Barn og unges psykiske helse: Tilstandsbilde og samfunnsmessige utfordringer
|
|
- Berit Pedersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Barn og unges psykiske helse: Tilstandsbilde og samfunnsmessige utfordringer Arne Holte Professor dr. philos., Divisjonsdirektør, Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt Barn og unges psykiske helse: Våg å handle Kommunaldirektører for oppvekst barn/unge, skole og levekår: Felles fagdag Fredheim Arena, Sandnes, 17. januar 2011
2 Plan for presentasjonen Folkehelseinstituttet, Divisjon for psykisk helse Språkkurs Media og barns psykisk helse Begreper om psykisk helse Tallet er: 8 Tilstandsbildet blant barn og unge Risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer De fem helsetjenesteutfordringene (Ti tiltak) Samhandlingsreformen Barnehagene, barnehagene barnehagene!
3 Ett minutts språkkurs
4 Psykisk helse (Mental health) Ett minutts språkkurs Psykisk lidelse/forstryrrelse/vanske/sykdom (Mental disorder) Psykisk sykelighet (Mental morbidity) Psykisk helsevern (PHV) for voksne (Adult mental health care) PHV for barn og unge (Child and adolescent mental health care) Psykisk helsereformen (Mental Health Care Reform) Psykisk helsevernloven Opptrappingsplanen for psykisk helse Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse Psykiatri? En profesjons betegnelse en på begrenset del av det psykiske helsevern, er en liten del av psykisk helsefeltet.
5 Hvem skal ut?
6 Alle - unntatt Anne-Grethe Strøm-Erichsen Den eneste som etter 10 år med opptrappingsplan for psykisk helse - som de selv har vedtatt og gjennomført klarer å si navnet på det viktigste feltet de arbeider med - psykisk helse
7 Samfunnsutfordringen
8 Psykiske lidelser er andets største helseutfordring! Målt i Utbredelse Totale sykdomskostnader Samlet sykdomsbelastning Tapte arbeidsår Uføretrygd Sykefravær 1/3 alle uførepensjoner (offisielt ¼) Rammer mange, i ung alder, tilbakevendende, langvarig sykefravær, ofte påfølgende arbeidsuførhet
9 Psykiske lidelser. Landets viktigste helseutfordring Annenhver av oss får det i løpet av livet Kringlen E. et al. Am.J.Psychiat, 2001, Hver tredje av oss får det i løpet av året Kringlen E. et al. Am.J.Psychiat, 2001, Like vanlig som influensa; Noe går over av seg selv Noen blir alvorlig syke Noen dør
10 Psykiske lidelser. Landets viktigste helseutfordring ¼ av all sykdomsbelastning i EU 25 Disability Adjusted Life Years DALY 50% mer enn belastningen fra all kreftsykdom 50 % mer enn belastningen fra all hjerte/karsykdom 4 x belastningen fra alle lungesykdommer 4 x belastningen fra alle veitrafikkulykker 3 x belastningen fra alle skader 3 x belastningen fra alt alkoholbruk Målt i Disablity Adjusted Life Years (DALY). Global burden of disease study 25 EU-land, Andlin Sobocki, Jönsson, Wittchen, Olesen, 2005
11 Depresjon er landets største helseutfordring! Målt i Utbredelse Totale sykdomskostnader Samlet sykdomsbelastning Tapte arbeidsår Uføretrygd Sykefravær Dep + angst: ½ av alle uførepensjoner for psykiske lidelser Rammer mange, i ung alder, tilbakevendende, langvarig sykefravær, ofte påfølgende arbeidsuførhet
12 Depresjon like dødelig som sigarettrøyyking? Depression Smoking Adjusted for age and gender Adjusted for age and gender HR=1.52 (95% CI ) HR=1.59 (95% CI ) Mykletun et al. Brit J Psychiatry 2009
13 Media og barns og unges psykiske helse
14
15
16
17 Slått, sparket og brent Marianne Borgen i Redd Barna påsto i Dagsavisen 11. oktober at "ifølge anslag som den norske regjering bruker, blir barn i Norge slått, sparket og brent." Kilden skulle igjen være Knut Storberget, men Justisdepartementet benekter at dette kommer fra ham. Primærkilden er en svensk utredning som er overført til norske forhold. Ifølge denne har 1-2 prosent av svenske barn ofte opplevd grov vold i hjemmet.
18
19
20 Noen høyere?
21 Én av fire skolejenter deprimerte ANNE MARTE BLINDHEIM Onsdag , 07:19 oppdatert 12:31 (Dagbladet.no): En studie utført blant klassinger i Oslo viser at så mange som én av fire jenter i gjennomsnitt lider av depresjon. Bare én av ti gutter sliter med det samme, melder VG. Elevenes helsetilstand avhenger av hvilken skole de går på. Ved noen skoler er så mange som én av tre jenter rammet. På andre skoler er nesten ingen rammet.
22 Fire nøkkelbegreper
23 Fire nøkkelbegreper Psykisk helse Psykisk velvære Psykiske plager Betydelige psykiske plager Psykiske lidelser
24 Psykisk helse Utvikling av tenkning, følelser og atferd Tilknytning, autonomi, vitalitet, Lite brukt i folkehelsearbeid Mange målemetoder på enkeltfunksjoner Mest tester Måles som mer eller mindre (dimensjonalt) Få velprøvde instrumenter på helhetlige begreper
25 Psykisk velvære Tilfredshet, mening, lykke QoL, SWB Ved både god og dårlig psykisk helse Nivå kan måles i befolkninger Måltall ved psykisk helsefremmende arbeid Måles som mer el. mindre (dimensjonalt) Spørreskjema Velprøvd, pålitelig og holdbart Like pålitelig som måling av blodtrykk og kolesterol
26 Psykiske plager Symtombelastning Angst, depresjon, uro, adferdsforstyrr., søvnvansker, m.m. Ikke nødvendigvis så stor at det kan stilles en diagnose Måltall for helsefremmende og forebyggende tiltak Registreres pålitelig i befolkningsundersøkelser Kan måles med spørreskjema Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelser Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT) Folkehelseinstituttets helseundersøkelser Vest-Agder fylkeskommune?
