Kunnskapsdepartementets Senter for IKT i utdanningen STRATEGI

Transkript

1 Kunnskapsdepartementets Senter for IKT i utdanningen STRATEGI

2 Rettigheter Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Tekstmaterialet i denne publikasjonen er videre tilgjengelig under følgende Creative Commons-lisens: Navngivelse-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge, jf: Det innebærer at du har lov til å dele, kopiere og spre verket, samt å bearbeide (remikse) verket, så fremt følgende to vilkår er oppfylt: Navngivelse Du skal navngi opphavspersonen og/eller lisensgiveren på den måte som disse angir (men ikke på en måte som indikerer at disse har godkjent eller anbefaler din bruk av verket). Del på samme vilkår Om du endrer, bearbeider eller bygger videre på verket, kan du kun distribuere resultatet under samme, lignende eller en kompatibel lisens. Alle foto: Ingun A. Mæhlum / Senter for IKT i utdanningen, unntatt hvor anmerket. Senter for IKT i utdanningen 2016 ISBN (bokmål) (Trykt) ISBN (bokmål) (PDF)

3 4 Senter for IKT i utdanningen Forord Ved behandlingen av stortingsmelding nr. 31 ( ) «Kvalitet i skolen» ble senteret gitt følgende målsetting: «... å bidra til å sette sektoren i stand til å utnytte IKT mer effektivt for bedre læringsutbytte og læringsstrategier.» For å kunne oppfylle målet er det helt avgjørende at det prioriteres og dedikeres ressurser for å arbeide med utvikling av digital kompetanse og infrastruktur i utdanningssektoren. Senter for IKT i utdanningen har ved inngangen til denne strategiperioden blitt det senteret som Stortinget la til grunn ved opprettelsen 1. januar Senteret er blitt en pådriver for utviklingen av digital kompetanse og for en målrettet og pedagogisk bruk av IKT i læring, lek og undervisning. Senter for IKT i utdanningen mottar årlige tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet. Disse er styrende for senterets virksomhet og prioriteringer innenfor det enkelte budsjettår. Senterets strategi binder sammen de årlige tildelingsbrevene, slik at mål og tiltak i tildelingsbrevene får effekt og bygger på hverandre i et mer langsiktig perspektiv. Strategien gir retning for arbeidet med å utvikle digital kompetanse og bygge en effektiv og bærekraftig IKT-infrastruktur i utdanningssektoren de neste årene. Våre prioriteringer er i hovedsak knyttet til virksomhetsmålene som Kunnskapsdepartementet har besluttet skal ligge fast for senteret, og strategien vil revideres om disse målene endres vesentlig. Strategien er utviklet gjennom en bred prosess med involvering og god dialog med alle ansatte så vel som eksterne samarbeidspartnere. Vi har hentet inn synspunkter fra nesten 1000 representanter fra ulike forvaltningsnivåer i sektorene. Skoleeiere i fylke og kommune, lokale barnehagemyndigheter, skoleledere og lærerutdanningene har definert hvilke behov og forventninger de har til senteret. Videre har 14 nøkkelpersoner og beslutningstakere, fra ulike deler av forvaltningen, gitt oss nyttige innspill på endringer og presiseringer på senterets strategi. Vi er derfor sikre på at våre målsettinger og veivalg i vår nye strategi sikrer at vi leverer tjenester og kompetanse som barnehagesektoren, skolesektoren og lærerutdanningene trenger. I skrivende stund har Gjedrem-utvalget (oppnevnt av Kunnskapsdepartementet) foreslått store endringer i organiseringen av de statlige enhetene i utdanningssektoren. En eventuell reorganisering av de statlige virksomhetene er en stor og omfattende prosess som vil ta lang tid og kreve store ressurser. Senteret har gjennom høringsprosessen begrunnet hvorfor vi mener at sektoren er best tjent med at senteret fortsetter som en egen organisasjon tett koblet til Kunnskapsdepartementet. Strategien vår bygger opp under dette synspunktet. Tromsø/Oslo, Trond Ingebretsen direktør foto: Lars Åke Andersen

4 Strategi INNHOLDSFORTEGNELSE Forord 4 Del 1: Samfunnsoppdrag, mandat og virksomhetsmål 6 Hovedmål 7 Virksomhetsmål 8 Del 2: Utfordringer i sektorene 10 Varierende infrastruktur 11 Frafall og utdanningsvalg 11 IKT i undervisning og læring 11 Digtalisering av utdanningssektoren 12 Digital kompetanse og ferdigheter hos barn og unge 12 Del 3: Strategiske prioriteringer 13 «Økt digital kompetanse hos ansatte i barnehagen og grunnopplæringen» 14 «Økt kvalitet i det pedagogiske arbeidet med digitale ferdigheter hos barn og unge» 14 «Økt kvalitet i sektorenes infrastruktur og administrative prosesser» 15 Utdanning.no 15 Premisser og føringer 16 Visjon og verdier 18

5 6 Senter for IKT i utdanningen DEL 1 Samfunnsoppdrag, mandat og virksomhetsmål Senterets samfunnsoppdrag er å iverksette regjeringens politikk innenfor IKT i utdanningen med de virkemidlene og ressursene som stilles til disposisjon. Senteret arbeider både langsiktig, analytisk og praktisk, og skal være en tydelig bidragsyter til en kunnskapsbasert politikkutvikling.

6 Strategi Hovedmålet for senterets arbeid er bedre bruk av IKT for økt kvalitet, styrket læringsutbytte og bedre læringsstrategier i utdanningen. Ved opprettelsen i 2010 ble senterets mandat formulert slik: Formidle kunnskap Vurdere ny teknologi Kunnskap om bruk SENTERET SKAL: formidle kunnskap av høy kvalitet om IKT og læring vurdere ny teknologi og digitale medier og analysere deres pedagogiske potensial formidle, veilede og tilrettelegge kunnskap om bruk av IKT i utdanningen fremme utviklingen av IKT i utdanningen av lærere og førskolelærere initiere, koordinere og gjennomføre nasjonale og internasjonale prosjekter med sentrale aktører og organisasjoner, og ulike fagmiljøer. Utvikling av IKT i utdanningene Nasjonale og internasjonale prosjekter

7 8 Senter for IKT i utdanningen Senterets virksomhetsmål er å bidra til: Økt digital kompetanse hos ansatte i barnehagen og grunnopplæringen Økt kvalitet i det pedagogiske arbeidet med digitale ferdigheter hos barn og unge Økt kvalitet i sektorenes infrastruktur og administrative prosesser I tillegg beskriver de årlige tildelingsbrevene en rekke oppdrag og oppgaver som senteret skal utføre. Samfunnsoppdraget og mandatet gjør at Senter for IKT i utdanningen som et rådgivende forvaltningsorgan har muligheten til å støtte opp om det mest sentrale for utdanningspolitikken: Å sikre at flest mulig barn og elever får nytte av pedagogiske verktøy og metoder som gjør undervisningen mer motiverende, bedre tilpasset og mer engasjerende. Videre skal senteret bidra til at alle barn og unge utvikler den grunnleggende digitale kompetansen som er en forutsetning for aktiv deltakelse i samfunns- og arbeidslivet. Innsatsen og prioriteringene i senteret bygger på et solid kunnskapsgrunnlag gjennom forskning og systematisk dokumentasjon, herunder kartlegginger. Formidling av forsknings- og praksisbasert kunnskap spiller en sentral rolle.

8 Strategi

9 10 Senter for IKT i utdanningen DEL 2 Utfordringer i sektorene Samfunnets generelle digitalisering påvirker utdanningssektoren i økende grad. Etablert praksis blir utfordret. God utnyttelse av IKT er en sentral drivkraft for innovasjon i utdanningssektoren som i andre sektorer og samfunnet for øvrig. Det er med andre ord behov for å forsterke innsatsen for å øke skolenes og barnehagenes digitale kompetanse. Arbeidslivet og samfunnet for øvrig forventer i stadig større grad at unge mennesker har digital kompetanse. Det er grunn til bekymring at 25 % av landets 15-åringer mangler grunnleggende digitale ferdigheter (ref. ICILS ). 1: iktsenteret.no/ressurser/digitale-ferdigheter-alle

