Forebygging til det beste for befolkningens psykiske helse nytter!

Transkript

1 Forebygging til det beste for befolkningens psykiske helse nytter! Nettverkssamling for psykologer i kommunene Ellinor F. Major, dr. philos Ass. Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Folkehelseinstituttet

2

3 Dette innlegget skal handle om 1. Litt om Folkehelseinstituttet og Divisjon for psykisk helse 2. Hva mener vi med forebygging? 3. Hvilke risiko- og beskyttelsesfaktorer har vi? 4. Hvilken samfunns- og helsemessige betydning har vi av forebygging og tidlig intervensjon? 5. Hva skal vi satse på? 6. Hvilke tiltak har dokumentert effekt? 7. Summepauser

4 1. Hvem er vi? Visjon for Folkehelseinstituttet Et friskere folk God beredskap, råd og tjenester av høy kvalitet God oversikt over befolkningens helse Best mulig kunnskap om hva som påvirker befolkningens helse

5 Grunnlagt i 1929 for å bekjempe epidemier og infeksjonssykdommer

6 Folkehelseinstituttet 2010: fagdivisjonene FHI Psykisk helse Epidemiologi Rettstoksikologi Smittevern Miljømedisin

7 Divisjon for epidemiologi Helseundersøkelser barn mødre fedre

8 Divisjon for psykisk helse: Avdelinger og forskning Ledelse Barn og unge Voksne HelsePsykosomatikk overvåking og forebygging og helseatferd Selvmordsforskning - og forebygging

9

10

11

12 f a f a T mil TOOP m i i l P e P i e P rr ii SSTTUU DDIIEEN N

13 b baarrnn

14 5årin ger i MoB a

15 fa fam miillie ierr

16

17

18 Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv, Folkehelseinstituttet, Rapport 2009:8 Psykisk helse: forebyggende programmer, tiltak og anbefalinger Kommer i årsskiftet 2010/2011

19 5 MINUTTER SUMMING Kan noe av denne forskningen og/eller rapportene være nyttig for kommunepsykologene

20 2. Pre venire: Hva mener vi med forebygging?

21 Forebygging askese, overflod eller den gylne middelvei?

22 Forebygging: populasjon versus forløp; universell versus målrettet Forløpsmarkør Primær Sekundær Tertiær Populasjonsmarkør Universell Selektiv Indisert

23 l i ng Stan d beha ardisert ndlin sykd g av om ring av e s i f i t n e Id sykdom gi n Fo reb yg l an d ersel h sbe tiv fall le k av g g i n in ør ndl av fall f a om beh sjon ake n k ilb en s Gj ngtid redu de t la ål: gen (M nta ing gj e andl ake Univ titviv ikikaa InIndd Se Ti l b g Behandling rbeh ert e t t E ud (Inkl tering) bili reha The mental health intervention spectrum for mental disorders (Mrazek & Haggerty, 1994, page 23)

24 Universelle forebyggende tiltak Rettet mot hele befolkningsgrupper Ofte små effekter lavt symptomnivå hos et stort antall individer Kan være svært kostnadseffektive og ha stor nytteverdi for samfunnet

25 Selektive forebyggende tiltak Rettet mot grupper i befolkningen som har forhøyet risiko for en tilstand God effekt for den enkelte og for gruppen Mindre effekt for samfunnet

26 Indiserte forebyggende tiltak Rettet mot individer med høy sykdomsrisiko høy symptomnivå God effekt for den enkelte Mindre effekt for samfunnet

27 Universelle versus målrettete forebyggende tiltak Universelle Kan nå hele befolkningen Målrettede Felles begrep for selektive og indiserte intervensjoner Skreddersydde intervensjoner

28 5 MINUTTER SUMMING Kan kommunepsykologene bidra til universell eller målrettet forebygging

29 3. Hvilke risiko- og beskyttelsesfaktorer har vi når det gjelder psykiske lidelser?