27 Psykiske lidelser Belastning så stor at diagnosekriterier er oppfylt (DSM, ICD) F. eks. generalisert angstforstyrrelse, markant depresjon, ADHD m.m. Måltall for behandlingsbehov Registreres sjelden i befolkningsundersøkelser Krever strukturert klinisk intervju Osloundersøkelsen (Kringlen m.fl.) Sogn- og Fjordaneundersøkelsen (Kringlen m.fl.) Barn i Bergen
28 Betydelige psykiske plager Symptombelastning over et visst nivå Skåre over/under fast kutt-punkt (SCL > 1,75) Ca halvparten kvalifiserer for en diagnose Brukes når mer opptatt av å skille de mest plagete fra de mindre plagete enn å måle nivået i befolkningen Billig erstatning for dyre intervjuundersøkelser Levekårsundersøkelsene Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT) Folkehelseinstituttets helseundersøkelser
29 Tilstandsbildet Forekomst av psykiske lidelser blant barn og unge
30 Fem grupper psykiske lidelser Emosjonelle lidelser Angst, depresjon, søvn- og spiseproblemer Atferdsforstyrrelser Aggresjon, irritabilitet, norm- og regelbrudd Nevropsykologiske utviklingsforstyrrelser ADHD, Autismespektrumforstyrrelser (ASF), språk- og lærevansker, føtal alkoholspektrumforstyrrelse (FASD) Spiseforstyrrelser Anorexi, bulimi, overspisingsforstyrrelse Psykoser
31 Angst: 6-7% Engstelse atypisk for alderen Oppleves skremmende intenst, Påvirker funksjon i hjem, skole, barnehage, blant venner og familie 4-17% også depresjon Før pubertet: Ikke kjønnsforskjell Etter pubertet: Tre jenter per gutt Mange ulike typer angstlidelser
32 7 typer angstlidelser Separasjonsangst Skilles fra de nære omsorgspersoner Gråt, hode/magesmerter, mareritt, skolevegring Spesifikke fobier Objekter, situasjoner, f. eks. edderkopper/små rom Generalisert angst/overengstelighet Kraftig, vedvarende, flere områder Rastløs, irritabel, søvnproblemer, muskelspenninger Sosial angst Ukjente sos. situasjoner/andres vurdering Panikkangst Gjentatt spontan intens redsel, panikkanfall Tvangstanker, tvangshandlinger Gjentatte, plagsomme tanker/handlinger Posttraumatisk stressyndrom Vansker m/søvn og konsentrasjon, irritabel Gjenopplever traumer, mareritt, flashbacks
33 Depresjon: 3-4 % 1-2 av 3 har også en angstlidelse Før pubertet ingen kjønnsforskjell Etter pubertet: tre jenter per gutt Alvorlig depresjon: Episode Nedstemt, passiv, mangler gled/interesse Irritabilitet Problem m/ søvn, mat, vekt, tenkning, konsentrasjon Tilbaketrekking, verdiløshet, skyld, skam Kronisk depresjon (Dystymi) Vedvarende tilstand Færre og mindre alvorlige symptomer Bipolar lidelse Store stemingssvingninger Depresjon, mani, hypomani
34 Adferdsforstryrrelser: 4-5 % Alvorlig eller opposisjonell atferdsforstyrrelse Vedvarende, gjentatt krenking av andre Alvorlige normbrudd Aggressiv atferd mennesker, dyr, eiendom Raserianfall, skylde på andre Store aldersvariasjoner i problematferd, hyppighet, utbredelse NB! Mange barn og unge har problemer med aggressiv og normbrytende atferd uten at det kvalifiserer til diagnosen atferdsforstyrrelse
35 ADHD 3-5% Urolige Tar ikke beskjeder Fullføre aktiviteter Handler før tenker Venter ikke på tur Flest diagnose i 8-9-årsalder Vente-og-se-holdning Sen diagnostisering Gjsn. 4 år etter problemdebut 60 % får tilleggsdiagnoser: - Adferdsforstyrrelser - Angst, depresjon - Språk og lærevansker - Motoriske vansker Oppmerksomhet Konsentrasjon Impulsivitet Hyperaktivitet
36 ADHD 3-5% Befolkningsu.s.: Gutt : Jente = 2 : 1 Kliniske utvalg: Gutt : Jente = 6 : 1 > 80 % symptomer i ungdom/voksen alder Hyperaktiviteten dempes med alder Etter ungdomsalder : Rastløshet/indre uro Oppmerksomhetsvanskene mer fremtredende og forstyrrende og bidrar til problemer med å fungere på skole og i arbeidslivet.
37 Spiseforstyrrelser: 0,3; 2 og 3% Overopptatthet av mat, kropp og spising Anoreksi (3/1000) - Svært undervektig - Frykter intenst å legge på seg - Forstyrret kroppsopplevelse Bulimi (2/100) - Ofte normal vekt/overvekt - Gjentatt ukontrollert overspising - Oppkast, avføringsmidler, faste, trening Overspisingslidelse (3/100) - Overspisingsepisoder - Ikke kompenserende handlinger Ingen av delene (1/3) 90 % med anoreksi/bulimi er jenter Ingen kjønnsforskjell i overspisingslidelse Norge: i alder 15 til 44 år
38 Psykoser: 0,6 % Forstyrret virkelighetsoppfatning Tilbaketrekking Hallusinasjoner Vrangforestillinger Oppmerksomhetsvansker Endret selvopplevelse Sterkt nedsatt daglig fungering Svikt i sosial fungering, isolasjon Mistenksomhet, paranoide trekk "Rare" utsagn eller oppfatninger Bruk/tidligere bruk av narkotika Psykoser i familien Før pubertet: 1-2/10000 Etter pubertet: 3 6/1000 Schizofreni Affektive psykoser Kan debutere i tidlig skolealder
39 Opptrappingsplanen for psykisk helse mrd. norske kroner
40 Svikt i alle ledd i hjelpen til psykisk lidende! Stortinget Enstemmig (1998) Svikt i alle ledd i hjelpen til psykisk lidende!
41 Opptrappingsplanen for psykisk helse Kunne ikke tåle at folk frøs ihjel i en kontainer på kaia fordi de led av schizofreni eller rusavhengighet Menneskerett og mennskeverd Prioriterte de som hadde det aller vanskeligst, de alvorligste lidelsene Kraftig utbygging av spesialishelsetjenester og omsorgsboliger - for dem som allerede var syke Ingen mål for Forebygging Folkehelsen Kostnadseffektivitet Samfunnsøkonomien
42 Under opptrappingplanen Spadetak for Øyane DPS, Fjell kommune Kvalitet, kvantitet - og kostnader til behandling av psykiske lidelser økte kraftig - men etter at sykdom er oppstått Ingen reduksjon i forekomsten av psykiske lidelser Uføretrygdkostnadene for psykiske lidelser økte kraftig. Særlig blant unge voksne
43 Svein (56), uføretrygdet siden han var 42 Depresjon
44 ADHD Benedikte Johanne (8) fikk hjelp som fireåring
45 Vi har vært kjempeheldige. Jeg vet om mange som sliter med lange ventetider og trege systemer, sier Anita Tveter Oppi. Hun merket tidlig at dattera Benedikte Johanne var høyt og lavt og da hun kom til barnehagen, ble det klart at hun hadde vanskelig for å ta imot beskjeder og konsentrere seg. Derfor var foreldrene lettet da barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) på Lillestrøm tok dem på alvor selv om Benedikte var bare fire år Dagbladet, 2008.
46 Fem utfordringer for det psykiske helsehjeptilbudet til barn og unge
47 1. Kapasitetsutfordringen Tallet er åtte!