10 Strategi Varierende infrastruktur Det er stor variasjon i tilgang til digitale ressurser, maskinvare og båndbredde i skolene og barnehagene. Dette truer likeverdighet og kvalitet. Utvikling av digitale tjenester og ressurser har vært drevet fram dels av markedet, dels av kommunale og fylkeskommunale initiativ. Det er krevende å sikre at nasjonale, lokale og private IKT-løsninger samspiller på en effektiv og god måte. Det er derfor av stor betydning å få etablert og videreutviklet nasjonale fellesløsninger og felleskomponenter på tvers av organisasjoner og utdanningsnivåer, samt ivareta utviklingen av standardiserte formater for utveksling av data mellom systemer. Frafall og utdanningsvalg Tallene for frafall fra og omvalg av utdanning er høye totalt sett for videregående nivå. Andelen som tar opp fag som privatist etter videregående skole, har økt sterkt de siste årene. Den digitale karriereveiledningen (inkludert utdannings- og yrkesveiledning) må få økt kvalitet og effektivitet, og den må nå ut til utdanningssøkende uavhengig av geografi, åpningstider og regional bemanning. Utdanningssøkende skal ha mulighet til å gjøre reflekterte og informerte utdanningsvalg, både med utgangspunkt i egne ønsker og forutsetninger samt samfunnets behov. IKT i undervisning og læring Tilgang til digitale læringsressurser, verktøy, tjenester og medier åpner for nye pedagogiske muligheter til bedre tilrettelagt undervisning og bedre læringsutbytte for den enkelte. Fagutviklingen forutsetter også at digitale tjenester integreres i arbeidet med fagene, samt at teknologien vil endre fagene. Utdanningssektoren må utnytte potensialet som ligger i ulike teknologiske løsninger og ressurser. Innføring av læringsanalyse og adaptiv læring vil stille krav både til undervisningsopplegg, personvern og behov for utveksling av data og dokumentasjon på tvers av systemer. Det er videre en økende utfordring at digitalt kompetente unge møter en tradisjonelt orientert høyere utdanning.

11 12 Senter for IKT i utdanningen Digitalisering av utdanningssektoren Digitaliseringen åpner for økt kvalitet i pedagogisk og administrativt arbeid, og kan føre til bedre læringsprosesser. Utdanningssektoren har som alle andre sektorer mulighet til å realisere administrativ effektivisering, hvor gevinsten vil kunne tas ut i form av mer tid til undervisning og læring. Samtidig gir digitaliseringen nye utfordringer, spesielt knyttet til områder som personvern og informasjonssikkerhet, samt at skolenes og barnehagenes infrastruktur og utstyr møter kravene fra stadig mer avansert bruk. Digital kompetanse og ferdigheter hos barn og unge De fleste barn og unge har erfaringer med teknologi, men de trenger veiledning i hvordan den best kan brukes hensiktsmessig i lek og læring. Kunnskapsløftet har innført digitale ferdigheter som én av fem grunnleggende ferdigheter, noe som stiller krav til både skoleeiere, skoler og lærerutdanninger. Det er imidlertid en kjensgjerning (ref. Monitor-undersøkelsene) at det er store forskjeller med hensyn til hvordan skoler arbeider med elevenes og lærernes utvikling av digital kompetanse. Det er derfor ekstra bekymringsverdig at lærerutdanningene jevnt over ikke har ivaretatt utvikling av studentenes profesjonsfaglige digitale kompetanse. Sentrale styringsdokumenter forutsetter at det arbeides systematisk med utvikling av digital kompetanse på alle nivåer i utdanningsløpet.

12 Strategi DEL 3 Strategiske prioriteringer Senteret har identifisert ti strategiske prioriteringer som skal bidra til at senteret bruker sine ressurser best mulig. Her følger en beskrivelse av de strategiske prioriteringer som er knyttet til hvert virksomhetsmål.

13 14 Senter for IKT i utdanningen «Økt digital kompetanse hos ansatte i barnehagen og grunnopplæringen» «Økt kvalitet i det pedagogiske arbeidet med digitale ferdigheter hos barn og unge» 1. Utarbeide og forankre nasjonalt retningsgivende rammeverk og begrepsapparat knyttet til digital kompetanse, for å gjøre det enklere å identifisere kompetansebehov for ulike roller og funksjoner i barnehage, skole og lærerutdanninger. 2. Tilby relevante nettbaserte rådgivnings- og veiledningsressurser for skoleeiere, barnehageeiere og ledere i skoler og barnehager. 5. Utvikle digitale ressurser som skal bidra til at utvikling av digitale ferdigheter blir gjennomført etter forutsetningene satt i Kunnskapsløftet og rammeplan for barnehagen. 6. Stimulere til bedre læring som integrerer digitale ferdigheter i og på tvers av alle fagområder og bidrar til kompetanseutveksling innad i sektorene og på tvers, herunder spredning av gode praksiseksempler. 3. Initiere til og ta ansvar for gjennomføring av innovasjonsprosjekter for å bidra til kunnskapsutvikling og endring av praksis i sektorene. 4. Utvikle ulike former for kartleggingsmateriell som kan være en støtte til videreutvikling av den digitale kompetansen til ansatte i skoler og barnehager.

14 Strategi «Økt kvalitet i sektorenes infrastruktur og administrative prosesser» 7. Arbeide for etablering av nasjonale felleskomponenter og standarder som bidrar til å sikre effektivitet og kvalitet innenfor og på tvers av forvaltningsnivåene og på tvers av sektorer. 8. Etablere, forankre og spre kunnskap om anbefalinger, retningslinjer og krav til pålitelig infrastruktur i sektoren, som understøtter de nasjonale føringene i offentlig sektor og ivaretar personvern, informasjonssikkerhet og utdanningssektorens egenart. I tillegg til de strategiske prioriteringene over har senteret et særskilt ansvar for å forvalte og videreutvikle som nasjonalt nettsted for digital karriere-, yrkes- og utdannelsesveiledning. Strategiske prioriteringer innenfor dette området er: 9. Arbeide for å etablere en e-veiledningstjeneste med høy kvalitet og brukervennlige åpningstider for utdannings- og arbeidssøkende, rådgivere og veiledere. 10. Utvikle og videreutvikle verktøy til sektoren som bidrar til å kartlegge og utnytte nasjonal og regional kompetanse knyttet til utdanningstilbud og arbeidsmarked, med utgangpunkt i nettjenesten utdanning.no. foto nr fire fra venstre: Maskot

15 16 Senter for IKT i utdanningen PREMISSER OG FØRINGER Senteret skal jobbe målrettet og aktivt gjennom å sikre at kunnskapsgrunnlaget, omdømme og samarbeidsrelasjoner er så gode som mulig innenfor senterets rammer. Senterets målgrupper Senteret har målgrupper på tvers av ulike sektorer; lærerutdanningene, skoleeiere på kommuneog fylkesnivå, barnehageeiere samt skoleledere og barnehageledere, pedagogisk ansatte i barnehagen, lærere, elever og barnehagebarn. For å nå målgruppene leverer senteret primært digitale tjenester, verktøy og veiledere. Videre er samarbeidet med lærerutdanningene og andre nasjonale skolemyndigheter og kompetansesentre sentralt i den digitale utviklingen av sektorene. Senteret har en særskilt rolle i å støtte lærerutdanningene med å sikre at alle nyutdannede lærere har tilegnet seg profesjonsfaglig digital kompetanse. Kunnskapsgrunnlag og politikkutforming Som et ledd i samfunnsoppdraget skal senteret utvikle og samle et relevant og oppdatert kunnskapsgrunnlag for blant annet å legge grunnlag for politikkutforming. Senteret skal også utnytte eksisterende kilder og kombinere disse for å frambringe ny kunnskap. Senteret kan delta i forsknings- og utviklingsprosjekter for å utvikle ny kunnskap samt innhente og systematisere data fra andre kilder og fagmiljøer. Dette gjør at senteret også har en viktig rolle som kunnskapsutvikler og faglig premissgiver. Digitale ressurser og tjenester gjennom klart definerte kanaler Senteret utvikler digitale ressurser og tjenester innenfor sitt virkeområde når disse er nært knyttet til og en forutsetning for å drive kompetansebygging i sektoren, eller på annen måte er en forutsetning for senterets måloppnåelse. Et prinsipp for utvikling av digitale ressurser og tjenester er at de oppfyller definerte og avgrensede behov hos målgruppene, og at de så langt som mulig ikke konkurrerer med allerede etablerte tjenester i markedet. Vi henviser til andre ressurser og tjenester der det er hensiktsmessig. Senterets kunnskap, digitale ressurser og tjenester tilbys gjennom noen få utvalgte og lett gjenkjennelige kanaler: IKTsenteret.no skal være den primære kanalen for de digitale ressursene til senteret og vil i perioden videreutvikles og forbedres for å kunne reflektere senterets brede målgruppers behov i større grad. Iktplan.no, som både tjeneste og kanal, skal være den primære kilden for oppbygging av digital kompetanse og ferdigheter. Iktipraksis.no skal være den primære kanalen for eksempler, også fra andre, på gode undervisningsopplegg i skolen og god digital praksis i barnehagen. Utdanning.no skal være senteres kanal for kommunikasjon knyttet til yrkes- og utdannelsesvalg.

