Oddlaug Støyva Hanne Kalstad Vestaby Ingrid Pedersen Nyhus VREVMA-100. Utdanning/kull. Semesteroppgave. Navn på eksamen/forprøve/mappe/arbeid

Transkript

1 1 Høgskolen i Bergen Avdeling for helse- og sosialfag Kandidatnummer: Oddlaug Støyva Hanne Kalstad Vestaby Ingrid Pedersen Nyhus VREVMA-100 Utdanning/kull Semesteroppgave Navn på eksamen/forprøve/mappe/arbeid Nytteverdien av systematiske registreringer av utkommemål i et dataprogram som GoTreatIT Innleveringsfrist 3281 Antall ord

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 INNLEDNING Tittel på oppgaven Presentasjon av problemstilling Formålet med oppgaven Hva er GoTreatIT Design på GoTreatIT FREMGANGSMÅTE Mål og kriterier for måloppnåelse PDSA-sirkel Flytskjema Årsak / virkningsdiagram Ikke tilgang til PC/Datatekniske problemer Pasient ikke fylt ut helsestatusskjema Ikke tatt blodprøver i forkant av konsultasjon Manglende kunnskaper om bruk av GoTreatIT Tidspress Mangel på rutiner for opplæring Mangel på rutiner for hvem som skal registrere Forskjellig dagsprogam METODISKE BETRAKTNINGER OG VEIEN VIDERE. 15 REFERANSELISTE

3 3 1.0 INNLEDNING 1.1 Tittel på oppgaven Nytteverdien av systematiske registreringer av utkommemål i et dataprogram som GoTreatIT Det å bruke utkommemål i monitoreringen av pasienter med revmatoid artritt (RA) i den daglige kliniske praksis, har vært anbefalt av ledende revmatologer i lang tid (Vestaby H. 2005). Verna Wright har beskrevet mangelen på bruk av validerte måleinstrumenter på en slående måte: Clinicians may all too easily spend years writing doing well in the notes of a patient who has become progressively crippled before their eyes (Sokka T. 2007). Revmatologer stoler hovedsakelig på to kilder av informasjon når de vurderer hvilken behandling pasienten skal ha. Den ene er resultater fra randomiserte kliniske studier, og den andre er deres egen erfaring. Det er da viktig å være klar over at majoriteten av pasientene ikke kan delta i kliniske studier pga inklusjons- og ekslusjonskriterier. I tillegg til dette vil randomiserte studier være kortvarige og ikke gi informasjon om utkommemål på lang sikt, for eksempel jobbsituasjon, leddødeleggelse/kirurgi og dødelighet. Revmatologer bruker vanligvis få kvantitative målemetoder i behandlingen av pasientene. I USA bruker færre enn 10 % av revmatologene spørreskjemaer daglig, og færre enn 15 % utfører leddtelling ved hver konsultasjon. Den eneste kvantitative målemetoden er måling av senkning (SR og CRP) (Yazici Y.2007). De siste tiårene har det skjedd en stor utvikling i kvantitative målemetoder av revmatologiske sykdommer. Ved de fleste revmatologiske avdelinger brukes imidlertid fremdeles mye synsing i stedet for kvantitative data som bestemmer behandlingsopplegget. Dette kan sammenlignes med behandling av feber uten å måle temperaturen, raske hjerteslag uten å måle puls eller høyt blodtrykk uten å vite blodtrykket. Det sier seg selv at klinisk vurdering er viktig, men kvantitative data sikrer optimal behandling og dokumentasjon av resultatene (Pincus T. & Yazici Y. 2007) (Aletaha D. & Smolen J.S. 2007) (Sokka T., Haugeberg G. & Pincus T. 2007). Graden av sykdomsaktivitet er nært relatert til graden av leddødeleggelse. En annen karakteristikk av RA, er den alvorlige fysiske innvirkningen som kan oppstå, noe som er av stor betydning for den enkelte pasient. Dette kan føre til dårligere livskvalitet, hurtig tap av arbeidskapasitet og for tidlig