48 Opptrappingsplanen for psykisk helse Målet er nådd! 1.1 mill. barn og unge (> 18 år) 5% har behandlingsbehov (1997/1998) Behandling = Spesialisttjenesten (BUP) Måltallet nådd
49 Kapasitetsutfordringen: Nye tall fra Barn i Bergen og Folkehelseinstituttet Det gjelder hver 12. av oss % psykiske plager (symptomer) 8 % psykiske lidelser (diagnoser) Før pubertet: 2 av 3 gutter Utviklingsforstyrrelser, ADHD, språkvansker, lærevansker Etter pubertet: 2 av 3 jenter Angst, depresjon, spiseforstyrrelser
50 Kapasitetsutfordringen Nytt anslått behandlingsbehov: 8 prosent Tenk om vi hadde visst! 60% over Opptrappingsplanen (5%) flere med behandlingsbehov Helsedirektoratet Neppe reell økning Bedre registreringsmetoder Holdningsendring Konsekvensene endrer seg over tid
51 Løses ikke med ventetidsgarantier Løses ikke med mer spesialisthelsetjenester
52 2. Barriereutfordringen
53 Barriereutfordringen Fastlegen - ikke et lavterskel tilbud til barn og unge med psykiske vansker Fanger ikke opp barns psykiske vansker Søkes ikke av barn med psykiske vansker Søkes ikke av foreldre før alvorlig Utreder/behandler ikke, henviser til spesialist Dårlig kvalitet på henvisningene Unødig bruk av fastlegen Dyrt overforbruk av helsetjenester Køer i spesialisthelsetjenesten
54 Barriereutfordringen Må til spesialisthelsetjenesten for å treffe psykolog/psykiater Passere henvisningssystemet Fastlegen 80-90% henvises fra andre enn fastlegen, men pengene og epikrisene går til fastlegen
55 3. Sileutfordringen
56 Sileutfordringen: Ikke vesentlig forskjell på dem som behandles i førstelinje og spesialisthelsetjeneste Henvisning påvirkes av annet enn sykdom Bor hjemme hos gifte foreldre (Pravitz, 2006) Dårlig familiefungering (Reigstad et al, 2006 Flytting (Reigstad et al, 2006) Selvmordforsøk hos bekjente (Reigstad et al 2006) Overdose el. selvskading (Reigstad et al, 2006)
57 Konsekvensene Henvisningssystemet brutt sammen Spesialisttjenesten blitt psykisk allmennhelsetjeneste Spesialisthenvisning nødvendig for kompetent hjelp Opphoping av i spesialisthelsetjenesten av barn som raskere og like godt kunne fått hjelp i førstelinjen, om den hadde fungert Sosial ulikhet satt i system, barn av gifte vinner Forebygging og tidlig intervensjon nedprioriteres Dyrt, veldig dyrt, på både kort og lang sikt
58 Opptrappingsplanen: behandling av barn og unge = spesialistbehandling Håpløst, asså! Stikk i strid med øvrig helsetjeneste Tiltak på lavest mulig omsorgsnivå Det som kan behandles i kommunen, skal behandles i kommunen Henvisningsbarrieren Beskytter ikke spesialisthelsetjenesten Barriere mot tilgang til kompetent hjelp Fordyrende for pasient og samfunn
59 4. Sektoriseringsutfordringen (Kasteballsystemet)
60 Kasteballsystemet Følelser, angst, depresjon = helse = helsevesenet (HOD) Tenkning, språk og læring = utdanning = barnehage/skole) (KD) Adferd, rus, mor og far = familie og oppvekstmiljø (BLID) Tanker? Det er PPT, det! Mobba? Er ikke det KD? Jeg er BLIDbarnever n! Jeg er adferdsforstyrra. Det er BUFdir! Jeg går i barnehagen, det er KD!
61 Departementene (og politikerne) må samhandle på tvers av sektorer HOD Samhandlingsreformen KD Midtlyngutvalget BLID Flatøutvalget
62 Samhandlingsreformen: St.mld Behov bør identifiseres og tjenester settes inn så tidlig som mulig. Dette vil hindre sykdomsutvikling og øke den enkeltes mestringsevne. (s. 15). Sentralt er at kommunene skal se helse- og omsorgssektoren i sammenheng med de andre samfunnsområdene der de har ansvar (s. 15) I mange tilfeller er atferdsproblemer.. depresjon, angst, selvskading etc... og rusdebut tett forbundet Disse barna har ofte behov for hjelp både fra barnevern, PPT, og psykisk helsevern (s. 68) Tidlig intervensjon er sektorovergripende på flere nivåer (s. 69)
63 Ordtellingstesten Hvem samhandler med hvem? St.mld. 47 ( ) Spesialisthelsetj.: Fastelege: 149 Barn: Skole: Helsestasjon: Skolehelsetj: 12 Barnevern: Barnehage: 4 PPT: Spes Fast Barn Skole Helse Skoleht BV Bhage PPT S1
64 Ordtellingstesten Hvem samhandler med hvem i St.mld. 47 ( )? Vertikalt samkvem: Ja Horisontalt samkvem: Nei HOD: 446 KD: 29 BLID: 12 Sorry, may be next time! 50 0 HOD KD BLID 29 12
65 5. Barnehageutfordringen
66 Barnehagerevolusjon! Barnehagerevolusjon Radikalt ny situasjon i Norge: Like mange barn i barnehagen som på helsestasjon (96% av 4-år) Fra tidlig alder (77% av 1-2 år) Alle er der! Sammenhengende i flere år Naturlig samspill med andre barn Observert av fagpersonell Som møter foreldre 2 x daglig Stort statlig ansvar: Ingen må ta skade Unik arena for forebygging
67 Universell forebygging: allmennbefolkningen Selektiv forebygging: risikogrupper Individuell forebygging: symptomutvikling
68 Barnehager er universell forebygging
69 Barnehagene er universell forebygging Bedre skoleprestasjoner og sosial mestring Sterkest effekt ved lav inntekt og utdanning Langtidsvirkning inn i videregående Intensive førskoleprogrammer som fortsetter inn i barneskolen gir best lagtidseffekt Samkjøring med andre tilbud gir synnergier på mors yrkesaktivitet, familiens økonomi, foreldreferdigheter, familiesamhold, lokalsamfunnsdeltakelse Prof. Jeanne Brooks-Gunn, Columbia University, til den amerikanske kongressen, 2003.
70 Fire nye undersøkelser, 2009 Tidligere undersøkelser fra USA: Barnehager gjør de aller minste rastløse, urolige, aggressive 2009, Storbritannia, 1000 barn fulgt fra 3 mnd - 3 års alder: Bekrefter ikke mistanken fra USA. Ingen negative konsekvenser. 2009, FHI, Mor-Barn-us., svangerskap, 0-3 års alder: Foreløpig: Ingen negative virkninger av barnehage Hvis for lange dager, øker uro og adferdsforstyrrelser 2009, USA, 1300 barn: Høykvalitetsbarnehager lukker kunnskapsgapet mellom fattige og rik Fattige fra høykvalitetsbarneh. like gode som rike i lesing og regning Fattige fra dårlige barnehager/hjemmeomsorg, mye dårligere Fra skolebegynnelse til i hvert fall 11-årsalder (studien avbrutt). 2009, SSB (Havnes og Mogstad), Barnehagebarn på 70-tallet Lengre utdanning enn dem uten barnehage Sjeldnere arbeidsledige enn dem uten barnehage
71 Høykvalitetsbarnehager beste kollektive tiltak for psykisk helse og velvære Barnefattigdommen i Norge øker barn (8%) under fattigdomsgrensen Indre Oslo øst: Hvert barn u. fattigdomsgrensen Ofte foreldre med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn FAFO - Nadim og Nielsen For disse er høykvalitetsbarnehage det beste tiltaket for psykisk helse og velvære Men: De bruker barnehagene minst. Blant Oslos ikke-vestlige 1-2-åringer: Kun 20-30% i barnehage (Kontantstøtten)
72 Sikre kvaliteten i barnehagene! Øk kvaliteten Små barnegrupper med tid nok til barna Nok voksne per antall barn tid nok til barna Utdannet, egnet og stabilt personell Videreutdanning og utviklingsmuligheter Barnehagen som helsefremmende institusjon ikke begrenses til førskole Utviklingspsykologisk konsept Gode nok lokaliteter inne og ute Lett tilgang til kommunepsykolog Stimuler til økt barnehagebruk Særlig utsatte barn og resurssvake familier Forskning på hvilke barnehager som er best for barn
73 Barnehagemeldingen: Kvalitet i barnehagen St.meld.nr. 41 ( ) Departementet tar også sikte på å initiere eller støtte opp under longitudinelle studier som kan belyse barnehagens betydning for sosial utjevning, variasjoner i kvaliteten på barnehagetilbud, foreldres sosiale bakgrunn og barnehage, hvilke faktorer som har betydning for kvaliteten på tilbudet til barna, og langsiktige effekter av barnehagebruk i Norge (s. 47)
74 Hva må gjøres?
75 Det sier seg selv at de enorme kostnadene som ubehandlete eller dårlig behandlete psykiske lidelser gir trygdesystemet, fengslene og livet i gatene er en del av krisen innen de psykiske helsetjenester. Vi bruker for mye på psykiske lidelser på alle de gale stedene. Konsekvensene av dette for forbrukerne er verre enn kostnadene for skattebetalerne. Michael F. Hogan, direktør for Ohio Department of Mental Health, Columbus, Ohio, og leder for President George W. Bush's New Freedom Commission on Mental Health. Hogan MF: Spending too much on mental illness in all the wrong places. Psychiatr Serv 2002; 53:
76 Barn bedre enn børs Investering i utsatte småbarn er et sjeldent initiativ i offentlig politikk som fremmer likhet og sosial rettferdighet og som samtidig fremmer produktiviteten både i økonomien og i samfunnet som sådan. Tidlig intervensjon rettet mot utsatte barn betaler seg bedre enn senere intervensjoner som redusert forholdstall mellom lærer og elev ratio, offentlig jobbtrening, programmer for å rehabilitere straffedømte, subsidiering av skolepenger eller mer politi. Med dagens ressurssituasjon overinvesterer samfunnet i eldre barn og underinvesterer i de tidlige årene. Nobelprisvinner i økonomi, Heckman, James J. (2006). "Skill Formation and the Economics of Investing in Disadvantaged Children, Science, 312(5782):
77 Heckman, James J. (2006). " Skill Formation and the Economics of Investing in Disadvantaged Children, Science, 312(5782):
78 Hva skal vi se etter?
79 Stabilitet og endring 1 ½ - 4 år: ¼ med betydelige plager har dem videre Fra 4 år: Høyere stabilitet i symptombelastningen Økende alder: Økt stabilitet og stigende belastning 4 12 år: 40 % med mye symptomer beholder dem De fleste: 60 % har forbigående symptomer Vanlig å ha psykisk lidelse i avgrensede perioder 1/3 av 16-åringene har hatt psykisk lidelse i barneårene
80 600 barn Omlag 60 barn i moderat til høy risiko Tidspunkt 1. 2-åringer Tidspunkt 2. 3-åringer Tidspunkt 3. 4-åringer av de 60 barna med klar risiko ved 2-års alder (omlag 1/3), hadde fremdeles dette som 4-åringer
81 Tankekorset Klarer vi å finne fram til alle de sped- og småbarna som har psykiske plager på et gitt tidspunkt, og intensiverer innsatsen for å iverksette gode forebyggende tiltak overfor disse, vil tiltakene likevel ikke nå fram til hoveddelen av barna som vil ha tydelige vansker få år senere.
82 Forutsigelse av senere symptomutvikling 40 % av symptomer på angst og depresjon ved 12 års alder forklares av familiefaktorer og temperamentstrekk før 5 års alder Risiko- og beskyttelsesfaktorer i førskolebarns oppvekstmiljø forutsier like sterkt som tidlige symptomer barns symptomnivå i ungdomsalder Finner like mange utsatte barn ut fra kunnskap om risikoforhold i omgivelsene, som ut fra symptomer hos barnet Ved tidlig å kartlegge barns miljø kan vi identifisere en stor andel barn med økt risiko for høyt symptomnivå allerede i førskolealderen
83 De fleste med symptomer vokser opp i vanlige familier Flest barn og unge m/ psykiske lidelser kommer fra familier med få risikofaktorer og tilfredsstillende sosiale ressurser Sannsynligheten for å utvikle symptomer øker hvis: Foreldrene har mange symptomer på psykiske lidelser Livstidsforekomst: 50% Konfliktfylt forhold mellom foreldrene, mangelfulle foreldreferdigheter Livstidsforekomst: > 50 % Familien mange belastninger, negative livshendelser, liten sosial støtte Mange har det slik i perioder Barna temperamentstrekk som skyhet, negativ emosjonalitet prosent av alle barn, varierende med alder
