STRATEGI Læring for framtiden
|
|
- Hilmar Berntsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 STRATEGI Læring for framtiden
2 Rettigheter Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Materialet i denne publikasjonene er videre tilgjengelig under følgende Creative Commons-lisens: Navngivelse-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge, jf: Det innebærer at du har lov til å dele, kopiere og spre verket, samt å bearbeide (remikse) verket, så fremt følgende to vilkår er oppfylt: Navngivelse Du skal navngi opphavspersonen og/eller lisensgiveren på den måte som disse angir (men ikke på en måte som indikerer at disse har godkjent eller anbefaler din bruk av verket). Del på samme vilkår Om du endrer, bearbeider eller bygger videre på verket, kan du kun distribuere resultatet under samme, lignende eller en kompatibel lisens. Senter for IKT i utdanningen // Utgitt 2013 Foto: Lars Åke Andersen, s.3: Wavebreak Media, s.4: Anita Arntzen, s.15: istockphoto, design: Tank
3 STRATEGI Læring for framtiden Strategi Læring for framtiden 3
4 FORORD Denne strategien er utarbeidet for perioden 2013 til og med Den viser både til dagens innsats i Senter for IKT i utdanningen og til strategiske prioriteringer som vi mener er viktige for å få gjennomslagskraft og oppnå resultater i og for sektoren. Strategien er basert på de rammene som Kunnskapsdepartementet gir, på senterets kunnskapsgrunnlag om IKT i utdanningen, på innspill fra 80 interessenter og representanter for målgruppene, samt faglige innspill fra egne ansatte. Tusen takk til alle som har bidratt! Senteret skal bidra til å iverksette regjeringens politikk innenfor sitt ansvarsområde og med de virkemidlene senteret har. En sentral oppgave for senteret er å bidra med kunnskapsbaserte innspill til politikkutviklingen. Hovedmålet for senterets arbeid er bruk av IKT for økt kvalitet i utdanningen bedre læringsutbytte og læringsstrategier for barn i barnehagene, elever og lærlinger i grunnopplæringen og studenter i barnehagelærer- og lærerutdanningene Norge er et høyteknologisk samfunn der teknologien stadig er i utvikling. Barn og unge anno 2013 vokser opp med en nærhet til ulike digitale verktøy som ingen annen generasjon før har gjort. Svært mange yrker krever digital kompetanse, og arbeidsgivere forventer at dagens og morgendagens arbeidstakere er digitalt kompetente. Digitale ferdigheter og digital kompetanse blir stadig viktigere for å delta i samfunnet. Dette forsterkes ytterligere av regjeringens satsing på å digitalisere offentlig sektor. Utdanningssektoren må være forberedt på å utvikle og levere digital kompetanse til samfunnet. I vår digitale samtid skal senteret være en sterk og tydelig pådriver og premissleverandør. Målet er at barn, elever og studenter tilegner seg nødvendig digital kompetanse og lærer mer ved hjelp av smart teknologibruk. Samarbeid og kunnskapsdeling i utdanningen er et av de viktigste redskapene for å oppnå målet om bedre læringsutbytte ved hjelp av IKT. Senterets virkeområde favner bredt: Det handler om utvikling og utnyttelse av digitale ferdigheter og digital kompetanse i barnehagen, i grunnopplæringen og i lærer- og barnehagelærerutdanningen. De forskjellige aktørene innenfor hver av målgruppene har sine unike behov. Senteret møter hver dag dyktige og entusiastiske mennesker i utdanningssektoren som utvikler og praktiserer kunnskap om læring ved bruk av IKT. Denne kunnskapen skal hjelpe oss å identifisere og formidle muligheter, løsninger og god praksis for sektoren. Strategien skal også gi retning til utvikling av Senter for IKT i utdanningen som organisasjon. Det skal være tydelig sammenheng og helhet i det vi gjør. Tromsø/Oslo, 15. februar 2013 Trond Ingebretsen, direktør 4 Læring for framtiden Strategi
5 INNHOLD 1. Utfordringer og muligheter for IKT i utdanningen i 2013 og framover 6 2. Visjon og verdier 8 3. Mål og målgrupper Prosessorientert tilnærming for bedre resultat Dagens innsats og strategiske prioriteringer Senter for IKT i utdanningen som organisasjon 16 Strategi Læring for framtiden 5