4 4 død. Det overordnede målet for RA pasientene er å kunne kontrollere sykdomsaktiviteten. Reduksjon av sykdomsaktivitet fører til at en forhindrer røntgenforandringer og oppnår bedre fysiske utkommemål. Pasienter som ikke får redusert sykdomsaktiviteten ved medisinsk behandling må bytte til annen behandling. De pasientene som ikke får byttet til mer effektiv behandling, viser seg kommer mye dårligere ut enn de som aktivt blir fulgt og får riktig behandling (Aletaha D. & Smolen J.S. 2007). Et eksempel: Noen pasienter med RA kan markere høyt på smerte og ha få hovne ledd, mens andre pasienter kan ha mange hovne ledd og få ømme. Begge pasientene kan ha behov for aggressiv medikamentell behandling, noe som kan vurderes ut fra registreringen av målemetodene. Kvantitative målemetoder er å foretrekke til kvalitative vurderinger i revmatologien, til å vurdere pasientene og til å finne og dokumentere riktig medisinsk behandling (Pincus T., Yazici Y. & Sokka T. 2007). Det ideelle er å ha enkle målemetoder, og et system som gjør at helsepersonell og pasienter snakker samme språk, det vil si at samme informasjon kan deles av de som har RA og de som har omsorgen for dem (Aletaha D. & Smolen J.S. 2007). 1.2 Presentasjon av problemstillingen Hva er mulige årsaker til at ikke alle RA-pasienter blir registrert i GoTreatIT? I vår videreutdanning i revmatologisk sykepleie ved Høgskolen i Bergen, er vi som har skrevet denne oppgaven to sykepleiere fra Revmatismesykehuset på Lillehammer og en sykepleier fra revmatologisk avdeling i Kristiansand. Ved begge sykehusene jobber vi til daglig med et pasientrelatert dataprogram som heter GoTreatIT. Dette programmet brukes i tillegg til vanlig pasientjournal, siden denne ikke kan oppfylle behovet som GoTreatIT dekker. Dataprogrammet registrerer diagnose og behandling av pasientene, i tillegg til jevnlige registreringer av utkommemål. Hva dette går ut på og hvorfor det er viktig, skal vi dokumentere grundig i oppgaven. Ved begge sykehusene ser vi at noen registreringer uteblir, noe som er svært uheldig i tillegg til å skape frustrasjoner. Vi ønsket derfor å gjøre et kvalitetsforbedringsprosjekt på å finne ut mulige årsaker til at ikke alle RA-pasienter blir registrert i GoTreatIT.

5 5 1.3 Formålet med oppgaven Denne oppgaven tror vi kan komme begge sykehusene til nytte, i tillegg til at vi får både praktisk og faglig utbytte av den. Vi vil gjerne bevisstgjøre sekretærer, sykepleiere og leger ved avdelingene overfor denne problemstillingen. På denne måten håper vi at flere lærer om betydningen av utkommemål og ser viktigheten av måten å jobbe på. Slik kan også flere være med å løse problemene. 1.4 Hva er GoTreatIT? GoTreatIT er i hovedsak et beslutnings støttesystem som skal hjelpe behandler til bedre å kunne forstå pasientens plager, og kunne evaluere om de tiltak som igangsettes for å behandle sykdommen har effekt. For pasienten er det et instrument og hjelpemiddel til bedre å kunne formidle sine helseplager på en standardisert måte til helsepersonell, slik at disse lettere skal kunne gi den hjelp som trengs. Systemet bygger på at pasienten vurderes med hjelp av standardiserte sykdomsmål og helsemål. Innføring av denne arbeidsmetoden ved hjelp av GoTreatIT vil ha en pedagogisk effekt hos den enkelte pasient, slik at hun eller han bedre skal kunne forstå og dermed mestre egen sykdom (fra Sørlandet Sykehus hjemmeside, ) Design på GoTreatIT Dataprogrammet er i stor grad selvforklarende, og gir lett adgang til pasient-data som sosiodemografi, diagnose, sykdomsaktivitet, helsestatus og medisinering. For å bedømme klinisk sykdomsaktivitet ved RA, brukes smerte, stivhet og hovne ledd (Aletaha D. & Smolen J.S. 2007). Dette gir oss de mest spesifikke målingene. DAS-28 er et tall for grad av sykdomsaktivitet, og regnes automatisk ut i GoTreatIT. Dette regnes ut i forhold til antall ømme og hovne ledd, SR og pasient total.