84 Andelen med forhøyet risiko er størst i familier med mange belastninger Risikoen øker når: Belastningene blir store Rammer mange livsområder Varer over lang tid Størst risiko hvis: Foreldrene har psykiske lidelser som varer over tid Foreldrene er rusmisbrukere eller voldelige Familien eller barna er flyktninger m/traumatiske erfaringer fra krig, tortur, vold, tap av familie og venner Barnet er marginalisert, sosialt isolert, dårlig integrert i nabolaget, mobbes på skolen Barnet er født med særlig biologisk risiko av ukjent årsak el. alkohol, illegale rusmidler, medikamenter, tobakk, under- og feilernæring og miljøgifter
85 Matheusprinsippet Vanskelige familieforhold og fattigdom er ofte ledsaget av konflikter mellom foreldrene og skilsmisse, mangelfull utdanning og usikker tilknytning til arbeidslivet
86 Beskyttende faktorer Balanse mellom risikofaktorer og beskyttende faktorer Kunnskap om begge nødvendig for å forutsi utvikling Beskyttende miljøfaktorer: Oppvekst med ressurssterke foreldre Varm, støttende, konsekvent oppdragelsesstil God sosial støtte fra venner/familie vanskelige perioder Støttende lærere og medelever Kosthold rikt på grovt brød, grønnsaker og frukt, og lite sukker Beskyttende faktorer hos barnet: Gode kognitive evner Positive temperamentstrekk som høy fleksibilitet og sosialitet Evne til å regulere følelser, roe seg ned, konsentrere seg, være målbevisst Fysisk aktivitet og aktiv lek fra tidlig alder
87 Komplekse observasjoner Ikke nok å kjenne barns symptomnivå nå for treffsikkert å forutsi senere symptomutvikling Må kjenne til hvordan risikobildet endres over tid (f. eks. to eller flere tidspunkter etter 4 års alder) og hvordan risikofaktorer samspiller med beskyttende faktorer I tillegg til å hjelpe barn som lider nå, kan kartlegging av oppvekstmiljøet hos førskolebarn legge grunnlaget for ikke-stigmatiserende forebyggende tiltak rettet mot barn i de tidligste aldersgruppene og deres familier før betydelige psykiske lidelser
88 Depresjon i svangerskap og barseltid
89 Depresjon hos mødre i barseltid Alvorlige konsekvenser for spedbarns helse Forebygging viktig for spedbarnet Fødselspsykose: 1-2/1000 kvinner Depresjon i barseltid: 8 15 % Risikofaktorer: Problem med partner, egen mor, sosial støtte Tidligere depresjon Belastende livshendelser rundt graviditet/fødsel Uplanlagt sv. skap, dramatisk forløp, sykt barn
90 Alkoholutfordringen
91 Alkoholmisbruk Sterk sammenheng mellom totalkonsumet av alkohol i en befolkning og antallet storforbrukere, misbrukere, alkoholavhengige Kraftig økning siste år i alkoholkonsum blant ungdom og de yngste voksne, særlig blant kvinner Skyldes liberalisering av alkoholpolitikken, økt tilgjengelighet, lavere priser, positiv medieomtale, endrete holdninger. Innebærer vesentlig endring i risikobildet for barn og unges psykiske helse
92 Alkoholpolitikk for barn Hvis totalkonsumet av alkohol blant ungdom og unge voksne ikke reduseres, vil antallet alkoholmisbrukere i befolkningen øke betydelig i årene fremover - særlig blant kvinner Restriktiv alkoholpolitikk tjener barn og unge
93 Føtal alkoholspektrumforstyrrelse (FASD) Mors misbruk kan bidra til funksjonsnedsettelser og lidelser hos barn fra fosterlivet Barn med påførte rusrelaterte skader (Fetal Alcohol Spectrum Disorder - FASD) ekstra sårbare for negative påvirkninger fra et belastet oppvekstmiljø Basert på internasjonale estimater: Flere hundre nye hvert år Barn med FASD som vokser opp med rusmisbrukende foreldre = Barn i dobbel-risiko Omfanget og alvorlighetsgraden av skader varierer mye og avhenger av mengde og frekvens av eksponering
94 Yes,we can! Hva må gjøres? Samlet psykisk kommunal helsehjelp for barn og unge følelser, tanker, adferd og rus under ett tak Betjener helsestasjon, barnevern, barnehage og skole Kontinuitet fra 0 18 år på tvers av sektorer Lavterskel Lovfestet Normtall for kvalitet, f. eks. minst 1 psykolog/750 barn Hovedoppgaver: Monitorering av det psykiske helsenivået, rådgivning, veiledning, observasjon, forebygging, tidlig intervensjon, behandling inntil 10 timer. Se til Nøtterøy! Se til Fjell! Se til Larvik Se til Lørenskog men gjør ikke som dem!
95 Kommunal psykisk helsehjelp med integrerte tjenester (PPT+skolehelsetjeneste+familierådgivning, foreldretrening+kommunepsykolog) Kropp og sjel, følelser, tenkning og adferd under ett tak Lavterskel walk in service for alle Monitorering av trivsels-, depresjons- og angstnivå Lokale forebyggingsprogrammer Systemkonsultasjon til barnehage, skole Barnehageobservasjon/konsultasjon Skoleobservasjon/konsultasjon Konsultasjon til personale-, lærer-, rådgiver Foreldrerådgivning/kurs/treningsgrupper Tidlig intervensjon individuelt/familie: max. 10 timer Utredning for henvisning til sidelinje og 2. linje
96 Psykologene Hver 750ede innbygger i Norge er en psykolog Over 6500 psykologer (4500 fastleger) Autoriserer 250 nye psykologer hvert år Ny EU-standard EuroPsy kan øke ytterligere Jobber i spesialisthelsetjenesten Utdannes for spesialisthelsetjenesten Definert som spesialisthelsetjenestepersonell Må stemples med diagnose og henvises til spesialist for å få snakke med psykolog Feil bruk av det dyrt helsepersonell med den lengste og bredeste utdanningen innen psykisk helse
97 Lovfeste tilgang på kommunalt ansatte allmennpsykologer med tverrsektorielt ansvars- og arbeidsområde Oppgaver knyttet til veiledning, rådgivning, forebygging og tidlig intervensjon på tvers av sektorer. Samarbeid med familiens hus, helsestasjon, barnehage, skole, barnevern og fastlege
98 Jippiiiii! Alt løser seg 50% av behandlingsbehovet, f. eks. 4 %, kan møtes i kommunen Behandlingbehov i spesialisttjenesten kan reduseres til f. eks. 4 % Køer og ventetid kan helt fjernes Behandling kan gis på riktig nivå Henvisningsbarrieren mot hjelp fjernes Henvisningssystem som beskytter spesialisthelsetjenesten Psykiske lidelser og konsekvensene av dem kan forebygges fremfor repareres
99 ADHD Benedikte Johanne (8) fikk hjelp som fireåring
100 Svein (56), uføretrygdet siden han var 42 Depresjon
101 Heckman, James J. (2006). " Skill Formation and the Economics of Investing in Disadvantaged Children, Science, 312(5782):