6 DEL 1 Utfordringer og muligheter for IKT i utdanningen i 2013 og framover Norge er et av de landene i verden som har lagt best til rette for bruk av IKT i skolen. Med innføring av Kunnskapsløftet i 2006 kom det politiske grunnlaget for å satse på digitale verktøy i skolen. Skole-Norge investerer hvert år i IKT-utstyr, infrastruktur og programvare. Skolens digitale tilstand målt i antall datamaskiner og internetthastighet har aldri vært bedre. Forholdene ligger med andre ord godt til rette for å skape læring for framtiden ved smart og pedagogisk bruk av IKT. Læreren er den enkeltfaktoren som betyr mest for elevenes resultater på skolen. Digitale ferdigheter er en grunnleggende ferdighet i grunnskole og videregående opplæring, og læreplanen stiller krav om at IKT skal brukes i alle fag på alle trinn. Innføringen av digitale ferdigheter og krav om bruk av IKT endrer lærerrollen. Lærernes digitale kompetanse er avgjørende for å sikre at målene i Kunnskapsløftet nås. Dette stiller krav til både lærerutdanningene og etter- og videreutdanningstilbudene. I 2012 ble også IKTs rolle i barnehagene og barnehagelærerutdanningen stadfestet i ny rammeplan og nasjonale retningslinjer. Erfaring viser videre at ledernes engasjement for en målrettet digital satsing er en forutsetning for at den enkelte skole og barnehage skal lykkes med å ta i bruk IKT i faglig sammenheng. Senterets Monitor-kartlegging (2011) viser at mange lærere opplever at utstyr ikke fungerer tilstrekkelig, og at det går med mye tid til tekniske utfordringer. Det offentlige må satse ytterligere på å få ulike IKT-systemer til å virke tilfredsstillende, og det må sørges for en effektiv og samordnet IKT-infrastruktur for skolene og barnehagene. 6 Læring for framtiden Strategi
7 I dag er situasjonen at digitale skiller øker som følge av ulik tilgang til utstyr, stabil tilgang til Internett, utvikling av digital kompetanse, digitale læringsressurser og ulik grad av integrering av pedagogisk bruk av IKT. Vi finner digitale skiller mellom lærerutdannings- og barnehagelærerutdanningsinstitusjonene fylkeskommunene (skoleeier for videregående opplæring) kommunene (skoleeier for grunnskoler og barnehager) skoler under samme skoleeier lærere mellom skoler og på samme skole barnehagepersonell i ulike barnehager og i samme barnehage Digitale skiller medvirker blant annet til at elever og barn ikke får et likeverdig opplæringstilbud. Frafall i videregående skole og høyere utdanning berører ansvarsområdet vårt. Det er et mål at senterets tjenester innen karriereveiledning er med på å redusere frafallet Det utvikles og benyttes i økende grad digitale læringsressurser i skolesammenheng. Samtidig pågår det en diskusjon om hvorvidt bruk av digitale verktøy og læringsressurser i fagene fører til bedre læring eller ikke. På dette området trenger vi derfor å styrke kunnskapsgrunnlaget vårt. De fleste barn som begynner i barnehagen og på skolen, har allerede et forhold til teknologi. Skole- og barnehagesektoren må være rustet til å møte disse på en god måte. Den teknologiske utviklingen skjer raskt. Det er nødvendig å fange opp teknologi som kan ha relevans for skole- og barnehagesektoren. Senteret ønsker å påta seg en nøkkelrolle i å overvåke relevant teknologiutvikling. Senteret ser et potensial for å utnytte teknologien langt bedre i læringssammenheng, og har identifisert følgende behov: lærerutdanninger som utdanner digitalt kompetente lærere og barnehagelærere for å realisere læreplanenes kompetansemål. Det trengs faglige og relevante etterog videreutdanningstilbud i praktisk og pedagogisk bruk av IKT skoleeiere og barnehageeiere som har strategier og planer for en målrettet IKT-satsing, og som støtter skolelederne og styrerne i arbeidet med implementering, gjennomføring og evaluering stimulering til økt bruk av IKT i fagene. Dette åpner for faglig utvikling, variert undervisning og læring. Tilgang til digitale læringsressurser som er «klare til bruk», er nødvendig for alle trinn mer dokumentasjon av hvordan IKT kan benyttes som verktøy, slik at skoleledelse, lærere og elever lærer fra andre skoler og får utviklet metodene for å ta i bruk IKT økt bruk av IKT-støttet elev- og studentvurdering. Både underveisvurdering og digital eksamen gir muligheter for å forenkle og forbedre vurderingsarbeidet måling av digitale ferdigheter i nasjonale prøver eller tester. Dette er viktig for å dokumentere tilstanden og iverksette tiltak for videre utvikling og forbedring helhetlige IKT-satsinger der både utstyr, ulike systemer, digital kompetanse og læringsressurser ses i sammenheng Strategi Læring for framtiden 7
8 DEL 2 Visjon og verdier Visjon: Læring for framtiden Dagens utdanning skal på alle nivåer bidra til læring samtidig som den skal sikre framtidig kompetanse som Norge trenger for verdiskaping og velferd. IKT er et svært viktig verktøy for å øke kvalitet, innovasjon og kreativitet, men også for effektivisering og forenkling. De fleste barn har erfaringer med teknologi og trenger veiledning i hvordan den best kan brukes i lek og læring. Samtidig har Kunnskapsløftet innført digitale ferdigheter som én av fem grunnleggende ferdigheter, noe som stiller krav til både barnehager, skoler og lærerutdanninger. Barnehagene, skolene og lærerutdanningene må sikre at alle barn, elever og studenter opparbeider digital kompetanse for læring og til bruk i arbeidslivet.