16 Strategi Tjenester som senteret utvikler og drifter i samarbeid med andre parter, som f.eks. og skal videreføres og integreres i senterets kanaler. Senteret er redaktør for tidsskriftet Nordic Journal of Digital Literacy, som er viktig for dialogen med FoU-miljøene og lærerutdanningene. Omdømme og kjennskap Det er vesentlig for senterets måloppnåelse at dets digitale tjenester og ressurser blir oppfattet som nyttige, og at de blir brukt av flest mulig. Det er derfor viktig at sektoren kjenner til senteret og senterets ressurser og tjenester. For å lykkes med dette må senteret ha en tydelig profil, og tilby nyttige tjenester og produkter i definerte leveransekanaler. Senteret skal alltid ha en oppdatert kommunikasjons- og formidlingsstrategi eller tiltaksplan for kommunikasjon og formidling som støtter opp under dette. Samarbeid og relasjonsbygging Utstrakt samarbeid med ulike parter stiller store krav til senterets evne til kommunikasjon, formidling, samfunnsdialog og relasjonsbygging. Senteret vil ta i bruk både digitale kanaler og fysiske møteplasser for å styrke dialogen, utvikle sitt partnerskap og etablere samarbeid med myndigheter, skolene, barnehagene, lærerutdanningene og andre aktører med interesse for å styrke kvaliteten i skole og barnehage. Senteret vil ha økt oppmerksomhet på samlinger, seminarer og kurs som er tilpasset målgruppene, for å dele erfaringer, øke kjennskap til senterets tjenester og produkter og for å innhente sektorens kunnskap og kartlegge målgruppenes behov.

17 18 Senter for IKT i utdanningen VISJON OG VERDIER Visjon for Senter for IKT i utdanningen: Læring for framtiden. Utvikling av digital kompetanse er en forutsetning for livslang læring og aktiv deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Senterets verdier og holdninger er utgangspunktet for våre handlinger. Vi legger verdiene til grunn for hvordan vi samhandler med våre målgrupper, og hvordan vi arbeider internt. Virksomheten vår skal være kunnskapsbasert, nyskapende, relevant og åpen: Kunnskapsbasert Kunnskapsbasert: Senteret arbeider kunnskapsbasert og har en bred kunnskapsforståelse som inkluderer både forskning, erfaringer, observasjoner og framtidsperspektiver. Dette skal prege beslutningsprosesser, arbeidsmetoder og leveranser. En sentral oppgave for senteret er å bidra til kunnskapsbasert politikkutforming og praksisutvikling. Nyskapende: Senteret følger den teknologiske utviklingen nøye og skal være en drivkraft for å formidle smarte løsninger og verktøy for IKT i utdanningen. Senteret er med på å utvikle nye tjenester for læring sammen med sektoren. Senteret arbeider nyskapende gjennom testing og utprøving. Det er rom for å prøve ut nye ideer, for å eksperimentere og for å feile. Nyskaping preger både arbeidet vårt og leveransene våre. Nyskapende Relevant Relevant: Senteret samarbeider med sektoren for å imøtekomme dagens og morgendagens behov og utfordringer. Senterets leveranser skal være relevante, anvendbare og av høy kvalitet i tillegg til å ta utgangspunkt i målgruppenes behov og utfordringer. Åpen: Senteret praktiserer åpenhet på flere måter. Dialog og åpne beslutningsprosesser er viktig, både internt og eksternt. Åpenhet er også en premiss for god ledelse og godt medarbeiderskap, for intern kunnskapsdeling og utvikling av et motiverende arbeidsmiljø. Senteret legger vekt på å bruke åpne løsninger og fri programvare i egen tjenesteutvikling der det er hensiktsmessig. Vi ønsker samtidig å legge til rette for gjenbruk av data. Åpen

18