102 Rene julekvelden! Yeeeeeah!
103 Barnehagene, barnehagene, barnehagene! Men er det sunt?
104 De kunne hjulpet oss i barnehagen! Trur u virkelig det?
105 Barn og unges psykiske helse: Tilstandsbilde og samfunnsmessige utfordringer Arne Holte Professor dr. philos., Divisjonsdirektør, Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt Barn og unges psykiske helse: Våg å handle Kommunaldirektører for oppvekst barn/unge, skole og levekår: Felles fagdag Fredheim Arena, Sandnes, 17. januar 2011
106 Forskning
107 Veien videre: Intensiver forskningsinnsatsen De fant meg tidlig, så jeg får ikke angst, og depresjon og rus og adferdsproblemer selvom jeg er litt hyper og ikke klarer å konsentrere meg Forebygging Folkehelsen Kostnadseffektivitet Samfunnsøkonomien Fra Folkehelseinstituttets ADHD-prosjekt
108 Prioriter på grunnlag av kunnskap! Prioriter de sykdommene som angår flest, koster landet mest og det er lettest og billigst å gjøre noe med: Angst Depresjon Alkoholmisbruk Nevroutviklingsforstyrrelser som ADHD
109 Still krav til evidens Velment forebygging kan være skadelig Samme krav om dokumentasjon av forebyggende tiltak som til behandling Vitenskapelig evaluering av om tiltak: Lar seg iverksette? (Implementering) Virker (Effekt) Lønner seg (Kostnadseffektivitet) Folk vil ha det (brukertilfredshet)
110 Nasjonal enhet for evalueringsforskning I dag: Ansvaret for forskning på forebygging uklart Opprett en nasjonal forskningsenhet med oppgave å støtte Lokal og regional testing i mindre skala av lovende lokale tiltak Kvalitetssikre og videreutvikle dokumenterte tiltak for lokale forhold Evaluere større programmer
111 Styrk datagrunnlaget for forebyggende arbeid i kommunene Kommunene bør sammen med Folkehelseinstituttet gjennomføre regelmessige befolkningsundersøkelser for å kunne planlegge og evaluere det forebyggende og helsefremmende arbeidet og videreutvikle arbeidet med kommunehelseprofiler
112 Øremerkete tilskudd Opptrappingsplanens suksessfaktorer: Øremerkede tilskudd til kommuner Knyttet til godkjente planer Støtte bare til tiltak med: Dokumentert effekt Tilknyttet forskningsbasert evaluering
113 - Trivsel og oppvekst barndom og ungdomstid Forsinket språkutvikling Psykososial tilpasning og psykiske problemer blant barn i innvandrerfamilier åringer fra vanlige familier i Norge Avhengig og selvstendig: Enslige mindrårige flyktningers stemmer i tall og tale
114 - Arnstein Mykletun, Ann Kristin Knudsen & Kristin Schjelderup Mathiesen: Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv, Folkehelseinstituttet, Rapport 2009:8 Ellinor Major m.fl. Bedre føre var Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Folkehelseinstituttet. Rapport 2011:1
115 Barn og unges psykiske helse: Tilstandsbilde og samfunnsmessige utfordringer Arne Holte Professor dr. philos., Divisjonsdirektør, Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt Barn og unges psykiske helse: Våg å handle Kommunaldirektører for oppvekst barn/unge, skole og levekår: Felles fagdag Fredheim Arena, Sandnes, 17. januar 2011
Psykisk helse for barn og unge i et helsefremmende og forebyggende perspektiv Møteplass: Barns helse 13. oktober 2010
Psykisk helse for barn og unge i et helsefremmende og forebyggende perspektiv Møteplass: Barns helse 13. oktober 2010 Ellinor F. Major, dr. philos Ass. Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Folkehelseinstituttet
DetaljerUng i Vestfold Ekspertkommentar
Ung i Vestfold Ekspertkommentar Arne Holte Professor, Dr. Philos. Assistrende Direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Ung i Vestfold Vestfold Fylkeskommune Park Hotell, Sandefjord, 25. nov, 2013 Når den
DetaljerBarn og unges psykiske helse: Utfordringer for forebygging og tidlig intervensjon
Barn og unges psykiske helse: Utfordringer for forebygging og tidlig intervensjon Arne Holte Professor dr. philos., Divisjonsdirektør, Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt Konferanse
DetaljerForekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?
Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som
DetaljerPsykisk sykelighet: Fakta, tendenser og utfordringer
Psykisk sykelighet: Fakta, tendenser og utfordringer Arne Holte Professor dr. philos., Divisjonsdirektør, Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk Sykehus- og Helsetjenesteforening
DetaljerTypiske psykiske helseplager hos barn og unge: Hvordan tenke forebygging på kommunalt nivå? Monica Martinussen RKBU-Nord
Typiske psykiske helseplager hos barn og unge: Hvordan tenke forebygging på kommunalt nivå? Monica Martinussen RKBU-Nord Forskergruppe for forebyggende og helsefremmende tiltak v/rkbu-nord, UiT Psykisk
DetaljerBarn og unges psykiske helse. Hva kan barnehager og skoler bidra med?
Barn og unges psykiske helse. Hva kan barnehager og skoler bidra med? Om psykososialt arbeid, miljørettet helsevern. Ingrid Sønstebø, kommunepsykolog 21.september 2010 Agenda Hvordan står det til med befolkningens
DetaljerIKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE
IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE PSYKISKE LIDELSER Vi antar at om lag 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som trenger behandling. Det er også høy risiko hvis barna blir utstøtt fra vennegruppen, er sosialt
DetaljerSlik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får men mer fornuftig samfunnsøkonomi
Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får men mer fornuftig samfunnsøkonomi Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Karl Evang-seminaret
DetaljerBehandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold
Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD
DetaljerPsykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn
Figur side 317 Psykiske problemer Fysiske plager/ sykdom Psykiske problemer og fysiske plager eller sykdom henger sammen. Figur side 323 Fysisk aktivitet Fysisk virkning Velvære, avspennning Forebygger/reduserer
DetaljerMultiaksial diagnostikkhva brukes det til?
Multiaksial diagnostikkhva brukes det til? Om diagnostikk og forståelse i BUP Om psykisk lidelse hos barn og ungdom Om diagnostikk av psykisk lidelse i BUP Dagens tekst Hvorfor multiaksialt diagnosesystem?
DetaljerSpesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk
Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5
DetaljerKommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten
LØRENSKOG KOMMUNE Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten Faglig leder ved Psykisk helsetjeneste for barn, unge og voksne Brita Strømme 29.04.2013 bse@lorenskog.kommune.no
DetaljerUngdomssmerte kan gi mentale problemer
Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Lars Lien Leder Nasjonalt kompetansesenter for rus og psykisk lidelse. Professor II Høgskolen i Hedmark, Avdeling for Folkehelse Hva er spesielt med den psykiske
DetaljerForskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien
Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien Hva vektlegges? og hvilke funn har man gjort? NHS-konferanse Psykisk helse Oslo 14.10.04 Forskningssjef Sonja Heyerdahl Regionsentre for barn og unges psykiske
DetaljerInnhold. Del I Det faglige grunnlaget. Del II Tilstandsbilder. Forord...
Innhold Forord... 13 Del I Det faglige grunnlaget 1 Faget barnepsykiatri... Barnepsykiatriens historie... Det teoretiske grunnlaget... Psykodynamisk teori... Evolusjonspsykologi.... 17 17 19 19 44 Del
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt
DetaljerFolkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.
Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.2018 Steinar Krokstad Professor i sosialmedisin Leder av HUNT
DetaljerSpiseforstyrrelser. Kosthold for kropp og sjel Matens betydning for psykisk helse 29. mai 2018
Spiseforstyrrelser Øyvind Rø Forskningsleder/professor II Regional Seksjon Spiseforstyrrelser/ Institutt for klinisk medisin Oslo Universitetssykehus / Universitet i Oslo Kosthold for kropp og sjel Matens
DetaljerTromsø, Bente Ødegård
Tromsø, 03.05.2017. Bente Ødegård 15-20 % av barn mellom 3-18 år har nedsatt funksjon pga symptomer på psykiske lidelser (dvs. psykiske vansker) 7-8 % av barn mellom 3-18 år har en psykisk lidelse som
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?
DetaljerBarn og unge for harde livet. Camilla Stoltenberg Barn & unge kongressen 2018 Bergen 26. april 2018
Barn og unge for harde livet Camilla Stoltenberg Barn & unge kongressen 2018 Bergen 26. april 2018 FHI - Mål for folkehelsearbeidet i Norge Flere leveår Norge skal være blant de tre landene i verden som
DetaljerFriluftslivets plass i Folkehelsemeldingen
Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet
DetaljerFysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no
Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no 19.Sept 2014 Norske anbefalinger Anbefalinger om fysisk aktivitet Voksne og eldre bør være i moderat fysisk aktivitet minst
DetaljerPsykisk helse: Forebygging gir ikke bare et friskere folk, men også god samfunnsøkonomi
Psykisk helse: Forebygging gir ikke bare et friskere folk, men også god samfunnsøkonomi Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt 24. mai, 2012 Folkehelsekonferansen
DetaljerPsykisk helse i folkehelsearbeidet- hva er det og hvordan jobbe med det?
Psykisk helse i folkehelsearbeidet- hva er det og hvordan jobbe med det? 12.05.2017 1 Litt historikk 12.05.2017 2 Folkehelsearbeidets vridning 3 12.05.2017 4 Barn og unges psykiske helse i Norge 2016 Ca
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerKjønn og mental helse - Pubmed
Kjønnsspesifikke forhold ved mental helse Brit Haver, professor dr. med. Universitetet i Bergen Er kjønn en relevant faktor ved studier av mental helse? Kjønn og mental helse - Pubmed 17.029 artikler
DetaljerTverrfaglig og tverretatlig samarbeid om barn og unge. Velkommen v/anita Rolland F. Fuglesang
Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid om barn og unge Velkommen v/anita Rolland F. Fuglesang KOMMUNE FYLKE REGION STAT «Samarbeid om bedre koordinerte tjenester for utsatte barn og unge 0 24 år» Justis-
DetaljerPsykiske lidelser hos barn og unge
Psykiske lidelser hos barn og unge Pål Surén Lege og forsker, Avdeling for barns helse og utvikling, FHI Ungt utenforskap 4. desember 2018 «Stadig flere jenter trenger hjelp» «Andelen jenter mellom 15
DetaljerSammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør
Sammen om mestring Tverrfaglig samarbeid Reidar Pettersen Vibeto Korus Sør 3 HOVEDFORLØP Hoved forløp 1; Milde og kortvarige problemer. Hovedforløp 1 Nyoppstått angst eller depresjon mild til moderat Selvskading
DetaljerUnge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak
Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til
DetaljerUtvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat
Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Bakgrunnen for prosjektet De videregående skolene Flere suicid ved videregående skoler i Nord-Trøndelag,
DetaljerPsykiske lidelser hos eldre mer enn demens
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon
DetaljerRusmisbruk isolert og i kontekst
Rusmisbruk isolert og i kontekst Rusmisbruk berører mange flere enn rusmisbrukeren ( Barn av - problematikken, traumatiserte foreldre til ungdommer med rusproblemer osv.) Yngre barn påvirkes mest av familien
DetaljerSykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013
Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013
DetaljerAntall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)
Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Lansert 26. april 2017
Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser Lansert 26. april 2017 En lang dags ferd ørkenvandring? Litt tilbakeblikk 2000: Alvorlige Spiseforstyrrelser.
DetaljerÅ hjelpe seg selv sammen med andre
Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører
DetaljerUngdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune
Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert
DetaljerPsykiske lidelser hos barn og unge
Psykiske lidelser hos barn og unge Pål Surén Lege og forsker, Avdeling for barns helse og utvikling Unge med psykiske lidelser og løsninger i arbeidslivet 25. april 2018 «Stadig flere jenter trenger hjelp»
DetaljerUtfordringer innenfor rus og psykisk helse
Utfordringer innenfor rus og psykisk helse Høstkonferanse Hedmark Oppland, 20. oktober, 2016 Lasse Jalling, fungerende områdedirektør interessepolitikk 3-årig gjennomsnitt (prosent) Antall døde 1. leveår
DetaljerPakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge. Manuela Strauss, avdelingssjef PHBU Møre & Romsdal HF
Pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge Manuela Strauss, avdelingssjef PHBU Møre & Romsdal HF 1 Barn og unge Generelt forløp (1.1.2019) Utredning og behandling av psykiske
DetaljerForebygging til det beste for befolkningens psykiske helse nytter!
Forebygging til det beste for befolkningens psykiske helse nytter! Nettverkssamling for psykologer i kommunene Ellinor F. Major, dr. philos Ass. Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Folkehelseinstituttet
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
DetaljerMobbing som folkehelseutfordring. Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt
Mobbing som folkehelseutfordring Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt Psykisk helse og befolkningshelse Psykisk helse og befolkningshelse
DetaljerPrioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for
DetaljerUtvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU
Utvidet skolehelsetjeneste -BUP I Skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Hva skal vi snakke om? Samarbeidsprosjektet Bakgrunnen Hva vi har gjort
DetaljerHos begge foreldre. 8. Hvor gammel var du første gang du fikk problemer med kropp, vekt og/ eller spising? *
BAKGRUNNSOPPLYSNINGER Under 15 år E-post: norspis@nlsh.no Pasientdata Navn ødselsnr. (11 siffer) i Skjemaet inneholder spørsmål om bakgrunnsopplysninger. Vi ber deg om å svare på spørsmålene så godt du
DetaljerMøte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser
Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til
DetaljerEldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser?
Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Ellinor F. Major divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Tema for dagen Hva var bakgrunnen for rapporten? Hvilke metodiske
Detaljer-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et
-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et Tidlig intervensjon ved psykoser, behandling og organisering. Den 6.nasjonale TIPS arbeidskonferanse, Bergen behandlingstilbud 9.-10
DetaljerBruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11
Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Håkon Stenmark Psykolog, Spesialist i klinisk psykologi Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Funn
DetaljerBipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode
Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet
DetaljerGravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk.
1 Målgruppe Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk. Foreldres psykiske vansker, volds- og rusproblem innebærer betydelig utrygghet for barn. Det fører
DetaljerMELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening
MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN Innspill fra Norsk psykologforening Psykisk helse i folkehelsearbeidet Norsk psykologforening mener det er et stort fremskritt for befolkningens helse, at Regjeringen
DetaljerHos begge foreldre. 8. Hvor gammel var du første gang du fikk problemer med kropp, vekt og/ eller spising? *
BAKGRUNNSOPPLYSNINGER Under 15 år Pasientdata Navn ødselsnr. (11 siffer) i Skjemaet inneholder spørsmål om bakgrunnsopplysninger. Vi ber deg om å svare på spørsmålene så godt du kan. Om det er vanskelig
DetaljerBarn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040
Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut
DetaljerInnhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6
Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt
DetaljerAngst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB
Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den
DetaljerHva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området
Erfaringer med 15 års arbeid med skolefravær i Nord-Trøndelag - Konsekvenser for tidlig intervensjon Jørgen Berg Kim Røsvik Geir Olsen Jo Magne Ingul Miljøterapeut Psykologspesialist Agenda Hva er kjennetegner
DetaljerPsykiske helseutfordringer ved JNCL
Psykiske helseutfordringer ved JNCL Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd Kristina Moberg Psykologspesialist Organic neurological disease presenting as pcychiatric disorder (Rivinus m.fl. 1975) 74% i borderline
DetaljerRBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse
RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i
DetaljerHvem får psykiske lidelser, og kan de forebygges?
Hvem får psykiske lidelser, og kan de forebygges? Psykiske lidelser har antakelig flere hundre risikofaktorer. Rundt halvparten av oss vil rammes i løpet av livet, og mange årsaker vil ikke kunne forebygges.
DetaljerFORSLAG FRA ARBEIDERPARTIET OM SATSING PÅ PSYKISK HELSE I SKOLEN
FORSLAG FRA ARBEIDERPARTIET OM SATSING PÅ PSYKISK HELSE I SKOLEN Forslagsstillere: Karianne Tung, Tove Karoline Knutsen, Freddy de Ruiter, Ruth Grung, Trond Giske, Christian Tynning Bjørnø Innledning Psykiske
DetaljerBarn og unges psykiske helse
Barn og unges psykiske helse Arendal, 16.08.2016 Linda Granlund, divisjonsdirektør for Folkehelsedivisjonen i Helsedirektoratet Oversikt 1. Dagens ungdomsgenerasjon 2. Psykisk helse i et folkehelseperspektiv
DetaljerDepresjon hos barn og unge
Depresjon hos barn og unge Psykolog Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of clinical psychology Hva er depresjon? Ê Depresjon er en emosjonell tilstand karakterisert av senket stemningsleie, mangel på energi
DetaljerDepresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.
God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet
DetaljerEnslig Samboer Gift Skilt Enke/ ektemann. Bor alene partner. Grunnskole. Grunnskole
BAKGRUNNSOPPLYSNINGER 15 år og eldre E-post: norspis@nlsh.no Pasientdata Navn Fødselsnr. (11 siffer) i Skjemaet inneholder spørsmål om bakgrunnsopplysninger. Vi ber deg om å svare på spørsmålene så godt
DetaljerBarna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis
Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at
DetaljerUtviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no
Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no FOU BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag FOU BUP/ARP Helse FOU Nord-Trøndelag BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag Strategiplan
DetaljerPsykisk helse og forebygging
Psykisk helse og forebygging Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Landsdelssamlinga for PP-tjenesten i Nord-Norge og Statped Nord Rica Hotel Alta 18. september,
DetaljerPrioriteringsveileder - Psykisk helsevern for barn og unge
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for barn og unge Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for barn og unge Fagspesifikk innledning - psykisk
DetaljerDiagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken
Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har
DetaljerBarn og unges psykiske helse i et folkehelseperspektiv
Barn og unges psykiske helse i et folkehelseperspektiv 2015 Prosjektleder/seniorrådgiver John H. Jakobsen Mail : john.jakobsen@ks.no Mobil : + 47 908 58 032 SEVS Sekretariat for Etter- og Videreutdanning
DetaljerForebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien
Forebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien Barn & Unge kongressen 2018 Kristin Martinsen, psykolog, PhD/MBA RBUP Øst og Sør Fokus i denne presentasjonen
DetaljerTIPS - oppdagelsesteamet
TIPS - oppdagelsesteamet Stavanger Universitetssykehus Robert JørgensenJ Noen fakta om Schizofreni. På verdensbasis er det ca 5-10 nye tilfeller med diagnosen Schizofreni på p pr. 100 tusen innbyggere.
DetaljerVelkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet
Velkommen til temasamlingen Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Målet for samlingen: Er å øke forståelsen for hva psykiske helseproblemer innebærer Det blir lagt vekt på hva arbeidsplassen
DetaljerBedre psykisk helse for barn og unge. Hovedsatsningsområdet ( )
Bedre psykisk helse for barn og unge Hovedsatsningsområdet (2016-2019) NAPHA, Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene Spesialrådgiver Kari Frank . Politiske beslutninger Arenaer der barn og
DetaljerFolkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder
Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse
DetaljerStiklestad.29.1.2015. Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jan Egil Wold Avdelingsoverlege/ dr. med; jan.e.wold@hnt.
Stiklestad.29.1.2015. Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jan Egil Wold Avdelingsoverlege/ dr. med; jan.e.wold@hnt.no Hva skal vi snakke om? Samarbeidsprosjektet Bakgrunnen
DetaljerHvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker?
Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker? Utarbeidet av psykologtjenester i familiesentrene i Larvik Kommune, 2014 Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker? Det er mange
DetaljerRammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten
Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid
DetaljerFrisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad
Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger
DetaljerAlkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus oversikt konsekvenser av alkoholbruk for folkehelsen hvilke grupper er særlig utsatt
DetaljerTidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling
Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling 1 Hvorfor tidlig innsats i barnehagen? Problematisk bruk av rusmidler hos om lag 300.000 nordmenn og kvinner, i hovedsak alkohol. (SIRUS 2009) Rundt
DetaljerForeldreforedrag Hinna skole, 16. juni
Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/
DetaljerUTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018
UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 Innhold Voksne... 2 Befolkningssammensetning... 2 Levekår... 2 Helserelatert atferd... 2 Helsetilstand... 2 Barn og unge... 3 Økende sosial ulikhet
DetaljerFOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE
FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOLKEHELSE FRA VUGGE TIL GRAV EYSTEIN STORDAL Stiklestad 7 september 2007 HVA ER FOREBYGGING? Tiltak for å hindre at sykdom oppstår eller utvikler seg til det verre (mer
DetaljerÅpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende
DetaljerHandler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse. Edvin Bru. Læringsmiljøsenteret.no
Handler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse Edvin Bru Læringsmiljøsenteret.no Forekomst av psykiske helseplager 10-15 % av barn og unge har et problematisk nivå av symptomer på angst og/eller
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker
DetaljerPakkeforløp PHR. Status Vestre Viken PKO fagdag 23. mai Avd sjef PKO Trygve Kongshavn
Pakkeforløp PHR Status Vestre Viken PKO fagdag 23. mai 2019 Avd sjef PKO Trygve Kongshavn dd Vestre Viken helseforetak etablert i 2009 24.05.2019 Vestre Viken Leverer sykehus- og spesialisthelsetjenester
DetaljerUngdomstid og helse. Knut-Inge Klepp
Ungdomstid og helse Knut-Inge Klepp Blindern vgs 23. oktober, 2017 www.fhi.no/folkehelserapporten Sykdomsbyrdeanalyse Hva er det vi dør av i de ulike aldersgruppene? Hvilke helseproblemer er det vi lever
DetaljerViktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet
Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand
DetaljerPsykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim
Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former
DetaljerProsjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge
2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger
DetaljerNasjonalt DPS-lederseminar Alta 15. og 16. juni 2011 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde
Fra ord til samhandling å gjøre gode medarbeidere bedre Nasjonalt DPS-lederseminar Alta 15. og 16. juni 2011 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde Disposisjon Psykiske lidelser er
Detaljer