9 Verdier Senterets verdier er utgangspunktet for våre holdninger og handlinger. Vi legger verdiene til grunn for hvordan vi samhandler med våre målgrupper og samarbeidspartnere. Verdiene er også en rettesnor for hvordan vi arbeider internt. Virksomheten vår skal være kunnskapsbasert, nyskapende, relevant og åpen: Kunnskapsbasert Senteret arbeider kunnskapsbasert og har en bred kunnskapsforståelse som inkluderer både forskning, erfaringer, observasjoner og framtidsperspektiver. Dette skal prege beslutningsprosesser, arbeidsmetoder og leveranser. En sentral oppgave for senteret er å bidra til kunnskapsbasert politikkutforming og praksisutvikling. Vi bygger virksomheten vår på både internasjonal og nasjonal kunnskap om IKT i utdanningen. Relevant Senteret samarbeider med sektoren for å imøtekomme dagens og morgendagens behov og utfordringer. Det innebærer at vi formidler nye ideer og gir konkrete eksempler og råd om praktisk bruk av IKT i barnehage, skole og lærerutdanning. Senterets leveranser skal være relevante og ta utgangspunkt i målgruppenes behov. Leveransene skal være aktuelle, anvendbare og ha høy kvalitet. Åpen Senteret praktiserer åpenhet på flere måter. Dialog og åpne beslutningsprosesser, både internt og eksternt, er viktig. Dette innebærer en inkluderende holdning overfor målgrupper og samarbeidspartnere. Senteret involverer praksisfeltet for å styrke kunnskapsgrunnlaget og forståelsen av behov og utfordringer i sektoren. Åpenhet er også en premiss for god ledelse og godt medarbeiderskap, for intern kunnskapsdeling og utvikling av et motiverende arbeidsmiljø. Senteret legger vekt på å bruke åpne løsninger og fri programvare i egen tjenesteutvikling der det er hensiktsmessig. Vi ønsker samtidig å gjøre resultater tilgjengelige og legge til rette for gjenbruk av data. Nyskapende Senteret følger den teknologiske utviklingen nøye og er en drivkraft for å formidle smarte løsninger og verktøy for IKT i utdanningen. Nyskaping handler om at senteret er med på å utvikle nye tjenester for læring sammen med sektoren. Møtet mellom teknologi, fagdidaktikk og pedagogikk kan skape både bedre og ny læring. Her spiller senteret en vesentlig rolle for å vise hvordan teknologi kan brukes i pedagogisk praksis. Senteret arbeider nyskapende gjennom testing og utprøving. Det er rom for å prøve ut nye ideer, for å eksperimentere og for å feile. Nyskaping preger både arbeidet og leveransene våre. Strategi Læring for framtiden 9
10 DEL 3 Mål og målgrupper Senter for IKT i utdanningen jobber for at IKT bidrar til økt kvalitet i utdanningen bedre læringsutbytte og læringsstrategier for barn i barnehagene, elever i grunnopplæringen og studenter i lærer- og barnehagelærerutdanningen Samfunnsoppdraget vårt er å iverksette regjeringens politikk innenfor senterets ansvarsområde med de ressursene som stilles til disposisjon. Senteret arbeider både langsiktig og strategisk, operativt og praktisk og skal være en tydelig premissgiver og bidragsyter til kunnskapsbasert politikkutvikling innen IKT og utdanning. Samtidig arbeider vi sammen med utdanningspolitiske myndigheter. Som skoleeiere er fylkeskommunene og kommunene viktige medspillere for senteret. Senter for IKT i utdanningen har følgende målgrupper: barnehage, grunnskole, videregående opplæring og lærer- og barnehagelærerutdanningen. Innen hver målgruppe er det en rekke aktører. Senteret tilbyr tjenester og har prosjekter for alle disse målgruppene. Dette er digitale tjenester og veiledere som er offentlige og gratis å bruke, slik at også andre enn målgruppene kan ha nytte av dem. 10 Læring for framtiden Strategi
11 Barnehage Grunnskole Videregående opplæring Lærerutdanningen/ Barnehage-lærerutdanning Eiere Styrere i barnehager, barnehagelærere og annet pedagogisk personell Barn Foresatte Skoleeiere Skoleledere IKT-personell Lærere Rådgivere Elever Foresatte Skoleeiere Skoleledere IKT-personell Lærere Karriereveiledere/ rådgivere Elever og lærlinger Universiteter og høgskoler Lærerutdannere Lærerstudenter Barnehagelærer-utdanning Barnehagelærer-studenter For å nå ut til målgruppene arbeider vi sammen med og via andre aktører som er nærmere målgruppenes hverdag. Senter for IKT i utdanningen har en målrettet satsing på kommunikasjon og formidler forsknings- og erfaringsbasert kunnskap direkte til målgruppene. De viktigste samarbeidspartnerne våre er utdanningssektorens myndigheter på ulike nivåer, FoU-miljøer og andre kunnskapsmiljøer, interesse- og brukerorganisasjoner og leverandører. Strategi Læring for framtiden 11
12 DEL 4 Prosessorientert tilnærming for bedre resultat Senteret legger vekt på en prosessorientert tilnærming til arbeidsoppgavene. Ambisjonen vår er å utvikle leveranser som målgruppene trenger. Målrettede leveranser Kunnskapsgrunnlaget Innspill til politikkutforming Samarbeid og relasjonsbygging Senterets virksomhet skal preges av fire utviklingsprosesser: utvikle et solid og oppdatert kunnskapsgrunnlag utvikle målrettede leveranser både tjenester og prosjekter utvikle samarbeid og relasjonsbygging gi innspill til politikkutforming 12 Læring for framtiden Strategi
13 Kunnskapsgrunnlaget Senteret bygger sin virksomhet på utvikling av et solid og oppdatert kunnskapsgrunnlag som er både forsknings- og erfaringsbasert. Som fagmiljø er senteret også et kunnskapssenter for IKT i utdanningen. Det innebærer både en pådriverog en tilretteleggerrolle. I rollen som kunnskapssenter legges det stor vekt på kommunikasjon med og formidling til sektoren. Utvikling av kunnskapsgrunnlaget innebærer ulike initiativ og metoder. Senteret vil for eksempel ta initiativ til og samarbeide om FoU-prosjekter med private og offentlige miljøer gjennomføre brukerundersøkelser og kartlegginger legge vekt på bruker- og behovsorientering prioritere erfaringsinnhenting og få fram eksempler på god praksis tilrettelegge for formidling og kunnskapsdeling på ulike læringsarenaer delta i nasjonale og internasjonale nettverk for å dele kunnskap og for å lære fortløpende evaluere egne leveranser benytte ulike metoder som forstudier, pilotering, utredninger, scenarioer og caser Målrettede leveranser Senteret har en omfattende portefølje av prosjekter og