30 Ulike nivåer Samfunn Nærmiljø bomiljø barnehage skole arbeidsmiljø Familie gruppe/sosialt nettverk Individ Foto: Aftenposten

31 Barn og unge: Risikofaktorer i miljøet Foreldre med psykiske problemer Mange konflikter mellom foreldre Mangelfulle foreldreferdigheter Familier med mange belastninger Foreldre/barn som er flyktninger med traumatiske erfaringer

32 Barn og unge: risikofaktorer hos individet Sårbart temperament Negativ emosjonalitet tendensen til å komme med negative og irriterte reaksjoner Forbundet med utvikling av problematferd Biologisk risiko Eksponering for alkohol og illegale rusmidler i graviditeten Hørselshemming psykisk utviklingshemming

33 Barn og unge: beskyttelsesfaktorer Foreldre som er Ressurssterke Støttende og konsekvente Familier som har sosial støtte ved belastninger Barn som har Gode kognitive evner Positive temperamentstrekk

34 Voksne og eldre: risiko- og beskyttelsesfaktorer i miljøet Risikofaktorer Lav sosioøkonomisk status Arbeidsledighet Innvandring etniske minoriteter Belastninger i bomiljø og arbeidsmiljø Skilsmisse- og samlivsbrudd Beskyttelsesfaktorer Sosial kapital Sosial støtte

35 Voksne og eldre: risiko- og beskyttelsesfaktorer hos individet Risikofaktorer Uheldig livsstil Ugunstige gener Somatisk sykdom, smertetilstander, søvnvansker Beskyttelsesfaktorer Helsefremmende livsstil Mestringsressurser Evne til positiv forventning

36

37 5 MINUTTERS SUMMING Hvilke beskyttelses- og risikofaktorer kan kommunepsykologer påvirke

38 4. Hvilken samfunns- og helsemessig betydning har vi av forebygging og tidlig intervensjon?

39 Hva skjedde i årene ? Tidenes største satsing på psykiske helsetjenester Kommunalt psykisk helsearbeid etablert og definert som et fagfelt Psykisk helsevern for voksne og barn/unge styrket Brukerfeltet styrket Informasjon og kunnskap

40 Hva skjedde ikke i årene ? Vi hadde lite eller intet fokus på effektevaluering behandling av milde og moderate psykiske plager og lidelser forebygging Foto: Steinkjær kommune

41 Indikatorer på samfunnsbelastning Utbredelse av psykiske lidelser Sykefraværskostnader Trygdekostnader Tapte arbeidsår Dødelighet Sykdomsbelastning Burden of disease Totale samfunnskostnader Cost of illness

42 Vi vet

43 Vi vet også

44 Michael F. Hogan Direktør for Ohio Department of Mental Health Hogan MF: Spending too much on mental illness in all the wrong places. Psychiatr Serv 2002; 53:

45 James J. Heckman Skill Formation and the Economics of Investing in Disadvantaged Children, Science, 2006; 312(5782):

46 Heckman, James J. (2006). " Skill Formation and the Economics of Investing in Disadvantaged Children, Science, 312(5782):

47 5. Hva skal vi satse på som har stor samfunns- og helsemessig betydning?

48 Satse på depresjon? Den mest utbredte av alle psykiske lidelser Sammen med angst og alkoholmisbruk Høyere totalbelastning for samfunnet enn noen annen sykdom Høy utbredelse Tidlig debutalder Gjentatte langvarige sykefravær (> 8 uker) Hyppige tilbakefall Ofte uføretrygd, særlig blant unge voksne

49 Satse på depresjon? Forårsaker flere tapte (friske) leveår enn noen annen sykdom Mest kostbar av alle enkeltårsaker til uføretrygning Lav oppdagelsesrate Høy underbehandling Høy overbehandling Feilbehandling Gode og kostnadseffektive metoder for behandling og forebygging

50 Satse på barn og unge? Forekomst av ulike psykiske lidelser i løpet av oppveksten Angst (20 %) hyppigst og kan ramme allerede fra tidlig førskolealder Depresjon (15-20 %) debuterer i grunnskolealder og forekomsten øker i ungdomsårene Atferdsforstyrrelse (5-10 %) debuterer tidlig og har en stabil forekomst i barne- og ungdomsårene. ADHD (2-5 %) symptomer fra 4-års alderen Autismespekterforstyrrelser (1 %) Spiseforstyrrelser og Psykoser (0.5 %) i ungdomsalder

51 Satse på barn og unge? Psykiske plager hos enslige mindreårige1) Depresjon og depressive plager 60 % av jentene 52 % av guttene Lavest symptomnivå i alderen år Posttraumatisk stress symptomer 61 % plagsomme minner 47 % drømmer / mareritt 1) Info fra 325 ungdommer med innvilget asylsøknad

52 Satse på etniske minoriteter? Overhyppighet av psykiske plager 1) Flyktninger 31 % Innvandrere fra Asia og Afrika 24 % Innvandrere fra Vest-Europa 12 % Etnisk norske 10 % 1) HUBRO

