utenfor fremfor innenfor helsevesenet 6. Prioriter befolkningsrettete tiltak fremfor høyrisikogrupper 7. Prioriter helsefremmende tiltak fremfor sykdomsforebyggende 8. Prioriter de aller minste foran alle andre 9. Prioriter kommunens nivå av trivsel/belastninger 10. Ingen store tiltak uten uavhengig effektevaluering Holte, A. Ti prinsipper for forebygging av psykiske lidelser, Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 49, , juli,

82 Konkrete grep 82

83 Nasjonen Full sysselsetting (befolkning) Hold folk mor/far i arbeid (individ) Gradert sykemelding Utrydd barnefattigdommen n= Stram alkoholpolitikk Gratis: Pris og tilgjengelighet Fysisk aktivitet i barneh/skole Middelhavskosthold i barneh/skole Vekk med søppelmat og sukkerdrikk 83

84 Kommunen Gamvik, Finnmark Innfør psykisk helse indikatorer for alle kommuner Monitorer psykisk helsenivå på kommunenivå Opprett kommunal psykisk helsetjeneste i alle kommuner I dag: Psykisk helsehjelp for barn og unge = spesialisthelsetjeneste Knytt spesialist i samfunnspsykologi til sentral kommuneadministrasjon i alle kommuner 84

85 Kommunale tjenester Organiser helsetjenester for barn rundt barnehage og skole Familiens hus i alle kommuner Slå sammen PPT og Skolehelsetjenesten Flytt helsestasjonskontroll til barnehagen Kjent territorium, i kontekst, utnytte pedagogisk kompetanse, vurdering basert på systematisk observasjon «I barnehagen er alt normalt» Gi god psykisk helsehjelp til foreldre med psykiske lidelser og alkoholmisbruk Hvert 8. barn alvorlig psykisk syk far/mor Etabler tidlig intervensjon i alle kommuner Li skole, Bergen Helsesøster torsd Skolelege 1 torsd. pr. mnd

86 Tidlig intervensjon kan redusere antall nye tilfeller av depresjon med mer enn 1/3 Samfunnsøkonomisk meget lønnsomt Cuipers, 2009; Smit et al., 2006,

87 Skolen Nina B. J. Berg: Føre var! Forebyggende psykisk helsearbeid i skolen Gyldendal Akademisk, 2012 Skolen som psykisk helsefremmende organisasjon Organisasjonsindikatorer på psykiske helse Identitet, mening, tilhørighet, mestring, sosial støtte, sosialt nettverk «Psykisk helse i skolen» Godt dokumentert, svakt implementert F. eks Zippys venner, VIP Psykisk helse på læreplanen i barnehage og grunnskole Allmennfag som helse, historie, norsk, matte Løpende antimobbeprogram Solid dokumentasjon. KD må slutte å snakke ned programmene! 87

88 Familien Styrk småbarnsfamilien ytterligere Gjenopprett barselomsorgen se til Danmark, se til England Ektefelle- og foreldrekurs Frivillig familieutviklingsprogram Familieindikatorer på oppvekstmiljø Familiesamtale ved hjemmebesøk fra helsestasjon (Familiesentre/«Familiens hus» i alle kommuner) (Kommunal psykisk helsetjeneste i alle kommuner) 88

89 Mødrene Kartlegg depresjon, alkohol, nikotin og toksisk stress hos alle gravide Lokalt tilbud om oppfølging til alle. 89

90 Og skulle du velge ett tiltak? Hva ville du da prioritere? 90

91 Slutt å sektorisere huene til ungene våre! Følelser, angst, depresjon = helse = helsevesenet (HOD) Tenkning, språk og læring = utdanning = barnehage/skole) (KD) Adferd, rus, mor og far = familie og oppvekstmiljø (BLID) Tanker? Det er PPT det! Mobba? Er ikke det KD? Jeg er barnevern og BLID! Jeg er adferdsforstyrra. Det er BUFdir! Jeg går i barnehagen, det er KD! 91

92 Barnehagerevolusjon! Barnehagerevolusjon Radikalt ny situasjon i Norge: Like mange barn i barnehagen som på helsestasjon (98% av 4-år) Fra tidlig alder (80% av 1-2 år) Alle er der! Sammenhengende i flere år Naturlig samspill med andre barn Observert av fagpersonell Som møter foreldre 2 x daglig Stort statlig ansvar: Ingen må ta skade Unik arena for forebygging 92

93 Lønner det seg? Er det sunt? Psykisk helse Den største direkte satsingen på barns psykiske 93 helse siden de Castbergske barnelover?