utviklingsog driftsoppgaver. Det er essensielt at vi setter inn ressurser der det gir størst effekt. I tillegg til møter, seminarer og kurs har senteret ved inngangen av 2013 over 70 ulike nettbaserte tjenester, veiledere, rapporter med mer. Videreutvikling av dagens tjenester vil stå sentralt i strategiperioden. Målgruppene uttrykker for eksempel et ønske om flere helhetlige løsninger, der teknologiske og pedagogiske tjenester i større grad virker sammen. Senteret legger derfor vekt på å levere dette, særlig der markedet ikke tilbyr slike tjenester. Samarbeid og relasjonsbygging Alle tjenester og prosjekter som senteret leverer, har en samarbeidsdimensjon. Senterets gjennomslagskraft og suksess avhenger av utvikling og vedlikehold av gode relasjoner, tydelig kommunikasjon og formidling. Senteret legger vekt på å utvikle partnerskap og annet konkret samarbeid med myndigheter og med skolene. Skole- og barnehageeierne er sentrale samarbeidspartnere De er nøkkelen for å lage gode strategier og planer og for å sikre en velfungerende IKT-infrastruktur. Det er behov for å styrke og videreutvikle dialogen med andre myndighetsaktører, lærerutdanningsinstitusjonene, bransje- og interesseorganisasjoner, samt teknologi- og tjenesteleverandører. Økt samarbeid vil gi gjensidige gevinster. Utstrakt samarbeid skaper forventninger eksternt og stiller store krav til senterets evne til kommunikasjon, formidling og samfunnsdialog. Vi vil derfor ta i bruk både nettbaserte kanaler og fysiske møteplasser i enda større grad. Innspill til politikkutforming Som et ledd i samfunnsoppdraget vårt gir senteret innspill til politikkutforming. Dette handler om å gi innspill til stortingsmeldinger, bidra i høringsprosesser, delta på politiske arenaer og bygge relasjoner til utdanningspolitiske og IKT-politiske myndighetsaktører både sentralt, regionalt og lokalt. Dette gjør at senteret også har en viktig rolle som diskusjonspartner, kunnskapsutvikler og i enkelte tilfeller premissgiver. Strategi Læring for framtiden 13
14 DEL 5 Dagens innsats og strategiske prioriteringer Fra 2013 vil denne innsatsen videreutvikles i tråd med Kunnskapsdepartementets føringer. I dag har senteret prosjekter, tjenester og driftsoppgaver på følgende områder: forskning, analyse og kartlegging av den digitale tilstanden hos målgruppene utviklingsprosjekter og nettverkssamarbeid i praktisk-pedagogisk bruk av IKT kompetanseutvikling i bruk av IKT for utdanningssektoren utvikling og bruk av digitale læringsressurser og tjenester samordning av infrastruktur, IKT-drift, IKT-arkitektur, identitetsforvaltning og standardisering digital dømmekraft, personvern og informasjonssikkerhet utdannings- og yrkesinformasjon og karriereveiledning på nett innspill til politikkutvikling i feltet IKT i utdanningen veiledninger og anbefalinger innenfor senterets fagområder formidling til og kommunikasjon med målgrupper og samarbeidspartnere Strategiske prioriteringer Senteret gjør strategiske prioriteringer på områder der vi mener det er et klart utviklingspotensial, og der sektoren har uttrykt behov for innsats. Vi har valgt ut seks strategiske prioriteringer som skal bidra til å realisere senterets mål og dessuten tydeliggjøre og styrke våre samlede leveranser framover: 14 Læring for framtiden Strategi
15 Plan for kompetanseutvikling i sektoren Senteret skal utarbeide en plan for utviklingen av digital kompetanse i barnehagesektoren, grunnopplæringen og lærerog barnehagelærerutdanningene. Planen skal beskrive de ulike målgruppenes kompetansebehov, gi en ansvars- og arbeidsdeling og vise senterets rolle og oppgaver. Planen skal foreslå tiltak, blant annet for å utvikle læreres digitale kompetanse. I dette arbeidet vil vi samarbeide med fylkeskommuner, kommuner og andre interessenter og målgrupper. Økt innsats for lærerutdanningene Vi skal etablere et mer systematisk og langsiktig samarbeid med lærer- og barnehagelærerutdanningene. Senteret vil vurdere hvordan en flerårig praksisrettet satsing for å styrke bruken av IKT i lærerutdanningene kan implementeres. Det er også et mål å styrke vår rolle som premissleverandør på feltet. Økt satsing på bruk av IKT i fagene Senteret vil styrke innsatsen for å identifisere og formidle god praksis om hvordan IKT kan bidra til å øke læringsutbyttet hos barnehagebarn, elever og studenter. Det er også behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget om hvordan bruken av IKT påvirker utviklingen og innholdet i de enkelte fagene. Senteret vil arbeide for å vise hvordan digitale læringsressurser kan bidra til mer variert læring og aktualisere innholdet i fagene. Bruk av ulike digitale verktøy i fag kan også stimulere læringsprosesser og samarbeid mellom elever, mellom elever og lærere og erfaringsdeling mellom lærere. På dette området vil vi blant annet samarbeide med de andre nasjonale fagsentrene under Utdanningsdirektoratet. Økt innsats for IKT-støttet vurdering Senteret skal styrke sitt arbeid med IKT i elevvurdering. Dette innebærer at vi samarbeider med Utdanningsdirektoratet og skoleeierne om gjennomføring av eksamen med IKT og bruk av IKT i underveisvurdering. Det vil også inkludere digitale ferdigheter som del av vurderingsgrunnlaget i fag og utvikling av prøver i digital kompetanse. Senteret har ansvar for å gi råd og veiledning og dokumentere god praksis med bruk av IKT i vurdering og prøvesituasjoner. Utjevning av skiller i IKT i utdanningen Senteret skal arbeide for at alle barn, elever og studenter får den samme muligheten til å nyttiggjøre seg IKT. Senteret vil prioritere å få en bedre oversikt over de viktigste digitale skillene i utdanningen og hvilke målgrupper det gjelder. Vi vil også rette oppmerksomheten mot bruk av IKT i yrkesfaglig utdanningsprogram i videregående opplæring. Senteret vil arbeide for at digitale verktøy og tjenester, blant annet utprøving av nettbasert veiledning, skal bidra til et bedre og mer helhetlig veiledningstilbud. Teknologiovervåking Senteret har et ansvar for å fange opp aktuelle trender innen ny teknologi og vurdere relevans og potensial for utdanningssektoren. Dette innebærer å overvåke teknologi internasjonalt og i andre sektorer for å gi gode råd og anbefalinger om hvordan dette kan komme utdanningssektoren til gode. Senterets teknologiovervåking skal gi våre målgrupper anbefalinger som leder til fornuftige avgjørelser og gode veivalg. Strategi Læring for framtiden 15
16 DEL 6 Senter for IKT i utdanningen som organisasjon Som forvaltningsorgan må senteret forholde seg til at politiskestyringssignaler og rammevilkår endrer seg. Dette krever omstillingsevne, fleksibilitet og endringsledelse. Som kunnskapsorganisasjon må senteret hele tiden arbeide med både organisasjonsutvikling og leder- og medarbeiderutvikling. Medarbeiderne våre har sterk faglig integritet og er senterets viktigste ressurs og fremste fortrinn. Vi vil i tiden framover arbeide mer prosessorientert for å styrke senterets relevans og resultater. Dette vil også være med på å utvikle oss som organisasjon. En forutsetning for dette arbeidet er at medarbeiderne våre har tilgang til gode støtteverktøy og -funksjoner som bidrar til å heve kvaliteten på arbeidet og effektivisere jobbhverdagen. Senteret skal ha kapasitet og kompetanse til å utføre samfunnsoppdraget vårt. Vi har en kjernebemanning av fast ansatte i tillegg til at vi kjøper inn spesialtjenester (for eksempel juridiske tjenester, IKT-tjenester, trykk, oversetting med mer). Til sammen gjør dette at vi kan levere gode tjenester og forvalte utviklings- og driftsoppgavene våre på en hensiktsmessig måte. Vi henter også inn eksterne ressurser i form av engasjementer og anskaffelser i disse tilfellene: ved større nasjonalt finansierte oppdrag ved internasjonalt finansierte oppdrag og samarbeidsprosjekter når senteret ikke har tilstrekkelig kompetanse eller kapasitet når markedet tilbyr mer kostnadseffektive og/eller bedre tjenester enn det senteret selv kan utføre 16 Læring for framtiden Strategi
17 Organisasjonsstrukturen og -kulturen må støtte opp under senterets strategi. Senteret vil jobbe aktivt for å utvikle en effektiv, leveranseorientert, åpen og inkluderende arbeidsplass der de ansatte trives og har det bra. Vi setter pris på kompetansen til våre ansatte, og kunnskapsdeling, samarbeid og læring står høyt på dagsordenen. Dette er også et ledd i arbeidet med å skape en attraktiv arbeidsplass som tiltrekker seg kompetente medarbeidere. Organisatoriske prioriteringer Virksomhetsstyring og strategi Implementering av strategien er avhengig av at senterets virksomhetsstyring og årlige budsjettprosesser følger hverandre. Organisasjonsutvikling Organisasjonsstrukturen skal tilpasses strategien, føringer og oppdrag senteret får, med arbeidsformer som er hensiktsmessige, og som sikrer at hele organisasjonens kompetanse blir tatt i bruk. Ledelseskultur og lederutvikling Ledelsen ved senteret er enhetlig og teamorientert. Lederne er involverende, ansvarlige, samarbeidsorienterte, åpne og tydelige. Krav og forventninger til lederne er tydelig formulert og kommunisert. Medarbeiderskap/medarbeiderutvikling Medarbeiderne viser aktiv innsats, ansvarlighet, engasjement og samarbeidsvilje. Krav og forventninger til medarbeiderne er tydelig formulert og kommunisert. Kompetanseutvikling Rekruttering og videreutvikling av de ansattes kompetanse skal være knyttet til senterets utvikling så vel som til den enkelte medarbeiderens faglige og personlige utvikling. Senteret skal samlet sett ha medarbeidere med både spisskompetanse og bred kompetanse som styrker evnen til å løse samfunnsoppdraget vårt. Kompetanseutviklingen blant de ansatte er grunnleggende viktig og foregår i hovedsak gjennom de arbeidsoppgavene den enkelte utfører. Kunnskapsdeling og læring Senteret prioriterer og verdsetter kunnskapsdeling og læring på tvers av organisasjonen for å utnytte den samlede kompetansen vår best mulig og for å utvikle ny kunnskap. Strategi Læring for framtiden 17
18
19 DEL 2 DELENS TITTEL STÅR HER X 4. Kapittelets tittel står her side 12 Tis ea sitaspe 7 Quiantur 7 Te deligendun 8 Dolores dolumqui odit aut Kapittelets tittel står her side Tis ea sitaspe Quiantur Te deligendun Dolores dolumqui odit aut Kapittelets tittel står her side 12 Tis ea sitaspe 7 Quiantur 7 Te deligendun 8 Dolores dolumqui odit aut 11 DEL 2 DELENS TITTEL STÅR HER X 7. Kapittelets tittel står her side Tis ea sitaspe Quiantur Te deligendun Dolores dolumqui odit aut 11
20
Kunnskapsdepartementets Senter for IKT i utdanningen STRATEGI
Kunnskapsdepartementets Senter for IKT i utdanningen STRATEGI 2016 2019 Rettigheter Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Tekstmaterialet i denne publikasjonen er
DetaljerNOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020
NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært
DetaljerHøringsuttalelse. Høringssvar til forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13
Gjelder høring Forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13 Til Kunnskapsdepartementet Fra Senter for IKT i utdanningen Deres referanse 12/3854 Vår referanse 2012/108 Kopi Kunnskapsdepartementet
DetaljerUtviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning
Etablert 1.jan 2010 Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD Sammenslåing av kompetansemiljø Tromsø VIRKEOMRÅDE Barnehage Grunnskole VGS Lærerutdanning Barnehagelærerutdanning Oslo Etablert 1.jan
DetaljerKunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)
Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa
DetaljerStrategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016
Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med
DetaljerStrategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1
Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden
DetaljerOverordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016
Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS
DetaljerStrategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis
Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant
DetaljerSenter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger
Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet Skolelederkonferansen 2012 Etablert 1. januar 2010 Sammenslåing av flere kompetansemiljø
DetaljerDigitaliseringsstrategi 2014-2029
Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.
Detaljer«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH
«Til barns beste» Strategisk plan Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning DMMH Foreliggende plan gjelder fram til 2025 Vedtatt i styremøte 2. mai 2012 Endret i styremøte 3. november 2014
DetaljerStrategisk retning Det nye landskapet
Strategisk retning 2020 Det nye landskapet 1. Innledning Kartverkets kjerneoppgaver er å forvalte og formidle viktig informasjon for mange formål i samfunnet. Det er viktig at våre data og tjenester er
DetaljerKvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?
Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)
DetaljerUNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN
UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig
DetaljerPedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen
Pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen 2017-2020 Stavanger kommune Oppvekst og levekår 2016 Innhold Kompetanse for et digitalt samfunn 2 Om pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen 3 Mål for IKT-strategien
DetaljerStrategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer
Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier
DetaljerRammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017
Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017 NRLU rådsmøte 16.02.17 Lene Karin Wiberg Avdelingsdirektør Avdeling for barnehage og lærerutdanninger Virksomhetsmål
DetaljerKS eierstrategi for barnehager og skoler
KS eierstrategi for barnehager og skoler 2013-2016 Vedtatt i KS hovedstyre 12. april 2013 Utarbeidet av avdelingsdirektør Jan Sivert Jøsendal Del 1 Forord «Det er kun gjennom å være opptatt av at barn
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING
DetaljerVi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning
Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi
DetaljerIKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG
IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG 17. januar 2011 IKT-strategien følger samme inndeling som Strategisk plan for HIST. 1. UTDANNING Undervisningen er i endring. Noen utfordringer man står ovenfor:
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.
Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...
DetaljerDigitaliseringens utfordringer i kunnskapssektorene
Digitaliseringens utfordringer i kunnskapssektorene Regjeringens forvaltningspolitikk henger sammen med digitalisering, og digitaliseringstiltak er et sentralt virkemiddel for forvaltningsutvikling. Regjeringens
DetaljerKritiske suksessfaktorer: hva sier forskningen?
Kritiske suksessfaktorer: hva sier forskningen? 1 ITU, Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning Nasjonal enhet ved Universitetet i Oslo Forskning og utvikling Koordinering og utredning Formidling
DetaljerKS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner
KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert
Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...
DetaljerKompetansestrategi for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Kompetansestrategi for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 2016-2020 Mars 2016 INNHOLD Kompetansestrategi for BLD... 2 1.1 Formål... 2 1.2 Hva er kompetanse?... 2 1.3 Utfordringer... 2
Detaljer«Inkludering lønner seg»
«Inkludering lønner seg» Målbilde for Statped 2017 2022 «Statpeds samfunnsmandat er å bidra til at barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov best mulig kan mestre eget liv og være aktive deltakere
DetaljerArbeidsliv Bærekraft Entreprenørskap
Arbeidsliv Bærekraft Entreprenørskap Tenk framover KJÆRE LESER I 2016 bestemte vi oss for å arbeide aktivt og målrettet mot å bli Norges første private universitet, et arbeidslivsuniversitet. Vi har tatt
DetaljerVirksomhetsstrategi Justis- og beredskapsdepartementet
1 Virksomhetsstrategi 2018-2021 Justis- og beredskapsdepartementet 3 Innledning Vi skal de neste årene levere på mange viktige samfunnsområder som er i kontinuerlig utvikling. Det stiller store krav til
DetaljerUniversitetsbiblioteket i Bergens strategi
Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet
DetaljerKompetanseplan for Voksenopplæringen
Kompetanseplan for Voksenopplæringen Vestre Toten kommune 2018-2019 Strategi for kompetanseutvikling i voksenopplæringen i Vestre Toten kommune Voksenopplæringen i kommunen jobber etter to lovverk. Opplæring
DetaljerDigital strategi for Lier kommune
Digital strategi for Lier kommune Lier skal være en digitalt modig kommune som tar bevisste valg i innføringen av digitale løsninger. Med modig menes at kommunen våger å ha et nytenkende og helhetlig perspektiv
DetaljerDigitaliseringsstrategi
Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet. Digitale verktøy
DetaljerKompetanse for kvalitet
Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...
DetaljerLærende regioner Facebookcom/fylkesmannen/oppland
Lærende regioner Bakgrunn for Lærende regioner - PRAKUT PRAKUT Praksisrettet utdanningsforskning Forskningsprogram administrert av Norges forskningsråd Initiert og finansiert av Kunnskapsdepartementet
DetaljerHva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?
Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående
DetaljerIKT-STRATEGI
IKT-STRATEGI 2017-2020 Sak 232/2017. Vedtatt i fylkesrådet juni 2017. Foto: crestock Med IKT blir framtida enklere! Dette er en kort, konsis og fremtidsrettet IKT-strategi. Den skal gjøre en reell forskjell
DetaljerLi skoles strategiske plan 2012/ /16
Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale
DetaljerSkolelederkonferansen: Skolen i digital utvikling 13.11.2015
Skolelederkonferansen: Skolen i digital utvikling 13.11.2015 Tjenester og ressurser til støtte for skoleledelse i et digitalt perspektiv Elin J. Reite Avdelingsleder Avdeling for analyse og teknologi Senter
DetaljerEntreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap
Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap
DetaljerKunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)
Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa
DetaljerFra forskning til praksis
Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking
DetaljerBUFETATS STRATEGI Kvalitetsutviklingsprogrammet
BUFETATS STRATEGI 2018-2020 Kvalitetsutviklingsprogrammet INNHOLD INNHOLD FORORD... 3 1. VISJON OG VERDIER... 4 2. MÅLGRUPPER... 5 3. KVALITET... 6 4. MÅL OG INNSATSOMRÅDER... 7 5. AKTUELLE TILTAK... 8
DetaljerArbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune
Arbeidsgiverpolitikk Indre Østfold kommune 2020-2030 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Visjon og verdigrunnlag... 2 2.1 Visjon... 3 2.2 Verdier... 3 3. Arbeidsgiverpolitiske utfordringer... 3 3.1
DetaljerDigitalisering former samfunnet
Digitalisering former samfunnet Digitaliseringsstrategi for Universitetet i Bergen Vedtatt av universitetsstyret 20.oktober 2016 1 Innledning Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype
DetaljerVELKOMMEN ww w w w. w ikt k se t n se t n e t r e e r t e.tno n
VELKOMMEN Barnehagen VI SKAL BIDRA TIL Økt profesjonsfaglig digital kompetanse blant ansatte Økte digitale ferdigheter hos barn og unge Bedre bruk av digitale verktøy, både pedagogisk og administrativt
DetaljerStrategiplan pedagogisk IKT 2011-2014
Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan
DetaljerHøring - Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser - Høringsuttalelse fra Asker kommune
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: HOPHUS A20 &13 09.10.2015 S15/10403 L65929/15 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S15/10403 Høring - Fremtidens
DetaljerStrategi for FN-sambandet
Strategi for FN-sambandet 2020-2023 Vedtatt på landsmøtet 21.05.2019. Visjon: Med FN for en bærekraftig verden. Formål: Formidle kunnskap om FN og internasjonale spørsmål som skaper engasjement for globale,
DetaljerStrategisk plan. Høgskolen i Nord-Trøndelag Nærhet til kunnskap
Høgskolen i Nord-Trøndelag 2013 2016 Nærhet til kunnskap Vedtatt av styret i HiNT 7. juni 2012 2 (Foto: Simon Aldra) HiNTs rolle og egenart Høgskolen i Nord-Trøndelags samfunnsoppdrag er å utdanne kunnskapsrike
DetaljerLedelse i skolen. Krav og forventninger til en rektor
Ledelse i skolen Krav og forventninger til en rektor Innledning Skoleledelsen, med rektor i spissen, kan ha stor positiv innvirkning på læringsmiljøet og elevenes læringsutbytte. Dette forutsetter utøvelse
DetaljerDIGITALISERINGS - STRATEGI. for grunnskolene i Skaun kommune
DIGITALISERINGS - STRATEGI for grunnskolene i Skaun kommune 2018-2022 Digitaliseringsstrategien skal peke ut retningen for bruk av IKT i opplæringen for elever og ansatte i Skaun kommune. I kjernen av
DetaljerFoto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU
Foto: Elin Iversen Foto: Thnkstock NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt 20.12.2016 Foto: Maxime Landrot/NTNU Innhold Forord av Prorektor for nyskaping Toril A. Nagelhus Hernes 4 NTNUs
DetaljerKompetanse for kvalitet
Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke
DetaljerOppdragsbrev for de nasjonale sentrene 2017
Oppdragsbrev for de nasjonale sentrene 2017 Innhold 1. Innledning... 2 2. Overordnede mål og målgrupper... 2 Udirs mål for 2017... 2 Målgrupper for sentrene... 3 3. Hovedoppgaver for sentrene... 3 Rammeplan-
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Oslo VO Sinsen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å
DetaljerMåling av kommunikasjonsarbeid, UiO
Måling av kommunikasjonsarbeid, UiO Agenda Hvorfor skal vi måle? Suksesskriterier Hva skal vi måle? Og hvordan? Eks og øvelse Hvorfor er det så vanskelig, da? Hvorfor måler vi? Måling er et styringsverktøy
Detaljer7 Økonomiske og administrative konsekvenser
Innhold 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 1 7.1 Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning 2 7.2 Revisjon av læreplaner for fag 2 7.2.1 Videreutvikling og endringer i læreplaner
DetaljerStrategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.
Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,
DetaljerDifi-strategien
Difi-strategien 2012-2015 Innhold Forord... 1 1 Visjon og verdier... 2 2 Samfunnsoppdraget... 2 3 Strategiske valg og prioriteringer for perioden... 3 3.1 Difi har tre innsatsområder... 3 3.2 Difis primærmålgruppe
DetaljerStrategisk plan Sektorplan for Kultur, utdanning og oppvekst (KUO-plan)
Strategisk plan 2018-2025 Sektorplan for Kultur, utdanning og oppvekst (KUO-plan) 1 Forord 2 Innholdsfortegnelse Forord..2 1. Formål..4 2. Gyldighet.4 3. Mandat og prosess..4 4. Planstruktur..4 5. Hovedmål
DetaljerHøringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)
Det kongelige Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato 15.10.2015 Vår ref.: 15/06781-1 Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)
DetaljerSTRATEGI FOR KOMPETANSE FOR RESULTATOMRÅDET BARNEHAGE I TYSVÆR KOMMUNE
STRATEGI FOR KOMPETANSE FOR RESULTATOMRÅDET BARNEHAGE I TYSVÆR KOMMUNE 2018-2022 Innhold 1 Innledning 2 1.1 Kompetanseplanens forankring og ambisjoner 2 1.2 Kompetanseutvikling som strategisk virkemiddel
DetaljerDigitaliseringsstrategi
Digitaliseringsstrategi 2014 2029 Innsatsområder Ansvar og roller Mål Brukerbehov Utfordringer Verdigrunnlag Digitaliseringsstrategien Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt
DetaljerEt felles løft for realfagene!
Et felles løft for realfagene! Kunnskapsminister Øystein Djupedal CST060606, Tromsø Kunnskap er drivkraften i vårt samfunn! Humankapitalen utgjør 80% av den norske nasjonalformuen Et bredt kunnskapsbegrep:
DetaljerPEDAGOGISK IKT-STRATEGI FOR HAUGESUNDSKOLEN 2018
PEDAGOGISK IKT-STRATEGI FOR HAUGESUNDSKOLEN 2018 HAUGESUND KOMMUNE IKT STRATEGI KOMPETANSE FOR DIGITAL FREMTID IKT-strategi for Haugesundskolen skal legge premissene for en målrettet og systematisk opplæring
DetaljerKunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.
STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling
DetaljerStrategi for Bufdir Illustrasjonsfoto: Tine Poppe
Strategi for Bufdir 2017-2020 INNHOLD / / FORORD INNHOLD Strategi for Bufdir FORORD... 3 FORORD 1. VISJON, SAMFUNNSOPPDRAG OG ROLLER... 4 2. UTFORDRINGSBILDET... 5 3. MÅL... 6 4. INNSATSOMRÅDER... 7 DIREKTØR
Detaljer1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller
DetaljerSkoleeier - Strategisk ledelse og IKT. Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver FID
Skoleeier - Strategisk ledelse og IKT Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver FID Forventninger Fra foreldrene Tilbyr de tjenestene jeg har behov for, krav på og rett til - automatisk Tilbyr alle relevante
DetaljerGod læring for alle!
Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3
DetaljerStåstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen
Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering
DetaljerFøringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09
Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene
DetaljerInnhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for Mål og strategier
Strategisk plan 2013 2017 Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for 2017 3. Mål og strategier 1 2 4 5 Strategisk plan 2013 17 1 Forord Artsdatabanken har nå vært operativ i 8 år, og er
DetaljerStrategisk plan
Strategisk plan 2013-2016 «Nærhet til kunnskap» Justert strategisk plan 2013 2016 Vedtatt i styremøte 05.12.13 (Foto: Simon Aldra) HiNTs rolle og egenart s samfunnsoppdrag er å utdanne kunnskapsrike og
DetaljerHvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?
Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter
DetaljerStatsansatteundersøkelsen. Temahefte: Opplevelsen av digital tilstand
Statsansatteundersøkelsen 2018 Temahefte: Opplevelsen av digital tilstand Arbeidet med digitalisering nå og fremover Den digitale utviklingen påvirker virksomhetene i staten og den endrer arbeidshverdagen
DetaljerStrategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010
Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge
DetaljerVeiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole. Kunnskapsdepartementet
Veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole Kunnskapsdepartementet Våren 2017 fattet Stortinget følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene utforme nasjonale
DetaljerVest-Agder fylkeskommune
Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom
DetaljerNy desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen
Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Møte i kompetansenettverket i Vestfold 18. mai 2017 18.05.2017 1 Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen Lærelyst Meld. St. 21 2016-20177
DetaljerNTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud
DetaljerMål- og strategiplan for Norges grønne fagskole Vea. Mål- og stategiplan for Norges grønne fagskole Vea 1
Mål- og strategiplan 2018-2022 for Norges grønne fagskole Vea Mål- og stategiplan 2018-2022 for Norges grønne fagskole Vea 1 jnnhold Forord 04 Ståsted 2017 06 Virksomhetsidé 07 Verdigrunnlag 07 Visjon
DetaljerNTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet
NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant
DetaljerFra forskning til praksis
Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking
DetaljerStortingsmelding om Kunnskapsløftet Ny GIV-konferanse 14. juni Prosjektleder Borghild Lindhjem-Godal
Stortingsmelding om Kunnskapsløftet 2013 Ny GIV-konferanse 14. juni Prosjektleder Borghild Lindhjem-Godal Mandatet Redegjør bredt for status for Kunnskapsløftet og vurderer utviklingen av grunnskolen og
DetaljerStrategi Forord
Forord Distriktssenteret sin Strategi 2020 skal vere eit praktisk verktøy til inspirasjon i vårt daglege arbeid. Strategi 2020 skal sikre oss god retning og måloppnåing. På den måten kan lokalt utviklingsarbeid
DetaljerHovedbudskap Mange elever, som lærer raskere og mer enn andre, får ikke nok utfordringer i skolen
Hovedbudskap Mange elever, som lærer raskere og mer enn andre, får ikke nok utfordringer i skolen. Skolen har et langt større handlingsrom enn det den i dag benytter for å imøtekomme elever med stort læringspotensial.
DetaljerNasjonal kompetansepolitisk strategi. NHOs rapportering om oppfølging
Nasjonal kompetansepolitisk strategi NHOs rapportering om oppfølging Per 1. juli 2017 1 Bransjespesifikt mulighetscase om realkompetanse innen varehandelen Hvilket tiltak i strategien gjelder oppfølgingen?
DetaljerIT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014
IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell
DetaljerKunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet)
Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet) UNINETT ABC har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa Hva er Feide?
Detaljer1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.
DetaljerArbeidsgiverpolitikk
Arbeidsgiverpolitikk 2016 2019 Alle foto: Pixabay/CC-0 Hva er arbeidsgiverpolitikk? Arbeidsgiverpolitikken består av de handlinger, holdninger, verdier som arbeidsgiver står for og praktiserer overfor
DetaljerArbeidsgiverstrategi - Østre Toten Kommune
Arbeidsgiverstrategi - Østre Toten Kommune 2017 2020 Innledning I årene som kommer må kommunal sektor forvente store krav til omstillinger for å møte et samfunn og arbeidsliv i endring. For å kunne møte
DetaljerForsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 24. November 2015
Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Lars Arild Myhr 24. November 2015 Søknad om innovasjonsprosjekt til Norges forskningsråd Målsettinger: Faglige resultater i grunnskolen skal forbedres,
DetaljerFelles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019
Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi 2016-2019 Strategiske mål 1. FSAT skal være profesjonell leverandør av raske, brukertilpassede tjenester av høy kvalitet til sine brukere 2. FSAT
DetaljerStrategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018
Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet
Detaljer