6 6 Skjermbilde for sykdomsaktivitet ser slik ut: For at pasientene skal kunne rapportere sine symptomer, brukes blant annet VAS-skalaer. Dette er en 10 cm horisontal linje, markert i hver ende med en tekst. Venstre side av linjen betyr ingen problemer, og høyre side betyr store problemer. Pasienten markerer hvor på linja de er, og dette måles i millimeter etterpå (Hill J. 2006). På VAS-skalaen for Pasient total blir pasienten spurt: Hvis du tar alle symptomene med i betraktning, hvordan syns du tilstanden er? M-HAQ er et spørreskjema i forhold til fysisk funksjon som kan brukes på alle revmatologiske sykdommer (Pincus T. & Sokka T nr 2). Det viser seg at spørreskjemaer til pasientene, og ikke leddtellinger, blodprøver eller røntgenbilder, er det som best kan forutsi langtidsvirkninger av sykdommen. Dette innebærer fysisk funksjon, arbeid og uførhet, kostnader, leddoperasjoner og tidlig død (Pincus T. & Sokka T nr 1). På skjermbilde for helsestatus blir følgende registrert: M-HAQ som automatisk regnes ut, leddsmerte, fatigue og morgenstivhet:

7 7 Sykdomsaktivitet, helsestatus og medisinering kan sees på grafer på samme skjermbilde. En kan dermed svært konkret se hvor effektfull behandlingen er på nåværende og tidligere behandling. Programmet regner automatisk ut ACR respons kriterier og EULAR respons kriterier.

8 8 2.0 FREMGANGSMÅTE Vi ønsket å se på mulige årsaker til at RA-pasienter ikke blir registrert i GoTreatIT ved poliklinikken på Revmatismesykehuset i Lillehammer. For å få et grunnlag for å bedømme dette, foretok vi en registrering av antall RA-pasienter som var til poliklinisk kontroll ved Revmatismesykehuset i uke 41. Ved Revmatismesykehuset på Lillehammer er det hver uke ca 150 polikliniske konsultasjoner. Som figur 1 viser var det i uke RA -pasienter innom poliklinikken. Av disse var det 7 (19.44 %) som av ulike årsaker ikke var registrert i GoTreatIT. Dette bekrefter våre antagelser om at det forekommer svikt i registreringsrutinene. Fig 1: Årsaker til at RA-pasienter ved poliklinikken ikke blir registrert i GoTreatIT Ant. RA-pas på polikl. uke 41: Ant. RA-pas registrert i GTI: Årsaker: Pas står ikke på dagsprogram som reg i GTI Går direkte til lege, ikke kontakt med spl. Spl har ikke reg pas i GTI Lege har ikke reg pas i GTI Ikke fylt ut helsestatusskjema Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Totalt: (88.9%) 8 (80%) 3 (60%) 7 (77.8%) 3 (100%) (80.56%) Fig. 1:Registreringsskjema 2.1 Mål og kriterier for måloppnåelse PDSA sirkel PDSA sirkelen (Plan-Do-Study-Act) er en kvalitetsforbedringsmetode, hvor forandringer kan gjøres og analyseres før en fortsetter med ytterligere forandringer/forbedringer (Kyrkjebø J.M. 2000).

9 9 Planlegge: I planleggingsfasen starter en med å identifisere og kartlegge forbedringsområdet. For å få en oversikt, og for å finne mulige årsaker til at ikke alle av våre RA- pasienter blir registrert i GoTreatIT, valgte vi å registrere antall RA-pasienter som var til poliklinisk kontroll i en bestemt uke, og hvor mange av disse som var uteglemt. Dessuten måtte vi se på årsakene til at de var uteglemt. Hensikten med å registrere pasientene i GoTreatIT er som før nevnt å øke kvaliteten på dokumentasjonen og sørge for bedre klinisk forståelse og nøyaktighet. Målet er derfor at alle RApasientene skal bli registrert og alle endringer/justeringer bli fulgt opp. Utføre: I uke 41 registreres antall RA-pasienter som er til kontroll på poliklinikken ved Revmatismesykehuset i Lillehammer. Vi ser på hvor mange som ikke blir registrert i GoTreatIT og av hvilken grunn (se fig 1). Studere: Av totalt 36 RA-pasienter i uke 41, var det 7 som ikke var registrert i GoTreatIT, av ulike årsaker. Dette bekrefter at vi må se på løsninger for å forbedre registreringen og rutinene rundt disse. Handle: Informere kolleger om funn ved undersøkelsen vår. Se nærmere på rutinene for registrering både på sengeavdeling og i poliklinikk. Motivere kolleger ved å gi økt kunnskap om nytteverdien av å bruke GoTreatIT i et behandlingsopplegg Flytskjema For at lege og sykepleier lett skal kunne følge opp pasienter i GoTreatIT, er det viktig at dette står på dagsprogrammet på poliklinikken. Det innebærer at det både ved utskriving fra sengeavdeling, og ved konsultasjon på poliklinikken må registreres i DIPS (informasjonssystem for elektronisk pasientjournal) at pasienten er GoTreatIT registrert. Utskrivende avdelingslege krysser av for GoTreatIT på utskrivingsskjema. Helsesekretær på poliklinikken registrerer dette i DIPS. Ved konsultasjon på poliklinikken skal lege evt. sykepleier krysse av for GoTreatIT på tilbakemeldingsskjema til helsesekretær, som registrerer dette i DIPS. Hvis det er svikt i disse rutinene, kommer det ikke på dagsprogrammet ved neste kontroll at pasienten er registrert i GoTreatIT. Hvis rutinene fungerer slik de skal, vil pasienten ved innkalling til kontroll motta helsestatusskjema til å fylle ut hjemme, samt et blodprøvetakingsskjema, som tas med til

10 10 primærlege. På poliklinikken registrerer sykepleier helsestatusskjema, SR og CRP i GoTreatIT. Lege, evt. sykepleier registrerer sykdomsaktivitet og medisiner/ medisinjusteringer. Helsesekretær registrerer pasienten som GoTreatIT i DIPS. Noen ganger fyller pasienten ut helsestatusskjema og tar blodprøver på poliklinikken, enten fordi det er glemt å sende skjema, for kort varsel om time (gjelder blodprøve) eller fordi pasienten har fått time pr. tlf. Når pasienten ikke er registrert som GoTreatIT i DIPS tar pasienten blodprøver på poliklinikken, går til lege og registreres av helsesekretær for videre opplegg. Pasienten vil da ikke stå registrert som GoTreatIT til neste kontroll. Hvis legen likevel oppdager at pasienten er aktuell for GoTreatIT, kan han registrere alt selv eller be sykepleier registrere helsestatus. Oppfølgingsskjema leveres helsesekretær som registrerer pasienten i DIPS for oppfølging i GoTreatIT.

11 Årsak/virkningsdiagram Ikke tilgang til PC/ Datatekniske problemer. På spørsmål om hvorfor pasienter ikke registreres i GoTreatIT på sengeavdelingen svarer sykepleierne at en av grunnene er at det i perioder på dagen er mangel på tilgang til PC. På poliklinikken oppleves fra tid til annen datatekniske problemer som vanskeliggjør registrering i systemet.

12 Pasienten har ikke fylt ut helsestatusskjema. Dette kan ha flere årsaker. Pasienten kan komme seint til time, slik at sykepleier ikke får registrert helsestatusskjema. Pasienten kan også av forskjellige årsaker være uegnet til å fylle ut helsestatus, for eksempel pga demens. En annen årsak kan være at pasienten ikke har fått tilsendt spørreskjema i forkant, eller han kan være lite motivert for å fylle ut skjemaet. Noen RA-pasienter har fylt ut lignende skjema i mange år. De mener vi har de samme opplysningene fra tidligere, og gir uttrykk for at de ikke forstår hensikten. Dessuten synes mange det er vanskelig å svare fordi plagene varierer fra dag til dag. Flere ledende revmatologer viser imidlertid til at spørreskjemaer til pasientene kan forbedre effektiviteten og kvaliteten på pasientkonsultasjonene betraktelig. Å bruke spørreskjemaer bare i perioder, kan føre til at en mister verdifull informasjon som burde vært dokumentert om forandringer i forhold til smerte og fysisk funksjon. Når pasienten foretar selv-registrering, blir det riktigere enn når vurderingen i tillegg skal gå via en annen observatør som lege eller sykepleier (Yazici Y. 2007) (Hill J. 2006). Spørreskjemaet kan også ha en psykologisk fordel. Pasientene føler de får en reell mulighet til å utrykke sine bekymringer. Det kan også fungere som en huskelapp der pasientene blir minnet på å rapportere om sine plager, og der de ikke trenger bekymre seg over at disse plagene er uviktige for legen. Skjemaene bør fylles ut på forhånd, noe som hjelper pasienten til å fokusere på skjemaet og gir mer korrekte svar. Da har også legen allerede et utgangspunkt for konsultasjonen fra starten av. Hvis data ikke registreres ved en konsultasjon, er denne muligheten forsvunnet for alltid (Yazici Y. 2007). Med introduksjonen av nye terapeutiske behandlinger som gir bedre klinisk effekt og der også kostnadene øker, er det tvingende behov for å standardisere utvalget av utkommemål som vurderer pasientenes respons på behandling. Over hele verden blir det stadig større bruk av elektronisk journal, noe som kan gjøre det vanskelig å inkludere papirbaserte spørreskjemaer i den medisinske journalen. Utviklingen av databaserte spørreskjemaer er derfor svært viktig. Bruk av data øker tryggheten, sparer tid, gir raskere tilgang til svarene, og viktigst av alt: gir hyppigere vurderinger av sykdomsaktivitet og effekt av behandling. Studier viser at bruk av data fører til at alle spørsmål besvares, ingen mistes underveis og flere pasienter svarer på skjemaene. I en dataversjon kan en få en automatisk utregning av skjemaet med resultatet tilgjengelig umiddelbart. Pasienten kan også få vite resultatet med en gang, og diskutere dette under konsultasjonen. Dette kan bedre kommunikasjonen og sikre en riktigere behandlingsplan. Bruk av registreringer på data har

13 13 potensial til å optimalisere behandlingen og å forbedre resultatet (Lee S.J. 2007). Resultater som registreres på data er også tilgjengelig for alle andre som har tilgang til dataene. Dette sikrer kontinuitet i behandlingen, der pasientene ikke alltid møter samme person ved hver konsultasjon. I en kontinuerlig journal kan en lese alt om pasienten fortløpende. Dette er enkelt nok, men tungvint og lite effektivt. Det kan også være vanskelig og oppfatte forandringer. Ved hjelp av flyt-diagram eller grafer, blir resultatene mye tydeligere både for pasient og lege (Bergman M.J. 2007). Dette sikrer at en oppdager enten forandringer eller konstaterer at situasjonen er under kontroll (Pincus T. & Sokka T nr 2) Ikke tatt blodprøver i forkant av konsultasjon. Av og til tar pasienten blodprøver ved ankomst poliklinikk. Da blir ikke GoTreatIT ferdigregistrert samme dag grunnet manglende blodprøvesvar. Sykepleier kontrollerer da neste dag at gårsdagens GoTreatIT pasienter faktisk er registrert i DIPS, samtidig som hun legger inn SR og CRP der dette mangler Manglende kunnskaper om bruk av GoTreatIT. Spesielt sengeavdelingen fikk lite opplæring i bruk av GoTreatIT. Dette får konsekvenser for poliklinikken. Mange pasienter får ny RA-diagnose ved innleggelse i sengeavdeling og skulle vært førstegangsregistrert i GoTreatIT på avdelingen. Flere av pleiepersonalet ved sengeavdelingen sier de kan for lite om utkommemål og hvordan systemet kan brukes positivt for både behandler og pasient. Dermed blir man umotivert til å bruke programmet, og motstand mot forandring vinner Tidspress. Både i sengeavdeling og på poliklinikk kan hverdagen være travel. Spesielt på sengeavdelingen er det mer praktiske sykepleieroppgaver som prioriteres før dataregistrering. I tillegg er det ofte mangel på tilgang til PC når sykepleier/hjelpepleier har tid til å registrere. På poliklinikken kan det komme flere GoTreatIT pasienter samtidig. Sykepleier rekker ikke å registrere alle selv, og ber heller ikke om hjelp. Dermed blir noen pasienter glemt. Ellers kan

14 14 både sykepleier og lege i en travel hverdag overse/glemme at pasienten er i GoTreatIT og av den grunn ikke bli registrert Mangel på rutiner for opplæring. Ved sengeavdelingen på Revmatismesykehuset i Lillehammer var det i utgangspunktet pleiepersonal på natt som fikk opplæring i registrering av pasienter i GoTreatIT. På oppfordring fra poliklinikk ble det etter hvert bestemt at pleiepersonalet på dag/kveld også skulle ta ansvar for registrering. Hvem og hvor mange av disse som har fått opplæring er uklart og kan virke noe tilfeldig. Derimot har alle sykepleiere på poliklinikken og de fleste av legene fått opplæring i bruk av GoTreatIT Mangel på rutiner for hvem som skal registrere. På sengeavdelingen registrerer både hjelpepleier/sykepleier helsestatus, mens det er lege som skal registrere sykdomsaktivitet, medisiner og injeksjoner. Ingen på sengeavdelingen registrerer sosiogrammet. Det er uklart hvem som fyller ut diagnostiske data. På poliklinikken har sykepleier registrert sosiogrammet, delvis diagnostiske data og medisiner på gamle RA-pasienter. Ved kontroller legger sykepleier inn SR, CRP, helsestatus og sjekker sosiogrammet. Lege registrerer sykdomsaktivitet. Helsesekretær/sykepleier registrerer pasienten i DIPS etter beskjed fra lege/sykepleier Forskjellig dagsprogram for leger / sykepleier. Det kommer ikke ut samme merknadsfelt på dagsprogrammet for leger og sykepleier. Dette fører til at en pasient kan stå som GoTreatIT på sykepleier programmet, men ikke hos legen. Dermed kan legen i en hektisk hverdag glemme å registrere pasienten i GoTreatIT. Dette registrerte vi hos en pasient i uke 41.

15 METODISKE BETRAKTNINGER OG VEIEN VIDERE Tiden vi hadde til rådighet for å jobbe med oppgaven var forholdsvis kort. Tidsrammen vil alltid begrense en oppgave. Vi valgte derfor å avgrense oppgaven vår ved kun å foreta registreringen av RA-pasienter i en bestemt uke ved poliklinikken på Lillehammer. Dette gjorde også fordelingen av arbeidsoppgaver innad i gruppen enklere. Etter råd fra skolen har vi i oppgaven forsøkt å legge mest vekt på planleggingsfasen i et kvalitetsforbedringsprosjekt. Av totalt 36 polikliniske RA- pasienter i uke 41 var det 7 pasienter som ikke ble registrert i GoTreatIT. Dette bekreftet noen av våre antagelser, og at vi må jobbe videre med å forbedre registreringen og rutinene rundt disse. Noe vi umiddelbart kan søke å oppnå er samsvar mellom dagsprogram for lege og sykepleier på poliklinikken. I tillegg må vi se på hvordan inkludere medarbeidere, kanskje spesielt i sengeavdelingen, både i planlegging og utførelse av et kvalitetsforbedringsprosjekt i forhold til registrering av GoTreatIT pasienter. Motstand mot endring har vi alle erfart. Dette må vi være forberedt på å møte nå også. En vellykket kvalitetsutviklingsprosess forutsetter at alle involverte utvikler et eierforhold til endringen ( Kyrkjebø 2000, s. 68 ). Personalet vil trenge mer informasjon om utkommemål, hensikt og praktisk bruk av GoTreatIT. Her må en være oppmerksom på en god balanse mellom informativ opplysning og hyppig oppfordring om å bruke systemet. Også pasientene vil trenge mer informasjon for å bli motivert til å fylle ut/registrere helsestatus på nytt og på nytt og å ta blodprøver i forkant av konsultasjonen. Her må hensikten være å forsøke å få pasienten til å forstå at GoTreatIT er et redskap for bedre å kunne følge opp behandlingen og evaluere de tiltak som igangsettes. I tillegg kan denne arbeidsmetoden hjelpe pasienten til bedre å forstå og mestre egen sykdom. Studier og anbefalinger over lang tid, samt egne erfaringer, gjør at vi er overbevist om at det å registrere utkommemål er en måte vi ønsker å jobbe på. Vi har som tidligere nevnt fått en bekreftelse på noen av årsakene til at ikke alle RA-pasienter blir registrert i GoTreatIT. Målet med kvalitetsforbedringsprosjektet var å forsøke å dokumentere hvorfor dette ikke blir gjort og se på muligheter for forbedring. Veien videre vil derfor være å jobbe mot at alle RA-pasienter blir registrert i GoTreatIT.

16 16 REFERANSELISTE Aletaha D. & Smolen J.S. (2007): The simplified Disease Activity Index (SDAI) and Clinical Disease Activity Index (CDAI) to monitor patients in standard clinical care. Clinical Rheumatology 21: Bergman M.J. (2007): Integrating patient questionnaire data into electronic medical records. Clinical Rheumatology 21: Dalland O. (1998): Metode og oppgaveskriving for studenter. 2.opplag. Oslo: Universitetsforlaget kp 1 og 7 Hill J. (2006): Rheumatology nursing, A Creative Approach. Second Edition. John Wiley & Sons, Ltd Kyrkjebø J.M. (2000): Kvalitetsutvikling i helsetjenesten. En lærebok for helsefagstudenter. Bergen: Fagbokforlaget kp 4,5 og 6. Lee S.J., Kavanaugh A. & Lenert L. (2007): Electronic and computer-generated patient questionnaires in standard care. Clinical Rheumatology 21: Lorensen M.(red) (2006): Spørsmålet bestemmer metoden. Forskningsmetoder i sykepleie og andre helsefag. Oslo: Gyldendal Akademisk Moen A.(1999): Informasjonsteknologi i sykepleietjenesten. Utfordringer og muligheter. Oslo: Akribe Forlag as Pincus T. & Yazici Y. (2007): Quantitative assessment of musculoskeletal conditions in standard clinical care. Clinical Rheumatology 21:4 2007

17 17 Pincus T., Yazici Y. & Sokka T. (2007): Quantitative measures of rheumatic diseases for clinical research versus standard clinical care: differences, advantages and limitations. Clinical Rheumatology 21: Pincus T. & Sokka T. (2007 nr 1): A three-page Standard Protocol to Evaluate Rheumatoid Arthritis (SPERA) for efficient capture of essential data from patients and health professionals in standard clinical care and clinical research. Clinical Rheumatology 21: Pincus T. & Sokka T. (2007 nr 2): Can a Multi-Dimensional Health Assessment Questionnaire (MDHAQ) and Routine Assessment of Patient Index Data (RAPID) scores be informative in patients with all rheumatic diseases? Clinical Rheumatology 21: Sokka T. (2007): Quantitative assessment of rheumatoid arthritis in standard clinical care: turning clinical care into clinical science. Clinical Rheumatology 21: Sokka T., Haugeberg G. & Pincus T. (2007): Assessment of quality of rheumatoid arthritis care requires joint count and/or patient questionnaire data not found in a usual medical record: examples from studies of premature mortality, changes in clinical status between 1985 and 2000, and a QUEST-RA global perspective. Clinical and Experimental Rheumatology 2007; 25 Vestaby H., Haestad L., Jaatun S., Johnsen V. & Haugeberg G. (2005): Logistic and the role of the nurse in the implementation of outcome measures assessing rheumatoid arthritis patients in daily clinical care. Experiences from an out-patient clinic in a community hospital. Eular 2005 Yazici Y. (2007): Monitoring outcomes of arthritis and longitudinal data collection in routine care using a patient questionnaire that incorporates a clinical note on one piece of paper. Clinical Rheumatology 21:4 2007