53 6. Forebygging virker! Satse på tiltak som har effekt

54 Satse på fysisk aktivitet: Mer aktiv mindre deprimert 1) Jo mer fysisk aktiv i fritiden Jo mindre sjanse for depresjon Uavhengig av aktivitetens intensitet Ikke samme effekt for angstlidelser Ikke samme effekt for aktivitet i arbeidstiden Harvey SB, Hotopf M, Øverland S and Mykletun A (2010) Physical activity and common mental disorders, British Journal of Psychiatry, 197: )

55 Satse på kosthold: mat som forebygging av psykiske lidelser? Sukker og fett - risikofaktorer for psykisk helse Langkjedede omega-3fettsyrer fra fisk forebygger depresjon B-vitaminet folat ved depresjon Middelhavsdiett ved depresjon Mat som ikke er bearbeidet 1) 1) Mulig effekt ved schizofreni Beskytter mot depresjon British Journal of Psychiatry, 2009, 195,

56 Kosthold og psykisk helse: mulige sammenhenger 1; 2) Lidelse Mulig sammenheng med mangel på Matvarer rike på kilden Angst Folsyre, Magnesium Spinat, Brokkoli, Kalkun, Appelsin Depresjon Vitamin B6, B3, C, Folsyre, Magnsium, Sink, Selen, Tryptofan, Omega 3Fettsyrer 2), Tyrosin, GABA Banan, Laks, Kylling, Asparges, Peanøtter, Squash Irritabilitet Vitamin B6, Magnesium, Selen Kiwi, Cashewnøtter, Avocado, Yoghurt Stress Vitamin B6, B3, Magnesium Poteter, Sopp, Kål Søvnløshet Magnesium Jordbær, Sjokolade, Mandler, Lammekjøtt 1) Kilde: Mental health foundation; 2) Aust N Z J Psychiatry Mar;42(3):192-8

57 Satse på internett: Forebygging av depresjon Nettbaserte selvhjelpsprogrammer kan ha effekt MoodGYM som forebyggende tiltak for psykiske lidelser Basert på kognitiv atferdsterapi Testes ut ved Universitet i Tromsø

58 Satse på forebyggingstiltak på mange arenaer (1) I kommunen Fastlege og psykolog Familiesenter Psykoedukative tiltak I familien Kartlegging, hjemmebesøk, oppfølging, støttesamtaler På helsestasjonen Kartlegging, oppfølging

59 Satse på forebyggingstiltak på mange arenaer (2) I barnehagen Fremmer trivsel, læring og utvikling I skolen Programmer mot mobbing, angst og depresjon På arbeidsplassen Arbeid med oppfølging Graderte sykmeldinger Foto: DSB som arbeidsplass

60 Prioritere på grunnlag av kunnskap Prioritere de sykdommene som angår flest, koster landet mest og som det er lettest og billigst å gjøre noe med Angst Depresjon Alkoholmisbruk Nevroutviklingsforstyrrelser som ADHD Illustrasjon Kari Stai, Patron

61 Stille krav til evidens Velment forebygging kan være skadelig Samme krav til dokumentasjon av forebyggende tiltak som til behandling Vitenskapelig evaluering av om tiltak Lar seg iverksette? (Implementering) Virker? (Effekt) Lønner seg? (Kostnadseffektivitet) Som folk vil ha? (Brukertilfredshet)

62 Forebygging kan løse mange problemer Stor del av behandlingsbehovet kan møtes i kommunen Behandlingsbehov i spesialisttjenesten kan reduseres Køer og ventetid kan reduseres Behandling kan gis på riktig nivå (LEON) Henvisningsbarrieren mot hjelp fjernes

63 Satse på psykologer i kommunene Psykologer kan bidra til Rådgivning Veiledning Vurderinger Lavterskeltilbud Tidlig intervensjon Bedre og mer forebygging Bedre og mer samhandling

64 Satse på psykologer i kommunene Psykologer har stor tillit i befolkningen Kan være (mer) synlige i det offentlige ordskiftet? Delta i samfunnsdebatten? Være med som premiss leverandører i det forebyggende arbeidet?

65 5 MINUTTERS SUMMING Hva kan kommunepsykologene satse på for å forebygge psykiske lidelser

66 AVSLUTNING

67 Forebyggingsutfordringen

68 Forebyggingsutfordringen Forebygging nytter! Psykiske lidelser og konsekvensene av dem kan forebygges fremfor å repareres TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN