OU Byutvikling felles høringsuttalelse

Transkript

1 OU Byutvikling felles høringsuttalelse Akademikerne og NITO organiserer arbeidstakere i alle virksomhetene som berøres av omorganiseringen. Uttalelsen omhandler i hovedsak Byplan, Bygge- og bevillingssaker, Byprosjekter, Kart- og Geodata og Landmåling som er de virksomhetene hvor våre medlemmer i størst grad vil oppleve endringer i forbindelse med omorganiseringen. I tillegg uttaler vi oss om forhold vedrørende Vei Idrett og Natur og Vann og Avløp. I forhold til TPT viser vi til vår tidligere uttalelse. I dagens opphetede arbeidsmarked med stor mangel på teknisk, arkitekt- og planfaglig ekspertise ser vi det som helt avgjørende for Drammen kommune å opprettholde gode og attraktive fagmiljø. Disse må være åpne og fleksible og arbeide i tett kontakt med resten av organisasjonen. Dette er et gjennomgående hovedprinsipp i vår felles uttalelse. Strategiske planoppgaver Rådmannen ønsker at enkelte strategiske oppgaver organiseres direkte under rådmannen. Under forutsetning av at oppgavene organiseres på en slik måte at de ulike delene av kommunen som bør ha innflytelse på prosjektene involveres i tilstrekkelig grad, finner vi dette naturlig og ønskelig. Det ligger imidlertid en vesentlig fare i at det tverrfaglige Byplanmiljøet kan bli utarmet ved flytting av oppgaver og personell, særlig hvis personell flyttes fra Byplan både til Rådmannens stab og til Byprosjekter. For å holde fagmiljøene mest mulig intakt kan man også videreutvikle dagens "utlånsordning" der rådmannen benytter medarbeidere i ulike virksomheter til avgrensede strategioppgaver. I dag styres f.eks. kommuneplanarbeidet fra rådmannen, mens Byplan deltar tungt inn i prosjektet med 4 medarbeidere. Tilsvarende gjelder for prosjektet "Ny godsterminal" som styres fra rådmannen og Byplan bidrar med medarbeider. Tilsvarende organisering imøteses for andre strategiske oppgaver. Bærekraftig byutvikling Kommunen har uttalte mål om å drive bærekraftig byutvikling, og kan fremvise gode resultater i denne sammenheng. Vi ser at fordeling av miljøkompetanse og miljøansvar ikke er drøftet i høringsrapporten for OU byutvikling. Tolket i beste mening kan dette bety at miljøhensyn er en selvfølgelig del av hver enkel virksomhets ansvar som anses godt ivaretatt dagens organisasjon. Vi vil allikevel påpeke at Byplan og Rådmannens stab fortsatt vil være sentrale utviklingsaktører, som begge, på hver sin måte, trenger miljøfaglig kompetanse for å utvikle bymiljøet i Drammen videre. 1

2 Behovet for å ivareta et helhetlig fagmiljø for areal- og transportplanlegging Byplan er i dag sammensatt med en tverrfaglig kompetanse for å ivareta byens samfunns-, areal- og transportplanlegging. For byutviklingen i Drammen har det ligget en betydelig styrke i at fagområder som arkitektur og byforming, kulturminner, landskapsarkitektur, samfunns- og arealplanlegging, trafikksikkerhet og samferdsel, veg- og gateutforming og miljøforvaltning er samlet i én virksomhet med ansvaret for den fysiske planleggingen. Virksomheten har fungert som en god arena for samordning av interesser og avklaring av konflikter i arealplanleggingen. Samtidig har det store spennet i arbeidsoppgaver, fra overordnet planlegging til mer detaljert utformingsplanlegging vært med på å gjøre Byplan til en variert, interessant og utviklende arbeidsplass for de ansatte. Dette gjenspeiles også i et høyt utdanningsnivå blant medarbeiderne. Videre har en gjennom dette spennet både oppnådd at den overordnede byplanleggingen har forholdt seg til fornuftige rammer for gjennomføring, og at detaljplanlegging og byggesaker har forholdt seg til de overordnede føringer. Den tverrfaglige kompetansen har også sørget for god kvalitetssikring av den enkelte reguleringsplan og koordinert denne planen opp mot den overordnede byutviklingen. Dette er positive sider som må videreføres og forsterkes i ny organisasjon, og som vi kan stå i fare for å miste dersom Byplan utarmes for ressurser og personell. Sammenslåing Byplan Bygge- og bevilling I den nye modellen blir Byplan slått sammen med Bygge/bevilling (og evt. Kart og Geodata) til en virksomhet. En slik sammenslåing mellom Byplan og Bygge- og bevillingssaker vil bidra til ytterligere å samle fagmiljøet innen området. Det er viktig med et enhetlig regime for forvaltning av plan og bygningsloven fra overordnet plan til ferdig bygg/ anlegg. Som en del av samme utvikling ser vi det som naturlig at Kart og geodata slås sammen med Byplan og Bygge- og bevillingssaker dersom den ikke får fortsette som egen virksomhet. (Se eget kapittel.) Prosjektutvikling og prosjektgjennomføring krever ulik kompetanse I et av alternativene for ny organisasjonsmodell er prosjektutviklerrollen overført fra Byplan til Byprosjekter. Vi mener det er betenkeligheter ved en slik overføring av det totale prosjektutviklingsansvaret, men ser samtidig positive effekter av å videreutvikle og styrke prosjektledelsesmiljøet i Byprosjekter. Byprosjekter har vært en viktig medspiller ved gjennomføring av veltilpassede byutviklingstiltak herunder kommunaltekniske anlegg med godt resultat. Samspillet med de ulike fagvirksomhetene har i hovedsak fungert godt på prosjektnivå. En viktig faktor for at gjennomføringen skal bli vellykket er imidlertid at byggherrerollen kobles inn tidlig i prosessen med utvikling av konkrete prosjekter. En vellykket gjennomføring av kommunale utbyggingsprosjekter betinger at de er godt innpasset i den fysiske bystrukturen, så som trafikale forhold, arkitektur og grøntstruktur. Vi mener at kommunen i hovedsak har gode erfaringer med prosjekter som er utviklet av andre enn Byprosjekter på forprosjekt og areal-/hovedplannivå (i dag: Byplan og VIN). Som 2

3 motstykke har vi dessverre sett eksempler på kommunale prosjekter utviklet i andre deler av organisasjonen hvor prosjektutviklingen har vært for ensidig fokusert, og hvor tilpasningen til den øvrige bystrukturen har vært skadelidende eller ført til utsettelser p.g.a. behov for prosjektendring. Allerede i dagens modell blir det organisert opp gode og velfungerende prosjektgrupper i detaljprosjektfasen. Kontinuiteten i prosjektet bør imidlertid sikres bedre ved at den som skal være prosjektleder i gjennomføringsfasen kobles inn tidlig i utviklingsfasen, og at prosjektutvikleren fortsatt er med i gjennomføringsfasen for å sikre at de overordnede grep blir ivaretatt. Kommunens gjennomføringskraft og -evne vil kunne bedres ytterligere ved at det legges opp til et tidligere og bedre samspill mellom plan- og utførermiljøet. Som eksempel kan nevnes gjennomføring av fellesanlegg, dvs. tiltak der flere virksomheter kan og bør gjennomføre tiltak innenfor samme område - men det kan være ulik fokus på prioriteringen ut i fra de enkeltes behov. En tidlig gjennomgang og koordinering vil her være av stor verdi. Koordineringen bør også i nødvendig grad omfatte eventuelt Drammen Eiendom og aktuelle eksterne miljøer. Kalkulering av kostnader som kvalitetssikring for budsjett-tall er viktig å få frem - mest mulig samordnet - i en tidlig fase. Når det gjelder Byprosjekter sin rolle foreslår vi at enheten styrkes som kommunens spesialist på prosjektledelse i bygge- og anleggssaker. De kan komme inn på et tidligere tidspunkt enn i dag og være pådrivere, økonomisk kvalitetsikrere og koordinatorer for prosjektene i flere faser. De vil ikke tegne eller planlegge selv, men sy sammen de faggruppene som trengs for å utvikle og gjennomføre tiltakene i de ulike fasene. Ved å skille mellom fagmiljøene og prosjektledelse slipper vi å splitte vel fungerende fagmiljø, samtidig som vi sikrer helhet og fremdrift i prosjektene. Vi anser det som spennende og utviklende for alle parter med en nærmere tilknytning mellom plan- og byggherremiljøet. Konkrete pågående eksempler er gjennomføring av Ypsilonprosjektet, Marienlyst helhetsplan og Koordinering av investeringsoppgaver i perioden Primært bør utvidet ansvar gjelde for konkrete enkeltprosjekter /-områder og fordeling av ansvar for prosjektutvikling i tidlig fase bør avklares på ledernivå. Hvis det formaliseres at Byprosjekter skal inn i en tidligere fase i prosjektutvikling for enkeltprosjekter/-områder må virksomheten tilføres ressurser og kompetanse innenfor prosjektledelse for å kunne fylle en utvidet oppgave, uten at det dette utarmer miljøene i Byplan og Vei idrett og natur. Vei, idrett og natur og Vann og avløp VIN ble omorganisert fra Styringsgruppen for OU Byutvikling har nå ikke foreslått noen nye endringer i organisering av VIN, eller arbeidsoppgaver i eller nær tilknyttet denne virksomheten. Vi tar det for gitt at organiseringen av Drift Skog som en integrert del av VIN opprettholdes. Begrunnelsen for dette er bl.a. føringene i OU - Natur og Landbruk, OU - Kultur og OU - VIN hvor naturenhetens funksjoner og roller ble tydeliggjort som del av en helhetlig byutviklingsstrategi. 3

4 Vi forholder oss til høringsrapportens konklusjonen om at VIN og VA holdes atskilt som to virksomheter. I vår uttalelse til OU TPT har vi ment at det var viktig å beholde trafikk-kompetansen i dagens TPT innenfor basis, og ikke legge denne inn i et framtidig KF. Denne trafikkkompetansen bør etter all sannsynlighet tilføres VIN for å styrke vei- og trafikkmiljøet her. Det kan da også være naturlig å overføre noen av de mest detaljert planleggingsoppgavene på dette fagfeltet som i dag utføres av Byplan. Eksempler her er konkret detaljplanlegging og bestilling av skilting og fartsdempende tiltak. På denne måten vil man kunne bygge opp et faglig sterkt og robust veg- og trafikkmiljø på gjennomføringsnivå. Men igjen er der det viktig at dette i så fall gjøres uten å utarme det tverrfaglige miljøet på Byplan. Organisering av kart- og geodatatjenestene Vi anser at Kart- og geodatatjenestene hadde vært best tjent med å være en selvstendig virksomhet som i dag. Enheten er veldrevet og området er lite politisk kontroversielt. Vi tror også det er uheldig å endre et produkt som er så etterspurt i nabokommunene og som derfor kan vokse gjennom regionalt samarbeid. Dette er en naturlig ekspensjon som ansatte støtter med entusiasme. Organisasjonene stiller seg derfor undrende til at ledelsen ikke ønsker å støtte opp under en slik positiv utviklingsprosess gjennom en tydelig og enkel organisering som samarbeidskommunene ønsker. Når det gjelder de foreslåtte alternativene ser foreningene på sammenslåingen mellom byplan, bygge- og bevillingssaker og Kart- og geodata som en bedre løsning enn å slå sammen Kartog geodata og Service og informasjon. Dette begrunnes både ut i fra faglige synergieffekter, konkrete arbeidsoppgaver og muligheten til å videreutvikle interkommunalt samarbeid. Selv om en kan se mulige synergier med Service og informasjon i arbeidet med å utvikle digitaliserte webløsninger overfor brukerne, er hovedarbeidsområdet for Kart- og geodata atskillig nærmere Byggesak og planmiljøet. Samarbeidet med IKT-miljøet fungerer utmerket i dag og kan videreutvikles gjennom prosjektarbeid. Bygge- og bevillingssaker og Kart- og geodata er derimot langt mer flettet i hverandre både med hensyn til fagmiljø og oppgaver. Alle er forvaltere av plan- og bygningsloven, og Kart og geodata forvalter en rekke tilgrensende lover. Et enhetlig regime her er av betydning. Gabregistrering, behandling av delesaker, plassering og beliggenhet av bygninger og ajourføring av kart er områder hvor miljøene er knyttet sammen og tildels behandler de samme sakene. For interkommunalt samarbeid er det viktig at Drammen kommunes organisasjon er direkte sammenlignbar med andre kommuner. Kart- og geodata er oppfattet som en naturlig del av det kommunaltekniske og planfaglige miljøet. Dersom Kart- og geodata slås sammen med Service og informasjon vil det bli en svært uvanlig organisasjonsmodell som vil kunne gjøre kart- og geodatamiljøet langt mindre synlig og kompatibelt regionalt sett. Landmåling Landmålingsvirksomheten har i en årrekke vært omfattet av usikkerhet omkring fremtidig organisering. Primærønsket har vært å bli værende innenfor kommunens basisorganisasjon. Vi anser nå at det er viktig å få ro omkring organiseringen. Med de foreliggende alternativene 4

5 i OU Byutvikling vil en overdragelse til Drammen Drift KF (DD) være en løsning som må aksepteres, men det forutsettes da at det legges godt til rette for at prosessen skal skje mest mulig smertefritt. Viktige tema er: o Landmåling må få en selvstendig lokalisering nær Rådhuset pga. aktiv og hyppig bruk av arkiv/dokumentsenter. Dette ble også bekreftet i uttalelser fra ledelsen i DD i arbeider med underliggende delprosjekt DP 6. o Landmåling bør få en mest mulig selvstendig rolle innenfor DD. o Sikre og langsiktige arbeidsoppgaver er viktig, og dette kan oppnås ved at det inngås langsiktige avtaler om levering av tjenester for Kart og Geodata. I den forbindelse er ny Lov og Forskrift om Eiendomsregistrering sentral. Vi registrerer med tilfredshet at Rådmannen fremmer sak overfor bystyret med forslag om kommunalt eneansvar for disse tjenestene. Et positivt utfall her vil sikre både Landmåling og Kart og Geodata fremtidige, interessante arbeidsoppgaver. Drammen, 22. mai 2006 Norges Ingeniørorganisasjon NITO Arkitektenes Fagforbund Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening Naturviterforbundet Norges Juristforbund 5