94 Er det skadelig? De minste under 1 1 ½ år? Sikker tilknytning? God nok kognitiv stimulering? Uheldig langtidsvirkning på: Følelser - emosjoner? Tenkning - kognisjon? Adferd? En rekke tidligere undersøkelser fra USA: Barnehager gjør de aller minste rastløse, urolige, aggressive Generaliserbart? Seleksjonseffekter? Jaffe, van Hulle, Rodgers: Effects of Nonmaternal Care in the First 3 Years on Children s Academic Skills and Behavioral Functioning in Childhood and Early Adolescence: A Sibling 94 Comparison Study. Child Development, 2011.

95 USA Forskningen sterkt USA-dominert Store litteraturoppsummeringer konkluderer at barnehage gir økte adferdsproblemer Norge og USA svært forskjellige Samfunnsstruktur Barne- og familiepolitikk Barnehager Trenger mer relevante undersøkelser Bradley & Vandell, 2007; Jacob,

96 Er tidlig start skadelig? Lekhal et al., 2011/2012 Norsk prospektiv studie av barnepassordning, alder ved oppstart i barnehage, bakgrunnsfaktorer, adferdsproblemer og språkutvikling ved 3 års alder barn i Mor-barnundersøkelsen Ingen sammenheng barnepassordning og adferdsproblemer ved 3 år Ingen sammenheng med oppstartsalder Positiv effekt på språkutvikling Forskjell USA og Norge kan skyldes ulik barnepolitikk 96 Synnve Schjølberg

97 Er tidlig start skadelig? Søskendesign: Jaffe et al., 2011 USA, 9000 barn, representativ Oppstart barnepassordning i 1., 2., 3. leveår Fulgt opp ved 4-13 års alder Utfallsmål 1: Adferdsproblemer, ADHD-symptomer, trass 5-7 år år Utfallsmål 2: Akademisk kompetanse: Matte og lese 5-7 år år Kontrollert for i tillegg til felles søskenbakgrunn Barnets temperament før 12 mnd Fødselsvekt Rekkefølge i søskenrekken Mors intelligens Mors alder ved første fødsel Mors ekteskapelige status Familiens inntekt 97

98 Resultat I: Seleksjonseffekter Barn som starter før tre år har oftere: Eldste søsken/enebarn Lettere temperament Bedre oppvekstkår i form av mors: Høyre alder ved førstefødsel IQ Ekteskapelig status Familiens inntekt Høyere fødselsvekt Barn som starter i 1. leveår bedre stilt enn dem som venter til 2 og 3 år Sprikende undersøkelsesresultater skyldes sprikende seleksjonseffekter Jaffe, van Hulle & Rodgers,

99 Resultat II Ulikt tidspunkt mellom søsken for oppstart av barnepassordning hjemmet gir ingen forskjell i senere akademiske ferdigheter eller adferd God kontroll for seleksjonseffekter visker bort alle effekter av tidspunkt for barnepass utenfor hjemmet Hvis det er effekter av tidspunkt før treårs alder for omsorg utenfor hjemmet iverksettes er de eventuelt svært små og ikke konsistente over tid Tilsvarende funn i FHIs undersøkelse fra Norge Jaffe, van Hulle & Rodgers,

100 Konklusjon, Jaffe et al., 2011 Based on our comparison of children who initiated nonmarternal care at various points across the first 3 years with their siblings who did not, we conclude that the timing of entry into nonmaternal care has neither positive nor negative effects on children s development. Characteristics of families who choose to enroll their children into nonmaternal care play a greater role in influencing children s outcome than the timing of children s entry into nonmaternal care in the first three years. Jaffe, van Hulle, Rodgers: Effects of Nonmaternal Care in the First 3 Years on Children s Academic Skills and Behavioral Functioning in Childhood and Early Adolescence: A Sibling Comparison Study. Child Development,